Likeverdig behandling 11. juni 2013

Transkript

1 Likeverdig behandling 11. juni 2013

2 Likeverdig økonomisk behandling av ikkekommunale barnehager Bakgrunn Stortinget vedtok 19. juni 2009 endringer i barnehageloven 8 og 14. Statstilskuddet til barnehagene ble innlemmet i rammetilskuddet til kommunene Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager trådte i kraft fra 1. januar (Rundskriv F versjon av 29. mars 2012) Nytt rundskriv kommer i 2013.

3 Fylkesmannens oppgaver Embetsoppdraget 2013 fra Kunnskapsdepartementet til Fylkesmannen. Fylkesmannen skal informere og veilede kommunene som lokal barnehagemyndighet, barnehageeiere. Fylkesmannen skal prioritere informasjon knyttet til kommunenes praktisering av forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Fylkesmannen i Oppland ivaretar oppdraget ved å: Arrangere samling hvor likeverdig behandling er tema for kommunene som barnehagemyndighet og eiere av ikke-kommunale barnehager. (28 eller 29 august) Veiledet og gitt råd per epost og telefon. Fylkesmannen i Oppland har få klagesaker.

4 Minimumsforpliktelsen 3 andre ledd Minimumsforpliktelsen til 1. august 2013 er 92 %. Minimumsforpliktelsen fra 1. august 2013 er 96 %. Gjeldende års budsjettvedtak

5 Angående avvikling av barnehager Udir brev av 19. november 2012 Reglene om tilskudd og etterjustering (forskriften) omhandler forholdet mellom godkjente ikke-kommunale barnehager og kommunen jf. forskrift 1 og barnehageloven 14. Ved etterjustering, jf. 8 tredje ledd, vil for mye eller for lite utbetalt tilskudd gjøres opp med barnehagen. Selv om barnehagen er avviklet, vil det fortsatt kunne foreligge pengekrav som har oppstått som følge av forskriften. Kravene må inndrives etter alminnelige regler om pengekrav, siden det ikke lenger eksisterer en godkjent ikke-kommunal barnehage. Forholdet faller derfor utenfor forskriften.

6 Forts. Angående avvikling av barnehager Barnehageloven eller forskriften er ikke til hinder for at eier av de avviklende barnehagene og kommunen kommer fram til en avtale om hvordan oppgjøret skal foretas. Det kan være fornuftig at de kommunale retningslinjene ( 7) sier noe om hvordan avslutning av barnehagedriften påvirker forholdet mellom barnehageeier og barnehagemyndighet. Men dette er opp til den enkelte kommune.

7 Fosterbarn i barnehage Brev fra Kunnskapsdepartement 13. november Søskenmoderasjon Barnehageloven 15 jf. forskrift om foreldrebetaling i barnehager 3. Søsken defineres som helsøsken, halvsøsken og stesøsken faller utenfor. Formålet med søskenmoderasjon er å sikre at økonomiske hensyn ikke skal forhindre at retten til barnehageplass skal oppfylles. Reelle hensyn, taler for at fosterbarn (fostersøsken) faller inn under vilkåret «søsken». Innebærer at foresatte som har ansvaret for fosterbarn har rett til søskenmoderasjon der øvrige vilkår i bestemmelsen er oppfylt.

8 Forts. Fosterbarn i barnehage Refusjon av utgifter for fosterbarn i barnehage Barnehageloven 12a «barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt» Bosatt der barnet har sitt reelle bosted jf. forarbeidene. Ikke krav om folkeregistret i kommunen. Fosterbarn er bosatt hos fosterforeldre og har rett til plass i barnehage i fosterforeldrenes kommune. Fosterforeldrenes kommune skal dekke kostnadene. Forskriften 11 om refusjon kommer ikke til anvendelse for fosterbarn i kommunale barnehager. Forskriften 11 om refusjon - kan tenkes å komme til anvendelse for fosterbarn i ikke-kommunale barnehager. Refusjon etter barnevernloven ( 9-1) eller avtale.

9 Streik og etterjustering av tilskudd. Presisering av tolkning, Udir ber oss se bort fra brev av 8. oktober I brevet av 8. oktober 2012 sa Udir at streik i kommunale barnehager fører til mindre utgifter i disse barnehagene. Kommunen kan legge dette til grunn når det kommunale regnskapet sammenlignes med budsjett. DENNE TOLKNINGEN SKAL DERE SE BORT I FRA!!

10 Forts. streik og etterjustering av tilskudd Utdanningsdirektoratet mener at ikke-kommunale barnehager ikke skal bli skadelidende grunnet streik i kommunale barnehager. Kommunene ved etterjustering ikke kan ta hensyn til de sparte utgiftene som er oppstått grunnet streik. Kommunen må i sin beregning av etterjustert tilskudd, beregne hvilke sparte kostnader som streiken har medført, og innta disse i beregningen. Tilskuddet skal sørge for at de ikke-kommunale barnehagene er i stand til å bidra til oppfyllelse av kommunens plikt til å tilby barnehageplass etter barnehageloven 12a. Forutsetter stabilitet og forutberegnelighet i det kommunale tilskuddet.

11 Angående rett til barnehageplass i to kommuner Brev av 1. feb Hvis foreldre er bosatt i to forskjellige kommuner og har delt omsorg for barnet. Barnehageloven 8 andre ledd kommunen hvor barn er «bosatt» plikt til å tilby plass i barnehage. Barnehageloven 12a andre ledd «barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt». Kommunen er omtalt i bestemt form entall i bestemmelsen. Udir mener at et barn ikke kan ha rett til barnehageplass i to kommuner. For å avgjøre hvor et barn er bosatt når foreldrene har delt bosted kan det bl.a. sees hen til Hvor barnet er folkeregistret Hvor barnet oppholder seg mest Evt. Avtale mellom foreldrene seg i mellom om hvor barnet skal anses som «bosatt» i barnehagelovens forstand.

12 Refusjon av kostnader til barnehageplass knyttet til barn fra andre kommuner Brev av 14. feb Barn bosatt i en kommune som går i en ikke-kommunal barnehage i en annen kommune. Bostedskommunen legger i sin tilskuddsberegning til grunn at et barn fyller tre år i tilskuddsåret er lite 7/12 av året og stort 5/12 av året. Verstkommunen der barna går i barnehage gir småbarnstilskudd for disse barna hele året. Probl: Hva skal refusjonen basere seg på?

13 Forts Forskriften 11 «kostnader til ordinær drift» som skal refunderes av bostedskommunen. Utgangspunktet er altså kostnadene i vertskommunen. Refusjonen skal basere seg på nasjonale satser, men innenfor dette er det rimelig at kostnadene bostedskommunen refunderer, så langt som mulig dekker utgiftene til vertskommunen. Forutsatt at vertskommunen har en tilskuddsberegning som er i tråd med det regelverket tillater, må dette være utgangspunktet for refusjonen.

14 Klagesak avregning av kommunalt tilskudd. Sakens opplysning Saken gjaldt etterjustering av tilskudd, tilskuddsåret Beregningsgrunnlaget viste at kommunen regnet barn som under tre år til og med det kalenderåret de fylte tre år. Anførsel fra klager kommunen hadde benyttet feil metode når den skulle beregne gjennomsnittaktivitet. Barn født 2008 tilskuddsberegning lagt til grunn at de gikk på småbarnsavdeling hele tilskuddsåret Barn født 2008 pedagogisk bemanning lagt til grunn at de ble ansett som store barn fra høsten. Klager mente at overføring av barn fra avdeling med små barn til avdeling for store barn påvirket driftsutgiftene

15 forts I tillegg til telledato 15. des, var det innført telledato 15. sept. Ved å innføre en ekstra telledato mente kommunen at de fikk korrigert for den faktiske aktiviteten. Kombinasjon av vektingsregelen og flere rapporteringstidspunkt

16 Fylkesmannen sin vurdering Ved beregning av tilskuddsatsene må kommunen ta høyde for den faktiske aktiviteten som skjer i barnehagen i løpet av året. Utdanningsdirektoratet skrev i brev av 27. september 2012 at viktige «forhold som påvirker kommunens faktiske kostnader og som det må tas hensyn til i forbindelse med beregningen, er blant annet at barn som etter reglene om pedagogisk bemanning er 3-år og flyttes over til storbarnsgruppe på høsten, at 6-åringene begynner på skolen og at nye 0-2- åringer begynner i barnehagen på høsten. Bare ved å ta høyde for dette vil budsjettet ta høyde for de faktiske utgiftene som vil oppstå i løpet av barnehageåret.»

17 Forts I realiteten blir barn, som etter reglene om pedagogisk bemanning er å betrakte som treåringer, behandlet som store barn på høsten når de barna som er seks år begynner på skolen. I tillegg tas nye småbarn inn i barnehagen. Dette påvirker kravet til bemanning som vil oppstå i løpet av barnehageåret. Aldersdefinisjonen som står angitt i rundskriv F-2011/5 tar ikke høyde for denne omstendigheten, og Utdanningsdirektoratet har i brev av 27. september 2012 presisert at angivelsen i rundskriv F-2011/5 ikke hadde til «hensikt å angi hvordan gjennomsnittlige budsjetterte eller faktiske utgifter skulle beregnes». Utdanningsdirektoratet skriver videre i samme brev at «dersom treåringene regnes som «små» hele året ved beregningen av tilskuddssatsene uten at også bemanningskostnadene økes tilsvarende, vil denne løsningen gi en beregnet gjennomsnittlig driftskostnad per heltidsplass i de kommunale barnehagene som ikke reflekterer de reelle kostnadene kommunen har i de kommunale barnehagene. Dette vil ikke samsvare med forskriftens intensjoner om fastsettelse av gjennomsnittlig beregning, og medføre en beregning som ikke gir likeverdig behandling.»

18 Forts Barna født i 2008 ble i tilskuddsåret 2011 definert som under tre år etter reglene om likeverdig behandling og som over tre år etter regelen om pedagogisk bemanning. En slik beregning vil gi en lavere tilskuddssats siden kostnadene fordeles på et større antall barn.

19 forts Utdanningsdirektoratet skriver i sitt brev av 27. september 2012 at kommuner som har fulgt «rundskrivets angivelse av små barn ved tilskuddsfastsettelsen og etterjustering, ikke har gått utover forskriftens krav, forutsatt at det er reelle kostnader som legges til grunn ved beregningen etter forskriften. Kommuner som har regnet treåringene som små barn hele året må sette inn økt bemanning om høsten for at kostnadene kan sies å være reelle. Kommuner som legger rundskrivets angivelse til grunn må gjøre dette både på tidspunktet for tilskuddsfastsettelsen og ved etterjusteringen.»

20 forts Innføring av eget telletidspunkt i tilskuddsåret for å korrigere for faktisk aktivitet. 15. sept. I tillegg årsmeldingen året før. Med utgangspunkt i denne telledatoen, sammen med telledatoen 15. desember året før, mener kommunen at de får en gjennomsnittsberegning av antall små- og storbarnsplasser som er korrekt. Men de som telles 15. september, og som er født i 2008, vil i forbindelse med beregningene bli definert som under tre år, mens de samme barna i forbindelse med beregning av personalet blir definert som over tre år.

21 Utdanningsdirektoratet skriver i brevet fra 27. september 2012 at en måte å beregne gjennomsnittlig aktivitetsnivå i løpet av året,» er å sammenholde årsmeldingen fra foregående år med årsmeldingen inneværende år. Videre skriver Utdanningsdirektoratet at «denne metoden tar høyde for den faktiske aktiviteten som skjer i barnehagen gjennom året. Metoden krever at årsmeldingsskjemaets aldersinndeling følges. Det medfører at barn «under» tre år er barn som er 0-2 år i årsmeldingsskjemaet, mens barn «over» tre år er barn som er 3-6 år i årsmeldingsskjemaet».

22 forts Kommunen benyttet vektingsregelen i kombinasjon med egne telletidspunkt 15. sept. Men i realiteten skjer ingen vekting av alderssammensetningen så lenge 2008-kullet blir definert som under tre år hele tilskuddsåret. Kommunen sin metode er egnet til å vise gjennomsnittaktiviteten i kommunale barnehager med hensyn til antall barn totalt, men synliggjør ikke gjennomsnittaktiviteten med hensyn til alderssammensetningen. Fylkesmannen presiserer videre at Utdanningsdirektoratet i sitt brev av 27. september 2012 skriver at vektingsregelen bygger på å sammenholde årsmeldingen fra foregående år med årsmeldingen inneværende år.

23 forts Å legge til grunn barnetallet fra tellingen 15. september for å komme frem til barnetallet inneværende år, er ikke i samsvar med forutsetningen som Utdanningsdirektoratet skriver i sitt brev av 27. september Fylkesmannen gjør oppmerksom på som viktig for likeverdig behandling at små/ store barn telles på samme måte ved beregning av sats (telling i de kommunale barnehagene) og ved beregning av tilskudd (telling i de ikke-kommunale barnehagene).