Markedsundersøkelse - sykkelturisme i det norske markedet

Markedsundersøkelse - sykkelturisme i det norske markedet 2009 Foto: Anniken Widje, Kjerringøy Foto: Irene Siljan, Vega Foto: Espen Haakenstad, Skeikampen Foto: Espen Haakenstad, Skeikampen

Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1.0 UTVALG OG METODE... 3 2.0 BRUK AV SYKKEL DE SISTE 3 ÅR... 4 2.1 BRUK AV SYKKEL IFHT KJØNN... 5 2.2 BRUK AV SYKKEL IFHT ALDER... 5 2.3 BRUK AV SYKKEL IFHT BOSTED... 6 2.4 BRUK AV SYKKEL IFHT UTDANNING... 7 2.5 BRUK AV SYKKEL IFHT INNTEKT... 7 3.0 KARAKTERISTIKKER AV ULIKE TYPER SYKLISTER... 8 3.1 TRANSPORTSYKLISTEN... 8 3.2 TRENINGSSYKLISTEN... 9 3.3 SYKLISTEN PÅ DAGSTUR I NÆRMILJØET... 9 3.4 SYKLISTEN PÅ DAGSTUR FRA FERIESTED... 10 4.0 INTERESSE FOR SYKLING DE NÆRMESTE ÅR... 11 4.1 SAMMENLIGNET MED TIDLIGERE ÅR... 11 4.2 INTERESSE I ULIKE LANDSDELER... 12 4.3 VEKSTPOTENSIALET I DET NORSKE MARKEDET FOR SYKLING... 14 5.0 MOTIVER FOR SYKLING I FERIE OG FRITIDSSAMMENHENG... 15 6.0 VIKTIGE INFORMASJONSKILDER FOR SYKLISTENE... 19 7.0 SYKKELFERIENS VARIGHET... 21 8.0 TERRENGSYKLISTENE... 22 8.1 ANDEL TERRENGSYKLISTER PR. I DAG... 22 8.2 INTERESSEN FOR TERRENGSYKLING FREMOVER... 22 8.3 BESKRIVELSE AV TERRENGSYKLISTENE... 24 8.4 TERRENGSYKLISTENES MOTIVER FOR SYKLING... 24 8.5 TERRENGSYKLISTENES INFORMASJONSKILDER... 25 Kaizen AS/STIN Side 2

1.0 Utvalg og metode Kaizen AS har på oppdrag fra organisasjonen Sykkelturisme i Norge gjennomført en markedsundersøkelse for sykkelturisme i det norske markedet. Undersøkelsen er finansiert av Statens Vegvesen og Innovasjon Norge. Data er innhentet via TNS Gallups landsrepresentative internettpanel med et totalt antall respondenter på 1004. Intervjuene ble gjennomført over en uke i perioden 14-21. mai 2009. Spørreskjemaet er basert på spørreskjema fra tilsvarende målinger i 1997, 2001 og 2005 for å kunne se endringer i dataene over tid. Markedet og målgruppene for sykkelturisme har endret seg i løpet av måleperioden fra 1997 til 2009, og spørreskjemaet har tatt hensyn til endringer i og tilfang av målgrupper for sykkelturisme i Norge, som terrengsykling og destinasjonssykling (dagstur ut fra hjemsted eller feriested). Det er også lagt til variabler i spørsmålene om motiver for sykling og bruk av informasjonskilder. Endringene er nevnt i tilknytning til resultatbeskrivelsene for hvert av spørsmålene som er endret. Tidligere undersøkelser er gjennomført som telefonintervjuer. Forskjeller i metode kan bidra til forskjeller i noen av resultatene. Dette er omtalt der det gjelder i rapporten. Kaizen AS/STIN Side 3

2.0 Bruk av sykkel de siste 3 år Undersøkelsen har kartlagt i hvilken sammenheng den norske befolkningen har brukt sykkel de siste 3 år. Det var mulig å svare flere alternativer og alternativene utelukker ikke hverandre. Spørsmål og de fleste svaralternativene er beholdt gjennom årene for å kunne følge utviklingen i sykkelbruk i befolkningen. Terrengsykling var nytt i 2005- undersøkelsen og er blitt ytterligere findelt etter type terrengsykling i undersøkelsen i 2009. Fordelingen på respondentene som svarte på spørsmålet er vist i tabell 2.1. Tabell 2.1: I hvilken sammenheng har du brukt sykkel i løpet av de siste 3 år? N:1004, 2009 Sammenheng % 1997 % 2001 % 2005 % 2009 Transportmiddel Trening/mosjon Dagsturer i nærmiljøet Dagsturer ut fra feriested Overnattingstur fra bo/feriested Sykkelferie i Norge Sykkelferie i Skandinavia/Europa Sykkelløp/konkurranser Til terrengsykling(down hill) Til terrengsykling på sti/skogsbilvei/traktorvei Til utforkjøring i skisentre (down hill) eller på bane (BMX, trial o.l.) 41 39 28 6 3 2 2 1 * * * 43 38 38 * 5 3 2 2 * * * 45,1 42,3 38,4 10,9 3,4 3,7 2,0 1,9 5,6 * * 55,6 53,1 32,6 9,3 1,2 2,1 2,2 3,4 ** 15,1 0,8 Har ikke brukt/har ikke sykkel 35 26 27,4 20,8 *ikke spurt om dette år ** Spørsmålet er delt i to spørsmål i undersøkelsen i 2009 Kilde: Scan Fact 1997, TNS Gallup 2001, 2005, 2009 Andelen i befolkningen som ikke har eller bruker sykkel er blitt betydelig redusert i måleperioden fra 1997 til 2009. I 2009 gjelder dette knappe 21%. Det betyr at 79,2% eller nesten 4 av 5 nordmenn har og bruker sykkel. Dette utgjør på landsbasis ca. 3.1 millioner over 15 år. I tillegg kommer alle under 15 år som ikke dekkes av undersøkelsen. Bruk av sykkel som transportmiddel og til trening/mosjon har hatt betydelig vekst den siste 4-års perioden. Andelen som har deltatt i sykkelløp og konkurranser har også økt, noe som er i tråd med meldinger om stadig økning i påmelding til de ulike sykkelrittene som arrangeres mange steder i landet. Når det gjelder sykkel som transportmiddel, har Statens Vegvesen jobbet fokusert med tilrettelegging for sykling i byer og tettsteder for å øke denne andelen og har, etter tallene Kaizen AS/STIN Side 4

å dømme, lykkes med dette. Samtidig som undersøkelsen viser noe reduserte andeler som de siste 3 år har benyttet sykkel i ferie- og fritidssammenheng, viser kapittel 4.0 i denne rapporten størst økning i interesse for sykling på dagstur hjemmefra og fra feriested. Dette tilsier at det er behov for økt fokus på tilrettelegging og ikke minst markedsføring av sykkeltilbudet også for disse formålene. I undersøkelsen i 2005 ble det lagt til spørsmål om bruk av sykkel til terrengsykling. Begrepet terrengsykling omfatter imidlertid flere former for sykling med til dels ulike brukergrupper. Ettersom tilbudet for terrengsykling har fortsatt å utvikle seg siden dette, er det hensiktsmessig å dele opp gruppen terrengsyklister i en kategori som sykler på stier, skogsbilveier, traktorveier o.l. (såkalt stisykling) og de som sykler i tilrettelagte sykkelfasiliteter i skisentre og baner (down hill, bmx, trial o.l.). Årets undersøkelse viser at det er en klart større andel som har stisyklet, og dersom undersøkelsen i 2005 også hadde hatt inndeling i de samme kategoriene ville antagelig andelen totalt som har terrengsyklet vært større, da noen kan ha utelukket seg selv pga formuleringen (down hill) avsvaralternativet. Det er noen forskjeller i bruk av sykkel i utvalget ifht. kjønn, alder, utdanning og inntekt. Følgende avsnitt viser de forskjellene som gjennom analyser er statistisk signifikante, dvs. ikke skyldes tilfeldigheter i utvalget. 2.1 Bruk av sykkel ifht kjønn Det er høyere andel av kvinnene (25%) som ikke har eller ikke har brukt sykkel de 3 siste år enn mennene (19,2%). Blant de som har syklet, er det er flere av mennene (4,4%) enn kvinnene (1,8%) som sykler i konkurranser. Det er klart flere menn enn kvinner som driver med terrengsykling, både når det gjelder stisykling (21% ifht 9%) og down hill (1,2% ifht 0,4%) 2.2 Bruk av sykkel ifht alder Det er høyere andel nordmenn over 45 år (70,9%) som ikke har brukt eller ikke har sykkel enn de under 45. I gruppen 15-29 år er det under 10% som ikke har eller ikke har brukt sykkel De under 45 år bruker sykkelen mer enn de eldre både som transportmiddel, til trening og til terrengsykling og til sykkelløp/konkurranser. Aldersgruppen 60+ sykler minst men er ikke så langt unna gruppen 45-59 år som er den mest aktive i ferie og fritidssammenheng. Kaizen AS/STIN Side 5

Tabell 2.2: Sykkelbruk de tre siste år ifht alder (prosent av sykkelbruk) N= 1004. Sykkelbruk 15-29 år 30-44 år 45-59 år Over 60 år Transportmiddel 79,8 59,7 46,0 35,4 Trening/mosjon 57,1 59,0 49,6 46,0 Dagsturer i nærmiljøet 34,3 38,8 30,6 26,3 Dagsturer ut fra feriested 7,6 8,8 11,3 9,5 Overnattingstur fra bo/feriested 1,0 1,1 1,2 1,8 Sykkelferie i Norge 2,5 2,2 2,8 1,1 Sykkelferie i 2.0 0,7 3,6 2,8 Skandinavia/Europa Sykkelløp/konkurranser 5,1 5,5 2,4 0,0 Til terrengsykling på sti/skogsbilvei/traktorvei 18,7 19,8 14,5 6,7 Til utforkjøring i skisentre (down hill) eller på bane (BMX, trial o.l.) 1,5 0,7 0,8 0,4 Har ikke brukt/har ikke sykkel 9,6 16,8 23,8 35,1 2.3 Bruk av sykkel ifht bosted Andelen som bruker sykkel som transportmiddel er størst blant respondentene i Trøndelag/Nord-Norge (62%) og Oslo/Akershus (58%). De er største andelene som benytter sykkel til stisykling (21,2%) og som deltar i sykkelløp og konkurranser (6,1%) er bosatt i Oslo/Akershus. De som er bosatt i Trøndelag/Nord-Norge og i Oslo/Akershus er noe mer aktive på down hill sykling (hhv. 2,2% og 1,3% ifht 0,8% totalt) Til dagstur ut fra feriested er det flest østlendinger (både Oslo/Akershus og resten av Østlandet) som er mest aktive. Tabell 2.3:Sykkelbruk de tre siste år ifht bosted (prosent av sykkelbruk) N= 1004. Oslo/ Sykkelbruk Akershus Rest Østland Sør/Vestland Tr.lag/Nord-Norge Transportmiddel 58,0 53,4 44,8 62,1 Trening/mosjon 51,9 51,6 50,3 58,5 Dagsturer i nærmiljøet 38,1 31,8 29,5 30,8 Dagsturer ut fra feriested 13,9 10,6 5,5 8,2 Overnattingstur fra bo/feriested 1,3 1,8 1,3 0,5 Sykkelferie i Norge 3,0 2,5 0,6 2,7 Sykkelferie i 2,2 2,1 2,6 2,2 Skandinavia/Europa Sykkelløp/konkurranser 6,1 2,5 1,0 3,8 Til terrengsykling på sti/skogsbilvei/traktorvei 21,2 14,1 10,4 13,7 Til utforkjøring i skisentre (down hill) eller på bane (BMX, trial o.l.) 1,3 0 0,3 2,2 Har ikke brukt/har ikke sykkel 18,2 21,9 27,3 19,8 Kaizen AS/STIN Side 6

2.4 Bruk av sykkel ifht utdanning De som bruker sykkel i de fleste former har høy utdanning (høyskole/universitet). Det er spesielt stor forskjell ifht utdanning når det gjelder bruk av sykkel til terrrengsykling og i sykkelløp og konkurranser, hvor høyere andeler blant respondentene med høy utdanning bruker sykkel til dette. Siden undersøkelsen i 2005, er transportsyklisten gått fra å være for det meste de med lav utdanning til også å i stor grad å omfatte de med høyere utdanning. 2.5 Bruk av sykkel ifht inntekt Ifht inntekt er det kun forskjeller ifht bruk av sykkel som transportmiddel, hvor de med lavest inntekt bruker sykkel mer, og ifht stisykling hvor de med høyest inntekt deltar mer. Kaizen AS/STIN Side 7

3.0 Karakteristikker av ulike typer syklister Når vi ser på bakgrunnsvariablene som beskriver respondentene ifht hvilken sykkelbruk de oppgir, kan vi kategorisere ulike typer syklister som i følgende avsnitt. Sykkelbruken som var mindre oppgitt i spørsmålet vist i avsnitt 2.0 er utelatt da antallet respondenter blir så lite at resultatene blir svært tilfeldige. Terrengsykling er et lite utforsket felt med stort fokus i produktutvikling på enkelte destinasjoner. Det er derfor gitt en mer utførlig analyse av denne type syklister i kapittel 8.0. Karakteristikkene under er basert på de dominerende prosentandelene innen hver kategori, og betyr ikke at det ikke finnes syklister innen de enkelte kategoriene som har andre karakteristika enn de beskrevne. Kategoriene gir likevel en indikasjon. 3.1 Transportsyklisten Under 45 år. Den største andelen som oppgir bruk av sykkel som transportmiddel er i alderen 30-44 år (30,4%). Dette betyr at det er her det største volumet av transportsyklister ligger. Det er samtidig en høyere frekvens av transportsyklister internt i aldersgruppen 15-29 år (79,8%) enn i de andre aldersgruppene, dvs. at flere av de yngste syklistene bruker sykkel mest til transport ifht aldersgruppens volum enn i de andre alderskategoriene Det er ikke så veldig store forskjeller i bruk av sykkel til transport ifht bosted, men en litt høyere andel som er bosatt på Østlandet utenfor Oslo/Akershus (28,2%). Samtidig er det i Trøndelag og Nord-Norge høyest andel bruk av sykkel som transportmiddel (62,1%) ifht annen type sykling. Det er altså noen færre i de nordligste delene av landet som bruker sykkel som transportmiddel, kanskje pga avstander, men når de sykler er det mest for å komme seg fra et sted til et annet. Høyest andel av de som bruker sykkel til transport er gift eller registrert partner. I forhold til størrelsen på de ulike kategoriene sivilstand er det samtidig høyest intern frekvens i gruppen ugifte, dvs. at sykkel brukes oftere som transportmiddel blant de ugifte enn de av annen sivilstand. Dette henger sannsynligvis sammen med også høy intern frekvens i gruppen 15-29 år. Høy utdanning men samtidig en relativt høy intern frekvens innen gruppen med kun grunnskoleutdanning. Dette har antagelig sammenheng med at det er en del yngre studenter som også bruker sykkel mye som transportmiddel. Den største gruppen i utvalget ligger på inntekt mellom kr. 200.000 og kr. 400.000. Den høyeste andelen som krysser av på bruk av sykkel som transportmiddel ligger også her (45,3%). Samtidig er bruken av sykkel som transport viktigere for flere av de med lav inntekt under kr. 200.000 ifht gruppens størrelse. Mange av de som bruker sykkel som transportmiddel, har også oppgitt at de bruker sykkel til trening og mosjon og til dagsturer i nærmiljøet. Kaizen AS/STIN Side 8

3.2 Treningssyklisten 30-44 år Høyest andel av de som bruker sykkel til trening og mosjon bor på Sør- og Vestlandet. Samtidig er det høyere frekvens innen de som er bosatt i Trøndelag og Nord-Norge som sykler for helsen. Ifht gruppens størrelse er dette altså en mer benyttet bruk av sykkelen i de nordlige delene av landet enn i andre landsdeler. Gruppen som er gift/registrerte partnere er høyest i utvalget og det er også høyest andeler av de som bruker sykkel til trening/mosjon som er gift/partnere (48,5%). Samtidig er det høyest frekvens internt i gruppen blant de som er samboere ifht bruk av sykkel til trening, dvs at denne sykkelformen er viktigere i gruppen samboere enn i andre kategorier sivilstand. Høy utdanning Den høyeste andelen som har oppgitt at de bruker sykkel til trening/mosjon har personlig inntekt på 200.000-400.000. Samtidig er det høyere frekvenser internt i inntektsgruppene fra kr. 400.000 og oppover, dvs. at ifht disse gruppenes størrelser er det større andeler som krysser av for at de bruker sykkel til trening og mosjon. Mange av de som bruker sykler til trening og mosjon bruker også sykkel som transportmiddel, på dagsturer i nærmiljøet og en del til terrengsykling på sti. 3.3 Syklisten på dagstur i nærmiljøet 30-44 år Det er lite forskjeller blant de som bor i Sør-Norge på bruk av sykkel til dagsturer i nærmiljøet. Vesentlig mindre andel som bor i Trøndelag og nordover oppgir denne formen for sykling. Det er samtidig høyest intern frekvens av sykling på dagstur i nærmiljø blant de som er bosatt i Oslo/Akershus. Dvs. at dette er en viktigere form for sykling ifht volumet på gruppen herfra enn for de bosatt andre steder i Norge. Ifht sivilstand, ser vi den samme forskjellen her som for treningssykling; at det er høyere andel som oppgir bruk av sykkel på dagstur i nærmiljøet som er gift. Dette er den største kategorien og representerer dermed det største volumet, samtidig som sykling i nærmiljøet er viktigere for de som er samboere enn for andre kategorier. Høy utdanning Høyest andel som bruker sykkel på dagstur i nærmiljøet har inntekt på kr. 200.000-400.000. Samtidig er det høyere intern frekvens både i inntektsgruppene 400.000-600.000 og over kr. 800.000 for bruk av sykkel til dagstur i nærmiljøet, dvs. at i disse gruppene er det flere respondenter ifht antallet gruppen representerer som bruker sykkel på denne måten. Mange av disse syklistene sykler også for trening/mosjon (72,3%) og som transport (67,4%). 27,1% sykler også terrengsykling og 20% sykler på dagstur også ut fra feriested. Kaizen AS/STIN Side 9

3.4 Syklisten på dagstur fra feriested Over 45 år Bosatt på Østlandet, med noe høyere frekvens i Oslo/Akershus Gift/registrert partner Høy utdanning Også blant de som bruker sykkel på dagstur fra feriested, er det flest som har personlig inntekt på kr. 200.000-400.000, mens det er høyere intern frekvens i inntektsgruppene fra kr. 400.000 og oppover, dvs. høyere andeler respondenter innen disse gruppene benytter sykkel på dagstur fra feriested. Mange av disse syklistene sykler også for trening/mosjon (74,5%, på dagstur i nærmiljø (69,1%) og som transport (68,1%). 38,3% sykler terrengsykling på sti. Syklistene på dagstur fra feriested sykler også i større grad enn andre syklister på ferie med overnatting i Norge (8,5%) eller i utlandet (9,6%). Kaizen AS/STIN Side 10

4.0 Interesse for sykling de nærmeste år Alle respondentene i utvalget fikk spørsmål om hvor interessant ulike typer sykling er for dem i nærmeste fremtid. Graden av interesse for de alternative formene for sykling er angitt på en skala fra 1 til 5 hvor 1 betyr Meget aktuelt/interessant og 5 betyr Helt uaktuelt/uinteressant. 4.1 Sammenlignet med tidligere år Resultatene vist i tabell 4.1, sammenlignet med bruken av sykkel pr. i dag (avsnitt 2.0), viser at det er flere som er interessert i alle typene sykling enn de som har gjort det de siste 3 år. Dette betyr at det fortsatt er et uutløst potensiale for sykkelturisme i det norske markedet. Tabell 4.1: Hvor aktuelt eller interessant er følgende sykkelturer for deg de nærmeste år? Prosent, N:1004 Aktivitet Dagstur ut fra hjemsted Meget aktuelt/ interessant Helt uaktuelt/ uinteressant År 1 2 3 4 5 1997 2001 2005 2009 25 26 40 31 16 12 11 33 10 16 11 13 6 8 6 11 37 36 29 11 Ikke besvart 6 2 3 1 Dagstur ut fra feriested i Norge 1997 2001 2005 2009 8 11 14 8 9 9 10 22 9 13 12 19 9 11 11 19 58 52 49 26 7 4 4 6 Sykkelferie med overnatting i Norge 1997 2001 2005 2009 5 7 10 5 6 7 7 12 7 12 9 16 7 10 8 25 67 61 62 35 8 3 4 7 Sykkelferie med overnatting utenfor Norge 1997 2001 2005 2009 2-5 4-6 8 5 2-4 3-8 7 12 3-4 7-10 8 15 5-6 7-9 8 21 72-78 65-75 65 39 * 1 * 1 4 8 Terrengsykling/utforkjøring i skisentre* 2 2005 7 4 5 5 75 4 Terrengsykling på sti/skogsbilvei/traktorvei Utforkjøring i skisentre (down hill) eller på bane (BMX, trial o.l.) *3 2009 12 1 19 3 16 7 14 17 33 64 6 8 Mosjon/trening som en del av ferieopphold *4 2009 12 29 19 13 21 5 Kilde: Scan Fact 1997, TNS Gallup, 2001, 2005 og 2009 Kaizen AS/STIN Side 11

1 I tidligere undersøkelser ble det spurt om sykkelferie i hhv. Sverige, i Danmark og i andre europeiske land. Dette er f.o.m. undersøkelsen i 2005 slått sammen til ett alternativ. 2 Terrengsykling var ikke inkludert i spørsmålet i 1997 og 2001. 3 F.o.m 2009 er terrengsykling delt opp i to undergrupper 4 Inkludert fra 2009 Sammenligningen med tilsvarende resultater fra tidligere år, viser at det for de fleste typene sykling er stadig færre som sier at dette er helt uaktuelt, og blant de som sier at det er meget eller ganske aktuelt, er interessen større i 2009 enn den har vært tidligere: 64% (2,5 mill) sier det er meget/ganske aktuelt med dagstur ut fra hjemsted (51%, 2005) 30% (1,17 mill) sier det er meget/ganske aktuelt med dagstur ut fra feriested i Norge (24%, 2005) 17% (660.000) sier det er meget/ganske aktuelt med sykkelferie med overnatting i Norge (17%, 2005) 17% (660.000) sier det er meget/ganske aktuelt med sykkelferie med overnatting utenfor Norge (15%, 2005) 31% (1,2 mill) sier det er meget/ganske aktuelt med terrengsykling på sti/skogsbilvei/traktorvei (ny 2009) 3,8% (148.000) sier det er meget/ganske aktuelt med terrengsykling/utforkjøring i skisentre (down hill) eller på bane (BMX, trial o.l.) (ny 2009) Økningen i interessen fra 2005 er større for dagsturer og såkalt destinasjonssykling enn for lengre sykkelferier med overnatting. Når det gjelder sykkelferie med overnatting er det like mange prosent i 2005 og 2009 som sier dette er meget eller ganske aktuelt, men vesentlig færre som sier at det er helt uaktuelt (35% i 2009 ifht 62% i 2005). Terrengsykling er siden sist måling delt opp i to kategorier etter type sykling. Til sammen er interessen økt. Det er likevel vanskelig å sammenligne tallene fra de to årene ettersom det er en mulighet for at flere ville svart at terrengsykling i det hele tatt er aktuelt i 2005 dersom det ikke hadde vært definert som down hill-sykling. Interessen siden sist måling i 2005 har økt mest for dagstur ut fra hjemmet (25%) og dagstur ut fra feriested i Norge (25%). 4.2 Interesse i ulike landsdeler Tabell 4.2 viser interessen for sykling de nærmeste år fordelt på respondentenes landsdelstilhørighet. På samme måte som bruken av sykkel de siste tre år varierer mellom de ulike landsdelene, varierer også interessen for bruk av sykkel fremover på ulike måter. Interessen for dagsturer på sykkel ut fra hjemsted eller ut fra feriested er størst blant nordmenn bosatt i Oslo/Akershus og i Trøndelag/Nord-Norge og minst aktuelt for de som bor på Sør- og Vestlandet. Det gjelder også bruk av sykkel til trening og mosjon. Sykkelferie med overnatting i Norge er mest aktuelt for de som bor i Oslo/Akershus og Østlandet forøvrig, mens sykkelferie med overnatting i utlandet er mest aktuelt for de som bor på Sør- og Vestlandet og i Trøndelag/Nord-Norge. Kaizen AS/STIN Side 12

Terrengsykling på sti er mest aktuelt for de som bor i Trøndelag og Nord-Norge og Oslo/Akershus. Trønderne er også mest ivrige på down hill-sykling, sammen med Østlandet utover Oslo/Akershus. Terrengsykling av begge typer er minst aktuelt for de som bor på Sør- og Vestlandet. Tabell 4.2: Hvor aktuelt eller interessant er følgende sykkelturer for deg de nærmeste år, pr. landsdel? Prosent, N:1004 Aktivitet Meget aktuelt/ Helt uaktuelt/ uinteressant Ikke besvart interessant Landsdel 1 2 3 4 5 Dagstur ut fra hjemsted Oslo/Akershus 34,2 34,2 11,0 10,5 10,1 1,3 Rest Østland 27,1 33,6 16.1 12,1 11,1 1,1 Sør-/Vestland 29,7 30,4 11,8 12,1 16,0 0,6 Tr.lag/Nord- Norge 32,0 34,8 13,8 7,7 11,6 0,5 Dagstur ut fra Oslo/Akershus 9,6 30,1 16,0 18,3 26,0 5,2 feriested i Norge Rest Østland 7,3 22,9 23,3 17,9 28,6 7,4 Sør-/Vestland 8,7 20,1 16,3 23,9 31,1 6,2 Tr.lag/Nord- Norge 10,8 20,5 21,7 19,3 27,7 8,8 Sykkelferie med Oslo/Akershus 3,7 14,4 18,1 26,4 37,5 6,5 overnatting i Norge Rest Østland 3,8 14,6 19,5 24,5 37,5 7,8 Sør-/Vestland 5,2 11,8 12,5 25,8 44,6 6,8 Tr.lag/Nord- Norge 7,2 10,8 18,0 26,9 37,1 8,2 Sykkelferie med Oslo/Akershus 2,3 10,3 20,1 22,0 45,3 7,4 overnatting utenfor Norge Rest Østland 4,2 12,4 16,6 26,3 40,5 8,5 Sør-/Vestland 7,7 13,3 9,8 21,1 48,1 7,5 Tr.lag/Nord- Norge 7,2 12,7 15,1 21,7 43,4 8,8 Terrengsykling på Oslo/Akershus 16,4 21,8 14,5 13,2 34,1 4,8 sti/skogsbilvei/traktorvei Rest Østland 9,9 22,4 17,9 15,6 34,2 7,1 Sør-/Vestland 9,5 14,4 16,8 15,4 43,9 7,5 Tr.lag/Nord- Norge 12,0 22,8 15,6 16,8 32,9 8,2 Utforkjøring i skisentre Oslo/Akershus 1,8 1,8 6,5 16,6 73,3 6,1 (down hill) eller på bane Rest Østland 0,0 5,5 8,6 18,4 67,6 9,5 (BMX, trial o.l.) Sør-/Vestland 0,0 1,4 6,0 16,9 75,7 7,8 Tr.lag/Nord- Norge 1,2 3,6 7,9 18,8 68,5 9,3 Mosjon/trening som en Oslo/Akershus 11,3 36,7 18,6 10,9 22,6 4,3 del av ferieopphold Rest Østland 9,0 31,6 20,3 13,9 25,2 6,0 Sør-/Vestland 14,7 25,6 17,7 16,4 25,6 4,9 Tr.lag/Nord- Norge 16,8 24,6 24,0 13,2 21,6 8,2 Kilde: TNS Gallup, 2009 Kaizen AS/STIN Side 13

4.3 Vekstpotensialet i det norske markedet for sykling Dersom vi sammenligner hvor mange som er interessert i de ulike formene for sykling ifht de som faktisk har gjort det de siste år, illustrerer figur 4.1 at det er et betydelig vekstpotensiale for de fleste formene for sykling. Figur 4.1: Vekstpotensialet i det norske markedet for sykling i ferie og fritidssammenheng, andel som har brukt sykkel til de ulike formene for sykling de siste tre år og andel som sier de samme formene for sykling er svært/ganske aktuelle de nærmeste år, prosent, N: 1004, 2009. Det største potensialet ligger i dagsturer i nærmiljøet, hvor gapet er på 31%, fulgt av dagstur ut fra feriested med et gap på 21,3%. Terrengsykling på sti har et gap på 15,4%, og sykkelferie med overnatting i Norge et gap på 13,8%. Down hill-sykling har også et vekstpotensiale, selv om det er lite ifht de andre formene for sykling på 3%. Kaizen AS/STIN Side 14

5.0 Motiver for sykling i ferie- og fritidssammenheng Respondentene ble spurt om hvilke motiver som var de viktigste for dem for å sykle i ferie- og fritidssammenheng. Prosentene vist i figur 5.1 blir sammenlagt over 100 fordi respondentene kunne gi flere svar. Resultatene er sammenlignet med tilsvarende spørsmål i 2005. Figur 5.1: Hva er dine viktigste motiver for å sykle i ferie- og fritidssammenheng? N: 855, 2005 og 1004, 2009. At alle motivene er oppgitt av større prosentandeler som viktigere i 2009 enn i 2005 kan ha noe med måten undersøkelsen er gjennomført på. I 2005, ble respondentene oppringt Kaizen AS/STIN Side 15

og i 2009 er de spurt via Gallups Internettpanel og kan derfor se alle alternativene samtidig i spørreskjemaet. Dette kan gjøre det lettere å krysse av for flere motiver. Det er likevel noen motiver som har økt mer enn andre. Trivsel og hyggefaktoren var viktig også i 2005 men har blitt vesentlig større (97% vekst) og nesten tatt igjen treningsfaktoren. Av de motivene som var mindre viktig i 2005, er det motivene Aktiv avkobling fra hverdagen og bruk av sykkel som Miljøvennlig transportform som har vokst sterkt i forhold til de andre motivene og ført dem oppover på listen. Selv om det å Utforske kjent område på en ny måte også har vokst sterkt, er dette fortsatt minst viktig av de motivene som var med i undersøkelsen også i 2005. Nye i årets undersøkelse, men ikke veldig viktig for respondentene er det å Teste egne ferdigheter og å Søke spenning. Disse motivene er likevel viktigere for enkelte type syklister enn for andre som vist i avsnittene under. Resultatene viser tendenser til forskjell i motiver ifht hvilken type sykling respondentene har gjort de siste tre år. Figurene viser prosentandel av de respondentene som har oppgitt de ulike formene for sykling og som oppgir det enkelte motivet blant de viktigste for å sykle. Figurer vises kun for de reisemotivene som er oppgitt av de største andelene respondenter. Trening og mosjon var i undersøkelsen i 2005 viktigste motiv for alle syklister. I årets undersøkelse er det fortsatt det aller viktigste motivet for de som sykler for trening og mosjon naturlig nok pluss for de som sykler down hill og i konkurranser og sykkelløp. For de andre type syklistene kommer dette motivet som nummer to etter trivsel og hygge, med unntak av de som sykler på tur med overnatting ut fra feriested, som har dette motivet lenger ned på listen etter både trivsel og hygge og å oppleve naturen. Trivsel og hygge slår sterkere inn som motiv for sykling i årets undersøkelse enn tidligere. Det var motiv nummer to for de fleste type syklister i 2005, men er nå oppgitt som det aller viktigste motivet for de fleste, både de som bruker sykkel som transportmiddel, stisyklerne, de som sykler på dagstur fra henholdsvis bosted eller feriested og for de som sykler med overnatting i Norge eller i utlandet. For de som Kaizen AS/STIN Side 16

sykler for trening og mosjon og down hill er trivsel og hygge motiv nummer to etter trening og mosjon, og for de som deltar i konkurranser/sykkelløp er det motiv nummer to sammen med det å oppleve naturen. Å oppleve naturen betyr mest for de som er på tur med overnatting fra feriested og faktisk fra de som deltar i sykkelløp og konkurranser. Disse gruppene har begge naturopplevelsen som nest viktigste motiv. For de andre typene syklister er det å oppleve naturen 3.viktigst etter trening og trivsel. Unntaket er de som sykler down hill og på bane, hvor omtrent ingen (1%) synes dette er viktig. Kanskje mest overraskende er det at naturopplevelsen er mindre viktig for de som sykler terrengsykling på sti/skogsbilvei/traktorvei. Det er ikke uviktig for disse, da nesten 24% oppgir dette som viktig motiv, men det er mindre viktig enn mange andre motiv, både trening/mosjon, trivsel/hygge, aktiv avkobling fra hverdagen, miljøvennlig og fleksibel transport, se nye steder og gjøre en aktivitet med venner. Sykling som fleksibel transportform oppgis som viktig motiv av høyest andel av stisyklister og de som bruker sykkel som transportmiddel. Det samme resultatet vistes i 2005, da for alle typer terrengsyklister. Dette motivet er imidlertid minst viktig for de som sykler down hill/på bane og i tillegg for de som sykler med overnatting i utlandet. Sykling som aktiv avkobling fra hverdagen er blitt viktigere som motiv siden undersøkelsen i 2005. I undersøkelsen i 2009 er det 3. viktigst for de som sykler på tur med overnatting fra feriested, for de som er på sykkelferie med overnatting i utlandet og for terrengsyklerne av begge kategorier. Det er også en høy prosentandel som oppgir dette som viktig av de som deltar i konkurranser, men for dem er det samtidig flere andre motiver som er viktigere. Sykling som miljøvennlig transportform er også blitt vesentlig mer viktig i 2009. Det er 4 viktigste motiv for begge kategoriene terrengsyklister og 5. mest viktig for de som benytter sykkel som transportmiddel og for de som sykler på dagstur i nærmiljøet. Å sykle som en form for aktivitet med venner ligger omtrent midt på lista som tidligere. Det er likevel viktigere for enkelte typer syklister enn for andre. Viktigst er det for de som sykler på tur med overnatting fra feriested, de som sykler down hill/på bane og de som er på sykkelferie med overnatting i Norge eller i utlandet. Kaizen AS/STIN Side 17

Å gjøre en aktivitet med barna er blitt like viktig som å gjøre en aktivitet med venner totalt i utvalget selv om det ikke er noen type syklister som har dette som et av sine 6 viktigste motiver av listen på 12. Det er relativt jevnt hvor viktig dette er for ulike type syklister, men noe mer viktig for de som sykler down hill/på bane og på dagsturer i nærmiljøet. Sykling for å se nye steder var viktigere ifht andre motiver i undersøkelsen i 2005 enn i 2009. Det ligger likevel inne blant de 5-6 viktigste motivene for noen type syklister. Dette gjelder de som er på dagstur og på overnattingstur fra feriested, de som er på sykkelferie med overnatting i Norge og i utlandet. Høyest på lista kommer motivet for stisyklerne, som har dette på delt 4. plass sammen med fleksibel og miljøvennlig transportform. Sykling for å utforske et kjent sted på en ny måte er noe viktigere i 2009 enn i 2005 selv om det fremdeles er langt nede på listen ifht andre motiver. Kun for de som er på dagstur fra feriested ligger dette som et av de 6 viktigste motivene. Det er aller minst viktig for de som reise på sykkelferie med overnatting utenfor Norge og for de som sykler down hill/på bane. I 2009 inkluderte vi motivet å teste egne ferdigheter, som er benyttet til analyser av reisemotiv i andre sektorer av reiselivet. Dette var av de minst viktige motivene totalt sett. For de som deltar i konkurranser og sykkelløp var dette imidlertid det 4. viktigste motivet, og det var også viktigere for terrengsyklistene av begge kategorier enn for andre type syklister. I 2009 ble også motivet å søke spenning inkludert. Dette var minst viktig av alle motivene totalt sett. Dette var lite viktig for de fleste med unntak av de som sykler down hill/på bane, hvor dette motivet ligger på 4. plass i viktighet sammen med miljøvennlig transport og å gjøre en aktivitet med barna. Det er også noe viktigere for de som deltar i konkurranser og sykkelløp og de som drar på sykkelferie med overnatting i Norge enn for de andre typene syklister. Kaizen AS/STIN Side 18

6.0 Viktige informasjonskilder for syklistene Respondentene ble i 2005 spurt om hvilke informasjonskilder som var de tre viktigste når de skal reise på sykkeltur med overnatting i Norge. De fikk 10 alternative informajsonskilder opplest. I 2009 ble spørsmålet endret til hvilke informasjonskilder som var de tre viktigste når respondentene bestemmer hvor de skal sykle i ferie- og fritidssammenheng. Det ble også spesifisert ytterligere to internettsider i 2009. Resultatene blir derfor ikke helt sammenlignbare, men det var nødvendig å endre formuleringen for også å inkludere informasjonsinnhenting hos de som ikke sykler på ferie med overnatting. Prosenten i figur 6.1 blir sammenlagt mer enn 100 fordi respondentene kunne gi flere svar. Figur 6.1: Hvilke informasjonskilder er de tre viktigste når du bestemmer hvor du skal sykle i ferie- og fritidssammenehng? N: 855, 2005 og 792, 2009. Kilde: TNS Gallup, 2005 og 2009. Som for andre reiselivsopplevelser, er de viktigste informasjonskildene egen og bekjentes erfaringer. I 2005 var Internett viktigere enn egen erfaring, men etter dette er det mange Kaizen AS/STIN Side 19

flere om har syklet og slik opparbeidet seg erfaring. De vet mer om hvor de vil og hvor de skal hente spesifikk informasjon om det/de stedene de vil besøke, noe som kan være med på å redusere viktigheten til de overordnede sykkelsidene på nettet. Man søker heller direkte informasjon på nettstedene til reisemålet, noe av dette ligger antagelig under ikke spesifiserte nettsider i figuren og noe under Informasjon på feriestedet. Generelt bedre tilrettelegging flere steder pluss mer reisevante og sykkelvante respondenter bidrar til at det er en vesentlig større andel i 2009 som ikke har innhentet informasjon noe spesielt sted, men reiser tilfeldig. Reisehåndbøker/guider og presseomtale er fortsatt viktigste trykte kanaler, noe reisemålene bør være oppmerksomme på. Det er viktig å være inkludert her. Kaizen AS/STIN Side 20

7.0 Sykkelferiens varighet Respondenter som har vært på sykkelferie med overnatting i Norge er spurt om hvor mange overnattinger turen hadde eller slike turer pleier å ha. Resultatene i tabell 7.1 viser at den vanligste lengden på en sykkeltur i Norge, både målt i 2005 og 2009 er en typisk helg eller en langhelg. Tabell 7.1: Hvis du har vært på sykkelferie med overnatting i Norge, hvor mange overnattinger hadde du/pleier du vanligvis å ha på turen? N:315, 2005 og 193, 2009. Sykkelturens varighet Prosent 2005 Prosent 2009 1-2 netter 36,8 60,1 3-4 netter 18,7 19,7 5-7 netter 5,4 6,2 1-2 uker (8-14 netter) 4,4 1,6 2-3 uker (15-21 netter) 0,3 0,0 3-4 uker (22-28 netter) 0,9 1,0 Over 4 uker (mer enn 28 netter) 0,0 0,5 Husker ikke/vet ikke 33,3 10,9 Kaizen AS/STIN Side 21

8.0 Terrengsyklistene Terrengsykling har fått økt fokus i tilrettelegging av produktet på en del norske reisemål. Sykkelturisme i Norge avdekket gjennom en forstudie om terrengsykling i Norge et stort behov for mer kunnskap om både det norske og utenlandske markedet for terrengsykling. Bruk av sykkel til terrengsykkel ble først inkludert i Sykkelturisme i Norges markedsundersøkelse i 2005. Da var all terrengsykling slått sammen i spørsmålet formulert som interesse for terrengsykling (down hill), basert på manglende kunnskap om begrepsbruken og forskjellige former for terrengsykling. I forstudien, som ble gjennomført i 2008, ble det definert følgende fire kategorier terrengsykling: Stisykling (singletrack) Sykling utenfor asfaltert vei (double track) Utforsykling (down hill, freeride) Bane/løypesykling (bmx, trail, jump o.l.) I markedsundersøkelsen i 2009 har det vært ønskelig å hente informasjon om de ulike formene for terrengsykling og det har da vært hensiktsmessig å dele inn i de to hovedkategoriene terrengsykling på sti/skogsbilvei/traktorvei (dekker singletrack og doubletrack) og utforkjøring i skisentre (down hill) eller på bane (BMX, trail o.l.). 8.1 Andel terrengsyklister pr. i dag Det er helt tydelig at den første kategorien, som kan kalles stisykling, har det klart største markedet. 15,1% eller 587.000 nordmenn over 15 år har syklet stisykling i løpet av de tre siste år. Kun 0,8% eller 31.100 har syklet down hill eller på bane i samme periode. I overkant av 40% av de som har syklet en eller annen form for terrengsykling tilhører husstander hvor det er ett eller flere barn under 15 år som også kan ha deltatt i terrengsyklingen, uten at dette kommer frem i undersøkelsen. 8.2 Interessen for terrengsykling fremover Terrengsykling har som de andre formene for sykling et uutløst vekstpotensiale i det norske markedet. Det betyr at det er flere som er interessert i å sykle terrengsykling i de nærmeste årene enn de som faktisk har gjort det. Også når det gjelder interessen fremover, er stisykling, som vist i figur 8.1, den formen for terrengsykling som er mest ettertraktet: 30,5% eller 1,2 millioner nordmenn over 15 år sier det er svært eller ganske aktuelt med terrengsykling på sti/skogsbilvei/traktorvei de nærmeste årene. Dette er 15,4% flere enn de som har gjort det de siste 3 år. Kaizen AS/STIN Side 22

3,8% eller 148.000 nordmenn over 15 år sier det er svært eller ganske aktuelt med utforkjøring i skisentre (down hill) eller sykling på bane (bmx, trial o.l.). Dette er 3% flere enn de som har gjort det de siste 3 år. Sammenlignet med andre former for sykling i ferie- og fritidssammenheng, er det som vist i figur 8.1 vesentlig større interesse for dagsturer i nærmiljøet (63,6% ganske/svært aktuelt). Det er omtrent like mange som er interessert i stisykling som er interessert i dagsturer fra feriested (30,6% ganske/svært aktuelt). Og det er flere som er interessert i stisykling enn de som er interessert i sykkelferie med overnatting i Norge (13,8%). Figur 8.1: Vekstpotensialet i det norske markedet for sykling i ferie og fritidssammenheng, andel som har brukt sykkel til de ulike formene for sykling de siste tre år og andel som sier de samme formene for sykling er svært/ganske aktuelle de nærmeste år, prosent, N: 1004, 2009. Terrengsykling down hill og på bane har det laveste vekstpotensiale av de undersøkte formene for sykling, og var også den formen for sykling som var mest uaktuell for respondentene. 69,8% sier at denne formen for terrengsykling er helt uaktuell eller uinteressant de nærmeste årene. Ettersom undersøkelsen kun inkluderer respondenter over 15 år, fanges ikke opp interessen i den yngste generasjonen, som sannsynligvis er større enn det som fremkommer i undersøkelsen. Kaizen AS/STIN Side 23

8.3 Beskrivelse av terrengsyklistene Som vist for andre typer syklister tidligere i rapporten, kan vi se nærmere på hvem terrengsyklistene er, basert på dominerende prosentandeler innen bakgrunnsvariablene alder, kjønn, sivilstand, bosted, utdanning og inntekt for de som har syklet terrengsykling de siste tre år. Beskrivelsen er ikke absolutte, men gir en indikasjon. Det var kun 0,8% som hadde syklet down hill/banesykling de siste tre år. Det er derfor svært få respondenter av denne gruppen ifht å gjøre nærmere analyser med statistisk signifikans. Det vil være nødvendig med et større utvalg for å bekrefte hvorvidt tendensene vi ser i dette utvalget også gjelder for større grupper av denne typen terrengsyklister. Stisyklisten: mann (69,2%) 30-44 år (37%) gift/registrert partner (45,1%) høy utdanning (58,2% høsykole/universitet) middels-høy inntekt (70,4% 200.000-600.000) samtidig som det er høyere andeler i inntektsgruppene over 600.000 som sykler terrengsykling enn i inntektsgruppene under 600.000 bosatt på Østlandet (33,6% Oslo/Akershus, 27,4% Østlandet forøvrig) 4,1% sykler også down hill/bane Down hill/banesyklisten: mann (75%) 15-29 år (37,5%) samboende (37,5%) høy utdanning (78% høyskole/universitet) middels-høy inntekt (62,5% 400.000-600.000) bosatt i Trøndelag/Nord-Norge (50%) eller Oslo/Akershus (37,5%) 75% sykler også stisykling 8.4 Terrengsyklistenes motiver for sykling Terrengsyklistene av begge kategorier har noen av de samme motivene for å sykle som andre syklister, som vist i avsnitt 5.0. Figur 8.2 viser at trening/mosjon og trivsel/hygge er de to viktigste motivene, men mens trivsel og hygge er absolutt mest viktig for stisyklerne (80,1% ifht 62,5%), er trening og mosjon aller viktigst for utfor/banesyklistene (87,5% ifht 77.4%). For begge kategorier terrengsyklister er sykling som aktiv avkobling fra hverdagen 3.viktigst, og viktigere for denne type syklister ifht andre motiv, enn for de andre typene syklister. Flere av de andre motivene er også viktig for større andeler terrengsyklister enn for andre typer syklister. Dette gjelder både sykling som miljøvennlig transportform, å gjøre en aktivitet med venner og/eller barn, se nye steder og ikke minst å teste egne Kaizen AS/STIN Side 24

ferdigheter og å søke spenning. De to sistnevnte er aller viktigst for terrengsyklistene som sykler down hill eller på bane. Figur 8.2: Motiv for å sykler for terrengsyklister ifht alle type syklister, prosent, N: 1004 totalt, 146 stisyklister, 8 utfor/banesyklister. Det eneste motivet som er mindre viktig for begge gruppene terrengsyklister enn for andre type syklister er å oppleve naturen. Dette er nesten ikke viktig for utfor/banesyklistene i det hele tatt. De to gruppene terrengsyklister skiller seg også tydelig når det gjelder bruk av sykkel som fleksibel transportform, som er viktigere for stisyklerne enn for andre typer syklister, og mindre viktig for utfor/banesyklistene. Det samme gjelder å utforske et kjent område på ny måte. 8.5 Terrengsyklistenes informasjonskilder Terrengsyklistene benytter som andre syklister, dog i større grad, egen og kjentes erfaringer som viktigste informasjonskilde. De er også noe mer enn andre syklister opptatt av reisehåndbøker og brosjyrer, nettsidene til syklistenes landsforening og nettsider andre enn de som er spesifisert i spørsmålet. De vet hvor de skal og hvor de skal finne informasjon om stedet, noe som også bekreftes av at terrengsyklistene i mindre enn Kaizen AS/STIN Side 25

andre reiser tilfeldig til et sted uten noen form for informasjon. Dette gjelder aller minst de terrengsyklistene som kjører utfor eller på bane. Figur 8.2: Viktigste informasjonskilder ved bestemmelse av sted for sykling, prosent alle syklister N:1004, terrengsyklister sti: N: 145, terrengsyklister down hill/bane N: 8 Kaizen AS/STIN Side 26