Pasientforløp rehabilitering etter Covid-19

Like dokumenter
3-døgns tverrfaglig utredning i sykehus av eldre hjemmeboende med fokus på ergoterapeutens rolle. Sangita Sharma, Irmelin Smith Eide

FORSTERKET REHABILITERING AKER HELSEETATEN, OSLO KOMMUNE. Hvem er vi og hva har vi jobbet med i forbedringsteamet i Gode Pasientforløp

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017

Ambulant rehabiliteringsteam (ART) Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Tromsø. - hele mennesket, hele veien -

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

Fysikalsk medisin og rehabilitering Prioriteringsveileder: Veiledertabell, august 2009

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram

Vikersund Kurbad Beskrivelse av delytelse G

Vikersund Kurbad AS Beskrivelse av delytelse J

Prioriteringsveileder - Fysikalsk medisin og rehabilitering. Fagspesifikk innledning fysikalsk medisin og rehabilitering

TRYGG UTSKRIVING NASJONAL FAGDAG PKO V PKO LEDER HELGELANDSSYKEHUSET ANITA HUSVEG

Virtuell avdeling Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» Sarpsborg 28.mai 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Barn og ungdom med moderat til alvorlig ervervet hjerneskade

Pasientforløp for pasienter med hjerneslag et samhandlingsprosjekt i Vestfold. Sykehuset i Vestfold og Larvik kommune 30.

Helsetjeneste til personar med MS. Anne Britt Rundhovde Skår MS sjukepleiar/msc

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER

Vikersund Kurbad Beskrivelse av delytelse J

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

Kommunale hjemme- og rehabiliteringstjenester

Utredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS

Rehabilitering i Nord-Norge

Ortogeriatri. Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse F

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering

Hjerneslag fra hjem til hjem Helhetlig behandlingslinje i Vestfold

Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge. Manuela Strauss, avdelingssjef PHBU Møre & Romsdal HF

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

Forløp og saksgang for slagpasienter

:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake

Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni Tidslinje.

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Byrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK

Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag?

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering.

Vikersund Kurbad Beskrivelse av delytelse F

Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF

Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Avdelingsoverlege My Torkildsen Avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa

Forsterket rehabilitering Aker FRA. Helseetaten, Oslo kommune

Geriatri. Jurek 2016

Arbeidet med pasientforløp ved St. Olavs Hospital + Helhetlige pasientforløp Sak til Administrativt samarbeidsutvalg 14/3-17

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

3. utgave November Rehabiliteringsdagene Eileen Langedal Bergen kommune, Byrådsavdeling for helse og omsorg

Innhold i pakkeforløp sentrale elementer. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Utvikling av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Avdelingssjef Astrid Tytlandsvik Helse Stavanger

Nasjonale faglige retningslinjer for demens. Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018

Fag og kompetanseutvikling i sykehuset

Samhandlingsreformen, oppfølging av personer utskrivningsklare fra sykehus. 2013: Opprettet 3 team med «samhandlingsmidler»

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo

Lykkes vi på Storetveit?

Sandefjord kommune Uno Karlsen Hauglie Oslo 27.april 2017

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017)

Ambulerende innsatsteam (AIT)

Demenskonferanse Innlandet Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Innhold i pakkeforløp. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Mer personsentrert omsorg

Erfaring med utredningsprogram

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Etablering av rehabiliteringsenhet SØ

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Nå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde

Bred geriatrisk utredning og behandling

Ekstern høring: Pakkeforløp hjerneslag - fase 2

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

Ola/Olaug er multisyk Opplever akutt sykdom/funksjonsfall som krever behandling av spesialisthelsetjenesten

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Rehabilitering først. Høstkonferansen i Telemark 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

KASTVOLLEN REHABILITERINGSSENTER «PROGRESSIVE NEVROLOGISKE SYKDOMMER»

Kognitiv Rehabilitering

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL Langesund 11 og 12 april 2016

Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg.

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Transkript:

Dette er en minimums vurderingspakke for å sikre rehabiliteringstiltak i den enkelte fase og god overføring til neste fase. Beslutning for rehabiliteringstiltak gjøres som en samlet vurdering av funksjonsmål, sjekkliste og klinisk skjønn. Det anbefales at funksjonsmålene skal tas før utskriving fra hver fase 1-4. Ved lengre opphold, i en fase, anbefales gjentakende funksjonsmåling. Fase 1 intensivbehandling Fase 2 Tidlig rehabilitering sengepost Sjekkliste Sjekkliste Fase 3 spesialisthelsetjenesten Sjekkliste Fase 4 i kommunal regi Sjekkliste Fase 5 Kontroll i spesialisthelsetjenesten eller fastlege Hjem

Fase 1 intensivbehandling Domene Funksjonsmål Kursiv=spørreskjema til pasient (PROM) Beslutningsstøtte for vurdering av rehabiliteringstiltak Generell helse/hrqol Clinical Frailty Scale Måler premorbid tilstand Ernæring ADL Fysisk funksjon GUSS-ICU Funn på denne testen indikerer behov for vurdering og oppfølging av svelgefunksjon, av logoped. CPAx Oksymetri (i hvile og mobilisering). For de som har ligget lenge på intensiv anbefales CPAx >25 før overføring til sengepost. Oksymetri bør måles under all mobilisering og trening og være veiledende for all intervensjon. Kognitiv funksjon RASS+CAM-ICU RASS minus 3 er forutsetning for å ta CAM-ICU.

Fase 2 Tidlig rehabilitering sengepost Domene Generell helse/hrqol (EQ-5D-5L) Funksjonsmål Kursiv=spørreskjema til pasient (PROM) Clinical Frailty Scale Beslutningsstøtte for vurdering av rehabiliteringstiltak Skår 3 på en eller flere av de 5 funksjonsspørsmålene bør rehabiliteringspotensial og videre rehabiliteringstiltak i kommune eller spesialist vurderes. Måler premorbid tilstand, som må tas hensyn til i totalvurdering av funksjon. Ernæring ADL BARTHEL 100 Skår må vurderes sammen med premorbid funksjon (Clinical Frailty Scale). Skår 80 bør rehabiliteringspotensial og videre rehabiliteringstiltak i kommune eller spesialist vurderes. Skår 60 indikerer at det er behov for personlig assistanse i ADL i videre rehabiliteringsforløp. Fysisk funksjon SPPB Skår <8 indikasjon for videre rehabiliteringstiltak Lav skår (0-6) indikerer behov for døgnrehabilitering. GUSS-ICU (IE) CPAx Funn på denne testen indikerer behov for vurdering og oppfølging av svelgefunksjon, av logoped. Det anbefales at CPAx tas flere ganger under lengre opphold. CPAx skår mellom <40 og >15 utreise bør videre rehabilitering i spesialist- eller kommunehelsetjeneste vurderes. Oksymetri Oksymetri bør måles under all mobilisering og trening og være veiledende for all intervensjon. <94% i hvile og/eller et fall i O2-metning med 4 enheter eller til under 88% under aktivitet indikerer et rehabiliteringsbehov. Kognitiv funksjon MMSE 1-10 Skår <9 eller klinisk mistanke om kognitiv svekkelse. RASS+CAM-ICU RASS minus 3 er forutsetning for å ta CAM-ICU. (parentes) =hvis mulig og relevant å gjennomføre

Fase 3 spesialisthelsetjenesten Fase 4 i kommunal regi Domene Generell helse/hrqol EQ-5D-5L Funksjonsmål Kursiv=spørreskjema til pasient (PROM) PROMIS 29 Beslutningsstøtte for vurdering av rehabiliteringstiltak Skår 3 på en eller flere av de 5 funksjonsspørsmålene bør rehabiliteringspotensial og videre rehabiliteringstiltak i kommune eller spesialisthelsetjeneste vurderes. Totalvurdering gjøres basert på fargeskala der oransje og rød bør kreve tiltak. Spesiell oppmerksomhet på angst, depresjon, søvnvansker og utmattelse. Ernæring NRS2002 SGA ADL BARTHEL 100 Skår 100 bør rehabiliteringspotensial og videre rehabiliteringstiltak i kommune eller spesialist vurderes. Skår 60 indikerer at det er behov for personlig assistanse i ADL i videre rehabiliteringsforløp. Fysisk funksjon SPPB Skår <12 indikasjon for videre rehabiliteringstiltak. Lav skår (0-6) indikerer behov for døgnrehabilitering. 6MWT m oksymetri 500 m indikasjon for videre rehabilitering i kommune/spesialist. Hand Grip <80% av normalverdi: rehabiliteringstiltak bør vurderes. Oksymetri MMRC <94% i hvile og/eller et fall i O2-metning med 4 enheter eller under 88% under aktivitet indikerer et rehabiliteringsbehov. 1: indikasjon for videre rehabiliteringstiltak. Kognitiv funksjon MMSE Tas klinisk mistanke om eller selvrapportert kognitiv svekkelse. Full skår utelukker ikke kognitive vansker. Om man fortsatt mistenker kognitive vansker anbefales det å henvise til ytterligere nevropsykologisk vurdering ev. ta MOCA.

Fase 5 Kontroll i spesialisthelsetjenesten eller fastlege* Domene Generell helse/hrqol EQ-5D-5L* Anbefalte funksjonsmål Kursiv=spørreskjema til pasient (PROM) PROMIS 29 Beslutningsstøtte for vurdering av rehabiliteringstiltak Skår 3 på en eller flere av de 5 funksjonsspørsmålene bør rehabiliteringspotensial og videre rehabiliteringstiltak i kommune- eller spesialisthelsetjeneste vurderes. Skåringer i fargeskala oransje og rød indikerer videre (rehabiliterings-)tiltak. Spesiell oppmerksomhet på angst, depresjon, søvnvansker og utmattelse. Ernæring NRS2002 SGA ADL BARTHEL 100 Skår 100 bør rehabiliterings-potensial og videre rehabiliteringstiltak i kommune- eller spesialisthelsetjeneste vurderes. Skår 60 indikerer at det er behov for personlig assistanse i ADL i videre forløp. Fysisk funksjon SPPB 12 indikasjon for videre rehabiliteringstiltak enten i kommuneeller spesialisthelsetjenesten. 6MWT m oksymetri 500 m indikasjon for videre rehabilitering. Hand Grip Oksymetri + spirometri Håndstyrke <80% av normalverdi: rehabiliteringstiltak bør vurderes. <94% i hvile og/eller et fall i O2-metning med 4 enheter/til under 88% under aktivitet indikerer et rehabiliteringsbehov MMRC 1: indikasjon for videre rehabiliteringstiltak. Kognitiv funksjon MMSE Tas klinisk mistanke om kognitiv svekkelse. Full skår utelukker ikke kognitive vansker. Om man fortsatt mistenker kognitive vansker anbefales det å henvise til ytterligere nevropsykologisk vurdering ev. ta MOCA. *Kontroll hos fastlege har som viktigste hensikt å avdekke behov for rehabilitering evt behov for oppfølging etter rehabilitering. Det anses her ikke som gjennomførbart å gjøre alle tester, men EQ5D og oksymetri bør prioriteres. Hvis det er indikasjon for ytterligere funksjonsvurdering bør fastlege henvise til tverrfaglig team i kommune eller spesialisthelsetjeneste.

ABC Sjekkliste Videre rehabiliteringstiltak Kompleksitet og nivå Pasientetikett/ID A: Indikasjon for IKKE å anbefale rehabiliteringstiltak grunnet sykdom og symptomer: Alvorlig sykdom som krever opphold på spesialavdeling eks. respiratortrengende, ustabil hjerte-/ lungefunksjon, ustabile frakturer, psykose Samtidig alvorlig sykdom med dårlig prognose (eks cancer, forventet overlevelse < 6 mnd.) Ikke kontaktbar Hvis kryss på noen av punktene over: Vurder utvidet tverrfaglig kartlegging, revurdering/kontroll eller innsetting av enkelttiltak fra rehabiliteringsavdelingen. Oppfølging sykehusavdeling, sykehjem eller primærlege er aktuelle hotiltak. B: Indikasjon for IKKE å anbefale rehabiliteringstiltak grunnet FRAVÆR av sykdom og symptomer: Ingen nye symptomer eller utfall (hjerte/lunge, dysfagi, vannlating, synsvansker, språk, kognitive vansker, lammelser, spastisitet, smerte, sår) Er i stand til å utføre alle sine vanlige aktiviteter Ingen behov for oppfølging av lege utover primærlege og evt. poliklinisk kontroll på sykehuset Hvis kryss på noen av punktene over: Vurder utvidet tverrfaglig kartlegging, ambulant vurdering, revurdering/ kontroll eller innsetting av enkelttiltak fra rehabiliteringsavdelingen. Oppfølging hos primærlege er aktuelt hotiltak. Hvis ingen kryss på alle sjekkpunkt over, gjennomfør resten av skåringen på de neste sidene for å vurdere kompleksitet og rehabiliteringsnivå. Utviklet av Ottar Berg, Nasira Khalid, Nina Mc ll, Thomas Lie, Revidert 191120 CT

C: Vurdering av kompleksitet og rehabiliteringsnivå: Pasienten skåres med poeng i overskriftene Medisinsk oppfølging, Forvirringstilstand, Kroppsfunksjoner og Omgivelser/deltagelse. Hver enkeltskår gir en indikasjon for anbefalt rehabiliteringsnivå mens sumsskår angir rehabiliteringsprosessens kompleksitet. 3 poeng i akuttsykehus Spesialisert rehabilitering Kommunal oppfølging Ved en eller flere 3-ere: Indikasjon for tverrfaglige rehabiliteringstiltak i akuttsykehus Ved en eller flere 2-ere: Indikasjon for at tverrfaglige rehabiliteringstiltak bør iverksettes på akuttsykehus eller institusjon for spesialisert rehabilitering Ved en eller flere 1-ere: Indikasjon på at rehabiliteringstiltak bør iverksettes i kommunehelsetjenesten Maksimal sumskår = 4. ABC sjekkliste er brukt sammen med eks. Barthel 100 som også tillegges vekt i vurderingen av hvilke rehabiliteringstiltak og hvilket nivå for rehabilitering som er aktuell. Behandlingsnivå vil også handle om kvalitet på tilgjengelig kommunal oppfølging som varierer mye fra sted til sted. Medisinsk oppfølging: 1. Kompleks medisinsk tilstand eks. CNS skade/sykdom, hjerte-/ lungelidelse, multiorgansvikt, sår, akutt/kronisk inflammasjon/infeksjon, psykiatri, rus, komorbiditet Behov oppfølging av lege: 3-7x pr uke 1-2 x pr uke Sjeldnere/ nei 2. Daglig eller flere ganger ukentlig behov for sykehusspesialister Ja 3 poeng 3. Behov for døgn-/ akuttberedskap, intensivfunksjoner/monitorering, annet eks dialyse, billeddiagnostikk, kartleggingsutstyr, omfattende laboratorieundersøkelser Ja 3 poeng 4. Angst/depresjon/stressreaksjon/selvmordstanker Ja 5. Påvist smitte (Covid, ESBL, MRSA, VRE, Hepatitt, HIV, etc) som krever spesiell håndtering Ja Utviklet av Ottar Berg, Nasira Khalid, Nina Mc ll, Thomas Lie, Revidert 191120 CT

Forvirring/PTA med manglende orientering tid-sted- situasjon: 1. Uavklart og behov for skjerming og oppfølging 1 til 1 3 poeng 2. Behov skjerming og oppfølging, og kan kreve ekstraordinær bemanning 3. Kroppsfunksjoner: 1. Problematikk lunge-/hjertefunksjon 2. Dysfagi, ernærings-/hydreringsproblematikk 3. Vannlating/eliminasjonsproblematikk 4. Synsvansker (eks. dobbeltsyn, anopsi, redusert syn) 5. Språk-/kommunikasjonsproblematikk 6. Kognitive vansker (eks. oppmerksomhet, hukommelse, neglekt, apraxi, perseverasjon, agnosi, emosjonell labilitet) 7. Lammelse, koordinasjonsforstyrrelse, sensoriske utfall, fallfare Utviklet av Ottar Berg, Nasira Khalid, Nina Mc ll, Thomas Lie, Revidert 191120 CT

8. Spastisitet/feilstillinger 9. Smerter 10. Sår Omgivelser/ nettverk/deltagelse/individuelle forhold: 1. Mindreårige barn. Ektefelle eller barn med sykdom/ pleiebehov Ja 2. Evne til å ivareta seg selv i egen bolig? Ja 3. Yrkesaktiv alder eller i jobb? Ja 4. Behov for å kartlegge verge/medbestemmelsesevne? Ja 5. Behov for å kartlegge evne til å kjøre bil/ håndtere skytevåpen? Ja 6. Behov for kartlegging/omfattende tilrettelegging av bolig? Ja 7. Behov for å utarbeide IP (Individuell Plan)? Ja SUMSKÅR: Utviklet av Ottar Berg, Nasira Khalid, Nina Mc ll, Thomas Lie, Revidert 191120 CT