Forberedelse til. Røyke slutt. Røyketelefonen



Like dokumenter
Hva er eksamensangst?

Legemidler. ved røykeslutt. Røyketelefonen

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Hvordan møte kritikk?

Matematisk julekalender for trinn, 2008

Evaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten jenter har svart på evalueringen

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Kvikkbilde 8 x 6- transkripsjonen av samtalen

Arbeidshefte. Er optimal selvutvikling riktig for deg? Med Trine Åldstedt juni Hvor ble det av MEG?

Mal for vurderingsbidrag

Søknadsskjema: id=834&ouref=1825

Preken 14. august s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17

Brukerundersøkelsen er anonym, og vi ber om at alle svarer slik at resultatet av denne undersøkelsen blir riktig. Dere må levere skjemaet senest.

Anette Babcock Hvorfor ønsker du å stille til valg?

Månedsevaluering fra Perlå januar 2011

JEG ER FRA AFGHANISTAN. Et undervisningsopplegg for 1. til 4. trinn

Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer

Mesteparten av kodingen av Donkey Kong skal du gjøre selv. Underveis vil du lære hvordan du lager et enkelt plattform-spill i Scratch.

Nå kommer vi og bytter din el-måler!

Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. SKOLEÅRET

FRAMBULEIR Søknad for personer med sjeldne diagnoser

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober timer

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet

5 TIPS - FÅ RÅD TIL DET DU ØNSKER DEG

Mal for vurderingsbidrag

Skap din perfekte komfortsone med evohome Wi-Fi

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse mai Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Tema: Musikk og lyd Spurvene MARS 2016 Mål: Bli kjent med ulike form for lyd og ulike musikksjangre

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse

NASJONALE PRØVER En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret

Evaluering av prosjekt Ditt valg bolig først i Drammen kommune

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen

Informasjon og årsplan for Kringlebotn SFO.

Bokforlaget Publica PUBLICA BOK AS Gamleveien SANDNES. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as

Forelesning 9 mandag den 15. september

MIO - Forskningsdelen. Helge Svare

MiljøFyrtårn: Re- Sertifisering i Princess Gruppen

Virkningsfulle spørsmål i veiledningssamtaler

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

Del 1 Historien Bli kjent med din historie. Historien min er jo bare historien min, tenker du kanskje. Så hvorfor er historien din viktig? Jo, i histo

Samvær. med egne. barn. under soning

SEPTEMBER 2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE

Samtale 1. Vurder på forhånd om barnet skal være med (dersom yngre enn 3. klasse). Prat gjerne litt alene med foreldrene på forhånd.

Mal for vurderingsbidrag

Strukturerte eventyr og mareritt

Spørsmålsveileder. Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP)

UNGDATA. Presentasjon Østfold

ALLEMED. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

Olweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet

Velkommen til Gjerpen sykehjem og bokollektiv

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO

Best Value Procurement (BVP) Viel Sørensen Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser

VELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

REFLEKSJONSBREV MARS TYRIHANS. Fokus: Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser

Kurskatalog. Bluegarden Kurssenter

OSLO KULTURNATT 2015 PUBLIKUMSUNDERSØKELSE. Kjersti Tubaas

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

FORBRUKERUNDERSØKELSE OM ANVENDELSE AV EKOMTJENESTER. Del II. Utkast

VELKOMMEN TIL MYRA BARNEHAGE

Barn i lavinntektsfamilier

En god presentasjon består av tre deler som henger nøye sammen: Innhold, utforming og framføring.

Labyrint Introduksjon Scratch Lærerveiledning. Steg 1: Hvordan styre figurer med piltastene

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Spørsmål og svar om MS

Orientering om stillingen som konsulent/saksbehandler i enhet for habilitering.

Velkommen til Tyrkia med Sola Golfklubb i 2016!

Guide til Reklamehjelperen

STATISTIKK FRA A TIL Å

Må nedsbrev september Solbuen

Hvor farlig er egentlig bamsen min? Et forskningsprosjekt av Lara Halshow og Ida Amalie Eikeland Kolbotn skole 5. klasse

Informasjon til voksne pasienter om å fjerne mandlene

NOVEMBER. Månedsplan for TREKANTEN. Fredag Torsdag Vi går på tur. Varm mat, Ta med leke dag Eventyr samling. Torsdag Mandag 5.

Læringsmiljø Hadeland

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

Hun roer seg så fort du drar

Mal for vurderingsbidrag

Legger seg på ryggen oppi senga.

Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for kultur og helse (fra ) /12 Hovedutvalg for utdanning

Etikk. Hans Jacob Busch, enhetsleder ved Arbeidsmiljøenheten

VELKOMMEN TIL INNTAKSSAMTALE.

Kjærlighet og Grenser i Larvik

Gunnhild Corwin. Fordi jeg er gammel nok

Brukermanual for reservasjon av grupperom i WebReservations

KarriereDagen SLIK FÅR DU STØRST UTBYTTE AV

Brukerveiledning Tilkobling Altibox Telefon

Kreativ utvikling av engasjerte mennesker. Fylkesmessa 2009 Kristiansund

Søknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Inger Marie Moen Reiten

Mikrobiologiske analyser ved bruk av petrifilm

REFLEKSJONSPROTOKOLL. for MARS 2011

Tema: Musikk og lyd Spurvene FEBRUAR 2016 Mål: Bli kjent med ulike form for lyd og ulike musikksjangre

Nr.3 Rutine for varsling om innleggelse og utskrivningsklar pasient med bruk av elektronisk meldingsutveksling

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: Årstrinn: 8-10.

IA-funksjonsvurdering Revidert februar En samtale om arbeidsmuligheter

SNART SKOLESTART! Et godt sted å være, godt sted å lære, trivsel for store å små. L I F E S T Y L E

Spansk og språkproblemer

Hvordan forenkle og hvordan gå i dybden? Gunnar Nordberg Mona Røsseland

Transkript:

Forberedelse til Røyke slutt Røyketelefonen 800 400 85

Slik kan du forberede røykeslutt For å lykkes med å slutte å røyke bør du være godt forberedt. Å slutte å røyke er en prestasjon. Det krever samme målbevisste forberedelse og trening som en proffidrettsutøver må gjennom før en konkurranse. En metode som idrettsfolk ofte bruker, er såkalt mental trening. Det vil si at de lager seg et indre bilde av konkurransen og ser seg selv som vinneren. Det kan du også prøve for å slutte å røyke. Trening er også svært viktig. Forberedelser når det gjelder røykeslutt består i at du tar en rekke beslutninger for deg selv, om hjemmet ditt og hvordan du skal forholde deg i ulike situasjoner før du tar det store steget og stumper røyken for godt. Hvis du følger trinnene vi viser deg i denne brosjyren, blir det enklere enn du tror å nå målet om å bli røykfri. 2

Mennesket er et vanedyr Du får sannsynligvis ekstra lyst på røyk i bestemte situasjoner eller miljøer. Det er viktig å bryte koblingen mellom røykingen og disse situasjonene og miljøene. I denne brosjyren får du hjelp til det Bestem en dato Det første du må gjøre, er å bestemme datoen for når du skal slutte å røyke. Husk at du må ha god tid til forberedelse. Etter vår erfaring er det fint å bruke 2 4 uker. Du kan også velge å ha lengre forberedelsestid, for eksempel på 2 6 måneder. I så fall må du være oppmerksom på faren for at besluttsomheten og motivasjonen for å slutte å røyke kan minske. Når du har bestemt deg for en dato, kan du fortsette med å følge instruksjonene på de følgende sidene.

TRINN : Styrk motivasjonen din Finn så mye informasjon som mulig om fordelene med å slutte å røyke. Du finner mye i brosjyrene du får fra Røyketelefonen. Du finner også informasjon på apoteket, hos legen og på slutta.no. Lag en liste over alt du kommer på som skal til for å slutte å røyke. Ha listen lett tilgjengelig, og legg til nye ting etter hvert som du kommer på dem.

TRINN 2: Test røyksugene dine Hver gang du kjenner røyksug og skal til å ta en røyk, kan du prøve å stoppe opp og tenke etter. Hvor nødvendig er akkurat denne sigaretten for meg? Skriv ned alle sigaretter du røyker på en dag. Noter også hva du gjør når du røyker, og vurder hver sigarett på en skala fra 3. Hvor viktig er akkurat denne sigaretten for deg? Hvor mange 3 tall får du? Denne metoden hjelper deg med å kjenne igjen situasjoner og tider på døgnet når røyksuget er størst. Før du slutter kan det være lurt å ha tenkt gjennom hvordan du skal håndtere disse risikosituasjonene uten røyk. Når du kjenner egne vaner og risikosituasjoner, blir det enklere å ta kontrollen over røykingen og bli kvitt avhengigheten. Hvis du vil, kan du skrive en røykedagbok Se under Tester bakerst i brosjyren 5

TRINN 3: Før regnskap over hvor mye du røyker Prøv å skrive opp hvor mange sigaretter du røyker hver dag, for eksempel i en uke. Bakerst i brosjyren finner du en tabell du kan bruke. Senere kan du se i tabellen om det er enkelte dager du røyker ekstra mye. I så fall kan du prøve å finne ut hvorfor du røykte så mye akkurat disse dagene og være forberedt hvis det oppstår en tilsvarende situasjon. Kanskje ser du av tabellen at du røykte færre sigaretter etter at du bestemte deg for å slutte. 6

TRINN 4: Lag deg røykfrie soner Røykfrie soner betyr at du slutter å røyke på de stedene der du tilbringer mest tid. Det kan være der du bor, jobber eller i bilen. Det er selvfølgelig fint om også andre lar være å røyke i de røykfrie sonene dine, men husk at det er du som har bestemt deg for å slutte å røyke. Hvis du befinner deg i en røykfri sone og røyksuget blir så over veldende at du må gi etter, må du gå fra den røykfrie sonen og røyke et annet sted. Det er ikke nok å åpne vinduet eller stå halvveis ute i en åpen dør. Du må forlate stedet. Denne metoden har vist seg å være svært effektiv når man vil slutte å røyke. Når du har bestemt at et sted skal være en røykfri sone, skal du aldri mer røyke der Hvis du lager røykfrie soner i hjemmet, på jobben og i bilen, er det ikke sikkert du trenger mange uker på å forberede deg på å slutte. 7

Hvorfor fungerer røykfrie soner? Røyking kan være nært koblet til bestemte situasjoner, mennesker, måltider, drikkevarer og så videre. For eksempel er det mange som forbinder avslutningen av en middag med det å ta en røyk. Men koblingen mellom slike situasjoner og røyking forsvinner gradvis når du har vært gjennom dem noen ganger uten å røyke. Mer enn halvparten av røyksugene du opplever de første ukene etter at du har sluttet å røyke, kan komme fra slike koblinger. Lykkes du med å bryte koblingene før du slutter, vil det bli lettere å stå i mot røyksuget etter at du har sluttet. I brosjyren Hold ut! kan du lese mer om disse koblingene. Når du slutter å røyke kan røyksuget vekkes av mye forskjellig

Er du stressrøyker? Tenner du deg gjerne en røyk når du er sint og opprørt? Da er du sannsynligvis en av dem som har utviklet en kobling mellom stress og/eller nedstemthet og røyking. Stressrøykere pleier å slite med å holde seg røykfrie, for det finnes jo så mye her i livet som gjør oss stresset, sinte eller triste. Hvis du er stressrøyker, må du samle ekstra styrke og ha en tydelig dato for når du skal slutte å røyke. Mest sannsynlig finnes det ikke en perfekt tid for å slutte å røyke, så det er like greit å velge en dag som du holder fast ved. For eksempel en mandag om tre eller fire uker. Hvis du tror det blir vanskelig å bryte koblingen mellom stress og røyking, og samtidig måtte holde ut eventuelle abstinenssymptomer, kan du bruke et nikotinlegemiddel til du merker at stresset har minsket. 9

Tester Test deg selv. Det kan være bevisstgjørende og motiverende

Test koblingen mellom stress og røyking Fyll ut skjemaet nedenfor. For hver påstand skal du sette en ring rundt svaret som kjennes mest riktig for deg Jeg tenner meg en røyk når jeg er sint Jeg tenner meg en røyk når jeg er opprørt Jeg tenner meg en røyk når jeg føler meg nedstemt Stemmer Stemmer Stemmer Stemmer nesten sjelden ofte nesten aldri altid 2 3 4 2 3 4 2 3 4 Summer antall poeng Hvis du har fått 8 poeng eller mer, kommer du sannsynligvis til å oppleve røyksug neste gang du blir stresset eller nedstemt. For å bryte denne forbindelsen gjelder det å la være å røyke, selv om du har røyksug. Neste gang du opplever stress eller nedstemthet, blir suget og fristelsen dermed mindre. Etter en stund har du brutt koblingen du hadde mellom stress/ nedstemthet og røyking.

Røykeregistrering Merk av antallet sigaretter du røyker per dag Antal sigaretter 45 44 43 42 4 40 39 38 37 36 35 34 33 32 3 30 29 28 27 26 25 24 23 22 2 20 9 8 7 6 5 4 3 2 0 9 8 7 6 5 4 3 2 2 Dato 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8 9 20 2 22 23 24 25 26 27 28 29 30 3

Test nikotinavhengigheten din Her kan du teste hvor avhengig du er av nikotin. Svar så nøyaktig du kan på spørsmålene, og summer etterpå poengene Spørsmål Svar Poeng Hvor lang tid etter at du våkner Innen 5 min 3 røyker du din første sigarett? 6-30 min 2 3-60 min Etter 60 min 0 2 Er 3 Hvilken 4 Hvor 5 Røyker 6 Røyker det vanskelig for deg å ikke røyke på steder hvor det er forbudt, for eksempel på kino eller fly? sigarett har du minst lyst til å gi opp? mange sigaretter røyker du per dag? du oftere de første timene etter at du våkner enn resten av dagen? du selv om du er så syk at du er sengeliggende mesteparten av dagen? Ja Nei Morgenens første En av de andre 0 eller mindre -20 2-30 30 eller mer Ja Nei Ja Nei 0 0 0 2 3 0 0 Regn sammen poengsummen din 7-0 poeng: Sterk nikotinavhengighet 4-6 poeng: Middels nikotinavhengighet 0-3 poeng: Svak nikotinavhengighet 3

Røykedagbok Skriv ned alle sigaretter du røyker på en dag. Noter også hva du gjør, og hvor sterkt behovet for sigaretten er, i henhold til denne skalaen: Vanskelig å klare meg uten den 2 Kan motstå uten store problemer 3 Har egentlig ikke spesielt stort røyksug Sigarett Tid Situasjon Behov (-3) 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8 9 20 4

Du som ønsker personlig støtte Hvis du ønsker personlig og profesjonell veiledning, kan du gjerne ta kontakt med oss på Røyketelefonen 800 400 85 Vi kan veilede deg i røykeslutt og følge deg opp over tid om du ønsker det. Vi har også oversikt over hvilke tilbud om røykeavvenning som finnes i ditt fylke. Du kan også kontakte legen din, frisklivssentralen eller et apotek for å få mer informasjon og hjelp. Gå gjerne inn på slutta.no. Det er et nettbasert røykesluttprogram hvor du kan finne informasjon, få hjelp til å slutte, dele erfaringer og få støtte av andre i samme situasjon. 5

Røyketelefonen 800 400 85 slutta.no Utarbeidet av Ásgeir R. Helgason og Lena Nederfeldt i samarbeid med personalet ved svenske Centrum för Tobaksprevention, Samhällsmedicin. Oversatt til norsk og bearbeidet av Helsedirektoratet 20.