HELSEUTSKRIFT - ENKELTKYR

HELSEUTSKRIFT - ENKELTKYR

HELSEUTSKRIFT - ENKELTKYR Den nye Helseutskriften fra år 2000 inneholder det meste av informasjon som trengs for å ta beslutninger innen produksjonsstyring med hensyn på jurhelse. Med produksjonsstyring menes her beslutninger om behandling/ikke behandling eller utrangering/ikke utrangering av kyr i forhold til jurhelse. Med den nye utskriften har en også knyttet opplysninger fra mastittlaboratoriene til Kukontrollen. Dette letter arbeidet med å vurdere dyra i buskapen fordi informasjonen finnes på ett ark og er tilgjengelig i 12 måneder på utskriften. Utskriften er vist under. Celletall Celletallet er sentralt på Helseutskriften. Vi skal derfor se litt mer på dette og bruken av det. Det er flere måter å finne ut om kua har jurbetennelse. Den vanligste er celletall (antall hvite blodlegemer + avslitte jurceller/ml melk). Det finnes ingen klar celletallsgrense for når vi kan si at kua har mastitt. En synlig mastitt vil som oftest være forbundet med celletall godt over en million per ml, men en subklinisk (skjult) mastitt kan ha fra ca. 100 000 til over en million i celletall. Normalt celletall i melk på kjertelnivå er 10 000-50 000 per ml (Doggweiler & Hess). I råmelkperioden og på slutten av laktasjonen kan det være noe høyere. I tillegg kan brunst, sjukdom, stress og fysiske påkjenninger på juret føre til forhøyet celletall i perioder. Denne forhøyelsen er størst hos kyr med skjult mastitt. Hos friske kyr er den svært liten. Figur 1. Sammenhengen mellom celletall på kunivå og forekomsten S. aureus. 2

Figur 1 viser at 70% av kyrne med S. aureus på en eller flere kjertler vil ha et geometrisk middel celletall for de tre siste analyser på 100 000 per ml eller mer. Dersom en benytter siste kucelletall i vurderingen vil bare 55% av kyrne med S. aureus ha et høyere celletall enn 100 000 per ml. Dette viser at geometrisk middel celletall av de tre siste kucelletall er ca. 15% sikrere i å plukke ut kyr med infeksjon i forhold til siste kucelletall. Dette er fordi det geometriske middel inneholder mer informasjon. Det er derfor sterkt å anbefale bruk av geometrisk middel i stedet for siste kucelletall. Enkeltverdier oppgis kun for informasjon. Vi ser også at dersom en setter en grenseverdi på 400 000 per ml for å plukke ut kyr med S. aureus infeksjon vil vi identifisere bare 15% av disse, dvs. at 85% av kyr med en S. aureus-infeksjon på en eller flere kjertler har lavere celletall enn 400 000 per ml. Hvor raskt endres celletallet? Når en mastitt oppstår, vil jurets forsvar aktiveres. Når jurets forsvarsceller (makrofager) oppdager bakteriene, sender de ut alarmstoffer som påkaller hvite blodlegemer. Disse blodlegemene vil være med på å regulere betennelsesreaksjonen. Utfallet av betennelsen avhenger av hvor raskt disse blodlegemene strømmer til juret. Forsøk har vist at celletallet begynner å øke allerede etter en og en halv time, og når toppen 2 til 4 timer etter at bakteriene er til stede. Fra et utgangspunkt på 20 000 per ml endte celletallet på 4,5 millioner per ml. Etter sju til åtte timer var celletallet allerede nede på normalt nivå igjen, forutsatt at det ikke oppstod skader i jurvevet. Denne mekanismen er vist i figur 2 nedenfor. Celletall i millioner per ml. Slike stigninger i kucelletall kan forekomme på alle fjøs. Derfor kan celletallet på kjertelnivå stige til millioner fra en melking til neste. Dersom betennelsen ikke fører til vevsskade kan cellemobiliseringen stoppe opp og cellene bli melket ut igjen. Dersom kua utvikler en mastitt som gir vevsskader, men som leger seg selv, vil celletallet være nede på normalt nivå etter tre uker (etter at vevsskaden er reparert) (Pyörälä). Dette betyr at det er liten grunn til å kontrollere resultatet av en behandling for mastitt før det har gått ca. tre uker (Figur 3). Celletallet vil uansett være forhøyet. Celletall Uker Figur 3. Utvikling av celletall etter en synlig mastitt med vevsskade når denne mastitten blir bra. Figur 2. Endring i celletall når kua sitt forsvar reagerer på en infeksjon (Fritt etter Persson). Når en mastitt oppstår vil det være bakterier i juret og melka de første dagene. Celletallet vil også være høyt. Etter hvert greier kua å bekjempe bakteriene, men celletallet er fortsatt høyt i noen uker. Figur 4 viser sammenhengen i tid mellom bakterieforekomst og celletall. 3

BETENNELSESINDIKATOR F. EKS. CELLETALL Figur 4. Celletalsøkning i forhold til funn av bakterier. Vi ser på figuren til venstre at dersom vi setter en relativt lav terskel for å stille diagnosen mastitt vil vi finne mange mastitter i området der kua er i ferd med å avhele sjukdommen og bakteriene allerede er forsvunnet. Det er ingen grunn til å behandle slike kyr. Et negativt bakteriefunn med høyt celletall kan også skyldes periodevise utskillere (for eksempel S. aureus). BESLUTNINGSPROSESS VED BRUK AV KUCELLETALL OG BAKTERIOLOGI Helsetjenesten anbefaler følgende produksjonsstyringsopplegg for å bruke kucelletall og bakteriologisk analyse for å bestemme hvilke kyr som skal utrangeres, sinbehandles eller gå over i neste laktasjon uten ekstra tiltak. Som første trinn benytter vi kucelletall med en grense på 100 000 per ml. Disse kyrne er sortert med fallende celletall (geometrisk middel). Ved å sette grensen så lavt vil vi fange opp minst 70% av alle kyr med S. aureus. Kucelletallet gir ingen grunn til behandling med antibiotika. Vi supplerer denne informasjonen med bakteriologisk prøve, og så lar vi dette resultatet bestemme om vi skal behandle eller ikke i sintidsperioden. PRODUKSJONSSTYRING: Geometrisk middel av <100.000 OK tre siste kucelletall >100.000 Bakteriologisk prøve (mest aktuelt etter kalving og før avsining) Ingen bakterier Ufarlige bakterier Smittsomme bakterier OK, følges opp senere OK, følges opp senere Celletall< 700.000- Celletall> 700.000-1.000.000 1.000.000 Sinbehandling Utranger (på optimalt tidspunkt) Dersom celletall er i det lavere nivå og det ikke finnes bakterier, signaliserer det at kua er OK og bør kunne fortsette produksjonen. Det samme kan sies dersom en finner "snille" bakterier slike som KNS og andre miljøbakterier. Disse dyra bør imidlertid følges opp senere. Det er liten grunn til å sette i gang behandling på disse fordi de fleste kvitter seg med slik infeksjon selv. Dersom det påvises smittsomme bakterier som S. aureus eller Str. dysgalactiae så bør ikke disse dyra gå inn i neste laktasjon før de er behandlet ved avsining. Slike bakterier i juret gjennom sinperioden vil ha stor evne til å ødelegge juret, samt at det er en fare for at infeksjonen spres videre til andre dyr. Jo lavere kucelletallet er, jo bedre utsikter er det til at de blir bra etter behandling. Og omvendt jo høyere kucelletallet er jo dårligere er utsiktene til at kua blir bra på tross av behandling. Derfor anbefaler vi at kyr med svært høyt kucelletall over lengre tid, og funn av smittsomme bakterier, blir vurdert utrangert ved økonomisk optimalt tidspunkt. Geometrisk middel kucelletall og beslutning Geometrisk middel gir oss god informasjon om risikoen for mastitt og høyt celletall i neste laktasjon. Bruker man geometrisk middel sammen med informasjon om kuas alder, tidligere mastitter, bakterio- 4

logi og buskapens celletall, kan vi forutsi med 80% sikkerhet om kua vil få en skjult mastitt i neste laktasjon. Geometrisk middel er 20% mer sikker til å forutsi dette i forhold til et enkelt kucelletall. HVILKEN ROLLE HAR TERAPI OG UTRANGERING? Betydning av behandling synes å ha vært overvurdert i det forebyggende mastittarbeidet. Nye kunnskaper viser at selvhelbredelsen for skjulte mastitter med bare celletallsforandringer eller miljøbakterier er stor, og at behandling av slike mastitter i laktasjonen oftest ikke er økonomisk lønnsomt. For S.aureus kan det oftest stilles spørsmål ved behandling av skjulte mastitter i laktasjonen fordi resultatet er så dårlig at kostnaden ikke står i forhold til gevinsten. Ut fra disse betraktningene mener vi at behandlinger av skjulte mastitter heller bør foregår ved avsining i steden for i laktasjonen. Da er det bedre effekt av behandling, i tillegg til lavere kostnader. Imidlertid skal kyr med tydelige sjukdomstegn (kliniske) behandles på riktig måte av både etiske og økonomiske grunner. For kyr med slintrer som eneste symptom blir behandling eller ikke en driftsmessig vurdering, og for celletallskyr en rent økonomisk sak. På Helseutskriften er kyr rangert etter celletall. Øverst finner vi kyr som har hatt høyt celletall (over 100 000) over lengre tid. Denne gruppen bør følges opp ekstra. Ingen av disse kyrne må behandles bare på grunn av celletallet. Vi må først finne ut om de har bakterier som bør behandles. Når det nærmer seg avsining bør det bli tatt bakteriologisk prøve av alle kyrne i denne gruppen. Finner man S. aureus eller Strep. dysgalactiae, bør disse enten behandles ved sining eller utrangeres, avhengig av alder og kliniske mastitter siste laktasjon. Ved påvisning av de fleste andre bakterier anbefales det ikke behandling. Når er terapi en suksess eller fiasko? For kyr med et geometrisk celletall ut over 500 000 til 700 000 per ml og funn av S. aureus eller Str. dysgalactiae, er utsiktene for at de skal bli bra, dårlige. Kyrne bør vurderes utrangeres fordi de er et reservoar som kan utvikle resistente bakterier. Utrangering er økonomisk best i 3. til 6. laktasjonsmåned (avhengig av alder og melkemengde). Sjekk derfor kyr med svært høye kucelletall for bakteriologi før denne perioden. Når er det riktig å bruke antibiotika? Vi vet at det i 50% av tilfellene ikke blir funnet mikrober ved subkliniske (skjulte) mastitter. Dette tyder på at det ikke er grunn til å sette i gang behandling med antibiotika bare ut fra celletall. Hvilke antibiotikum skal brukes? Ved valg av antibiotika er det viktig å velge et preparat med god effekt, som ikke gir resistente bakterier fortrinn i miljøet. Bredspektrede preparater skal derfor ikke brukes "for sikkerhets skyld". Benzylpenicillin skal Figur 5. Når er det riktig å behandle eller utrangere? være førstevalget. Skal andre antibiotika tas i bruk, skal det gis en god faglig begrunnelse for dette. Man bør da bruke legemidler hvor rester kan oppdages gjennom de overvåknings-systemene som finnes i meieriet. Speneprøver: Eksempel på forhold hvor mer informasjon gjennom bakteriologiske prøver er nyttig; - Ved mange kliniske mastitter. Her vil en kartlegging av type bakterie fortelle hvor disse kommer fra, for eksempel E. coli fra avføring og liggeunderlag, eller S. aureus som kan stamme fra spenehud eller skader som skyldes maskin og melking. Når vi vet hvilke bakterier som utgjør problemet, er det også lettere å gå inn med de riktige forebyggende tiltakene. Speneprøver som tiltak for å finne aktuell terapi er relativt uinteressant, fordi behandlingen som oftest allerede har skjedd. 5

- Ved høye celletall (subkliniske mastitter). Økt kunnskap gir informasjon om bakteriekildene slik som ved kliniske mastitter, men gir mer informasjon om riktig strategi for utrangering og behandling. Hvilke dyr skal til slakt og hvem skal behandles og når, og hvilke dyr trenger ikke behandling. Bilde E. coli S. aureus KNS Viktig for reservoar og spredning er: møkk, jurkluter, infiserte jur, hud, melkemaskin etc. Det er viktig at speneprøver blir tatt ut under god hygiene etter vask og desinfeksjon av spenen. Dersom spenen ikke er rein vil prøvene bli forurensa og det vil være umulig å stille en god og sikker diagnose. Under er det bilde av en rein prøve og en urein prøve fra fire forskjellige kjertler på et jur. Urein prøve Rein prøve Eksempel på bruk av informasjon fra Helseutskrift enkeltdyr. Vi tar til slutt med en del eksempel på resultater fra enkeltkyr på helseutskriften og med forslag om hvordan disse kan brukes i produksjonsstyring. Kunr. 3021: Hun er i 5. laktasjon og 220 dager (7 måneder) ut i laktasjonen. Hun har svært høyt geometrisk middel (1,2 millioner) celletall. Kua nærmer seg avsining og celletallet indikerer stor sannsynlighet for infeksjon. Det bør tas bakteriologisk prøve før avsining. Dersom det påvises S. aureus eller Str. dysgalactiae bør kua slaktes. Ved drektighet bør en av økonomiske grunner ta ut kalven først. Kua bør isoleres (melkerekkefølge etc.) slik at eventuell infeksjon ikke spres til andre kyr. Ved så høyt celletall er sannsynligheten så stor for infeksjon at en bakteriologisk prøve uten funn av mastittbakterier gir mistanke om en periodevis utskiller. En modell utviklet i Helsetjenesten viser at sannsynligheten for at denne kua har S.aureus i neste laktasjon uten behandling er 98%, med behandling er samme sannsynlighet 81%. Kunr. 3415: Hun er i 3. laktasjon og 27 dager ut i laktasjonen. Celletallet var relativt lavt ved sining, men høyt etter kalving. Kua nærmer seg det optimale tidspunkt for utrangering dersom det er aktuelt. Det vil derfor være aktuelt å ta ut bakteriologisk prøve for å finne hvilken type infeksjon som er på gang. Dersom det blir påsvist S. aureus og også neste prøve er like høy, bør nok denne kua utrangeres. Samme modell som, nevnt ovenfor viser at sannsynligheten for at denne kua har S.aureus i neste laktasjon uten behandling ved avsining er 98%, med behandling er samme sannsynlighet 81%. 6

Kunr. 3230: Kua er i 4. laktasjon og 48 dager etter kalving. Celletallet er relativt høyt, men bakteriologien viser funn av KNS. Det er en miljøbakterie som finnes på hud, spener etc. Det er ingen grunn til å behandle denne med antibiotika. En vil avvente senere resultat. Kunr. 3116: Kua er i 4. laktasjon og 260 dager etter kalving. Hun var behandlet ved avsining ved siste tørrperiode. Det er påvist S.aureus på nytt i april. Begge gangene på VF. Denne kjertelen blir nok neppe bra og bør kanskje vurderes satt bort, dersom kua skal beholdes. Samme modell som nevnt ovenfor viser at sannsynligheten for at denne kua har S.aureus i neste laktasjon uten behandling ved avsining er 92 %, med behandling er samme sannsynlighet 53%. Kunr. 2957: Kua var behandlet for alvorlig/moderat mastitt 01.08.00. Celletallet den 15.08 var 260 000 og 06.09 på 180 000. Dette ser ut til å være en normal utvikling etter en mastitt som blir bra etter behandling. Kua gikk inn i sinperioden uten behandling, og har nettopp kalvet. Dersom en hadde tatt ut bakteriologisk prøve ved sining hadde en vært enda mer sikker. En ser at celletallet gir informasjon om resultatet av behandling, samt at det er mulig å kjøpe mer informasjon ved bakteriologi. Det er et økonomisk spørsmål om prøvekostnaden står i forhold til den økte informasjonen som gis. Kunr. 2955: Denne kua har vært behandlet ved avsining 01.08.00. Celletallet 15.12.00 viser at resultatet av denne behandlingen var vellykket. Kunr. 3406: Denne kua ble behandlet ved avsining den 06.07.00 etter prøver som viste funn av Str. dysgalactiae. Celletall og bakteriologisk prøve senere viser at denne behandlingen var vellykket. Følsomhet for antibiotika kvitteres ut slik: AB=2/1/0/2/*/* 2 betyr følsom (sensitiv), 1 betyr moderat følsom og 0 resistent (antibiotika virker ikke). Rekkefølgen på testede antibiotika er slik: Penicillin, streptomycin, tetracyclin, trimetoprimsulfa, amoxicillin-clavulansyre og cloxacillin. I eksempelet ovenfor er bakteriene testet og funnet følsom for penicillin, moderat følsom for streptomycin, resistent for tetracyclin og følsom for trimetoprimsulfa. Det er ikke testet for amoxicillin-clavulansyre eller cloxacillin. En slik test kan se slik ut: Moderat følsom for streptomycin Resistent for tetracyclin Følsom for penecilin og trimetoprimsulfa 7

Et koordineringsorgan for helserådgivning Hva gjør vi? Helsetjenesten for storfe er et et koordineringsorgan for helserådgivning til storfeprodusenter. Vi arrangerer kurs og møter hvor tema forbundet med helse blir tatt opp, og utfører samordnet rådgivning for buskaper som ønsker bedre helse for storfe. Hvor får du tak i oss? Ønsker du å komme i kontakt med Helsetjenesten for storfe, ta kontakt med produksjonsrådgiver/fagkonsulent på meieriet eller praktiserende veterinær/distriktsveterinær i ditt distrikt. Du finner navn og adresser på helsetjenesteansvarlig i ditt meieriselskap på Helsetjenesten sin hjemmeside. Her finner du også mer informasjon omkring helse samt litteratur for den som vil søke videre. www.storfehelse.tine.no Tekst: Olav Østerås og Marit Lindtvedt Lystad Tegninger: Håkon Aasnes Forside ill.: Ida Skaar Layout: Ås Trykk Trykk: Ås Trykk Utgitt av: Helsetjenesten for storfe, TINE Norske Meierier Postboks 58, 1431 ÅS Trykt i mars 2001. Opplag: 24 000 Tinetrykk: 07/2001 ISSN: 0802-7331 8