Hvordan få til effektiv støvdemping Renholdsforsøk i Trondheim våren 2015 12.04.2016. Brynhild Snilsberg Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Like dokumenter
Renhold av tunneler og gater

Hva er et godt renholdsregime, og kan det redusere mikroplast?

BBF 17. april 2018 Statens vegvesen rapport nr Brynhild Snilsberg Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift. Brøytehastighet. Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider

Miljøvennlige vegdekker Vegdekkers støv- og støyegenskaper. Jostein Aksnes Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen i Trondheim

Vinterdrift og miljø i Norge

Saksframlegg. Trondheim kommune

- ny kunnskap og erfaring

Piggdekkens betydning for slitasjeog

Asfaltslitasje og svevestøv i Norge Karakterisering av støvpartiklers fysiske og kjemiske egenskaper

Asfaltslitasje og svevestøv i Norge Karakterisering av støvpartiklers fysiske og kjemiske egenskaper

Asfalt består av. Bituminøse dekker og bærelag. Oppdatering av HB 018. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lastes ned på følgende link:

Miljøvennlige vegdekker. Seminar Rica Hell 14. September 2006 Nils Sigurd Uthus Statens Vegvesen, Vegdirektoratet

TILTAKSUTREDNING. Vurdering av tiltak mot PM 10 i Drammen kommune

Seminar Salt SMART. Salt SMART. Etatsprosjektet. Åge Sivertsen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim (TEK-T)

Nordisk Vegoppmerkingskonferanse Orientering fra Norge 9. februar 2005

STATENS VEGVESENS RAPPORTER

Piggfrie dekk i de største byene

Svevestøv tiltak og virkemidler Fra tiltaksplaner til piggdekkgebyrer

Driftstiltak på Riksveg og Fylkesveg

Saksframlegg. Gebyr for bruk av piggdekk i Trondheim. Status for sesongen 2009/2010 og videreføring Arkivsaksnr.: 09/49258

Veistøvproblem i Trondheim? Erfaringer med tiltak og virkemidler

Intensivert vegrenhold og støvdemping i Grenland. Gjennomføringsplan. Oktober 2016

Saksframlegg. Gebyr for bruk av piggdekk i Trondheim Status og videreføring av ordningen i 2005/2006 Arkivsaksnr.: 05/26456

Miljødirektoratet Postboks 5672, Sluppen 7485 TRONDHEIM VURDERING AV LUFTKVALITETSSITUASJONEN I LILLEHAMMER

FoU-seminar asfaltdekker 2008 Dekkestrategi i Region øst Men mest om andre ting

ALLE. har rett til å komme TRYGT FRAM. Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Vedlikehold av grusveger

Hvilke miljøutfordringer må vi håndtere framover og hvordan gjør vi det?

STATENS VEGVESENS RAPPORTER

TEKNAKURS VEGTEKNOLOGI - ASFALT. Trondheim, 11. mars Bjørn Ove Lerfald

Vannområdet Hunnselva Rapport for nedbørsfeltene Kommunene Østre Toten og Vestre Toten

Piggdekkgebyret funker bra, men kan likevel forbedres

Det norske vegnettet. Tekna Vegteknologi 2015

Forurensning av luften

TILTAKSFORSLAG MOT SVEVESTØV. Drammen vinteren 05/06

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2001/2002

PRAKTISK ERFARING MED GEONETT.

MILJØVENNLIGE VEGDEKKER Støv- og støyende egenskaper

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2002/2003

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Vurdering av lokal luftkvalitet - Fv. 118 gang- og sykkelundergang, Tune kirke i Sarpsborg

Vinterdagene 2014 Utfordringer før og nå, krav til vinterstandard

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen

I vurderingen er det lagt til grunn en fremtidig situasjon i 2020, som er beregningsår. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale.

Veisaltingens virkning på snø og is. Alex Klein-Paste Inst. For Bygg, Anlegg og Transport

Statens vegvesen. Statens vegvesen Vegdirektoratet, Trondheim, Videomøterom Stor-Oslo distriktskontor, Østensjøveien 32, Møterom: Aker-ringen

GJELDER. Jostein Aksnes, VOTT Ingunn Milford, Vegdirektoratet Roger Nilsson, Skanska Odd Durban Hansen, VOTT

Asfaltdagen 2016 FoU-programmet Varige veger

Innskjerping av grenseverdier for svevestøv. Bedre byluftsforum, Nina Landvik, Miljødirektoratet

Konsekvensanalyse foreløpig

VEILEDNING FOR PRODUKSJON AV VARMBLANDET ASFALTMASSE MED GJENBRUK (ASFALTGRANULAT)

DV-kurs ledere av driftskontrakter Sanding

Spesialdekker. Rabbira Garba Saba. Teknologiavdelingen, Seksjon for Vegteknologi

Innhold. Krav til sand. Krav til sand Metoder for friksjonsforbedring Tørr sand Fastsand Effekter Bruk av fastsand i dag

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1996/97. Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1996/97

Anmodning om vurdering av behov for forskrift om veisalting

Driftstiltak mot svevestøv i Trondheim kommune

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1998/99

DV-kurs ledere av driftskontrakter Sanding

Hvorfor salt. Hvordan virker kjemikalier i vinterdriften? Alex Klein-Paste Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim (TEK-T)

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene

Året som gikk og året som kommer

Dr.Ing. studie Vegstøv

FORSTERKNING AV VEG 1. AKTUELLE TILTAK 2. MÅLEMETODER FOR REGISTRERING AV VEG IVAR FAKSDAL

Miljøvennlige vegdekker -bruk av PmB. Jostein Aksnes Statens vegvesen, Vegdirektoratet Veg- og trafikkfaglig senter i Trondheim

Miljø som kriterium for valg av dekketype

Arbeidspakke 1Salting og kjemikalier

Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer

Jostein Aksnes, Vegdir., TEK-T Odd Durban Hansen, Vegdir., TEK-T Ingunn Milford, Vegdir., Miljøktr Svein Å.Storeheier, SINTEF IKT

Teknakurs Vegteknologi - Asfalt. Bjørn Ove Lerfald Leder av kompetansesenter, Veidekke Industri

Specialistseminarium: PMB i Asfaltbeläggningar. Erfaringer fra Norge. Solna, 29. januar 2009 Joralf Aurstad, Vegdirektoratet Tek-T

Trafikksikkerhet med og uten pigger. Vinterdekk i fokus 14/11. Arild Ragnøy, Vegdirektoratet

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

Håndbok 017 del B Gater. Rune Gjøs - Vegdirektoratet

Statens vegvesen. Høringsinstansene. Vegdirektoratet sender med dette på høring forslag til endringer i:

DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GRUSVEGER

Deformasjon i asfaltdekker

OLE-PETTER MICHELSEN. - Renhold av vegbane - Utstyr og metoder til ulike behov.

Etatsprogrammet Salt SMART Vær på veg-konferanse. Trondheim - 2. november 2010

Libru Blakstad Tiltak for syklende og gående. Mulighetsstudie

Materialer i vegbygging

Brukerkrav og produktegenskaper kvalitetskravene fra den største brukeren

Mekanisk fjerning av snø, is og vatn

Nomenklatur for mer detaljert inndeling: S=høy slitestyrke, s=liten slitestyrke, ss=middels slitestyrke, P=høy PSV, p lav PSV, pp=middels PSV

Materialer i vegbygging

Miljøfartsgrense i Oslo

MULTICONSULT. Seut Brygge. Rapport Beregning av luftforurensning fra vegtrafikk

RAPPORT ETTER STØYMÅLING I RISØR SENTRUM.

Vannområdet Hunnselva Rapport for nedbørsfeltene 1-10 Kommunene Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land, Nordre Land, Gjøvik

DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GRUSVEGER. Drift og vedlikehold av grusveger. Drift og vedlikehold av grusveger HB 018

Salt SMART Arbeidsnotat

Forkningskonferansen 2011 Trondheim 11. okt Bestilling Etatsprogrammet Salt SMART

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1997/98

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Luftforurensning i norske byer

Funksjonskontrakter asfalt Status og fortsettelsen

Foreløpig erfaringer med egenskapskrav/ funksjonskrav i asfaltkontrakter

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Transkript:

Hvordan få til effektiv støvdemping Renholdsforsøk i Trondheim våren 2015 Brynhild Snilsberg Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Formål Overordnet mål: fjerne skitt og smuss for å sikre god luftkvalitet i byer og tettsteder 1. Sammenligne ulike typer utstyr som finnes for rengjøring av veg, og dokumentere forskjeller i effekt gjennom bruk av forskjellige metoder 2. Gi grunnlag for å sette konkrete krav til utstyr, prosedyrer og dokumentasjon inn i våre kontrakter, konkurransegrunnlag eller håndbøker

Strindheimtunnelen Trondheim

Haakon VII gate 4 kjørefelt, 50 km/t ÅDT 12 238, 7 % tunge kjøretøy Ska 11 med bindemiddel 70/100 og steinmateriale Ottersbo (Mølleverdi<7) Første rengjøring etter vintersesongen Forsøksfelt à 100 m Mesta Møre og Romsdal Mesta Trondheim Trondheim Bydrift

Maskin 1 Mesta Møre og Romsdal 2-3 km/t Rotorclean med baksug Feiesystem midt på bilen Styrbar frontbørste med vanndyse på bom

Maskin 2 Mesta Trondheim 7-8 km/t Feiesystem midt på bilen Styrbar frontbørste med vanndyse på bom

Maskin 3 Trondheim Bydrift 7-10 km/t Feiesystem midt på bilen: Ugrasskost til høyre, oppsug og tversbørste i midten, og vanlig kost til høyre med påføring av vann. Etter den bakre kosten er det også dyser som spyler vegbanen Baksug med høytrykksdyser

Asfaltslitasje estimert (minimumsanslag!) Haakon VII gate ÅDT: 12 238 (7 % tunge kjøretøy) Piggdekkandel: 40 % SPS: 10 g/km (Ska11 med Ottersbo) Asfaltslitasje per dag: Lette kjøretøy med pigg: 4 553*10 g/km = 45,5 kg/km/dag + Tunge kjøretøy med pigg: 343*5*10 g/km = 17,2 kg/km/dag = SUM 62,7 kg/km/dag I løpet av en vintersesong (180 dager): 11,3 tonn/km/år (ca. 2,3 tonn PM10/km/år)

Dokumentasjon av renhet på vegbanen Wet dust sampler (WDS) Høytrykksvasker med vakumpumpe Prøvetaking på et tverrsnitt av kjørebanen Partikler < 180 µm Måling før rengjøring Måling etter rengjøring Utviklet av VTI

Wet dust sampler

WDS Haakon VII gate Måling av mengde støv på vegen før og etter rengjøring Inntil kantsteinen Mellom hjulspor Venstre hjulspor Inntil midtoppmerking

Renhet på vegbanen (WDS) Resultater (partikler < 180 µm) Maskin 1 Maskin 2 Maskin 3 Maskin 1: 92 % forbedring Maskin 2: ingen reduksjon av støvmengden på vegen Maskin 3: 65 % forbedring* *Vi ser at renholdseffekten er dårlig mot midten av vegbanen, og at dette ga et lavere gjennomsnittstall for redusert støvmengde

Konklusjon Det er store forskjeller mellom ulike feiebiler, og det er viktig å dokumentere rengjøringseffekten av de ulike feiebilene Plan om anskaffelse av WDS i Norge for dokumentasjon av renhet på vegen Det kan se ut til at kraftig oppsug er mest effektivt for å fjerne vegstøv, men at roterende dyser med høytrykksspyling er viktig for å få løsnet støvet fra vegen Tekstur Jevn vegoverflate Ugrasskost effektiv for å få løs fastgrodd skitt langs kantstein i områder som ikke blir rengjort hyppig

Oppfølging Nye forsøk planlegges i uke 19 Trondheim Bydrift vil teste ut to av sine feiebiler Disab Clean tørr feiemaskin som er på utlån fra Sverige Mesta vil også delta med splitter ny feiemaskin Andre?

Hvordan få til effektiv støvdemping Kjemikalier til støvdemping Brynhild Snilsberg Statens vegvesen, Vegdirektoratet Foto: Morten Andersen / NRK

Kjemikalier til støvdemping Støvdemping i Trondheim http://www.adressa.no/tv/?id=25296

Kjemikalier til støvdemping Viktige egenskaper Evne til støvdemping/varighet av tiltaket binde vann fra fuktighet i lufta grad av hygroskopitet Nedsetting av frysepunkt Effekt på friksjon på bar veg Effekt på miljø Korrosjon på metaller Effekt på betong Pris og tilgjengelighet

Kjemikalier til støvdemping Alternative kjemikalier Uorganiske salter Natriumklorid - NaCl Magnesiumklorid MgCl 2 Kalsiumklorid CaCl 2 Organiske salter Kalsium magnesium acetat - CMA Kaliumformiat - HCOOK Andre Sukkerblandinger Dustex (lignin)?

Kjemikalier til støvdemping Støvbinding Klorider (MgCl 2 og CaCl 2 ) har sterk korrosiv virkning og har negative konsekvenser på vann og vegetasjon. Lavest pris CMA liten effekt på vann og vegetasjon, kan gi dårlig friksjon, brukes i Sverige Sukker er lite korrosivt og har liten effekt på vann og vegetasjon, men ikke dokumentert virkning HCOOK har liten miljøpåvirkning, lite korrosivt, men dyrt! Dustex mest brukt på grusveger

Temperatur ( C) Fasediagram Løsning -10 C Is Salt som hydrat Konsentrasjon (%)

Kjemikalier til støvdemping Magnesiumklorid Svært hygroskopisk trekker effektiv til seg fuktighet fra lufta Hvor effektivt sammenlignet med andre? Setter effektivt frysepunktet Lavt frysepunkt ved lave konsentrasjoner Laveste frysepunkt ca. 33 C ved ca. 21 % Kan brukes til støvdemping ved lave temperaturer Negative effekter Korrosivt Effekt på betong? Friksjon på bar veg?

Dårlig friksjon etter utlegging (VTI report 666)

Store forskjeller i pris (VTI report 666)

Salt i PM10 støv

Kjemikalier til støvdemping Støvdemping i Trondheim Fokus på hvor støvet akkumuleres Støvdemping 1 gang kjørebane/3-5 ganger på kant (1.okt-31. mai) Vaktordning (24 timer / 7 dager per uke i vinterhalvåret) Arbeid foregår mest nattestid, mellom kl. 02-06 Tiltak bestemmes ut fra værmelding + egne erfaringer Før 3 netter/uke Nå 5 netter/uke Fullmettet løsning av MgCl 2 (22 %) Dosering 15 g/m 2 når det er varmt/på vegbanen 25-40 g/m 2 når det er kaldt/på sidearealer Overgang fra tallerkenspreder til dysebom Bedre fordeling og mindre saltforbruk

Kjemikalier til støvdemping NB! Hensikten med støvdemping er å holde vegen fuktig slik at støvet bindes til vegen og ikke virvles opp i lufta En våt vegbane slites mer enn en tørr (3-5 X), og støvbinding kan derfor akselerere støvdannelsen

Hvordan få til effektiv støvdemping Asfalt og piggdekkslitasje Brynhild Snilsberg Statens vegvesen, Vegdirektoratet Foto: Morten Andersen / NRK

Svevestøv fra vegtrafikk Slitasjepartikler Hovedsakelig mineral partikler fra asfaltslitasje Grove partikler (10-2,5 µm dvs. PM10-2,5) Forbrenningspartikler Organiske partikler fra eksos fra kjøretøy Fine partikler (< 2,5 µm dvs. PM2,5) 12. 04.2016 www.fhi.no

Slitesterk asfalt Valg av asfalttype Valg av steinmateriale Største steinstørrelse Kvalitet i hele kurva, ikke bare det grove Mengde mye av det grove Valg av bindemiddel Type Mengde Utførelse Hulrom Homogenitet Tilstand på asfaltdekket 12.

Asfalt Blanding av: Steinmaterialer (~ 95 %) Bitumen (~ 5 %) Typiske verdier for slitestyrke: Prall Asfalttype SPS (g/km) Skjelettasfalt (Ska) 5 10 Topeka (Top) < 15 Asfaltbetong (Ab) 15 20 Drensasfalt (Da) 18 25 Asfaltgrusbetong (Agb) 15 30 12. 04.2016

Krav til steinmaterialer i asfalt Geometriske egenskaper Korngradering Flisighetsindeks (FI) Knusningsgrad Mekaniske egenskaper Motstand mot nedknusning (LA) Motstand mot nedmaling (A N ) Forurensninger Jo høyere trafikkmengde (ÅDT=års døgn trafikk) jo strengere krav N200 Vegbygging

Gjennomsnittlig slitasje/km (gram) Stor stein gir liten slitasje! (VTI rapport 711) F.eks. Ska8 Største steinstørrelse (mm) F.eks. Ska16 Økende støynivå

Kjørehastighet Kjørehastighet er viktig for: Slitasjen reduseres Oppvirvling av støv reduseres Men også: Lavere støy Mindre utslipp/eksos Høyere trafikksikkerhet Mindre attraktivt å kjøre bil

PM10 (mg/m 3 ) Kjørehastighet og piggdekkandel 30 km/h 50 km/h 70 km/h 100 % piggdekk 75 % piggdekk 50 % piggdekk 25 % piggdekk 0 % piggdekk

Piggdekk gir mye vegstøv! Piggdekk gir mye PM10 Sommerdekk gir mye organske partikler Piggdekk Piggfrie vinterdekk Sommerdekk Total mengde støv (gram/time) 92,7 2,3 3,0 PM10 (%) 29 13 10 Organisk andel (%) 10,5 14,5 26,6

Strøsand gir støv! Kun krav til største stein Mye finstoff i strøsand vil lett virvles opp Tiltak: Vasket sand, fjerne 0-stoffet Svakt steinmateriale vil knuses lett ned og bli til svevestøv Tiltak: Kan sette krav til styrke på strøsand Sandpapireffekt: Støv og steinpartikler på vegen vil slites ned til mindre partikler og i tillegg slite på underlaget

Redusere asfaltslitasjen Redusere piggdekkandel Redusere kjørehastighet Slitesterke vegdekker Ska fremfor Ab (og i hvert fall ikke Agb) Stor stein (D max 11 mm eller større!!) Sterk stein i hele kornkurva, ikke bare i grovfraksjonen Minimere sanding og forsterk renholdet (motvirke sandpapireffekten) 12. 04.2016

Hvordan få til effektiv støvdemping Kostnader og kontrakter Tore Nordstad, Trondheim kommune Brynhild Snilsberg, Statens vegvesen Foto: Richard Sagen

Kostnader i Trondheim Renhold kommunal veg total: kr 10 mill kr Renhold sentrum jan des: kr 5 mill kr Vårfei (frem til juni) alle roder: kr 5 mill kr Riksveg Renhold inkl. støvdemping: kr 3 mill kr Fylkesveg Renhold inkl. støvdemping: kr 4 mill kr Sum alt renhold kr 17 mill kr

Driftskontrakter «Kontrakten er bibelen» Egne fagkontrakter for renhold og støvdemping? Utfordrende når det er ulike entreprenører involvert

Hvordan få til effektiv støvdemping Suksesskriterier Tore Nordstad, Trondheim kommune Brynhild Snilsberg, Statens vegvesen Foto: Håvard Haugseth Jensen

Suksesskriterier Politikere og administrasjon Politisk agenda Enkelt etter pålegg, rettsak, etc. Hvordan opprettholde trykket? Samarbeid på administrativt nivå Felles plan, mål og tiltak

Suksesskriterier Entreprenør Holdningsendring i Trondheim Bydrift Eierskap, feedback og anerkjennelse: Utkalling etter måling, ikke ukedag Preventivt arbeid Vaktordning oktober-mai (24/7) Lenger enn piggdekksesongen Koordinering: Bydrift drifter hele sentrum (KV, FV, RV) Aksept for å bruke tilstrekkelige ressurser Egen målsetting om 0 døgn Målbarheten tvinger frem nytenkning? Vi anerkjenner renholdseffekt i media og politiske saker

Suksesskriterier Renhold og støvdemping «Vegg-til-vegg», sidegater og ev. parkeringsplasser Bruk eksisterende utstyr best mulig Hyppig nok, riktig fart etc. Læringsprosess før nytt utstyr bygges/kjøpes Test utstyret! Unngå støvdepoter (snøhauger, strøsand, midtrabatter) Ikke strøsand langs hovedvegnettet/hovedsykkelveger Svart asfalt/barvegsstrategi

Suksesskriterier Andre faktorer Reduser piggdekkandelen (piggdekkgebyr) Reduser hastighet, «miljøfartsgrense» Slitesterke, slette og fine vegdekker Ska fremfor Ab Stor stein (Dmax11 mm eller større!) Sterk stein i hele kornkurva Ikke frest asfalt: Vil kreve reasfaltering innen ei uke Tørre veger slites mindre enn våte

Takk for oss! KONTAKT tore.nordstad@trondheim.kommune.no brynhild.snilsberg@vegvesen.no NTB scanpix