Trøndelag i tall Oppdatering av noen utvalgte tabeller

Sør-Trøndelag fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune Trøndelag i tall Oppdatering av noen utvalgte tabeller Statistikk som grunnlag for regional planstrategi 09.12.2015

Trøndelag er en sterkt sentralisert landsdel Befolkningen fordelt etter landsdel og regiontype Figurene viser hvordan befolkningen i de ulike landsdelene fordeler seg mellom de ulike regiontypene. Viktig å merke seg at Storbyregionen Trondheim i tillegg til Trondheim kommune omfatter Rissa, Midtre Gauldal, Melhus, Skaun, Klæbu, Malvik, Selbu, Stjørdal og Leksvik. Figuren Befolkningsutvikling etter sentralitet 1.1.2010 1.1.2015 viser tydelig Denne en inndelingen sentralisering av landet av befolkningen benyttes over av Kommunal- tid. Innvandring og moderniseringsdepartementet opprettholde befolkningen i heftet Regionale i distriktene, bidrar i noen grad til å men utviklingstrekk som vi ser 2014. av det Østviken blå arealet omfatter så Oslo, Akershus og Østfold, mens flytter også innvandrerne videre mot Vestviken omfatter Buskerud, Vestfold sentrale strøk etter hvert. og Telemark. Kategorien Innvandrere (blå) viser videreflytting i innvandrerbefolkningen. Kilde: Regionale Utviklingstrekk 2014 og KMD diskusjonsnotat «Bærekraftige byer og sterke distrikter» 2015 1

Folketall: Skaun har høyest prosentvis befolkningsvekst i Sør-Trøndelag I perioden 2000 til 2015 har det vært befolkningsvekst i både Nord- og Sør- Trøndelag. Totalt i begge fylkene er økningen på over 50 000 innbyggere. Trondheim er den største driveren for befolkningsutviklingen med en tilvekst på over 36 000 innbyggere siden år 2000. Utenom Trondheim, har man hatt en vekst på over 20 prosent for Skaun, Klæbu, Melhus, og Malvik. Dette er alle randkommuner til Trondheim. Mange mindre kommuner opplever befolkningsnedgang, hvor flere kommuner på rundt tusen eller færre innbyggere har opplevd en nedgang på over ti prosent i løpet av perioden. Osen har hatt størst prosentvis ned gang med en negativ befolkningsutvikling på 15,4 % i perioden 2000 til 2015 Befolkningsutvikling i Sør-Trøndelag, perioden 2000-2015 Vekst 2000-2000 2005 2010 2011 2012 2013 2014 Vekst 2000 2015 til 2015 2015 i prosent Trondheim 148 859 156 161 170 936 173 486 176 348 179 692 182 035 184 960 36 101 24,3 % Hemne 4 324 4 277 4 207 4 232 4 221 4 228 4 224 4 254-70 -1,6 % Snillfjord 1 093 1 026 998 992 981 985 980 982-111 -10,2 % Hitra 4 038 4 025 4 256 4 340 4 399 4 477 4 522 4 569 531 13,2 % Frøya 4 115 4 114 4 314 4 326 4 369 4 506 4 547 4 634 519 12,6 % Ørland 5 037 5 136 5 121 5 133 5 119 5 155 5 164 5 183 146 2,9 % Agdenes 1 783 1 799 1 719 1 745 1 715 1 712 1 744 1 770-13 -0,7 % Rissa 6 503 6 433 6 442 6 543 6 543 6 652 6 646 6 676 173 2,7 % Bjugn 4 696 4 685 4 548 4 570 4 584 4 665 4 711 4 715 19 0,4 % Åfjord 3 403 3 337 3 220 3 229 3 257 3 237 3 242 3 248-155 -4,6 % Roan 1 121 1 074 999 994 987 996 986 977-144 -12,8 % Osen 1 194 1 052 1 033 1 025 1 020 1 010 997 1 010-184 -15,4 % Oppdal 6 288 6 473 6 603 6 691 6 755 6 794 6 814 6 852 564 9,0 % Rennebu 2 700 2 660 2 622 2 629 2 569 2 534 2 556 2 567-133 -4,9 % Meldal 3 991 3 934 3 920 3 903 3 924 3 967 3 962 3 967-24 -0,6 % Orkdal 10 250 10 512 11 276 11 365 11 429 11 519 11 628 11 722 1 472 14,4 % Røros 5 545 5 636 5 576 5 581 5 604 5 589 5 583 5 593 48 0,9 % Holtålen 2 239 2 132 2 064 2 048 2 013 2 030 2 024 2 014-225 -10,0 % Midtre Gauldal 5 779 5 797 6 012 6 015 6 153 6 266 6 361 6 336 557 9,6 % Melhus 13 169 13 977 14 841 15 028 15 392 15 679 15 844 15 916 2 747 20,9 % Skaun 5 843 6 063 6 626 6 756 6 941 7 143 7 392 7 668 1 825 31,2 % Klæbu 4 875 5 279 5 801 5 894 5 930 5 939 5 970 5 995 1 120 23,0 % Malvik 11 132 12 095 12 550 12 677 12 785 13 085 13 371 13 498 2 366 21,3 % Selbu 3 926 3 988 4 004 3 996 4 042 4 030 4 030 4 078 152 3,9 % Tydal 949 902 859 868 870 865 864 863-86 -9,1 % Sør-Trøndelag 262 852 272 567 290 547 294 066 297 950 302 755 306 197 310 047 47 195 18,0 % Kilde: SSB Tabell 07459 2

Stjørdal har høyest befolkningsvekst i Nord-Trøndelag Stjørdal vokser mest i Nord-Trøndelag med 4 719 flere innbyggere som betyr 25,9 % vekst i perioden 2000 til 2015 er kommunen. I absolutte tall er dette den nest største økningen i Trøndelag etter Trondheim. Også i prosent har Stjørdal har også den nest største økningen, etter Skaun. Videre har man Vikna, Levanger og Verdal som alle har hatt en oppgang på over ti prosent. Flere kommuner har en nedgang i perioden, hvor Fosnes (-20,7 %), Røyrvik (-20,2%) og Leka (-19,6 %), har opplevd det mest dramatiske fallet. Målt i absolutt antall er der Nærøy, med en nedgang på 272 innbygger som har det største fallet i befolkningen i perioden 2000 til 2015. Befolkningsutvikling i Nord-Trøndelag, perioden 2000-2015 Vekst 2000-2000 2005 2010 2011 2012 2013 2014 Vekst 2000 2015 til 2015 2015 i prosent Steinkjer 20 459 20 527 21 080 21 151 21 303 21 392 21 555 21 650 1 191 5,8 % Namsos 12 325 12 498 12 795 12 906 12 953 12 988 13 083 13 026 701 5,7 % Meråker 2 637 2 560 2 471 2 503 2 513 2 510 2 553 2 558-79 -3,0 % Stjørdal 18 238 19 562 21 375 21 659 22 058 22 379 22 683 22 957 4 719 25,9 % Frosta 2 430 2 493 2 495 2 538 2 618 2 627 2 653 2 624 194 8,0 % Leksvik 3 512 3 508 3 528 3 522 3 527 3 531 3 555 3 506-6 -0,2 % Levanger 17 501 18 001 18 580 18 741 18 922 19 078 19 212 19 474 1 973 11,3 % Verdal 13 644 13 815 14 222 14 334 14 387 14 539 14 788 14 809 1 165 8,5 % Verran 2 733 2 670 2 914 2 609 2 705 2 834 2 562 2 547-186 -6,8 % Namdalseid 1 831 1 781 1 697 1 707 1 694 1 699 1 676 1 644-187 -10,2 % Snåsa 2 397 2 260 2 164 2 172 2 164 2 154 2 156 2 153-244 -10,2 % Lierne 1 565 1 509 1 435 1 406 1 410 1 401 1 385 1 394-171 -10,9 % Røyrvik 595 542 495 499 494 503 498 475-120 -20,2 % Namsskogan 989 941 928 928 916 902 922 892-97 -9,8 % Grong 2 565 2 481 2 361 2 357 2 409 2 465 2 449 2 489-76 -3,0 % Høylandet 1 335 1 247 1 270 1 270 1 264 1 263 1 257 1 252-83 -6,2 % Overhalla 3 659 3 476 3 577 3 636 3 679 3 688 3 732 3 751 92 2,5 % Fosnes 794 717 670 653 668 669 642 630-164 -20,7 % Flatanger 1 238 1 205 1 104 1 109 1 141 1 158 1 120 1 119-119 -9,6 % Vikna 3 867 4 013 4 122 4 135 4 241 4 300 4 321 4 363 496 12,8 % Nærøy 5 353 5 233 4 990 4 999 5 069 5 097 5 064 5 081-272 -5,1 % Leka 714 609 593 589 573 574 556 574-140 -19,6 % Inderøy 6 727 6 796 6 689 6 717 6 682 6 692 6 720 6 770 43 0,6 % Nord-Trøndelag 127 108 128 444 131 555 132 140 133 390 134 443 135 142 135 738 8 630 6,8 % Kilde: SSB Tabell 07459 3

Befolkningsvekst på litt under 3900 personer i Sør-Trøndelag i 2014 Befolkningsveksten i Sør-Trøndelag har tiltatt i årene etter 2002. I 2002 var det en befolkningsvekst for fylket på rundt 1 900 personer, mens befolkningsveksten i 2014 var på litt under 3 900 personer. I 2013 var det en nedgang i forhold til tidligere år i Sør-Trøndelag, men befolkningsveksten har tatt seg noe opp i 2014. Befolkningsveksten er imidlertid lavere i 2014 enn snittet i perioden 2007-2012. Den lavere befolkningsveksten i 2013 og 2014 skyldes hovedsakelig lavere nettoinnvandring. Dette er drevet av litt lavere innvandring, men også et kraftig hopp i utvandringen fra Sør-Trøndelag. I Sør-Trøndelag ville man hatt en befolkningsøkning i alle årene fra 2002 også uten innvandring, men samtidig utgjør innvandringen omtrent halvparten av befolkningsveksten i perioden. *Folketilveksten hos SSB er regnet som differensen mellom folkemengde to påfølgende år, og stemmer ikke alltid helt overens med summen av fødselsoverskudd og nettoinnflytting siden disse dataen ikke innhentes samtidig. Avviket er som regel minimalt. Dekomponert befolkningsutviklling, Sør-Trøndelag 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Innflytting, innenlands 5792 6196 6000 6497 7357 7518 7040 7121 7533 7701 8016 8183 8441 Utflytting, innenlands -5672-5425 -5511-5755 -6417-6851 -6765-6793 -7339-7645 -7362-7787 -7674 Innvandring 2145 1761 1975 2339 2562 3480 3745 3466 3794 4192 4482 3902 3658 Utvandring -1109-1373 -1175-1284 -1212-1204 -1721-1394 -1927-1624 -1658-2294 -2033 Levendefødte 3342 3333 3411 3462 3586 3592 3811 3798 3870 3685 3655 3687 3744 Døde -2615-2417 -2355-2379 -2439-2364 -2370-2371 -2395-2401 -2325-2267 -2262 Total folketilvekst* 1865 2078 2301 2836 3433 4157 3736 3818 3519 3884 4805 3442 3850 Kilde: SSB tabell 06913 4

Innvandring viktig for folketilveksten i Nord-Trøndelag Innvandring er avgjørende for folketilveksten i Nord-Trøndelag. Uten tilveksten av innvandrere ville Nord- Trøndelag hatt en absolutt befolkningsnedgang i 2014. Uten innvandring ville befolkningen også gått ned i hele i perioden 2002 til 2014. Nord-Trøndelag har hatt en negativ innenlands flyttebalanse i perioden fra 2002 til 2014. Fylket har imidlertid et ganske stabilt fødselsoverskudd i hele perioden. I likhet med Sør-Trøndelag er befolkningsøkningen noe lavere 2014 enn snittet i de foregående årene. I Nord- Trøndelag er dette drevet av en økt utflytting både til resten av landet og utvandring til utlandet. *Folketilveksten hos SSB er regnet som differensen mellom folkemengde to påfølgende år, og stemmer ikke alltid helt overens med summen av fødselsoverskudd og nettoinnflytting siden disse dataen ikke innhentes samtidig. Avviket er som regel minimalt. Dekomponert befolkningsutviklling, Nord-Trøndelag 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Innflytting, innenlands 2516 2524 2571 2398 2719 2712 2706 2622 2853 3083 2838 2878 3029 Utflytting, innenlands -2862-2748 -2599-2782 -3034-3039 -2772-2777 -3077-3074 -3081-3344 -3390 Innvandring 655 686 595 643 674 1242 937 995 1131 1360 1443 1349 1181 Utvandring -254-278 -292-231 -204-277 -276-318 -527-305 -333-453 -374 Levendefødte 1457 1466 1419 1463 1467 1431 1460 1496 1495 1436 1424 1497 1397 Døde -1369-1299 -1230-1241 -1259-1294 -1212-1178 -1309-1247 -1232-1246 -1264 Total folketilvekst* 153 363 471 250 375 787 852 847 585 1250 1053 699 596 Kilde: SSB tabell 06913 5

Innvandrerbefolkning: 6,6 % av befolkningen i Nord- Trøndelag er innvandrere. Siden 2000 har den totale innvandrerbefolkningen i Trøndelag økt fra 12 000 personer til 39 000 i 2015. I begge fylkene innebærer dette en tredobling. I begge fylkene er omtrent halvparten av innvandrerbefolkningen fra Europa (unntatt Tyrkia). I 2015 var det 8 936 innvandrere bosatt i Nord-Trøndelag. Innvandrere utgjør 8,7 prosent av befolkningen for fylket i 2015. Grong, Meråker og Verran er de kommunene med høyest innvandrerbefolkning med henholdsvis 11,0 %, 9,6 % og 9,4 % innvandrere i 2015 Utvikling i innvandrerbefolkningen i Nord-Trøndelag, perioden 2000 til 2015 2000 2005 2010 2011 2012 2013 2014 Vekst 2000-2015 2015 Vekst 2000-2014, prosent Europa unntatt Tyrkia 1 631 1 692 3 057 3 172 3 788 4 317 4 482 4 719 3 088 189,3 % Afrika 129 557 817 945 1 088 1 371 1 620 1 817 1 688 1308,5 % Asia med Tyrkia 634 1 047 1 428 1 616 1 788 1 891 2 024 2 113 1 479 233,3 % Nord-Amerika 85 74 86 102 98 99 95 98 13 15,3 % Sør- og Mellom-Amerika 32 48 103 120 137 151 171 173 141 440,6 % Oseania 8 9 19 18 21 21 19 16 8 100,0 % Total 2 519 3 427 5 510 5 973 6 920 7 850 8 411 8 936 6 417 254,7 % Kilde: SSB Tabell 07110 6

30 000 innvandrere bosatt i Sør- Trøndelag. Selv om det har jevnt over har vært en tredobling av innvandrerbefolkningen siden 2000 for begge fylkene, så er det en høyere andel innvandrere i Sør-Trøndelag enn i Nord-Trøndelag. 9,7 prosent av befolkningen i Sør-Trøndelag er innvandrere. Det er stor variasjon mellom kommunene. Osen og Åfjord har bare henholdsvis 3,2 % og 3,7 % av befolkningen som er innvandrere. Frøya og Hitra har høyest prosentvise invaderebefolkning med henholdsvis 18,2 % og 17,1 % av befolkningen. Innvandrere i Sør-Trøndelag kommer hovedsakelig fra Europa. 16 850 personer bosatt i Sør-Trøndelag i 2015 kommer opprinnelig fra andre europeiske land. Det er også en stor andel som kommer fra Asia, med 8 073 personer fra Asia bosatt i Sør-Trøndelag. 2000 2005 2010 2011 2012 2013 2014 Vekst 2000-2015 2015 Vekst 2000-2014, prosent Europa unntatt Tyrkia 4 888 5 680 10 292 11 407 13 122 14 946 15 900 16 850 11 962 244,7 % Afrika 813 1 342 2 122 2 362 2 568 2 915 3 179 3 485 2 672 328,7 % Asia med Tyrkia 2 976 4 247 6 471 6 818 7 168 7 642 7 805 8 073 5 097 171,3 % Nord-Amerika 308 300 415 431 460 500 535 498 190 61,7 % Sør- og Mellom-Amerika 413 524 759 790 878 952 990 1 036 623 150,8 % Oseania 31 44 64 69 69 88 89 100 69 222,6 % Total 9 429 12 137 20 123 21 877 24 265 27 043 28 498 30 042 20 613 218,6 % Kilde: SSB Tabell 07110 Utvikling i innvandrerbefolkningen i Sør-Trøndelag, perioden 2000 til 2015 7

Boliger: 70 % av boligmassen i Nord-Trøndelag består av eneboliger, mens 45 % av boligene i Sør-Trøndelag er eneboliger. Her blir tallene preget av Trondheim, som har en annen boligstruktur enn resten av Trøndelag, med en betydelig høyere andel boligblokker og rekkehus. I 2014 ble det bygd 2 706 boliger i Trøndelag. 1 994 av disse var i Sør- Trøndelag, hvorav 1 307 i Trondheim. Det er store årlige svingninger i boligbyggingen i Trøndelag. Spesielt er det aktiviteten i Trondheim som svinger kraftig fra år til år. I 2014 hadde man i Trondheim den største nedgangen i boligbyggingen siden finanskrisen Kilde: SSB tabell 06266 og Panda Byggeaktiviteten i Nord-Trøndelag er betydelig mer stabil. Boligbyggingen falt kraftig i 2008 i forbindelse med finanskrisen, men har siden tatt seg opp til samme nivå som før finanskrisen. Kilde: SSB tabell 06265 8

Kun to kommuner i Sør-Trøndelag har større andel med høyere utdanning enn snittet for landet Når det gjelder utdanningsnivået i befolkningen er det Trondheims spesielt høye nivå som trekker opp snittet for Sør- Trøndelag. I Trondheim har 41,1 % av innbyggerne over 16 år høyere utdanning. Sør-Trøndelag uten Trondheim har 22,1 % i snitt. For landet er nivået 31,4 %. Utenom Trondheim er det bare Malvik som ligger over landsgjennomsnittet. Dette er et resultat av en trend man har sett over lang tid. I Sør-Trøndelag har 22 av 25 kommuner i perioden 2000-2014 hatt en svakere vekst enn landet i andel personer med høyere utdanning, selv om fylket totalt sett har hatt en høyere vekst i andel med høyere utdanning enn landet i samme periode. Personer 16 år og over (prosent) Etter høyeste oppnåde utdanningsnivå 2014 Universitetsog høgskole (Lang) Høyere utdanning (lang + kort) Grunnskole Videregående skole Universitets- og høgskole (kort) Trondheim 21,8 37,1 26,7 14,4 41,1 Hemne 32,4 51,3 13,9 2,4 16,3 Snillfjord 33,2 51,7 13,4 1,7 15,1 Hitra 33,2 47,6 15,0 4,2 19,2 Frøya 38,8 42,2 15,3 3,7 19,0 Ørland 31,1 48,4 17,1 3,3 20,4 Agdenes 35,4 47,9 14,0 2,7 16,7 Rissa 30,1 50,2 16,3 3,3 19,6 Bjugn 34,6 46,8 15,8 2,9 18,7 Åfjord 33,8 49,1 14,4 2,7 17,1 Roan 39,0 47,5 11,2 2,3 13,5 Osen 37,1 46,0 15,2 1,7 16,9 Oppdal 30,7 46,6 18,5 4,2 22,7 Rennebu 30,4 52,7 14,1 2,8 16,9 Meldal 31,5 51,7 14,3 2,4 16,7 Orkdal 29,2 48,6 18,1 4,0 22,1 Røros 24,8 49,8 20,3 5,1 25,4 Holtålen 28,2 53,4 16,3 2,2 18,5 Midtre Gauldal 28,4 53,6 14,8 3,2 18,0 Melhus 28,4 48,7 18,5 4,4 22,9 Skaun 26,2 47,3 21,3 5,2 26,5 Klæbu 28,0 47,6 18,9 5,4 24,3 Malvik 24,1 43,2 23,6 9,0 32,6 Selbu 28,4 50,9 17,4 3,3 20,7 Tydal 30,7 49,9 16,2 3,1 19,3 Sør-Trøndelag 24,9 41,6 23,1 10,4 33,5 Kilde: SSB Tabell 09429 9

Levanger og Inderøy har høyest andel med høyere utdanning i Nord- Trøndelag 24,8 % av befolkningen i Nord-Trøndelag i 2013 har høyskole eller universitetsutdanning. Dette er en økning på 7,7 prosentpoeng fra år 2000. I samme periode har andelen med høyere utdanning i landet økt med 9,4 prosentpoeng til 31,4 %. Levanger er den kommunen i Nord- Trøndelag med størst andel med høyere utdanning, 32,6 %. Utdanningsnivået er jevnere fordelt i Nord-Trøndelag enn i Sør-Trøndelag. I 13 av kommunene har over 20 % av befolkingen høyere utdanning, men dette bare gjelder 10 kommuner i Sør-Trøndelag. Personer 16 år og over (prosent) Etter høyeste oppnåde utdanningsnivå 2014 Grunnskole Videregående skole Universitets- og høgskole (kort) Universitetsog høgskole (Lang) Høyere utdanning (lang + kort) Steinkjer 27,1 47,1 20,7 5,1 25,8 Namsos 29,1 43,5 22,6 4,8 27,4 Meråker 33,6 47,7 16,5 2,2 18,7 Stjørdal 27,2 46,9 20,5 5,4 25,9 Frosta 31,0 49,9 15,6 3,6 19,2 Leksvik 33,0 46,1 17,5 3,4 20,9 Levanger 23,7 43,6 26,0 6,6 32,6 Verdal 30,2 48,4 18,2 3,2 21,4 Verran 36,6 47,7 13,7 2,0 15,7 Namdalseid 31,7 50,3 15,7 2,3 18,0 Snåsa 27,6 47,9 19,8 4,7 24,5 Lierne 27,0 53,0 17,7 2,3 20,0 Røyrvik 36,3 44,1 17,4 2,3 19,7 Namsskogan 39,9 46,0 12,8 1,3 14,1 Grong 29,0 48,8 19,1 3,1 22,2 Høylandet 25,8 49,0 21,4 3,9 25,3 Overhalla 26,9 49,0 20,3 3,8 24,1 Fosnes 31,9 49,8 16,2 2,0 18,2 Flatanger 31,0 46,8 18,2 4,0 22,2 Vikna 37,6 44,8 15,3 2,3 17,6 Nærøy 37,0 45,8 14,5 2,8 17,3 Leka 36,1 48,2 13,7 2,0 15,7 Inderøy 24,1 48,0 22,9 5,0 27,9 Nord-Trøndelag 28,5 46,6 20,3 4,5 24,8 Kilde: SSB Tabell 09429 10

Lavere frafall fra videregående i Trøndelag enn snittet for landet. Begge Trøndelagsfylkene har hatt en lavere frafallsgrad enn landet for de seks siste kullene som har gått ut av videregående. Mens frafallsgraden for landet har en nedadgående trend har den for Sør- Trøndelag økt fra 21,5 % for 2006/08- kullet til 22,9 % for 2011/13-kullet. For Nord-Trøndelag har økningen i samme periode vært fra 22,8 % til 24,6 %. Det er store variasjoner mellom kommunene med hensyn til andel ungdommer som faller ut av videregående opplæring. Høyest ligger Fosnes med over 39,9 % frafall for 2011/13 kullet, og lavest ligger Holtålen og Røros, som har frafall på hhv. 10,2 % og 13,0 % for det samme kullet. Det er mange mulige grunner til frafall. I kommuner som Hitra og Frøya kan en del av frafallet forklares med at det er tilgang på arbeidsplasser også for ufaglærte. For flere småkommuner kan ikke tall på frafall fra videregående rapporteres grunnet personvernhensyn. Tall for små kommuner vil være mer volatile fra kull til kull enn for større kommuner Frafall i videregående skole andel (prosent) etter elevens bostedskommune. Avgangskull 2008 til 2013 2006-2008 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 2011-2013 2006-2008 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 2011-2013 Trondheim 21,6 21,7 22,1 22,5 23,1 23,5 Steinkjer 21,7 23 24 27,5 25,4 24,3 Hemne 22 22,2 21,4 25,3 27,5 28,1 Namsos 30,5 29,8 28,1 25,5 24,7 25,3 Snillfjord 17,4 : 16,9 19,9 28,6 31,8 Meråker 32,2 29,1 27,9 27,3 33,2 32,6 Hitra 37,8 35,1 31,5 26,8 27,8 27 Stjørdal 21,6 24,4 26,5 25,9 23,3 24,5 Frøya 26,8 22,6 22,6 23,6 27,7 31,4 Frosta 24,4 23,4 26,8 27,3 31,5 27,5 Ørland 28,4 27,8 26,1 27,6 27,2 29,2 Leksvik 24 25,2 31,9 28,2 28,7 18,9 Agdenes 17,3 21,3 17,8 26,7 24,6 34,8 Levanger 20,4 21 21,4 21,9 20,8 19,7 Rissa 19,4 22 19,4 21,4 17,3 20,9 Verdal 22,4 26,9 27,3 28,3 26,1 26,1 Bjugn 34,5 31,2 28,5 21,8 23,4 22,9 Verran 7,9 13,2 19,2 26,5 24,3 22,7 Åfjord 24,9 21,1 19,1 16,2 16,7 14,5 Namdalseid 22,7 25,5 29,5 30,3 31,8 24,4 Roan 21,8 27,3 23,2 24,7 15,1 18,5 Snåsa 18,1 17,7 18,1 18,2 17,7 20,1 Osen : : : : : : Lierne 18,9 18,3 19,1 21,6 19,6 20,4 Oppdal 20,7 18,6 19,9 20,9 21,1 18,7 Røyrvik 26,4 28,8 31 38,3 30,4 35,7 Rennebu 14,2 18,5 22,2 22,3 19,6 21,9 Namsskogan : : : : : : Meldal 23,7 20,8 20,5 22,4 27,3 23,7 Grong 19,5 27,6 23,5 28,9 30,7 38,5 Orkdal 20,1 22,9 25,6 25 25,5 25,5 Høylandet 17,7 17,3 18,7 18 24,2 17,8 Røros 20,4 17,6 15,3 14,3 15,3 13 Overhalla 25,7 30 27,8 23,6 19,4 24,1 Holtålen 12,9 11,4 11,1 12,1 12 10,2 Fosnes 27,5 24,5 17,2 26,7 31,6 39,1 Midtre Gauldal 15,4 16,5 19,6 18,7 19,6 18,3 Flatanger 29,1 31,6 26,7 21,8 16,7 18,1 Melhus 21,1 20,1 21,1 21,2 20,4 20 Vikna 36,5 33,7 34,8 35,2 33,9 32,2 Skaun 20,1 23,2 23,2 24 21,3 22,7 Nærøy 24,5 24,4 26,8 29,8 31,9 30,7 Klæbu 26,2 26,3 24,6 25 28,1 29,9 Leka : : : : : : Malvik 16 18,1 21 24 23,7 20,9 Inderøy 18,2 16,3 17,5 19,2 20,2 21,8 Selbu 12,7 15,7 15,4 14,9 19,1 20 Nord-Trøndelag 22,8 24,1 24,9 25,8 24,8 24,5 Tydal : : : : : : Hele landet 25,8 26 25,9 25,4 25,1 24,6 Sør-Trøndelag 21,5 21,6 21,9 22,3 22,7 22,9 Kilde: FHI 11

Høyere frafall på yrkesfaglig studieretning Som i resten av landet er det også i Trøndelag høyest frafall på yrkesfaglige studieretninger. Mens det gjennomsnittlige frafallet for allmennfag er på rundt 15 prosent, så er frafallet for yrkesfag på rundt 40 prosent. De som ikke har gjennomført utdanningsløpet etter fem år, kan fortsatt fullføre det senere. Dette må ses i sammenheng med at mange som ikke fullfører videregående vil finne det vanskelig å etablere seg på arbeidsmarkedet og dermed har et insentiv til å forbedre sine kvalifikasjoner. Undersøkelser av statistikk om graden av gjennomføring etter 10 år viser at denne historisk har gått opp med cirka ti prosentpoeng. Fordeling av elever som har eller ikke har fullført videregående etter fem år 1994-1999 1997-2002 1998-2003 1999-2004 2000-2005 2001-2006 2002-2007 2003-2008 2004-2009 2005-2010 2006-2011 2007-2012 2008-2013 2009-2014 Sør-Trøndelag Allmennfaglige studieretninger/ studieforberedende Fullført videregående 1509 1304 1362 1327 1334 1120 1245 1282 1455 1515 1551 1617 1519 1586 Ikke fullført eller fortsatt i videregående opplæring etter 5 år 139 207 201 179 195 215 198 220 246 293 289 308 280 302 Fullføringsgrad 91,6 % 86,3 % 87,1 % 88,1 % 87,2 % 83,9 % 86,3 % 85,4 % 85,5 % 83,8 % 84,3 % 84,0 % 84,4 % 84,0 % Yrkesfaglig studieretning/utdanningsprogram Fullført videregående 952 879 886 911 902 962 1052 1037 1112 1085 1038 1027 1025 1036 Ikke fullført eller fortsatt i videregående opplæring etter 5 år 522 621 665 593 552 579 638 660 726 717 801 813 798 752 Fullføringsgrad 64,6 % 58,6 % 57,1 % 60,6 % 62,0 % 62,4 % 62,2 % 61,1 % 60,5 % 60,2 % 56,4 % 55,8 % 56,2 % 57,9 % Begge studieretninger Fullført videregående 1648 1511 1563 1506 1529 1335 1443 1502 1701 1808 1840 1925 1799 1888 Ikke fullført eller fortsatt i videregående opplæring etter 5 år 661 828 866 772 747 794 836 880 972 1010 1090 1121 1078 1054 Fullføringsgrad 71,4 % 64,6 % 64,3 % 66,1 % 67,2 % 62,7 % 63,3 % 63,1 % 63,6 % 64,2 % 62,8 % 63,2 % 62,5 % 64,2 % Nord-Trøndelag Allmennfaglige studieretninger/ studieforberedende Fullført videregående 809 715 739 649 683 629 634 578 701 683 724 749 706 694 Ikke fullført eller fortsatt i videregående opplæring etter 5 år 134 94 79 94 89 91 100 89 130 135 129 99 112 108 Fullføringsgrad 85,8 % 88,4 % 90,3 % 87,3 % 88,5 % 87,4 % 86,4 % 86,7 % 84,4 % 83,5 % 84,9 % 88,3 % 86,3 % 86,5 % Yrkesfaglig studieretning/utdanningsprogram Fullført videregående 530 582 506 496 522 558 573 621 537 609 550 569 626 608 Ikke fullført eller fortsatt i videregående opplæring etter 5 år 340 327 363 363 338 401 405 418 444 443 482 461 429 440 Fullføringsgrad 60,9 % 64,0 % 58,2 % 57,7 % 60,7 % 58,2 % 58,6 % 59,8 % 54,7 % 57,9 % 53,3 % 55,2 % 59,3 % 58,0 % Begge studieretninger Fullført videregående 1339 1297 1245 1145 1205 1187 1207 1199 1238 1292 1274 1318 1332 1302 Ikke fullført eller fortsatt i videregående opplæring etter 5 år 474 421 442 457 427 492 505 507 574 578 611 560 541 548 Fullføringsgrad 73,9 % 75,5 % 73,8 % 71,5 % 73,8 % 70,7 % 70,5 % 70,3 % 68,3 % 69,1 % 67,6 % 70,2 % 71,1 % 70,4 % Kilde. SSB Tabell 10994 (http://www.svt.ntnu.no/iso/lars.borge/fra fall.pdf). 12

13

Sysselsetting: Malvik og Hitra topper sysselsettingsveksten i Sør-Trøndelag I 2014 var det 163 837 sysselsatte i Sør- Trøndelag. De fleste av disse arbeider i Trondheim som har 114 321 arbeidsplasser. Det er deretter er stort sprang ned til Orkdal som har 5 820 arbeidsplasser. Snillfjord med 369 sysselsatte er kommunen med færrest arbeidsplasser i Sør-Trøndelag. Sør-Trøndelag har hatt en sysselsettingsvekst på 22,6 % i perioden 2000-2014. Totalt ble det skapt 31 985 nye arbeidsplasser i fylket mellom 2000 og 2014. 26 348 av disse arbeidsplassene ble skapt i Trondheim som hadde en vekst på 33,8 % over perioden. Målt i prosent hadde Malvik den høyeste veksten i sysselsetningen med en vekst på 42,3 % eller 991 arbeidsplasser. Over 200 av disse arbeidsplassene kommer grunnet etableringen av slakterivirksomhet fra Nortura. Den øvrige veksten har i stor grad kommet som et resultat av økt befolkning og smitteeffekter fra Trondheim og Stjørdal. Holtålen har hatt størst nedgang, både i antall og prosent, 199 arbeidsplasser tilsvarende -24,3 %. En tredjedel av denne nedgangen kommer fra industrien. Jordbruk, varehandel og helsetjenester har også nedgang. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring 2000-2014 Endring 2000-2014 prosent Trondheim 87 973 89 839 90 589 93 225 94 119 96 353 100 742 104 522 106 644 105 209 106 119 108 655 111 246 112 854 114 321 26 348 30,0 % Hemne 1 906 1 779 1 759 1 758 1 733 1 663 1 722 1 771 1 805 1 865 1 951 1 963 1 980 1 999 2 018 112 5,9 % Snillfjord 406 398 392 370 371 377 369 371 397 379 385 392 396 382 369-37 -9,1 % Hitra 1 848 1 798 1 847 1 902 1 875 1 914 1 971 2 099 1 992 2 072 2 202 2 217 2 249 2 299 2 473 625 33,8 % Frøya 1 964 2 055 2 062 2 019 1 924 1 845 1 945 2 122 2 182 2 281 2 260 2 187 2 299 2 411 2 537 573 29,2 % Ørland 2 293 2 320 2 459 2 547 2 511 2 438 2 407 2 505 2 428 2 382 2 384 2 438 2 449 2 470 2 593 300 13,1 % Agdenes 718 714 621 714 686 710 753 755 728 739 706 684 683 684 696-22 -3,1 % Rissa 2 800 2 972 2 908 2 530 2 534 2 614 2 767 2 868 2 920 2 900 2 830 2 829 2 943 2 905 2 883 83 3,0 % Bjugn 1 654 1 632 1 599 1 676 1 627 1 645 1 699 1 717 1 663 1 649 1 695 1 689 1 757 1 781 1 846 192 11,6 % Åfjord 1 551 1 513 1 512 1 482 1 456 1 498 1 521 1 564 1 546 1 545 1 555 1 540 1 578 1 585 1 662 111 7,2 % Roan 450 434 399 430 414 415 421 411 408 420 428 442 442 434 423-27 -6,0 % Osen 447 429 409 425 412 430 448 455 440 425 400 402 381 389 418-29 -6,5 % Oppdal 2 942 3 089 3 201 3 271 3 239 3 107 3 162 3 355 3 379 3 289 3 248 3 250 3 206 3 212 3 256 314 10,7 % Rennebu 1 190 1 174 1 129 1 167 1 161 1 190 1 179 1 188 1 159 1 151 1 152 1 136 1 158 1 126 1 128-62 -5,2 % Meldal 1 566 1 427 1 369 1 426 1 475 1 458 1 507 1 575 1 529 1 501 1 521 1 466 1 427 1 395 1 369-197 -12,6 % Orkdal 4 777 5 058 4 990 5 062 5 211 5 395 5 647 5 812 5 927 5 683 5 688 5 713 5 702 5 770 5 820 1 043 21,8 % Røros 3 082 3 126 3 151 3 128 3 167 3 262 3 279 3 464 3 457 3 374 3 314 3 386 3 342 3 352 3 333 251 8,1 % Holtålen 819 807 785 770 729 726 725 734 707 683 697 692 678 639 620-199 -24,3 % Midtre Gauldal 2 601 2 588 2 678 2 621 2 706 2 757 2 764 2 731 2 708 2 783 2 788 2 929 2 979 3 122 3 133 532 20,5 % Melhus 4 145 4 043 3 973 4 119 4 176 4 122 4 220 4 472 4 536 4 534 4 588 4 667 4 705 4 745 4 827 682 16,5 % Skaun 1 275 1 200 1 212 1 212 1 206 1 227 1 321 1 363 1 346 1 373 1 358 1 360 1 411 1 445 1 506 231 18,1 % Klæbu 1 106 1 141 1 189 1 161 1 156 1 157 1 236 1 251 1 272 1 289 1 210 1 213 1 234 1 228 1 236 130 11,8 % Malvik 2 343 2 458 2 548 2 526 2 603 2 673 2 689 2 786 2 807 2 791 3 163 3 229 3 428 3 391 3 334 991 42,3 % Selbu 1 581 1 600 1 542 1 595 1 561 1 593 1 684 1 780 1 775 1 764 1 715 1 702 1 650 1 697 1 649 68 4,3 % Tydal 415 413 382 383 372 365 383 398 404 396 404 406 377 393 387-28 -6,7 % Sør-Trøndelag 131 852 134 007 134 705 137 519 137 268 140 934 146 561 152 069 154 159 152 477 153 761 156 587 159 700 161 708 163 837 31 985 22,6 % Kilde: SSB Tabell 08545 og 07984 14

Stjørdal og Verdal har høyest vekst i arbeidsplasser i Nord-Trøndelag I 2014 var det 62 844 sysselsatte Nord- Trøndelag. Flest arbeider i Stjørdal som har 11 049 arbeidsplasser. Deretter følger Steinkjer med 10 576 og Levanger med 9 426. Røyrvik med 213 sysselsatte er kommunen med færrest arbeidsplasser i fylket. Nord-Trøndelag har hatt en sysselsettingsvekst på 13,6 % i perioden 2000-2014. Hele landet hadde en sysselsettingsvekst på 17,2 % i samme periode. Trøndelagsfylkene samlet hadde en vekst på 21,1 %. Totalt ble det skapt 7 539 nye arbeidsplasser i fylket mellom år 2000 og 2014. 2 902 av disse arbeidsplasser ble skapt i Stjørdal som hadde en vekst på 35,6 % over perioden. Stjørdal hadde høyest vekst i fylket målt i både prosent og i antall arbeidsplasser. Meråker hadde den største prosentvise nedgangen i arbeidsplasser med 17,1 %. Dette utgjør en nedgang på 194 arbeidsplasser som også er den største nedgangen målt i antall sysselsatte. Rundt 60 av disse arbeidsplassene forsvant i 2006 i forbindelse med nedleggelsen av Elkem Meråker og ringvirkningene av dette er en del av forklaringen på sysselsettingsnedgangen i kommunen. Dette ble imidlertid noe motvirket av en midlertidig økning i offentlig sektor i 2007 og 2008. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring 2000-2014 Endring 2000-2014 prosent Steinkjer 9 752 9 532 9 535 9 558 9 685 9 713 9 844 10 076 10 191 10 255 10 412 10 496 10 542 10 554 10 576 824 8,4 % Namsos 6 129 6 134 6 067 6 281 6 382 6 515 6 674 7 098 7 068 6 904 6 915 7 035 7 123 7 077 7 019 890 14,5 % Meråker 1 135 1 112 1 062 1 057 1 038 1 021 968 1 015 1 009 939 976 967 962 920 941-194 -17,1 % Stjørdal 8 147 8 191 8 064 8 349 8 660 8 859 9 428 10 038 10 103 10 180 10 061 10 328 10 725 11 015 11 049 2 902 35,6 % Frosta 909 919 906 920 885 872 891 908 874 878 901 896 911 950 944 35 3,9 % Leksvik 1 592 1 564 1 518 1 484 1 489 1 468 1 499 1 533 1 589 1 543 1 487 1 468 1 475 1 412 1 451-141 -8,9 % Levanger 8 270 8 159 8 432 8 576 8 697 8 528 8 766 9 092 9 130 9 073 9 084 9 341 9 378 9 433 9 426 1 156 14,0 % Verdal 5 279 5 701 5 480 5 589 5 695 5 776 6 088 6 382 6 363 6 212 6 395 6 525 6 643 6 785 6 715 1 436 27,2 % Mosvik (-2011) 365 325 343 327 311 300 306 300 282 259 263 Verran 894 886 930 932 894 877 942 1 214 1 189 1 141 997 1 092 1 282 1 088 988 94 10,5 % Namdalseid 723 737 749 709 702 651 666 630 644 653 664 611 617 638 622-101 -14,0 % Inderøy (-2011) 1 779 1 810 1 747 1 827 1 820 1 842 1 886 1 925 1 985 1 976 1 988 Snåsa 937 901 898 950 974 956 937 962 945 923 920 905 877 894 881-56 -6,0 % Lierne 637 641 642 668 685 665 663 681 674 670 666 641 664 644 640 3 0,5 % Røyrvik 233 232 205 213 219 232 226 212 225 218 214 210 213 211 213-20 -8,6 % Namsskogan 448 416 412 419 401 398 415 400 422 437 399 400 398 401 409-39 -8,7 % Grong 1 157 1 215 1 233 1 196 1 181 1 154 1 150 1 185 1 117 1 150 1 204 1 221 1 213 1 197 1 121-36 -3,1 % Høylandet 541 512 498 483 482 471 502 539 556 559 547 531 536 544 544 3 0,6 % Overhalla 1 300 1 351 1 310 1 284 1 356 1 362 1 286 1 507 1 461 1 437 1 467 1 522 1 477 1 437 1 489 189 14,5 % Fosnes 260 248 235 254 265 247 231 225 231 207 212 234 247 246 247-13 -5,0 % Flatanger 472 469 432 436 434 416 437 466 458 454 491 513 532 502 519 47 10,0 % Vikna 2 000 2 038 2 090 2 175 2 162 2 167 2 212 2 234 2 326 2 374 2 487 2 512 2 506 2 514 2 484 484 24,2 % Nærøy 2 066 2 056 2 000 2 024 1 942 1 891 1 901 1 993 1 881 1 876 1 895 1 928 1 969 1 940 2 003-63 -3,0 % Leka 280 257 246 251 249 252 253 246 260 268 275 267 278 261 277-3 -1,1 % Inderøy 2 144 2 135 2 090 2 154 2 131 2 142 2 192 2 225 2 267 2 235 2 251 2 273 2 297 2 278 2 286 142 6,6 % Nord-Trøndelag 55 305 55 406 55 034 55 962 56 608 56 633 58 171 60 861 60 983 60 586 60 920 61 916 62 865 62 941 62 844 7 539 13,6 % Kilde: SSB Tabell 08545 og 07984 15

Arbeidsmarked: Trøndelag har lavere arbeidsledighet enn landssnittet Begge Trøndelagsfylkene har gått fra å ha en høyere arbeidsledighet enn landssnittet i 2000, til å ligge under snittet for landet i 2014. I Sør-Trøndelag har ledigheten gått fra 3,2 % til 2,5 %, mens den i Nord- Trøndelag har gått fra 3,7 % til 2,7 %. For landet har arbeidsledigheten vært veldig stabil og har kun gått fra 2,7 % i 2000 til 2,8 % i 2014. Det er her brukt siste tilgjengelige årstall. Månedstall for oktober 2015 viser en arbeidsledighet på 2,5 % i Sør-Trøndelag, 2,6 % i Nord-Trøndelag og 2,9 % for landet. (registret helt arbeidsledige nav) Røyrvik som i 2000 hadde den høyeste arbeidsledigheten i Trøndelag med 6,7 % har i 2014 den laveste ledighetsgraden med 0,9 %. En lignende utvikling har man sett for Namsskogan som har gått fra 46 % i 2000 til 1,5 % i 2013. Det er ikke nødvendigvis slik at arbeidsledigheten reflekterer hele bildet når det gjelder arbeidsdeltakelsen. Verran med 4,2 er den kommunen som har høyest arbeidsledighet i 2014, etterfulgt av Rissa på 4,1 %. Registrerte arbeidsledige 15-74 år årsgjennomsnitt (prosent) 2000 2014 Endring 2000-2014 (Prosentpoeng ) 2000 2014 Endring 2000-2014 (Prosentpoeng) Trondheim 3,5 2,5-1 Steinkjer 4,1 2,8-1,3 Hemne 3,7 2,1-1,6 Namsos 3,5 2,7-0,8 Snillfjord 1,8 1,7-0,1 Meråker 3,8 3,8 0 Hitra 3,6 2-1,6 Stjørdal 2,7 2,5-0,2 Frøya 3,2 2,2-1 Frosta 3,8 3,1-0,7 Ørland 3,2 2,8-0,4 Leksvik 2,6 2,3-0,3 Agdenes 1,8 2,1 0,3 Levanger 3,4 2,7-0,7 Rissa 2,6 4,1 1,5 Verdal 6,6 3,8-2,8 Bjugn 4,3 2,2-2,1 Mosvik (-2011) 3 Åfjord 2,6 1,7-0,9 Verran 5 4,2-0,8 Roan 2,1 1,9-0,2 Namdalseid 3,7 2,2-1,5 Osen 2,4 2-0,4 Inderøy (-2011) 3,8 Oppdal 2,2 2,5 0,3 Snåsa 2,7 1,8-0,9 Rennebu 1,4 2 0,6 Lierne 3,7 2,2-1,5 Meldal 3,5 2,5-1 Røyrvik 6,7 0,9-5,8 Orkdal 2,9 2,4-0,5 Namsskogan 4,6 1,5-3,1 Røros 1,4 1,8 0,4 Grong 2,5 2,5 0 Holtålen 1,4 2,2 0,8 Høylandet 1,9 1,4-0,5 Midtre Gauldal 1,8 2,6 0,8 Overhalla 3,1 2-1,1 Melhus 2,9 2,3-0,6 Fosnes 3,1 1,5-1,6 Skaun 3,3 2,6-0,7 Flatanger 4,3 2,7-1,6 Klæbu 2,4 2,8 0,4 Vikna 2,9 2,9 0 Malvik 2,8 2,6-0,2 Nærøy 3,1 2,5-0,6 Selbu 1,8 2,1 0,3 Leka 3,8 1,7-2,1 Tydal 2,2 1,9-0,3 Inderøy 1,9. Sør-Trøndelag 3,2 2,5-0,7 Nord-Trøndelag 3,7 2,7-1 Norge 2,7 2,8 0,1 Norge 2,7 2,8 0,1 Kilde: SSB Tabell 06900 og 10596 Arbeidsledighet defineres som personer som er uten arbeid og som aktivt søker etter arbeid. En nedgang i arbeidsledigheten kan dermed være et resultat av at flere finner arbeid, men det kan også være et resultat av at personer gir opp å lete etter jobb. 16

Sør-Trøndelag har litt høyere andel sysselsatte enn snittet for landet, mens Nord-Trøndelag har litt lavere Sør-Trøndelag hadde i 2014 en sysselsettingsgrad på 69,4 %, mot 68,5 % for landet. Nord-Trøndelags sysselsettingsgrad var på 67,2 %, og lå dermed noe under snittet for landet. Høylandet og Tydal har de høyeste sysselsettingsratene med henholdsvis 76,2 % og 75,5 % i 2014. For Tydal er dette en økning fra 68,7 % i 2005, den største veksten blant kommunene i Trøndelag. I den andre enden av skalaen finner vi Verran med 58,6 % og Meråker med 61,2 % i 2014. Meråker har gått fra 65,6 % i 2005, den største nedgangen i sysselsettingsraten blant kommunene i Trøndelag. Innlandskommunene har stort sett høy sysselsetningsgrad, unntakene er Meråker og Meldal, som begge har vært rammet av større bedriftsnedleggelser. Til tross for at nedleggelsene skjedde for flere år siden, har begge fortsatt lav sysselsetningsgrad. Sysselsettingsgraden måler hvor stor andel av befolkningen (arbeidsstyrken) som er i arbeid. Aldersgruppen som inngår er 15-74 år. Sysselsettingsgraden kan derfor oppfattes som lavere enn den virkelig er, siden målet inkluderer en stor gruppe under utdanning og en stor gruppe som har gått av med pensjon. Sysselsatte i prosent av befolkningen 15-74 år pr 4 kvartal (prosent) 2005 2014 Endring 2005-2014 (prosentpoeng) 2005 2014 Endring 2005-2014 (prosentpoeng) Trondheim 68,8 69,3 0,5 Steinkjer 65,9 66 0,1 Hemne 65,6 66,1 0,5 Namsos 69,1 67,8-1,3 Snillfjord 71,2 69,9-1,3 Meråker 65,6 61,2-4,4 Hitra 65,8 69,7 3,9 Stjørdal 69,6 68,2-1,4 Frøya 67,8 71,1 3,3 Frosta 65,3 65,3 0 Ørland 66,2 68,5 2,3 Leksvik 67,7 67-0,7 Agdenes 68,5 68,5 0 Levanger 66,6 68,2 1,6 Rissa 67,4 65,8-1,6 Verdal 66 64,8-1,2 Bjugn 62,9 65,7 2,8 Mosvik (-2011) 70,2 Åfjord 66,9 72 5,1 Verran 56,2 58,6 2,4 Roan 70 68,9-1,1 Namdalseid 66 69,4 3,4 Osen 69 69,6 0,6 Inderøy (-2011) 68,1 Oppdal 71,6 70,2-1,4 Snåsa 70,7 70,1-0,6 Rennebu 70,9 69,2-1,7 Lierne 72 74,2 2,2 Meldal 66,8 64,3-2,5 Røyrvik 71,8 74,1 2,3 Orkdal 68,6 67,5-1,1 Namsskogan 66,8 66,2-0,6 Røros 74,3 71-3,3 Grong 69,6 65-4,6 Holtålen 70,7 66,7-4 Høylandet 71,9 76,2 4,3 Midtre Gauldal 73,9 72,7-1,2 Overhalla 72,8 73,2 0,4 Melhus 70,5 70,8 0,3 Fosnes 66 63,1-2,9 Skaun 69,9 72,1 2,2 Flatanger 66,3 71,5 5,2 Klæbu 72,5 70,9-1,6 Vikna 70,4 69,8-0,6 Malvik 70,3 69,3-1 Nærøy 64,5 67,2 2,7 Selbu 72,3 71,7-0,6 Leka 63,9 68,3 4,4 Tydal 68,8 75,5 6,7 Inderøy 67,1 Sør-Trøndelag 69 69,4 0,4 Nord-Trøndelag 67,5 67,2-0,3 Norge 68,5 68,5 0 Norge 68,5 68,5 0 Kilde: SSB Tabell 06445 17

Oppdrett: 172 % økning i slakting av matfisk i Trøndelag siden år 2000 Produksjonen av matfisk fra oppdrett i Sør- Trøndelag var i 2014 på 206 476 tonn en økning på 280,3 % fra 2000. Av dette var 205 417 tonn laks og 1 005 tonn andre arter. Dette er en økning fra 2013, da produksjonen i Sør-Trøndelag var på 134 613 tonn. Nord-Trøndelags produksjon av oppdrettsfisk var på 104 089 tonn i 2014, en økning på 216,8 % fra år 2000, men en nedgang fra en produksjon på 121 978 tonn i toppåret 2012. Kun 517 tonn av andre fiskearter enn laks ble produsert i Nord- Trøndelag 2014. I 2014 sto Trøndelag for 23,3 % av den totale produksjonen av oppdrettsfisk i Norge. Akvakultur - Slakt av matfisk mengde (tonn) 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring 2000- Sør-Trøndelag 2014 (prosent) Laks 50 991 44 087 45 833 57 072 59 321 67 053 80 143 97 891 95 613 112 249 107 325 146 097 141 316 133 716 205 471 303,0 % Regnbueørret 3 295 7 998 9 329 8 529 7 053 4 171 1 372 1 098 608 182 174 57 - - -100,0 % Andre arter - - 609 303 764 924 611 773 985 590 1 041 890 826 897 1 005 N/a Akvakuktur i alt 54 286 52 085 55 771 65 904 67 138 72 148 82 126 99 762 97 206 113 021 108 540 147 044 142 142 134 613 206 476 280,3 % Nord-Trøndelag Laks 32 853 33 029 43 005 40 492 45 599 46 226 55 606 73 633 64 462 75 674 80 162 80 803 121 526 92 651 103 572 215,3 % Regnbueørret 8 535 758 442 302 - - - - - - - - - - -100,0 % Andre arter - - 121 144 813 984 1 005 362 892 947 2 211 2 613 452 496 517 N/a I alt 32 861 33 564 43 884 41 078 46 714 47 210 56 611 73 995 65 354 76 621 82 373 83 416 121 978 93 147 104 089 216,8 % Trøndelag Laks 83 844 77 116 88 838 97 564 104 920 113 279 135 749 171 524 160 075 187 923 187 487 226 900 262 842 226 367 309 043 268,6 % Regnbueørret 3 303 8 533 10 087 8 971 7 355 4 171 1 372 1 098 608 182 174 57 - - -100,0 % Andre arter - - 730 447 1 577 1 908 1 616 1 135 1 877 1 537 3 252 3 503 1 278 1 393 1 522 N/a Akvakuktur i alt 87 147 85 649 99 655 106 982 113 852 119 358 138 737 173 757 162 560 189 642 190 913 230 460 264 120 227 760 310 565 256,4 % Hele Landet Laks 440 063 435 119 462 495 509 544 563 914 586 512 629 888 744 220 737 694 862 908 939 575 1 065 975 1 232 094 1 168 324 1 258 356 185,9 % Regnbueørret 48 777 71 763 83 559 68 931 63 401 58 875 62 703 77 465 85 266 74 072 54 538 58 364 74 678 71 552 68 986 41,4 % Andre arter - - 5 246 5 946 9 612 16 411 19 716 20 376 25 446 24 859 25 599 20 479 14 356 7 989 5 155 N/a Akvakuktur i alt 488 840 506 882 551 300 584 421 636 927 661 798 712 307 842 061 848 406 961 839 1 019 712 1 144 818 1 321 128 1 247 865 1 332 497 172,6 % Kilde: SSB Tabell 07326 18

Matfisk verdt nesten 10 milliarder kroner ble slaktet i Trøndelag i 2014, en firedobling siden år 2000. Oppdrettere i Sør-Trøndelag slaktet fisk verdt over 6,5 milliarder kroner i 2014, den høyeste verdien noen gang for Sør- Trøndelag, mye takket være en snittpris for året på 40,3kr/kg. Snittprisen i 2013 var på 39,6 kr/kg. Fra år 2000 og frem til 2013 har slakteverdien av oppdrettsfisk i Sør- Trøndelag økt med 416 %. Slakteverdien av oppdrettsfisk i Nord- Trøndelag har økt med 307 % fra år 2000 til 2014 og hadde en verdi på 3,3 milliarder. For hele landet ble det i 2014 produsert oppdrettsfisk verdt over 44,3 milliarder. En økning på 267 % fra år 2000. Det meste av norsk laks blir eksportert, hovedsakelig til det europeiske markedet. Næringen er dermed avhengig av etterspørselen i Europa og kronekursen er en faktor for hvor billig eller dyr norsk laks er for europeiske forbrukere. Akvakultur - Slakt av matfisk verdi (1 000 kr) 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring 2000- Sør-Trøndelag 2014 (prosent) Laks 1 173 044 759 890 708 441 923 091 974 679 1 418 337 1 993 392 2 002 821 1 983 266 2 256 885 3 309 112 3 698 344 3 132 716 4 254 663 6 492 160 453,4 % Regnbueørret 86 669 144 679 140 764 157 720 127 390 90 750 38 130 19 294 9 993 4 077 5 015 1 086 - - - -100,0 % Andre arter - - 8 110 5 223 10 462 9 125 7 988 15 699 12 472 7 700 9 072 8 177 5 187 6 845 8 920 N/a Akvakuktur i alt 1 259 713 904 569 857 315 1 086 034 1 112 531 1 518 212 2 039 510 2 037 814 2 005 731 2 268 662 3 323 199 3 707 607 3 137 903 4 261 508 6 501 080 416,1 % Nord-Trøndelag Laks 820 145 583 390 666 121 651 477 744 480 973 209 1 433 577 1 418 076 1 310 980 1 557 611 2 202 546 1 924 111 2 812 918 2 912 929 3 343 105 307,6 % Regnbueørret 223 8 205 14 003 9 890 5 009 - - - - - - - - - -100,0 % Andre - - 814 790 5 319 11 041 8 985 2 355 10 002 10 884 30 075 38 490 1 637 2 315 2 906 N/a I alt 820 368 591 595 680 938 662 157 754 808 984 250 1 442 562 1 420 431 1 320 982 1 568 495 2 232 621 1 962 601 2 814 555 2 915 244 3 346 011 307,9 % Trøndelag Laks 1 993 189 1 343 280 1 374 562 1 574 568 1 719 159 2 391 546 3 426 969 3 420 897 3 294 246 3 814 496 5 511 658 5 622 455 5 945 634 7 167 592 9 835 265 393,4 % Regnbueørret 86 892 152 884 154 767 167 610 132 399 90 750 38 130 19 294 9 993 4 077 5 015 1 086 - - - -100,0 % Andre arter - - 8 924 6 013 15 781 20 166 16 973 18 054 22 474 18 584 39 147 46 667 6 824 9 160 11 826 N/a I alt 2 080 081 1 496 164 1 538 253 1 748 191 1 867 339 2 502 462 3 482 072 3 458 245 3 326 713 3 837 157 5 555 820 5 670 208 5 952 458 7 176 752 9 847 091 373,4 % Hele Landet Laks 10 907 028 7 899 536 7 736 691 8 257 473 9 862 190 12 178 945 15 575 590 15 496 270 15 225 262 20 177 900 28 511 990 26 924 278 27 954 650 37 921 524 41 822 501 283,4 % Regnbueørret 1 172 049 1 175 653 1 394 290 1 229 415 1 286 990 1 256 251 1 578 776 1 553 311 1 639 138 1 754 373 1 729 304 1 530 095 1 695 938 2 289 696 2 305 130 96,7 % Andre arter - - 107 082 125 495 186 182 315 651 454 097 478 215 597 029 524 294 528 124 497 515 388 592 268 446 206 540 N/a Akvakuktur i alt 12 079 077 9 075 189 9 238 063 9 612 383 11 335 362 13 750 847 17 608 463 17 527 796 17 461 429 22 456 567 30 769 418 28 951 888 30 039 180 40 479 669 44 334 171 267,0 % Kilde: SSB Tabell 07326Kilde: SSB Tabell 07326 og Fishpool/Oslo Børs 19

Forskning og utvikling: Ingen fylker bruker mer på forskning per innbygger enn Sør-Trøndelag, grunnet FoU-miljøet i Trondheim Totale FoU-utgifter for trøndelagsfylkene var 8 844 Millioner kr i 2013 (løpende priser) 8 594 millioner kr av dette i Sør-Trøndelag og 250 millioner i Nord-Trøndelag. Aktiviteten i forskningsmiljøene ved NTNU og Sintef i Trondheim gjør at Sør-Trøndelag kommer svært godt ut på FoU statistikken. Utgifter til FoU fordelt på pr innbygger gir et resultat for Sør-Trøndelag som er høyest i landet. Spredningen i fylket er derimot svært svak, snittet for kommunene utenom Trondheim er svakere enn for kommunene i Nord-Trøndelag, som med 1 857 kr pr innbygger er det fylket som har tredje lavest FoU-utgifter per innbygger i landet. Også for næringslivet dominerer Trondheim. I 2012 var 95,6 % av FoU-kostnadene for bedrifter i Sør-Trøndelag med mer enn 5 sysselsatte, lokalisert til Trondheim. Næringslivet sto for 2 963 millioner kr av Trøndelags FoU utgifter. Mens universitetene og høyskolene sto for 3 294 millioner kr. Instituttsektoren sto for 2 587millioner kr. Målt i faste priser (2010) har FoU-utgifter i Trøndelag økt fra 5 960 millioner kr i 2003 til 7 876 millioner kr i 2013. Denne økningen kommer i all hovedsak fra Sør-Trøndelag. Totale FoU-utgifter i 2003, 2009 og 2013 i løpende og faste 2010-priser etter fylke, samt 2013 etter sektor for utførelse og per innbygger. Løpende priser 2013 Faste 2010-priser Næringslivet Universitets- og Per Totalt (mill (mill kr) Instituttsektoren høgskolesektoren innbygger 2003 2009 kr) +10 (mill kr) (mill kr) (kr) 2003 2009 2013 Østfold 843 646 880 459 354 67 3 119 1 123 674 783 Akershus 3 615 5 939 6 455 3 678 2 031 746 11 397 4 818 6 205 5 750 Oslo 7 443 12 898 15 342 5 757 3 532 6 053 24 588 9 919 13 475 13 666 Hedmark 152 179 264 99 50 115 1 364 202 187 235 Oppland 466 466 717 410 188 119 3 828 621 486 638 Buskerud 1 188 1 222 1 923 1 803 52 68 7 150 1 584 1 277 1 713 Vestfold 743 1 043 1 516 1 222 204 90 6 348 990 1 090 1 350 Telemark 467 777 1 018 812 111 95 5 956 622 812 907 Agderfylkene 602 1 151 1 270 742 214 314 4 393 802 1 203 1 131 Rogaland 1 569 2 018 2 695 1 795 319 581 5 961 2 091 2 109 2 401 Hordaland 3 178 4 629 5 449 1 367 1 617 2 465 10 938 4 235 4 836 4 853 Sogn og Fjordane 251 277 314 195 64 55 2 886 334 289 279 Møre og Romsdal 665 871 959 695 146 118 3 697 886 910 854 Sør-Trøndelag 4 245 6 909 8 594 2 857 2 500 3 237 28 385 5 656 7 218 7 654 Nord-Trøndelag 229 245 250 106 87 57 1 857 305 256 222 Nordland 385 484 648 307 120 221 2 703 513 506 577 Troms 1 184 1 896 2 178 205 523 1 450 13 576 1 577 1 981 1 940 Finnmark 68 109 129 18 47 64 1 725 91 113 115 Svalbard 39 127 121.. 32 89.. 53 133 107 Norge 27 246 41 885 50 748 22 557 12 190 16 001 10 041 36 424 43 759 45 202 Kilde: NIFU, SSB/FoU-statistikk 20

Utslipp: Gjenopptaking av industriell aktivitet etter finanskrisen gir økende CO2 utslipp fra Trøndelagsfylkene Prosessutslipp fra industrien har økt med 81,7 % i Sør-Trøndelag og 77,6 % i Nord- Trøndelag i perioden 2009 til 2013. Bakgrunnen er gjenopptatt aktivitet i tungindustribedrifter som Elkem Thamshamn i Orkdal, Wacker Chemicals i Hemne og Norfrakalk i Verdal, som er de bedriftene som har størst utslipp i Trøndelag. Disse bedriftene står for rundt 80 % av utslippene fra landbasert industri. Utslippstall på bedriftsnivå er tilgjengelige på www.norskeutslipp.no Totalt økte utslippene med 14,4 % eller 236 000 tonn (CO2 ekvivalenter) i Sør- Trøndelag, 215 000 tonn av denne økningen kom fra prosessutslipp i industrien. For Nord-Trøndelag økte utslippene med 130 000 tonn (CO2 ekvivalenter) eller 11,8 %. 76 000 tonn av denne økningen kommer fra prosessutslipp fra industri, mens 37 000 tonn kommer fra stasjonær forbrenning i industrien. Utslipp til luft (1 000 tonn CO2-ekvivalenter) 2009 2010 2011 2012 Endring 2009-2013 2013 Endring 2009-2012 (prosent) Sør-Trøndelag Industri og bergverk - stasjonær forbrenning 89 80 73 73 55-34 -38,2 % Industri og bergverk - prosessutslipp 263 474 442 495 478 215 81,7 % Energiforsyning 127 147 135 131 148 21 16,5 % Oppvarming i andre næringer og husholdninger 79 103 75 82 58-21 -26,6 % Veitrafikk - lette kjøretøy 388 392 388 385 386-2 -0,5 % Veitrafikk - tunge kjøretøy 159 160 164 164 165 6 3,8 % Dieseldrevne motorredskaper 89 106 106 122 134 45 50,6 % Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel 295 294 286 282 280-15 -5,1 % Jordbruk - kunstgjødsel og annet jordbruk 91 81 83 85 85-6 -6,6 % Avfallsdeponigass 54 52 47 50 47-7 -13,0 % Avløp og avløpsrensing 10 11 10 10 10 0 0,0 % Alle kilder 1642 1900 1809 1878 1845 236 14,4 % Nord-Trøndelag Industri og bergverk - stasjonær forbrenning 65 113 98 105 102 37 56,9 % Industri og bergverk - prosessutslipp 98 203 175 179 174 76 77,6 % Energiforsyning 2 1 1 1 1-1 -50,0 % Oppvarming i andre næringer og husholdninger 56 65 48 46 49-7 -12,5 % Veitrafikk - lette kjøretøy 243 250 249 247 246 3 1,2 % Veitrafikk - tunge kjøretøy 105 107 111 110 111 6 5,7 % Dieseldrevne motorredskaper 59 68 65 77 77 18 30,5 % Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel 337 339 321 329 329-8 -2,4 % Jordbruk - kunstgjødsel og annet jordbruk 88 92 97 99 100 12 13,6 % Avfallsdeponigass 41 40 38 36 36-5 -12,2 % Avløp og avløpsrensing 6 7 5 6 6 0 0,0 % Alle kilder 1101 1286 1206 1237 1231 130 11,8 % Kilde: SSB Tabell 10608 21

Energiproduksjon: Trøndelag hadde et kraftunderskudd på 2 669 GWh i 2013 Trøndelag har gått fra å ha et kraftoverskudd på 87 GWh i 2012 til et Underskuddskudd på 2 669 GWh i 2013. 2012 er det eneste året i perioden 2006-2013 med kraftoverskudd. Det er store årlige variasjoner både når det kommer til produksjon og forbruk. Mye av dette kan forklares ved variasjoner i nedbør og temperatur. Spesielt husholdningenes forbruk er veldig temperaturavhengig. Befolkningsøkning og energieffektivisering påvirker også den underliggende trenden. Forbruket av elektrisk kraft i Trøndelag var 9 393GWh i 2013, av dette ble 6 098GWh brukt i Sør-Trøndelag og 3 295 i Nord-Trøndelag. Energibalansen for Sør- Trøndelag var på - 2061 GWh i 2012, mens den var på -608 GWh for Nord- Trøndelag. Energibalanse elektrisk kraft (Gwh) 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Endring 2006-2013 Sør-Trøndelag Nettoproduksjon av Elektrisk kraft 4 142 5 261 4 421 5 009 4 326 4 774 5 884 4 037-105 Forbruk av Elektrisk kraft -5102-5357 -5719-5186 -5815-5398 -5898-6098 -996 Energibalanse -960-96 -1 298-177 -1 489-624 -14-2 061-1 101 Nord- Trøndelag Nettoproduksjon av Elektrisk kraft 2 511 3 423 2 911 2 961 2 537 3 146 3 556 2 687 176 Forbruk av Elektrisk kraft -3800-3594 -3429-3215 -3474-3178 -3455-3295 505 Energibalanse -1 289-171 -518-254 -937-32 101-608 681 Trøndelag Nettoproduksjon av Elektrisk kraft 6 653 8 684 7 332 7 970 6 863 7 920 9 440 6 724 71 Forbruk av Elektrisk kraft -8 902-8 951-9 148-8 401-9 289-8 576-9 353-9 393-491 Energibalanse -2 249-267 -1 816-431 -2 426-656 87-2 669-420 Kilde: SSB Tabell 08312, 08413 og 08308 22

Kollektivtransport med buss: Økende antall reisende med kollektivtransport i Sør-Trøndelag Det er en økning i kollektivtransporten med buss i Sør- Trøndelag på over 25 % i perioden 2005 til 2014. I 2014 ble det transportert 29,3 millioner passasjerer på busser i Sør-Trøndelag. Billettinntektene har økt med 20,5 % i samme periode, men driftskostnadene har økt raskere. Driftskostnadene er doblet siden 2005. Nedgang i kollektivtransporten med buss i Nord- Trøndelag. I Nord-Trøndelag har antallet passasjerer gått ned med 12,5 % siden 2005. Det var 3,8 millioner passasjerer på buss i Nord-Trøndelag i 2013. Samtidig bruker stadig flere reisende i Nord-Trøndelag tilbudet om bestillingstransport som erstatter busstransporten mange steder. I 2014 reiste over 69 000 gjennom bestillingstransportordningen. Endring Endring 2005-2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2005-2014 2014 (prosent) 1000 passasjerer Sør-Trøndelag 23 197 24 799 22 712 23 701 24 096 25 462 26 259 29 356 30 336 29 263 6 066 26,1 % Nord-Trøndelag 4 417 3 461 3 465 3 144 4 088 4 057 4 453 3 802 3 853 3 867-550 -12,5 % Billettinntekt (1000 kr) Sør-Trøndelag 248 826 265 841 276 010 305 383 317 406 330 987 318 794 311 465 305 119 299 864 51 038 20,5 % Nord-Trøndelag 21 007 11 775 11 824 11 968 13 164 13 258 16 293 13 436 14 229 14 832-6 175-29,4 % Driftskostnader (1 000 kr) Sør-Trøndelag 375 529 440 423 464 563 507 289 550 104 575 553 624 510 691 418 749 710 771 882 396 353 105,5 % Nord-Trøndelag 160 465 106 379 121 883 125 771 148 861 160 190 175 897 149 670 159 755 171 550 11 085 6,9 % Kilde: SSB Tabell 06670 Kollektivtransport med buss, Økingen i driftskostnader i samme periode utgjør 6,9 %, mens billettinntektene har gått ned med 29,4 %. Bestillingstransport er en viktig del av eller den eneste kollektivtransport for flere kommuner i Nord-Trøndelag. Dette blir ikke fanget opp av tallene på kollektivtransport med buss 23

Personbiler: Nedgang for bensinbiler, oppgang for dieselbiler Siden 2008 ser man at dieseldrevne biler i dag utgjør en langt større andel av bilparken enn tidligere. I Sør-Trøndelag er antallet nesten på nivå med antall bensinbiler, mens Nord-Trøndelag har et høyere antall dieselbiler enn bensinbiler. Disse tallene gjenspeiler det man så på drivstofforbruket i kapittel 4. El-biler utgjør fortsatt en liten del av bilparken I perioden 2010 til 2014 har elbilparken hatt en årlig dobling. I 2010 var 105 elbiler i Sør-Trøndelag, i 2014 var det over 3000. Dette utgjør den største prosentvise økningen blant kjøretøykategoriene. Samtidig utgjør elbiler under 2 prosent av den totale bilparken. Registrerte kjøretøy i Trøndelag El biler og andre alternative drivstoff Registrerte kjøretøy etter drivstofftyper 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Endring 2014 2008-2014 Endring 2008-2014 (prosent) Sør-Trøndelag Bensin 91573 89104 86083 82516 79418 76011 72461-19112 -20,9 % Diesel 37311 42437 48606 54870 60577 65349 69458 32147 86,2 % Parafin 0 0 0 0 0 0 0 0 N/a Gass 1 2 2 3 3 4 5 4 400,0 % El. 66 73 105 229 612 1407 3054 2988 4527,3 % Annet 7 7 7 9 17 69 38 31 442,9 % Total 128958 131623 134803 137627 140627 142840 145016 16058 12,5 % Nord-Trøndelag Bensin 42080 40954 39677 38384 37164 35479 33975-8105 -19,3 % Diesel 21410 23866 26778 29878 33002 35972 38474 17064 79,7 % Parafin 1 1 1 0 0 0 0-1 -100,0 % Gass 1 1 1 1 1 1 1 0 0,0 % El. 5 7 10 26 73 187 448 443 8860,0 % Annet 4 4 4 6 5 29 9 5 125,0 % Total 63501 64833 66471 68295 70245 71668 72907 9406 14,8 % Kilde: SSB Tabell 0784 24

Drepte og skadde i trafikkulykker Figuren og tabellen viser årlige variasjoner i antall drepte og skadd i trafikken i Trøndelag. For Sør-Trøndelag er det mulig å se en nedadgående trend i antall drepte, dette er mindre tydelig i Nord- Trøndelag. Antall skadde i trafikken er har en nedadgående trend i begge fylker. Antall drepte per år nasjonalt er redusert fra 560 personer i 1970 til under 150 i 2012. Dette til tross for at antall biler på veiene har økt. Det er resultat av et langsiktig og målrettet trafikksikkerhetsarbeid. Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, i Nord- og Sør-Trøndelag 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Sør-Trøndelag Drepte 10 16 7 17 12 13 15 8 11 7 11 11 7 6 9 9 Hardt skadde 70 71 69 74 46 71 69 68 57 68 46 51 39 49 39 33 Lettere skadde 550 630 544 682 603 644 671 627 563 690 564 507 480 502 426 346 Uoppgitt skadegrad 0 0 91 8 91 91 18 34 84 52 53 43 17 29 24 3 Skadde i alt 620 701 704 764 740 806 758 729 704 810 663 601 536 580 489 382 Nord-Trøndelag Drepte 2 11 7 17 4 11 7 12 12 7 10 11 7 2 9 10 Hardt skadde 34 51 29 39 33 36 35 33 43 31 30 15 30 21 18 18 Lettere skadde 223 236 210 273 244 183 220 209 216 168 159 145 136 143 101 116 Uoppgitt skadegrad 0 0 9 18 23 20 11 21 41 35 48 20 33 39 24 6 Skadde i alt 257 287 248 330 300 239 266 263 300 234 237 180 199 203 143 140 Kilde: SSB tabell 09011 25

Kultur: Et vidt spekter av frivillige organisasjoner i Trøndelagsfylkene Det finnes ingen komplett oversikt over alle frivillige organisasjoner i fylkene. Det nærmeste man kommer er de organisasjonene som har valgt å melde seg inn i frivillighetsregisteret til Brønnøysund. I september 2015 var det 2 085 frivillige organisasjoner fra Sør-Trøndelag og 1 279 fra Nord-Trøndelag som var registeret i Brønnøysund. Kilde: Brønnøysund/frivillighetsregisteret «Idrett» er den primære aktiviteten som flest organisasjoner rapporter at de driver med. 499 organisasjoner i Sør-Trøndelag og 320 i Nord-Trøndelag. Tett etterfulgt av «Kultur og kunst» med 311 organisasjoner i Sør-Trøndelag og 264 organisasjoner i Nord-Trøndelag. Deretter kommer kategorien «Rekreasjon og sosiale foreninger» med 372 organisasjoner i Sør- Trøndelag og 254 organisasjoner i Nord- Trøndelag. Barne- og ungdomsorganisasjoner er ikke blant de største kategoriene når man måler etter primær aktivitet. Det er imidlertid den største kategorien når organisasjonene rapporterer sin sekundære aktivitet. Kilde: Brønnøysund/frivillighetsregisteret 26

Folkehelsebarometer: Sør-Trøndelag scorer bedre eller like bra som landet på 12 av 13 helse- og sykdomsvariabler De eneste indikatorene i Folkehelsebarometeret der man med sikkerhet kan si at Sør-Trøndelag ligger dårligere enn landet er HPV vaksinedekning, muskel og skjelett og trivsel i skolen i 10 klasse. Fylket gjør det bra på indikatorer for helse og sykdom, miljø og levekår. På levevaner kan man ikke med sikkerhet si at fylket er bedre eller dårligere enn landet på noen av variablene. En «grønn» verdi betyr at fylket ligger bedre an enn landet som helhet. «Grønt» kan likevel innebære en viktig folkehelseutfordring fordi landsnivået ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå. «rød» verdi betyr at fylket ligger dårligere an enn landet som helhet. «Gul» verdi betyr at man ikke med sikkerhet kan si at fylket ligger dårligere eller bedre enn landet. Den grå boksen viser variasjonene mellom fylkene i landet. Befolknings variabler er ikke ilagt noen normativ vekting fra FHI og er derfor alltid hvit. Kilde: FHI 27

Nord-Trøndelag ligger på landsnittet eller bedre på 9 av 13 helse- og sykdomsvariabler. På sykdomsvariablene har Nord-Trøndelag blant annet større andel frisketenner enn landssnittet og lavere andel hjerte og karsykdomsbehandlinger i primærhelse tjenesten På skole scorer Nord-Trøndelag dårligere enn landsnittet på mestringsnivå for både lese og regneferdigheter i 5 klasse. Mens de har en lavere andel mobbing på skolen enn snittet for landet. På levekårsindikatorene scorer Nord-Trøndelag bra på andel barn i lavinntektshusholdninger med 9,4 % i Nord-Trøndelag mot 10 % for hele landet. Fylket har imidlertid høyere andel med fedme enn snittet i landet En «grønn» verdi betyr at fylket ligger bedre an enn landet som helhet. «Grønt» kan likevel innebære en viktig folkehelseutfordring fordi landsnivået ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå. «rød» verdi betyr at fylket ligger dårligere an enn landet som helhet. «Gul» verdi betyr at man ikke med sikkerhet kan si at fylket ligger dårligere eller bedre enn landet. Den grå boksen viser variasjonene mellom fylkene i landet. Befolknings variabler er ikke ilagt noen normativ vekting fra FHI og er derfor alltid hvit. Kilde: FHI 28