Kulturminnedokumentasjon Nyere tids kulturminne Ytrebygda, gnr. 119, bnr. 23 mfl., Råvarden/Råtun, Detaljreguleringsplan. Nasjonal arealplanid:1201_62500000. Oktober 2013
Forord Det er starta opp reguleringsarbeid gnr. 119, bnr. 23 m.fl. på Råtun i Bergen kommune. Det er i forbindelse med planarbeidet utarbeidet kulturminnedokumentasjon for planområdet. Tiltakshaver er Gravdal Prosjektutvikling AS. Dokumentasjonen er utarbeidet av ABO Plan & Arkitektur AS. Os, 11.10.2013. Innhold 1 Bakgrunn og avgrensing 3 2 Grunnlag 4 3 Topografi og tidlig historie 4 4 Ferdselsårer 8 5 Bygningsstruktur 9 6 Enkeltobjekt og anlegg 11 7 Oppsummering og konklusjon 17 8 Kilder 17 2
1 Bakgrunn og avgrensing Området er satt av til bebyggelse og anlegg i kommuneplanens arealdel og regulert til eneboliger og felles grøntareal i reguleringsplan for Fana, Råområdet, gnr. 119 bnr 10 mfl. (Plan ID 15320000). Formålet med planarbeidet er å legge til rette for en økt utnyttelse av området ved å endre utbyggingsform fra frittliggende eneboliger til konsentrert utbygging gjennom en detaljreguleringsplan. Detaljplanen medfører en endring av gjeldende plan. Det er i denne forbindelse utarbeidet foreliggende kulturminnedokumentasjon for planområdet. Området ligger ca 500 m sørvest for Laguneparken, i Fana bydel. Plangrensen følger stort sett grensene for eiendommen 119/23 og gjeldende regulert tilkomstvei sør for tomten. Se figur 1. Figur 1. Planområdets avgrensing vist med svart stiplet linje. 3
2 Grunnlag Informasjon om nyere tiders bruk av området er innhentet fra bygdebøker etc. Temakart og foto er utarbeidet av ABO Plan & Arkitektur. I forbindelse med arbeidet er det utført befaring av området. 3 Topografi og tidlig historie Gnr. 119, bnr. 23 ble utskilt fra gnr. 119, bnr. 4, i 1919. Tomten hørte tidligere til Rå gård, som først er nevnt på 1500-tallet. Planområdet ligger i nærheten av gårdstunet på Rå gård, som lå like i nærheten av Fana stadion. Planområdet ligger innenfor innmarken, evt. i overgangen mellom innmark og utmark. 4
5 Figur 2. Kart over tidligere inndeling av gårdene rundt planområdet (Larsen, 1984). Planområdet er vist med grønn linje.
Det er en høydeforskjell innenfor planområdet på 26 m. Hoveddelen av området ligger mellom to koller en i sør og en mot nord, se figur 3. Det fins noen få større løvtrær og en del mindre trær og busker innenfor planområdet. Ellers består området av åpen gressdekt mark. Arealet innenfor plangrensen er definert som jordbruksareal, med både åpen jorddekt fastmark, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Nederst mot Fanavegen er det skog med særs høg bonitet, se figur 4. Denne delen inngår imidlertid i reguleringsplan for ny E39 mellom Os og Rådal/ Bergen. Figur 3. Kart som viser høydeforskjeller, bygninger og veier innenfor planområdet. Berggrunnen i området er i følge geologisk kart frå NGU bestående av diorittisk til granittisk gneis, migmatitt, med innslag av Anortositt. Løsmassedekket består av bart fjell, med stedvis tynt dekke og tynn morene. 6
7 Figur 4. Kart som viser bonitet og markslag i og rundt planområdet. (http://geo.ngu.no/kart/arealis/)
4 Ferdselsårer Dagens tilkomst til hoveddelen av planområdet er en avstikker fra Fanavegen. Vegen er smal og bratt (1:6) og har en krapp sving. Avkjørselen fra Fanavegen er dårlig utformet. Vegen fører bare til 119/23, og ble bygget i forbindelse med bygging av huset på 119/23. I følge gjeldende reguleringsplan, skal adkomstvegen stenges for ut- og innkjøring fra Fanavegen. Ny adkomst skal skje via Råtun. Den regulerte vegadkomsten (jfr. Plan 15320000) er delvis gjennomført. Dette ble gjennomført i forbindelse med utbyggingen av rekkehusene sør for planområdet. Figur 5. Avkjørsel og veg opp til 119/23. 8
5 Bygningsstruktur Innenfor planområdet ligger det to eneboliger. Den som ligger nærmest Fanavegen, er forutsatt revet f.m. byggingen av nye E39, og den ligger bare delvis innenfor planområdet. På 119/23 ligger det også en gammel låve. De to eneboligene er blant de eldste byggene i området. Området rundt består av eneboliger, tomannsboliger og rekkehus, i tillegg til noen låver. Området er gradvis utbygd gjennom hele 1900-tallet. Rekkehusene sør for planområdet ble bygget tidlig på 2000-tallet, i kraft av gjeldende reguleringsplan. Figur 6. Bygningsstruktur i og rundt planområdet. 9
Figur 7. Historiske flyfoto frå planområdet og området rundt (www.1881.no). Planområdet markert med svart linje. 10
6 Enkeltobjekt og anlegg Bygg på 119/23 Bolighuset er et våningshus som ble bygget i 1900. Huset har 3 etasjer og har et bruksareal på 125 m². Huset er kledd med horisontalt trepanel, supanel med kantskjering. Taket er et vanlig saltak og er kledd med lappheller. Det kan se ut som at den ene delen av huset er bygd på ved en senere anledning, da vinkel på tak er annerledes. Den eldste delen er den en ser på figur 8, og nyeste delen er den en ser på figur 9. Figur 8. Våningshus, fasade mot sør og vest. Figur 9. Våningshus, fasade mot sør og øst. 11
Innvendig er huset Figur 10. Våningshus, fasade mot sør. Figur 11. Våningshus, fasade mot nord. 12
Figur 12. Bilde fra innvendig i huset. 13 Figur 13. Bilde fra innvendig i huset.
Figur 14. Bilde fra innvendig i huset. Figur 15. Bilde fra innvendig i huset. 14
I tillegg ligger det en låve, en liten telthall og en liten garasje/skur på tomten. Låven er 157 m², plasthallen er 21 m², og garasjen er 9 m². Det er uvisst når disse byggene ble bygget. Figur 16. Låve, fasade mot sør. Figur 17. Telthall og låve, fasade mot nord og øst. Fremst i bildet er ein container som ligg på tomten. 15
Figur 18. Garasje/ skur, fasade mot sør. 16
7 Oppsummering og konklusjon Arealet som gjennom foreliggende planarbeid søkes endret fra frittliggende eneboliger til konsentrert utbygging av boliger, er allerede ved gjeldende plan forutsatt å få ny adkomst fra vestfra Råtun. Dette prinsippet videreføres i forslag til endret plan. Bebyggelsen på eiendommen planendringen gjelder, representerer ikke spesielle kulturhistoriske kvaliteter. I gjeldende reguleringsplan forutsettes bebyggelsen revet og erstattet med ny bebyggelse. Også i forslag til ny detaljreguleringsplan er bebyggelsen vist fjernet. 8 Kilder Larsen, Jacob T. (2001) Fana bygdebok, bind IV, gards- og ættesoge. Fana bygdeboknemd, Bergen. www.1881.no http://geo.ngu.no/kart/arealis/ 17