Landbruk Kartlegge dagens politikk i de 3 kommunene mht. konsesjonsloven, jordelingsloven og boplikt. Hva er forskjellig hva må samordnes konsekvenser. 1. KONSESJONSLOVEN https://www.slf.dep.no/no/eiendom-og-skog/eiendom/konsesjon 1.1 Generelt Konsesjon betyr tillatelse til erverv av fast eiendom. «Erverv» er et fellesord for alle måter man kan overta en eiendom på; kjøp, arv, gave osv. Fast eiendom er for eksempel hus, gård eller ubebygd tomt, eller andre arealer. Reglene om konsesjon står i konsesjonsloven og tilhørende forskrifter. De fleste erverv er konsesjonsfrie, imidlertid må det vanligvis sende inn egenerklæring om konsesjonsfrihet. Enkelte kommuner har egne regler om konsesjon for å sikre helårs bosetting. Ingen av de tre kommunene har en forskrift om nedsatt konsesjonsgrense. For å hindre at eiendommer som bør brukes til helårsbolig blir brukt til fritidsformål, har disse kommunene med nedsatt konsesjonsgrense bestemt at reglene om konsesjonsfrihet uten boplikt helt eller delvis ikke gjelder. I Nord-Trøndelag er det kun tre kommuner dette gjelder og det er Lierne, Namsskogan og Meråker. Kommunen avgjør søknader om konsesjon. Kommunens vedtak kan påklages til Fylkesmannen. 1.2 Praksis i de ulike kommune 1.2.1 Steinkjer I Steinkjer står det følgende i delegasjonsreglementet i forbindelse med konsesjonsloven. Hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) til hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning. Rådmannen Hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter konsesjonsloven til rådmannen, med unntak av: Konsesjonssaker hvor pris ikke ligger klart innenfor beregnet bruksverdi. 1 Konsesjonssaker hvor eiendom selges som tilleggsareal til annen landbrukseiendom Utviklingssjef Rådmannen delegerer sin myndighet etter konsesjonsloven til utviklingssjefen. 1 Landbruks- og matdepartementet har sendt brev (4/12-2013) til kommunene om praktiseringen av priskontrollen etter konsesjonsloven. Kommunene blir i brevet bedt om ikke å legge avgjørende vekt på 1
Enhetsleder landbruk Utviklingssjefen delegerer sin avgjørelsesmyndighet til Enhetsleder landbruk. 1.2.2 Snåsa I forhold til konsesjon og boplikt, så har Snåsa kanskje en marginalt strengere praksis enn bykommuner som Steinkjer. Kommunepolitikere i distriktskommuner vil jo gjerne handheve boplikt strengt i alle fall reint prinsipielt. Det samme gjør seg i noen grad gjeldende i forhold til konsesjon eiendommer på Snåsa skal helst eies av snåsninger. 1.2.3 Verran I Verran er det Grønn Nemnd som er delegert vedtaksmyndighet når det gjelder saker innenfor konsesjonsloven og i de fleste jordlovssaker. Hovedtrekkene i saker behandlet etter konsesjonsloven er at ved erverv av landbrukseiendommer med bolighus har vært gitt konsesjon med boplikt i minimum 5 år (både personlig og upersonlig). Det har i hovedsak ikke vært gitt konsesjon til AS. 2. BOPLIKT https://www.slf.dep.no/no/eiendom-og-skog/eiendom/boplikt Reglene om lovbestemt boplikt er gitt i konsesjonsloven 5 annet ledd 2.1 Generelt Boplikt betyr at noen må bo på en eiendom. Det kan være boplikt på landbrukseiendommer, og på andre eiendommer. I noen tilfeller følger det av loven at det er boplikt på en eiendom. I andre tilfeller kan kommunen bestemme at det er boplikt på eiendommen, enten ved forskrift, eller i den enkelte sak. Boplikten kan være personlig eller upersonlig. Personlig boplikt betyr at erververen må bo der selv. Personlig boplikt oppfylles ved at den boplikten gjelder, er registrert som bosatt på eiendommen i Folkeregisteret. Upersonlig boplikt betyr at noen må bo på eiendommen, men at dette ikke trenger å være erververen selv. Upersonlig boplikt oppfylles dermed ved at noen er registrert som bosatt på eiendommen i Folkeregisteret. 2.1.1 Hvilke eiendommer er det boplikt på? Boplikt kan settes som vilkår for konsesjon. Kommunen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, om boplikten skal være en personlig plikt for eier, og hvor lenge boplikten eventuelt skal vare. Det er ikke boplikt på konsesjonsfrie erverv. Fra dette gjelder ett unntak: Bebygd eiendom der fulldyrka og overflatedyrka jord på eiendommen er mer enn 25 dekar, eller der eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog, kan erverves konsesjonsfritt på grunn av odelsrett eller slektskap. Det er et vilkår at eiendommen har et hus som er eller har vært i bruk som hensynet til pris i vurderingen av om det skal gis konsesjon. Landbruks- og matdepartementet har også sendt ut på høring et forslag om å oppheve priskontrollen i konsesjonsloven. 2
helårsbolig, eller at det er hus under oppføring på eiendommen, og tillatelsen til oppføringen er gitt med sikte på boligformål. Konsesjonsfriheten er i slike tilfeller betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og bor der selv i minst 5 år. For slike eiendommer er altså boplikten personlig. Det gjelder egne regler om boplikt i kommuner som har bestemt at reglene om konsesjonsfrihet helt eller delvis ikke gjelder. (se kap 1.1). 2.2 Praksis i de ulike kommune 2.2.1 Steinkjer I Steinkjer sitt delegasjonsreglementet er det enhetsleder landbruk som er delegert myndighet i forbindelse med konsesjonsloven. Reglene knyttet til boplikten er omhandlet i konsesjonsloven. 2.2.2 Snåsa I forhold til konsesjon og boplikt, så har vi kanskje en marginalt strengere praksis enn bykommuner som Steinkjer. Kommunepolitikere i distriktskommuner vil jo gjerne handheve boplikt strengt i alle fall reint prinsipielt. Det samme gjør seg i noen grad gjeldende i forhold til konsesjon eiendommer på Snåsa skal helst eies av snåsninger. 2.2.3 Verran I Verran er det Grønn Nemnd som er delegert vedtaksmyndighet når det gjelder saker innenfor konsesjonsloven og i de fleste jordlovssaker. Hovedtrekkene i saker behandlet etter konsesjonsloven er at ved erverv av landbrukseiendommer med bolighus har vært gitt konsesjon med boplikt i minimum 5 år (både personlig og upersonlig). Det har i hovedsak ikke vært gitt konsesjon til AS. 3. JORDLOVEN https://www.slf.dep.no/no/eiendom-og-skog/eiendom/omdisponering-og-deling 3.1 Generelt Jordlova har regler om omdisponering av dyrka jord og om deling av landbrukseiendom. Det er et landbrukspolitisk mål å sikre og samle ressursene på bruket for nåværende og fremtidige eiere. Dette har sammenheng med et politisk ønske om å styrke ressursgrunnlaget på de enkelte driftsenhetene i landbruket slik at de kan opprettholdes som aktive bruk også i framtida. Bakgrunnen er blant annet en målsetting om mer effektiv volumproduksjon av norske landbruksprodukter. Dersom eieren av en landbrukseiendom ønsker å overdra deler av eiendommen til noen andre, for eksempel en tomt, er det nødvendig med samtykke fra landbruksmyndighetene. Søknad om tillatelse til deling av landbrukseiendommer skal sendes til kommunen der eiendommen ligger. Kommunen avgjør søknaden. Vedtaket kan påklages til Fylkesmannen. 3
Dersom formålet med deling gjør det nødvendig med samtykke til omdisponering etter 9 2, kan delingssamtykke ikke gis uten at det er gitt samtykke til omdisponering. 3.2 Praksis i de ulike kommune 3.2.1 Steinkjer I Steinkjer sitt delegasjonsreglementet er det enhetsleder landbruk som er delegert myndighet i forbindelse med jordloven. Samme regler som konsesjonsloven. 3.2.2 Snåsa Som de fleste distriktskommuner har Snåsa en forholdsvis lempelig praksis i forhold til jordloven. Det vil si deling og omdisponering av jordbruksareal og landbrukseiendommer. Bykommuner, så som Steinkjer, har gjerne en noe strengere praksis i så måte. Ofte i bykommuner er praksisen i forhold til jordloven knyttet strengere til kommuneplanens arealdel og plan- og bygningsloven. Delingssaker (fradeling av tomter osv) skal normalt behandles både etter jordlov og plan- og bygningslov. Noen kommuner behandler slike saker i en sak, både etter jordlov og plan- og bygningslov. Snåsa kommune har praksis for å behandle dette i to adskilte saker, en sak etter jordloven og en sak etter plan- og bygningsloven. 3.2.3 Verran Ved delingssaker som behandles etter jordloven er fradelinger under 2 dekar delegert til administrasjonen, over 2 dekar behandles i Grønn Nemnd. Fradeling av mindre arealer (bolig- og fritidstomter) anses i hovedsak som kurant så lenge det er i tråd med arealplan og ikke påvirker lønnsomheten eller den praktiske drifta på bruket. Delingssaker der tun (evt. sammen med mindre arealer dyrkajord) deles fra resterende jord/skog har i hovedsak vært ansett som kurant dersom delingen fører til en driftsmessig god løsning for videre drift av jorda og skogen. Saker som gjelder omdisponering av dyrkajord har det vært veldig få av i Verran. 4. HVA MÅ SAMORDNES? Ut fra tilbakemeldingen fra de tre kommunene virker det som om at praksisen er relativt lik i de tre kommunene. Samordningen vil være i forhold til hvor delegert spørsmålene er. I Steinkjer er disse spørsmålene delegert til enhetsleder landbruk, mens det i de to andre kommunene i hovedsak behandles politisk (Grønn nemd Verran og formannskapet i Snåsa). Mindre jorddelingssaker behandles administrativt også i Verran og Snåsa. 4.1 Konsekvenser? Vanskelig å uttale seg om hvordan resultatet av likelydende søknad ville blitt om det hadde blitt sendt en sak inn til de tre kommunene. Tror at forskjellene i praksis, når det gjelder handtering av jord- og konsesjonslov, er marginal. 2 Sier at «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon» 4
Det virker ikke som om det er noe stort problem å implementere delegasjonsreglementet til Steinkjer også til å gjelde i den nye kommunen. Ettersom kommunens vedtak både i forhold til konsesjons- og jordloven kan påklages til Fylkesmannen vil det sikre likebehandling. 5