Atmosfæren kjenner ingen grenser og vinden bærer ingen pass

Atmosfæren kjenner ingen grenser og vinden bærer ingen pass Tickel. 6 Mål og tiltak for satsingsområdene for energibruk og energiproduksjon i vår region til 2015 Sir Crispin 6.01 Nasjonale og fylkeskommunale mål og strategier For å få en helhetlig forståelse av de mål og tiltak vi foreslår for vår region fram til 2015 redegjør vi kort for Stortingets nasjonale mål og strategier, og Rogaland fylkeskommune sine mål og strategier for energibruk, energiproduksjon og energiomlegging i årene som ligger foran. Det ble i 1997/98 nedsatt et energiutvalg som skulle foreta en utredning om energi- og kraftbalansen mot 2020 (NOU 98:11). Denne utredningen skulle legge til rette for en bred drøfting av muligheter og begrensinger i utviklingen av et bærekraftig og framtidsrettet energisystem. Utredningen NOU 98:11 ble fulgt opp av Stortingsmelding 29 1998/99 Energimeldingen som grunnlag for en mål- og strategidebatt både i Regjering og Storting for å utforme en polititikk på energiområdet. I energimeldingen som ble vedtatt i 2000 av Stortinget legges det opp til en energipolitikk som underbygger en ambisiøs miljøpolitikk. Det betyr at vi må forberede oss på en framtid der energi og særlig elektrisk kraft blir en knappere og mer verdifull ressurs. I energimeldingen er det satt som mål å begrense bruken av energi og da særlig elektrisitet, stimulere til overgang fra bruk av elektrisitet til mer bruk av vannbåren varme til oppvarming, og å øke produksjonen av energi fra fornybare energikilder. I følge energimeldingen er hovedmål og strategi innen energibruk følgende: Olje- og gassressursene skal gi langsiktig verdiskapning og bidra til å trygge velferd og sysselsetting. Vannkraftressursene skal forvaltes til beste for hele samfunnet. En effektiv produksjon, omsetning, overføring og bruk av kraft gir et vesentlig bidrag til verdiskaping, sysselsetting og et rent miljø. Forbruket av energi skal begrenses og bruken av fornybar energi skal økes. Forsyningssikkerheten skal ivaretas. Rollen som stor energiprodusent skal forenes med å være et foregangsland i miljøspørsmål. I energimeldingen er det satt følgende konkrete mål det skal jobbes mot: 3 TWh årlig vindkraft i 2010. 4 TWh ny vannbåren varme i 2010 basert på fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme. å begrense energibruket vesentlig mer enn om utviklingen overlates til seg selv. øke bruken av naturgass innenlands. (Tilføyd høsten 2000) Prosjektledelse og -sekretariat

Fylkesplan for Rogaland 1996-1999 har satt som delmål å sikre miljøvennlige og rasjonelle systemer for energiproduksjon, distribusjon og bruk. Strategier/tiltak for å nå måler er: Utvikle fleksibilitet i energisystemene og utnytte fylkes energiressurser optimalt. Fremme en organisering av energiøkonomiseringsaktivitetene i fylket som sikrer handlekraft og høy kompetanse innen teknologi, markedsføring og informasjon. Utnytte Rogalands fortrinn innen bruk av naturgass og utrede muligheter for økt bruk alternative og fornybare energikilder. 6.02 Viljeserklæring, energibruk- og produksjon i vår region. Det er utformet en viljeserklæring som beskriver i hvilken retning prosjektet ønsker at utviklingen skal gå i vår region når det gjelder energibruk og produksjon. Kommunene skal arbeide målbevisst for å oppfylle Stortinget sine målsettinger om omlegging av energibruk- og produksjon i tråd med energimeldingen. Kommunene skal legge til rette for en sikker og fleksibel energiforsyning basert på optimal utnyttelse av regionens energikilder med et minimum av forurensende utslipp og utslipp av klimagasser. Bruken av forurensende energi må begrenses. En større del av energien til oppvarming skal være fra fornybare energikilder og andre alternative energikilder som naturgass, avfall og spillvarme. Dette skal bidra til en bærekraftig utvikling både miljømessig og økonomisk. 6.03 Mål satsingsområder energibruk- og produksjon i regionen. For å få til en energiomlegging slik som skissert i viljeserklæringen vil prosjektet anbefale følgende 9 satsingsområder fram til 2010: (NB ikke i prioritert rekkefølge) 1. Økt handlingskompetanse 2. Energiøkonomisering (Enøk) 3. Energifleksible løsninger (vannbåren varme) 4. Energi i avfall 5. Spillvarme 6. Fornybare energikilder 7. Naturgass 8. Samordne arealplaner 9. Kollektivtransport For å konkretisere innsatsen innenfor de 9 satsingsområdene har prosjektet satt opp 9 mål. Disse forutsetter satsing på enøk, at vannbåren varme i større grad tas i bruk i eneboliger, offentlige bygninger, næringsbygg mv, at en større andel av energien kommer fra fornybare energikilder og økt bruk av naturgass. For å illustrere hvilke energimengder vi snakker om har vi regnet om GWh til hvor mange eneboliger som kan varmes opp med samme energimengde. 2

Målene nedenfor innebærer: enøk innsats på 300 GWh tilsvarer oppvarming av 20.000 eneboliger* energifleksibilitet (vannbåren varme) sett i sammenheng med avfallsforbrenning på 150 GWh tilsvarer oppvarming av 10.000 eneboliger * fornybare energikilder på 120 GWh. tilsvarer oppvarming av ca. 8.000 eneboliger * * Det er forutsatt et forbruk til oppvarming (varme og varmtvatn) i enebolig på 15.000 KWh i året Mål 1: Økt handlingskompetanse Innen 2010 skal økt handlingskompetanse i kommunens egen virksomhet, byggebransjen og næringslivet gi redusert energibruk og utslipp samt økt anvendelse av fornybare energikilder. Mål 2: Energiøkonomisering (Enøk) Innen 2010 skal vi ha gjennomført enøk-tiltak og stimulert til at 300 GWh av regionens enøkpotensiale realiseres. (Tilsvarende ca. 15% av den totale energibruken unntatt storindustrien og transport.) Mål 3: Energifleksible løsninger (vannbåren varme) Fra 2000 til 2010 skal vi i regionen ha økt våre energifleksible løsninger med vannbåren varme tilsvarende minst 150 GWh. Mål4:Energiiavfall Kommunene skal innen 2010 legge til rette for utnyttelse av energien i avfall. Energien i avfall (unntatt materialgjenvinning) i regionen inkludert Sunnhordland tilsvarer en energimengde på minst 150 GWh. Det etableres forbrenningsanlegg i regionen innen 2010. Mål 5: Spillvarme Kommunene skal være pådriver og aktivt legge til rette for å utnytte spillvarme fra industrien. Staten oppfordres til å bruke statlige virkemidler til å få utnytte spillvarme i industrien. Bedriftene selv og andre interesserte (energiselskap, næringsdrivende mv) oppfordres til å ta initiativ for anvendelse av overskuddsvarmen som finnes ved anleggene. Mål 6: Fornybare energikilder Innen 2010 skal 120 GWh av energien til stasjonært forbruk (eksklusiv storindustrien) komme fra fornybare energikilder som bioenergi, varmepumper, vindkraft mv (ca. 5 % av stasjonært forbruk). Mål 7: Naturgass Innen 2010 skal naturgass som energikilde dekke minst 22% av regionens totale energibehov eks storindustrien og transport. Mål 8: Samordne arealplaner I løpet av 2002 skal kommunene ha utarbeidet en forpliktende plan for videre samordning av arealplanleggingen i regionen. 3

Mål 9: Kollektivtransport Antall kollektivreiser skal øke med 50% fra 2000 til 2010. 6.04 Tiltak -satsingsområder energibruk- og produksjon i regionen. Nedenfor er det konkretisert tiltak som må gjennomføres for å nå målene som er satt for prosjektet sine 9 satsingsområder. Tiltak for å oppnå mål 1: Økt handlingskompetanse Energifleksibilitet og overgang fra direkte bruk av elektrisitet til mer bruk av vannbåren varme til oppvarmingsformål er et sentralt element i myndighetenes energipolitikk. Videre har vi i vår region sagt at det fortsatt skal satses på enøk tiltak i boliger, offentlige bygg og næringsbygg. For å nå målene når det gjelde enøk og overgang til vannbåren varme vil det være helt nødvendig med kompetanseheving hos kommunalt personell, næringsdrivende og byggebransjen (byggherrer, elektrobransjen og rørleggerbransjen med mer ). Kursing og sertifisering av kommunens ledere i energiledelse. Kursing og sertifisering av teknisk personell i energioppfølging (EOS), forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), sentral driftskontroll (SD), ventilasjon, varme og sanitær (VVS) og varmepumpeteknikk (VP) mm. Kursing for private, byggebransen og næringslivet om energifleksible system (vannbåren varme), varmepumper, varmegjenvinning, energiledelse mm. Være pådriver for å opprette et studium innen energiplanlegging ved Høgskolen Stord Haugesund (HSH). Energi som tema i barnehage og skole prioritert med øremerkede midler. Hver enkelt kommune skal gjennomføre energiplanarbeidet som en kontinuerlig prosess og ved revisjon av egen kommuneplan og andre relevante handlingsplaner ta inn nødvendig omtale av energi for å sikre at de overordnede mål i energiplanen for regionen nås. Tiltak for å oppnå mål 2: Energiøkonomisering (Enøk) Enøk har vært i fokus og vil fortsatt være viktig i årene framover. De tiltakene hvor det er mest å hente med dagens energipriser er: Etablering av energiledelse og EOS (ofte 10 % besparelse) Bevisstgjøring av brukere. Tiltak på de tekniske anlegg i næringsbygg og industri. Etterisolering Fortsatt satsing på informasjon og opplæring for å ta ut enøk-potensialet i private husholdninger, offentlige bygg og privat næringsvirksomhet. I nye bygg over 500m2 skal det utarbeides et energi og effektbudsjett. Det skal foretas en utredning på bruk av alternative energikilder og resultatene skal dokumenteres. Energi og effektbudsjett skal brukes til å gjengi de faktiske forhold i bygningsmassen. Kommunene skal legge til rette for at energiledelse og energiplanlegging innføres både blant kommunale og private byggforvaltere Energioppfølging og styringssystemer i større bygg både offentlige og privat næringsvirksomhet vil alene kunne stå for 5-10% besparelse på energibruket i bygningsmassen. 4

Nettverk mellom kommunene for å styrke enøk-arbeidet og for kompetanseutveksling mellom kommunene. I forhåndskonferanser etter plan- og bygningsloven skal utbygger informeres om kommunen sine energimål, om hvordan man kan ta energihensyn og om aktuelle energiløsninger. Tiltak for å oppnå mål 3: Energifleksible løsninger vannbåren varme Energifleksibilitet er ett av stikkordene i myndighetenes energipolitikk. Målet er å redusere bruk av elektrisk kraft til oppvarmingsformål bl.a. gjennom økt bruk av vannbårne oppvarmingssystemer og flere fjernvarmeanlegg. Vannbårne systemer krever høyere investeringer enn annen energidistribusjon, men fordelen er energifleksibiliteten. En infrastruktur for vannbåren varme (fjernvarme) er en forutsetning for økt bruk av fornybare energikilder, avfallsenergi og naturgass til oppvarming. Geografiske områder som har den rette kombinasjonen av faktorer som favoriserer vannbåren varme er: 1. Stor tetthet av næringsbygg, boliger og offentlige bygg (stor varmetetthet). 2. Felles infrastruktur for elektrisk kraft, telekommunikasjon, vann- og avløp, vannbårne system, gass mv. 3. Muligheter for å integrere med varmepumper (sjø, jordvarme, luft mv.) Kommunenes arealplanlegging tilrettelegge for infrastruktur for framføring av vannbårne system. Etablere fjernvarmenett/nærvarmenett (vannbåren varme) i områder der det er tilstrekkelig varmegrunnlag. Interessante områder er Skåredalen, Haugesund sentrum, Raglamyr, Haraldsvang, Rossabø, Norheim, Vormedal, Bø, Kopervik, Åkra, Skudenes, Aksdal, Frakkagjerd, Hinderåvåg o.a. I tillegg vil T-forbindelsen medføre større interessante. utbyggingsområder sør for Raglamyr på Karmøy siden. Etablere minst ett område for oppvarming med vannbåren varme i hver kommune. For nye utbyggingsområder bør det utredes minst ett alternativ utover oppvarming ved elektrisk kraft. Vannbåren varme skal vurderes i alle kommunale nybyggings- og rehabiliteringsprosjekt over 1000 m 2 frå og med år 2002. Avvik skal begrunnes særskilt. Kommunene skal utnytte statsbudsjettets satsingsmidler på fornybare og nye alternative energikilder til investering i egne kommunale bygg og utbyggingsområder. Tiltak for å oppnå mål 4: Energi i avfall Avfall er en stor energiressurs. Energien i avfall (unntatt materialgjenvinning) i vår region inkludert Sunnhordland representerer en energimengde tilsvarendeminst 150 GWh, dvs. den energimengden som trengs til oppvarming av ca. 10.000 eneboliger **, jf. Kap. 4.3. Myndighetene ønsker en utvikling der en mindre andel avfall går til deponi og innen 2010 er målet at hele 75 % av avfallet enten skal material- eller energigjenvinnes. Bl.a. gjennom økte avgifter og tilskudd til anlegg for energiutnyttelse skal målet nås. Dersom målet om gjenvinning skal nås har en grunn til å tro at forbrenning av avfall vil være en løsning å satse på. Kommunenes arealplanlegging tilrettelegge for forbrenningsanlegg Etablere interimstyre som skal utrede muligheten for økt samarbeid innen avfallssektoren, og forslag til formålsparagraf og vedtekter for et felles avfallsselskap. Felles avfallsselskap etableres innen 2003. Innen 2010 etableres forbrenningsanlegg i vår region for å utnytte energi i avfall. I Haugesund, der forholdene ligger best til rette, bør et større fjernvarmenett etableres 5

med det siktemål å nytte energi fra forbrenning av avfall. Slikt løses samtidig et avfallsproblem. Tiltak for å oppnå mål 5: Spillvarme Spillvarme fra industri er det store mengder av i vår region. Først og fremst fra Statoil Kårstø og Hydro Karmøy. I tillegg kan det etter hvert forventes spillvarme fra industri etablert i Haugaland næringspark og evt. gasskraftverk. Kommunene skal være pådrivere og aktivt legge til rette for å utnytte spillvarme fra industrien. Arbeide oppimot myndighetene for få staten til å bruke virkemidler for å få utnytte spillvarme i industrien Bedriftene selv og andre interesserte (energiselskap, næringsdrivende mv.) oppfordres til å ta initiativ for anvendelse av overskuddsvarmen som finnes ved anleggene. Der spillvarme ikke har høy nok temperatur til oppvarming kan den lavtempererte spillvarmen brukes innen havbruks- og veksthus/jordbrukssektoren. Der det ikke er aktuelt å transportere denne overskuddsvarmen over lengre avstander bør den utnyttes lokalt. Tiltak for å oppnå mål 6: Fornybare energikilder Fornybare energikilder som for eksempel bioenergi (flis,briketter,sortert trevirke), varmepumper, vindkraft mv er noen av stikkordene i myndighetens satsing på energiomlegging. Vi har bioenergi tilgjengelig. Vårt klima og nærhet til havet gir fortrinn når det gjelder sjø- og luftbaserte varmepumper og vindkraft. Vindkraft er ikke økonomisk lønnsomt med dagens kraftpriser, men det kan endre seg i framtida. Bølgekraft er også nærliggende, men her fins ikke tilfredsstillende teknologi enda. Kommunenes arealplanlegging tilrettelegge for å forsyne nye boligområder og næringsområder med fornybar energi. Kommunene skal ta på alvor utfordringene med anvendelse av bioenergi og varmepumper ved å legge forholdene til rette for minst 10 konkrete prosjekter til oppvarming av boliger, næringsbygg mv. Kommunene skal legge til rette for utnyttelse av vindkraft i regionen, og bidra til at minst 2 områder i regionen (Haugesund, Karmøy, Tysvær) blir regulert til vindkraft. Det vises til rapporten Egnethetsanalyse for vindkraft i Rogaland (Rogaland fylkeskommune 2000) og kopi av kart fra rapporten som vedlegg. Tiltak for å oppnå mål 7: Naturgass Naturgass er blitt en betydelig energikilde i vår region. Spesielt på Karmøy med Hydro Karmøy og Karmsund Fiskerihavn som tunge naturgassområder. Distribusjonsnettet strekker seg nå inn i Haugesund. Selv om de tunge områdene er dekket, forventes at nettet vil bre seg ytterligere utover. I Tysvær er naturgassen først og fremst aktuell i Haugaland næringspark der det arbeides for å få etablert industri basert på bruk av gass. Bruk av naturgass i energisentraler for produksjon av varme til nær- / fjernvarmesystem (vannbåren varme). I områder der naturgass enda ikke er tilgjengelig, men hvor en forventer at den kommer, kan propan nyttes midlertidig som energikilde i varmenettet. Naturgass direkte til kunder vil være mest økonomisk (til varmeformål) i etablerte områder der det allerede eksisterer bygg med kjelanlegg. 6

Bruk av naturgass til produksjon av elektrisk kraft og varme (cogeneringsanlegg og gasskraftverk). Erstatte mer forurensende ikke fornybare energikilder som olje, bensin og diesel med naturgass innen fergedrift, skipsfart, fiskeflåte, transportsektoren på land og i industrien. LNG-anlegg må bygges for å kunne ta i bruk naturgass i fergedrift, skipsfart og fiskeflåte. Utbygging av gassfyllestasjonar i regionen for å bygge opp et marked for bruk av naturgass i buss, taxi og personbil. Kommunene går aktivt inn i prosjektet Naturgassvegen. Kommunene må arbeide aktivt for å beholde og utvikle den kompetanse som regionen har innen gassteknologi. Tiltak for å oppnå mål 8: Samordne arealplaner Det er i dag ingen helhetlig arealplanlegging i regionen. Det er utarbeidet planer for regionen innenfor transport - Transportplan for Nord - Rogaland 1998-2005 - hvor det er forslått punkter når det gjelder arealplanlegging i området. Vi forslår derfor følgende: Be Haugalandsrådet utarbeide retningslinjer for en helhetlig arealplanlegging i regionen blant annet med tanke på en framtidsrettet og effektiv energiforvaltning og reduserte utslipp. Tiltak for å nå mål 9: Kollektivtransport Kollektivtilbudet i regionen er i dag ikke et reelt alternativ til privatbilen. Sentrale elementer er reisevaner, pris og frekvens. Det er utarbeidet transportplan for Nord - Rogaland 1998-2005 hvor det er satt mål og anbefalt løsninger for kollektivtransport. Vi forslår derfor følgende: Etablere møteplass innen 2002 der kommunene, Rogaland fylkeskommune og transportselskapene utformer strategidokument med tiltak for å nå allerede vedtatte mål for økt bruk av kollektivtrafikken i transportplan for Nord Rogaland 1998-2005 og Rogaland fylkeskommunes strategiplan for kollektivtrafikk innen 2010. 6.05 Rammebetingelser og generelle tiltak for å nå målene I følge energimeldingen har Stortinget og regjeringen som mål å begrense forbruket av energi og elektrisitet, stimulere til overgang fra direkte bruk av elektrisitet ti mer bruk av vannbåren varme til oppvarmingsformål, og øke produksjonen av fornybare energikilder. Rammebetingelsene (virkemidlene) er ikke tilpasset den energiforsyningen man ønsker å etablere slik som skissert i energimeldingen. Vi skal huske på at kraftnettet, dvs. kraftlinjer for overføring av elektrisk kraft over mange år ble bygget opp som en del av infrastrukturen i samfunnet. Staten bidro med betydelige statlige tilskudd til oppbyggingen av kraftnettet. Det er i regionen på Haugalandet bygd opp infrastruktur for overføring av elektrisk kraft. Gasnor har bygd ledninger for transport av gass til de store industriområdene og storforbrukere i regionen som Norsk Hydro, Karmøy fabrikker på Karmøy, Husøy, industriområdet på Bygnes, Storøy, Fylkessjukehuset i Haugesund, Haugaland videregående skole mv. En omlegging av energibruken og andre alternativer vil måtte konkurrere om kundene med det etablerte nettet for overføring og transport av energi. 7

Omstillingsmidler må til dersom man ønsker en omlegging til mer bruk av energifleksible løsninger som vannbåren varme og økt produksjon av fornybare energikilder. Videre må rammebetingelsene for å gå over til naturgass i industri og tranportsektoren og for ta i bruk ny renseteknologi ved bruk av fossile brensler bedres betydelig. Kommunene skal arbeide for at myndighetene stiller til disposisjon omstillingsmidler til en omlegging av energibruken til mer bruk av energifleksible løsninger som vannbåren varme og økt anvendelse av fornybare energikilder. Nær- og fjernvarmenett som har naturgass som en av flere energikilder må kunne oppnå økonomisk støtte fra omstillingsmidler. Kommunene skal arbeide for at transportsektoren både på sjøen og til lands skal gis betydelig bedre rammebetingelser for overgang til naturgass som drivstoff i tilknytning til fergetrafikk, skipstrafikk, fiskeflåte, buss, taxi og privatbil. Kommunene og Rogaland fylkeskommune må arbeide for at rammebetingelsene er med å oppfylle allerede vedtatte mål og tiltak for økt bruk av kollektivtransport i transportplan for Nord Rogaland 1998 2005. Kommunene skal samarbeide og være positive til 3-partsfinansiering av energi- og miljøprosjekter som gir samfunnsøkonomisk gevinst. 6.06 Lokale samarbeidspartnere som må gjøre tiltak for å nå målene I vår region er det viktig å spille på de lokale aktørene som enten leverer energiprodukter eller er brukere av disse, og som direkte eller indirekte vil ha innvirkning på valgene som gjøres i de nærmeste årene. Deltakerene samt nedenfornevnte selskaper vil få tilsendt planen til gjennomsyn / høring. - Gasnor, - Haugaland Gass - Ferjeselskap - Transportselskap (buss og tungtransport på veg) - Skipsflåte - Fiskeflåte - Avfallsselskap - Lokal storindustri - Annen lokal industri/næringvirksomhet - Fylkesmannen i Rogaland - miljøbevegelser - mv. 6.07 Tiltakenes effekt på klimagassutslippene I forhold til Norges forpliktelser i Kyoto-protokollen hadde vår region inkl. storindustrien allerede i 1997 overskredet klimagassutslippene med ca. 163 000 tonn CO 2 -ekvivalenter. Ved å gjennomføre de foreslåtte tiltak vil vi kunne oppnå en energireduksjon på 570 GWh i 2010. Dette tilsvarer en reduksjon i CO 2 utslipp med ca. 155.000 tonn CO 2 -ekvivalenter (energiproduksjon med fossilt brensel). Allikevel vil dette (se graf) være langt over de utslipp Norge har forpliktet seg til i Kyoto -avtalen. For å redusere ytterligere på utslippene innen industri og transport vil staten med sine rammevilkår for energiomlegging, prising av ulike energikilder og vilkår for å ta i bruk ny renseteknologi være svært avgjørende for utviklingen. Vi har i fremskrivingen kun tatt hensyn til de virkemidler kommunen selv rår over samt de virkemidler staten har tilgjengelig pr dags dato. 8

Kurven nedenfor viser den effekt de foreslåtte tiltak vil ha på klimagassutslippene i regionen. 2400000 2200000 178 830 2000000 169 862 1800000 1600000 134 090 151 744 775 890 135 431 704 340 1400000 839 748 1200000 1000000 1169452 1181147 tonn CO2 800 000 600 000 1308253 1233553 400 000 949 955 200 000 456 959 461 528 0 1991 1997 2010 Kyoto 2010 Ved tiltak Årstall Utslipp stasjonær forbrenning Prosessutslipp Utslipp mobil forbrenning Figur 1 Effekt av foreslåtte tiltak på klimagassutslipp inkl. storindustrien. Den nedgangen man ser innen prosessutslipp skyldes tiltak gjennomført hos Hydro Al. Karmøy. Den økning man ser innen stasjonær forbrenning skyldes i hovedsak økt aktivitet hos Statoil Kårstø. Ved at storindustrien slik som Hydro er sitt ansvar bevist i forhold til å redusere sine klimagasser fram mot år 2010 vil vi kunne komme ned på kravet i Kyoto. Vi har også foretatt beregninger av utslipp i regionen uten storindustrien da de foreslåtte tiltakene for reduksjon ikke omfatter Hydro Aluminium og Statoil Kårstø. Disse beregningene er framstilt grafisk under figur 17. 600 000 500 000 178 830 400 000 151 744 tonn CO2 300 000 134 090 197 538 135 431 169 862 189 908 200 000 185 841 187 699 125 988 100 000 197 815 94 548 131 154 95 494 123 115 0 1991 1997 2010 Kyoto 2010 Ved tiltak Årstall Utslipp stasjonær forbrenning Prosessutslipp Utslipp mobil forbrenning Figur 2 Effekt av foreslåtte tiltak på klimagassutslipp ekskl. storindustrien 9

Beregningene viser at hvis vi greier å gjennomføre de foreslåtte tiltakene vil vi kunne tilfredsstille kravet i Kyoto. Mulighetene for å nå dette målet ligger i lokal politisk vilje og handlekraft samt endrede statlige rammevilkår for økt energifleksibilitet og bruk av nye fornybare energikilder. Figur 17 viser at de foreslåtte tiltakene vil gi reduserte utslipp innen prosess og stasjonær forbrenning. Vi har regnet med minimalt med endringer innen mobil forbrenning da reduksjon her er svært avhengig av endrede statlige rammevilkår for økt anvendelse av naturgass. Kurven illustrerer også behovet for en kontinuerlig oppdatering av planarbeidet ettersom delmål oppnås/utgår eller det skjer endringer av rammevilkårene. 6.08 Tiltakenes effekt på energibruken Det er foretatt beregninger som viser tiltakenes effekt på energibruken i figur 18. GWh 3000 Bio/fornybare El-kraft Bensin/diesel Olje/parafin Gass 2500 2000 1500 1000 500 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Tid Figur 3 Tiltakenes effekt på energibruken eks. storindustrien De forslåtte tiltak vil gi en energireduksjon samtidig som man vil få en økt anvendelse av energikilder som bio, avfall, varme fra varmepumper, etc. Kurven viser at man vil få en reduksjon i veksten til naturgass og el. Dette skyldes større energieffektivitet og økt anvendelse av bio /alternativ energi. 10

6.09 Tiltakenes økonomiske konsekvenser. De forslåtte tiltak kan i hovedsak inndeles i 3 områder: 1. ENØK 2. Alternative energikilder og energifleksibilitet 3. Avfallsforbrenning ENØK. Å begrense forbruket er i utgangspunktet mer miljøvennlig enn å øke tilgangen på energi, fordi all bruk av energi har som oftest negative miljøkonsekvenser. Ofte vil en beskjeden innsats gi betydelige gevinster for den enkelte byggherre. Derfor stimulerer myndighetene via støtteordninger til etablering av bygningsnettverk med fokus på energibruk og energiledelse. Dette tiltaket har en kostnad (deltakernes egeninnsats /tidsbruk) tilsvarende 15 øre per spart kwh eller 41 kroner pr tonn CO 2. Dette er et lønnsomt tiltak i forhold til dagens energipris samt økt kraftbruk og høynet miljøutslipp. Alternative energikilder og energifleksibilitet. Ved introduksjon av alternative energikilder som varmepumper, biobrensel etc står vi ovenfor de samme problemstillinger som elektrisitetsverkene møtte da Norge skulle elektrifiseres manglende infrastruktur. For å få til en økt bruk av alternative energikilder kreves det et rørnett/fjernvarmenett som fører produsert energi fram til sluttbruker og ikke minst kreves det en sluttbruker som kan ta imot energi i form av varmt vann. Med energifleksibilitet for bygninger menes mulighet for å utnytte flere energikilder til romoppvarming, romkjøling, varmtvannsberedning og ventilasjon. To eller flere energikilder må være tilgjengelige, og installasjonene må være driftssikre. Et skifte av kilde må kunne skje enkelt og gjerne automatisk. Dette gjør det mulig å benytte den energikilden som til enhver tid er tilgjengelig, som har lavest pris eller er mest miljøvennlig. Energifleksibilitet gir muligheter for redusert bruk av elektrisitet i høylastperioder og dermed reduserte effekttopper. Kostbare utbygginger av elektrisitetsnettet kan reduseres, eller i alle fall utsettes. Økt satsing på energifleksibilitet vil også bidra til større utnyttelse av den etablerte infrastruktur av naturgass i vår region. Videre vil en slik satsing gi muligheter for større utnyttelse av avfallsforbrenning samt spillvarme fra industrien. I vår region er det foreløpig ikke etablert et marked for alternative energikilder som kan forsvare en større utbygging av infrastruktur i privat regi. Kun mindre nærvarmeanlegg lar seg realisere ved hjelp av dagens statlig støtteordninger. Skal de nasjonale mål nås med 4 TWh vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder innen 2010 må myndigheten sørge for at rammebetingelsene for en slik utvikling er tilstede. Tiltaket har en kostnad varierende etter kompleksitet og størrelse fra 300-600 kroner pr tonn CO 2 Mange prosjeketer blir ikke realisert på grunn av begrensede støtteordninger og lave energipriser. 11

Avfallsforbrenning. Å få til en storstilt utnyttelse av regionen avfallsmengder til energiproduksjon kan kun oppnås gjennom et tett samarbeid mellom de involverte kommuner og energiselskap. Den største utfordringen blir å skaffe lokale mottakere av denne energimengden. Dette krever store utbygningen på fjernvarmesiden. Tiltaket har en stipulert kostnad på 500 1000 kr. pr tonn CO 2. 7 Prosessen videre og oppfølging av plandokumentet Plandokumentet skal behandles (høringsrunde) i de deltakende kommunene, og vedtas av bystyret / kommunestyret i de respektive kommunene. Etter høringsrunden behandler styringsgruppen for prosjektet alle innspill og det utarbeides et omforenet forslag som kommunene kan enes om. Plandokumentet oversendes Haugalandsrådet med tanke på oppfølging av tiltak når det gjelder gjennomføring av planen samt påvirkning av sentrale og regionale myndigheter vedrørende rammebetingelser som kan styrke arbeidet. Kommunene skal følge opp alle tiltak i det endelige plandokumentet slik at de målene man har satt seg fram til 2010 nås. 12