KOMMUNENS FRAMTIDIGE BARNEHAGETILBUD OG BARNEHAGESTRUKTUR

Transkript

1 KOMMUNENS FRAMTIDIGE BARNEHAGETILBUD OG BARNEHAGESTRUKTUR Arbeidsutkast 2. til komite 1 Dato: Bakgrunn og forutsetninger

2 I forbindelse med kommunestyrets behandling av strategiplan ble det fattet følgende vedtak: «I løpet av 2014 legges det fram en sak som omhandler kommunens framtidige barnehagetilbud og barnehagestruktur». Formannskapet behandlet i møte , sak 71/14, punkter for oppdrag med utredning av barnehagetilbudet i Gausdal kommune. Formannskapet gjorde følgende vedtak: 1. Formannskapet gir komite 1 følgende utredningspunkt for oppdraget med utredning av barnehagetilbudet i Gausdal kommune. a. Gi en barnehageoversikt over dagens barnehagetilbud, b. Gjøre en vurdering av framtid behov ved befolkningsframskriving. c. Vurdere ulike alternativ knyttet til nivå på tjenesten. i. Ved oppfyllelse av lovbestemt rett ii. Ved tilbud til alle som søker innen hovedopptak med oppstart 1. august. iii. Ved løpende opptak. d. Barnehagestruktur dagens struktur/bygningsmasse alternative muligheter for framtida, utfra nivå og framskrevet behov for plasser. Inkludert grove kostnadsoverslag. e. Ved eventuell utbygging av antall plasser/endret struktur: vurdere fordeler og ulemper ved at kommunen bygger og driver kontra private aktører, herunder økonomiske konsekvenser og det pedagogiske tilbudet. f. Vurdere temaet foresattes valg av barnehageplass i andre kommuner. 2. Saken legges fram for kommunestyret i løpet av april 2015.

3 1.A 1. Oversikt over dagens barnehagetilbud Barnehagetilbudet i Gausdal kommune gis av både private og kommunalt eide barnehager. Søknadsfrist for hovedopptak i Gausdal kommune er 15. februar. Gausdal kommune har en bemanningsnorm på 1 pedagog og 2 assistenter pr 9 barn under 3 år og 1 pedagog og 2 assistenter pr 18 barn over 3 år. Barnehageopptaket skjer etter foresattes prioritering av barnehage og etter vedtektene for Gausdal kommune. Alle barnehagene skal ha 5 planleggingsdager i løpet av barnehageåret. På planleggingsdagene er barnehagene stengt. Det gis et barnehagetilbud 12 måneder i året. Barnehagetilbudet de tre siste ukene i juli, samt jul og påske tilbys samlet i en barnehage. Barna skal ha minimum 3 ukers ferie som må tas ut sammenhengende i perioden 15 juni til 15 august. Barn som skal starte på skolen må ta ut 3 uker sammenhengende ferie før 1. august. Styrestillingen i hver barnehage er 100 %, fordelt på 80 % administrativt arbeid og 20 % annet pedagogisk arbeid. Betalingssatser fastsettes av kommunestyret. Foreldrebetaling innkreves en gang per måned. Det betales for 11 måneder i året, med samme sum hver måned. Det gis 30 % søskenmoderasjon for barn nr. 2 og 50 % for søsken nr. 3 og flere, selv om barna har plass i forskjellige kommunale og /eller private barnehager. Kommunen er pliktig til og refunderer søskenmoderasjon i de private barnehagene. Dette gjøres 2 ganger i året etter søknad fra den enkelte barnehage. ( Jmfr.lov om likeverdig behandling av barnehager Nr F-05/2011.) Barnehageåret 2014/2015 ved telledato er det følgende tilbud: De kommunale barnehagene kan legge åpningstida mellom Dette gjøres etter behov i den enkelte barnehage. Vanlig åpningstid er Navn barnehage Eierskap Antall avd. Netto lekeog oppholdsareal * Antall barn Under Over 3 år 3 år Tilbud om Plassstørrelse Åpningstid Kornhaug barnehage Kommunal Myra ** Kommunal 3 240, Fjerdum barnehage Kommunal Forset barnehage Kommunal Baklia stall- og gårdsbarnehage Privat Kvila Privat

4 familiebarnehage plasser Follebu Fus Privat 3 272, barnehage 100 Barnehagen i Svatsum Antall barn **Myra barnehage hadde noe ledighet pr. telling *Netto lekeog oppholdsareal er det areal som er godkjent i hver barnehage og sier noe om hvor mange barn hver barnehage kan ta inn. Gausdal kommune har en arealnorm på 5,2 kvm for barn under 3 år og 4 kvm for barn over 3 år. 1. B Framtidig behov for barnehageplass Barnetallsutvikling 1-5 år i følge tall fra SSB Det legges til grunn middels vekst Kommentar: Barnetallet vil i løpet av en 15 års periode være synkende. Det vil i 2017 være 29 færre barn enn i 2014, men barnetallet vil gradvis stige noe fram til I 2030 vil det være 18 færre barn enn i Andel barn 1-5 år med barnehageplass: Andel barn 1-5 år fordelt pr. år som har hatt barnehageplass i Gausdal kommune. Dette er kostra tall hentet fra årsmeldingene de siste fire årene. År Andel barn 1-5 år med barnehageplass i % Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år ,2 % , ,2 2013* 88,9 74,6 97,2 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år. *Det var rundt 20 barn på venteliste etter hovedopptaket totalt i kommunen i Gausdal kommune hadde innfridd lovbestemt rett til barnehageplass.

5 Oversikten fra de siste fire år viser at full barnehagedekning for barn i aldersgruppen 1-5 år, i Gausdal kommune ligger mellom %. Hvis en legger en dekningsgrad på 90 % vil behovet for antall barnehageplasser se slik ut: Antall barn totalt 90 % dekning Kommentar: Behovet for barnehageplasser vil være lavest i 2017/2018 før det stiger noe igjen fram mot Det vil være behov for 16 færre plasser i 2030 i forhold til C Ulike alternativer knyttet til rett til barnehageplass I Ved oppfyllelse av lovbestemt rett Barnehageloven 12 a. «Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Kommunen skal ha minimum ett opptak i året. Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen.» Kommunen har hatt kapasitet til å tilby alle barn med lovbestemt rett, en barnehageplass i kommunen. II Ved tilbud til alle som søker innen hovedopptak med oppstart 1. august. Gausdal kommune kan velge å tilby plass til alle som søker innen hovedopptaket, med oppstart 1. august. Da vil kommunen måtte tilby et større antall barnehageplasser også til de barna som er født etter 1. september det året de fyller 1 år. Det er vanskelig å si hvor mange dette dreier seg om, men erfaringen tilsier at det kan være mellom 5-8 barn. I 2014 klarte kommunen å tilby barnehageplass for barn født etter 1. september, med ønsket oppstart 1. august. III Ved løpende opptak

6 Gausdal kommune kan velge å tilby løpende opptak gjennom hele året. Er målet for kommunen å kunne tilby barnehageplasser gjennom hele året, må det være en overkapasitet på antall barnehageplasser. Foresatte søker også i dag gjennom hele året og de tilbys en plass hvis det er ledig plass i ønsket barnehage. En simulering av kostnadene knyttet til å ha en overkapasitet/ledige plasser i de kommunale barnehagene viser; Simulering - konsekvenser av ledig kapasitet Bakgrunnsinformasjon Kr tilskuddssatser 2015 små barn tilskuddssatser 2015 store barn Case: Dagens areal og bemanning Med færre barn enn per 2013 Økonomisk konsekvens tall i hele 1000 kr 3 færre små barn 2 færre små barn 1 færre små barn Redusert inntekt foreldrebetaling Økt tilskudd foreldrebetaling sum økte utgifter Avrundes til 0,4 mill 0,25 mill 0,1 mill framgangsmåte 3 færre små barn 2 færre små barn 1 færre små barn tilskudd små barn tilskudd store barn endring tilskudd små barn endring tilskudd store barn Antall små barn i private bhg 28,43 28,43 28,43 Antall store barn i private bhg 57,89 57,89 57,89 Endring tilskudd priv bhg små barn Endring tilskudd priv bhg store barn Sum endring tilskudd

7 Fra 2015 vil beregning av tilskudd til kommunale barnehager være på bakgrunn av avlagt regnskap 2 år før. Det vil si at for beregning av tilskudd i 2015 vil avlagt regnskap for de kommunale barnehagene fra 2013 ligge til grunn. Gausdal kommune har valgt to telledatoer for beregning av tilskudd til kommunale barnehager; 15.8 og Telledatoene regulerer i stor grad opptaket i de private barnehagene. Hvis en privat barnehage tar inn et barn mellom telledatoene vil de motta tilskudd for barnet før neste telledato. Barnehagen får kun foreldrebetaling for barnet i denne perioden.. De private barnehagene bestemmer selv om de ønsker å tilby barnehageplasser løpende. De kommunale barnehagene får tildelt sin faste ramme for ett år om gangen og foretar opptak når de har/får en ledig plass uavhengig av telledato. Har de kommunale barnehagene ledige plasser ved telledato virker dette inn på størrelsen på tilskuddet til kommunale barnehager. Dette gir høyere enhetskostnader enn om en hadde maks oppfylte barnehager. 1. D Barnehagestruktur og bygningsmasse Dagens struktur og bygningsmasse alternative muligheter for framtida, utfra niva og framskrevet behov for plasser. Inkludert grove kostnadsoverslag. Grove kostnadsoverslag på drift pr. bygg pr Barnehage Kostnad Oppvarmet areal m2 kr/m2 Myra barnehage Fjerdum barnehage Forset barnehage Kornhaug Sum Tabellen angir påløpte kostnader knyttet til bygningsmessig drift for den enkelte barnehage for Overhead-kostnader er. Siden det IKKE er gjennomført vedlikeholdsarbeider eller rehabilitering av betydning på disse byggene i 2013, gir tallene et feil kostnadsbilde. For vurdering av vedlikeholdsetterslep for de enkelte bygg, vises til vedlikeholdsplanen som er under utarbeidelse. Alternative strukturelle muligheter for framtida, utfra nivå og framskrevet behov for plasser. Inkludert grove kostnadsoverslag.

8 1. E Ved eventuell utbygging av antall plasser/endret struktur: vurdere fordeler og ulemper ved at kommunen bygger og driver kontra private aktører, herunder økonomiske konsekvenser og det pedagogiske tilbudet. 1. F Vurdere temaet foresattes valg av barnehageplass i andre kommuner Det er pr i dag fritt for foreldre å benytte seg av et barnehagetilbud utenom sin egen kommune. Går barnet i en privat barnehage i en annen kommune, plikter hjemkommunen å betale nasjonal sats til kommunen barnet har en barnehageplass i. Går barnet i en kommunal barnehage plikter hjemkommunen å betale for barnehageplassen til den kommunen barnet har barnehageplassen i. Barnehageåret 2014/2015 er det pr dags dato tre barn som har valgt et barnehagetilbud i en privat barnehage i Lillehammer kommune. I rundskriv Udir : Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av tilskudd til Ikkekommunale barnehager 11: «Refusjon av kostnader knyttet til barn fra andre kommuner Kommuner som har -kommunale barnehager med barn som er bosatt i en annen kommune, har rett til refusjon for kostnader til ordinær drift som dekkes av foreldrebetalingen og andre offentlige tilskudd fra kommunen der barnet er bosatt. Refusjonen skal baseres på nasjonale gjennomsnittssatser for tilskudd til driftskostnader og kapitalkostnader fastsatt av departementet.» Nasjonale tilskuddssatser Ordinære bhg, barn 0-2 år Barn født f.o.m 2011 Barn 3-6 år. Barn født 2010 og tidligere Kroner pr heltidsplass Drift inkl adm Kapital Totalt

9 Nasjonale tilskuddssatser Kroner pr heltidsplass Drift inkl adm Kapital Totalt Ordinære bhg barn 0-2 år Ordinære bhg Barn 3-6 år Hvor mange barn/foresatte som benytter barnehage i en annen kommune enn der de bor varierer. For Gausdal kommune har dette ligget på 1-3 barn pr år. Det er lite forutsigbart for kommunen hvor store utgifter det blir hvert år, siden foreldre står fritt til å velge barnehage der de ønsker. Dette påvirker kommunens mulighet til å planlegge sitt barnehagetilbud og behovet for antall barnehageplasser i egen kommune. Del 2. I møte ønsket komiteen at følgende blir utredet videre: Kostnadsvurdering ved å slå sammen Myra og Fjerdum barnehager vs. Drift av to barnehager som i dag: Vurdere og kostnadsberegne utbyggingsbehov ved Fjerdum barnehage til 5 og 6- avdelings barnehage. Utrede investerings -og driftskostnader av dagens to barnehager og for en barnehage med en 5- og en 6-avdelings barnehage. Fjerdum skole sine lokaler som grenser til barnehagen skal tas med i vurderingen. Økt behov for uteareal må legges inn. Adkomst og trafikale forhold må vurderes og kostnadsberegnes. Det må også, som et alternativ, legges inn økonomiske konsekvenser/beregninger ved å legge ned 1 avdeling ved Myra barnehage. Grovt kostnadsoverslag skal forstås som på nivå med et forstudie. Er det mulig å si noe om faglig kvalitet i små vs. større barnehageenheter? Ønskelig at dette tas inn i rapporten.

10 Oppstilling av de ulike alternativer: Alternativ 1; 5 avdelinger på Fjerdum Myra barnehage legges ned. Lokalene selges/rives. Barna fra denne barnehagen samles i en 5 avdelingers barnehage på Fjerdum barnehage. På Fjerdum benyttes hele fløyen til barnehage, dvs også de rommene som i dag nyttes til skole. Alternativ med og uten en er lagt inn. Dersom en medtas, trengs en utvidelse på ca 100 m2 Dersom en medtas, trengs en utvidelse på ca 280 m2 Investering Investering kr/m2 Utvidelse Rehab eksisterende Sum rektorbol ig Alternativ 2; 6 avdelinger på Fjerdum Myra barnehage legges ned. Lokalene selges/rives. Barna fra denne barnehagen samles i en 6 avdelingers barnehage på Fjerdum barnehage. På fjerdum benyttes hele fløyen til barnehage, dvs også de rommene som i dag nyttes til skole. I tillegg benyttes en. Dersom en medtas, trengs en utvidelse på ca 280 m2 Dersom en medtas, trengs en utvidelse på ca 450 m2 Investering Investering kr/m2 Utvidelse Rehab eksisterende Sum

11 Det er i tillegg gjort et kostnadsoverslag på å flytte barna fra Fjerdum til Myra barnehage. Alternativ 3; 5 avdelinger på Myra Fjerdum barnehage legges ned. Lokalene nyttes til skoledrift. Barna fra denne barnehagen samles i en 5 avdelingers barnehage på Myra barnehage. Dersom en medtas, trengs en utvidelse på ca 50 m2 Dersom en medtas, trengs en utvidelse på ca 260 m2 Investering Investerin g kr/m2 Utvidelse Rehab eksisterende Heis Sum Redusert investerings-behov Fjerdum skole Sum Alternativ 4; 6 avdelinger på Myra Fjerdum barnehage legges ned. Lokalene nyttes til skoledrift. Barna fra denne barnehagen samles i en 6 avdelingers barnehage i Myra barnehage. Beregningene forutsetter at man benytter en. Dersom en medtas, trengs en utvidelse på ca 230 m2 Dersom en medtas, trengs en utvidelse på ca 440 m2 Investering Investering kr/m2 Utvidelse Rehab eksisterende Heis Sum Redusert investerings-behov Fjerdum skole Sum

12 5 avdelinger, benyttes 5 avdelinger, benyttes 6 avdelinger, benyttes 6 avdelinger, benyttes Fjerdum Myra Dersom to barnehager blir til en, sparer styrressurs Styrerressurs i to barnehager i dag 160 Styrerressurs i en ny barnehage 100 Besparelse styrerressurs 60 Besparelse lønn inkl sos utg effekt tilskudd private bhg Ny tilskuddssats små barn Ny tilskuddssats store barn Endring sats små barn endring sats store barn Effekt tilskudd små barn Effekt tilskudd store barn Samlet beparelse: Redusert styrerressurs Redusert tilskudd private barnehager Sum FVD for dagens to barnehager Spesifikk kostnad FDV/m2 Oppv. areal m2 FDV Fjerdum Myra Sum

13 FVD for en bhg. med 5 avdelinger og med 6 avdelinger Spesifikk kostnad FDV/m2 Brutto areal FDV 5 avd avd Oppsummering 2 barnehager blir til 1 med 5 og 6 avdelinger. 5 avdelinger 6 avdelinger Spart styrerressurs, inkl. effekt tilskudd private barnehager Differanse FDV dagens drift og samlet Sum Legge ned 1 avdeling ved Myra barnehage med 12 plasser. Legge ned en 2/3-avdeling i Myra barnehage Sparte lønnsutgifter førskolelærer Sparte lønnsutgifter assistent Sum sparte lønnsutgifter Redusert foreldrebetaling sum nettoeffekt reduserte utgifter Effekt på tilskudd private barnehager Ny tilskuddssats små barn Ny tilskuddssats store barn Endring sats små barn endring sats store barn Effekt tilskudd små barn Effekt tilskudd store barn Samlet beparelse: Sum nettoeffekt drift kommunal bhg Økt tilskudd private barnehager Sum

14 Økonomiske konsekvenser/beregninger ved å legge ned 1 avdeling ved Myra barnehage. Spesifikk kostnad FDV/m2 Oppv. areal m2 "Frigjort areal" Rom 205 og 204 FDV Merknad Myra som i dag Myra, 1 avdeling nedlagt ,2 77, SUM FDV Spart styrerressurs, inkl. effekt tilskudd private barnehager Sum innsparing Er det mulig å si noe om faglig kvalitet i små vs. større barnehage enheter? Ønskelig at dette tas inn i rapporten. Barnehagene i Norge er regulert gjennom Barnehageloven med tilhørende forskrifter. Det er rammeplanen for barnehagen som beskriver barnehagens innhold og oppgaver. Alle barnehagene skal drives i tråd med lov og forskrift. Det er ulike forskningsrapporter som viser at det likevel er stor forskjell på kvaliteten i barnehagene. Forskningen viser at det er de ansatte som er den viktigste faktor for om en barnehage har god eller dårlig kvalitet. Faglig kvalitet i barnehagen vil derfor avhenge av de ansattes formelle kompetanse og realkompetanse. I en større barnehage vil det være flere ansatte og spille på og dermed være så sårbar som i en mindre barnehage. Men har en mindre barnehage godt kvalifisert personalet kan det være en like god faglig kvalitet i en liten barnehage som i en stor barnehage. Kvaliteten vil og påvirkes av i hvilken grad barnehagen evner å være en lærende organisasjon, der kompetanse utvikles gjennom evaluering og refleksjon rundt egen praksis i personalgruppa.