Rapport til KD 20.01.2016 Utdanningsdirektoratet, vår referanse: 2015/7441 Kartlegging av kommuners tilbud om opplæring til asylsøkerbarn (6 til 15 år) i mottak/akuttmottak eller omsorgssenter en pilot Innhold Bakgrunn:... 2 Hovedfunn... 2 Hva er formålet med kartleggingen og videre planer... 3 Beskrivelse av første gjennomføring av det som skal bli en systematisk, månedlig spørring... 3 Er kommunene som svarte i perioden 10.12 31.12.2015 representative?... 3 Hva viser kartleggingen av kommuners tilbud om opplæring til asylsøkerbarn (6 til 15 år) i mottak/akuttmottak eller omsorgssenter i perioden 10.12 til 31.12.2015?... 4 Spørsmål 1 Hvor mange asylsøkerbarn i grunnskolealderen (6-15 år) som befinner seg i mottak/akuttmottak eller omsorgssenter får tilbud om opplæring?... 5 Forslag til justering av spørsmål 1 samt svaralternativ:... 7 Spørsmål 2: Hva er omfanget av opplæringstilbudet som eventuelt gis, ref spm 1... 7 Forslag til justering av spørsmål 2 samt svaralternativ:... 8 Spørsmål 3: Hvor mange asylsøkerbarn i grunnskolealderen (6-15 år) som befinner seg i mottak/akuttmottak eller omsorgssenter får IKKE tilbud om opplæring?... 8 Forslag til justering av spørsmål 3 samt svaralternativ:... 9 Spørsmål 4: Hvor mange av de barna som ikke får tilbud, ref spm 3, befinner seg i akuttmottak?. 10 Forslag til justering av spørsmål 4 samt svaralternativ:... 10 Spørsmål 5: Hva er de viktigste årsakene til at barna eventuelt ikke får ey opplæringstilbud, ref spm 3 og 4?... 11 Kilder:... 14 Forslag til justering av spørsmål 5 samt svaralternativ:... 14 Utkast til nytt spørreskjema... 15 1
Bakgrunn: Det kom nesten 17 000 asylsøkere til Norge i oktober og november 2015. Resultatene fra kartleggingen som ble gjennomført i desember 2015 må tolkes i lys av dette. Hovedfunn Svarprosent 114 av totalt 170 kommuner med asylsøkerbarn i alderen 6 til 15 år svarte på spørreundersøkelsen i perioden 10.12 til 31.12 2015. Det gir en svarprosent på 67. 76 prosent av kommunene som hadde 20 til 30 asylsøkerbarn i grunnskolealder svarte på undersøkelsen. Det er en noe høyere svarprosent enn blant kommunene med 10 eller færre asylsøkerbarn (61%), og kommunene med over 30 asylsøkerbarn i grunnskolealder (65%). 72 prosent av kommunene som bare hadde ordinære mottak og/eller omsorgssentre svarte på undersøkelsen. Det er en noe høyere svarprosent enn blant kommuner som bare hadde mottak av typen akutt innkvarteringssted, transittmottak ol. (61%), og blant kommuner som hadde både ordinære mottak/omsorgssentre og andre typer mottak (67%). Beregninger Ut fra svarene i spørreundersøkelsen finner vi at kommunene gir opplæring til ca. 1640 asylsøkerbarn. Kommunen oppgir også at ca. 680 asylsøkerbarn ikke får opplæring. Av dem som ikke får opplæring bor ca. 550 i akuttmottak. Ifølge tall fra UDI per 16.12.15 hadde de 114 kommunene som svarte på undersøkelsen ca. 3150 asylsøkerbarn. I spørreundersøkelsen kommer det fram at kommunene totalt sett redegjør for ca. 2320 asylsøkerbarn. Det betyr at vi mangler vi oversikt over ca. 800 asylsøkerbarn i de 114 kommunene som svarte. Ut fra tall fra UDI per 16.12.15 var det omtrent 4700 asylsøkerbarn i grunnskolealder i de 170 kommunene som fikk undersøkelsen. 56 av de 170 kommunene svarte ikke på undersøkelsen, og vi kan anta at en del av asylsøkerbarna i disse kommunene heller ikke får opplæring. Det totale antallet asylsøkerbarn som ikke får opplæring vil derfor kunne være betydelig høyere enn de ca. 680 barna som de 114 kommunene oppga ikke fikk opplæring. Tolkninger En viktig forklaring til at de 114 kommunene ikke gjør rede for alle asylsøkerbarna de har ansvaret for, ifølge tall fra UDI, er trolig at kommunene ikke hadde oversikt over dem på det tidspunktet undersøkelsen ble utført. Dette kommer blant annet fram i en del av kommentarene kommunene har skrevet inn i undersøkelsen. En annen mulig forklaring kan være at vi i spørreskjemaet spurte etter asylsøkerbarn i «mottak/akuttmottak eller omsorgssenter». Her burde vi vært tydeligere på at alle asylsøkerbarn på alle typer mottak skulle inkluderes. Det rettes opp i neste versjon av spørreskjemaet. Flere steder i undersøkelsen er det tydelig at det er asylsøkerbarna i akutt innkvarteringssted, transittmottak, transittmottak for EMA og til dels EMA-mottak som ikke er gjort rede for. I spørreundersøkelsen kommer det fram at kommunene som ikke gir opplæring ofte begrunner dette med manglende tid til organisering, uklare beskjeder om plikt til opplæring i akuttmottak og/eller manglende finansiering. 2
Hva er formålet med kartleggingen og videre planer Nasjonale myndigheter har behov for å kartlegge hvorvidt kommunene gir opplæring til asylsøkerbarn uavhengig av i hvilke typer mottak de bor i, herunder enslige mindreårige asylsøkere (EMA), i alderen 6 til 15 år. Verktøyet som brukes i kartleggingen er under utvikling. Den første kartleggingen ble administrert av Utdanningsdirektoratet (Udir) og gikk direkte til aktuelle kommuner. Fra og med neste gjennomføring planlegger vi at Fylkesmennene (FM) skal sende ut spørreundersøkelsen til aktuelle kommuner. FM vil videre få ansvaret for å oppsummere og kommentere resultatene fra eget fylke, og rapportere til Udir. Udir bearbeider tallene for nasjonalt nivå, kommenterer og rapporterer videre til Kunnskapsdepartementet (KD). Spørringene vil bli gjentatt månedlig på ubestemt tid. Beskrivelse av første gjennomføring av det som skal bli en systematisk, månedlig spørring I oktober og november 2015 kom det nesten 17 000 asylsøkere til Norge, og det oppsto en helt ekstraordinær situasjon i kommuner hvor det på svært kort tid ble etablerte en rekke nye asylmottak. For å kartlegge hvorvidt kommunene ga opplæring til asylsøkerbarn i alderen 6 til 15 år sendte Udir 10.12.2015 en spørreundersøkelse til de 170 kommunene som hadde asylsøkerbarn i denne aldersgruppen. Den opprinnelige svarfristen 15.12 ble forlenget til 31.12.15. Siste besvarelse som er med i rapporten kom inn 8.01.16. Behovet for å forlenge svarfristen og det faktum at svar kom inn også etter svarfristens utløp, understreker at gjennomføringsperioden for kartleggingen var ekstraordinær. Oversikt over hvilke kommuner som har barn i grunnskolealder er basert på tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) per 4.12.2015. Oversikt over antall asylbarn i grunnskolealder i kommuene som svarte på undersøkelsen er per 16.12. Spørreskjemaet som er brukt i perioden 10.12-31.12.2015 ble utviklet på meget kort tid av Udir og er en pilot. Avslutningsvis i rapporten vil vi foreslå endringer i spørreskjemaet før neste gjennomføring medio februar 2016. Er kommunene som svarte i perioden 10.12 31.12.2015 representative? Tall fra UDI viste at per 16. desember var det omkring ca. 4 700 asylsøkerbarn i grunnskolealder (6-15 år) som bodde i et mottak eller omsorgssenter 1. Disse fordelte seg på drøyt 170 vertskommuner. Tall fra UDI viste også at 30 prosent av asylsøkerbarn i grunnskolealder bodde på et ordinært mottak, 20 prosent bodde på akutt innkvarteringssted, 19 prosent på mottak for enslige mindreårige asylsøkere (EMA-mottak, dvs mottak for EMA som er 15 år eller eldre), 14 prosent bodde på omsorgssenter (for EMA), 13 prosent på transittmottak for EMA og 5 prosent på transittmottak. 1 Ved utsending av undersøkelsen tok vi utgangspunkt i en oversikt fra UDI fra 4. desember. Den inneholdt navn på de 170 kommunene som på det tidspunktet hadde asylsøkerbarn i alderen 6 til 15. I ettertid har vi fått en ny oversikt datert 16. desember. I analysen tar vi utgangspunkt i antallet asylsøkerbarn i alderen 6 til 15 per 16.12 i de 170 kommunene som mottok undersøkelsen 10.12. Begrunnelsen for å ta utgangspunkt i antallet asylsøkerbarn per 16.12 er at dette tidspunktet er nærmest tidspunktet kommune svarte på undersøkelsen. 3
På grunn av svært hurtig opprettelse av flere tusen mottaksplasser, er det større usikkerhet enn normalt knyttet til statistikk over mottaksbefolkningen høsten 2015. Det må særlig tas forbehold om en del feilregistreringer på akuttinnkvarteringsplassene i desember. Kvoteflyktninger er ikke medregnet her fordi tallene fra UDI kun er for beboere i mottak. Kvoteflyktningene bosettes direkte i kommunene de skal bo i. Det er en del barn som vil havne inn under Dublin-forordningen, det er også noen barn som er omfattet av land hvor vi har 48-timers-prosedyre eller 3-ukers-prosedyre (hurtigprosedyre av saker). Derfor vil det aldri være et 1 til 1-forhold over barn i mottak og barn med rett (og etter hvert plikt) til grunnskoleopplæring så fremt barna har rett til opplæring hvis vi tror at de vil være i landet i 3 måneder eller mer (UDI). 114 kommuner svarte på undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på 67. Det er noen mindre skjevheter i utvalget basert på antall asylsøkerbarn i grunnskolealder i kommunen. Det er noen færre kommuner som har svart blant dem som har svært mange eller svært få asylsøkerbarn i grunnskolealder. Svarprosenten blant kommuner med 10 eller færre asylsøkerbarn i grunnskolealder er på 61 prosent. Blant kommuner med over 30 asylsøkerbarn i grunnskolealder har 65 prosent av kommunene svart. Svarprosenten er høyest blant de kommunene som har 20 til 30 asylsøkerbarn i grunnskolealder (76 prosent). Blant de som har svart på undersøkelsen er det en viss overrepresentasjon av kommuner som har asylsøkerbarn i omsorgssentre og asylsøkerbarn i ordinære mottak. 72 prosent av kommunene som bare har ordinære mottak og/eller omsorgssentre har svart på undersøkelsen. Til sammenligning har 61 prosent av kommunene som bare har andre type mottak, som akutt innkvarteringssted, transittmottak, transittmottak for EMA, EMA-mottak og/eller tilrettelagt avdeling, svart på undersøkelsen. I kommuner som har både ordinære mottak/omsorgssentre og andre typer mottak har 67 prosent svart på undersøkelsen. Ut fra variasjonene i svarprosent, og de svarene som har kommet fram i undersøkelsen fra kommuner med akutt- eller transittmottak, kan vi muliges forvente at flere av de kommunene som ikke har svart på undersøkelsen ikke har rukket å få på plass et opplæringstilbud til asylsøkerbarn i grunnskolealder. Vi kan derfor ikke se bort fra at de kommunene som ikke har svart samlet sett har større utfordringer med å få på plass et grunnskoletilbud til asylsøkerbarn enn de kommunene som har svart. Samtidig var det svært kort svarfrist på undersøkelsen, så vi kan heller ikke se bort fra at en del av forklaringen på hvilke kommuner som har svart og ikke svart, skyldes tilfeldigheter. Blant de kommunene som har asylmottak finner vi ingen systematiske forskjell i hvem som har svart ut ifra kommunestørrelse. Hva viser kartleggingen av kommuners tilbud om opplæring til asylsøkerbarn (6 til 15 år) i mottak/akuttmottak eller omsorgssenter i perioden 10.12 til 31.12.2015? Spørreskjemaet til kommunene består av totalt fem spørsmål. Nå følger en presentasjon av spørsmålene, kommunenes svar og våre kommentarer. Svarkategoriene i spørreskjemaet er ikke eksakte, men opererer med intervaller. På spørsmål 1 kan kommunene velge mellom elevgrupper a ti elever, enten «1-10», «11-20» osv. Tilsvarende intervall er brukt i spørsmål 3 og 4. For å kunne summere antallet asylsøkerbarn kommunene rapporterer, har vi valgt å ta utgangspunkt i gjennomsnittet for svarkategoriene når vi summerer. Ett eksempel: I 4
spørsmål 1 rapporterer 32 kommuner at de har mellom 1 og 10 asylsøkerbarn i grunnskolealder som får opplæring. Ved å ta utgangspunkt i gjennomsnittet, som her blir 5,5 barn, kan vi beregne hvor mange asylsøkerbarn de 32 kommunene tentativt gir opplæring. I dette tilfellet blir det: 5,5 * 32 = 176. Alle beregninger i rapporten er basert på samme fremgangsmåte, og resultatene vi kommer fram til må følgelig tolkes med stor forsiktighet. Vi skal videreutvikle spørreundersøkelsen, og planen er at kommunene på sikt skal skrive inn ett tall for antall asylsøkerbarn de har ansvaret for. Men selv etter at kommunene om noe tid kan angi eksakt hvor mange asylsøkerbarn de er ansvarlige for, tyder kommentarer fra kommuner at vi også i framtiden kan få et sprik mellom UDIs oversikt og kommunenes rapportering: - Vi har ikke fått noen oversikt over hvem som bor i akuttmottaket. Er lovet en oversikt i løpet av få dager. - Kom ca. 14 asylsøkerbarn i skolepliktig alder til mottak i november. - Det oppleves som utfordrende å få oversikt over aktuelle asylsøkerbarn i målgruppa. Spørsmål 1 Hvor mange asylsøkerbarn i grunnskolealderen (6-15 år) som befinner seg i mottak/akuttmottak eller omsorgssenter får tilbud om opplæring? Hvor mange asylsøkerbarn i grunnskolealderen (6-15 år) som befinner seg i mottak/akuttmottak eller omsorgssenter får tilbud om opplæring? Ut fra svarene som kommunene ga kan vi bergene antallet asylsøkerbarn kommunene gir opplæring. Ved å beregne antallet som angitt ovenfor, kommer vi fram til at ca. 1640 asylsøkerbarn får opplæring. Vi har da antatt at for eksempel de 32 kommunene som rapporterte om 1 10 asylsøkerbarn, i snitt hadde 5,5 asylsøkerbarn. Beregningene vi kommer fram til må tolkes med forsiktighet. 5
Hva kjennetegner de 24 kommunene som oppgir at de ikke gir opplæring? Ut fra figuren ser vi at 24 av 114 kommuner rapporterer at de ikke gir opplæring til noen asylsøkerbarn i mottak/akuttmottak eller omsorgssenter. Ut fra spørsmål 4 Hvor mange av de barna som ikke får tilbud, ref spm. 3, befinner seg i akuttmottak? - kan vi se at de fleste av disse barna bor i akuttmottak. På spørsmål 5 Hva er de viktigste årsakene til at barna eventuelt ikke får et opplæringstilbud, ref spm 3 og 4? - kommer det fram at de viktigste årsakene er manglende tid til å sette i gang opplæring, fulgt av manglende finansiering. Henholdsvis 9 og 5 av de 24 kommunene pekte på utfordringer med liten tid og manglende finansiering. Manglende finansiering kan ha sammenheng med at Utdanningsdirektoratets tilskuddsordning Kap. 225 post 64 Tilskudd til opplæring til asylsøkerbarn og unge som søker opphold i Norge ikke eksplisitt påpekte at tilskuddet også gjelder asylsøkerbarn og unge som er bosatt i akuttmottak. Tilskuddsordningen har hittil vært begrenset til dem som bor på mottak/omsorgssenter eller oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse inntil de fyller 18 år, eller har fullført det skoleåret de fyller 18 år i løpet av2. Etter en avklaring med Kunnskapsdepartementet 11.01.2016 sendte Utdanningsdirektoratet 12.01.2016 ut en tydeliggjøring om at tilskuddsordningen for opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge ( kap. 225 post 64) også skal omfatte barn og unge i akuttmottak. Virkningstidspunktet for dette er fra skoleåret 2015/2016. Av de 24 kommunene som ikke ga opplæring skrev 15 av dem inn kommentarer på «Andre svar»: Vi kan dele inn «Andre svar» i to hovedkategorier: 1. Kommunene hevder delvis at barna ikke har krav på, og/eller at de skal være så kort tid i mottak at de ikke skal ha / kan få opplæring 2. Kommunene skriver at de ikke har hatt tid til å gi opplæring, men at de på nyåret / snart skal starte opplæring En del av kommunene som svarte i perioden 10.12 til 31.12 2015 forholdt seg til tidligere meldinger fra UDI om hvem som har krav på opplæring. Udir presiserte i masseutsending til alle kommuner og fylkeskommuner 27.11.2015 at alle asylsøkerbarn uavhengig av type mottak har rett til opplæring 2 Se informasjon om tilskuddsordning for EMA: http://www.udir.no/regelverk/tilskudd/alletilskuddsordninger/skoleeiere/grunnopplaering-asylmottak/ 6
hvis det er sannsynlig at de blir i Norge i mer enn tre måneder. Presiseringen kom mao. rett før første spørring ble startet opp. Kommentarene fra 15 av de 24 kommunene som ikke gir opplæring tyder også på at en del av dem planlegger å gi opplæring på nyåret. Forslag til justering av spørsmål 1 samt svaralternativ: 1. For å lette analysen bør vi skille tydelig mellom mottak og omsorgssenter på den ene siden, og akuttmottak og transittmottak på den andre. Det går trolig et skille mellom etablerte mottak som har rutiner for grunnskoleopplæring, og midlertidige mottak som har mange nye asylsøkerbarn. 2. Vi bør presisere at asylsøkerbarn på EMA-mottak fra og med årskullet 2000 har rett på grunnskoleopplæring inneværende skoleår. 3. For å gjøre avlesingen enklest mulig bør vi skrive inn benevning, dvs. endre til «0 barn», «1-10 barn», osv. 4. Vi har allerede en kommune som krysser av for «71 eller flere», og vi bør derfor øke antallet svaralternativ til f eks: «91-100 barn», «101 eller flere barn». NB: Hvis vi rekker å forbedre den tekniske løsningen vil kommunene neste gang legge inn absolutte tall, dvs. ikke forholde seg til intervaller. Spørsmål 2: Hva er omfanget av opplæringstilbudet som eventuelt gis, ref spm 1 Figuren viser at halvparten av kommunene som gir opplæring tilbyr asylsøkerbarna 21 timer eller mer per uke. 18 prosent av kommunene gir mellom 16 og 20 timer per uke. Hva bør omfanget av opplæringstilbudet være? På spørsmål 2 er det relevant å påpeke at timetallet for undervisning varierer med trinn. «16-20 timer a 60 minutter» og «21 timer a 60 minutter eller mer» er fulltallig timetilbud for elever fra henholdsvis 1.-7. og 8.-10. klasse. I tillegg gir Opplæringsloven 2 8 femte ledd mulighet til å avvike fra fag og timefordelingen og læreplaner for fag så lenge man deltar i et innføringstilbud. Hva kommenterer kommuner som gir fra 1 til 15 timer opplæring? 7
Kommentarene fra kommuner som angir at de gir opplæring fra 1 til 15 timer spriker i innhold. Vi velger allikevel å ta med en kommentar som viser hvor kompliserte utfordringer kommunene kan står overfor. En kommune skriver: «Kunne også spurt om innholdet i skoletilbudet. Våres kommune må utarbeide et særskilt tilbud rettet mot bla. analfabeter som gruppe (ca. 60%), da disse etter alder skulle gå ut av grunnskolen til våren. Å utarbeide tilbud for en svært sammensatt gruppe enslige asylsøkere som rekker ½ til 1 ½ år på norsk grunnskole er utfordrende. Man kan generelt bla. Ikke øke en 10. kl med 70 % ved juletider.» Kommuner kan på Utdanningsdirektoratets hjemmeside finne relevant informasjon om hvordan de kan håndtere situasjonen, søk på «Flyktninger». 3 Forslag til justering av spørsmål 2 samt svaralternativ: 1. Hvis vi deler spørsmål 1 i to spørsmål som kartlegger henholdsvis undervisning gitt i vanlige mottak vs undervisning i akuttmottak, bør vi også gi kommunene anledning til å svare på hvor mange timer opplæring som gis på henholdsvis vanlige mottak vs akuttmottak 2. Vi bør endre benevning slik at det kommer klart fram at det er timer per uke, dvs «1-5 timer a 60 minutter per uke», osv 3. Det bør være mulig å krysse av for flere svaralternativ slik at kommunene eventuelt kan angi at de har asylsøkerbarn på ulike trinn og/eller ulike ordninger. 4. Vi kan eventuelt spørre om kommunene gir asylsøkerbarna et fullverdig tilbud. Spørsmål 3: Hvor mange asylsøkerbarn i grunnskolealderen (6-15 år) som befinner seg i mottak/akuttmottak eller omsorgssenter får IKKE tilbud om opplæring? 3 http://www.udir.no/spesielt-for/minoritetsspraklige-elever/flyktninger/ 8
Hvor mange asylsøkerbarn er det som ikke får opplæring? Ut fra kommunenes svar på spørsmål 1 beregnet vi at 1640 asylsøkerbarn får opplæring. Vi vil nå ut fra svarene på spørsmål 3 gjøre tilsvarende beregninger for å finne ut hvor mange asylsøkerbarn som kommunen ikke gir opplæring. Beregningene viser at ca. 680 asylsøkerbarn ikke får opplæring. Hvis vi summerer antallet asylsøkerbarn som henholdsvis får og ikke får opplæring i de 114 kommunene som har svart (spm 1 og spm 3), da har kommunene redegjort for 2320 asylsøkerbarn. De 114 kommunene som har svart hadde ca. 3150 asylsøkerbarn. Hvis vi tar utgangspunkt i våre beregninger, mangler vi oversikt over ca. 800 asylsøkerbarn i de 114 kommunene som svarte. Ut fra tall fra UDI per 16.12.15 var det 4700 asylsøkerbarn i grunnskolealder i de 170 kommunene som fikk undersøkelsen. 56 av de 170 kommunene svarte ikke på undersøkelsen, og vi kan anta at en del av asylsøkerbarna i disse kommunene heller ikke får opplæring. Det totale antallet asylsøkerbarn som ikke får opplæring vil derfor kunne være betydelig høyere enn de ca. 680 barna som de 114 kommunene oppga ikke fikk opplæring. Asylsøkerbarn kommunene ikke har gjort rede for En mulig forklaring på avviket mellom UDIs tall og kommunenes rapportering kan være at kommunene ikke helt har oversikt over antallet asylsøkerbarn de er ansvarlig for. Ut fra kommentarer som er lagt inn i undersøkelsen, vet vi at dette stemmer for en del kommuner. En stor kommune oppgir i kommentarfeltet at de i undersøkelsen ikke har redegjort for asylsøkerbarna i kommunens transittmottak. Denne typen mottak var ikke nevnt spesielt i pilot-undersøkelsen. I mange av kommunene som har transittmottak for EMA og i noen av de som har EMA-mottak, ser vi for eksempel at det er et avvik mellom maksimalt antall elever det er redegjort for i spørsmål 1 og 3, og antall asylsøkerbarn i kommunen. Flere steder er det tydelig at det er asylsøkerbarna i akutt innkvarteringssted, transittmottak, transittmottak for EMA og til dels EMA-mottak, som ikke er gjort rede for. EMA-mottak og transittmottak for EMA kan ha asylsøkerbarn i grunnskolealder Mange av asylsøkerbarna som bor i EMA-mottak og transittmottak for EMA er 16 år eller eldre, og dermed fylkeskommunens ansvar. De asylsøkerbarna som er født i år 2000 eller senere og som bor på disse mottakene er imidlertid i grunnskolealder, og dermed kommunens ansvar. Etter at svarene var kommet inn kontaktet vi enkelte kommuner med EMA-mottak og transittmottak for EMA. Vi ville undersøke om kommunene var klare over at EMA-mottaket og transittmottak for EMA også hadde asylsøkerbarn født i år 2000. Tilbakemeldingene tyder på at dét ikke alltid er tilfellet, noe som igjen betyr at den del av asylsøkerbarna i grunnskolealder som det ikke er gjort rede for, kan befinne seg på EMA-mottak og transittmottak for EMA, uten tilbud om opplæring. Tall fra UDI viser at omkring 1400 asylsøkerbarn født i år 2000 enten bor på EMA-mottak eller transittmottak for EMA. I neste spørring skal vi gjøre kommunene oppmerksomme på at de må undersøke om de har asylsøkerbarn fra årskullet 2000 eller seinere på EMA-mottak eller på transittmottak for EMA. Disse har kommunen ansvaret for blir gitt grunnskoleopplæring. Forslag til justering av spørsmål 3 samt svaralternativ: 1. Vi bør dele spørsmålet i to, ett spørsmål til mottak/ema-mottak/omsorgssentre, og ett spørsmål til akuttmottak/transittmottak/transittmottak for EMA 2. Vi bør gjøre benevningen tydeligere, dvs. endre til «0 barn», «1-10 barn» osv. 9
Spørsmål 4: Hvor mange av de barna som ikke får tilbud, ref spm 3, befinner seg i akuttmottak? De fleste asylsøkerbarna som ikke får opplæring bor i akuttmottak En sammenligning mellom svar på spørsmål 3 og 4 tilsier at de fleste asylsøkerbarn som ikke får opplæring, bor i akuttmottak. Beregningen vår viser at ca. 550 asylsøkerbarn av de ca. 680 asylsøkerbarna som ikke får opplæring, bor i akuttmottak. Som nevnt var det en del uklarheter rundt hvorvidt asylsøkerbarn i akuttmottak skulle får tilbud om opplæring. Det skal de få hvis det er sannsynlig at de blir i Norge i mer enn tre måneder. Forslag til justering av spørsmål 4 samt svaralternativ: 1. Dette spørsmålet faller bort hvis vi spør direkte om opplæring på akuttmottak og transittmottak 10
Spørsmål 5: Hva er de viktigste årsakene til at barna eventuelt ikke får ey opplæringstilbud, ref spm 3 og 4? I spørsmål fem spør vi kommunene om de viktigste årsakene til at asylsøkerbarna ikke får et opplæringstilbud. Det oppgis seks svaralternativer og en åpen kategori, «annet». Av de faste svaralternativene, krysser kommunene oftest av for svaralternativ 6, at de ikke har hatt tid til å organisere og starte opplæring for elevene. 23 prosent av kommunene oppgir dette. Lærerpool for lærermangel 10 prosent av kommunene oppgir lærermangel som årsak til manglende opplæringstilbud. Tiltaket med Lærerpool er tilgjengelig for kommunene fra januar 2016 og vil kunne hjelpe dem med å få kontakt med nye, aktuelle lærere. Manglende finansiering 9 prosent oppgir manglende finansiering som begrunnelse for ikke å gi opplæring. Svaret kan ha sammenheng med at Utdanningsdirektoratets tilskuddsordning, Kap. 225 post 64 Tilskudd til opplæring til asylsøkerbarn og unge som søker opphold i Norge, ikke dekket finansiering til opplæring av asylsøkerbarn og unge som er bosatt i akuttmottak, jfr. avklaring fra avdeling for finansiering og tilskuddsforvaltning i Utdanningsdirektoratet 07.01.2016. Som tidligere nevnt tydeliggjorde Utdanningsdirektoratet 12.01.2016 etter avklaring med Kunnskapsdepartementet at tilskuddsordningen for opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge også skal omfatte barn og unge i akuttmottak. 11
Det er kommuner som er mottakere av ordningen, og fra desember 2015 ble ordningen utvidet til også å gjelde asylsøkerbarn i målgruppen som bor privat. Tilskuddsordningen 4 skal bidra med finansiering slik at asylsøkerbarn og unge i grunnskolealder og ungdom i alderen 16 18 år, som ikke har utdanning tilsvarende norsk grunnskole, får grunnskoleopplæring så snart som mulig etter at de har kommet til landet. Beløpet som utbetales fordeles på 10 måneder (ett skoleår), og skal i tillegg til ordinær undervisning dekke særskilt norskopplæring, tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring etter reglene i opplæringsloven 2 8. Satsen for grunnskoleopplæring for enslige mindreårige asylsøkere er på kr 180 102,- pr asylsøkerbarn pr år (dvs. kr 18 010,- pr asylsøkerbarn pr måned i 10 måneder). For asylsøkerbarn av asylsøkere er taksten 82 763 per asylsøkerbarn per år, dvs kr 8 276 per asylsøkerbarn per måned i 10 måneder, altså noe under kr 105 630 som KOSTRA viser var gjennomsnittlig utgifter per elevplass for 2014. 43 kommuner (38 prosent) skrev inn kommentar i «Andre svar». Nedenfor vises alle svarene samlet sett: 4 http://www.udir.no/regelverk/tilskudd/alle-tilskuddsordninger/skoleeiere/grunnopplaeringasylmottak/ 12
Mange av kommunene oppgir at de nylig har opprettet et eller flere akuttmottak, og at de jobber for å få på plass et opplæringstilbud til asylsøkerbarna som bor der. Andre viser til at de ikke har vært klar over at også asylsøkerbarn i akuttmottak skal motta opplæring. Flere påpeker at de har mottatt uklare meldinger fra UDI om hvor lenge barna skulle oppholde seg i akuttmottak og hvilke tilbud de skulle ha. Flere kommuner oppgir at manglende helsesjekk er blant årsakene til at barna ikke har fått et opplæringstilbud. Innenfor gitte rammer står kommunene nokså fritt med hensyn til organiseringen av opplæringen for asylsøkerbarn og unge i asylmottak og omsorgssentre. Samtidig viser forskning at organisering og kvalitet på den opplæringen som gis til målgruppen er gjenstand for variasjon mellom kommuner. Det er lovfestet at det er mulig å organisere innføringstilbud for nyankomne elever i egne grupper, klasser eller skoler. Loven gir regler for hvordan dette kan løses og gir mulighet for unntak fra opplæringsloven 8 1 og 8 2, og derfor store muligheter for variasjon i organiseringen av tilbudet. Som tidligere nevnt gir Opplæringsloven 2 8 femte ledd mulighet til å avvike fra fag og timefordelingen og læreplaner for fag så lenge en deltar i et innføringstilbud. Tidligere forskning viser at opplæringstilbudet til asylsøkerbarn, herunder enslige mindreårige asylsøkere, varierer. Utdanningsdirektoratet har kartlagt opplæringstilbudet til asylsøkerbarn ved to anledninger, i 2011 (NOVA) og 2014 (Møreforsking). Majoriteten av kommunene som deltok i undersøkelsene, gir opplæring til elevgruppen både i innføringsklasser/skoler og i ordinære klasser. Et fåtall, rundt en av fem kommuner, tilbyr kun opplæring i ordinære klasser. Selv om mange kommuner har et tilbud om innføringsklasser, omfatter dette ikke alle asylsøkerelever. Kommunenes svar tyder videre på at elever i innføringsklasser stort sett får like mange undervisningstimer som elever i ordinære klasser. Når det gjelder hvilke fag elevene får undervisning i, kan det imidlertid se ut som om religion, livssyn og etikk samt praktisk estetiske fag nedprioriteres for denne elevgruppen. Tilgjengelig lærerkompetanse i kommunene kan bidra med noe av forklaringen på variasjonen i tilbudet til asylsøkerelevene. Det er tidligere avdekket et stort kompetansebehov blant lærere og skoleledere i forhold til opplæring av asylsøkerbarn. Spesielt er tilgangen på lærere med nødvendig 13
språkkompetanse innenfor utvalgte språk en utfordring, og dette har stor innvirkning på hvordan tilbudet innrettes. Sletten og Engebrigtsen (NOVA 2011) fant at relativt få kommuner har ansatte med formell kompetanse til å gi tospråklig fagopplæring. Kilder: http://www.udir.no/tilstand/forskning/rapporter/ramboll/innforingstilbud-til-minoritetssprakligeelever/ http://www.udir.no/tilstand/forskning/rapporter/moreforskning/opplaringstilbudet-til-barn-ogunge-i-asylmottak-og-mottakssentre/ http://www.udir.no/tilstand/forskning/rapporter/nova/opplaring-for-enslige-mindrearigeasylsokere/ NOU Mangfold og mestring: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2010-7/id606151/ Statistisk Sentralbyrå KOSTRA Forslag til justering av spørsmål 5 samt svaralternativ: 1. Ingen forslag til endring. 14
Utkast til nytt spørreskjema 8. Oppsummering av forslag til endringer i spørreskjema før neste gjennomføring i januar 2016: Spørsmål 1: Hvor mange asylsøkerbarn i grunnskolealderen (6-15 år) befinner seg i kommunen? Inkluder alle asylsøkerbarn i ordinære mottak, EMA-mottak, akutt innkvarteringssted (midlertidig mottak), omsorgssenter, transittmottak for EMA og transittmottak. (Forklarende tekst i spørreskjema: Oppsummeringen inkluderer asylsøkerbarna på alle UDIs ulike typer mottak. NB: Asylsøkerbarn som er født i år 2000 og befinner seg i EMA-mottak eller i transittmottak for EMA, er kommunens ansvar) 0 barn 1-10 asylsøkerbarn 191-200 barn 201 asylsøkerbarn eller flere NB: Hvis vi rekker å forbedre den tekniske løsningen vil kommunene neste gang legge inn absolutte tall, dvs. ikke forholde seg til intervaller. Spørsmål 2: Hvor mange asylsøkerbarn i grunnskolealderen (6-15 år) som befinner seg i ordinært mottak, omsorgssenter eller EMA-mottak får tilbud om opplæring? 0 barn 1-10 asylsøkerbarn 91-100 barn 101 asylsøkerbarn eller flere NB: Hvis vi rekker å forbedre den tekniske løsningen vil kommunene neste gang legge inn absolutte tall, dvs. ikke forholde seg til intervaller. Spørsmål 3: Hva er eventuelt omfanget av opplæringstilbudet som gis barna i ordinære mottak, omsorgssenter eller EMA-mottak? 1-5 timer a 60 minutter per uke 21 timer a 60 minutter per uke eller mer 15
Spørsmål 4: Hvor mange asylsøkerbarn i grunnskolealderen (6-15 år) som befinner seg på akutt innkvarteringssted, transittmottak eller transittmottak for EMA får tilbud om opplæring? 0 barn 1-10 asylsøkerbarn 91-100 barn 101 asylsøkerbarn eller flere NB: Hvis vi rekker å forbedre den tekniske løsningen vil kommunene neste gang legge inn absolutte tall, dvs. ikke forholde seg til intervaller. Spørsmål 5: Hva er eventuelt omfanget av opplæringstilbudet som gis barna på akutt innkvarteringssted, transittmottak eller transittmottak for EMA? 1-5 timer a 60 minutter per uke 21 timer a 60 minutter per uke eller mer Spørsmål 6: Hvor mange asylsøkerbarn i grunnskolealder (6-15 år) som befinner seg i ordinært mottak, omsorgssenter eller EMA-mottak får ikke tilbud om opplæring? 0 barn 1-10 asylsøkerbarn 71 eller flere barn NB: Hvis vi rekker å forbedre den tekniske løsningen vil kommunene neste gang legge inn absolutte tall, dvs. ikke forholde seg til intervaller. Spørsmål 7: Hva er de viktigste årsakene til at barna i ordinært mottak, omsorgssenter eller EMA-mottak eventuelt ikke får et opplæringstilbud? Lærermangel Manglende finansiering 16
Mottakets beliggenhet Manglende klasserom Manglende språkkompetanse Ikke hatt tid til å organisere og starte opp opplæringen Spørsmål 8: Hvor mange asylsøkerbarn i grunnskolealder (6-15 år) som befinner seg på akutt innkvarteringssted, transittmottak eller transittmottak for EMA får ikke tilbud om opplæring? 0 barn 1-10 asylsøkerbarn 71 eller flere barn NB: Hvis vi rekker å forbedre den tekniske løsningen vil kommunene neste gang legge inn absolutte tall, dvs. ikke forholde seg til intervaller. Spørsmål 9: Hva er de viktigste årsakene til at barna på akutt innkvarteringssted, transittmottak eller transittmottak for EMA eventuelt ikke får et opplæringstilbud? Lærermangel Manglende finansiering Mottakets beliggenhet Manglende klasserom Manglende språkkompetanse Ikke hatt tid til å organisere og starte opp opplæringen Mulige nye spm: Vi kan spørre kommunene om rutiner for å melde asylsøkerbarna til skolene. Hvem gjør konkret dette arbeidet, kommunene eller mottaket? Vi kan spørre om asylsøkerbarna tas inn i ordinær skole, i et innføringstilbud eller eget, midlertidig tilbud. Evt andre relevante innspill før neste gjennomføring. 17