NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

Transkript

1 NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

2 Forsidefoto: Marius Rua Design/layout: STfk kommunikasjon 1

3 Innholdsfortegnelse Forord:... 4 Regioner i Trøndelag... 6 Kapittel 1: Befolkning:... 6 Folketall:... 9 Innvandrerbefolkning: Befolkningsframskrivinger Kjønnsfordeling: Bosetning: Boliger: Kapitel 2: Skole og utdanning Utdanningsnivå i befolkningen Videregående: Utdanningsnivå og sysselsetting Kapitel 3: Arbeids- og Næringsliv Sysselsetting: Arbeidsmarked: Foretak: Eksport: Oppdrett: Sysselsatte og produksjon i landbruket Handel og besøksnæringer: Forskning og utvikling: Olje Og Gass:

4 Kapitel 4: Klima og energi Utslipp: Energiproduksjon: Energiforbruk Kapitel 5: Samferdsel Kollektivtransport med buss: Personbiler: Tog: Flyplasser Kapitel 6: Kultur, levekår og helse Kultur: Kommunale utgifter til kultur Norsk kulturindeks Barn og unge Levevaner: Helsetilstand: Folkehelsebarometer:

5 Forord: Denne samlingen av fakta om Trøndelag er laget som et forarbeid til ny regional planstrategi. Regional planstrategi er et obligatorisk redskap som Plan- og bygningsloven pålegger fylkeskommunen å utarbeide for hver fylkestingsperiode. Den skal beskrive regionens utfordringer og muligheter, og ut fra dette prioritere tema for nødvendige plan- og utviklingsprosesser. Planstrategien er et redskap for å sette dagsorden og invitere til samarbeid om løsninger på samfunnsutfordringer. Trøndelagsfylkene samarbeider tett om regional planlegging, både fordi fylkene har mange like utfordringer og fordi Trøndelag på mange måter er en sammenhengede, funksjonell region. De grove trekkene er at Trondheimsregionen vokser sterkt, mens distriktsregionene har langt svakere utvikling. Her er det imidlertid store variasjoner, ikke minst er det sterke vekstregioner langs kysten. Som i resten av landet har innvandring ført til at det er befolkningsvekst i de fleste kommunene. Det er lagt vekt på å presentere data på kommunenivå så langt det er mulig, samt tidsserier som viser utvikling over tid. Tallene som blir brukt i dette heftet er offentlig tilgjengelig statistikk og alle tabeller i dokumentet har oppgitt kilde slik at leseren skal kunne finne bakgrunnstallene om man ønsker å gjøre egne sammensetninger. Når SSB er brukt som kilde er det også oppgitt tabellnummer slik at lesere lett kan finne tabellene som er brukt ved å skrive tabellnummeret i søkefunksjonen til statistikkbanken hos SSB. Det er gjort mange valg på hva som er tatt med og ikke minst hva som ikke er blitt med. Mange av temaene har hver for seg fortjent mye mer oppmerksomhet. I produksjonen av heftet er det derfor arbeidet med flere temaer som ikke har fått plass i det endelige dokumentet. Lesere som savner enkelte tema, eller har andre spørsmål, kan ta kontakt med Nord- eller Sør-Trøndelag fylkeskommune. Trondheim/ Steinkjer 23.januar

6 5

7 Regioner i Trøndelag Kartene foran viser ulike måter å gruppere kommunene i Trøndelag på. Det første viser inndelingen i Bo- og arbeidsmarkedsregioner, som er utarbeidet av Norsk institutt for by- og regionforskning, på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Denne inndelingen er i hovedsak basert på en hierarkisk senterstruktur og pendlingstall. Store avstander og lave befolkningstall medfører at enkelte kommuner er en BA-region alene. I Trøndelag gjelder dette 9 kommuner. Inndelingen i BA-regioner legges til grunn ved beregning av Distriktsindeksen og påvirker også avgrensingen av de distriktspolitiske virkeområdene, samt rammetilskuddet til kommunene. Departementet har delt alle BA-regionene i landet inn i fem regiontyper etter sentralitet. Trondheim kommer i kategorien Storbyregioner, mens Trøndelag har ingen BA-region i kategorien Mellomstore byregioner. (Regionale utviklingstrekk KMD) Regiontype Beskrivelse Antall regioner Antall kommuner i regionene Storbyregioner Senter over innbyggere, maks tilbud av tjenester og offentlige 4 68 institusjoner Mellomstore byregioner Senter mellom og innbyggere, middels til høyt tilbud av tjenester og offentlige institusjoner Småbyregioner Senter mellom og innbyggere, middels tilbud av tjenester og offentlige institusjoner Småsenterregioner Senter mellom 700 og innbyggere, middels til lavt tilbud av tjenester og offentlige institusjoner Spredtbygde områder Senter under innbyggere, lavt til svært lavt tilbud av tjenester og offentlige institusjoner Kapittel 1: Befolkning: Befolkningsstatistikken er et av områdene med mest omfattende tallmateriale. Med den store mengden av data som er tilgjengelig, er utfordringen å gjøre en begrensing på hva som er relevant. Dette statistikkområdet er også et av de mest oppdaterte. På de fleste områder er tallene maksimum et år gamle, og det er fullt mulig å følge utviklingen av en rekke demografiske variable fra kvartal til kvartal. Befolkningsstatistikken strekker seg helt tilbake til 1800-tallet, så det er ingen reelle begrensinger for hvor lange tidsserier en kan bruke. I dette heftet er det i hovedsak brukt tidsserier fra år 2000 og fram til i dag. 6

8 Hvor bor folk i Trøndelag og hvor tett bor de? Kartet til høyre viser hvor det bor folk i Trøndelag. Der hvor det er et farget felt bor det minst 1 person. Der folk bor tettest i Trøndelag bor det litt over tusen personer på et 250x250 meter stort område. Trøndelag har et bosettingsmønster med store områder med spredt bebyggelse, samtidig som det er en sterk konsentrasjon i Trondheimsområdet. Mye bosetting finnes i tilknytning til Trondheimsfjorden, samtidig som både store og små dalfører innover i landet står tydelig fram. I Trøndelag, som resten av landet, har det vært en langsiktig sentraliseringstrend med flytting til byer og bynære områder. Det har også vært en sentraliseringstrend innad i kommunene, inn mot lokale sentra. Befolkning pr lagt ut på rutenett (250x250 meter). Tegnforklaring viser tetthet, fargelagt i forhold til antall bosatte 7 innenfor ei rute

9 Trøndelag er en sterkt sentralisert landsdel Befolkningen fordelt etter landsdel og regiontype Figurene viser hvordan befolkningen i de ulike landsdelene fordeler seg mellom de ulike regiontypene. (Se kart og forklaring s 8 og 9.) Viktig å merke seg at BA-region Storby i Trøndelag i tillegg til Trondheim omfatter kommuner som Selbu, Leksvik og Midtre Gauldal. Denne inndelingen av landet benyttes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i heftet Regionale utviklingstrekk Østviken omfatter Oslo, Akershus og Østfold, mens Vestviken omfatter Buskerud, Vestfold og Telemark. Figuren Befolkningsutvikling etter sentralitet viser tydelig at sentralitet er en klar indikator for strukturen i befolkningsutvikling i hele landet, slik en også ser i Trøndelag. Kategorien Innvandrere (blå) viser videreflytting i innvandrerbefolkningen. Kilde: Regionale Utviklingstrekk

10 Folketall: Skaun har høyest prosentvis befolkningsvekst i Sør-Trøndelag I perioden 2000 til 2014 har det vært befolkningsvekst i både Nord- og Sør- Trøndelag. Totalt i begge fylkene er økningen på over innbyggere. Trondheim er den største driveren for befolkningsutviklingen med en tilvekst på over innbyggere siden år Utenom Trondheim, har man hatt en vekst på over 20 prosent for Skaun, Klæbu, Melhus, og Malvik. Dette er alle randkommuner til Trondheim. Mange mindre kommuner opplever befolkningsnedgang, hvor flere kommuner på rundt tusen eller færre innbyggere har opplevd en nedgang på over ti prosent i løpet av perioden. Osen har hatt størst prosentvis ned gang med en negativ befolkningsutvikling på 16,5 % i perioden 2000 til 2014 Befolkningsutvikling i Sør-Trøndelag, perioden Vekst 2000 til Vekst i prosent Trondheim ,3 % Hemne ,3 % Snillfjord ,3 % Hitra ,0 % Frøya ,5 % Ørland ,5 % Agdenes ,2 % Rissa ,2 % Bjugn ,3 % Åfjord ,7 % Roan ,0 % Osen ,5 % Oppdal ,4 % Rennebu ,3 % Meldal ,7 % Orkdal ,4 % Røros ,7 % Holtålen ,6 % Midtre Gauldal ,1 % Melhus ,3 % Skaun ,5 % Klæbu ,5 % Malvik ,1 % Selbu ,6 % Tydal ,0 % Sør-Trøndelag ,5 % Kilde SSB Tabell

11 Stjørdal har høyest befolkningsvekst i Nord-Trøndelag Stjørdal med en vekst på innbygger eller 24,4 % i perioden 2000 til 2014 er kommunen med størst vekst i Nord- Trøndelag. I absolutte tall er dette den nest største økningen i Trøndelag etter Trondheim. Også i prosent har Stjørdal har også den nest største økningen, etter Skaun. Videre har man Frosta, Levanger og Verdal som alle har hatt en oppgang på rundt ti prosent. Flere kommuner har en nedgang i perioden, hvor Leka (-22,1 %), Fosnes (- 19,1 %) og Røyrvik (-16,3 %) har opplevd det mest dramatiske fallet. Målt i absolutt antall er der Nærøy, med en nedgang på 289 innbygger som har det største fallet i befolkningen i perioden 2000 til Befolkningsutvikling i Nord-Trøndelag, perioden Vekst 2000 til Vekst i prosent Steinkjer ,4 % Namsos ,2 % Meråker ,2 % Stjørdal ,4 % Frosta ,2 % Leksvik ,2 % Levanger ,8 % Verdal ,4 % Verran ,3 % Namdalseid ,5 % Snåase Snåsa ,1 % Lierne ,5 % Raarvihke Røyrvik ,3 % Namsskogan ,8 % Grong ,5 % Høylandet ,8 % Overhalla ,0 % Fosnes ,1 % Flatanger ,5 % Vikna ,7 % Nærøy ,4 % Leka ,1 % Inderøy ,1 % Nord-Trøndelag ,3 % Fra 1. januar 2012 er 1723 Mosvik og 1729 Indrøy i Nord-Trøndelag fylke er slått sammen til en kommune 1756 Inderøy. Dermed er tallene for disse to kommunene summert fram til sammenslåingstidspunktet. Kilde SSB Tabell

12 Befolkningsvekst i kart for Trøndelag Av kartet til høyre ser man hvordan befolkningsøkningen har fordelt seg i Trøndelag siden år Den største veksten er rundt Trondheim, hvor Skaun, Stjørdal og Klæbu har hatt den største prosentvise veksten. Grovt sett er det i områdene som faller utenfor den nord/sør-gående aksen ut fra Trondheim en ser befolkningsnedgang. Unntakene er blant annet Hitra og Frøya i Sør-Trøndelag og Vikna i Nord-Trøndelag. Dette er kommuner som har hatt en sterk sysselsettingsvekst drevet av havbruksnæringen. Befolkningsøkningen i disse kommunene skyldes i stor grad arbeidsinnvandring. Tilgangen til arbeid er den store driveren for befolkningsutviklingen i kommunene, enten i form av tilgjengelige arbeid i kommunen eller ved kort pendlervei til arbeidsplasser i nærliggende kommuner. 11

13 Gjennomsnittlig økning i befolkningsveksten i Trøndelag, men minsket oppgang siste år Befolkningsveksten i Sør-Trøndelag har tiltatt i årene etter I 2002 var det en befolkningsvekst for fylket på rundt 1900 personer, mens befolkningsveksten i 2013 var på litt over personer. I 2013 har det vært en nedgang i forhold til tidligere år i Sør-Trøndelag, men befolkningsveksten har likevel vært høyere i alle årene etter 2006, enn før det. Nedgangen i 2013 skyldes hovedsakelig lavere nettoinnvandring. Dette er drevet av litt lavere innvandring, men også et kraftig hopp i utvandringen fra Sør-Trøndelag I Sør-Trøndelag ville man hatt en befolkningsøkning i alle årene fra 2002 også uten innvandring, men samtidig utgjør innvandringen omtrent halvparten av befolkningsveksten i perioden. Dekomponert befolkningsutviklling, Sør-Trøndelag Innflytting, innenlands Utflytting, innenlands Innvandring Utvandring Levendefødte Døde Total folketilvekst Kilde: SSB tabell Folketilveksten hos SSB er regnet som differensen mellom folkemengde to påfølgende år, og stemmer ikke alltid helt overens med summen av fødselsoverskudd og nettoinnflytting siden disse dataen ikke innhentes samtidig. Avviket er som regel minimalt. 12

14 Innvandring viktig for folketilveksten i Nord-Trøndelag Innvandring er avgjørende for folketilveksten i Nord-Trøndelag. Uten tilveksten av innvandrere ville Nord- Trøndelag hatt en absolutt befolkningsnedgang i Uten innvandring ville befolkningen også gått ned i hele i perioden 2002 til Nord-Trøndelag har hatt en negativ innenlands flyttebalanse i perioden fra 2002 til Fylket har imidlertid et ganske stabilt fødselsoverskudd i heleperioden. I likhet med Sør-Trøndelag er befolkningsøkningen noe mindre i 2013 enn i de foregående årene. I Nord- Trøndelag er dette drevet av en økt utflytting både til resten av landet og utvandring til utlandet. Folketilveksten hos SSB er regnet som differensen mellom folkemengde to påfølgende år, og stemmer ikke alltid helt overens med summen av fødselsoverskudd og nettoinnflytting siden disse dataen ikke innhentes samtidig. Avviket er som regel minimalt. Dekomponert befolkningsutviklling, Nord-Trøndelag Innflytting, innenlands Utflytting, innenlands Innvandring Utvandring Levendefødte Døde Total folketilvekst Kilde: SSB tabell

15 Innvandrerbefolkning: 6,8 % av befolkningen i Nord- Trøndelag er innvandrere. Siden 2000 har den totale innvandrerbefolkningen i Trøndelag økt fra rett under personer til litt over i I begge fylkene innebærer dette en tredobling. I begge fylkene er omtrent halvparten av innvandrerbefolkningen fra Europa (unntatt Tyrkia). I 2014 var det innvandrere bosatt i Nord-Trøndelag. Innvandrere utgjør 6,8 prosent av befolkningen for fylket i Grong og Verran er de kommunene med høyest innvandrer befolkning med over 10 % innvandrere. Innvandrerbefolkningen er definert som innvandrere og barn av innvandrere Kilde: SSB Tabell

16 innvandrere bosatt i Sør- Trøndelag. Selv om det har jevnt over har vært en tredobling av innvandrerbefolkningen siden 2000 for begge fylkene, så er det jevnt over en høyere andel innvandrere i Sør-Trøndelag framfor Nord-Trøndelag. 10, 6 prosent av befolkningen i Sør- Trøndelag er innvandrere. Det er store varianser mellom kommunene der Åfjord og Osen har henholdsvis 3,1 % og 2,8 % av befolkningen som er innvandrere. Frøya og Hitra har høyest prosentvise invaderebefolkning med henholdsvis 18,2 % og 17,8 % av befolkningen. Innvandrere i Sør-Trøndelag kommer hovedsakelig fra Europa personer bosatt i Sør-Trøndelag i 2014 kommer opprinnelig fra andre europeiske land. Det er også en stor andel som kommer fra Asia, med personer fra Asia bosatt i Sør-Trøndelag. Kilde: SSB Tabell

17 Befolkningsframskrivinger Kartet til høyre viser en prognose for befolkningsveksten i perioden 2014 til Dette er tall basert på SSBs befolkningsframskrivinger. Befolkningsframskrivingene er prognoser og er ikke bedre enn de forutsetningene som er lagt til grunn, i en så lang periode som man har her vil det kunne være mange uforutsette hendelser. Hendelser slik som utbygging av kampflybasen på Ørland med ca. 600 medfølgende arbeidsplasser er slike ting som prognosen ikke vet noe om. Man kan derfor få en utvikling som er annerledes enn den som blir presentert her. SSB har flere prognosealternativ for befolkningsveksten. Hvert alternativ beskrives ved fire bokstaver i følgende rekkefølge: Fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og innvandring. Alternativene navngis ut fra vekstforutsetningene for hver variabel. M = middels, L = lav, H = høy, K = konstant og 0 = null. Der ikke annet blir oppgitt er MMMM-alternativet benyttet. Det vil si Middels fruktbarhet, Middels levealder, Middels innenlandsk flytting og Middels innvandring. 16

18 Forventet vekst i de fleste kommunene i Sør-Trøndelag fram til I følge SSBs MMMM-alternativ er Osen og Tydal de eneste kommunene i Sør- Trøndelag med en forventet nedgang i perioden. Det er i Trondheim det forventes størst absolutt vekst, ca personer, som tilsvarer 21 %. Prosentvis er det Skaun som forventes å øke mest, med nesten 60 %. Videre forventes 42 % vekst i Midtre Gauldal, mens både Malvik, Melhus og Klæbu får en vekst på over 30 %. Prognosen tilsier at det vil bo over personer i fylket i 2040, en samlet vekst på nesten personer eller 23 %. Befolkningsframskrivingene for kommunene i Sør-Trøndelag. Alternativ MMMM Estimert endring i Estimert endring i perioden 2014 til perioden 2014 til 2040 (Porsent) Trondheim % Hemne % Snillfjord % Hitra % Frøya % Ørland % Agdenes % Rissa % Bjugn % Åfjord % Roan % Osen % Oppdal % Rennebu % Meldal % Orkdal % Røros % Holtålen % Midtre Gauldal % Melhus % Skaun % Klæbu % Malvik % Selbu % Tydal % Sør-Trøndelag % Kilde: SSB tabell

19 Forventet befolkningsøkning på 18 % for Nord-Trøndelag frem mot 2040 Det er forventet befolkningsnedgang i 8 av kommunene i Nord-Trøndelag i perioden 2014 til I Leka og Fosnes er det forventet en befolkningsnedgang på over 20 % fram mot I Stjørdal er det forventet en befolkningsvekst på 35 % eller nesten 8000 personer. I Verdal, Levanger og Steinkjer er det forventet en oppgang på rundt 20 %. I 2040 er det forventet at befolkningen i Nord-Trøndelag vil være nesten En økning på nesten eller 18 %. Befolkningsframskrivingene for kommunene i Nord-Trøndelag. Alternativ MMMM Estimert endring i Estimert endring i perioden 2014 til perioden 2014 til 2040 (Porsent) Steinkjer % Namsos % Meråker % Stjørdal % Frosta % Leksvik % Levanger % Verdal % Verran % Namdalseid % Snåsa % Lierne % Røyrvik % Namsskogan % Grong % Høylandet % Overhalla % Fosnes % Flatanger % Vikna % Nærøy % Leka % Inderøy % Nord-Trøndelag % Kilde: SSB tabell

20 Aldersfordeling: Synkende aldersbæreevne for hele Trøndelag Tabellene under viser utviklingen i aldersbæreevnen for kommunene i Nord- og Sør-Trøndelag. Aldersbæreevnen viser forholdet mellom den yrkesaktive befolkningen og den eldre delen av befolkningen. Aldersbæreevnen er av vesentlig interesse for finansiering av pensjoner, velferdstilbud og helse- og sosialtjenester. ( Man kan tilpasse hva man definerer som yrkesaktiv og eldre befolkning. I definisjonen brukt av Helse og omsorgsdepartementet setter man gruppen år opp mot de som er 67 år og oppover. Beregningene gjort i tabellen under ser på gruppen år opp mot gruppen 66 år og eldre. Desto flere det er i den yrkesaktive gruppen på år i forhold til de på 66 år og over, desto større er aldersbæreevnen. Koeffisienten for aldersbæreevne Sør-Trøndelag Historisk statistikk Framskrivinger Trondheim 5,52 5,79 6,07 6,35 6,40 6,30 6,03 5,88 5,25 4,70 4,30 3,91 3,62 Hemne 4,44 4,30 4,19 4,22 4,06 3,78 3,60 3,57 3,18 2,86 2,60 2,40 2,28 Snillfjord 2,74 2,80 2,88 2,93 3,26 3,39 3,35 3,10 2,96 2,55 2,35 2,13 2,01 Hitra 3,48 3,70 3,73 3,83 4,05 4,14 3,95 3,84 3,42 3,28 3,11 2,92 2,74 Frøya 3,32 3,43 3,43 3,54 3,89 4,06 4,29 4,25 4,09 3,69 3,28 3,01 2,70 Ørland 4,72 4,63 4,72 4,55 4,36 4,18 3,92 3,93 3,89 3,52 3,13 2,70 2,45 Agdenes 3,18 3,03 3,10 3,05 3,13 3,19 2,89 2,80 3,00 2,85 2,48 2,35 2,20 Rissa 3,68 3,75 3,82 3,91 4,02 3,92 3,80 3,73 3,63 3,27 3,12 2,92 2,79 Bjugn 3,91 3,91 3,81 3,72 3,65 3,46 3,39 3,35 2,92 2,69 2,57 2,47 2,36 Åfjord 3,41 3,39 3,38 3,34 3,26 3,13 2,98 3,02 2,79 2,60 2,44 2,12 1,92 Roan 2,78 2,86 3,04 2,91 2,95 2,90 2,99 2,85 2,62 2,18 2,18 2,12 1,81 Osen 3,04 3,26 3,08 3,01 2,85 2,71 2,51 2,39 2,25 2,08 1,74 1,76 1,80 Oppdal 4,34 4,32 4,32 4,37 4,19 4,03 3,81 3,75 3,36 2,99 2,75 2,52 2,31 Rennebu 3,21 3,47 3,49 3,34 3,36 3,16 3,08 2,94 2,60 2,24 2,11 1,99 1,86 Meldal 2,88 3,03 3,01 3,18 3,27 3,31 3,43 3,39 3,16 3,07 2,92 2,71 2,60 Orkdal 4,37 4,63 4,87 4,95 4,85 4,76 4,39 4,27 3,74 3,29 3,01 2,77 2,56 Røros 3,60 3,66 3,77 3,66 3,75 3,63 3,46 3,45 2,98 2,67 2,37 2,26 2,11 Holtålen 2,97 3,11 3,17 2,99 2,97 2,87 2,75 2,64 2,52 2,32 2,24 1,96 1,87 Midtre Gauldal 3,34 3,53 3,68 3,77 3,97 4,08 4,00 4,06 3,99 4,06 3,86 3,68 3,54 Melhus 5,67 5,80 5,76 5,74 5,62 5,22 4,90 4,83 4,48 4,19 3,97 3,66 3,47 Skaun 5,08 5,28 5,48 5,72 5,86 5,78 5,45 5,45 5,06 4,87 4,75 4,53 4,20 Klæbu 10,10 9,99 9,15 9,02 8,32 7,11 6,53 6,17 5,83 5,06 4,47 3,89 3,37 Malvik 7,45 7,61 7,50 7,32 7,10 6,72 6,10 5,98 5,29 4,71 4,16 3,66 3,18 Selbu 3,39 3,38 3,45 3,38 3,49 3,46 3,45 3,36 3,20 2,86 2,72 2,56 2,53 Tydal 3,39 3,07 2,97 2,78 2,89 2,82 2,74 2,65 2,88 2,56 2,21 2,03 2,18 19

21 Av denne indikatoren kan man lese at man får en aldrende befolkning i hele Trøndelag. Det er en stor endring i alle kommunene, men utgangspunktet varierer også mye. I mange av de små kommunene har man allerede få yrkesaktive som kan forsørge de gamle, mens alderskoeffisienten i Trondheim er estimert til å være høyere i 2040 enn den er i mange trønderske kommuner i dag. Koeffisienten for aldersbæreevne Nord-Trøndelag Historisk statistikk Framskrivinger Steinkjer 4,08 4,14 4,17 4,20 4,11 4,04 3,83 3,71 3,34 3,05 2,91 2,76 2,70 Namsos 4,51 4,59 4,70 4,77 4,75 4,73 4,39 4,35 3,79 3,41 3,15 2,87 2,70 Meråker 2,84 3,07 3,27 3,36 3,33 3,48 3,56 3,39 3,16 2,89 2,74 2,62 2,53 Stjørdal 5,24 5,44 5,43 5,39 5,17 4,91 4,63 4,58 4,18 3,83 3,55 3,20 2,90 Frosta 3,81 3,85 3,90 3,59 3,49 3,83 3,40 3,33 3,57 3,54 3,30 3,17 3,06 Leksvik 4,46 4,37 4,34 4,11 4,09 3,90 3,55 3,39 2,84 2,64 2,66 2,50 2,48 Levanger 4,88 4,98 5,02 5,06 4,95 4,84 4,55 4,43 3,89 3,45 3,21 2,90 2,78 Verdal 5,04 5,16 5,21 5,40 5,24 4,89 4,56 4,40 3,78 3,44 3,19 3,03 2,79 Verran 2,44 2,60 2,71 3,54 3,72 3,46 3,17 2,98 2,68 2,34 1,95 1,67 1,60 Namdalseid 3,43 3,36 3,34 3,35 3,35 3,26 3,27 3,20 2,68 2,34 2,19 2,11 2,13 Snåase Snåsa 3,42 3,45 3,29 3,19 3,13 3,24 3,11 2,96 2,86 2,72 2,44 2,21 2,30 Lierne 3,19 3,24 3,33 3,32 3,36 3,32 3,02 2,85 2,35 2,02 1,79 1,75 1,63 Raarvihke Røyrvik 4,89 4,40 4,16 3,66 3,49 2,97 2,92 2,70 2,19 2,03 1,81 1,80 1,65 Namsskogan 3,21 3,13 2,77 2,69 2,72 2,69 2,46 2,28 2,31 2,01 1,95 1,78 1,55 Grong 3,28 3,29 3,37 3,37 3,40 3,35 3,40 3,57 3,22 2,91 2,76 2,54 2,46 Høylandet 4,06 4,16 3,89 3,57 3,52 3,39 3,14 3,00 2,55 2,31 2,26 2,29 2,30 Overhalla 4,30 4,38 4,50 4,50 4,48 4,37 4,26 4,30 3,89 3,39 3,15 3,12 3,05 Fosnes 2,99 3,21 3,36 3,07 2,93 3,28 2,90 2,74 2,21 1,99 1,92 1,63 1,57 Flatanger 3,50 3,61 3,53 3,45 3,30 3,39 3,21 3,09 2,98 2,47 2,08 2,00 1,98 Vikna 4,74 4,92 4,88 4,84 4,68 4,54 4,48 4,40 4,07 3,72 3,55 3,25 2,95 Nærøy 3,71 3,83 3,93 3,93 3,78 3,76 3,67 3,61 3,30 3,12 2,86 2,59 2,40 Leka 3,96 3,61 3,17 2,97 2,75 2,52 2,19 1,98 1,75 1,60 1,56 1,48 1,60 Inderøy 4,43 4,67 4,81 4,81 4,68 4,36 4,09 3,93 3,20 2,79 2,55 2,38 2,28 20

22 Betydelige endringer i aldersstrukturen i begge fylker Aldersgruppen år er den som viser størst vekst i begge fylker siden 2000, etterhvert som etterkrigsgenerasjonen har nådd denne alderen. I Sør-Trøndelag har i tillegg aldersgruppen år vokst kraftig. Endringer i regelverket har gjort at flere studenter registrerer flytting til studiebyen, og dette gjør utslag i Trondheim. I Nord-Trøndelag er det flere barn og unge (0-19 år), enn unge voksne (20-39 år). Gruppen år i Nord-Trøndelag har gått ned med over 2500 personer fra til 2000 til 2014, som utgjør en andel på 15 prosent. Alderssammensetning og utvikling, Sør-Trøndelag Vekst Vekst i prosent 0-9 år ,29 % år ,25 % år ,77 % år ,47 % år ,55 % år ,26 % år ,43 % år ,62 % år ,16 % år ,19 % 100 år eller eldre ,82 % Alderssammensetning og utvikling, Nord-Trøndelag Vekst Vekst i prosent 0-9 år ,98 % år ,87 % år ,04 % år ,91 % år ,26 % år ,00 % år ,88 % år ,73 % år ,90 % år ,69 % 100 år eller eldre ,50 % Kilde: SSB Tabell

23 I befolkningsprognosen til SSB (Middelvekst MMMM) for perioden 2014 til 2040 ser man at etterkrigsgenerasjonenen fortsetter å prege utviklingen i alderssammensetningen. Det blir en dobling i antall personer i de tre aldersgruppene over 80 år. Også aldersgruppen 70 til 79 har en stor vekst, 86,5 % i Sør-Trøndelag og 67 % i Nord- Trøndelag i følge prognosen. Antall personer over 70 år vil i følge prognosen vokse fra personer i 2014 til over i Dette mens den totale befolkningen i fylkene i følge prognosen vil vokse med 22,5 % for Sør-Trøndelag og 18,4 % for Nord-Trøndelag. I begge fylker er det betydelig lavere vekst i de yngre aldersgruppene enn veksten i totalbefolkingen, men gruppen år i Nord-Trøndelag skiller seg ut med en forholdsvis stor vekst. Prognose for alderssammensetning Sør-Trøndelag Endring Endring i prosent 0-9 år ,6 % år ,6 % år ,9 % år ,2 % år ,2 % år ,0 % år ,7 % år ,5 % år ,2 % år ,3 % 100 år eller eldre ,3 % Total ,5 % Prognose for alderssammensetning Nord-Trøndelag Endring Endring i prosent 0-9 år ,2 % år ,7 % år ,2 % år ,2 % år ,9 % år ,9 % år ,1 % år ,0 % år ,4 % år ,3 % 100 år eller eldre ,7 % Total ,4 % Kilde: SSB Tabell

24 Kjønnsfordeling: Kvinneunderskudd i mange små kommuner For Trøndelag som helhet, og i de største kommunene, er det tilnærmet kjønnsbalanse. Man ser samtidig at noen av de mindre kommunene har et ganske stort kvinneunderskudd. Snillfjord er kommunen med størst ubalanse, med over 20 % flere menn enn kvinner. Menn Kvinner Prosent menn Prosent kvinner Menn Kvinner Prosent menn Prosent kvinner Trondheim ,5 % 49,5 % Steinkjer ,2 % 49,8 % Hemne ,0 % 50,0 % Namsos ,6 % 50,4 % Snillfjord ,1 % 44,9 % Meråker ,1 % 49,9 % Hitra ,4 % 47,6 % Stjørdal ,0 % 50,0 % Frøya ,6 % 48,4 % Frosta ,1 % 49,9 % Ørland ,3 % 49,7 % Leksvik ,7 % 50,3 % Agdenes ,9 % 49,1 % Levanger ,8 % 50,2 % Rissa ,9 % 48,1 % Verdal ,0 % 49,0 % Bjugn ,1 % 49,9 % Verran ,0 % 48,0 % Åfjord ,0 % 49,0 % Namdalseid ,3 % 48,7 % Roan ,8 % 49,2 % Snåsa ,1 % 48,9 % Osen ,8 % 47,2 % Lierne ,3 % 48,7 % Oppdal ,7 % 50,3 % Røyrvik ,8 % 49,2 % Rennebu ,3 % 48,7 % Namsskogan ,2 % 49,8 % Meldal ,2 % 49,8 % Grong ,6 % 48,4 % Orkdal ,2 % 49,8 % Høylandet ,2 % 49,8 % Røros ,2 % 50,8 % Overhalla ,0 % 49,0 % Holtålen ,4 % 50,6 % Fosnes ,5 % 49,5 % Midtre Gauldal ,2 % 49,8 % Flatanger ,0 % 48,0 % Melhus ,9 % 49,1 % Vikna ,4 % 49,6 % Skaun ,8 % 48,2 % Nærøy ,7 % 48,3 % Klæbu ,0 % 49,0 % Leka ,6 % 51,4 % Malvik ,0 % 49,0 % Inderøy ,9 % 50,1 % Selbu ,7 % 48,3 % Nord-Trøndelag ,3 % 49,7 % Tydal ,7 % 51,3 % Sør-Trøndelag ,6 % 49,4 % Kilde. SSB Tabell 7459 Kvinner og menn i Trøndelag for 2014, Antall og prosent 23

25 Bosetning: 9 kommuner i Trøndelag er uten tettbygd bebyggelse En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. I Trøndelag er det etter en slik definisjon tilsammen 9 kommuner med kun spredtbygd bebyggelse. I mange andre kommuner er det bare et mindretall som bor i tettbygde områder. Bosatte i tettbygde og spredtbygde strøk, 2013 Tettbygd Spredtbygd Tettbygd Spredtbygd Trondheim Steinkjer Hemne Namsos Snillfjord Meråker Hitra Stjørdal Frøya Frosta Ørland Leksvik Agdenes Levanger Rissa Verdal Bjugn Verran Åfjord Namdalseid Roan Snåsa Osen Lierne Oppdal Røyrvik Rennebu Namsskogan Meldal Grong Orkdal Høylandet Røros Overhalla Holtålen Fosnes Midtre Gauldal Flatanger Melhus Vikna Skaun Nærøy Klæbu Leka Malvik Inderøy Selbu Tydal Kilde: SSB tabell

26 Boliger: 70 % av boligmassen i Nord-Trøndelag består av eneboliger, mens 45 % av boligene i Sør-Trøndelag er eneboliger. Her blir tallene preget av Trondheim, som har en annen boligstruktur enn resten av Trøndelag, med en betydelig høyere andel boligblokker og rekkehus. I 2013 ble det bygd boliger i Trøndelag av disse var i Sør- Trøndelag, hvorav i Trondheim. Det er store årlige svingninger i boligbyggingen i Trøndelag. Spesielt er det aktiviteten i Trondheim som svinger kraftig fra år til år. Byggeaktiviteten i Nord-Trøndelag er betydelig mer stabil. Boligbyggingen falt kraftig 2008 i forbindelse med finanskrisen, men har siden tatt seg opp til et høyt nivå. Kilde: SSB tabell og Panda Kilde: SSB tabell

27 Kapitel 2: Skole og utdanning Utdanningsnivået i befolkningen måles i andel med høyere utdanning, dvs. høyskole og universitet. Dette er en vanlig brukt indikator på samfunnets utviklingskapasitet og omstillingsdyktighet. Sør-Trøndelag skårer godt på denne indikatoren, men dette er et område hvor Trondheims relative størrelse i fylket gir kraftige utslag. Fordi Trondheim ligger spesielt høyt med hensyn til utdanningsnivå, og samtidig utgjør så stor andel av befolkningen, kommer hele fylket ut med et godt resultat. Uten Trondheim ligger fylket langt under landsgjennomsnittet, og lavere enn Nord-Trøndelag. De svakeste nivåene finnes i hovedsak på kysten, en viktig forklaringsfaktor finnes i næringslivet, som i større grad kan tilby arbeidsplasser hvor det ikke stilles høye utdanningskrav. I tillegg til det generelle utdanningsnivået har kapitlet tall på Videregående opplæring. For en del kommuner vil årskullene av elever være så små at det her ikke er mulig å presentere tall på grunn av personvernhensyn. 26 Foto: Therese Lee Jansen

28 Utdanningsnivå i befolkningen Trondheim, Malvik og Levanger har høyest andel høyt utdannede i Trøndelag Kartet viser den geografiske spredningen av høyere utdanning i Trøndelag. I Sør-Trøndelag ser man at Oppdal og Røros også har en relativ stor andel med høyere utdanning. For Røros kan dette forklares med sykehuset som har mange ansatte med høy utdanning. Effekten av å ha sykehus ser man også i Namsos og Levanger i Nord- Trøndelag. Utdanningsnivået måles etter høyeste oppnådde utdanningsnivå. Prosentandel beregnes av befolkningen i alderen 16 år og over. Høyere utdanning er summen av «universitet og høyskole kort» og «universitet og høyskole lang» 27

29 Tre kommuner i Sør-Trøndelag har større vekst i andel med høyere utdanning enn snittet for landet Når det gjelder utdanningsnivået i befolkningen er det Trondheims spesielt høye nivå som trekker opp snittet for Sør- Trøndelag. I Trondheim har over 40% av innbyggerne over 16 år høyere utdanning. Sør-Trøndelag uten Trondheim har 21,8 % i snitt. For landet er nivået 30,4 %. Utenom Trondheim er det bare Malvik som ligger over landsnittet. For endring over tid i utdanningsnivå ser man en lignende trend. I Sør-Trøndelag har 22 av 25 kommuner hatt en svakere utvikling enn landet, selv om fylkesresultatet ligger over. Personer 16 år og over (prosent) etter høyeste oppnåde utdaningsnivå 2013 Grunnskole Videregående Universitet og høyskole (Kort) Universitet og høyskole (Lang) Høyere utdanning (Lang + Kort) Trondheim 22,3 37,6 26,4 13,7 40,1 Hemne 32,8 51,2 13,7 2,2 15,9 Snillfjord 35 51,4 12,3 1,2 13,5 Hitra 35,1 47,2 14,4 3,3 17,7 Frøya 41,6 41,5 14,3 2,6 16,9 Ørland 32 48,7 16,2 3 19,2 Agdenes 36, ,6 2 15,6 Rissa 30,9 50,6 15,5 3 18,5 Bjugn 36 45,9 15,6 2,6 18,2 Åfjord 34,6 48,9 14,2 2,4 16,6 Roan 41,4 46,3 10,6 1,7 12,3 Osen 40,2 45,2 13,2 1,3 14,5 Oppdal 30,9 47,4 18 3,7 21,7 Rennebu 31,9 51,7 13,9 2,6 16,5 Meldal 31, ,1 16,1 Orkdal 29,5 48,5 18,1 3,8 21,9 Røros 25,5 49,7 20 4,9 24,9 Holtålen 28,5 53,7 15,8 2 17,8 Midtre Gauldal 30,2 53,2 14,4 2,2 16,6 Melhus 28,8 49,1 18 4,2 22,2 Skaun 26, ,8 4,7 25,5 Klæbu 28,6 47,6 18,8 5 23,8 Malvik 24,3 43,6 23,4 8,7 32,1 Selbu 29,1 50,9 16,9 3 19,9 Tydal 32,2 49,2 16,2 2,5 18,7 Sør-Trøndelag 25,5 41,9 22,8 9,8 32,6 Kilde: SSB Tabell

30 Høylandet og Snåsa har hatt høyest økning i andel med høyere utdanning i Nord-Trøndelag 24,1 % av befolkningen i Nord-Trøndelag i 2013 har høyskole eller universitetsutdanning. Dette er en økning på 7 prosentpoeng fra år I samme periode har andelen med høyere utdanning i landet økt med 8,4 prosentpoeng til 30,4 %. Levanger er den kommunen i Nord- Trøndelag med størst andel med høyere utdanning, 32,1 %. Utdanningsnivået er jevnere fordelt i Nord-Trøndelag enn i Sør-Trøndelag. I 12 av kommunene har over 20 % av befolkingen høyere utdanning, men dette bare gjelder 8 kommuner i Sør-Trøndelag. Personer 16 år og over (prosent) etter høyeste oppnåde utdaningsnivå 2013 Universitet Grunnskole Videregående Universitet og høyskole (Kort) og høyskole (Lang) Høyere utdanning (Lang+ Kort) Steinkjer 27,8 47,1 20,2 4,9 25,1 Namsos 29,4 43,7 22,3 4,6 26,9 Meråker 33,6 48,6 15,7 2 17,7 Stjørdal 27,4 47,2 20,3 5,1 25,4 Frosta 32, ,9 2,9 17,8 Leksvik 33,9 46,5 16,6 3 19,6 Levanger 23,9 44,1 25,7 6,4 32,1 Verdal 30,9 48,5 17,7 2,9 20,6 Verran 37,5 48,4 12,7 1,4 14,1 Namdalseid 32,3 50,2 15,4 2,1 17,5 Snåsa 27, ,6 4,5 24,1 Lierne 27,6 53,3 17,2 2 19,2 Røyrvik 36 43,8 17,5 2,7 20,2 Namsskogan 40,6 45,2 13,1 1,1 14,2 Grong 29,9 48,6 18,4 3 21,4 Høylandet ,4 3,6 25 Overhalla 27,7 48,7 20,5 3,1 23,6 Fosnes 30,4 51,8 16,1 1,7 17,8 Flatanger 33,2 46,2 17,2 3,4 20,6 Vikna 38,8 44,1 15 2,1 17,1 Nærøy 37,3 46,5 13,8 2,4 16,2 Leka 36,8 48,6 12,4 2,1 14,5 Inderøy 24,8 48,5 22,3 4,4 26,7 Nord-Trøndelag 29,1 46,8 19,9 4,2 24,1 Norge 27,9 41,7 22,4 8 30,4 Kilde: SSB Tabell Flere med høyere utdanning i begge fylkene Av figuren ser man at det er en større andel som har universitetsutdannelse i 2013 enn i I Sør- Trøndelag har andelen med lang universitetsutdanning blitt tredoblet. I Nord-Trøndelag er andelen med universitetsutdannelse lavere, men det har også her vært en substansiell økning i andelen med utdanning utover videregående og grunnskolenivå (Høyere utdanning Kort er definert som 1-4 års universitets eller høyskoleutdanning, lang er definert som 5 år og oppover). 29

31 30

32 Videregående: Stabile elevtall i videregående opplæring de siste fire årene Siden 2007 har det vært stabile elevtall i videregående opplæring. Den største endringen er at det er for 2013 er flere lærlinger og lærekandidater enn tidligere for begge fylkene. I Sør-Trøndelag har antall lærlinger økt med nesten 17 %, mens økningen er 13,5 % i Nord- Trøndelag. Det er en litt høyere andel som velger allmennfag i Sør-Trøndelag enn i Nord- Trøndelag, henholdsvis 46% og 41 % i Kilde. SSB Tabell 9378 Elever i videregående opplæring i Trøndelag fordelt på studieretning Endring Endring (prosent) Sør-Trøndelag Elever på Allmennfaglige studieretninger/ studieforberedende ,40 % Elever på Yrkesfaglig studieretning/utdanningsprogram ,76 % Lærlinger og lærekandidater ,96 % Nord-Trøndelag Elever på Allmennfaglige studieretninger/ studieforberedende ,18 % Elever på Yrkesfaglig studieretning/utdanningsprogram ,45 % Lærlinger og lærekandidater ,55 % 31

33 Over 90 % av de som gikk opp til fageller svenneprøve i Trøndelag i 2013 fikk bestått. Det har vært en nedgang i andelen som besto fag- og svenneprøve fra 94,6 % og 95,5 % for henholdsvis Sør- og Nord- Trøndelag i 2001 til 90,7 % og 91,6 % i I 2013 hadde 9 % av lærlingene fra videregående skoler i Sør-Trøndelag lærlingeplass utenfor bostedsfylket, mens 16,3 % av lærlingene fra videregående skoler i Nord-Trøndelag hadde lærlingeplass utenfor bostedsfylket. I Sør-Trøndelag hadde 72,2 % av søkerne til lærlingeplass i 2013 blitt lærlinger innen Dette er en økning fra 56,2 % i I Nord-Trøndelag hadde 62,7 prosent av søkerne til lærlingeplass 2013 blitt lærlinger innen Dette er en nedgang fra 67,1 % i Lærlinger og larlingeplasser Sør-Trøndelag fylkeskommune Andel lærlinger som har læreplass utenfor bostedfylke 10,7 11, ,9 12,7 12,5 12,4 10,3 10,8 11,3 9,6 9,2 9,3 9 Andel av søkere til lærlingeplass som har blitt lærlinger per 1.10 : : : : 56,2 46,1 50,4 81,2 70,3 64,7 68,7 74,9 73,5 72,2 Andel beståtte fag- og svenneprøver : 94,6 93,2 94,2 94,7 94,3 95,1 94,9 92,7 92,8 91,7 90,6 90,2 90,7 Nord-Trøndelag fylkeskommune Andel lærlinger som har læreplass utenfor bostedfylke : 18, ,7 18,2 17,2 17,4 16,6 16,1 17,8 17,9 17,1 17,7 16,3 Andel av søkere til lærlingeplass som har blitt lærlinger per 1.10 : : : : 67,1 53,5 58,6 74,6 71,6 65,9 68,4 67,4 62,7 62,7 Andel beståtte fag- og svenneprøver : 95,5 93,2 92,9 93,6 92,8 93,2 94,6 95,7 91,5 93,7 92, ,6 Kilde: SSB/KOSTRA Tabell

34 Lavere frafall fra videregående i Trøndelag enn snittet for landet. Begge Trøndelagsfylkene har hatt en lavere frafallsgrad enn landet for de seks siste kullene som har gått ut av videregående. Mens frafallsgraden for landet har holdt seg stabilt på rundt 25 % har den imidlertid økt fra 20,7 % for 2005/07-kullet til 22,6 % for 2010/12- kullet i Sør-Trøndelag. For Nord- Trøndelag har økningen i samme periode vært fra 21,3 % til 24,8 %. Det er store variasjoner mellom kommunene med hensyn til andel ungdommer som faller ut av videregående opplæring. Høyest ligger Røyrvik med over 38 % frafall for 2010/12 kullet, og lavest ligger Lierne og Røros, som har frafall på hhv. 14,1 % og 15,1 % for det samme kullet. Det er mange mulige grunner til frafall. I kommuner som Hitra og Frøya kan en del av frafallet forklares med at det er tilgang på arbeidsplasser også for ufaglærte. For flere småkommuner kan ikke tall på frafall fra videregående rapporteres grunnet personvernhensyn. Tall for små kommuner vil være mer volatile fra kull til kull enn for større kommuner Frafall i videregående skole andel (prosent) etter elevens bostedskommune. Avgangskull 2007 til Trondheim 20,3 21,2 21,3 21,8 22,2 22,8 Steinkjer 21,6 21, ,9 27,3 24,9 Hemne 23, ,2 22,6 25,6 27,1 Namsos ,5 28,3 25,5 24,6 Snillfjord : : : : : : Meråker 27,9 30,6 30,3 29,9 27,3 32,3 Hitra 30,8 36,9 33,9 31,4 26,1 26,9 Stjørdal 19,8 20,8 23,8 25,5 25,2 22,7 Frøya 27,8 26,7 22,9 22,9 24,6 28,9 Frosta 20,1 20,8 22,7 25, ,2 Ørland 29,6 29,2 28,9 27,4 28,5 28,1 Leksvik 12,9 21,2 22,7 30,6 27,4 28,5 Agdenes 18,1 12,5 16,6 14,1 23,2 16,5 Levanger 18,9 19,9 20,6 21, ,3 Rissa 18, ,4 21,1 23,3 17,9 Verdal 21, ,5 27,7 29,1 26,3 Bjugn 28,1 33,2 30,5 28,7 21,7 24,3 Verran 6,4 7,7 13,7 18,4 26,2 22,1 Åfjord 22 24,4 20,1 18,5 16,1 17,4 Namdalseid 17,8 21,4 23,9 28,1 28,6 30,7 Roan 27,3 19,9 24,3 19,3 22,2 : Snåsa 10,4 12,6 17,3 18, ,1 Osen : : : : : : Lierne 14,5 14,7 19,3 19,6 21,5 14,1 Oppdal 25,3 20,7 18,9 19,3 20,5 20,3 Røyrvik 23,7 22,4 29,4 28,6 40,5 38,1 Rennebu 7, ,2 20,1 Namsskogan : : : : : : Meldal 25 23,1 18,9 18,2 20,7 28,2 Grong 22,4 19,4 25,6 21,3 27,8 30,8 Orkdal 16 19,5 22,1 24,7 24,3 24,9 Høylandet 22 17,9 17,4 17,6 17,3 22,5 Røros 20,9 20,1 17,2 14,6 13,6 15,1 Overhalla 23,5 23,9 30,2 28,5 23,9 18,9 Holtålen : : : : : : Fosnes 30 17,8 19,6 : 26,6 21,4 Midtre Gauldal 17,1 15,6 15,7 18,4 17,8 19,2 Flatanger 21,6 26,9 33,9 25,3 19,1 15,2 Melhus 20,8 21,3 20,5 21,1 21,2 20,5 Vikna 33,3 33,2 32,9 34,7 34,9 33,7 Skaun 17,9 20,9 23,9 23,2 24,4 22 Nærøy 23,7 23,8 24,9 27,6 30,9 33,3 Klæbu 26,1 26,6 27,2 24,3 24,7 27,6 Leka : : : : : : Malvik 18 16,3 18,6 21,2 24,5 23,7 Inderøy 18,6 17,3 16,3 17, ,3 Selbu 11,3 11,4 15,1 14,3 14,4 18,8 Nord-Trøndelag 21, ,9 24,8 Tydal : : : : : : Hele landet 25 25,4 25,8 25,8 25,4 25 Sør-Trøndelag 20,7 21,4 21,5 21,8 22,1 22,6 Kilde: FHI 33

35 34

36 Høyere frafall på yrkesfaglig studieretning Som i resten av landet er det også i Trøndelag høyest frafall på yrkesfaglige studieretninger. Mens det gjennomsnittlige frafallet for allmennfag er på litt over ti prosent, så er frafallet for yrkesfag på rundt 40 prosent. De som ikke har gjennomført utdanningsløpet etter fem år, kan fortsatt fullføre det senere. Dette må ses i sammenheng med at mange som ikke fullfører videregående vil finne det vanskelig å etablere seg på arbeidsmarkedet og dermed har et insentiv til å forbedre sine kvalifikasjoner. Undersøkelser av statistikk om graden av gjennomføring etter 10 år viser at denne historisk har gått opp med cirka ti prosentpoeng.( so/lars.borge/frafall.pdf) Sør-Trøndelag Allmennfaglige studieretninger/ studieforberedende Fullført videregående Ikke fullført eller fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Yrkesfaglig studieretning/utdanningsprogram Fullført videregående Ikke fullført eller fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Nord-Trøndelag Allmennfaglige studieretninger/ studieforberedende Fullført videregående Ikke fullført eller fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Yrkesfaglig studieretning/utdanningsprogram Fullført videregående Ikke fullført eller fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Kilde. SSB Tabell Fordeling av elever som har eller ikke har fullført videregående etter fem år 35