«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» Kunnskapsgrunnlaget for anbefalinger av plantematerialer til norsk granskog Tore Skrøppa Seniorforsker
Temaer Årlig vekstrytme fenologi Genetisk variasjon Lokal tilpasning Hvorfor flytte plantematerialer? Tidligere erfaringer med flytting Flytting må baseres på kunnskap Dagens situasjon; bør vi flytte og også importere? Forbedre rådgivningen
Klimatilpasning fenologi er viktig
Genetisk variasjon på proveniensnivå - og innen bestand Det er betydelig genetisk variasjon mellom provenienser, bestand og avkom (familier) for vekstrytme Variasjonen i tidspunkt for skyting kan være 15 dager for provenienser og halvparten mellom familier i samme bestand Granplanter fra nord og fra høyereliggende bestand skyter tidligst og avslutter veksten først Granplanter fra de baltiske land og Hvite-Russland skyter seinest
Granplanter testet for herdighet mot høstfrost Fra Nord-Norge fra Sør-Norge Kontinuerlig variasjon i herdighet fra nord til sør
Tilpasning til temperatur og daglengde, men også samspill mellom genetikk og miljø Vekstrytmen til et plantemateriale påvirkes også av temperaturen under frøformeringa - epigenetikk (etter-effekter) Temperaturen sent på sommeren og om høsten kan påvirke utviklingen av herdighet og tid for vekststart neste år Hvor stor betydning har vekstrytme målt i ung alder for tilpasning til klima når trærne er i hogstklasse III eller IV?
Familier av gran med sein vekststart har mindre skade og bedre høydevekst 25 norske familier fra Stange frøplantasje etter 10 år på sju felt i Norge, Sverige og Finland Trær med skader (%) 35 30 25 20 15 r = -0.83 Høyde (cm) 255 240 225 210 195 180 r = 0.77 10 Mai Juni 25 30 35 40 45 Start av skuddstrekning 165 25 30 35 40 45 Mai Juni Start av skuddstrekning
Vekstrytmen påvirker andre egenskaper, her andel høstskudd (transformert) mot dag for vekststart
Tilpasning til lokale forhold Lokal proveniens er ikke nødvendigvis best tilpassa eller mest produktiv under dagens forhold Utgangsmaterialet kan være tilfeldig Pollen spres over store avstander Tilpasning til naturlig foryngelse er ikke det samme som tilpasning til et plantefelt Lokale forhold endrer seg over tid Endringer i klima
Hvorfor flytte plantematerialer? Få bedre tilpasning Få høyere produksjon Mangler lokale materialer - Frø/plantematerialer fra bestand - Frø/plantematerialer fra lokal frøplantasje Billigere planter i utlandet
Flytting kan gi gevinster Resultater med gran etter 16 år i forsøk i Skiptvedt Materiale Høyde 16 år cm Avgang 10 år % Skader 10 år % Stange norsk 563 26 18 Stange øst-europeisk 641 21 13 Baltisk, Hvite-Russisk 665 19 19
Negative resultater ved flytting Import av provenienser fra Sør-Tyskland og Østerrike Undersøkelse i Østfold: prosent trær som gir sagtømmer
Viktig for valg av materiale ved flytting - kunnskap om materiale og lokalitet Velg rett plantemateriale for lokaliteten - er frost et problem på feltet? - bedøm risiko for frost Tilpasning av vekstrytme for å unngå mistilpasning - frost vår og forsommer - frost om høsten - stress i ustabilt vinterklima Unngå materialer med tidlig hvilebryting og dermed høy risiko for frostskader Materialer som er tilpasset variable vintertemperaturer vil være gunstige
Har vi muligheter til å gjøre et differensiert plantevalg basert på planteplassen? - Hvem velger og bestiller planter? - Har vi nok frøkilder og god nok kunnskap om de? Stabilitet, dvs. god tilpasning på ulike lokaliteter blir viktig Vi har mer informasjon om frøplantasjematerialer enn de fra frø fra skogen; de er testet. Bør være den viktigste frøkilden
Dagens situasjon med endra klima og mangel på frø; bør vi flytte frø og planter og importere? Hvilke kunnskaper har vi? Utredning for LMD om nordisk samarbeid i skogfrøforsyningen
Konklusjoner er basert på: Et stort antall forsøk med provenienser i de nordisk land Avkomforsøk i Sverige som også har med svenske provenienser Vurderinger av flytting av bestandsfrø og frøplantasjefrø fra Sverige NB: Vi har ingen tester av svensk frøplantasjefrø i Norge!
Konklusjoner om flytting Østlandet - kan brukes: Provenienser fra lavlandet i Mellom-Sverige Materialer fra svenske frøplantasjer med avlsmaterialer fra svenske bestand Baltiske provenienser, trolig også fra Hviterussland Finske materialer skyter tidlig, brukes med forsiktighet
Konklusjoner om flytting Østlandet bør ikke brukes: Danske materialer (mye mellom-europeisk opprinnelse) Provenienser fra Vest- og Mellom-Europa Materialer fra svenske frøplantasjer med innslag av «kontinentgran» Har ikke svenske materialer for høydelag over 500 m
Konklusjoner om flytting Vestlandet kan brukes: Provenienser fra Tyskland (Harz, Bayerische Wald), Romania, Baltikum, Slovakia og Hviterussland Danske provenienser (trolig tysk opprinnelse) Østnorske og finske provenienser (mindre volumproduksjon enn Harz-materialer) Vestlandet - bør ikke brukes: Høyereliggende tyske og østerrikske provenienser
Konklusjoner om flytting Trøndelag og Nord-Norge kan brukes: Provenienser fra de nordlige deler av Østlandet kan brukes i Sør- og Nord-Trøndelag I Nordland og Troms provenienser fra Rana Frø fra Lyngdal frøplantasje (trøndelagsfylkene og Helgeland)
Forbedre rådgivningen Utvikle og etablere en nettportal for valg av beste materialer av gran til definert plantelokalitet Samarbeid med svenske og finske kolleger, de har utviklet nettportal Plantval 2 for furu Etablere database med alle nordiske forsøksdata, sammenholde med klimadata, lage modeller for flytting og etablere anbefalinger på en nettside, med muligheter for valg av ulike klimascenarier
Konklusjoner Flytting av plantematerialer kan gi bedre tilpasning og høyere produksjon enn bruk av lokale materialer Flytting må baseres på kunnskap om materialer og plantelokalitet Viktig med plantematerialer som viser stabilitet overfor variable miljøforhold Mye kunnskap om egenskaper til ulike genetiske materialer i ung alder, men for lite om egenskaper i voksen alder Utfordring: å velge rett materiale for dagens forhold, som samtidig gir stabilitet for hele omløpstiden
Takk for oppmerksomheten -håper på en fin diskusjon Foto: Ragnar Johnskås