Endringer i forvaltningsregimet for produksjonstilskudd

Endringer i forvaltningsregimet for produksjonstilskudd RAPPORT RAPPORT NR. 3 / 2015 13.02.2015 Omlegging til én søknadsomgang per år Bruk av kart i forvaltningsmodellen To modeller for samordning av RMP og PT

Rapport: Avdeling: Endringer i forvaltningsregimet for produksjonstilskudd. Omlegging til én søknadsomgang per år. Bruk av kart i forvaltningsmodellen. To modeller for samordning av RMP og PT. ALP og ARA Dato: 13.2.2015 Ansvarlig: Nils-Einar Eliassen Bidragsytere: Kay Henrik Bucher, Turid Trötscher, Sissel Nyhus, Gunn Cecilie Timberlid Hundere, Grete Hage Hansen Rapport-nr.: 3/ 2015

Innholdsfortegnelse Ordliste... 1 Sammendrag... 2 1 Innledning... 5 1.1 Oppdraget... 5 1.2 Vår tilnærming... 5 1.3 Kapittel 3 i tilleggsrapporten fra SLF av 24. mars 2014 «Sammendrag oppdatert versjon»... 5 1.4 Jordbruksoppgjøret 2014... 7 2 Én søknadsomgang per år for produksjonstilskudd... 9 2.1 Hvorfor innføre én årlig søknadsomgang for produksjonstilskudd?... 9 2.2 Valg av utbetalingstidspunkt og håndtering av innføringsåret for én søknadsomgang... 12 2.3 Generelle utfordringer med én søknadsomgang per år... 18 2.4 Modell A: Registreringsdato 1.1.... 20 2.5 Modell B: Registreringsdato 31.7.... 21 2.6 Modell C: Registreringsdato 31.7., løpende utbetaling og faste satser... 24 2.7 Modell D: «Sverige-modellen», Søknadsfrist i april, søknadsopplysningene skal ajourholdes underveis... 25 2.8 Modell E: En søknadsomgang: To registreringsdatoer... 29 2.9 Oppsummering av de ulike modellene... 31 2.10 Landbruksdirektoratets anbefaling... 36 3 Skal kart tas i bruk i forvaltningsmodellen?... 38 3.1 Landbruksdirektoratets anbefaling... 38 3.2 Muligheter ved bruk av kart... 38 3.3 Utfordringer med kartløsning i forvaltningsmodellen... 42 3.4 Bruk av kart og registre som hjelpemiddel i dagens fagsystem... 43 3.5 Erfaringer fra bruk av kartløsninger i fagsystem i landbruket... 44 3.6 Estimat av kostnader for en kartløsning... 48

3.7 Oppsummering... 49 3.8 Elektronisk kartløsning; en utvidet base og felles portal for flere fagsystem i landbruks- og miljøforvaltningen... 49 4 To modeller for samordning av RMP og PT... 51 4.1 Bakgrunn og rammer for oppdraget... 51 4.2 Kort historikk om RMP og tidligere evalueringer... 52 4.3 Modell I: Videreføre RMP som en regional ordning... 52 4.4 Modell II: Avvikle RMP og innføre nasjonale miljøtilskudd... 55 4.5 Bruk av kart ved samordning av PT og RMP... 57

Ordliste AK-tilskudd: AR5: AVL: Areal- og kulturlandskapstilskudd AR5 står for arealressurskart i målestokk 1:5000. AR5 er et detaljert, nasjonalt heldekkende datasett og den beste kilden til informasjon om landets arealressurser. Datasettet deler inn landarealet etter arealtype, skogbonitet, treslag og grunnforhold. Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid estil: Nytt fagsystem/it-system som ble tatt i bruk for RMP i 2013. FM: Ldir: LMD: PT: Fylkesmannen Landbruksdirektoratet (tidligere Statens landbruksforvaltning) Landbruks- og matdepartementet Produksjonstilskudd Registreringsdato: Det er én registreringsdato for hver produksjonstilskuddssøknadsomgang: 31. juli og 1. januar. Ved søknad om tilskudd til avløsning ved ferie og fritid er registreringsdatoen 1. januar. Det er antall dyr/ antall dekar som foretaket disponerer på registreringsdatoen som skal oppgis i søknaden. Registreringsdatoen blir også ofte kalt «telledato». RMP: SLF: Wespa: Regionale miljøprogram Statens landbruksforvaltning (nå Landbruksdirektoratet) Et av dagens to fagsystemer for produksjonstilskudd og avløsertilskudd. Wespa inngår primært i arbeidet med å forberede søknadsrunden, utfylle søknad og å saksbehandle søknadene. Wespa benyttes av den som søker om tilskudd og i saksbehandlingen som utføres i kommunene og hos fylkesmannen. Endringer i forvaltningsregimet for produksjonstilskudd 1

Sammendrag Én søknadsomgang per år for produksjonstilskudd Én søknadsomgang gir effektivisering av forvaltningen og reduserte IT-kostnader Å gå fra to til én søknadsomgang per år for produksjonstilskudd, vil føre til en effektivisering i forvaltningen av produksjonstilskuddene. En slik endring vil også oppleves som en noe enklere forvaltning for søkerne. I tillegg vil det medføre lavere utviklings-, vedlikeholds- og driftskostnader i det nye fagsystemet for produksjonstilskudd som skal tas i bruk i 2017. Valg av utbetalingstidspunkt Valg av utbetalingstidspunkt av tilskuddet vil ha konsekvenser for utformingen av produksjonstilskuddordningen, og ulike tidspunkt medfører ulike utfordringer for både søker og forvaltning. Vi ser for oss to alternativer for utbetalingstidspunkt: Første halvdel av året (for eksempel februar) Siste halvdel av året (for eksempel desember) De budsjett-/likviditetsmessige utfordringene i innføringsåret ved omleggingen fra to til én søknadsomgang, melder seg først dersom utbetalingstidspunktet er i siste halvdel av året (for eksempel desember). Vi skisserer tre alternative måter å håndtere innføringsåret på: A. Hoppe over utbetalinger i februar og juni B. Ekstra utbetaling C. Kjøre gammelt og nytt system i overgangsåret fordele satsene Dersom man bestemmer seg for et forvaltningsregime hvor utbetalingen skal skje i siste del av kalenderåret, anbefaler Landbruksdirektoratet at innføringsåret håndteres som skissert i alternativ C. Generelle utfordringer med én søknadsomgang per år Det er noen utfordringer med å ha én søknadsomgang i året, særlig fordi det da vil være kun én registreringsdato per år. Kun én registreringsdato vil blant annet forsterke telledatoproblematikken. Mulige løsninger kan være å ta i bruk Husdyrregisteret til utmåling av tilskudd til storfe eller ha et regime der det er én søknadsomgang per år, men to registreringsdatoer. Ulike modeller for et regime med én søknadsomgang per år Vi redegjør for ulike modeller for et framtidig produksjonstilskuddregime hvor man har én søknadsomgang per år. De ulike modellene har ulike registreringsdatoer, søknadsfrister og utbetalingstidspunkt. Modell A: Registreringsdato 1.1. Modell B: Registreringsdato 31.7. Modell C: Registreringsdato 31.7., løpende utbetaling og faste satser Modell D: «Sverige-modellen», registreringsdato 1. april, søknadsopplysningene skal ajourholdes av søker underveis Modell E: Én søknadsomgang: To registreringsdatoer (1.1. og 31.7.) 2 Endringer i forvaltningsregimet for produksjonstilskudd

For hver modell gjør vi rede for fordeler og ulemper, herunder vurderer vi kontrollerbarhet, forenkling, effektivisering av forvaltningen, samt vurdere de budsjett-/likviditetsmessige effektene av den enkelte modell. Avslutningsvis oppsummerer vi de ulike modellene, vurdert opp mot kriterier som blant annet effektivisering, kontrollerbarhet og budsjett-/likviditetsmessige effekter. Vår anbefaling Landbruksdirektoratet ser at det er fordeler og ulemper med alle modellene. I valget av hvilken modell man ønsker å ta i bruk i et forvaltningsregime med én søknadsomgang per år, vil det være viktig å være bevisst på hvilke egenskaper man vektlegger mest med et nytt regime. Vi anbefaler at modell B, med registreringsdato 31.7., søknadsfrist 20. august og utbetaling i januar/februar tas i bruk i et forvaltningsregime med én søknadsomgang per år. Vi mener dette er i tråd med regjeringens mål om en effektiv landbruks- og matforvaltning. Vi vurderer utbetaling i første halvdel av kalenderåret som det beste utbetalingstidspunktet. Utbetaling tidlig på året betyr at utbetalingen skjer kortere tid etter jordbruksoppgjøret sammenlignet med hva som vil være tilfelle med utbetalingstidspunkt i siste del av kalenderåret. Med utbetalingstidspunktet i første halvdel av kalenderåret, slipper man også budsjett-/likviditetsmessige utfordringer i innføringsåret for én søknadsomgang. Skal kart tas i bruk i forvaltningsmodellen? Økt andel leiejord, spredt teigstruktur og en kommende kommunereform, utfordrer dagens måte å utmåle og kontrollere produksjonstilskudd. Dagens AK-soner er basert på gjeldene kommunegrenser med en sone per kommune. Dersom man fremdeles ønsker å differensiere AK-tilskudd basert på dagens sonestruktur vil en automatisk kobling mellom sone og areal i en digital kartløsning gi en korrekt og effektiv tilskuddsutmåling også i framtida. Flest mulig automatiske kontroller er avgjørende for å beregne tilskuddene riktig. I dag utmåles tilskudd basert på enheter man ikke fanger opp i slike automatiske kontroller. Manuelle registreringer i dagens skjema er også feilkilder, og øker med en stadig større andel leiejord. En digital kartløsning kan allerede i søknadsprosessen bedre søkers mulighet til å søke korrekt, og slik redusere mulighet for feilregistreringer og feil i tilskuddsutmåling. Søknadsdata med kartfesting vil være et effektivt kontrollverktøy for å finne fram til, og sammenholde søknadsopplysninger med arealene som disponeres. Tilgrensende tilskuddsforvaltning kan også ha stor nytte av en kartløsning i forvaltningsmodellen for produksjonstilskudd, så som utmåling av husdyrtilskuddet. Samordning av RMP og PT er også avhengig av at en kartløsning etableres også i forvaltningsmodellen for produksjonstilskudd. Utvikling og driftskostnader spesielt mot eksterne systemer er kostnadsdrivende, og elektronisk skjema gir lavere kostnader, er enklere å betjene og mer effektivt å fylle ut. På den annen side gir kartløsningen flere gevinster i form av færre systemkontroller, dette ivaretas gjennom kartløsningen og færre feil knyttet til arealoppgavene. Landbruksdirektoratet anbefaler at kart tas i bruk i fagsystemet. Endringer i forvaltningsregimet for produksjonstilskudd 3

To modeller for samordning av RMP og PT Formålet med en samordning mellom RMP og PT er å oppnå forenkling for søkerne og reduserte kostnader i forvaltningen. Muligheter for forenkling må vurderes opp mot hensynet til målrettet og differensiert virkemiddelbruk for å ivareta miljømål. Vi har utredet to modeller med ulik grad av samordning mellom PT og RMP. Modell I viderefører RMP og opprettholder handlingsrommet for regionale prioriteringer og målretting av virkemidlene. I denne modellen er det mulig å gjennomføre forenklinger som å sentralisere noen av tilskuddene i PT, samordne søknadsfrist, felles søknadsportal og felles informasjon for PT og RMP til søkerne og forvaltningen. Modell II innebærer at de regionale miljøtilskuddene avvikles og deler av miljøtilskuddene blir innlemmet i produksjonstilskuddssystemet nasjonalt, samt at antallet miljøtiltak reduseres og standardiseres. Dette vil være en betydelig forenkling av tilskuddssystemet med lavere forvaltningskostnader. Modellen vil medføre noe mer forenklet søknadsprosess for foretakene enn modell I og forenkle arbeidet i forvaltningen. Mange av dagens tilskudd i RMP vil måtte gjøres vesentlig mer grovmasket for å tilpasses et nasjonalt system, mens andre tilskudd vil måtte avvikles eller ivaretas på annen måte. 4 Endringer i forvaltningsregimet for produksjonstilskudd

1 Innledning 1.1 Oppdraget I jordbruksoppgjøret 2014 ble det bestemt at det skal utvikles et nytt fagsystem for produksjonstilskuddene (PT) og avløsertilskudd ved ferie og fritid (AVL). I SLFs utredning av nytt fagsystem for PT og AVL (rapportnr.14/ 2014), som ble levert i forkant av jordbruksforhandlingene 2014, ble det redegjort for at når det innføres et nytt IT-system for PT og AVL, bør man samtidig se på forvaltningsregimet for tilskuddene. Ved å gjøre noen endringer i forvaltningsregimet, kan man gjøre store innsparinger i forvaltningen. De tiltakene som vil gi størst innsparingseffekt er omlegging til en søknadsomgang per år, og ved samordning med RMP (regionalt miljøprogram). I rapporten ble det også anbefalt at kart tas i bruk i det nye fagsystemet. I Prop. 106 S (2013-2014), samt i tildelingsbrev til Landbruksdirektoratet fra Landbruks- og matdepartementet (LMD), står det at Landbruksdirektoratet fram mot jordbruksoppgjøret 2015 skal utrede: - Hvordan de budsjett-/likviditetsmessige effektene av en eventuell omlegging til én søknadsomgang per år kan håndteres - Grad av samordning med RMP, og om kart skal tas i bruk i forvaltningsmodellen - Valg av tidspunkt for registrering av dyretall/ areal og søknad om tilskudd, inkl. mulighet for gjennomføring av kontroll 1.2 Vår tilnærming I denne rapporten redegjør Landbruksdirektoratet for de tre punktene som står ovenfor. Vi har valgt å strukturere rapporten i tre ulike deler: - Omlegging til én søknadsomgang per år for produksjonstilskudd (kap.2) Her inngår både håndtering av budsjett-/likviditetsmessige effekter av en eventuell omlegging til én søknadsomgang per år, samt valg av tidspunkt for registrering av dyretall/ areal og søknad om tilskudd, inkl. mulighet for gjennomføring av kontroll. - Bruk av kart i forvaltningsmodellen (kap.3) - To modeller for samordning av RMP og PT (kap.4) 1.3 Kapittel 3 i tilleggsrapporten fra SLF av 24. mars 2014 «Sammendrag oppdatert versjon» Nedenfor gjengis sammendraget fra rapport 14/ 2014 (slik det sto i tilleggsrapporten): SLF mener det bør gjøres omfattende endringer i gjeldende forvaltningsregime, jf. de utfordringer som er omtalt spesielt i rapportens kapittel 3 og 4. I SLFs vurderinger legger vi også til grunn regjeringens føringer om forenkling og effektivisering av forvaltningen. Vårt primære forslag til nytt forvaltningsregime vil innebære en betydelig effektivisering av forvaltningens arbeid, samt mindre tidsbruk og langt raskere saksbehandling for søkerne. Endringer i forvaltningsregimet for produksjonstilskudd 5

Forslag til endringer Alternativ 1: Etablere en forvaltningsmodell med én søknadsomgang pr år for PT/AVL i et nytt fagsystem. Alternativ 2: Videreføre dagens regime med to søknadsomganger for PT/AVL i nytt fagsystem. Ved begge alternativer ovenfor kan ulik grad av samordning med RMP gjennomføres. SLF anbefaler at man velger alternativ 1 og vurderer samordning med RMP enten ved: I. Å videreføre RMP som en regional ordning, men der en går fra 18 regionalt fastsatte forskrifter til en sentral forskrift for regionale miljøtiltak med fylkesvise budsjettrammer og regionalt fastsatte satser. II. Å avvikle RMP og innføre nasjonale miljøtilskudd med en felles sentral forskrift for PT/AVL og miljøtilskudd. Hensynet til effektivisering og forenkling av RMP må veies opp mot behovet for regionalt handlingsrom og målretting. Estimering av kostnader Utviklingskostnader for alternativ 1 Etablere en forvaltningsmodell med én søknadsomgang pr år for PT/AVL er estimert til 29,2 mill. kroner (2014-kroner). Utviklingskostnader for alternativ 2 Videreføre dagens regime med to søknadsomganger for PT/AVL i nytt fagsystem er estimert til 30,35 mill. kroner (2014-kroner). Ved teknisk samordning av PT/AVL og RMP vil det videre kunne oppnås betydelige besparelser i drifts- og vedlikeholdskostnader. Potensielle effekter av endringer SLF mener at både søkerne og forvaltningen vil ha store gevinster av at det etableres en forvaltningsmodell der man har én søknadsomgang pr år og at man tar i bruk en digital kartløsning. SLF har anslått potensiell besparelse (årsverk) med nytt fagsystem og en søknadsomgang pr år til om lag 39 årsverk i forvaltningen. Netto nåverdi av investeringen ved dette alternativet, er anslått til om lag 137 mill. kroner over en tiårsperiode. En samordning med RMP vil kunne gi ytterliggere årsverksbesparelser, blant annet ved at man da eventuelt ikke fatter egne vedtak knyttet til miljøtilskuddene (om lag 24 000 vedtak i dag). Ved et å legge til grunn en halvering av forvaltningens arbeidsomfang for RMP (fra 55 til 28 årsverk), kan vi anslå netto nåverdi av investeringen ved overgang til én søknadsomgang samt full samordning med RMP til om lag 270 mill. kr over en tiårsperiode. Potensiell besparelse med en videreføring av dagens regime med to søknadsomganger for PT/AVL i nytt fagsystem er anslått til om lag 15 årsverk. Netto nåverdi av investeringen dersom dagens regime videreføres er anslått til om lag 17 mill. kr over en tiårsperiode. Anslagene er selvsagt noe usikre, men SLF mener det er mulig å effektivisere forvaltningen i betydelig grad hvis man foretar de endringene vi anbefaler. 6 Endringer i forvaltningsregimet for produksjonstilskudd

SLFs anbefaling For å oppnå et sikrere, mer effektivt og mer brukervennlig forvaltningsregime for foreslår SLF at det etableres et nytt fagsystem (i estil) for produksjonstilskudd og avløsertilskudd ved ferie og fritid. SLF anbefaler alternativ 1, der man etablerer en forvaltningsmodell med én felles søknadsomgang for PT og AVL og foretar en samordning med miljøtilskuddene (RMP), enten som regionale eller nasjonale miljøtilskudd. Dette alternativet gir mange gevinster både for søkere og forvaltning. Dette alternativet medfører videre lavere utviklings- og driftskostnader og sammenlignet med alternativ 2. 1.4 Jordbruksoppgjøret 2014 1.4.1 Jordbrukets krav I Jordbrukets krav til jordbruksforhandlingene 2014 ble endringsforslagene som ble fremmet i rapport 14/ 2014 omtalt: Jordbrukets forhandlingsutvalg støtter bruk av kart til å stedfeste ulike støtteordninger, og krever at husdyrregistret også benyttes til å utmåle tilskudd i det nye fagsystemet. Forhandlingsutvalget krever også at dokumentasjonskravet for ferie- og fritidsavløsning opprettholdes. Med utgangspunkt i dette foreslår forhandlingsutvalget at: Det etableres en felles søknadsomgang for produksjonstilskudd, avløsertilskudd ved ferie og fritid og RMP. Av hensyn til arealbaserte tilskudd settes søknadsfristen til sommerhalvåret, hvor dagens dato 20. august opprettholdes Registreringstidspunktet opprettholdes til 31.7, men for sau fastsettes et eget tidspunkt for registrering før beiteslipp. Det bevilges 5 mill. kroner finansiert med ledige midler for oppstart av prosjektet høsten 2014. Resterende finansieres 50/50 over jordbruksavtalen og bevilgningen til SLF. Det settes av 6 mill. kroner over jordbruksavtalen for 2015. Ny forvaltningsmodell og fagsystem tas i bruk ved søknadsomgangen august 2017. Det utredes en modell med forhåndsfastsettelse av tilskuddsatser og fortløpende utbetaling av tilskudd etter hvert som søknader godkjennes. 1.4.2 Statens tilbud og Prop. 106 S (2013-2014) I Statens tilbud og i Prop. 106 S (2013-2014) Jordbruksoppgjøret 2014 endringer i statsbudsjettet 2014 m.m. omtales forvaltningssystemet for produksjonstilskudd og avløsertilskudd. Det blir bestemt at det skal innføres et nytt fagsystem for tilskuddsordningene. I tillegg vises det til at et viktig valg ved innføring av nytt fagsystem er hvorvidt man skal ha én eller to søknadsomganger. Å legge om til en søknadsomgang vil medføre store innsparinger. Samtidig påpekes det at overgangen fra to søknadsomganger per år til én søknadsomgang per år vil være krevende. I Prop. 106 S. blir det også vist til at innsparingene kan være større hvis det også gjennomføres en samordning med RMP i estil. Landbruksdirektoratet gis i oppdrag å utrede disse punktene (også omtalt i kapittel 1.1): Endringer i forvaltningsregimet for produksjonstilskudd 7

- Hvordan de budsjett-/likviditetsmessige effektene av en eventuell omlegging til én søknadsomgang per år kan håndteres - Grad av samordning med RMP, og om kart skal tas i bruk i forvaltningsmodellen - Valg av tidspunkt for registrering av dyretall/ areal og søknad om tilskudd, inkl. mulighet for gjennomføring av kontroll 8 Endringer i forvaltningsregimet for produksjonstilskudd

2 Én søknadsomgang per år for produksjonstilskudd Å gå fra to til én søknadsomgang per år for produksjonstilskudd, vil føre til en effektivisering i forvaltningen av produksjonstilskuddene. En slik endring vil også oppleves som en noe enklere forvaltning for søkerne. I tillegg vil det medføre lavere utviklings-, vedlikeholds- og driftskostnader i det nye fagsystemet for produksjonstilskudd som skal tas i bruk i 2017. Vi redegjør for valg av utbetalingstidspunkt og hvilke konsekvenser de ulike tidspunktene vil ha. De budsjett-/likviditetsmessige utfordringene i innføringsåret ved omleggingen fra to til én søknadsomgang, melder seg først dersom utbetalingstidspunktet er sent på året (f.eks. desember). Vi redegjør vi for tre ulike alternative måter å håndtere innføringsåret på. Samtidig omtaler vi noen generelle utfordringer med å ha én søknadsomgang i året, blant annet vil telledatoproblematikken forsterkes. Vi drøfter potensielle løsninger på disse utfordringene. Deretter redegjør vi for ulike modeller for et framtidig produksjonstilskuddregime hvor man har én søknadsomgang per år. De ulike modellene vil ha ulike registreringsdatoer og søknadsfrister. For hver modell vil vi gjøre rede for fordeler og ulemper, herunder vurdere kontrollerbarhet, forenkling, effektivisering av forvaltningen, samt vurdere de budsjett-/likviditetsmessige effektene av den enkelte modell. Avslutningsvis i kapittelet oppsummerer vi de ulike modellene, vurdert opp mot kriterier som blant annet effektivisering, kontrollerbarhet og budsjett-/likviditetsmessige effekter. Til slutt kommer vi med vår anbefaling av hvilken modell som bør tas i bruk i et forvaltningsregime med én søknadsomgang per år. Landbruksdirektoratet ser at det er fordeler og ulemper med alle modellene. Vi anbefaler at modell B, med registreringsdato 31.7., søknadsfrist 20. august og utbetaling i januar/februar tas i bruk i et forvaltningsregime med én søknadsomgang per år. Vi mener dette er i tråd med regjeringens mål om en effektiv landbruks- og matforvaltning. 2.1 Hvorfor innføre én årlig søknadsomgang for produksjonstilskudd? I rapport 14/ 2014 ble det vist til at å innføre én søknadsomgang per år vil gi lavere utviklings- og driftskostnader for et nytt fagsystem for produksjonstilskudd, sammenlignet med dagens regime med to søknadsomganger i året. I tillegg vil én søknadsomgang kunne innebære en effektivisering av forvaltningens arbeid, samt mindre tidsbruk og raskere saksbehandling for søkerne. Graden av effektivisering for forvaltning og søkere, avhenger av hvilket forvaltningsregime man velger for den ene søknadsomgangen per år. 2.1.1 Estimering av kostnader ved å utvikle nytt fagsystem med én søknadsomgang per år sammenlignet med to søknadsomganger per år I tilleggsrapporten fra SLF av 24. mars 2014 ble det presentert et estimat av hva utviklingskostnadene for det nye fagsystemet ville bli, avhengig av hvilket forvaltningsregime man skulle ha: Alternativ 1: Én søknadsomgang per år for PT/AVL Alternativ 2: Videreføre dagens regime med to søknadsomganger per år for PT/AVL Endringer i forvaltningsregimet for produksjonstilskudd 9

Utviklingskostnader for alternativ 1 Etablere en forvaltningsmodell med én søknadsomgang pr år for PT/AVL ble estimert til 29,2 mill. kroner (2014-kroner). Utviklingskostnader for alternativ 2 Videreføre dagens regime med to søknadsomganger for PT/AVL i nytt fagsystem ble estimert til 30,35 mill. kroner (2014-kroner). De årlige drifts- og vedlikeholdskostnadene ville være noe lavere med alternativ 1 (én søknadsomgang per år) enn med alternativ 2 (to søknadsomganger per år). For alternativ 1 ble de årlige drifts- og vedlikeholdskostnadene estimert til 5,3 millioner første år og 4,1 millioner de påfølgende årene. For alternativ 2 var estimatet 6,3 millioner første år og 5,2 millioner de påfølgende årene. 1 Tabell 1 Samlede utviklings- og driftskostnader for det nye fagsystemet, med de ulike alternativene for forvaltningsregime Forvaltningsregime Utviklingsperiode År 1 År 2 År 3 Alternativ 1: Én søknadsomgang per år kr 29 200 000 kr 5 250 000 kr 4 100 000 kr 4 100 000 Alternativ 2: Dagens regime: To søknadsomganger per år kr 30 350 000 kr 6 250 000 kr 5 200 000 kr 5 200 000 Vi påpeker at dette er estimater, så en viss usikkerhet er knyttet til tallene. Både graden av kompleksitet og utforming av regelverk og forvaltningsprosesser vil direkte påvirke kostnadsbildet. 2.1.2 Potensielle effekter av innføring av én søknadsomgang per år for søkerne Estimatene av potensielle effekter av innføring av én søknadsomgang for søkerne som presenteres i dette delkapittelet er gjengivelse av beregningene gjort i tilleggsrapporten fra SLF av 24. mars 2014. Som sagt vil graden av effektivisering for forvaltning og søkere, avhenge av hvilken modell man velger for det nye forvaltningsregimet. Kvalitativ effekt En overgang til én søknadsomgang per år vil innebære mindre arbeidsomfang for søkerne. Dersom man tar i bruk kartfunksjonalitet vil søknadsprosessen bli mer arbeidskrevende. Dette gjelder spesielt i etableringsåret, i de påfølgende årene vil søkerne få opp tidligere registreringer, og kun legge inn endringer, men arbeidsomfanget vil nok uansett være mer omfattende. En kartbasert løsning har også en noe høyere brukerterskel, enkelte søkere vil kunne oppleve det som vanskelig å tegne i kartet. Bruk av kart vil imidlertid bidra til at søkerne på en bedre måte kan dokumentere sin søknad, samt gi bedre kontrollerbarhet. Bruk av kart blir nærmere omtalt i kapittel 3 i denne rapporten. Økonomisk effekt Anslått tidsbesparelse per søker per år er ca. 20 minutter ved overgang fra to til én søknadsomgang. Dersom en legger til grunn at det er 30 000 søkere som leverer søknad to ganger per år, vil den samlede tidsbesparelsen for søkerne utgjøre 10 000 timer, tilsvarende 5,4 årsverk. Med en gjennomsnittlig årsverksinntekt i jordbruket på ca. 300 000 kroner utgjør besparelsen samlet om lag 1,6 mill. kroner per år. Det er ikke estimert endret arbeidsomfang ved innføring av kartfunksjonalitet. 1 Landbruksdirektoratet har oppdaget at i tilleggsrapporten fra SLF av 24. mars 2014 var det noen tall for årlige drifts- og vedlikeholdskostnader som ikke var blitt oppdatert med de nyeste estimatene. Omtalen i denne rapporten benytter korrigerte tall. 10 Endringer i forvaltningsregimet for produksjonstilskudd

2.1.3 Potensielle effekter av innføring av én søknadsomgang per år for forvaltningen Estimatene av potensielle effekter av innføring av én søknadsomgang for forvaltningen som presenteres i dette delkapittelet er gjengivelse av beregningene gjort i tilleggsrapporten fra SLF av 24. mars 2014. Som sagt vil graden av effektivisering for forvaltning og søkere avhenge av hvilken modell man velger for det nye forvaltningsregimet. Kvalitativ effekt Overgang til én søknadsomgang vil bidra til en mer oversiktlig og helhetlig forvaltning av tilskuddene. Vedlikehold og drift av fagsystemene vil bli enklere ved én søknadsomgang per år. En slik endring vil redusere risikoen for feil i utbetalingene. En overgang til løpende utbetalinger vil gi en ytterligere reduksjon av risiko for (konsekvens av) mer omfattende feil eller uregelmessigheter, ved at eventuelle feilsituasjoner underveis kan fanges opp, og årsaken korrigeres før ytterligere utbetalinger gjennomføres. Økonomisk effekt I SLFs tilleggsrapport av 24. mars 2014 ble det anslått at det totalt benyttes 156 årsverk i forvaltningen av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Det er tatt utgangspunkt i tall hvor det er gjort påslag for administrasjon; 13 % for kommunene, 21 % for fylkesmennene og 25 % for Landbruksdirektoratet. Tabell 2 Tidsbruk for tilskuddsforvaltning hos kommunene, fylkesmannen og Landbruksdirektoratet, inkludert administrative fellesressurser (kilde: Tilleggsrapport til rapport 14/ 2014) Forvaltningsnivå Årsverk Landbruksdirektoratet 22 Fylkesmannen 35 Kommunen 99 Totalt 156 I tilleggsrapporten ble det anslått at å innføre én søknadsomgang per år ville redusere arbeidsomfanget for forvaltningen betydelig. For å illustrere potensiell gevinst, anslo SLF i rapporten en gjennomsnittlig besparelse på 25 prosent som følge av nytt fagsystem og én søknadsomgang per år. Gjennomsnittlig forvaltningsmessig besparelse (årsverk) med nytt fagsystem ble anslått til 10 prosent for de ulike forvaltningsnivåene 2. Innføringen av én søknadsomgang i året for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, ble dermed anslått til å gi en innsparing på 15 prosent sammenlignet med dagens arbeidsomfang. Netto nåverdi av å gå over til én søknadsomgang er beregnet til å være om lag 77 mill. kr over en tiårsperiode. 2 Det ble bestemt i jordbruksoppgjøret 2014 at det skal utvikles nytt fagsystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, og derfor er ikke dette videre beskrevet i denne rapporten. Endringer i forvaltningsregimet for produksjonstilskudd 11

Tabell 3 Potensiell besparelse med én søknadsomgang per år (kilde: Bearbeidede tall fra tilleggsrapporten til rapportnr.14/ 2014) Forvaltningsnivå Årsverk Potensiell besparelse (årsverk) med én søknadsomgang per år (15 prosent) Landbruksdirektoratet 22 3,3 Fylkesmannen 35 5,3 Kommunen 99 14,9 Totalt 156 23,5 årsverk i reduksjon I tilleggsrapporten ble det skrevet at SLF mente dette var et forsiktig anslag for den forvaltningsmessige effekten av å etablere et nytt fagsystem og å innføre én søknadsomgang per år. Den største prosentvise økonomiske effekten er trolig på kommunalt nivå, men SLF valgte å ikke differensiere mellom forvaltningsnivåer. Det er selvsagt knyttet noe usikkerhet til anslagene som er gjort i tilleggsrapporten til rapport 14/ 2014, men Landbruksdirektoratet mener det er mulig å effektivisere forvaltningen i betydelig grad hvis man innfører en søknadsomgang per år for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. 2.1.4 Graden av effektivisering avhenger av hvilken forvaltningsmodell som blir valgt Estimeringen av kostnader med nytt fagsystem og potensielle effekter for søkere og forvaltning som beskrives i kapittel 2.1.1-2.1.3 er en gjengivelse av tilleggsrapporten fra SLF av 24. mars 2014. Estimatene som ble gjort i tilleggsrapporten forutsetter en videreføring av dagens forvaltningsregime for augustomgangen, og at alle ordningene i dagens januaromgang flyttes til august uten at det gjøres tilpasninger på ordningene. Effektiviseringseffekten blir derfor stor. De modellene for forvaltningsregime som blir vurdert i denne rapporten, forutsetter i ulik grad mer tilpasning av ordninger som blir flyttet og at noe mer ressurser vil kreves ved den ene søknadsomgangen i året, fordi flere tilskuddsordninger blir inkludert i samme søknadsomgang. Den potensielle effektiviseringen vil da ikke være like stor som estimert i tilleggsrapporten, men innebærer likevel en effektivisering sammenlignet med dagens forvaltningsregime. Vurdering av endringer i kontrollregimet i produksjonstilskuddordningen holder vi utenfor denne utredningen. Vi legger til grunn at dagens kontrollregime, med stedlig kontroll av fem prosent av søkerne, skal videreføres selv om antall søknadsomganger per år reduseres fra to til én. Eventuelle endringer i kontrollregimet, som for eksempel en økning til at ti prosent av søkerne skal plukkes ut til stedlig kontroll, vil selvsagt påvirke effektiviseringsgevinsten. 2.2 Valg av utbetalingstidspunkt og håndtering av innføringsåret for én søknadsomgang Valg av utbetalingstidspunkt av tilskuddet vil ha konsekvenser for utformingen av produksjonstilskuddordningen, og de ulike alternativene medfører ulike utfordringer for både søker og forvaltning. Vi ser for oss følgende to alternativer for utbetalingstidspunkt: Første halvdel av året (for eksempel februar) Siste halvdel av året (for eksempel desember) 12 Endringer i forvaltningsregimet for produksjonstilskudd

Valg av utbetalingstidspunkt må tas uavhengig av om forvaltningsmodellen bygger på en stor hovedutbetaling eller løpende utbetalinger. I den følgende diskusjonen er derfor ikke utbetalingsformen tema. Alternativet med løpende utbetalinger diskuteres senere som en mulig modell, se kapittel 2.6. I de følgende delkapitlene redegjør vi for ulike konsekvenser av de to alternativene. 2.2.1 Utbetalingstidspunkt første halvdel av året (for eksempel februar) Jordbruksoppgjør mai år 0 for budsjettår 1 Tilskuddssøknad: Registreringsdato og søknadsfrist år 0 Utbetaling første halvdel av år 1 Ved utbetalingstidspunkt tidlig på året (for eksempel i februar), både kan og bør budsjettendringer som er avtalt i siste års jordbruksoppgjør få full effekt på utbetalingen. Ved jordbruksoppgjøret forhandles det om budsjettstøtte for det kommende budsjettåret. Alternativet med utbetalingstidspunkt tidlig på året vil være likt slik det er for utbetaling av tilskudd som det søkes om i august etter dagens ordning. Å ha utbetalingstidspunkt tidlig på året vil medføre utfordringer med registreringer som burde ha vært gjort før siste års jordbruksoppgjør var i havn (og iverksatt), dvs. før ca 31. juli. Dette vil særlig være en utfordring ved innføring av nye ordninger, f.eks. innføring av husdyrtilskudd til et dyr det ikke tidligere har vært gitt tilskudd for, og dyretallet per 1.1. skal legges til grunn. Samme utfordringen vil gjelde ved endringer i definisjoner av dyreslag. Et eksempel på det er endringen av definisjonen av melkeku og ammeku som ble gjort ved jordbruksoppgjøret 2014, der definisjonen ble strammet inn til å gjelde kyr som har kalvet de siste 15 måneder. Det ville vært utfordrende dersom denne endringen skulle gjelde også for dyretall per 1.1, hvor dyretallet allerede er registrert, men da med de gamle definisjonene lagt til grunn for registreringen. At endringer i tilskuddsordninger som blir bestemt i jordbruksoppgjøret får tilbakevirkende kraft, vil skape utfordringer både for søker og for forvaltning. Søkeren må fylle ut opplysninger som gjelder et halvt år bakover i tid, det kan oppleves som krevende for søkeren. På samme vis vil det innebære en kontrollutfordring for forvaltningen, som skal kontrollere hva status var et halvt år før kontrollen skjer. Dyretall ved årsskiftet er imidlertid noe som skal framgå av regnskapstall eller det kan framgå av Husdyrregisteret, og er noe både søkeren og forvaltningen kan bruke. Et annet moment er at det vil være lite forutsigbart for søkeren at det først et halvt år etter registreringsdato blir klart hva tilskuddsgrunnlaget for 1.1. er. For endringer i tilskuddsordningen som er til gunst for søker, vil dette neppe være noe stort problem, men det i vil det i større grad være for endringer hvor endringen er til ugunst for søker: Dyreslaget søker disponerte og trodde ga grunnlag for tilskudd per 1.1., bestemmes det ved jordbruksoppgjøret senere på året at ikke skal gis tilskudd. Likviditetseffekt Å ha utbetalingstidspunktet tidlig på året vil ha en positiv effekt på foretakenes likviditet i det året hvor en én søknadsomgang og én utbetaling blir innført, fordi hele tilskuddet blir betalt ut i for eksempel februar, mens med dagens regime blir bare deler av tilskuddet betalt ut i februar, mens resten betales ut i juni. Endringer i forvaltningsregimet for produksjonstilskudd 13

Dersom utbetalingstidspunktet blir nærmere midten av året (for eksempel juni), vil det ha en negativ likviditetseffekt for søkerne i innføringsåret, fordi de ikke lenger får tilskuddsutbetalingen i februar, men må vente til juni med å få utbetalt tilskuddet. 2.2.2 Utbetalingstidspunkt siste halvdel av året (for eksempel desember) Jordbruksoppgjør mai år 0 for budsjettår 1 Tilskuddssøknad: Registreringsdato og søknadsfrist år 1 Utbetaling siste halvdel av år 1 Ved utbetalingstidspunkt sent på året (for eksempel i desember), vil ikke budsjettendringer avtalt i siste års jordbruksoppgjør få effekt. Som skrevet tidligere, så forhandles det ved jordbruksoppgjøret om budsjettstøtte for det kommende budsjettåret. Ved et utbetalingstidspunkt sent på året, vil det derfor være forrige års avtaleendringer om budsjett som får effekt på utbetalingen. Et eksempel på en slik modell er at man ved jordbruksoppgjøret i juni 2015 fastsetter satser for arealtilskudd som blir omsøkt i august 2016 og utbetalt sent i 2016. Ved søknad om arealtilskudd for vekstsesongen 2015 (omsøkt i august 2015), vil det være satsene fra jordbruksoppgjøret 2014 som gjelder. Alternativet med utbetalingstidspunkt sent på året, betyr altså at det vil gå lenger tid fra fastsettelse av satser i jordbruksoppgjøret til utbetaling av tilskudd, enn hva som er tilfelle i dag. Dette alternativet vil være en fordel ved at foretakene allerede ved planleggingen av den kommende vekstsesongen vet hvilke tilskuddssatser som gjelder. Slik det er i dag, er ikke satsene klare før man er i gang med vekstsesongen. Dersom det blir gjort endringer i tilskuddene i et jordbruksoppgjør, der avtalepartene har ønsket å stimulere en spesiell produksjon, vil foretakene allerede ved første søknadsomgang kunne tilpasse seg. Likviditetseffekt Dersom utbetalingstidspunktet er sent på året, vil det ha en negativ likviditetsmessig effekt for foretakene i det året hvor en én søknadsomgang og én utbetaling blir innført. Selv om tilskuddet betales ut i samme budsjettår som tidligere, vil de motta tilskuddet mye senere på året enn tidligere. 2.2.3 Alternative måter å håndtere innføringsåret for én søknadsomgang Overgangen fra dagens modell (to søknadsomganger), til én søknadsomgang med utbetalingstidspunkt sent på året, kan medføre budsjett- og likviditetsutfordringer i innføringsåret. Disse melder seg først dersom utbetalingstidspunktet er siste halvdel av året (f.eks. desember), som omtalt i kapittel 2.2.2. I den følgende teksten redegjør vi for tre ulike alternative måter å håndtere innføringsåret dersom utbetalingen skal skje siste halvdel av året: A. Hoppe over utbetalinger i februar og juni B. Ekstra utbetaling C. Kjøre både gammelt og nytt system i overgangsåret fordele satsene De ulike alternativene er forsøkt illustrert i figur 1. I eksempelet har vi tatt utgangspunkt i en årlig tilskuddsutbetaling på 9 milliarder kroner. År 0 står for året før omleggingen til én søknadsomgang, År 1 er innføringsåret. År 2 er året etter omleggingen. Fordelingen av tilskudd i alternativ C er kun ment å 14 Endringer i forvaltningsregimet for produksjonstilskudd

Millioner kroner Landbruksdirektoratet være en illustrasjon, og er basert på en grov beregning av hvordan de ulike produksjonstilskuddene i 2014 ville prosentvis fordelt seg dersom det ble gjennomført tre utbetalinger i et overgangsår. Utbetalingene i februar og desember vil være noe større enn utbetalingen i juni, blant annet fordi de inneholder både AK-tilskudd og beitetilskudd, noe som ikke er med i juniutbetalingen. Februar Juni Desember 20 000 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 - A B C A B C A B C År 0 År 1 (innføringsåret) År 2 Figur 1 Illustrasjon av alternativer for håndtering av innføringsåret for én søknadsomgang 2.2.3.1 Alternativ A: Hoppe over utbetalinger i februar og juni Et alternativ for håndteringen av utbetalinger i innføringsåret, er å ikke ha noen tilskuddsutbetalinger i februar og juni (utbetalinger etter den gamle modellen med søknadsomganger i august og januar). Dersom februar- og juniutbetalingen ikke utbetales, kan det utbetales mot slutten av året uten ekstra budsjettmidler. Utbetalingen skjer enten: på grunnlag av arealopplysninger som gjelder inneværende år, samt opplysninger om dyreholdet i inneværende år eller på grunnlag av arealopplysninger som gjelder foregående år, samt opplysninger om dyreholdet siste del av foregående år og første del av inneværende år Variant 1: På grunnlag av arealopplysninger og dyreholdopplysninger inneværende år Tilskuddsutbetalingen i slutten av året skjer på grunnlag av arealopplysninger og dyreholdsopplysninger inneværende år (utbetalingsåret). Det betyr at vi ser bort fra tilskuddsgrunnlaget som var knyttet til søknadsomgangen i august i året før innføringsåret, og at det dermed f.eks. blir en vekstsesong det ikke gis arealtilskudd for. Endringer i forvaltningsregimet for produksjonstilskudd 15

Jordbruksoppgjør mai år 0 for budsjettår 1 Dyretall og arealopplysninger år 0 «hoppes over» Dyretall og arealopplysninger år 1 Utbetaling desember år 1 At det «hoppes over» en vekstsesong og søknadsomgang vil bety utfordringer med innsamling av data. SSB bruker søknadsopplysningene fra produksjonstilskudd som grunnlag for sine tall om jordbruket i Norge. Dersom det i produksjonstilskudd «hoppes over» en søknadsomgang, må SSB hente inn dataene på en annen måte, noe som vil innebære mye merarbeid for dem. Variant 2: På grunnlag av arealopplysninger foregående år, samt dyreholdsopplysninger fra siste del av foregående år og første del av inneværende år En annen variant er at tilskuddsutbetalingen i slutten av året skjer på grunnlag av arealopplysningene foregående år, samt opplysninger om dyreholdet siste del av foregående år og første del av inneværende år. Med en slik variant unngår vi å hoppe over en vekstsesong og søknadsomgang. Når det gjelder tilskuddsutbetalingen knyttet til dyreholdet, kan en velge mellom å bruke opplysninger fra både siste del av foregående år, og første del av inneværende år, eller bare bruke en av de opplysningene. Jordbruksoppgjør mai år 0 for budsjettår 1 Dyretall og arealopplysninger år 0 (Ev. også dyretall første del av år 1) Utbetaling desember år 1 Denne varianten har noen andre konsekvenser. Blant annet betyr det at tilskuddsutbetalingen skjer i overkant av ett år etter vekstsesongen som blir lagt til grunn. For eksempel vil et foretak som legger ned drifta etter vekstsesongen i 2017, måtte søke om tilskudd i 2018 med tilskuddsutbetaling i slutten av 2018. På samme måte vil det være ugunstig for nyoppstartede bønder. Dersom de starter i 2017, vil de ikke få utbetalt tilskudd for arealet før i slutten av 2018. En annen side ved denne varianten, er at vekstsesongen allerede har begynt før satsene (og ev. nye tilskuddsordninger) er fastsatt i jordbruksoppgjøret. Slik er det også i dag, men som omtalt i kapittel 2.2.2 så er fordelen med tilskuddsutbetaling sent på året at foretakene allerede ved planleggingen av den kommende vekstsesongen vet hvilke tilskuddssatser som gjelder. Den fordelen forsvinner dersom utbetalingen skal skje på grunnlag av arealopplysninger foregående år. Dersom man velger variant 2, vil regimet som beskrives måtte videreføres permanent, ikke kun i innføringsåret. Med en gang man ønsker å legge arealopplysninger og dyretall for inneværende år til grunn for tilskuddet, så må man også hoppe over et år, som beskrevet i variant 1. Likviditetseffekt Dersom utbetalingene i februar og juni blir «hoppet over» i innføringsåret, vil det ha en likviditetsmessig effekt for foretakene. Selv om tilskuddet betales ut i samme budsjettår som tidligere, vil de motta tilskuddet mye senere på året enn tidligere, og det vil ha en negativ innvirkning på foretakenes likviditet i innføringsåret. 16 Endringer i forvaltningsregimet for produksjonstilskudd

2.2.3.2 Alternativ B: Ekstra utbetaling Et ytterpunkt er å utbetale fullt ut både i februar og juni (etter gammel modell med to søknadsomganger) og i tillegg gjennomføre tilskuddsutbetalingen i slutten av året etter den nye modellen med én søknadsomgang. En slik variant vil kreve ekstra (doble) budsjettmidler til utbetaling mot slutten på året. 2.2.3.3 Alternativ C: Kjøre både gammelt og nytt system i innføringssåret fordele satser En tredje variant kan være å tilpasse satsene i innføringsåret slik at tre utbetalinger i innføringsåret til sammen tilsvarer totalbeløpet av de to utbetalingene med dagens regime. Eksempelvis vil dette innebære at arealtilskudd for arealer drevet i år 0 utbetales med halv sats i februar i år 1 (innføringsåret), og at også arealtilskudd for arealer drevet i år 1 utbetales med halv sats i desember i år 1. For tilskudd som nå utbetales to ganger per år, vil satsene på tilsvarende måte måtte tilpasses tre utbetalinger i innføringsåret. For alle senere år utbetales med full sats i desember. Jordbruksoppgjør mai år 0 for budsjettår 1 Gammelt regime: Dyretall og arealopplysninger 31.7. år 0 Gammelt regime: Dyretall 1.1 år 1 Utbetaling februar år 1 på grunnlag av areal (1/2 sats) og dyr (1/3 sats) per 31.7. år 0 Utbetaling juni år 1 på grunnlag av dyr (1/3 sats) per 1.1. år 1 Nytt regime: Dyretall og arealopplysninger (f.eks. 31.7.) år 1 Utbetaling desember år 1 på grunnlag av areal (1/2 sats) og dyr (1/3 sats) per 31.7. år 1 Alternativ C medfører ikke noen ekstra utbetaling, men kan gjennomføres innenfor de vanlige budsjettrammene for et jordbruksavtaleår. Fastsettelsen av tilskuddssatsene kan bli noe mer krevende hvis det skal være tre utbetalinger i innføringsåret. Alternativ C kommer til å kreve noe mer ressurser av forvaltningen i innføringsåret, siden de to regimene må håndteres i samme år. Det er en forutsetning at innføringsåret for én søknadsomgang skjer samme år som det nye forvaltningssystemet for produksjonstilskudd skal tas i bruk. På den måten kan man kjøre februar- og juniutbetalingene på den gamle stormaskinløsningen, mens desemberutbetalingen skjer i det nye forvaltningssystemet. Likviditetseffekt I motsetning til alternativ A, har ikke denne varianten en like stor likviditetseffekt for foretakene i innføringsåret. Her vil foretakene motta en betydelig del av tilskuddet i februar og juni, i stedet for at tilskuddet utbetales i helhet mye senere på året. Endringer i forvaltningsregimet for produksjonstilskudd 17

2.2.3.4 Landbruksdirektoratets anbefaling om hvordan innføringsåret skal håndteres Hva som velges som utbetalingstidspunkt avhenger av hvilken forvaltningsmodell man velger for søknadsomgangen. Vi kommer med vår anbefaling for utbetalingstidspunkt sammen med anbefalingen av hvilken modell som bør tas i bruk, se kapittel 2.10. Dersom jordbruksavtalepartene bestemmer seg for en modell hvor utbetalingen skal skje i siste del av kalenderåret, anbefaler vi at innføringsåret håndteres som skissert i alternativ C. 2.3 Generelle utfordringer med én søknadsomgang per år Det vil være enkelte utfordringer med å ha én søknadsomgang per år som vil gjelde uavhengig av hvilken modell man velger for søknadsomgangen. Disse beskriver vi i de følgende delkapitlene. 2.3.1 Kun én registreringsdato i året Mange av produksjonstilskuddsordningene i dag har allerede kun én registreringsdato i året, blant annet AK-tilskuddet og tilskudd til bevaringsverdige storferaser. Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid har også kun én registreringsdato og én søknadsfrist per år. Det er enkelte av husdyrtilskuddene og de to driftstilskuddene som har to registreringsdatoer og søknadsfrister i dagens system. Tabell 4 Registreringsdatoer for de ulike tilskuddsordningene Registreringsdato 31. juli Registreringsdato 1. januar Registreringsdato 31. juli og 1. januar Arealtilskudd Kulturlandskapstilskudd Tilskudd til dyr på beite Tilskudd til dyr på utmarksbeite Arealtilskudd til økologisk landbruk (Omleggingstilskudd til økologisk landbruk) Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Distriktstilskudd til frukt, bær og grønnsaker Distriktstilskudd til potetproduksjon i Nord-Norge Tilskudd til bevaringsverdige storferaser Tilskudd til lammeslakt Tilskudd til husdyr (se tabell 5) Driftstilskudd til melkeproduksjon Driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon Tabell 5 Registreringsdatoer for husdyrtilskuddet, spesifisert på de ulike dyreslagene Registreringsdato 31. juli Registreringsdato 1. januar Registreringsdato 31. juli og 1. januar Bikube Sau/ ammegeit over 1 år Melkeku Hjort over 1 år Unghest under 3 år Ammeku Slakta gris og gris solgt som livdyr med levende vekt på minst 50 kg Øvrige storfe Melkegeit og melkesau Avlsgris Verpehøne Å gå over fra to til én registreringsdato per år for de tilskuddsordningene som i dag har to registreringsdatoer, vil medføre en sterkere «telledatoeffekt». Det vil også kunne oppstå situasjoner hvor jordbruksproduksjonen til et foretak skjer i en begrenset periode rundt registreringsdatoen. 18 Endringer i forvaltningsregimet for produksjonstilskudd

Forsterket «telledatoeffekt» Utmålingen av husdyrtilskuddene kan være utfordrende med én søknadsomgang per år, på grunn av den såkalte «telledatoeffekten» for enkelte dyreslag. Med «telledatoeeffekten» mener vi den situasjonen som oppstår som følge av at husdyrtilskuddet gis for antall dyr foretaket disponerer på registreringsdatoene 1.1. og 31.7. Det er derfor rasjonelt for foretaket å disponere flest mulig dyr på registreringsdato. Effekten av denne tilpasningen er lavere tilførsler av dyr til slakteriene i forkant av telledatoene, og større tilførsler i etterkant som fører til stort press på slakteriene. Ved å innføre en søknadsomgang per år og en registreringsdato, betyr det at det knyttes en dobbelt så høy tilskuddssum på enkeltdyr på en gitt dato i året. Det er særlig for melkekyr, melkegeiter og ammekyr dette gjelder, på grunn av driftstilskuddene som også følger med disse dyreslagene. Disponerer dyr kun i en kort periode rundt registreringsdato En annen side ved at det kun er én registreringsdato i året, er at det vil skape et større insentiv for å kjøpe mange dyr før registreringsdato, søke om produksjonstilskudd og selge/slakte dyrene etterpå. Produksjonstilskuddforskriften har et grunnvilkår om at foretaket må drive vanlig jordbruksproduksjon for å være berettiget produksjonstilskudd. Dette grunnvilkåret bør i utgangspunktet kunne avskjære at det gis tilskudd til åpenbare tilskuddstilpasninger hvor foretak disponerer dyr i en svært begrenset periode ved registreringsdato, men ikke driver en kontinuerlig jordbruksproduksjon. Men det er likevel en skjønnsmessig vurdering, og ved at det knyttes mer tilskuddsmidler til én spesifikk dato i året, er det risiko for at det kan oppstå flere gråsonetilfeller hvor det blir stilt spørsmål ved hvor lenge foretaket må disponere dyra for at det kan gis tilskudd. Mulige løsninger Ta i bruk Husdyrregisteret til utmåling av tilskudd til storfe En potensiell løsning er å ta i bruk Husdyrregisteret til utmåling av tilskudd til storfe. Dette ble utredet i rapport 13/ 2014 Utredning om bruk av Husdyrregisteret for storfe i tilskuddsforvaltningen. Der ble det foreslått å beregne tilskuddet på grunnlag av antall «kudøgn» i Husdyrregisteret, og som vilkår for tilskudd må dyret stå med komplett status. Dette vil løse «telledatoeffekten» for storfe, og gi en forbedret tilskuddsutmåling fordi tilskuddsgrunnlaget knytter seg til en lengre periode enn status på en gitt «telledato». Det vil ikke lenger være en utfordring med uønsket tilskuddstilpasning hvor foretak disponerer dyr i en kort periode rundt registreringsdato for å hente ut hele tilskuddet. Men for å kunne ta i bruk Husdyrregisteret til utmåling av tilskudd, må enten registeret utvides med blant annet raseopplysninger slik at det det inneholder de nødvendige opplysningene for tilskuddsutmåling, eller det må gjøres endringer i utmålingsreglene. Dette er beskrevet nærmere i rapport 13/ 2014. Én søknadsomgang med to registreringsdatoer En annen løsning kan være én søknadsomgang med to registreringsdatoer. Dette vil motvirke de utfordringene som er beskrevet tidligere i delkapittelet, med telledatoeffekten og tilskuddsutbetaling beregnet for drift et helt år, på grunnlag av en produksjon som pågår i en svært kort periode. To registreringsdatoer per søknadsomgang kan innrettes på flere måter. Et alternativ kan være å ha søknadsfrist på sensommeren, med den første registreringsdatoen ved inngangen av året og den andre registreringsdatoen rett før søknadsfristen. At søknadsperioden strekker seg over en lang periode er et annet alternativ. Dette omtales nærmere i kapittel 2.7.3 og 2.8.2. Flytte tilskuddspenger fra antall dyr på registreringsdato til slaktet Tidligere har det vært en sterk «telledatoeffekt» på husdyrtilskuddet som gis til sau over 1 år per 1. januar. I rapport 4/ 2014 Utredning av endring av produksjonstilskudd for sau/lam og geit/kje vises det til at enkelte foretak beholder gamle søyer til over telledato for å hente ut tilskudd. Omfanget av Endringer i forvaltningsregimet for produksjonstilskudd 19

voksen sau som slaktes på nyåret (etter registreringsdato) hadde økt kraftig de siste årene. I 2012 ble 37 prosent av alle voksne sauer som ble slaktet, slaktet i januar eller februar. Det ble vist til at med målet om økt produksjon, var det uheldig hvis innretningen på tilskudd til sau ga insentiv til heller å holde på gamle, uproduktive søyer. Ved jordbruksoppgjøret i 2014 ble det gjort endringer i produksjonstilskuddene til sau og lam. Tilskuddsmidler ble flyttet fra mordyret (sau over 1 år) til produktet (lammeslakt), for å stimulere til økt produksjon. Foreløpig foreligger ikke tall som viser slakteutviklingen i 2015. Dette grepet er noe som også kan vurderes på en del av de andre husdyrtilskuddene, for å redusere «telledatoeffekten» og uønsket tilpasning med foretak som kun driver en kort periode rundt registreringsdato. 2.3.2 Kun én tilskuddsutbetaling i året Forenklings- og effektiviseringsgevinsten med å innføre én søknadsomgang per år, forutsetter blant annet at man også har én tilskuddsutbetaling per år. I dag er det to produksjonstilskuddsutbetalinger per år. Noen av tilskuddsordningene (herunder driftstilskuddene og en del av husdyrtilskuddene) har to utbetalinger per år, mens andre har en utbetaling per år (for eksempel AK-tilskuddet, tilskudd til avløsning ved ferie og fritid). Landbruket har tidligere fremmet krav om delutbetalinger for tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Da med bakgrunn i at de ønsket en jevnere utlønning i avløserlagene i løpet av året. Noen foretak vil muligens foretrekke å få utbetalt tilskuddet fordelt på flere utbetalinger i året. Landbruksdirektoratet mener det ikke er grunn for å vektlegge et slikt ønske. Foretak som mottar produksjonstilskudd er selvstendig næringsdrivende, og har et eget ansvar for å planlegge økonomien sin. 2.4 Modell A: Registreringsdato 1.1. 2.4.1 Skisse for forvaltningsregime med modell A Modell A er en videreføring av dagens januaromgang, hvor i tillegg tilskuddsordningene som i dag er knyttet til august, blir tatt inn i januaromgangen. Det betyr at AK-tilskuddet og beitetilskuddet blir omsøkt i januar. Dagens søknadsfrist 20. januar blir videreført i modell A. Registreringsdato er 1. januar. For de arealbaserte tilskuddene og beitetilskuddene er det to alternativer for modellen: Enten at søkeren skal oppgi arealet fra fjorårets vekstsesong, eller at det er arealet for den kommende vekstsesongen som skal oppgis. Dette drøftes nærmere senere i teksten. Utbetalingstidspunkt kan være juni som i dag, eller eventuelt noe tidligere. Hvor mye tidligere avhenger av hvilke innsparinger i saksbehandlingstid det nye forvaltningssystemet gir. Jordbruksoppgjør mai år 0 for budsjettår 1 Registreringsdato 1.1. år 1 Søknadsfrist 20.1 år 1 Utbetaling juni år 1 20 Endringer i forvaltningsregimet for produksjonstilskudd

2.4.2 Vurdering av modell A Budsjett-/likviditetsmessige effekter Vi viser til kapittel 2.2 for redegjørelse for de budsjett-/likviditetsmessige effektene som følger av valg av utbetalingstidspunkt ved én søknadsomgang. Ingen betydelig forenkling for søkeren For søkeren er det ikke snakk om noen stor forenkling at søknadsomgangen blir knyttet til registreringsdato 1.1. Forenklingen ligger i at søkerne leverer en søknad i året i stedet for to. Dette er ikke noen stor forenkling for hver bruker, men for den samlede søkermassen utgjør det en tidsbesparelse. Dette er beskrevet i kapittel 2.1.2. Effektivisering av forvaltningen Å gå fra to til én søknadsomgang per år, innebærer en effektivisering for forvaltningen. Dette er allerede omtalt i kapittel 2.1.3. Men dersom registreringsdatoen blir 1.1., vil det innebære en del kontrollutfordringer for forvaltningen. Kontrollutfordringene vil redusere effektiviseringseffekten av å redusere fra to til én søknadsomganger. De ulike utfordringene med kontroll av tilskuddsordningene blir omtalt i de kommende avsnittene. Arealtilskudd og kontroll av arealer Dersom arealet søkerne skal føre opp 1.1. er basert på fjorårets vekstsesong, vil det gi utfordringer med kontroll av de omsøkte arealene. Arealene vil være dekt av snø på registreringsdato, og det vil ikke være mulig å kontrollere arealtilstanden. Et annet alternativ er at søkerne 1.1. fører opp arealet de planlegger å drive og høste den kommende vekstsesongen, og med søknaden forplikter seg til drive arealene i henhold til slik de er ført i søknaden. Denne løsningen er ikke mulig uten at søknadsprosessen endrer karakter, slik at søkerne utover i vekstsesongen kan gå inn i søknaden for å gjøre endringer og slette arealopplysninger der forholdene har endret seg i etterkant av hva som var planlagt på registreringsdato. Selv om vi innførte en slik innretning på søknaden, vil likevel 1.1. være en ugunstig dato, da 1.1. er veldig langt fram i tid til den kommende vekstsesongen. I kapittel 2.7 redegjør vi for en søknadsomgangmodell med søknadstidspunkt tidlig på året, hvor søkeren forplikter seg til å overholde vilkår og holde søknaden à jour utover vekstsesongen. Beitetilskudd og kontroll av dyr på beite Beitetilskuddene vil bli vanskeligere å kontrollere med registreringsdato 1.1., og antall dyr på beite forrige år skal føres opp i søknaden. Også i dag er det vanskelig å kontrollere om dyrene har vært ute på beite de antall uker som kreves, og om hoveddelen av det daglige grovfôropptaket skjedde på beite. Det vil bli enda vanskeligere dersom registreringen er 1.1., da det ikke vil være mulig for kommunen å vurdere på stedlig kontroll om arealene ser nedbeitet ut. En fordel med denne løsningen, er at foretaket på søknadstidspunktet vil vite hvor mange av dyrene som har vært ute på beite de krevde ukene. Det vet ikke søkeren når registreringsdatoen er 31.7. 2.5 Modell B: Registreringsdato 31.7. 2.5.1 Skisse for forvaltningsregime med modell B Modell B er en videreføring av dagens augustomgang, hvor i tillegg tilskuddsordningene som i dag er knyttet til januar, blir tatt inn i augustomgangen. Blant annet vil avløsertilskuddet, tilskudd til grønt og potet og tilskuddene som gis for slakt bli omsøkt i august. Dagens søknadsfrist 20. august blir videreført i modell B. Registreringsdato er 31. juli. Endringer i forvaltningsregimet for produksjonstilskudd 21

Utbetalingstidspunkt kan enten være i januar/februar påfølgende år eller i desember påfølgende år (samme år som registreringsdato/ søknadsfrist). Alternativ 1: Med utbetaling i januar/ februar påfølgende år, får vi følgende forvaltningsmodell: Jordbruksoppgjør mai år 0 for budsjettår 1 Registreringsdato 31.7. år 0 Søknadsfrist 20.8. år 0 Utbetaling januar/ februar år 1 Alternativ 2: Med utbetaling i desember påfølgende år, vil forvaltningsmodellen bli slik: Jordbruksoppgjør mai år 0 for budsjettår 1 Registreringsdato 31.7. år 1 Søknadsfrist 20.8. år 1 Utbetaling desember år 1 2.5.2 Vurdering av modell B Budsjett-/likviditetsmessige effekter Vi viser til kapittel 2.2 for redegjørelse for de budsjett-/likviditetsmessige effektene som følger av valg av utbetalingstidspunkt ved én søknadsomgang. Ingen betydelig forenkling for søkeren I likhet med modell A, er det ikke snakk om noen stor forenkling for søkeren at søknadsomgangen blir knyttet til registreringsdato 31.1. Forenklingen ligger i at søkerne leverer en søknad i året i stedet for to. Dette er ikke noen stor forenkling for hver bruker, men for den samlede søkermassen utgjør det en tidsbesparelse. Dette er beskrevet i kapittel 2.1.2. Effektivisering av forvaltningen Å gå fra to til én søknadsomgang per år, innebærer en effektivisering for forvaltningen. Dette er allerede omtalt i kapittel 2.1.3. Registreringsdato 31.7. innebærer ikke like store kontrollutfordringer for forvaltningen som registreringsdato 1.1. gjør. Effektiviseringseffekten av å gå fra to til én søknadsomganger vil derfor ikke bli like redusert av kontrollutfordringer som den blir av modell A. Men også registreringsdato 31.7. medfører enkelte kontrollutfordringer, som gjør at forvaltningen av tilskuddene blir noe mer krevende. Noen av utfordringene er der allerede med dagens forvaltningsregime, mens andre oppstår ved at tilskuddsordninger som i dag har registreringsdato 1.1., blir flyttet til 31.7. Kontrollutfordringene omtales i de kommende avsnittene. Enklere å kontrollere arealbaserte tilskuddsordninger Registreringsdato midt i kalenderåret, for eksempel 31.7. som i dag, vil også gjøre det mye enklere å kontrollere de arealbaserte tilskuddene enn det vil være med modell A. Kontrollutfordringer med beitetilskuddet og husdyrtilskudd for sau Derimot er det også visse utfordringer med dagens registreringsdato, blant annet for beitetilskudd og utmarksbeitetilskudd. På registreringsdato vet ikke søkerne sikkert om dyrene er ute på beite lenge nok 22 Endringer i forvaltningsregimet for produksjonstilskudd

til å oppfylle kravene for beitetilskuddordningene. Men dette er ikke noe annerledes enn det er med dagens regime, graden av kontrollerbarhet vil være uendret. Registreringsdato 31.7. vil være utfordrende med tanke på husdyrtilskuddet for sau. Sauene vil stort sett være ute på utmarksbeite per 31.7., og dermed vil antallet være vanskelig for kommunen å kontrollere. Det kan derfor være aktuelt å ha en egen registreringsdato for sau, ved beiteslipp. Det er imidlertid flere utfordringer ved å ha beiteslipp som telledato, blant annet er det vanskelig å fastsette en felles dato for beiteslipp som gjelder for hele landet. I dagens jordbruksavtale har man åpnet for at søker selv velger om han vil benytte dyretallet 1. juni eller ved faktisk beiteslipp (som grunnlag for avgrensningen av tilskuddsberettiget innmarksbeiteareal og grovfôrareal). Dato for beiteslipp varierer da fra søker til søker. Dette vil være en bedre løsning enn å forsøke å fastsette en felles dato for beiteslipp som skal gjelde for hele landet. En utfordring med at registreringsdatoen for sau er en annen enn for de andre tilskuddene, er at det vil være krevende for forvaltningen å kontrollere hva antall sau før beiteslipp var, siden søknaden ikke blir levert før 20. august. Avløsertilskuddet og kalenderår Dersom vi innfører én søknadsomgang per år for produksjonstilskudd og avløsertilskudd, hvor registreringsdatoen blir midt i kalenderåret, oppstår det noen utfordringer med avløsertilskuddet. I dag er telledato for beregningen av maksimal refusjon til avløsertilskudd den 1.1. i avløseråret. Dette må endres dersom registreringsdato er midt i kalenderåret, men forvaltningsmessig vil ikke det være utfordrende. Dersom avløsertilskuddet fortsatt skal knyttes til avløserutgifter foregående kalenderår, vil utbetalingen komme mange måneder senere enn det gjør i dag. Alternativt kan avløsertilskuddet frikobles fra kalenderåret, og avløseråret blir de tolv foregående månedene (f.eks. 31.7.20xx 30.7.20xx+1). Senere utbetaling av tilskudd som gis for slakt Registreringsdato midt i kalenderåret gir også noen utfordringer med tilskudd som gis for slakt. I dagens modell gis tilskudd for dyr slaktet foregående kalenderår. Ved registreringsdato midt i kalenderåret, vil utbetalingen av tilskuddet for slakt skje på et senere tidspunkt enn hva som er tilfelle i dag. Det vil da gå lang tid fra tidspunktet for produksjonen, til utbetaling av tilskudd. Dette kan imidlertid løses ved at man gir tilskudd for dyr slaktet de tolv foregående månedene. For produksjonen av lammeslakt skjer imidlertid hoveddelen av slaktingen på høsten, etter at beitesesongen er avsluttet. Når slaktingen skjer så konsentrert, og ikke er spredd utover året, vil likevel derfor tilskuddet i praksis utbetales senere enn med dagens regime, selv om man går over til å gi tilskudd for dyr slaktet de tolv foregående månedene. Et annet alternativ vil være at foretakene på registreringsdato (f.eks. 31.7.2015) krysser av i søknaden for at de søker tilskudd for lammeslakt/ tilskudd for slaktegris som er slaktet i for eksempel perioden 1.11. 2014 31.10.2015. Det er antallet slakt innrapportert fra slakteriene til Leveransedatabasen som automatisk skal legges til grunn for tilskuddsutbetalingen. Foretaket skal ikke oppgi antall slakt i søknaden. Med en slik innretning på tilskuddet, vil vi unngå at tilskuddet for slaktedyr blir utbetalt lang tid etter at produksjonen skjedde. Start- og sluttdato for perioden må fastsettes ut i fra hva som er hensiktsmessig blant annet for å få med hoveddelen av lammeslakt inneværende kalenderår, og samtidig hva som er god nok tid før utbetalingsdato, slik at forvaltningen rekker å kvalitetssikre tilskuddsgrunnlaget og tilskuddsberegningen. Samtidig må det også tas hensyn til at det går noe tid fra slaktetidspunkt til at leveransene har blitt rapportert inn av slakteriene og at rapporteringen i Leveransedatabasen er kontrollert av Landbruksdirektoratet. Dagens praksis for innrapportering til Leveransedatabasen er at slakteriene skal melde inn til Landbruksdirektoratet senest 15 dager etter utgangen av måneden slaktet ble avregnet, og Landbruksdirektoratet skal behandle dataene innen en måned etter det. Denne forsinkelsen medfører at fra sluttdato for slakteperioden det gis tilskudd for, og til vedtak- og utbetalingstidspunktet, må det legges inn tilstrekkelig tid til at leveransegrunnlaget har blitt riktig registrert. Dersom det blir lagt opp til en veldig kort periode mellom sluttdato for slakteperioden til vedtak- og utbetalingstidspunkt, vil det være krevende å ha riktig tallgrunnlag på Endringer i forvaltningsregimet for produksjonstilskudd 23

plass. Det er vanlig at slakteriene må gjøre korrigeringer på månedsrapporteringen etter at de har rapportert inn i Leveransedatabasen, basert på avvik som oppdages av Landbruksdirektoratet. Søkerne bør ha klageadgang dersom tilskuddet innrettes slik, da det kan tenkes at det er feil i rapporteringen fra slakteri/registreringen fra forvaltningen som gjør at antallet slakt registrert i Leveransedatabasen er lavere enn det reelle slaktetallet. Et tredje alternativ vil være at man går over til å utbetale lammeslakttilskuddet med slakteoppgjøret (samme forvaltningsmodell som pristilskuddene). Det vil gi en løpende utbetaling av lammeslakttilskuddet, noe som også vil bidra til bedre likviditet til foretakene. En slik omlegging ble utredet i rapporten «Utredning av endring av produksjonstilskudd for sau/lam og geit/kje» fra partssammensatt arbeidsgruppe til jordbruksoppgjøret 2014. Det ble der vist til at en endring av forvaltningsmodell fra produksjonstilskudd til pristilskuddmodellen, vil innebære en utfordring med budsjettår. Dersom dette for eksempel skulle gjennomføres i 2015, vil det ved søknadsomgangen for produksjonstilskudd i januar 2015 forventes å kunne søke for leveransene av lam i 2014, for utbetaling av tilskuddet i juni 2015. Omleggingen vil innebære at det fra og med januar 2015 også må utbetales pristilskudd for lammeslakt. Dette vil innebære en dobbel budsjettbelastning for denne ordningen i 2015. En slik omlegging av tilskuddsforvaltningen ble derfor ikke gjennomført. Utover den budsjettmessige utfordringen med en slik flytting av tilskuddet, kan man også stille spørsmål ved om det er ønskelig å overføre utbetaling av mer tilskudd til slakteriene. Dette er en enkel og effektiv forvaltningsmodell. På den annen side kan det være ønskelig å vektlegge at mottakerne av lammeslakttilskuddet oppfyller grunnvilkårene for produksjonstilskudd. 2.6 Modell C: Registreringsdato 31.7., løpende utbetaling og faste satser 2.6.1 Skisse for forvaltningsregime med modell C Modell C har samme registreringsdato og søknadsfrist som modell B. Med løpende utbetaling og faste satser, vil det ikke være et fast utbetalingstidspunkt, men løpende utbetalinger som kan starte i oktober/ november året etter jordbruksoppgjøret. Jordbruksoppgjør mai år 0 for budsjettår 1 Registreringsdato 31.7. år 1 Søknadsfrist 20.8. år 1 Løpende utbetaling som starter i oktober/ november år 1 2.6.2 Vurdering av modell C Budsjett-/likviditetsmessige effekter Vi viser til kapittel 2.2 for redegjørelse for de budsjett-/likviditetsmessige effektene som følger av valg av utbetalingstidspunkt ved én søknadsomgang. Ingen betydelig forenkling for søkeren Det ikke snakk om noen stor forenkling for søkeren at søknadsomgangen blir knyttet til registreringsdato 31.7. Forenklingen ligger i at søkerne leverer en søknad i året i stedet for to. Dette er ikke noen stor forenkling for hver bruker, men for den samlede søkermassen utgjør det en tidsbesparelse. Dette er beskrevet i kapittel 2.1.2. 24 Endringer i forvaltningsregimet for produksjonstilskudd

Effektivisering av forvaltningen Å gå fra to til én søknadsomgang per år, innebærer en effektivisering for forvaltningen. Dette er allerede omtalt i kapittel 2.1.3. Registreringsdato 31.7. innebærer ikke like store kontrollutfordringer for forvaltningen som registreringsdato 1.1. gjør. Effektiviseringseffekten av å gå fra to til én søknadsomganger vil derfor ikke bli like redusert av kontrollutfordringer som den blir av modell A. Men også registreringsdato 31.7. medfører enkelte kontrollutfordringer, som gjør at forvaltningen av tilskuddene blir noe mer krevende. Noen av utfordringene er der allerede med dagens forvaltningsregime, mens andre oppstår ved at tilskuddsordninger som i dag har registreringsdato 1.1., blir flyttet til 31.7. Kontrollutfordringene er de samme som for modell B, og er omtalt i kapittel 2.5.2. Løpende utbetaling av tilskudd vil kreve noe mer ressurser av forvaltningen enn en stor hovedutbetaling, siden det trolig kommer til å fordre stadige attesteringer og anvisninger. Faste satser vil være mer krevende å estimere enn foreløpige satser Det vil være noe mer krevende å estimere faste satser enn det er med foreløpige satser, særlig fordi satsene må fastsettes ved jordbruksoppgjøret, på grunnlag av et estimert arealtall og dyretall per 31.7. påfølgende år. Raskere utbetaling av tilskudd? Modell C vil med faste satser og løpende utbetaling, gi raskere utbetaling i tilskudd målt fra tidspunkt for søknad til utbetaling. Raskere utbetaling av tilskudd er klart en fordel for søkerne. Men regner man fra tidspunkt for fastsettelse av jordbruksavtale til utbetaling av tilskudd, vil tilskuddsutbetalingen skje senere enn i dag. Ikke lenger «hovedutbetalinger» - reduserer risiko? I dagens forvaltningsregime kjører vi utbetalingene i «hovedutbetalinger», såkalte «batchutbetalinger». Det er knyttet risiko til store hovedutbetalinger av 4/5 mrd. kroner. Ved å gå over fra to til én hovedutbetaling i året, vil det være omtrent 9 mrd. knyttet til den ene hovedutbetalingen. Med løpende utbetalinger reduseres den risikoen. På en annen side er fordelen med hovedutbetalinger at forvaltningen får testet tilskuddsberegningen for hele søknadsmassen og alle tilskuddsvarianter grundig, før utbetalingen skjer. Ved løpende utbetalinger, vil det være en risiko for at man ikke får testet tilskuddsberegningen like grundig, og at det på grunn av de løpende utbetalingene går tid før feilen blir oppdaget. Stort press på kommunene for rask utbetaling Løpende utbetaling vil kunne føre til mye press på kommunene om å behandle ferdig søknadene raskt. Rask saksbehandling vil kunne gå på bekostning av kontroll og kvalitet. Det vil også kunne medføre at det er de foretakene som presser mest på kommunen, som får utbetaling først, på bekostning av andre foretak. Det kan også kunne bli forskjellsbehandling mellom kommuner av ellers like søkere, hvor ressurssituasjonen i de ulike kommunene gjør at foretak i en kommune får tilskuddsutbetalingen mye raskere enn i en annen kommune. 2.7 Modell D: «Sverige-modellen», Søknadsfrist i april, søknadsopplysningene skal ajourholdes underveis 2.7.1 Sverige: Søknad og utbetaling I Sverige kan det søkes på flere tilskuddsordninger i en felles søknad kalt «SAM-ansökan». Fristen for å registrere søknad er 3. april (i 2014), mens utbetalingen skjer på høsten og mot slutten av året: Hovedutbetalingen av «gårdsstöd» skjer 1. desember. For noen tilskuddsordninger («miljöersättningar, kompensationsbidrag og ersättning för extra djuromsorg för suggor») er det delutbetaling (75 pst) i Endringer i forvaltningsregimet for produksjonstilskudd 25

midten av oktober og sluttutbetaling i slutten av desember, mens nasjonal støtte (for «smågrisar, getter, potatis, bär och grönsaker») betales ut i slutten av november. Søknaden i Sverige låses ikke ved søknadsfrist eller innlevering. Det er mulig å legge inn flere eller større opplysninger om areal/vekster fram til 15. juni. Arealopplysninger kan slettes eller reduseres også etter 15. juni, men ikke etter at det er meldt kontroll, heller ikke om kontroll er meldt før 15. juni. Opplysninger om hvor søkeren driver med dyr, kan kompletteres fram til 31. juli. Den som fører opp areal/vekster på sin søknad, må disponere arealet per 15. juni, bruke eller skjøtte det, og er ansvarlig for at de «tverrvilkår» som gjelder for arealet etterleves hele kalenderåret, og også at arealet er jordbruksareal gjennom hele kalenderåret. Brudd på tverrvilkår gir reduksjon i tilskudd. Sverige har i senere år ikke hatt ordinært husdyrtilskudd. Men «kompensationsbidrag» for eng og beiteareal forutsetter et visst dyretall. Antall dyreenheter for storfe hentes fra CDB (det svenske husdyrregisteret) for perioden 1. august året før søknadsåret og fram til 31. juli i søknadsåret. For geiter og søyer oppgis antallet i søknad, og det forutsettes at en har dyrene i minst 2 måneder fra søknaden er mottatt. Tilsvarende opplysninger brukes for tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser, både for storfe og småfe. Fra og med 2015 er det varslet et «Nötkreatursstöd» i Sverige. Støtten skal beregnes per dag som storfe er eldre enn ett år, på grunnlag av opplysninger i CDB. I 2015 vil det bli utbetalt for perioden 1. januar til 31. juli 2015, mens for 2016 vil det bli utbetalt for perioden 1. august 2015 til 31. juli 2016. 2.7.2 Skisse til forvaltningsregime med modell D Grunnleggende: Registrering av søknad innebærer at en forplikter seg til å overholde visse vilkår og holde søknaden à jour over en lengre periode. Generell søknadsfrist: Arealtilskudd: Registrering av søknad: april (kan for eksempel registrere fra 1. april med søknadsfrist 20. april) Frist for registrering av søknad i april. Frist for å justere arealoppgaver oppover i juni eller juli Søknaden skal ev. korrigeres ved reduksjon i produksjonsomfang før gitt dato på høsten Forpliktelse om at tverrvilkår etterleves hele kalenderåret, og at arealet er jordbruksareal gjennom hele året. Husdyrtilskudd/driftstilskudd/bevaringsverdige storfe: Lammeslakttilskudd/slaktegris: Frist for registrering av søknad i april, dyretall i april Forpliktelse til å drive dyrehold i samme omfang x mnd. etter at søknad ble registrert, ev. korrigere ved reduksjon i produksjonsomfang før gitt dato på høsten. Frist for registrering av søknad i april, for dyr slakta foregående år 26 Endringer i forvaltningsregimet for produksjonstilskudd

Beitetilskudd: Frist for registrering av antall beitedyr i juli Forpliktelse til å korrigere antall beitedyr før gitt dato på høsten. Økologisk areal og husdyr Frist for registrering av søknad i april. Frist for å justere oppgaver over areal og dyr oppover i juni eller juli Utbetalingstidspunkt kan være i desember påfølgende år (samme år som søknaden leveres, året etter jordbruksoppgjøret). Utbetalingstidspunktet kan også være i januar/februar påfølgende år (året etter jordbruksoppgjøret og at søknad registreres). Registrering av søknad vil da skje før jordbruksavtalen leveres. 2.7.3 Vurdering av modell D Budsjett-/likviditetsmessige effekter Vi viser til kapittel 2.2 for redegjørelse for de budsjett-/likviditetsmessige effektene som følger av valg av utbetalingstidspunkt ved én søknadsomgang. Ingen forenkling for søkeren Modell D innebærer ingen forenkling for søkeren. Selv om det er en viss forenkling i at søkerne leverer en søknad i året i stedet for to, vil den ene søknaden være mer komplisert enn det de to produksjonstilskuddsøknadene er i dagens system. Endringer i forvaltningsregimet for produksjonstilskudd 27