HANDLINGSPLAN FOR ENERGI OG KLIMA PERIODEN 2012 2015



Like dokumenter
KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA

Nittedal kommune

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI Høringsforslag

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt sak 21/10) Tiltaksområde

HØRINGSUTKAST PR KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA, ENERGI OG MILJØ TILTAKSDEL

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

HANDLINGSPLAN. Kommunedelplan klima og energi Vedtatt til høring og offentlig ettersyn, kommunestyresak 18/127,

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR RINGSAKER KOMMUNE. NO x O 3 CO 2 CH 4

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang

Energi og klimautredning

Klima- og energiplan Akershus

Dato: 16. februar Høring - Energi- og klimaplan /2020, Askøy kommune

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område. Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning oktober

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg

1. Energi, klima og framtidens byer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Kommunedelplan klima og energi Rev Revidert etter vedtak i kommunestyret, sak 19/49 den

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Kommunedelplan for klima og energi Forslag til planprogram Vestby kommune

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Gruppe 4 Bygg og anlegg

Klima og energi i Trondheim kommune

Landbrukets klimautfordringer

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune

SAKSFRAMLEGG. Forslag til kommunedelplan for klima, energi og miljø, utleggelse til offentlig ettersyn

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Enovas kommunesatsing:

Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø

Verdal kommune Sakspapir

Saksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915

Verdal kommune Sakspapir

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi Vedtatt 30. august 2012

Virkemidler for energieffektivisering

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

Handlingsplan. Klima- og energiplan Nøtterøy kommune

Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Landbrukets klimabidrag

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse.

Utfordringene i Bergen

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Kommunedelplan klima og energi Forslag til planprogram. Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx

Klima og skog de store linjene

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Regjeringens satsing på bioenergi

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Tiltaksområde Holdningsskapende arbeid Stormedium Delmål Aktivitet Kostnad-budsjett Ansvar/pådriver Frist Kommentar

Status om klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Kommunedelplan for klima, energi og miljø (KEM-planen) TKF

Vestfoldkommunenes klima- og energiplaner. en profil

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport. Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi

Miljøansvar. i storbedrift

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Miljøplan for Nedre Eiker

Klima- og miljøplan Næringsforeningen, Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef

Framtidens byer. Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging. Trondheim

Kommunenes klima- og energiplaner pr

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

Saksutskrift. Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /16. Fastsetting av planprogram for Kommunedelplan for klima- og energi

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energi- og klimaplaner i Østfold. En gjennomgang av Østfold Fylkeskommune og kommunenes energi- og klimaplaner

Areal, klima og energi

Mobil energibruk kommunal transport

Kommunedelplan for klima og energi Fastsatt av formannskapet Vestby kommune

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel Seniorrådgiver Solveig Aaen

Energi og klimaplan, tiltaksdel Vedtatt i kommunestyret

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Miljøstrategi

Vedlegg G: HANDLINGSARK Klima- og energiplan for Lunner

Transkript:

HANDLINGSPLAN FOR ENERGI OG KLIMA PERIODEN 2012 2015 7.3.2012

Innledning Kommunestyret vedtok kommunedelplan for energi og klima 6. oktober 2010, k-sak 59/2012. Kommunedelplanen er retningsgivende for kommunes arbeid med å redusere energiforbruk og klimagassutslipp og for tilpasning til klimaendringer. ene i kommunedelplanen var på grunn av valgt plannivå på overordnet nivå. Det ble derfor forutsatt at en skulle detaljere og konkretisere tiltakene i en handlingsplan. Gjennomføring av tiltak er allerede innarbeidet eller skal søkes innarbeidet i økonomiplan og årsbudsjett. TILTAK FOR REDUSERT ENERGIFORBRUK OG KLIMAGASSUTSLIPP Ringsaker kommunes hovedmål er å redusere klimagassutslippene med 20 prosent i perioden 2006-2020. Reduksjonsmålene legger til grunn tall fra 2006. I forbindelse med utarbeiding av kommunedelplanen, ble statistikk for energi og klima (Statistisk sentralbyrå, SSB) sammenstilt i en egen statusrapport. Tall for 2009 viser at det har vært en liten nedgang i klimagassutslippene i perioden fra 2006 til 2009 i Ringsaker. Når det gjelder energiforbruk, er det registrert en økning i Ringsakers totalforbruk. Ser man på energiforbruk fordelt på kilde, er det forbruket av elektrisitet, diesel og fyringsolje som øker mest. ene i handlingsplanen skal bidra til å redusere klimagassutslippene og øke binding av CO2. Under følger en oppstilling av tiltak der det i hovedsak settes fokus på tiltak der Ringsaker kommune har egne virkemidler og kan gjennomføre de. I tillegg har kommunen en viktig rolle som pådriver og veileder, men der selve gjennomføringen er forbeholdt husholdninger, privat næringsliv og andre. Det pågår fortløpende arbeid med mange av tiltakene og det er derfor ikke naturlig å sette frister for gjennomføring, med unntak av tiltak hvor det er satt av midler i årsbudsjett og økonomiplan. En del av de foreslåtte tiltakenes effekt er relativt enkelt å måle, dette gjelder typisk tiltak i bygg og anlegg hvor man kan måle reduksjon i strøm- eller oljeforbruk. For klimagassutslipp er det vanskeligere å måle effekt av det enkelte tiltak, fordi det ikke finnes gode systemer /indikatorer som angir hvilken effekt de ulike tiltak har. Måling av tiltakenes effekt kompliseres når det samtidig med gjennomføring av tiltak, pågår mer utbygging og aktiviteten på mange fronter i samfunnet øker. TILTAK FOR KLIMATILPASNINGER Klimatilpasning handler primært om å forebygge skadevirkninger av et endret klima, dette gjelder både for naturutløste hendelser og gradvise endringer. Men det handler også om å planlegge for å begrense skader og håndtere kriser. Og sist, men ikke minst handler det om å se på muligheter for å dra nytte av positive effekter. For de neste to tiårene forventes en oppvarming med 0,2 grader per tiår uansett hvilke klimagassreduserende tiltak som settes i verk. Samfunnet må tilpasse seg disse endringene, og kommunene har virkemidler innenfor områder som egen bygningsmasse og utbygging, arealplanlegging, infrastruktur, landbruk og biologisk mangfold. Gjennomføring av de foreslåtte tiltakene vil medvirke til at Ringsakersamfunnet står bedre rustet til å møte de kommende klimaendringene som ventelig blir "varmere, våtere og villere". ene må gjennomføres fortløpende. Handlingsplan for energi og klima ble vedtatt av kommunestyret 7.3.2012, sak 27/2012. 2

TILTAK FOR REDUSERT ENERGIFORBRUK OG KLIMAGASSUTSLIPP Ringsaker kommunes hovedmål er å redusere klimagassutslippene med 20 prosent i perioden 2006-2020 1. Redusere bruk av fossilt brensel i kommunale bygg og anlegg med 80 % innen 2020 Ringsaker kommune skal prioritere fornybar energi, energieffektive og klimavennlige løsninger i egen bygningsmasse. Det skal arbeides for at bruk av fossilt brensel (olje) som grunnlast og reservelast utfases innen 2020, uten at elektrisitetsforbruket økes vesentlig. Det pågår et kontinuerlig arbeid med energiøkonomisering i bestående bygningsmasse og i anlegg. I tillegg skal det velges løsninger med lavt energiforbruk og lavt utslipp av CO2 ved nyanlegg. 1.1 Alle kommunale nybygg og rehabiliteringer større enn 500 m2 skal bygges med vannbårent varmesystem og fornybare energikilder for å være fleksible ved valg av energikilder. Innarbeides i det enkelte byggeprosjekt. Fossilt brensel som hovedoppvarmingskilde skal utfases bl.a. ved tilkobling til fjernvarme. Alle kommunale bygg skal tilknyttes fjernvarme der det er tilgjengelig. Det er innført tilknytningsplikt til fjernvarme i Moelv, Brumunddal og Nydal for alle nybygg over 500 m2 oppvarmet areal. 1.2 Kommunale bygg skal energieffektiviseres fortløpende gjennom etablert energioppfølgingssystem, større/mindre energisparende tiltak og optimalisert energistyring (oversikt energiforbuk, optimalisert drift, innstallering av DS-anlegg, opplæring av personell). antall og l olje/år antall Kostnader ved konvertering olje til bio: 30000-100 000 kr/bygg 750 000 kr/år er innarbeidet i 2015 1.3 Alle boliger over 50 m2 og yrkesbygg over 1000 m2 skal ha gyldig energiattest. Det er øremerket midler til energimerking av kommunale bygg, disse midlene vil både bli brukt til merking/kartlegging og oppfølging av ENØK-tiltak 1.4 Energieffektivisere renseanleggene Moelv og Nes, Brumunddal driftsstasjon og pumpestasjoner for vann og avløp ved nybygg og rehabiliteringer. Aktuelle tiltak er varmegjenvinning, frekvensomformere, varme- og lysstyring mv. 1.5 Innlekk på avløpsnettet fører til redusert renseeffekt og økte driftsutgifter. Tilsvarende fører lekkasje på vannforsyningsnettet til økte driftsutgifter. Driftsoptimalisering, ENØK, fokus på redusert innlekking på ledningsnettet antas å gi besparelser. 1.6 På grunn av gammelt armatur og dårlige styringssystemer er det store stømutgifter med dagens gatelys. Utskifting vil medføre investeringer på ca kr 9 500 000. Det bør legges opp til en gradvis utskifting, hvor kostnadene søkes innarbeides i budsjett. antall antall antall antall 2,050 mill. innarbeidet i 2015 Prosjektmidler er innarbeidet i 2015 totalt 6 000 000 Innarbeidet i 2015 Ikke innarbeidet i 2015 3

2. Redusere utslipp av klimagasser fra kommunale bygg, anlegg og aktiviteter med 20 % innen 2020 energibruk gir redusert utslipp av klimagasser. I tillegg skal Ringsaker kommune skal ha fokus på redusere utslipp av klimagasser fra andre områder/aktiviteter. Kommunen har dels egne virkemidler og dels vil kommunen være rådgiver. 2.1 Husholdninger og næringsdrivende har i hovedsak gode rutiner for avfallshåndtering. Kommunen opplever økte utgifter på hytterenovasjon i Ringsakerfjellet og det skal settes i verk tiltak for å bedre kildesortering og økt gjenvinning av avfallet. finansieres ved økt årsgebyr for fritidsrenovasjon (+10 % i 2012) e mengder avfall, utgifter, klimagassutslipp 2.2 Miljøfyrtårnsertifisering er en ordning som setter bl.a. energibruk, avfallshåndtering, innkjøp, transport, materialbruk med mer i system. I tillegg til fysiske tiltak, er holdningsskapende arbeid en viktig del av tiltaket. Det er en målsetting at 2 kommunale virksomheter bør sertifiseres årlig. e avfallsmengder, energiforbruk Kostnader v/ sertifisering ca kr 20 000/ virksomhet 2.3 Som et ledd i arbeidet med å forbedre avfallshåndtering i kommunale bygg, etableres anlegg for avfallssortering ved kommunebygget 2.4 Ved bruk av tre som byggemateriale oppnår man binding av CO2. Tre som byggemateriale skal vurderes ved kommunale nybygg og rehabiliteringer. Kommunen skal gjennom rådgivning og veiledning i byggesaksprosesser være pådriver for at eksterne aktører får informasjon om klimaeffekten ved bruk av tre. 2.5 Ved innkjøp av varer og tjenester må kommunen stille strenge krav mhp miljø, klimautslipp mv. Dette gjelder bl.a. krav til lavest mulig utslipp fra kommunale kjøretøy, ved kjøp av transporttjenester, levering av returavfall osv. 2.6 Oppfordre kommunalt ansatte til redusert bilbruk til og fra jobb og i intern transport gjennom tilrettelegging for økt sykkelbruk, Sykle til jobbenog Bilfri dag-kampanjer, gjennomføre opplæring i ØKO-kjøring for ansatte som kjører mye bil i tjenesten mv. e mengder avfall, utgifter, red. klimagassutslipp utslipp av CO2 drivstoffforbruk pr tjenestebil, redusert utslipp av CO2 drivstofforbruk/tje nestebil, redusert utslipp av CO2, bedre helse kr 200 000 innarbeidet budsjett 2012 4

3. Kommunen skal drive holdningsskapende arbeid om klimatiltak overfor husholdningene og næringslivet med fokus på energisparing, avfallshåndtering, transport, forbruk mv. Husholdningene står for om lag 30 % og industrien for ca 40 % av klimagassutslippet fra stasjonær forbrenning (oppvarming). Det er et generelt mål å redusere energibruket og spesielt redusere bruk av fossile brensler. Det må stimuleres til å redusere avfallmengden og øke ombruk og gjenvinning av avfall. For å nå målene om utslippsreduksjoner vil det kreve endringer i livsstil og handlemåte for folk flest. Barn og unge er en spesielt viktig målgruppe i forbindelse med holdningsskapende arbeid og det er behov for å spre av viktig kunnskap om naturmiljø og klima til denne gruppa. 3.1 Kommunen skal i samarbeid med viktige aktører på områdene, informere om klimatiltak i husholdningene med fokus på energisparing, avfallshåndtering, transport, forbruk mv. i løpet av 2012. 3.2 Ved å opplyse utbyggere om alternative byggemetoder (passivhus, lavenergihus mv.) og tilknytningsplikt til fjernvarme, medvirke til lavere energibruk og redusert klimagassutslipp fra byggeområder. 3.3 Kommunen skal gi veiledning og råd om bruk av vannbåren varme i nybygg og ved rehabiliteringer overfor utbyggere. Vannbåren varme muliggjør økt bruk av fornybare energikilder og utfasing av fossile brensler. 3.4 Næringsbygg bør tilknyttes fjernvarme der det ligger til rette for det. For nybygg og totalrenovering av bygg over 500 m2 gjelder tilknytingsplikt til fjernvarmeanlegg innenfor konsesjonsområdene, jf. K-sak70/2010. 3.5 Kommunen skal øke antall miljøfyrtårnsertifiserte bedrifter for mer miljøvennlig drift, redusert energiforbruk, reduserte avfallsmengder og klimagassutslipp mv. 3.6 Kommunen skal bidra til økt kunnskap om og gode holdninger til klima og energi i barnehager og skoler gjennom godt tilrettelagte undervisningsopplegg Økt bevissthet i befolkningen, redusert forbruk av olje og forbruk av olje og antall forbruk av olje og antall avfallsmengde, redusert antall forbruk av olje og antall Økt bevissthet om klima i befolkningen Kostnader dekkes over miljøbudsjettet Ca. kr 20 000/ Bedrift 5

4. Utslipp av klimagasser fra landbruket i Ringsaker skal reduseres med 15 % innen 2020 Dette må skje både ved å redusere utslipp av klimagasser og øke binding av CO2. Skogbruket i Ringsaker er sentralt både i forhold til skogen som en lokal ressurs for bioenergi og i forhold til CO 2 -binding. En annen viktig faktor er prosessutslipp fra landbruket som i det alt vesentlige skyldes bruk av kunstgjødsel og metan fra fordøyelsesprosessen hos husdyr. Det er en målsetting å redusere utslippene av klimagasser fra landbruket og øke bindingen av karbon i jord og plantemateriale. Utfordringene knyttet til jordbruksdrift dreier seg ikke om å redusere jordbruksvirksomheten, men å finne tiltak som gir positiv effekt for klimagassutslippene. Kommunens rolle er å informere og gi råd. 4.1 For å opprettholde og videreutvikle lokal produksjon skal en søke å unngå nedbygging av produktive jord- og skogbruksarealer. 4.2 Kommunen skal veilede og stimulere til at jord holdes i god hevd og at vekstpotensialet optimaliseres og utslipp av klimagasser reduseres gjennom god agronomi. 4.3 Øke binding av CO2 i skogen ved økt skogplanting (øke plante- og feltantall og å plante tettere), samt økt satsing på ungskogpleie for optimal tilvekst. Det er beregnet et potensial på binding av inntil 30 000 t CO2/år 4.4 Kommunen skal informere om miljøtilskudd i jordbruket som er med på å redusere klimagassutslipp, og prioritere tiltak som bidrar til dette. utslipp av CO2, redusert import og transport utslipp av CO2 Antall planter og daa/år, redusert utslipp av CO2 utslipp av CO2 statlige tilskudd statlige tilskudd statlige tilskudd 4.5 Kommunen skal informere og gi råd om økt produksjon av energivirke og etablering av flere gardsvarmeanlegg. 4..6 Det skal stimuleres til beitebruk som bidrar positivt til binding av CO2 forbruk av olje/kwh utslipp av CO2 6

5. Utslipp fra transportsektoren skal reduseres med 15 % innen 2020 Mobil forbrenning er kilden til nær halvparten av alt utslipp av klimagasser i Ringsaker. Det er antatt at 30 % av det totale utslippet kommer fra gjennomgangstrafikken, hvor kommunen har få/ingen virkemidler for å sette inn reduserende tiltak. 60 % av utslippene fra transportsektoren kommer fra lette kjøretøy (privatbiler). Det kreves en stor endring i innbyggernes holdninger til bruk av privatbiler for å nå reduksjonsmålene. I tillegg genererer næringslivet og hytteområdene i Ringsaker mye trafikk. ene som er foreslått har alle som mål å redusere bruk av privatbil. Kommunens virkemidler er knyttet til tiltak på lokalvegnettet (vedlikehold), arealplanlegging (fortetting av byer og tettsteder), tilrettelegging for gående og syklende og tilrettelegging for økt bruk av kollektivtransport. I tillegg må kommunen satse på informasjons- og holdningsskapende arbeid for å endre befolkningens bruk av privatbil. Videre kan man anta en reduksjonseffekt av teknologisk utvikling av kjøretøy som slipper ut mindre CO2 enn dagens (mer energieffektive motorer, hybridbiler, elbiler, bruk av biodrivstoff mv.). 5.1 Kommunen skal ivareta hensyn til energi og klima i arealplanleggingen ved å lokalisere nye byggeområder for bolig og næring til byene, eksisterende tettsteder og bygdesentra. I tillegg skal nye næringsområder søkes lokalisert langs hovedferdselsårene. 5.2 For å stimulere til mindre bruk av privatbil, skal kommunen i samarbeid med regionale myndigheter planlegge, bygge ut sammenhengende gang- og sykkelveger og utforme funksjonelle kollektivknutepunkt 5.3 Kommunen skal bidra til raskest mulig utbygging av to-spors jernbane Skien - Lillehammer 5.4 Kommunen vil i samarbeid med utbyggere, energiselskap m.fl. bidra til økt bruk av el-/hybridbiler, bl.a. ved å etablere ladepunkter/-stasjoner på strategiske plasser i kommunen (f.eks ved off. bygg, serviceanlegg langs E6, sentrale P-plasser). utslipp av CO2 Antall ladepunkter, antall elbiler/hybridbiler REGIONALE OG STATLIGE TILTAK I tillegg kommer tiltak hvor Ringsaker kommune ikke har egne virkemidler, men hvor kommunen kan påvirke fylke eller stat til å sette inn relevante virkemidler. Dette er typisk tiltak som økt satsing på kollektivtransport, både buss og bane, utbygging av 2-spors jernbane synes som et effektivt tiltak i denne sammenhengen. Videre kreves det økte bidrag fra statlig hold til utfasing av fossil brensel i industrien og til utbygging av nødvendig infrastruktur for fjernvarme i tettstedene. Utslipp av klimagasser fra landbruk er svært sammensatt og en reduksjon av utslippene vil kreve stor innsats fra den enkelte jord- og skogbruker. Det kreves økt satsing innenfor nasjonal, regional og kommunal virkemiddelbruk og landbrukspolitikk. 7

6. TILTAK FOR KLIMATILPASNINGER ene skal medvirke til at Ringsakersamfunnet blir mer robust og kan tåle et klima som blir "varmere, våtere og villere". 6. 1 Endret klima krever økt vedlikehold av kommunens bestående bygningsmasse. Ved nybygging må det velges materialer som reduserer behov for vedlikehold ved endret klima 6.2 Det må drives holdningsskapende arbeid overfor kommunens innbyggere, konsulenter, utbyggere etc. om nye/endrede krav til byggeprosjekter som følge av endret klima 6.3 Det er behov for økt fokus på å gjennomføre konsekvensutredninger og risiko- og sårbarhetsanalyser i forbindelse med arealplanlegging, herunder utføre detaljert kartlegging av flom- og rasfare i nye utbyggingsområder 6.4 Hyppigere flomhendelser krever økt fokus på håndtering av overflatevann i arealplaner og byggeprosjekter. Ledd i dette arbeidet er bl.a. å sørge for infiltrasjon i grunnen, å etablere og opprettholde grønnstruktur spesielt langs elver og bekker, for å minske faren for oversvømmelser 6.5 Dimensjonering av nye avløpsanlegg må tilpasses økte nedbørsmengder 6.6 Mer intense nedbørsmengder gjør det viktig å satse på utbedringer på overvanns- og avløpsnettet. Det må drives kontinuerlig overvåking, utbedring og sanering av det offentlige vann- og avløpsledningsnettet, i tillegg til økt kontroll av privat ledningsnett og avløpsanlegg 6.7 Kommunen må sørge for tilfredsstillende hygieniske barrierer og behandling for drikkevann. Det må arbeides for å bedre reservevannforsyningen. 6.8 Vedlikeholde vegnettet som svar på endrede klimaforhold og forbedre rutiner og regelverk for prosjektering herunder dimensjonering og bygging av veger 6.9 Medvirke til at jordbruksarealer blir sikret for framtidig matproduksjon. Stimulere til optimal agronomi ved nye klimatiske og biologiske betingelser for produksjon 6.10 Sikre skogarealer med sunn, veksterlig skog og sørge for kartlegging av skogskader og insektangrep 6.11 Forbedre oversikten over arter og økosystem som er sårbare for klimaendringer Regionale og nasjonale myndigheter må følge opp med systematisk kontroll, vedlikehold og forebyggende arbeid på sentral, regional og lokal vei, bane- og kollektivnett og strømnett. Regionale og nasjonale myndigheter må forbedre kunnskapen om sårbarhet og helseeffekter og overvåke utviklingen i helseskader og sykdommer som følge av endringer i klima. 8