Teknikkrelevante koordinative ferdigheter i ishockey nivå 1 Spesifikk basistrening



Like dokumenter
Teknikkrelevante. Teknisk- koordinative ferdigheter. i langrenn nivå 1. Spesifikk basistrening. Eddy Knudsen Storsæter. ter

[SPESIFIKK BASISTRENIG- Trening

Basistester for unge utøvere

Basistrening Arbeidskrav Kapasitet

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 5 Arbeidskrav og testbatteri

Program 3 Bryst, skulder og armmuskler

Innhold. Teoretisk del - hva er basistrening? - hvorfor basistrening? - når bør man trene basis? Praktisk del

1. Intro del 1 løpsøvelser. 2. Parvis løp. 3. Jogg med hofterotasjon. 4. Jogg med hofterotasjon Jogg og sideveis. 6.

Utvikling av unge utøvere i svømming. Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe

STYRKETRENING FOR FOTBALLSPILLERE

HVA ER BASISTRENING? HVORFOR BASISTRENING?

LEKSJON A. Nybegynneren. Hvor skal man begynne? Nybegynneren. De første skrittene

STYRKETRENING FOR FOTBALLSPILLERE

Hvorfor basistrening? v/lars-arne Andersen. Olympiatoppen 1

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav

1. Hoftemobilisering. 2. Krum og svai av korsrygg ved å bevege bekken. 3. Rotasjoner. 4. Knebøy med rotasjon. 5. Core stabilitet partner

Dette skal alle kjenne til ettersom det brukes mye på barmark.

BOOTCAMP KLAR FOR STRANDEN PÅ 30 DAGER

6) Sitte på bakken, beina oppe fra bakken, strekke og bøye beina: 20 rep

Tekniske ferdigheter noen begreper:

Møtt opp i godt tid før treningen starter ferdig påkledd med fotball utstyret på. Det er lurt å ta med joggesko til hver trening.

Treningsplanlegging. Introkurs U7-10

Husk hviledagene. Alle disse tre programmene utfordrer styrken og kondisjonen, derfor er det viktig med en treningsfri dag etter hver treningsøkt.

SVING INNGANG, bygge trykk

UTVIKLINGSFILOSOFI Basistrening som grunnlag for teknisk utvikling

Mal for vurderingsbidrag

Inntakstester. Hengende sit ups Poeng Gutter Under Jenter Under

TRENING. med miniband! Tlf:

Generell stabilisering

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Styrketrening for syklister. Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 6 - Sperreteknikk

Treningslærekurs på NIAK

Faglig grunnlag for J14 sesongen 2016/2017

θωερτψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτ ψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτψυιοπ ασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτψυιοπασδφγη ζξχϖβνµθωερτψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβ

Aktivitetskurs 18.September 2010 BASISTRENING

Å score mål er mer en skuddteknikk isolert sett. Viktigere er avslutningsøvelser som simulerer kamp situasjoner. Dette fordi:

E1. EGENTRENING SOMMER 2016.

OSLO STUPKLUBB SIN NIVÅSTIGE

LEKSJONSOPPLEGG B-14

LEKSJON B-1 SPESIFIKKE MÅL

Treningsprogram Asker skøyteklubb

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

1. Ankelmobilisering. 2. Knestående rotasjon. 3. Tøyning bakside lår. 4. Tøyning av hoftebøyeren. 5. Bekkenløft. 6. Push up. 7. Stuperen. 8.

Funksjonell magetrening - et dynamisk perspektiv

Olympiatoppen enhet for talentutvikling

Treningsprogram Asker skøyteklubb

FYSISK BEREDSKAP TIL VOKSENFOTBALL NOVEMBER 2014

Fotball og fysisk trening

FYSISKE TESTER REKRUTT f.o.m. 2016

Olympiatoppen enhet for talentutvikling

VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2008

Møtt opp i godt tid før treningen starter ferdig påkledd med fotball utstyret på. Det er lurt å ta med joggesko til hver trening.

Mal for vurderingsbidrag

H Vognild Oppdal Alpin 2011

Veiledning til læreplan i kroppsøving Idrett og dans, Vg1 Vg3

Øvelser for Juli og August

Balansetrening nivå 1 og 2

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Gruppe 2 (2006) Gruppe 2 (2005) Gruppe 1 ( )

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 6. og 7. trinn 2015/16

Treningsøkt 7/2017 G2006

Bedre håndball. - og uten skader! Veiledende treningsprogram

INFORMASJONSMØTE

KROPPSØVING kjennetegn på måloppnåelse

1. Ryggliggende kryss. 2. Sideliggende rotasjon. 3. Elefanten. 4. Utfallstøyning med overkroppsrotasjon. 5. Ettbens balanse med rotasjon

1. Trekantløp. 2. Løp med kast bakover. 3. Løp med stem. 4. Hopp med dytt. 5. Sideliggende rotasjon. 6. Pil og bue. 7. Utadrotasjon skulder med ball

FERDIGHETER FORKLARING TID

Olympiatoppens coaching- og treningsseminar 2016

U18 og U20 Sportslig tilbud og plan Sesongen

BARN 0-7 ÅR M O T O R I K K. Gjøvik, Juli 2019, Fysio- og ergoterapitjenesten, Barne- og ungdomsteam

1. Mageliggende kryss. 2. Ryggliggende kryss. 3. Hofteleddsbøyer. 4. Lårcurl. 5. Knestående rotasjon. 6. Sidehev. 7. Push up + 8.

PASNINGER Innsidepasning Utsidepasning Halvtliggende vristspark (lang pasning) Skrupasning (lang pasning)

Inntakstester. Karakter Utregning 1 & 1 1 & 2 1 & 3 2 & 2 2 & 3 3 & Styrke (20%) Hengende sit ups (antall repetisjoner)

Aktivitetsbanken. Basisøkt Lærerkurs NIH Varighet: 60 min. Blind kunstner

TEKNISKE FERDIGHETER TRENER 1

Lokal læreplan i kroppsøving 8

Svøm Bergen 23-meter/svømmedyktig fremdrift/oppdrift DAG 1 ØVELSE HVORFOR HVORDAN UTSTYR ANNET

Inntakstester. Karakter Utregning 1 & 1 1 & 2 1 & 3 2 & 2 2 & 3 3 & 3

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Grunnleggende Online Kurs Trener 1

Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet

RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE

Fotballteori og pedagogikk

Aktivitetsbeskrivelser for Trondhjems Turnforenings. barn- og ungdomspartier

4 5 ÅR FOTBALL ER GØY. Vending innside + såle Skudd - innside. Pasning med innside Heading Mottak - innside

FAGHEFTE: SMÅLAGSSPILL I BARNEFOTBALLEN (6-12 år) Byneset I.L. Fotballavdelingen Postboks Bosberg BYNESET I.L.

Treningslærekurs på NIAK

Læreplan i breddeidrett - valgfrie programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

Barmark i alpint. Robert Reid, Pella Refsnes, Jan Wojtaszek. Norges Idrettshøgskole, Olympiatoppen

Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b

Læreplan i aktivitetslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

NY SUPERØKT gjør deg både sterkere og raskere

Kvam IL Håndball. Sportsplan. 1

BASISTRENING. forklare hva basistrening er. begrunne hvorfor det er viktig å drive basistrening

STERKE ARMER MED YOGA. 28 Av Anna Miller, yogainstruktør Styling: Charlotte Høyer Foto: wichmann+bendtsen

UTVALG AV TESTER FOR GUTTER. 14 år Løp 800 meter Kassehopp h=30 tid=75sek tilløp Knebøy 0,5 kv

Bevegelighet med tanke på utvikling av mobilitet

TALENTUTVIKLING VED BALLETTSKOLEN, DEN NORSKE OPERA OG BALLETT. Alle foto: Jörg Wiesner

Transkript:

Teknikkrelevante koordinative ferdigheter i ishockey nivå 1 Spesifikk basistrening

Bakgrunn for prosjektet Norsk toppidrett har i flere tiår r hatt hovedfokus påp styrke, spenst, hurtighet og kondisjon, dvs. de objektive målbare m parameterne. Olympiatoppen ser det som viktig i utviklingen av toppidretten at det gjøres et grundig arbeide påp teknikkutvikling og grunnleggende ferdigheter. Olympiatoppen ser det som viktig at det gjøres et grundig arbeide påp teknikkutvikling (med teknikk menes i dette prosjektet stimulering av de underliggende ferdighetene for å mestre de idrettsspesifikke teknikkene). Dette har vært v nedprioritert i de fleste idretter til fordel for de mer målbare m egenskapene. Olympiatoppen har sammen med NTG iverksatt 6 prosjekter med fokus påp å forbedre grunnleggende koordinative egenskaper, som skal bidra til å tilegne seg en mest mulig effektiv og stabil teknikk i særidrett.

Målet med prosjektet Utrede hvilke koordinative egenskaper som ligger til grunn for å mestre de forskjellige teknikkene påp mesternivå. Utarbeide metoder/øvelser som skal øke sannsynligheten for at flere utøvere skal makte å utvikle sin teknikk til mesternivå.. Dette skal være v tilgjengelig påp nettet i form av tekst og film. Det skal utarbeides testøvelser med vurdering, samt øvelsesbank.

Hva er gjort, og hvordan er det jobbet? Det har blitt laget arbeidskravanalyse og kapasitetsprofil for ishockey med de prestasjonsbestemmende faktorene. Kravene til ishockey-teknikk har dannet grunnlaget for utformingen av de koordinative øvelsene. Trenersamtaler/-diskusjoner, Jan Asplund NTG Litteratur/materiell fra Nord Amerika og Sverige De best juniorspillerne i Norge har blitt observert i forhold til utførelse av ishockey-teknikker. Utprøving av koordinative øvelser

Arbeidsmetodikk, film og utviklingstrapp nivå1 Arbeidsmodell....\IDRETT-230624-v1- utviklingstrapp_arbeidsmodell.xls IDRETT-176263 176263-v1- Basistrening_trinn_1_ishockey_NTG.DOC C:\Documents and Settings\edkn.NTG edkn.ntg\mine dokumenter\intern video\ishockey ishockey grunnleggende ferdigheter nivå1.wmv

Sentrale ferdigheter som måm utvikles Bygge en hockey spiller med grunnteknikkene til å bevege seg påp is i alle retninger begge bein/et bein. Skli, skøyte et bein, begge, svinge, rotere, hoppe... Han måm mestre grunnteknikkene til enkelte pasninger, skudd. Han måm tåle fysisk kontakt (tøff) og lære l seg å mestre ulike posisjoner / skifte posisjoner eks: grunnposisjon stående kne rulle falle - reise seg fra isen. En kompakt spiller som har balanse/stabilitet et påp 1og 2 bein. Stabil i bevegelse/dynamisk balanse Trinn 1: Utvikle stabilitet i grunnposisjon, generell stabilitet sentralt og skulderbue, samt bevegelighet. Ha balanse påp et ben og begge, nese kne tåt linje. Bevege seg i alle retninger og rotasjoner. På is kunne svinge, rotere. Her ser vi for oss øvelser utenfor is som stimulerer balanse samtidig med ballbehandling overkropp (differensiert ensiert over og underkropp). Progresjon blir frekvens og mer overkroppsarbeid. Styrketrening med egen kroppsvekt, utfallfallsøvelser, knebøy y et ben, diverse øvelser overkropp. Puck behandling i stillestående, ende, pasninger, skudd, puckbehandling, tennisballer påp off ice.

Hovedelementer i utviklingstrapp for grunnleggende koordinative ferdigheter nivå 1 Stabilitet Få en bevisst kontroll av bekkenposisjon og bevegelse i hofte Bekkenposisjonen kan vurderes ved å se påp hoftekammens bevegelse/rotasjon framover og bakover Koordinasjon over- og underkropp - differensiering Def. differensiering: Kapasitet til å skille kroppsbevegelse i over- og underkropp, bevisstgjøre samspill over og underkropp. Dette henger sammen med mobilitet/bevegelighet, stabilitet og statisk balanse.

Hovedelementer nivå 1 Bevegelighet Generell mobilitet/aktiv mobilitet. Med mobilitet menes funksjonell bevegelighet over flere ledd og i bevegelse. Dynamisk balanse og statisk balanse Evnen til å opprettholde likevekten når n bevegelsesforløpet eller situasjonen endres (Gjerset, Haugen og Holmstad, 2006). Skiller mellom statisk balanse (kapasiteten til å holde tyngdepunktet i midten av støtteflaten tteflaten ) og dynamisk balanse (kapasiteten til å flytte tyngdepunktet i forhold til et spesifikk bevegelsesmønster i bevegelse). Det handler mye om å stabilisere hvert ledd (ankler, knær r og hofter for å bygge linjer (optimalisere kraftoverføring). ring).

Utfordringer Skape forståelse/enighet om behov for grunnleggende koordinativ ferdighetsutvikling som et ledd i teknikkutvikling. Teknisk utvikling dvs. fra grunnleggende ferdigheter til grunnteknikken påp is (overføringsverdien) ringsverdien) Spesifisitet i den koordinative treningen måm være relevant og stimulere sentrale koordinative ferdigheter som ligger til grunn for ishockey-teknikkene. Treningsprosessen pendler mellom generell basis (stabilitet og mobilitet) og spesifikk basis. Et svært viktig arbeidsprinsipp i teknikkutvikling er kvalitetssikring av øvelsene. Hvordan implementere i treningen? Som en del av oppvarmingen. Oppvarmingen i dag er ofte preget av at man bare skal bli varm og man stimulerer i liten grad koordinative kvaliteter. Tiltak: teste ut øvelser påp toppspillere Innhente kompetanse fra trenere. Utdanning av trenere i for eksempel grunnleggende ferdigheter/ferdighetsutvikling

Nivåinndeling inndeling teknikknivå Grunnteknisk nivå Finteknisk/tidlig tilpasningsdyktig nivå Perfeksjonert og nivå Perfeksjonert, stabilt nivå i ulike spillesituasjoner Stimulering av de grunnleggende egenskapene bør b r ses i lys av motoriske utviklingsstadier