Årsrapport 2011
Med omtanke for mennesker og verdier - siden 1848 Innholdsfortegnelse Styrets beretning side 4 Resultatregnskap side 14 Balanse side 16 Noter side 18 Eierstyring og selskapledelse side 32 å r s r a p p o r t 2 0 1 1 3
Styrets årsberetning 2011 1. INNLEDNING Eidsberg Sparebank oppnådde i 2011 et resultat etter tap, men før skatt på 30,3 mill.kr. Dette er 7,6 mill.kr. lavere enn året før. Endringen skyldes i all hovedsak positive engangseffekter i fjorårets regnskap, som for eksempel bokført gevinst på salg av anleggsaksjer som følge av fusjonen mellom PBS Holding og Nordito. Oppgjøret skjedde i form av aksjer. Disse ble verdsatt til 10,3 mill.kr. Bankens rentenetto har økt med 5,1 mill.kr. fra 2010 til 2011. Rentenettoen i % av midlere forvaltningskapital viser en økning fra 1,87 % i 2010 til 1,98 % i 2011. Andre driftsinntekter viser en økning på 0,2 mill.kr. fra året før. Samtidig er sum driftskostnader økt med 1,9 mill.kr. fra 2010 til 2011. Kombinert med at tap og mislighold ligger på svært lave nivåer oppnår vi et resultat i 2011 som styret er meget godt fornøyd med. Eidsberg Sparebank kunne i 2011 registrere en nedgang i utlånene i egen balanse på 2,9 % (75,5 mill.kr.). Vi har i tillegg formidlet lån utenfor egen balanse til Terra Boligkreditt. Vår beholdning av formidlete lån til boligkredittselskapet har i løpet av året økt med 217,6 mill.kr til 604,2 mill.kr., en økning på 56,3 %. Dersom disse lånene var innvilget i egen balanse ville den samlede utlånsveksten i 2011 vært på 4,9 %. Innskuddene økte i 2011 med 10,2 % ( 216,9 mill. kr.). Nedgangen i lånevolum i egen balanse kombinert med den sterke innskuddsøkningen gjør at Eidsberg Sparebank har en innskuddsdekning på 95,6 % ved utgangen av 2011. Bankens forvaltningskapital økte med 7,06 % ( 209 mill.kr). 2. SAMFUNNSØKONOMISKE FORHOLD 2.1 Økonomisk utvikling i Norge Selv om internasjonal økonomi har vært preget av stor usikkerhet, gjeldskrise og finansuro har aktiviteten i norsk økonomi tatt seg videre opp i 2011. BNP for fastlands-norge økte samlet sett med om lag 2,5 prosent fra 2010 til 2011. Sysselsettingen steg markert gjennom fjoråret, og arbeidsledigheten har holdt seg stabil på litt over 3 prosent. Dette er et meget lavt nivå både i et historisk og i et internasjonalt perspektiv. Husholdningenes disponible inntekter har samtidig økt klart gjennom fjoråret, bl.a. som følge av lave renter, økt sysselsetting og klar reallønnsvekst. Privat konsum har likevel skuffet på nedsiden, med relativt svak vekst gjennom 2011. I boligmarkedet er imidlertid aktiviteten fortsatt høy, med solid omsetning og sterk prisvekst. I bedriftene har det vært god vekst det siste året, men det ventes noe lavere vekst fremover. Både SSBs produksjonsindeks og stemningsindikatorer trekker nå i retning av lavere vekst i deler av industrien og innen varehandel. Særlig meldes det nå om lavere aktivitet og fallende priser i eksportrettede næringer. På den andre siden har det vært en markert øking i bygg- og anleggsaktiviteten, noe som har ført til sterk vekst i boliginvesteringene. Også i bedrifter innen verkstedsindustri og bygging av skip og oljeplattformer har det vært høy aktivitet, særlig i bedrifter som leverer til oljenæringen. Petroleumsinvesteringene har steget kraftig det siste året og bidrar nå klart til veksten i fastlandsøkonomien. Det siste året har det blitt igangsatt flere nye prosjekter, og store investeringer i felt i drift trekker oljeinvesteringene opp. Nye oljefunn har samtidig bidratt til optimisme i forhold til fremtiden og den sterke veksten i petroleumsinvesteringene ventes å fortsette. 2.2 Renteutviklingen Norges Bank har et mål om en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. For å motvirke de negative virkningene fra finanskrisen reduserte Norges Bank styringsrenten markert i 2008 og 2009. Styringsrenten nådde en bunn på 1,25 prosent i juni 2009, det laveste nivået noensinne. Fra slutten av 2009 og frem til mai 2011 ble styringsrenten gradvis hevet igjen, med til sammen 1 prosentpoeng, i tråd med oppgangen i økonomien. Som følge av finansuro, økte risikopåslag og svekkede utsikter for internasjonal økonomi ble imidlertid renten satt ned med 0,50 prosentpoeng på rentemøtet i desember 2011 og er nå på 1,75 prosent. Det er ventet at renten holder seg på et lavt nivå også fremover. Krisen i internasjonal økonomi har ført til økte risikopåslag når norske banker skal låne inn penger i markedet. Dette fører til at bankenes samlede innlånskostnader øker, noe som igjen påvirker 4 å r s r a p p o r t 2 0 1 1
bankenes priser ut mot kundene. Eidsberg Sparebank følger markedet nøye og tilpasser hele tiden prisene til konkurransen mellom bankene. 2.3 Børsutviklingen Aksjemarkedene har vært preget av svakere vekstutsikter og nervøse investorer og aksjeprisene har falt klart gjennom 2011. Den internasjonale børsindeksen S&P Global 1200, som inkluderer om lag 70 prosent av verdens aksjemarkeder, falt med 5 prosent i 2011, mens Oslo Børs hovedindeks falt med hele 12,5 prosent. 2.4 Utviklingen på arbeidsmarkedet Sysselsettingen falt relativt markert i nedgangskonjunkturen etter finanskrisen. Fra andre halvår i 2008 til begynnelsen av 2010 falt sysselsettingen med nær 50 000 personer. Gjennom 2011 har sysselsettingen tatt seg betydelig opp igjen og er nå på et høyere nivå enn før nedgangen begynte. Det har vært solid vekst i både privat og offentlig sektor, særlig innen bygge- og anleggsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting. Samtidig har sysselsettingen i industrien sluttet å falle. Arbeidsledigheten steg med om lag ett prosentpoeng fra bunnen i 2008 til 3,5 prosent i begynnelsen av 2010. Arbeidsledigheten har siden falt noe tilbake og holdt seg på om lag 3¼ pst. av arbeidsstyrken gjennom 2011. Internasjonal finansuro og svakere vekstutsikter i eksportmarkeder vil trolig bidra til noe høyere arbeidsledighet fremover. I Østfold var 3,2 % av arbeidsstyrken ledige pr. 31.12.2011. Det er 434 færre enn på samme tid i fjor. I Eidsberg kommune var ledigheten pr. 31.12.2011 på 2,6 %, mens Sarpsborg hadde en ledighetsprosent på 3,7. 3. RISIKOSTYRING OG KONTROLL Eidsberg Sparebank skal ha en lav risikoprofil. Risikoforholdene overvåkes gjennom kontinuerlige analyser av aktuelle risikoer. Risikoanalysene oppdateres minst en gang pr. år og dekker alle vesentlige virksomhetsområder og risikoforhold. Risikoanalysene inngår som en integrert del av bankens internkontroll og kvalitetssikringssystem. Bankens ICAAP-rapport som er en del av Basel II regelverket (basert på EU-direktiv), oppdateres også en gang pr år. Her vurderes sammenheng mellom bankens risikoforhold og nødvendig kapitalbehov. De typer risiko som er mest kritisk er således finansiell risiko, operasjonell risiko, eierrisiko og forretningsrisiko. Kredittrisiko, likviditetsrisiko og markedsrisiko går under fellesbetegnelsen finansiell risiko. Styret har i denne forbindelse vedtatt en rekke policydokumenter som omhandler følgende: Egenevaluering overordnet styring og kontroll. Policy for styring og kontroll. Risikopolicy Kredittpolicy Likviditetspolicy Banken har i 2011 oppdatert informasjon i henhold til krav i Basel II - Pilar 3. Den oppdaterte rapporten ble gjort offentlig i juni 2011 og rapporten er bl.a. lagt ut på bankens hjemmeside www.esbank.no. 3.1 Finansiell risiko Den finansielle risiko i 2011 har vært knyttet til utlånsvirksomheten og finansplasseringer. Verdier endrer seg løpende som følge av endringer i renten, aksjekurser og valutakurser. Risiko knyttet til slike bevegelser er i stor grad tatt hensyn til ved fullmakter og rammer fastsatt av styret. 3.1.1. Kredittrisiko Kredittrisikoen oppstår ved utlån, kreditter og garantier, og vurderes å være den mest kritiske risikoen ved bankens virksomhet. Det er på utlån og kreditter til næringslivet at banken har hatt tap av betydning tidligere år. Risiko knyttet til bankens kredittgiving overvåkes gjennom bankens risikoklassifisering av utlånsmassen. Det er fortsatt et lavt rentenivå, selv om rentene har steget litt gjennom året. Det har vært et lavt mislighold gjennom hele 2011 og tapene på utlån har vært lave. Bankens totale gruppenedskrivinger har økt med 1,1 mill. kr i 2011, pr. 31.12.2011 var avsetningen 0,52% av bankens brutto utlån mot 0,46% ved inngangen av året. Gruppenedskrivingen er en funksjon av kundens økonomiske situasjon og den etablerte sikkerhet. Tap på utlån knytter seg til kundenes gjeldsbetjeningsevne og endringer i panteverdier og vil særlig være påvirket av rentenivået, eiendomspriser og sysselsetting. Disse forhold hensyntas i kredittbehandlingen. å r s r a p p o r t 2 0 1 1 5
Styringen av kredittrisikoen skjer med fullmaktssystemer, risikoklassifisering og fastsatte retningslinjer som er gitt av styret. Vi benytter et risikoklassifiseringssystem som inndeler utlånsmassen i risikoklasser og endringer i risiko følges nøye gjennom året. Bankens utlån har sunket med 2,99 % i 2011. Reduksjonen i utlånene kan forklares med økt bruk av Terra Boligkreditt. Utlån, kreditter og garantier til næringslivskunder (herunder landbrukskunder og offentlig sektor) skal begrenses til å ligge innenfor 40% av samlede utlån. Bankens samlede utlån, kreditter og garantier til næringslivskunder, utgjorde 30,0% av bankens totale utlånsmasse ved utløpet av 2011 mot 33,0% ved inngangen av året. Resten er utlån til personmarkedet, som således utgjorde 70,0 % av total utlånsmasse, mot 67,0 % året før. I tillegg har banken pr. 31.12.2011 formidlet boliglån til Terra Boligkreditt med 604,2 mill.kr. hvilket er en økning på ca. 217,6 mill.kr. i løpet av 2011. Hensyntas formidlede boliglån til Terra Boligkreditt har bankens totale låneportefølje økt med 4,9 % i løpet av 2011. Terra Boligkreditt godskriver banken en margin hvert kvartal på formidlet løpende låneportefølje. Kun boliglån innenfor 60% av boligens verdi kan formidles til Terra Boligkreditt og banken har stilt en garanti for den delen av lånene som overskrider 50% av boligverdien. Dessuten stiller banken en løpende porteføljegaranti på 1% samt en behandlingsgaranti. Totalt garantiansvar ovenfor Terra Boligkreditt pr. 31.12.2011 er 68,3 mill.kr. mot 42,0 mill.kr. året før. 3.1.2. Likviditetsrisiko Bankens strategiske ramme for likviditeten er at summen av kundeinnskudd skal utgjøre minimum 80 % av netto utlån. Ved utløpet av 2011 utgjorde kundeinnskudd ca 96 % mot 85 % året før. I henhold til bankens likviditetspolicy er det etablert større likviditetsreserver i 2011 og 2010 enn hva som var tilfellet tidligere. Disse midlene forvaltes på en slik måte at de på meget kort varsel kan gjøres tilgjengelige. Banken har i løpet av 2011 periodisk trukket på trekkrammen knyttet til oppgjørskonto i DnB NOR og avtalt trekkramme er pr. 31.12.2011 120 mill.kr. Det er ved inngangen til 2011 ikke etablert andre kommiterte trekkrettigheter. Lånerettighet på dagslån i Norges Bank utgjør pr. 31.12.2011 93 mill.kr. og har ikke vært benyttet i 2011. Styret har fastsatt retningslinjer for løpetid på funding i vedtatt likviditetspolicy. Likviditetsrisiko er i hovedsak forholdet mellom langsiktige utlån og kortsiktige innlån. For å redusere bankenes likviditetsrisiko, har myndighetene definert likviditetsindikatorer som rapporteres kvartalsvis gjennom året. Bankens likviditetsindikator har ligger over minimumskravet gjennom hele 2011. Banken har løpende 5 stk. obligasjonslån på til sammen 250 mill.kr. ved utløpet av 2011. Herav skal ett obligasjonslån på 50 mill.kr. innløses primo november 2012. De øvrige 4 obligasjonslånene forfaller henholdsvis med 50 mill.kr. i mars 20l3, 50 mill.kr. i oktober 2013, 50 mill.kr i februar 2014 samt 50 mill.kr. i oktober 2014. I tillegg har banken F-lån i Norges Bank på totalt 100,0 mill.kr. som løper til februar 2012. Banken tok også opp et sertifikatlån på 50 mill.kr med løpetid 1 år i 2011, dette forfaller 27. september 2012. Ovennevnte trekkrammer, kombinert med de lånemuligheter som er i pengemarkedet for øvrig, vurderes som risikomessig tilfredsstillende i forhold til de behov banken har. 3.1.3. Markedsrisiko Bankens markedsrisiko kan beskrives som risiko relatert til rente-, valuta- og kursrisiko. - Renterisiko Renterisiko oppstår som en følge av at rentebindingstiden for bankens aktiva og passivaside ikke er sammenfallende. 91 % av bankens totale obligasjonsbeholdning på 423,5 mill.kr. følger imidlertid markedsrenten. I løpet av 2011 justerte Norges Bank signalrenten (foliorenten) opp 1 gang i mai med 0,25%-poeng og ned i desember med 0,50%-poeng, slik at den ved utgangen av året lå på 1,75%. I løpet av 2011 har differansen mellom pengemarkedsrenten (3 mnd. NIBOR) og foliorenten økt fra 50-60 punkter på starten av året og opp til 110-120 rentepunkter på slutten av året. Rentereguleringer opp har en positiv effekt på avkastningen fra bankens egenkapital som igjen vil virke positivt på bankens rentemargin over tid. Banken har pr. 31.12.2011 utlån med fast rente tilsvarende 24 mill.kr. fordelt på 16 lån. For å rentesikre utlånene med bundet rente, har banken tatt i bruk rentesikrings-instrumenter. Banken har pr. 31.12.2011 totalt 4 avtaler med rente-swap på til sammen 20,8 mill.kr. Sett i relasjon til bankens egenkapital vurderes bankens renterisiko som liten. 6 å r s r a p p o r t 2 0 1 1
- Valutarisiko Banken har pr.31.12.2011 videreformidlet valutalån til 5 kunder tilsvarende 4,25 mill.kr. i CHF samt til 2 kunder tilsvarende 2,63 mill.kr. i JPY. I tillegg har banken selv et lån tilsvarende 20,0 mill.kr. i CHF. Banken har bokført en disagio stor 5,4 mill.kr. pr. 31.12.2011 på hele valutalånporteføljen mot 4,9 mill året før. Dette skyldes at kronen har svekket seg i løpet av 2011. Bankens valutarisiko vurderes som liten. - Kursrisiko Bokført verdi av bankens beholdning av børsnoterte aksjer, grunnfondsbevis, verdipapirfond og langsiktige plasseringer pr. 31.12.2011 er totalt 104,2 mill.kr. hvorav 42,9 mill.kr. er plassert i VP-fond (omløpsmidler) og resten 61,3 mill.kr. er ført som anleggsmidler. Dette utgjør 3,29 % av bankens forvaltningskapital mot et tillatt maksimalnivå på 4%. Sett i forhold til bankens egenkapital vurderes kursrisikoen som liten. 3.2 Operasjonell risiko Med operasjonell risiko forstår vi risiko for at mennesker, rutiner, systemer og dataløsninger ikke oppfører seg etter hensikten, noe som medfører risiko for tap. Årsaken til at slike forhold inntreffer kan være alt fra svikt i teknisk infrastruktur via hendelige uhell til svikaktig eller kriminell adferd. Banken har ihht forskrift etablert rutiner for antihvitvasking. Dessuten benyttes systemer for avdekking og rapportering av mistenkelige transaksjoner. Det er utpekt og opplært egen antihvitvasking ansvarlig i banken. Kombinasjonen av egne erfaringer og data fra erfaringsdatabaser tilsier at eventuell svikt i IT-løsninger sannsynligvis er den største operasjonelle risiko for en bank av vår type. Med nødvendige tilpasninger til IKT forskriften samt vedtatte katastrofeplaner, vil området være under kontinuerlig oppfølging og overvåkning. Banken har gjennomført internkontroll i henhold til Kredittilsynets forskrift om internkontroll. Banken har etter styrets vurdering innarbeidet tilfredsstillende rutiner for internkontroll. Etter styrets vurdering er det etablert tilfredsstillende rutiner innenfor alle kritiske virksomhetsområder i banken. Bankens operasjonelle risiko vurderes samlet sett som lav. 3.3 Eier risiko Eidsberg Sparebank hadde pr. 31.12.2011 eierposter i andre selskaper tilsvarende 61,3 mill.kr. Største eierposten er knyttet til Terra Gruppen A/S med bokførte verdier på 39,6 mill.kr. Dette utgjør en eierandel på 2,15 %. De umiddelbare og direkte økonomiske virkningene av en potensiell konkurs i ett eller flere av Terra Gruppens datterselskaper vurderer vi til å være moderate for bankens del. Gjennom Terra Gruppens over 10 årige virke har verdiskapningen i flere av selskapene vært store og vi legger til grunn at markedsverdien på våre aksjer fortsatt er høyere enn bokført verdi. Problemer i ett eller flere av de selskapene vi har eierinteresser i vil imidlertid kunne innebære en viss omdømmerisiko. En stresstest på dette fikk vi høsten 2007 da Terra Securities ASA begjærte oppbud. Saken fikk svært stor medieoppmerksomhet og Terra Gruppen AS og dens eierbanker måtte tåle langvarig negativ omtale. Sett i ettertid kan vi imidlertid ikke se at denne saken har hatt negativ effekt av betydning for Eidsberg Sparebank. 3.4 Forretningsrisiko Et eventuelt bortfall av ett eller flere av produktselskapene i Terra Gruppen AS vil kunne ha en viss negativ effekt på bankens fremtidige inntjening. I 2011 mottok Eidsberg Sparebank utbytte fra Terra Gruppen AS på 1,838 mill.kr. Mottatte provisjonsinntekter fra salg av verdipapirer og forsikring i 2011 beløper seg til 5,47 mill.kr. eller 7 % av bankens samlede inntekter i 2011. Et eventuelt bortfall av disse inntektene vil innebære en betydelig utfordring for banken, men ingen stor risiko slik vi vurderer det. Våren 2006 etablerte Eidsberg Sparebank filial i Sarpsborg. Dette skal være et rent rådgivningsog salgskontor rettet mot betjening av personkundemarkedet. Kontoret er bemannet med ansatte som kjenner lokalmarkedet godt. Medarbeiderne som er ansatt ved filialen har relevant kompetanse og lang erfaring fra bank- og forsikringsvirksomhet. Vi anser ikke at Eidsberg Sparebank har forretningsrisiko knyttet til filialetableringen i Sarpsborg. 4. RESULTATUTVIKLING Resultatmessig ble 2011 et godt år, og vi opplevde at bankens rentenetto styrket seg ytterligere. Resultatet etter skatt ble på 21,653 mill.kr. og tilsvarer 0,71 % av midlere forvaltningskapital. Tilsvarende tall i fjor var 30,517 mill.kr. og 1,03 %. å r s r a p p o r t 2 0 1 1 7
4.1. Rentenetto Rentenettoen var på 60,679 mill.kr. Dette tilsvarte 1,98 % av midlere forvaltningskapital. Økningen i rentenettoen skyldes innløsning av dyre innlån og bedret kundemargin. 70000 60000 50000 Rentenetto (NOK 1.000) 52.280 55.592 60.679 2,0 1,5 Rentenetto i % 1,78 1,87 1,98 40000 30000 1,0 20000 0,5 10000 0 2009 2010 2011 0,0 2009 2010 2011 4.2 Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter, netto provisjonsinntekter og netto gevinst ( og tap ) på valuta og verdipapirer var på 18,228 mill.kr. Dette tilsvarer 0,59 % av midlere forvaltningskapital. Andre driftsinntekter for 2011 er marginalt høyere enn i fjor i kroner. Fond og forsikring har i 2011 bidratt med provisjonsinntekter i størrelsesorden 5,47 mill.kr. Dette utgjør 31,9 % av samlede gebyr- og provisjonsinntekter. Andre inntekter (NOK 1.000) Andre inntekter i % av midl. forv. 20000 19.688 18.075 18.228 0,7 0,6 0,67 0,61 0,59 15000 0,5 10000 0,4 0,3 5000 0,2 0,1 0 2009 2010 2011 0,0 2009 2010 2011 4.3 Kostnader Bankens totale driftskostnader var på 47,019 mill.kr. Dette utgjør 1,53 % av midlere forvaltningskapital. Kostnadene for 2011 er noe høyere i kroner enn 2010. Sum kostnader (NOK 1.000) Sum kostnader i % av midl. forv. 50000 46.395 45.128 47.019 2,00 40000 1,50 1,58 1,52 1,53 30000 1,00 20000 10000 0,50 0 2009 2010 2011 0,00 2009 2010 2011 8 å r s r a p p o r t 2 0 1 1
4.4. Tap og nedskrivninger Årets tapskostnader fordeles slik; inntektsførte tidligere konstaterte tap med 0,221 mill.kr., konstatert tap med 0,101 mill.kr. og økte nedskrivninger med 1,623 mill.kr. Samlede tap blir da på 1,503 mill.kr., hvilket utgjør 0,05 % av midlere forvaltningskapital. Tapene i så vel personmarkedet som i næringsmarkedet er lave. Det vises for øvrig til note 2d. Etter gjennomgang av utlånsporteføljen, garantistillelser og andre plasseringer vurderes muligheten for økte tap og mislighold for moderat. 4.5. Resultat av ordinær drift etter skatt Bankens resultat av ordinær drift etter skatt var på 21,653 mill.kr. Dette utgjør 0,71 % av midlere forvaltningskapital. Resultat av ord. drift etter skatt (NOK 1.000) Resultat av ord. drift etter skatt og tap i % av midl. forv. 35000 30000 30.517 1,2 1,0 1,03 25000 20000 19.240 21.653 0,8 0,66 0,71 15000 0,6 10000 0,4 5000 0,2 0 2009 2010 2011 0,0 2009 2010 2011 4.6 Disponering av årets resultat: Resultat av ordinær drift 30,385 mill kr - Skatt på ordinært resultat 8,732 mill kr = Resultat for regnskapsåret 21,653 mill kr - Avsatt til gaver 2011 1,705 mill kr = Overført til bankens fond 19,948 mill kr 5. KAPITALUTVIKLING 5.1. Bankens forvaltning Eidsberg Sparebank har en forvaltningskapital på 3.172,154 mill.kr. I løpet av året økte forvaltningskapitalen med 209,139 mill.kr., hvilket tilsvarer en økning på 7,06 %. Endring i forvaltningskapital i % 9 7 7,06 5 3,71 3 1-1 0,87-3 -5 2009 2010 2011 5.2. Bankens innskudd Eidsberg Sparebank har innskudd fra kunder på 2.344,212 mill.kr. Dette er en økning på 216,911 mill.kr., eller 10,2 %, fra foregående år. å r s r a p p o r t 2 0 1 1 9
Innskuddsendring i % 12 10 10,2 8 6 5,11 4 2 0-2 -4 2009 2,55 2010 2011 5.3. Bankens utlån Eidsberg Sparebank har utlån til kunder på 2.451,149 mill.kr. Dette er en reduksjon på 75,460 mill.kr., eller 2,99 %, fra foregående år. Eidsberg Sparebank har i tillegg formidlet lån utenfor egen balanse i Terra Boligkreditt med i alt 217 mill.kr. i 2011. Dersom disse lånene var innvilget i egen balanse ville den samlede utlånsveksten i 2011 vært på 4,88 %. Utlånsendring i % Utlånsvolum TBK i hele mill. kr. 10 5 5,34 700 600 500 602 0 400 300 339 386-5 3,96 2,99 200 100-10 2009 2010 2011 0 2009 2010 2011 5.4. Bankens egenkapital Banken har en bokført egenkapital på 361,040 mill.kr. Den risikoveide egenkapitalen er på 21,28 % mot 19,83 % året før. Eidsberg Sparebank har fra 1. kvartal 2008 begynt å rapportere kapitaldekning etter ny forskrift som krever at banken tar med operasjonell risiko i beregningsgrunnlaget. Videre skal banken selv beregne et selvpålagt minimumskrav til egenkapital. Dette ble beregnet til 11,01 % i forbindelsen med ICAAP beregning mai 2011. Kapitaldekning i % 25 20 18,00 19,83 21,28 Krav Eidsb. Spb 15 10 8 8 8 5 0 2009 2010 2011 1 0 å r s r a p p o r t 2 0 1 1
6. PERSONALSITUASJONEN Banken hadde ved utgangen av året 37 fast ansatte, hvorav 9 ansatte jobber i redusert stilling. Det er for tiden ingen ansatt som er langtidssykemeldt, og det er 2 faste ferievikarer. 6 av de ansatte er knyttet til vår filial i Sarpsborg. Til sammen sysselsatte banken 34,3 årsverk ved utgangen av året mot 33,1 ved samme tidspunkt i fjor. Det er ansatt 3 nye medarbeidere i 2011, mens 2 har sluttet. 7. VIRKSOMHETENS STED, ARBEIDSMILJØ, SIKKERHET OG LIKESTILLING Eidsberg Sparebank har sitt hovedkontor i Mysen i Eidsberg kommune og en filial i Sarpsborg sentrum i Sarpsborg kommune, samt en ubemannet filial (automatbank) på Morenen Kjøpesenter som ligger i Eidsberg kommune. Styret anser bankens arbeidsmiljø som godt. Banken har i løpet av 2011 gjennomført en årlig medarbeidersamtale med hver ansatt. I tillegg gjennomføres jevnlige utvikling-/ oppfølgingssamtaler. Det benyttes dessuten betydelige midler hvert år på tiltak av helsefremmende og sosial karakter for å styrke samholdet og arbeidsmiljøet i banken. Bedriftslegeordningen med årlig kontroll fungerer godt, og tilbakemeldingene fra lege bekrefter et godt arbeidsmiljø. Sykefraværet utgjorde 2,14 % i 2011 mot 3,31 % i 2010. Sykefraværet i 2011 er det laveste banken har hatt på 20 år, nedgangen har vært stor på langtidsfraværet. På landsbasis er de siste oppdaterte tallene fra 3. kv. 2011. Da var det totale sykefraværet for finansieringsog forsikringsvirksomhet i Norge på 4,7 %. Det har ikke vært ulykker eller skader i løpet av regnskapsåret. Rutiner for sikkerhet følges kontinuerlig opp og fyller de krav og pålegg som er gitt. Styret anser bankens sikkerhetsnivå- og rutiner som tilfredsstillende. Etter styrets oppfatning forurenser ikke banken det ytre miljø, og det er derfor ikke iverksatt tiltak for å motvirke slik forurensning. Eidsberg Sparebank har et mål om å opprettholde en kvinneandel i bankens styre på min. 40 %. Ved utløpet av året var 2 av 7 styremedlemmer kvinner (28,6 %). Målet for kjønnsfordelingen blant fast ansatte er å opprettholde dagens jevne fordeling. Av 37 fast ansatte er fordelingen 18 kvinner og 19 menn. I bankens ledergruppe er fordelingen 2 kvinner og 4 menn. 8. FREMTIDSUTSIKTER Etter styrets oppfatning er forutsetningen om fortsatt drift til stede. Til grunn for denne vurdering ligger bankens sunne økonomiske drift og finansielle stilling samt vår vurdering av fremtidsutsiktene. Etter styrets mening gir årsregnskapet og beretningen en rettvisende oversikt av bankens eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Verdensøkonomien preges nå av stor usikkerhet som følge av gjeldskrisen i Europa. Den økonomiske veksten har avtatt den siste tiden og vekstutsiktene har svekket seg markert. Tiden fremover vil preges av at mange land må stramme kraftig inn i offentlige budsjetter. Samtidig tynges husholdningene i en rekke land av høy arbeidsledighet og lav lønnsvekst. Særlig ventes det svak vekst i euroområdet, og risikoen for en dyp resesjon har økt den siste tiden. Andre land, herunder fremvoksende økonomier, påvirkes av finansuroen og av svakere eksportetterspørsel. I flere fremvoksende økonomier er det også tegn til at innenlandsk etterspørsel nå dempes. Dersom gjeldskrisen eskalerer og fører til en ytterligere nedsmeltning i finansmarkedene, med stans i internasjonale penge- og kredittmarkeder, vil verdensøkonomien kunne føres inn i en dyp økonomisk nedgangsperiode. På den andre siden har det kommet en rekke positive økonomiske nyheter fra USA den siste tiden, og oppgangen kan her bli sterkere enn antatt. I Norge har aktiviteten så langt holdt seg godt oppe, drevet av lav rente, høy aktivitet i oljenæringen og sterk befolkningsvekst. Det er likevel tegn til at den svake veksten internasjonalt nå rammer norsk økonomi. Blant annet preges eksportrettet industri av svak etterspørsel fra utlandet og fallende priser på eksportvarer. På den andre siden er aktiviteten i bedrifter som leverer til oljenæringen og innen bygg- og anlegg fortsatt høy, og det er nå klare tegn til en todeling i norsk industri. Samtidig har det private forbruket utviklet seg svakt den siste tiden, til tross for god inntektsvekst for husholdningene. Temperaturen i boligmarkedet er imidlertid fortsatt høy. å r s r a p p o r t 2 0 1 1 1 1
Selv om det kan knyttes betydelig usikkerhet til den økonomiske utviklingen i resten av verden, er situasjonen for norsk økonomi adskillig lysere. Norge har en sterk økonomi med lav ledighet, lav prisstigning og lave renter. Dette bidrar til positive vekstanslag for norsk økonomi det kommende året. Det er grunn til å tro at dette bildet også vil prege situasjonen lokalt i Indre Østfold og vi forventer således stabil etterspørsel etter våre produkter og tjenester fra både bedriftskunder og husholdninger i 2012. Det er tøff konkurranse i finansnæringen, men Eidsberg Sparebank har en meget sterk posisjon i sitt primærmarked. Banken står på en solid økonomisk plattform, vi har noen av Norges mest fornøyde bank- og forsikringskunder og vi har en stab av høyt motiverte og engasjerte medarbeidere. Bankens filial i Sarpsborg fortsetter å utvikle seg positivt og bidrar i betydelig grad til den veksten Eidsberg Sparebank har hatt i 2011. Kundegrunnlaget er jevnt økende og satsingen i Sarpsborg er utvilsomt med på å styrke bankens markedsmessige stilling. Kompetanseutvikling vil være et prioritert område i Eidsberg Sparebank også i 2012. Arbeidet med å tilpasse organisasjonen til morgendagens utfordringer i tråd med de strategiske veivalg som styret har tatt for inneværende planperiode (2011 2013) vil fortsette også i 2012. Det vil være en prioritert oppgave å følge opp kravene som er knyttet opp til autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere. I tillegg utvikler Terra Skolen hele tiden tilbud som bidrar til kompetanseutvikling ute i bankene. Internsertifisering av bedriftsrådgivere, forsikringsrådgivere og salgsledere er eksempler på dette. Kompetanseutvikling av bankens medarbeidere er en kontinuerlig prosess. Denne prosessen stiller store krav til de ansatte, deres evne til omstilling og vilje til kompetanseutvikling. 9. TAKK TIL KUNDER, ANSATTE OG TILLITSVALGTE Styret vil rette en takk til bankens kunder og forbindelser for godt samarbeid i 2011. Styret vil også takke de ansatte og tillitsvalgte for meget god innsats og aktiv medvirkning til utvikling av banken. Mysen 7. februar 2012 I styret for Eidsberg Sparebank Knut Krugerud Erik Bratli Torhild Filtvedt (leder) (nestleder) Sigmund Vister Liv B. Berger Gunnar Heen Ove Gangnes Per O. Evjen (banksjef) 1 2 å r s r a p p o r t 2 0 1 1
Resultatregnskap 2011 å r s r a p p o r t 2 0 1 1 1 3
Resultatregnskap 2011 Alle tall i hele 1.000 1. Renteinntekter og lignende. inntekter Noter 2011 2010 1.2. Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstusjoner 1 464 961 1.3. Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder 116 440 106 737 1.4. Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner 12 171 10 987 1.5. Renter og lignende inntekter andre 4 - Sum renteinntekter og lignende inntekter 130 079 118 685 2. Rentekostnader og lignende kostnader 2.1. Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstusjoner 4 363 6 560 2.2. Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld tilkunder 52 312 45 352 2.3. Renter på utstedte verdipapirer 12 725 9 539 2.5. Andre rentekostnader og lignende kostnader - 1 642 Sum rentekostnader og lignende kostnader 69 400 63 093 I. Netto rente og kredittprovisjonsinntekter 60 679 55 592 3. Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning 3.1. Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning 3 783 4 399 Sum utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning 3 783 4 399 4. Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 4.1. Garantiprovisjon 493 530 4.2. Andre gebyrer og provisjonsinntekter 16 611 14 580 Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester (9b) 17 104 15 110 5. Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 5.2. Andre gebyrer og provisjonskostnader 3 828 4 137 Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 3 828 4 137 6. Netto verdiendring og gevinst/tap valuta og verdipapirer som er omløpsmidler 6.1. Netto verdiendring og gevinst/tap på obligasjoner 129 1 035 6.2. Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer -453 494 6.3. Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og derivater -193-2 055 Sum netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er oml.midl. -517-526 7. Andre driftsinntekter 7.1. Driftsinntekter faste eiendommer 1 686 1 646 7.2. Andre driftsinntekter - 1 583 Sum andre driftsinntekter 1 686 3 229 II. Netto andre driftsinntekter 18 228 18 075 III. Sum driftsinntekter 78 907 73 667 1 4 å r s r a p p o r t 2 0 1 1