Teknologi og design på barnetrinnet. Liv Oddrun Voll, HiOA og Aud Ragnhild Skår, Naturfagsenteret



Like dokumenter
Nye læreplaner i norsk skole hva og hvorfor?

Fugleboliger - praksiseksempel kunst og håndverk

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

Design/redesign våren Faglærer: Linda Stangenes

Vurdering. Hva, hvordan, hvorfor

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

Tyngdekraft og luftmotstand

Elektrisk mygg. Flerfaglig undervisning

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

Vi bygger modellhus. Jærmuseet 6. mars

5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering

Teknologi og design, ToD Teknologi i praksis, TiS

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 2 gis første og andre semester andre studieår.

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan)

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

Bakgrunn for Kunnskapsløftet

Newton-kurs 14. april

Revidert læreplan og GRF i naturfag

OPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram

Naturfag for 6-åringer6

Adventskalender. Regning i kunst og håndverk

Elektronisk kommunikasjonssystem på systemnivå

Haugjordet ungdomsskole VALGFAG. 8.trinn

FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve

Årsplan, 8. trinn,

Nye læreplaner Noen utfordringer for lærerne

Matematisk kompetanse

Mal for vurderingsbidrag

EKSAMENSFORBEREDENDE UNDERVISNING

Mal for vurderingsbidrag

Læreplan i felles programfag i Vg1 design og håndverk

Matematikk og naturfag. To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2016

KVALITET... Lederkonferansen 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015

Mal for vurderingsbidrag

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kunst og håndverk for 8. trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANS EMÅL

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: Årstrinn: 8-10.

for fugler. Undervisningsopplegg knyttet mot kompetansemål i naturfag, matematikk og kunst og håndtverk.

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Energiskolen Veiledningshefte

Mal for vurderingsbidrag

LÆREPLAN I KROPPSØVING ENDRINGER, BETYDING FOR UNDERVISNINGSPRAKSIS OG VURDERING

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Vurdering og vurderingskriterier. Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

ToD Ungdomstrinnet. Naturfagkonferansen 2012 Runar Baune

Problemløsing. Fra rike oppgaver til kenguruoppgaver trinn. Otta, 2. april 2013 Anne-Gunn Svorkmo

NASJONALE PRØVER En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret

Vurdering For Læring. - praksis i klasserommet. Kristine Waters

Åpen dag ved Haukeland skole

SUPERSPINNER AV ALUMINIUM

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver

Læreplan i medieuttrykk - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE

Læring ved bruk av ulike læringsarenaer. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Lesing av fagtekst. med eksempler fra naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING: Tema: Matematikk 7. trinn.

Modul nr Bygging og programmering av robot - 5. trinn

Modul nr Foto og media 5-10 trinn + VGS

Realfagskommuner Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet Gardermoen, 19. mai 2016

Læringsmiljø Hadeland

SAL OG SCENE. Formål med faget

Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2015/16

Velkommen til Riska ungdomsskole

Modul nr Klar for havet

Nasjonale prøver

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 52%

Forord, logg, informasjon og oppgaver

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen?

Muntlig eksamen som vurderingsform. Forslag og tips

KUNST OG HÅNDVERK kjennetegn på måloppnåelse NUS HOVEDOMRÅDE Visuell kommunikasjon:

Håndbok for besøkslærer

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

Læreplan i felles programfag i Vg1 elektrofag

Studieplan 2016/2017

Obj101 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER

Varierte i arbeidsmåter i naturfag -partikkelmodellen som eksempel

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet

Modul nr Dyr og planter i fjæresonen.

LEGO NXT. Lærerveiledning

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

VELKOMMEN TIL LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE. Læring og opplevelse i en elevaktiv skole

To metoder for å tegne en løk

Håndbok for besøkslærer

Velkommen til informasjonsmøte for neste års 3. trinn Skoleåret 2016/17

Studieplan 2013/2014

Mal for vurderingsbidrag

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Den naturlige skolesekken

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

Modul nr WeDo - oppfinner

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?

SUPERSPINNER AV ALUMINIUM

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Irene Beyer Log og Tonje Hilde Giæver Høst 2014

Utdanningsvalg. Minilæreplan i Musikk, dans og drama

Transkript:

Teknologi og design på barnetrinnet Liv Oddrun Voll, HiOA og Aud Ragnhild Skår, Naturfagsenteret

Skolens oppgave Allmenndannelse Samfunnets behov Teknologi og design: handlingskompetanse

Hva er teknologi og design? Produkt Prosess Kontekst Teknologi og designkompetanse Øve opp «teknologi og designblikket»

Forhold til de tre fagene: Naturfag Ofte komplisert naturfag i teknologiske produkter Nytt fagstoff i forhold til det tradisjonelle naturfaget Praktisk erfaringsbase som utgangpunkt for senere naturfaglig læring Se aktivitetene i teknologi og design i sammenheng med ulike mål i læreplanen for naturfag Kunst og håndverk Lite synlig i læreplanen, men stort slektskap mellom kunst og håndverk og teknologi og design Noen områder innen ToD er fremmede for kunst og håndverkslærerne

Forhold til de tre fagene: Matematikk Matematikk alltid del av den teknologiske utvikling Den matematiske kunnskapen trenger ikke være synlig i selve produktet. Læreren må ta med seg den erfaringen elevene får fra teknologi og design videre i matematikkundervisningen.

Prosjektene vi bruker bygger på: Samarbeid mellom Naturfagsenteret, Senter for kunst og kultur i opplæringen og Matematikksenteret. www.naturfag.no/tod Lærebok: Teknologi og design i skolen Mange andre prosjekter/ideer: Teknologi- og designboka: www.naturfag.no/bokbeskrivelse/vis.html?tid=687253 Ruseløkka skole: www.ruselokka.gs.oslo.no/satsing Teknologi og design 1, 2 og 3: tod.hfdigital.no/index.php/en/ Idéhefter: www.naturfag.no/bokbeskrivelse/vis.html?tid=539117

Med utgangspunkt i kompetansemålene er prosjektene delt i tre hovedgrupper: Stor konstruksjon Bygninger i nærmiljøet Bevegelse og mekanikk Framtidens kommunikasjonsprodukt Vifter Fuglebolig Bygge med bambus Digitale modeller av hus Luftrakett Husmodell Løfteredskap Mekaniske leke Analysere hverdagsteknologi Vindusvisker Redesign av lampe Fyr Solfanger Arkitektur og bærende konstruksjoner Sprellemann Lys, elektrisitet og kommunikasjon

Sette teknologi og design inn i skolens aktivitetsplaner Forberedelse i fag Læringskjede Etterarbeid i fag Progresjon

Start i det små!

Prosjekter i teknologi og design består av noen nøkkelelementer Kravspesifikasjon Inspirasjon, undersøkelser og tester Prosessen fra ide til ferdig produkt Dokumentasjon Utstilling og presentasjon Vurdering

Kravspesifikasjon Tekstsjanger med korte presise og bydende setninger En kravspesifikasjon bør: Ha en overskrift Være kort og rett på sak Være entydig, målbar og objektiv Ha et bydende språk Dele inn kravene i grupper, gjerne punktvis Formen må tilpasses elevenes nivå

Eksempel på enkel kravspesifikasjon: Prosjekt «Sprellemann» Kravspesifikasjon for sprellemann: 1. Sprellemannen skal bestå av geometriske former. 2. Sprellemannen skal fargelegges; enten kun med primærfargene (gul, rød, blå) eller ved å lage egne fargeblandinger med utgangspunkt i primærfargene. 3. Sprellemannen skal kunne bevege armer og bein. 4. Trådmekanismen skal være skjult, det er bare den delen du drar i som skal være synlig. 5. Sprellemannen kan være to- eller tredimensjonal.

Kravspesifikasjon fra en tekst: Prosjekt «Fuglebolig» Lage kravspesifikasjon ut fra boligannonser fra fugler Strek under ord i annonsen som beskriver krav til boligen. Lag en liste med de viktigste kravene. Rydd kravene i hovedpunktene størrelse og form, materialvalg og oppheng. Trekker inn annen naturfaglig kunnskap

Inspirasjon, undersøkelser og tester Ukjent gjenstand Luftrakett

Et verktøy for systematisk arbeid med forskerspiren

Klassens beste bakebolle Hvor godt er det å holde i bakebollen? Hvor stødig er bollen? Hvor enkelt er det å ta ut deigen med en slikkepott?

Kreativitetsøvelse: Finn så mange nye bruksområder som mulig for en kleshenger.

Divergent og konvergent tenkning Identifisere mulige løsninger (divergent tenkning) Velge en løsning (konvergent tenkning) Identifisere mulige løsninger (divergent tenkning)

Problemløsing: Arbeide med en oppgave der man ikke umiddelbart kjenner en metode som gir løsning på oppgaven. Kan være mer eller mindre åpne oppgaver, men veien til målet må være ukjent.

Trekke inn annen naturfaglig kunnskap Navn på kroppsdeler Modell av mygg Kunnskap om fuglearter Forskerspiren

Dokumentasjon og utstilling Tydelig start og slutt Vise fram produktene Oppsummering

Presentasjonens tittel 29.10.2013

Presentasjonens tittel 29.10.2013

Vurdering Produktkriterier Prosesskriterier Egenvurdering Vurdering av fagkunnskap

Produktkriterier Presentasjonens tittel 29.10.2013

Prosesskriterier

Steder å skaffe utstyr TRE-TEK www.tre-tek.no Mikroverkstedet www.mikrov.no Fybikon www.fybikon.no/teknologi KPTKomet www.kptkomet.no/produkter/no_82/teknologi Biltema Clas Ohlson

Oppsummering Forberedelse i fag Læringskjede Etterarbeid i fag Progresjon