Nettleien 2010 Oppdatert 09.02.2010
Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling
NVEs inntektsrammer
NVEs inntektsrammer Inntektsrammen angir hvor mye strømkundene skal betale til sammen i nettleie NVE fastsetter årlig en individuell inntektsramme for hvert nettselskap. Denne baseres delvis på selskapets faktiske kostnader og delvis på hva det forventes at kostnadene skal være ved 100% effektiv drift Dersom selskapenes faktiske inntekter overstiger inntektsrammen, så må det overskytende tilbakebetales til kundene Dersom selskapenes faktiske inntekter blir mindre enn inntekstrammen så kan det hentes inn fra kundene senere
Tildelt total inntektsramme (1997-2010) (kilde NVE nominelle kr) Utvikling i tillatt inntekt for alle nettselskaper 25 000 000 140 20 000 000 120 100 1000 kroner 15 000 000 10 000 000 80 60 Løpende kroner KPI 40 5 000 000 20 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 0
Nettnivåene Kostnader Inntektsstrøm Sentralnettet Regionalnett Regionalnett Dist nett Dist nett Dist nett Dist nett
Slik er strømregningen sammensatt (2010 pr uke 1) Avgifter: 31,6 øre/kwh 6320 kr/år Strømleverandør: 40 øre/kwh 8000 kr/år 32 % 41 % 27 % Nettselskapet: 26,5 øre/kwh 5300 kr/år
Nettleien beregnes gjennom flere steg Nettselskapet beregner hvor mye som kan hentes inn fra kundene Denne summen består av nettselskapets tillatte inntekt pluss kostnader i overliggende nett Denne summen fordeles på ulike kundegrupper Selskapet utformer faste og variable tariffledd for hver kundegruppe Avgifter legges til Ved bruk av en fordelingsnøkkel spres kostnadene på husholdninger og ulike typer næringskunder Det variable leddet (energileddet) fordeles på antall kwh som forventes å bli levert i neste tidsperiode. Fastleddet er uavhengig av forbruket og varierer fra selskap til selskap. Elavgift, Enova-avgift og mva. (Mva tillegges også elavgift og avgift til Enova)
Slik er nettleien sammensatt El-avgift 22 % Variabeltledd 39 % Enova-avgiften 2 % MVA 20 % Fastledd 17 % Nettleiens faste og variable ledd varierer fra selskap til selskap. Dette er gjennomsnittstall for Norge
Hvem får nettleien? Forbrukerne betaler i 2010 om lag 47 øre kwh i gjennomsnitt, inklusive avgifter Om lag 4 øre/kwh gikk til sentralnettet Om lag 23 øre/kwh gikk til regional- og distribusjonsnettet Om lag 20 øre/kwh går til avgifter
Hvordan ser fordelingen av nettleien ut? Nettleien Nettselskapet Avgifter 36 % Myndighetene Sentralnettet 10 % Regional - distribusjonsnettet 54 % Slik ser altså privatkundenes nettleie ut
Hva koster forbruk i ulike nettnivåer? Nettnivå Spenningsnivå Linjer (km) Pris uttak i øre/kwh (eksl. avgifter i 2008) Sentralnett 420 132 kv 11 073 4,3 Regionalnett 22 kv -132 kv 18 673 6,1 Distribusjonsnett 0,2-22 kv 304 815 23,6 Kilde: SSB, NVE, Statnett og Nord Pool Spot
Hva påvirker nettleien?
Oversikt over kostnadskomponenter i nettleien (eksl. Mva) 13 % 3 % 29 % Nettap Lønn 13 % Drift og vedlikehold Andre driftskostnader Kapital og avkastning Enova-avgift Forbruksavgift 21 % 14 % 7 % Kilde: NVE, kostnadstall fra 2007
Endringer i prisen på Nord Pools kraftbørs påvirker nettleien Utviklingen i kraftprisen 45,00 40,00 Nettap Øre / kwh 35,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 År 3 % 29 % 14 % 13 % 13 % 21 % 7 % Lønn Drift og vedlikehold Andre driftskostnader Kapital og avkastning Enova-avgift Forbruksavgift Kostnaden tilknyttet nettap varierer med kraftprisen
NVE-renten ligger til grunn for inntektsrammen (Statsobligasjonsrente) NVE-Renten Kostnadskomponenter i nettleien Rente 9,00 % 8,50 % 8,00 % 7,50 % 7,00 % 6,50 % 6,00 % 5,50 % 5,00 % 4,50 % 4,00 % År NVE-Renten 3 % 31 % 17 % 9 % 7 % 12 % 21 % Nettselskapets avkastning på investert kapital varierer med NVErenten Nettap Lønn Drift og vedlikehold Andre driftskostnader Kapital og avkastning Enova-avgift Forbruksavgift * NVE-renten beregnes etter ny metode f.o.m. 2007
Endring i forbruk påvirker nettleien 37 000 36 000 35 000 GWh 34 000 33 000 32 000 31 000 30 000 29 000 28 000 27 000 El-forbruk Variabeltledd 85% Fastledd 15 % 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 År Store deler av nettets kostnader er faste (om lag 90 %) og uavhengig av forbruk. Om lag 15% av nettariffen består av faste ledd. Ved redusert forbruk et år vil derfor nettariffene øke i årene etter for at faste kostnader skal dekkes.
Avgiftsendringer virker inn på prisene (elavgift, energifondavgift, merverdiavgift) (nominelle priser) 25 20 15 øre/kwh 10 MVA Enova-avgift Elavgift (*) 5 0 (*) Elavgift innkrevd sammen med nettleien fra og med 2004
Oppsummering - Hva påvirker nettleien? Endrede tapspriser Utviklingen i NVE-renten (statsobligasjonsrenten) Endring i transportert volum påvirker årlig inntekt og dermed tariffen i øre/kwh i påfølgende år Avgiftsendringer virker inn på prisen til kundene Økte kostnader i sentralnettsordningen for eksempel investeringer i sentralnettet, kabling, transittbetaling, SAKS-tiltak Nye pålegg til nettselskapene fra myndighetene, kabling i stedet for linjer Nettinvesteringer
Historisk utvikling
Utvikling total kraftpris husholdningene 120,00 100,00 80,00 Øre/kWh 60,00 40,00 Avgifter, nominelle kr Nettleien Kraft, variabel pris til husholdning 20,00 0,00 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 År Kilde: SSB, konkurransetilsynet, NVE og EBL nominelle priser)
Utvikling i nettleien for norske husholdninger 30,0 140,00 % 25,0 120,00 % 20,0 100,00 % øre/kwh 15,0 80,00 % 60,00 % Nettleien Nettleie KPI justert 10,0 40,00 % Lineær (Nettleien) 5,0 20,00 % 0,0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 År 0,00 % Nettleien (uten avgifter) har økt i takt med den generelle prisstigningen i perioden 1993-2010 Kilde: NVE - eks avgifter, nominelle priser, veide tall pr 1.1 hvert år
Nettleien Nettleie uten avgifter har ikke økt mer enn prisstigningen De offentlige avgiftene har økt betydelig Grunnet sammenslåinger av nettselskap kan nettleien for eksempel ha økt i bystrøk og gått ned i distriktene Endring i sentralnettstariffen har gitt tariffendringer for kundene
Utvikling i nettleien for norske husholdninger Nettleien (uten avgifter) har økt i takt med den generelle prisstigningen i perioden 1993-2010 Økt nettleie i 2010 skyldes i mindreinntekt hos Statnett i 2009 som hentes inn i 2010 og nye nettinvesteringer
Nødvendige investeringer vil føre til økt nettleie i fremtiden Frem til 2020 vil nettleien sannsynligvis øke som følge av behov for investeringer Bare Statnett skal investere 30 milliarder de kommende 10 år, dette er knyttet til opprustning av gammelt nett, tilkobling av ny fornybar energi nye utenlandsforbindelser Kilde: Statnett