Byggenæringens Landsforening MARKEDSRAPPORT 1. HALVÅR 214 Juni 214 Rapporten inneholder en gjennomgang av utsiktene for norsk økonomi og de norske bygge- og anleggsmarkedene med prognoser for perioden 214-216. Rapporten utgis i samarbeid med Prognosesenteret AS.
BNL - MARKEDSRAPPORT 1/214 Om BNLs markedsrapport Rapporten omhandler markedsutsikter og prognoser for bygge- og anleggsmarkedene for perioden 214-216. I tabellene og figurene opererer vi med faste priser, om ikke annet fremgår. Faste priser betyr at tallene er justert for prisvekst, og viser dermed utvikling i produksjonsvolumet. Prognosene for bygge- og anleggsmarkedene er basert på forventet utvikling i en rekke tilbuds- og etterspørselsfaktorer, herunder forholdene i norsk og internasjonal økonomi, utviklingen i markedsspesifikke drivere og ledende indikatorer, samt informasjon om planlagte prosjekter. Mangel på nøyaktige observasjoner av utviklingen i ROT-markedene over tid, gjør det vanskelig å gjennomføre kvantitative analyser i samme grad som for markedene for nybygg og anlegg. Prognosene og markedsstørrelsene for ROT-markedene er basert på spørreundersøkelser, beregninger på bygningsmassen og tall fra nasjonalregnskapet, og er beheftet med noe større usikkerhet. I tabellene i rapporten benytter vi piler for angi retning og styrke på vekstrater i følgende intervaller: Rapporten kommer ut to ganger i året, og utarbeides i samarbeid med Prognosesenteret AS.
BNL - MARKEDSRAPPORT 1/214 Innhold Makroøkonomiske utsikter... 4 Saktegående opphenting i verdensøkonomien... 4 Svakere vekst i norsk økonomi... 5 Bygge- og anleggsmarkedet... 6 Nybygg trekker ned, anlegg øker... 6 Svakt nyboligsalg bremser igangsettingen på kort sikt... 8 Offentlig sektor sørger for vekst i igangsatt yrkesbyggareal...1 Moderat vekst i ROT-markedet...12 Kraftig vekst i anlegg grunnet energi og samferdsel...15 Byggevareimport...18 Betong...18 Tre og metall...19 BNLs markedsindikator...2 Indikatorer for BNL totalt...2 Markedsutsikter neste 6-12 mnd....2 Konkurser i bygge- og anleggsnæringen...21 Definisjoner...22 Regioninndeling...22 Juni 214 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 3
BNL - MARKEDSRAPPORT 1/214 Makroøkonomiske utsikter Saktegående opphenting i verdensøkonomien Vekstutsiktene for verdensøkonomien preges fortsatt av svak utvikling i euroområdet. Foreløpige tall for 1. kvartal i år var skuffende, og tyder på at det kan bli vanskelig å nå IMFs siste anslag på 1,2 % vekst i 214. I SSBs siste konjunkturrapport, fra juni i år, er det anslått at veksten i euroområdet blir,9 % i 214, som nok er mer realistisk. Tysk økonomi går imidlertid bra, og 1. kvartalstallene peker mot vel 3 % vekst i år. Også i Spania er det bedring, mens Italia må slite med å komme på plussiden i år. Det samme gjelder fransk økonomi, selv om økt offentlig pengebruk forhindret minustall for 1. kvartal. Det er usikkert om det offentlige kan bidra med like sterke insentiver resten av året. BNP utvalgte økonomier. %-endring å/å 21 211 212 213 214 215 216 Euroområdet 2, 1,6 -,7 -,5,9 1,3 1,5 USA 2,5 1,8 2,8 1,9 2,1 2,6 2,9 Storbritannia 1,7 1,1,3 1,8 2,6 2,2 2,8 Kina 1,4 9,3 7,7 7,7 6,9 7, 7,4 Norges handelspartnere 3,3 2,3,8 1, 1,9 2,1 2,5 Verden (IMF) 5,2 3,9 3,2 3, 3,6 3,9 4, Kilde: SSB, IMF Det ventes fortsatt at veksten i euroområdet skal ta seg opp i 215 og 216, men selv i 216 ventes det ikke høyere vekst enn 1,5 % i euroområdet, til tross for at rentenivået vil være rekordlavt. Samlet arbeidsledighet ventes å holde seg godt over 1 % ut 216. Prognosene representerer likevel en positiv utvikling sammenliknet med foregående år, noe som bedrer utsiktene for norsk eksport. Utenfor euroområdet imponerer Storbritannia med vekstrater som kan nærme seg 3 % i 216. Etterspørselen fra husholdningene driver opp veksten, bl.a. gjennom sterk økning i boligprisene. Som i Norge er boligbyggingen altfor lav i forhold til befolkningsveksten, og boligprisene vil dermed fortsette å øke de nærmeste årene. I USA var det et overraskende fall i produksjonen i 1. kvartal 214. En av årsakene var en kald vinter i de østlige delene av landet, som bl.a. gikk ut over boligbyggingen. Dessuten bidro nedbygging av lagre til produksjonsfallet. Mye av nedgangen skyltes altså midlertidige faktorer, som vil bli korrigert. Men det var også en svak eksportutvikling, muligens som et resultat av sterkere dollar, som gjør amerikanske varer dyrere på verdensmarkedet. Samlet for 214 ventes det likevel en vekst på vel 2 %, stigende til ca. 3 % i 216. Denne utviklingen skyldes ikke minst tiltakende vekst i husholdningenes kjøpelyst, som bl.a. er stimulert av at boligprisene øker mange steder i USA. Som i euroområdet er rentene svært lave, men renteøkningen kommer nok raskere i USA enn i euroområdet. Det er ventet sentralbanken vil øke styringsrenten i 2. halvår 215. Kinesisk økonomi er i startfasen av en nødvendig omstrukturering fra investeringsintensiv vekst drevet av billig kreditt, til en mer bærekraftig konsumdrevet vekstmodell. Myndighetene har tatt grep for å dempe kredittveksten og bygge ned overkapasitet i industrien, og har i tillegg skjerpet kostnadskontrollen i offentlig forvaltning. Endringene kan bli smertefulle på kort sikt, men lavere vekst enn 5 prosent er lite sannsynlig. SSB regner med at veksten i Kina blir på ca. 7 % både i år og i 215, og øker til 7,4 % i 216. Anslaget for 216 synes noe optimistisk, da kinesiske myndigheter har sagt at strukturendringer i økonomien er viktigere enn å holde veksten oppe. Det blir mest sannsynlig en såkalt myk landing i kinesisk økonomi, etter tre tiår med tosifret vekst. En «hard landing» kan imidlertid ikke utelukkes svak økonomi blant lokale myndigheter, store uregulerte kredittmarkeder og ubalanser i eiendomsmarkedene kan alle forsterke en nedtur, skulle den komme. En krise i kinesisk økonomi vil påvirke råvareprisene på verdensmarkedet, herunder olje- og gassprisene, og vil få negative konsekvenser for en oljeavhengig norsk økonomi. De øvrige såkalte BRIC-landene (Brasil, Russland, India i tillegg til Kina) sliter. India har hatt to år med vekst under 5 %, men kan muligens karre seg over dette nivået de neste årene. Den nye regjeringen har lovet økonomiske reformer. Russlands økonomi rammes av Ukraina-konflikten, bl.a. fordi investeringene stopper opp. I 214 kan veksten nærme seg. Ukraina-konflikten og eventuelle nye sanksjoner fra vesten vil bli avgjørende for utviklingen framover. Brasil har hatt svak vekst i et par år nå, men den økonomiske aktiviteten tok seg opp gjennom 213, bl. a. som følge av investeringene til fotball-vm. Dette insentivet faller nå bort. Juni 214 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 4
Andel av arbeidsstyrke Endring å/å BNL - MARKEDSRAPPORT 1/214 Svakere vekst i norsk økonomi Makroprognosene har lenge vist positiv konjunkturutvikling for norsk økonomi for perioden 214-216, men det skjedde et stemningsskifte i løpet av andre halvår i fjor. Veksten i fastlandsøkonomien endte på moderate 2 %, ned fra 3,4 % året før. SSB har justert ned vekstprognosene for 214 og 215 betydelig fra i fjor, og venter nå en svakt negativ konjunkturutvikling de nærmeste årene. Norge, Fastlands-BNP 6% 5% 4% 3% 2% 1% % -1% -2% Til tross for nedjusteringen ventes det fortsatt brukbar vekst i fastlands-bnp, men veksten blir trolig ikke sterk nok til å unngå en liten økning i arbeidsledigheten. Noe lavere lønnsvekst og økt forsiktighetsmotivert sparing blant husholdningene ventes å trekke ned veksten i privat konsum i 214 og 215. Svakere sysselsettingsvekst kan føre til at nettoinnvandringen, og dermed befolkningsveksten, blir lavere enn tidligere antatt noe som vil dempe innenlandsk etterspørsel ytterligere. Den moderate konjunkturoppgangen som har preget norsk økonomi de siste årene har blitt satt på vent. Det er imidlertid ikke snakk om nedgangstider, heller mindre positiv utvikling enn tidligere ventet. Ledigheten kan riktignok øke noe, og veksten vil ligge under trendvekst i år og neste år. En bedring i internasjonale konjunkturer ventes å trekke opp veksten i fastlandsøkonomien igjen i 216. Norge, Arbeidsledighetsrate (AKU) 5, % 4,5 % Grå, stiplet linje viser prognose i forrige rapport Kilde: SSB Nedjusteringen kom bl.a. som følge av et omslag i petroleumssektoren og skjerpede krav til soliditet i bankene. De nye kapitalkravene førte til økte utlånsmarginer og strammere utlånspraksis. Vanskeligere finansielle rammevilkår og negativ medieoppmerksomhet bidro til at boligprisene falt mer enn ventet gjennom høsten, noe som gjorde husholdningene mer forsiktige. Etter signaler fra finansministeren i februar lettet imidlertid bankene på utlånspraksisen og boligprisveksten tok seg opp igjen. Krona svekket seg betydelig mot euroen i fjor, noe som gir økt prisvekst på import, men samtidig styrker konkurransekraften i eksportrettet næringsliv. Tegn til bedring i norske eksportmarkeder i Europa bedrer utsiktene for eksportrettet tradisjonell industri ytterligere. En ventet utflating i investeringene i olje- og gassutvinning reduserer vekstimpulsene til fastlandsøkonomien. I sum kan det se ut til at todelingen i industrien vil bli noe mindre markert fremover. Selv om petroleumsinvesteringene ikke vil gi det samme bidraget til veksten i fastlandsøkonomien som tidligere, vil nivået på disse investeringene forbli høyt i mange år ennå. 4, % 3,5 % 3, % 2,5 % 2, % Kilde: SSB I sum peker utviklingen i norsk økonomi i retning av moderat etterspørselsvekst i bygge- og anleggsmarkedene fremover. Etterspørselsimpulsene fra makroøkonomiske forhold ser ut til å bli betydelig svakere i prognoseperioden 214-216 enn i den foregående treårsperioden. Juni 214 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 5
Mrd. 213-kroner BNL - MARKEDSRAPPORT 1/214 Bygge- og anleggsmarkedet Nybygg trekker ned, anlegg øker Bra vekst i norsk økonomi, økende befolkning og tilflytting til byene har bidratt til høy vekst i etterspørselen etter det siste tiåret sett under ett. Nybyggingen hadde et foreløpig toppår i 27, da det ble igangsatt 32 5 boliger og 5,4 mill. kvm med yrkesbygg. Produksjonen av byggearbeider samlet sett er imidlertid noe større i dag, som følge av bra vekst i ROT-markedene (renovering, ombygging og tilbygg) siden 27. Verdien av bygge- og anleggsmarkedene var på rundt 362 mrd. kroner i 213. Bygge- og anleggsmarkedet fordelt på sektor. Mrd. 213-kroner Nybygg ROT Anlegg 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Fakta om bygge- og anleggsmarkedet 362 mrd. kroner ekskl. mva. i 213 (ekskl. bygg for primærnæringene og ROT fritidsbygg) Anlegg 89,4 mrd ROT 132,5 mrd Nybygg 139,7 mrd Bygge- og anleggsmarkedet. Endring å/å: 213 214 215 216 -,1 %,4 % 4,1 % 3,3 % Som følge av finanskrise og påfølgende konjunkturnedgang i norsk økonomi, falt byggemarkedene med rundt 8,5 % mellom 28 og 21. Igangsatt areal til nye yrkesbygg falt mindre enn ventet, mens igangsettingen av nye boliger gikk ned med 4 %. Den underliggende veksten i boligetterspørselen var imidlertid fortsatt sterk, og nedgangen i boligbyggingen ble avløst av sterk vekst i 211 og 212. Veksten i byggemarkedene ble så svakt negativ igjen i 213, etter nedgang i igangsettingen av private næringsbygg som følge av mer moderat vekst i norsk økonomi. I tillegg ble det omtrent nullvekst i ROT-markedene sett under ett i 213, etter at økt omfang av naturskader sørget for sterk vekst i 212. Stiplet linje angir prognose Dårlig salg av nye boliger det siste halvåret og svakere konjunkturutvikling, gjør at vi nå venter nedgang i nybyggmarkedene i 214. Det er først og fremst igangsettingen av leiligheter som går ned, men også prognosene for kontor og forretning er tatt ned fra forrige markedsrapport. Etterspørselen fra offentlig sektor ventes derimot å øke, der et par store prosjekter ventes å trekke opp bygginvesteringene i 215. Igangsettingen av boliger, næringsbygg og boliggarasjer ventes å gå ned målt i kvm, men ulik utvikling for byggtyper med ulik gjennomsnittskostnad sørger for at verdien av igangsettingen går mindre ned. Brukbar vekst i ROTmarkedene som utgjør i overkant av 1/3 av totalen bidrar også til å dempe nedgangen i byggemarkedet. Anleggsinvesteringene øker derimot kraftig, og sørger for positiv vekst i totalmarkedet, som fra og med neste år ventes å vokse med 3-4 % i året målt i faste priser. Juni 214 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 6
BNL - MARKEDSRAPPORT 1/214 6,2 % 4,5 % Bygge- og anleggsmarkedet i alt. Endring å/å 7,1 % 8,3 % -,2 % -1,7 % -1,5 % 6,5 % 5, % -,1 %,4 % 4,1 % 3,3 % 1, % 8, % 6, % 4, % 2, %, % -2, % -4, % Byggemarkedene i Stor-Oslo utgjør om lag en fjerdedel av totalmarkedet, og er som regel mer sensitivt for endringer i de økonomiske rammevilkårene enn resten av landet bråstoppen i nyboligsalget i Oslo mot slutten av 213 og starten av 214 antyder at dette også vil være gjeldende i tiden fremover. Akershus og Troms er blant fylkene der vi venter sterkest vekst i prognoseperioden, mens bl.a. Agderfylkene og Rogaland ligger an til å få en noe svakere utvikling enn resten av landet i perioden 214-216 byggeaktiviteten i Rogaland ventes riktignok å forbli ved relativt høye nivåer, selv om altså veksten kan bli noe svakere. Bygge- og anleggsmarkedet fordelt på segment. Mrd. 213-kroner / Endring å/å Investeringer i nye boliger ROT bolig Investeringer i nye yrkesbygg ROT yrkesbygg Anleggsinvesteringer Anleggsvedlikehold 24 55,1 15,6 % 56,9,7 % 56,9 1,9 % 51,8 1,6 % 37,5 5,9 % 22,5 -,6 % 25 61,8 12,1 % 61,2 2,4 % 61,2 7,6 % 51,6 -,5 % 39,2 4,5 % 21,2-5,9 % 26 65,8 6,6 % 72,4 4,8 % 72,4 18,3 % 51,5 -,1 % 4,4 3,2 % 22,4 6, % 27 66,8 1,5 % 88,7 4,4 % 88,7 22,4 % 55, 6,8 % 41,1 1,6 % 24,3 8,1 % 28 5,3-24,7 % 97,7 2,3 % 97,7 1,2 % 57,5 4,5 % 43,4 5,6 % 24,9 2,6 % 29 44,9-1,7 % 78,7-3,2 % 78,7-19,4 % 65,4 13,6 % 52, 19,9 % 29, 16,6 % 21 44,2-1,6 % 78,1 1,7 % 78,1 -,8 % 64,9 -,8 % 51,2-1,7 % 25,8-1,9 % 211 56, 26,8 % 8,1 2, % 8,1 2,6 % 66,2 2, % 54,9 7,3 % 26,8 3,8 % 212 61,6 9,9 % 79,8 5,1 % 79,8 -,4 % 7,1 6, % 59,2 7,9 % 27,5 2,4 % 213 64,2 4,2 % 75,5,1 % 75,5-5,4 % 68,7-2, % 62, 4,7 % 27,4 -,3 % 214 57,3-1,7 % 75,8 1,5 % 75,8,4 % 7,8 3, % 64,8 4,5 % 29,8 8,7 % 215 56,9 -,8 % 78,5 2,8 % 78,5 3,6 % 72,9 3, % 72,8 12,4 % 3,5 2,6 % 216 61,8 8,7 % 76,9 3,2 % 76,9-2,1 % 75, 3, % 76,8 5,5 % 31,3 2,6 % Bygge- og anleggsmarkedet i alt fordelt på region. Mrd. 213-kroner Stor-Oslo Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Norge 24 98,8 18,8 24,6 51,6 37,1 19,4 25,5 25 96,7 21,3 28,3 6, 4,9 21,5 268,6 26 13,4 22,6 31,5 65,2 42,6 22,6 288, 27 117,5 25,7 34,4 73,2 41,6 23,6 316, 28 111,3 24,2 34,5 73, 41,2 16,6 3,9 29 99,9 23,8 33,2 69,1 41,9 15,2 283,2 21 11,5 22,7 33,3 74,7 42,9 14,8 289,9 211 111,4 23,5 34,5 72,9 45,6 17,5 35,3 212 118,1 26,3 33,8 75,8 51,3 18,4 323,6 213 121,8 27,3 31,6 71,8 52, 19,9 324,5 214 116,2 27,7 32,3 73,7 49,9 21,2 321, 215 121,5 28,5 34, 77,4 5,7 22,6 334,6 216 123,4 3,6 36,3 79,6 51, 23,3 344,2 Juni 214 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 7
Antall BNL - MARKEDSRAPPORT 1/214 Svakt nyboligsalg bremser igangsettingen på kort sikt Fakta om markedet for nye boliger 64 mrd. kroner ekskl. mva. i 213 3 45 boliger igangsatt vil slike korreksjoner lettere og oftere kunne oppstå, samtidig som små endringer i forventningene kan få store konsekvenser for igangsettingen på kort sikt. Antall igangsatte boliger fordelt på type 18 16 14 Småhus 7 96 Enebolig 8 399 Leilighet 14 955 12 1 8 6 4 2 Investeringer i nye boliger. Endring å/å: 213 214 215 216,9 % -1,7 % -,8 % 8,7 % Det ble gitt igangsettingstillatelser til 3 45 nye boliger i 213, en økning på rundt 1 % fra året før. Investeringene i nye boliger var på ca. 64,2 mrd. kroner i 213. Ved inngangen til 214 var det om lag 41 5 boliger under arbeid i landet sett under ett, som er omtrent som på samme tid året før. Produksjonen av nye boliger ligger dermed an til å bli bra i første halvdel av 214. Det siste halvåret har imidlertid salget av nye boliger gått kraftig ned målt mot fjoråret. Det er salget av leiligheter som har gått mest tilbake, og nedgangen har vært spesielt sterk i Oslo. Det dårlige salget kan langt på vei forklares med prisfallet i bruktboligmarkedet i fjor høst. Skjerpede krav til soliditet i norske banker førte til strammere utlånspraksis, og egenkapitalkravet på 15 % ble håndhevet strengere enn tidligere samtidig som bankenes vilje til å gi mellomfinansiering avtok. Mange ble i praksis tvunget til å selge før de kjøpte, mens andre valgte å forsøke å selge først da de så at boligprisene begynte å falle. Dette forsterket prisfallet, og tolvmånedersveksten ble negativ i desember. Finansministeren tok affære i starten av februar og anmodet bankene om å være mer fleksible med boliglån. Bankene lettet deretter på utlånspraksisen, noe som fikk i gang hjulene igjen. Boligprisene begynte å stige, og er nå omtrent på nivå med fjoråret. Ettersom realboligprisene (boligpriser justert for konsumprisvekst) er såpass høye, Leilighet Enebolig Småhus Stiplet linje angir prognose Den underliggende veksten i boligetterspørselen er imidlertid fortsatt er bra befolkningen vokser, antall sysselsatte øker, kjøpekraften øker og det er netto tilflytting til sentrale områder. Nedgangen i nyboligsalget det siste halvåret tilsier imidlertid at vi vil få en betydelig nedgang i igangsettingen av boliger i 214. I tillegg gikk Husbanken tom for penger i september i fjor, slik at alle boligbyggere som søkte husbankfinansiering i 4. kvartal fikk avslag. Vi venter derfor en igangsetting på 25 boliger i år, en nedgang på 18 % fra 213. Mesteparten av nedgangen ventes å komme i leilighetsmarkedet, og primært i de store byene kanskje med unntak av Bergen. Vi venter at boligbyggingen vil ta seg opp igjen i 215 og 216 til hhv. 27 25 og 3 boliger for Norge sett under ett. 15,6 % 12,1 % Investeringer i nye boliger i alt. Endring å/å 6,6 % 1,5 % -24,7 % -1,7 % -1,6 % 26,8 % 9,9 % 4,2 % -1,7 % -,8 % 8,7 % 3 % 2 % 1 % % -1 % -2 % -3 % Juni 214 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 8
BNL - MARKEDSRAPPORT 1/214 Lavere igangsetting fører til at investeringene i nye boliger faller med 1,7 % i 214, målt i faste priser. Investeringene ventes å gå marginalt ned også i 215, før en gradvis innhenting i produksjonen av leiligheter drar opp nyboliginvesteringene til 61,8 mrd. 213-kroner i 216. Boligproduksjonen ventes dermed å bli noe lavere enn i 213 gjennom hele prognoseperioden. Flaskehalser i produksjonen av nye boliger har lenge dempet igangsettingen, men økt politisk fokus på tilbudssiden ventes å gjøre det noe lettere å bygge boliger fremover. En mulig samordning av statlige innsigelser kunne korte Antall igangsatte boliger fordelt på boligtype. Antall / Endring å/å Leilighet Enebolig Småhus Boliger i alt 24 15 697 44,6 % 7 884 8, % 6 418 27,8 % 29 999 29,4 % 25 14 993-4,5 % 8 623 9,4 % 7 992 24,5 % 31 68 5,4 % 26 17 16 14,1 % 7 988-7,4 % 8 22 2,9 % 33 314 5,4 % 27 16 782-1,9 % 8 339 4,4 % 7 399-1, % 32 52-2,4 % 28 7-58,3 % 7 928-4,9 % 5 72-31,5 % 2-38,5 % 29 5 826-16,8 % 8 969 13,1 % 4 953-2,3 % 19 748-1,3 % 21 8 218 41,1 % 7 485-16,5 % 5 442 9,9 % 21 145 7,1 % 211 13 12 58,3 % 8 29 9,7 % 6 514 19,7 % 27 735 31,2 % 212 14 832 14, % 8 316 1,3 % 7 41 8,1 % 3 189 8,8 % 213 14 955,8 % 8 399 1, % 7 96,8 % 3 45,9 % 214 1-33,1 % 8 15-3, % 6 85-3,5 % 25-17,9 % 215 12 2, % 8 25 1,2 % 7 2,2 % 27 25 9, % 216 14 25 18,8 % 8 5 3, % 7 25 3,6 % 3 1,1 % Antall igangsatte boliger fordelt på region ned planleggingstiden i kommunene. I tillegg kan en foreslått endring av tilgjengelighetskravene i TEK1 føre til lavere byggekostnader for enkelte boligtyper. Begrenset tilgang på ferdigregulerte tomter vil trolig fortsatt være en hindring i enkelte områder, og bidra til høye tomtepriser. Selv om boligprisene samlet sett har tatt seg opp igjen, er det relativt store geografiske forskjeller. Prisene i Oslo og Stavanger er fortsatt 2-4 % lavere enn på samme tid i fjor, mens prisene i Tromsø har økt med over 9,5 % forskjeller som gjør seg gjeldende i nyboligmarkedet. Stor-Oslo Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Norge 24 12 688 1 619 2 427 6 43 4 535 2 3 29 999 25 12 46 1 988 2 92 8 27 4 145 2 32 31 68 26 13 12 1 864 2 952 8 493 4 583 2 41 33 314 27 13 116 2 23 2 627 8 648 3 548 2 378 32 52 28 7 98 1 39 2 5 229 2 372 1 452 2 29 6 42 1 42 2 46 6 11 2 454 1 325 19 748 21 6 459 1 9 2 178 7 58 2 951 1 49 21 145 211 11 793 1 372 2 693 6 971 3 336 1 57 27 735 212 11 298 1 367 2 7 7 823 5 133 1 868 3 189 213 11 778 1 597 2 892 7 49 4 898 1 876 3 45 214 8 81 1 49 2 37 6 66 3 64 2 3 25 215 9 98 1 47 2 54 7 12 3 97 2 17 27 25 216 11 66 1 54 2 66 7 7 4 24 2 2 3 Juni 214 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 9
1 kvm BNL - MARKEDSRAPPORT 1/214 Offentlig sektor sørger for vekst i igangsatt yrkesbyggareal Fakta om markedet for nye yrkesbygg 76 mrd. kroner ekskl. mva. i 213 4,7 mill. kvm igangsatt Husholdningsbygg 1 465' kvm Offentlige bygg 842' kvm Private næringsbygg 2 366' kvm Investeringer i nye yrkesbygg. Endring å/å: 213 214 215 216-5,4 %,4 % 3,6 % -2,1 % Med yrkesbygg menes alle andre bygg enn helårsboliger og bygg for primærnæringene. Yrkesbygg deles inn etter tiltakshaver i private næringsbygg, offentlige bygg og bygg for husholdningene (hytter og boliggarasjer). Målt i kroner utgjør private næringsbygg rundt halvparten av yrkesbyggmarkedet, mens offentlige bygg og bygg for husholdningene utgjør en fjerdedel hver. Igangsettingen av private næringsbygg og bygg for husholdningene svinger normalt med konjunkturene, mens etterspørselen etter offentlige bygg avhenger mer av demografisk bestemt behov for offentlige tjenester samt politiske prioriteringer. Igangsatt yrkesbyggareal fordelt på tiltakshaver. 1 kvm 3 5 3 2 5 2 1 5 1 5 Private næringsbygg Offentlige bygg Husholdnings-bygg Etter et fall i igangsatt areal til nye yrkesbygg på nesten 2 % i 29, lå igangsettingen stabilt på rundt 5 mill. kvm i året i perioden 21-212. Svak vekst i husholdningenes forbruk, et stemningsskifte i petroleumssektoren samt noe strammere finansielle rammevilkår sørget imidlertid for en nedgang i igangsatt areal til private næringsbygg på ca. 8 % i 213, til tross for et svært sterkt første halvår. Det var bygg for industri, lager, hotell og restaurant som gikk mest ned i fjor, men igangsettingen av kontor- og administrasjon ble også noe svakere enn ventet. Igangsettingen av offentlige bygg og bygg for husholdningene var omtrent uendret fra året før. Forventningene til veksten i norsk økonomi svekket seg gjennom høsten 213. Omslaget kom bl.a. som følge av skjerpede krav til soliditet i bankene, stagnerende investeringer i olje og gassutvinning, utsikter til lavere boliginvesteringer og svakere vekst i privat konsum enn tidligere ventet. Prognosene for nye private næringsbygg samt bygg for husholdningene har derfor blitt tatt litt ned fra tidligere. Selv om deler av byggetterspørselen er svært konjunkturutsatt, tilsier ikke dagens prognoser for den økonomiske utviklingen at det vil bli noe kraftig fall i byggeaktiviteten. Investeringer i nye yrkesbygg i alt. Endring å/å 1,9 % 7,6 % 18,3 % 22,4 % 1,2 % -19,4 % -,8 % 2,6 % -,4 % -5,4 % 3,6 %,4 % -2,1 % 25% 2% 15% 1% -1% -15% -2% -25% Igangsettingen av private næringsbygg ventes å bli på rundt 2,3-2,4 mill. kvm i året over de neste 3 årene, som er 5-1 % lavere enn i den foregående treårsperioden. Bygg for industri, kontor og administrasjon ventes å ta seg litt opp igjen, mens igangsettingen av forretningsbygg kan gå litt ned. Økt igangsetting av helse- og sosialbygg, samt noen større kulturbyggprosjekter ventes å dra opp igangsettingen av offentlige bygg i 214 og 215, og igangsatt areal i regi av offentlig sektor kan passere 1 mill. kvm neste år. Lavere boligbygging trekker ned igangsettingen 5% % -5% Juni 214 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 1
BNL - MARKEDSRAPPORT 1/214 av boliggarasjer i 214 og 215, men ventes å ta seg opp igjen mot slutten av prognoseperioden, i takt med leilighetsbyggingen. Igangsettingen av fritidsbygg ventes å ligge på rundt,5 mill. kvm i året, som tilsvarer ca. 6 enheter. Samlet sett venter vi en nedgang i igangsatt areal til yrkesbygg på 2,1 % i 214. Ettersom nedgangen er sterkest for byggtyper med lav byggekostnad per kvm, kan verdien av det igangsatte yrkesbyggarealet derimot kunne øke med 1,2 % i år. I 215 venter vi en vekst i igangsatt areal Igangsatt yrkesbyggareal fordelt på tiltakshaver. 1 kvm / Endring å/å på 4,9 %, bl.a. som følge av økt igangsetting av offentlige bygg. Offentlige bygg ventes imidlertid å gå ned igjen i 216, etter to år med relativt høy igangsetting. Store enkeltprosjekter som nytt sentralsykehus i Buskerud kan påvirke 216-tallene for offentlige bygg, men foreløpig ligger det an til at byggestart blir i 217. Verdien av produksjonen av nye yrkesbygg var på ca. 75,5 mrd. kroner i 213. Investeringene ventes å øke i 214 og 215 med hhv.,4 og 3,6 % for deretter å gå ned med 2,1 % i 216, målt i faste priser. Private næringsbygg Offentlige bygg Husholdningsbygg Yrkesbygg i alt 24 1 52 7, % 874-4,6 % 1 247 31,4 % 3 642 1,8 % 25 1 932 27,1 % 81-8,4 % 1 32 4,4 % 4 36 1,8 % 26 2 251 16,5 % 877 9,5 % 1 359 4,3 % 4 487 11,2 % 27 3 88 37,1 % 867-1,1 % 1 436 5,7 % 5 391 2,2 % 28 3 169 2,6 % 942 8,6 % 1 384-3,6 % 5 495 1,9 % 29 2 377-25, % 759-19,4 % 1 278-7,7 % 4 414-19,7 % 21 2 684 12,9 % 874 15,1 % 1 452 13,6 % 5 1 13,5 % 211 2 717 1,3 % 748-14,5 % 1 485 2,2 % 4 95-1,2 % 212 2 578-5,1 % 839 12,2 % 1 482 -,2 % 4 899-1, % 213 2 366-8,2 % 842,3 % 1 465-1,1 % 4 673-4,6 % 214 2 275-3,8 % 95 12,8 % 1 35-7,9 % 4 575-2,1 % 215 2 4 5,5 % 1 15 6,8 % 1 385 2,6 % 4 8 4,9 % 216 2 39 -,4 % 84-17,2 % 1 42 2,5 % 4 65-3,1 % Igangsatt yrkesbyggareal fordelt på region. 1 kvm Stor-Oslo Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Norge 24 1 282 33 41 785 556 314 3 642 25 1 271 386 51 1 13 622 233 4 36 26 1 487 427 63 1 56 642 273 4 487 27 1 849 492 721 1 267 675 388 5 391 28 1 753 471 723 1 415 736 397 5 495 29 1 239 418 572 1 145 69 35 4 414 21 1 458 389 679 1 348 78 429 5 1 211 1 612 421 66 1 15 686 466 4 95 212 1 653 441 545 1 132 731 398 4 899 213 1 715 425 465 922 762 384 4 673 214 1 51 395 5 98 69 5 4 575 215 1 61 435 555 1 25 71 465 4 8 216 1 49 45 555 1 25 71 465 4 65 Juni 214 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 11
mrd. 213-kroner BNL - MARKEDSRAPPORT 1/214 Moderat vekst i ROT-markedet Markedet for ROT-arbeider (renovering, ombygging og tilbygg) avhenger av bygningsmassen, konjunkturutvikling, flytteaktivitet, endringer i næringsstruktur, offentlig økonomi og politiske prioriteringer. Selv om ROT-markedet samlet sett er ganske stabilt, vil etterspørselen etter ROTarbeider som representerer store innkjøp for husholdningene (f.eks. oppussing av bad, renovering av tekniske installasjoner, bytte av kjøkken) vanligvis øke i gode tider og gå ned i dårlige tider. Etterspørselen etter ROT-arbeider tilknyttet yrkesbyggmassen påvirkes av markedsspesifikke forhold som arealledighet, leieprisutvikling, bedriftenes preferanser til standard og funksjon etc. Flomskader og andre naturskader er opplagt vanskelig å ta høyde for i prognosene, men kan påvirke markedet betydelig i enkelte år. Fakta om markedet for ROT-arbeider Veksten i ROT-boligmarkedet var på kun,1 % i 213. Utflatingen skyldes først og fremst at den økonomiske veksten ble lavere enn ventet i fjor, men også at 212-nivået var svært høyt. Skadeutbetalingene etter flom og vinterstormer i 211 ble rekordhøye, og mye av skadene var på bygg. Dette bidro til en vekst i ROT-boligmarkedet på hele 5 % i 212. ROT-markedet fordelt på segment. Mrd. 213-kroner 8 7 6 5 4 3 2 1 132 mrd. kroner ekskl. mva. i 213 ROT bolig ROT yrkesbygg Stiplet linje angir prognose ROT yrkesbygg 68,7 mrd ROT bolig 63,8 mrd Etter sterk vekst også i ROT-yrkesbyggmarkedet i 212, ble veksten negativ i 213 og markedet gikk ned med om lag 2 % nivået i 213 var likevel 4 % høyere enn i 211. ROT-arbeider tilknyttet yrkesbygg hadde en samlet verdi på ca. 69 mrd. kroner. ROT-arbeider i alt. Endring å/å: 213 214 215 216-1, % 2,3 % 2,9 % 3,1 % Antall husholdninger er i vekst og boligmassen tilføres anslagsvis mellom 2 til 25 boliger netto i året, noe som medfører at vedlikeholdsbehovet over tid øker. Antall boligomsetninger og flyttinger er en god indikator for ROT-boligetterspørsel, ettersom det ofte gjøres arbeider på en bolig i forbindelse med flytting. Omsetningen i bruktboligmarkedet og flytteaktiviteten er for tiden høy. Til tross for at utsiktene for norsk økonomi er noe svakere enn tidligere, ventes lave renter og brukbar reallønnsvekst å bidra til økende etterspørsel etter ROT-boligarbeider fremover. Til tross for utsikter til noe svakere vekst i norsk økonomi i 214 og 215, venter vi at majoriteten av norske bedrifter vil klare seg godt. Svekket kronekurs og tegn til bedring i norske eksportmarkeder kan føre til at kapasitetsutnyttelsen i eksportrettet industri tar opp, slik at etterspørselen etter ROT-arbeider fra industrien øker. Sysselsettingsveksten ventes å bli på rundt,7 % årlig de neste to årene, omtrent halvparten av gjennomsnittet for de tre foregående årene. Fra en vekst i antall sysselsatte på over 3 personer årlig i perioden 211-213, ventes det nå en vekst på 15 til 2 personer per år i 214 og 215. Arealabsorbsjonen for kontor kan dermed bli noe lavere fremover. Utsikter til svakere vekst i privat konsum, samtidig som både internetthandel og nordmenns forbruk utlandet øker, tilsier at også at veksten i etterspørselen etter forretningsareal vil gå ned. Dersom arealledigheten øker blir det tøffere konkurranse om leie- Juni 214 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 12
mrd. 213-kroner BNL - MARKEDSRAPPORT 1/214 takerne, som isolert sett har en positiv effekt på ROT-etterspørselen. I sum ventes konjunkturutviklingen å virke nøytralt på ROT-etterspørselen tilknyttet yrkesbygg. Regjeringen har varslet at de skal fastsette et tallfestet mål for energieffektivisering. Ambisjonen er å redusere energibruken i bygg med 1 TWh mellom 21 og 22 hoveddelen av dette må trolig hentes i den eksisterende bygningsmassen. Energieffektivisering vil derfor måtte få økt prioritet de kommende årene. Enova støtter i større grad enn tidligere energieffektiviseringstiltak i eksisterende yrkesbygg, samtidig som Husbankens energikrav ved tildeling av grunnlån til oppføring og utbedring av boliger har blitt mer ambisiøse. Energieffektivisering kan dermed bli en viktig bidragsyter til veksten i ROT-yrkesbyggmarkedet de kommende årene. Markedet for ROT-arbeider tilknyttet husholdningsbygg, dvs. fritidsbygg og boliggarasjer, er ikke med i statistikken for ROT-yrkesbygg pga. ufullstendig datagrunnlag. De siste årene har verdien av ROT-arbeider tilknyttet husholdningsbygg anslagsvis vært i størrelsesorden 1 mrd. kroner per år, der ROT-fritidsbygg utgjør det klart største segmentet med om lag 8,5 mrd. kroner. 1,1 % 1, % 2,4 % ROT-markedet i alt. Endring å/å 5,6 % 3,3 % 5, %,4 % 2, % 5,6 % -1, % 2,9 % 3,1 % 2,3 % 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % -1% -2% ROT-arbeider tilknyttet eneboliger er det klart største segmentet i ROT-boligmarkedet, men andelen til leilighet vil trolig øke de neste tiårene det samme gjelder trolig større renoveringsarbeider i regi av andelslag. Enova endret sine støtteordninger i fjor og Regjeringen har varslet at det skal innføres skattefradrag for enøk-investeringer i husholdningene. Det kan gi et løft i investeringene knyttet til energieffektivisering i eksisterende boliger, både eneboliger og boligselskaper, de neste årene. Vi venter moderat vekst i ROT-boligetterspørselen, grunnet noe mer forsiktige husholdninger og lav realvekst i boligprisene (realvekst betyr justert for generell prisvekst). ROT-boligmarkedet ventes å øke med 1,5 % i 214, og deretter vokse med hhv. 2,8 og 3,2 % i 215 og 216, målt i faste priser. Faste priser betyr at tallene viser volumvekst, altså endringen i mengden av varer og tjenester som blir produsert. For å få prognoser i løpende priser (omsetningsvekst), må man legge til forventet prisvekst. Verdien av ROT-boligmarkedet var på om lag 64 mrd. kroner i 213. ROT-yrkesbyggmarkedet ligger an til å vokse med rundt 3 % årlig i perioden 214-216, også målt i faste priser. Veksten i ROT-arbeider tilknyttet offentlige bygg kan bli noe sterkere enn for private næringsbygg vedlikeholdsetterslepet i den kommunale bygningsmassen fortsatt er betydelig, selv om det har krympet noe de senere årene. Samlet sett vil volumveksten i ROT-markedene ligge på mellom 2,5 og 3 % årlig i prognoseperioden. Juni 214 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 13
BNL - MARKEDSRAPPORT 1/214 ROT-markedet fordelt på segment. Mrd. 213-kroner / Endring å/å ROT-arbeider ROT bolig ROT yrkesbygg i alt 24 52,7,7 % 51,8 1,6 % 14,5 1,1 % 25 53,9 2,4 % 51,6 -,5 % 15,5 1, % 26 56,5 4,8 % 51,5 -,1 % 18,1 2,4 % 27 59,1 4,4 % 55, 6,8 % 114,1 5,6 % 28 6,4 2,3 % 57,5 4,5 % 117,9 3,3 % 29 58,5-3,2 % 65,4 13,6 % 123,8 5, % 21 59,5 1,7 % 64,9 -,8 % 124,4,4 % 211 6,7 2, % 66,2 2, % 126,8 2, % 212 63,8 5,1 % 7,1 6, % 133,9 5,6 % 213 63,8,1 % 68,7-2, % 132,5-1, % 214 64,8 1,5 % 7,8 3, % 135,5 2,3 % 215 66,6 2,8 % 72,9 3, % 139,4 2,9 % 216 68,7 3,2 % 75, 3, % 143,7 3,1 % ROT-markedet fordelt på region. Mill. 213-kroner Stor-Oslo Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Norge 23 38 545 8 74 1 589 2 44 15 111 9 949 13 34 24 41 1 8 614 1 999 2 118 14 341 9 336 14 58 25 38 527 9 68 11 43 21 319 15 159 1 46 15 522 26 39 81 9 44 11 389 21 989 15 546 1 674 18 82 27 41 391 9 824 12 6 23 33 16 439 11 135 114 97 28 42 776 1 9 12 422 24 178 16 972 11 479 117 917 29 44 625 1 543 13 189 25 312 18 112 12 61 123 843 21 44 81 1 587 13 238 25 488 18 144 12 88 124 354 211 45 73 1 792 13 497 25 993 18 52 12 323 126 837 212 48 275 11 392 14 255 27 444 19 539 13 6 133 911 213 47 758 11 264 14 116 27 175 19 337 12 878 132 528 214 48 822 11 477 14 439 27 797 19 787 13 191 135 513 215 5 258 11 85 14 855 28 598 2 361 13 57 139 447 216 51 825 12 162 15 37 29 469 2 985 13 984 143 73 Juni 214 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 14
Mrd. 213-kroner BNL - MARKEDSRAPPORT 1/214 Kraftig vekst i anlegg grunnet energi og samferdsel Anleggsmarkedet omfatter i hovedsak investeringer og vedlikehold av samferdselsanlegg, energianlegg, vann- og avløpsanlegg, landbaserte oljeanlegg, forsvarsanlegg og anlegg for primærnæringene. I denne rapporten er investeringene splittet på vei, jernbane, øvrige anlegg for det offentlige, energi, landbaserte oljeanlegg og «andre anlegg». Vedlikeholdsmarkedet domineres av veivedlikeholdet, som utgjør vel 7 % av anleggsvedlikeholdet. Fakta om anleggsmarkedet 9 mrd. kroner ekskl. mva. i 213 Vedlikehold 27 mrd Investeringer 63 mrd Anleggsmarkedet i alt. Endring å/å: 213 214 215 216 4,7 % 4,5 % 12,4 % 5,5 % Verdien av anleggsmarkedet, investeringer pluss vedlikehold, er beregnet til 9 mrd. kr i 213. Investeringene er beregnet til ca. 63 mrd. kr og vedlikeholdet til 27 mrd. kr. Fra 212 til 213 vokste markedet med ca. 4 % ifølge foreløpige beregninger. Økningen skyltes høyere investeringer. Vedlikeholdet var omtrent uendret. Figuren viser hvordan anleggsinvesteringene i 213 fordelte seg på kategoriene nevnt over. Produksjonsutviklingen i anleggssektoren bestemmes i hovedsak av den offentlige etterspørselen, som står for rundt 8 % av anleggsarbeidene når en inkluderer etterspørselen fra offentlige foretak, som f.eks. Avinor, Statkraft, Statnett og kommunale kraftselskap. Rundt halvparten av investeringene finansieres over offentlige budsjetter, og politiske prioriteringer er dermed en viktig driver i anleggsmarkedet. Prosjekter i regi av offentlige foretak er ofte et resultat av etterspørsel fra et privatmarked. Dette kan f.eks. være kraftanlegg, cruisehavner eller flyplasser. Prognosene for investeringer i samferdselsanlegg, og spesielt investeringer innen vei og jernbane, er basert på prosjektopplysninger, samt statsbudsjettet for 214. For 215 og 216 er Nasjonal Transportplan (NTP 214-223) en del av prognosegrunnlaget sammen med konkrete prosjektopplysninger. Prognosene for energiinvesteringer er i hovedsak basert på prosjektopplysninger, sammen med anslag på investeringer i småkraftverk. Anslagene for olje- og gassanlegg på land er dels basert på skjønn, dels på prosjekter. Anleggsinvesteringer ellers er basert på prosjektopplysninger men også på skjønn, siden mange prosjekter innen offentlige anlegg og sekkeposten «Andre anlegg» er mindre prosjekter som er vanskelig å identifisere. Konkret prosjektinformasjon er innhentet fra byggherrenes hjemmesider, kontakt med byggherre, mediaovervåking eller fra Norge Bygges. Anleggsmarkedet fordelt på segment. Mrd. 213-kroner Investeringer Vedlikehold Aktiviteten i anleggsmarkedet vil bli preget av sterk vekst i 214-216. Særlig sterk ser veksten ut til å bli i 215. Det ligger an til at investeringene skal vokse med 12-13 % i faste priser. Veksten i vedlikeholdet blir atskillig mer beskjeden, men det samlede anleggsmarkedet ventes likevel å vokse med 9 % dette året. Det tilsvarer 9 mrd. kr. Dersom prisveksten f.eks. ventes å bli 3 %, må dette plusses på volumveksten for å få antatt omsetningsvekst. Omsetningsveksten blir i så fall 12 mrd. kr. Fra 213 til 214 venter vi at investeringene skal øke med 6 % i faste priser. Takket være sterk vekst i bevilgingene til veivedlikehold, vil trolig samlet anleggsvedlikehold vokse minst like mye som investeringene, slik at veksten i det samlede anleggsmarkedet kan bli om lag 7 %. Fra 215 til 216 ventes det en vekst på 2 % i investeringene og 3 % i vedlikeholdet. 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Juni 214 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 15
BNL - MARKEDSRAPPORT 1/214 Olje og gassanlegg på land,6 mrd Investeringer i i anlegg fordelt på type, 213 Anlegg for offentlig forvaltning 13,1 mrd Kraft- og energianlegg 5,2 mrd Andre anlegg 1,4 mrd Jernbane- og sporveisanlegg 6,6 mrd Vei (inkl. bro og tunnel) 26,1 mrd Veianlegg utgjør normalt mellom 4 % og 45 % av anleggsinvesteringene. Omtrent 2/3 av veiinvesteringene går til riksveianlegg, og ca. ¼ til fylkesveianlegg. Resten er kommunale veier og private veier, som skogsbilveier. Etter et lite hvileskjær i 213 og 214, med omtrent -vekst i de samlede veiinvesteringene, går det mot nesten 2 % vekst i 215, og ca. 1 % i 216. Mesteparten av veksten i veiinvesteringene gjelder riksveiinvesteringer, men prosjektdataene indikerer at det også blir vekst i fylkesveiinvesteringene. Investeringer i kommunale veier og private veier ser foreløpig ikke ut til å få vekst av betydning. Veksten i bevilgningene til investeringer i jernbane- og sporveisanlegg fortsetter også i 214 og 215, ikke minst fordi arbeidene på Follobanen er planlagt igangsatt i 2. halvår i år. Store prosjekter som ventelig kommer i gang i 215 og 216 er Sandbukta-Moss-Såstad og Haug-Onsøy på Østfoldbanen, Ski Kornsjø i Østfold og Kleverud Steinsrud i Hedmark. Det skal også investeres i T-bane og trikk i Oslo og Bybanen i Bergen. Prosjektdata indikerer likevel en nedgang i investeringene i 216, men fra et veldig høyt nivå. Dette kan fort endres dersom nye prosjekter får raskere oppstart enn det foreløpig ligger an til. Den offentlige forvaltningens investeringer, utenom vei og jernbane, ventes å være omtrent uendret fra 213 til 214. Sektoren inkluderer kommunaltekniske anlegg, som renovasjons- og renseanlegg og vannforsyningsanlegg, dessuten parkanlegg og havneanlegg, offentlige idrettsanlegg og offentlige post- og telekommunikasjonsanlegg. Fordi vi venter fallende boligbygging i 214, kan det heller ikke ventes økte investeringer i kommunaltekniske arbeider, selv om utskifting av gamle vann- og avløpsrør har fått høyere prioritet etter hvert. Økt boligbygging bidrar til vekst i aktiviteten i 215 og 216, det samme gjør flere større havneprosjekter. Energianlegg er den anleggssektoren som ser ut til å få den sterkeste veksten i perioden 213-216. Målt i faste priser ventes det rundt 8 % vekst. I forhold til 212 er det mer enn en fordobling av investeringene. Veksten ser ut til å bli særlig sterk i 215. Det er ikke minst investeringene i kraftlinjenettet som fører til aktivitetsøkningen. Landbaserte olje- og gassanlegg er anlegg som tar imot olje, gass og evt. kondensat fra Nordsjøen og Norskehavet. Anleggene rundt om i Norge omfatter Rogaland-anlegget Kårstø (mottak for Sleipnerfeltet, Åsgard m.m.), videre Hordaland-anleggene Mongstad, Sture (mottak for Osebergfeltet, Grane), og Kollsnes (Troll, Kvitebjørn, Visund), dessuten Møre og Romsdal-anlegget Tjeldbergodden (Heidrun) og Aukra (Ormen Lange). Finnmark har Melkøya, som er mottaksanlegg for Snøhvit. Anleggsaktiviteten i denne sektoren utgjøres for tiden av reinvesteringer på anleggene nevnt over. Omfanget av disse reinvesteringene er vanskelig å beregne, bl.a. fordi Statoil ikke publiserer noe om dette. Det er uansett først når utbyggingen av de nye feltene i Nordsjøen og særlig Barentshavet kommer i gang at det igjen blir et løft i nivået på investeringene i landanlegg for olje og gass, og det blir først etter 216. Andre anlegg omfatter bl.a. flyplassanlegg, anlegg for industri, anlegg for jordbruk, skogbruk og fiske inkl. oppdrett, anlegg for Forsvaret, private idrettsanlegg, taubaner, private avfallsdeponier, rivning av bygninger, opprydninger i forurenset grunn, havner og fjordbassenger for næringslivet etc. Dette er den tredje største anleggssektoren etter veier og offentlige anlegg. Vi venter litt høyere nivå på disse investeringene i 214-216 enn i 213, hovedsakelig pga. økte investeringer i flyplassanlegg og havneanlegg. Det ligger an til sterk vekst i anleggsvedlikeholdet i 214, hele 9 % målt i faste priser. Det skyldes kraftig økning i bevilgningene til vei- og jernbanevedlikehold i statsbudsjettet for 214. Vi legger ikke til grunn noen tilsvarende vekst i disse bevilgningene i 215 og 216, og ender opp med 3 % vekst i samlet anleggsvedlikehold. Dette kan vise seg å være for snaut dersom den nye regjeringen fortsetter å prioritere vedlikehold av veier og jernbanelinjen i Juni 214 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 16
BNL - MARKEDSRAPPORT 1/214 samme tempo også de neste par årene, men vi velger foreløpig ikke å ta høyde for dette scenariet. Andre anlegg Vedlikehold av anlegg Anleggsmarkedet fordelt på anleggstype og segment. Mrd. 213-kroner Jernbane- og Anlegg for Olje og Vei (inkl. bro Kraft- og sporveisanlegg forvaltning offentlig gassanlegg på og tunnel) energianlegg land Anleggsarbeider i alt 24 14,3 2,8 2,8 7,8 2,7 7,1 22,5 6, 25 16,7 2,2 3,6 6,8 2,9 7, 21,2 6,3 26 16,1 2,8 3,7 7,5 1,4 8,9 22,4 62,9 27 17,5 3,1 4,6 8,4,8 6,7 24,3 65,3 28 19,2 2,8 4,6 9,7,5 6,6 24,9 68,3 29 24,1 3,6 4, 1,8 1, 8,5 29, 81, 21 23,7 4,1 3,7 1,6,9 8,1 25,8 77, 211 24, 4,4 4,9 11,7,9 9,1 26,8 81,7 212 26,6 5,3 4,4 12,3,7 1, 27,5 86,7 213 26,1 6,6 5,2 13,1,6 1,4 27,4 89,4 214 26, 7,8 6,4 13,1,6 1,8 29,8 94,6 215 3,6 8,5 8,6 13,5,6 1,9 3,5 13,4 216 33,9 8,2 9,2 13,9,7 1,9 31,3 18,1 Olje og gassanlegg på land Andre anlegg Vedlikehold av anlegg Anleggsmarkedet fordelt på anleggstype og segment. Endring å/å Jernbane- og Anlegg for Vei (inkl. bro Kraft- og sporveisanlegg offentlig og tunnel) energianlegg forvaltning Anleggsarbeider i alt 25 17,2 % -2,5 % 27,5 % -13,8 % 8,7 % -1,9 % -5,9 %,6 % 26-3,6 % 27,7 % 3,2 % 11,4 % -51,2 % 26,9 % 6, % 4,2 % 27 8,6 % 11,9 % 24,4 % 11,5 % -47,2 % -24,3 % 8,1 % 3,9 % 28 9,7 % -11,8 % -,7 % 15,6 % -28,9 % -1,2 % 2,6 % 4,5 % 29 25,8 % 3,1 % -12,9 % 11,7 % 86,2 % 27,8 % 16,6 % 18,7 % 21-1,7 % 15,1 % -7,6 % -2, % -11,7 % -4,5 % -1,9 % -5, % 211 1, % 6,4 % 32, % 1, % -1,7 % 12,5 % 3,8 % 6,1 % 212 1,8 % 21, % -9,5 % 5, % -17,9 % 9,4 % 2,4 % 6,1 % 213-1,6 % 23,3 % 17,3 % 7, % -16, % 4,6 % -,3 % 3,1 % 214 -,4 % 18,7 % 24,9 %, %, % 3,9 % 8,7 % 5,8 % 215 17,7 % 9,7 % 34,3 % 3, %, %,5 % 2,6 % 9,3 % 216 1,7 % -3,5 % 6,2 % 2,9 % 16,7 % -,2 % 2,6 % 4,6 % Investeringer i anlegg fordelt på region. Mrd. 213-kroner Stor-Oslo Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Norge 24 13,2 2,58 3,36 6,96 6,51 5,6 37,48 25 13,38 2,16 3,52 7,55 7,57 4,97 39,16 26 13,97 1,94 4,39 8,62 7,2 4,31 4,43 27 15,19 1,88 4,35 1,31 5,61 3,74 41,9 28 15,92 2,59 4,51 9,83 6,1 4,43 43,39 29 19,1 3,9 5,46 11,79 7,44 5,23 52,2 21 18,75 3,13 4,54 11,98 7,95 4,81 51,15 211 17,58 3,26 5,5 13,6 9,49 5,91 54,88 212 18,74 4,49 4,9 14,54 1,84 5,71 59,21 213 2,35 5,87 4,37 13,92 1,77 6,71 61,99 214 2,91 6,43 4,5 14,58 1,78 8,4 64,8 215 23,21 6,12 4,62 16,75 1,85 11,27 72,82 216 23,41 8,43 6,4 17,21 1,37 11, 76,82 Juni 214 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 17
Mrd. 213-kroner Mill. kroner Mrd. 213-kroner Mill. kroner Mrd. 213-kroner Mill. kroner Mrd. 213-kroner Mill. kroner BNL - MARKEDSRAPPORT 1/214 Byggevareimport I figurene under sammenstilles import av byggevarer, elementer og moduler, målt i kroner, med relevant byggemarkedsstatistikk. OBS! Ettersom importtallene er i løpende priser og bygginvesteringene i faste priser, må man må tolke trendutviklingen i import kontra bygginvesteringer med varsomhet. Betong 14 Import av varer av sement/betong vs. investeringer i nye yrkesbygg og leiligheter 25 14 Import av takk/dekke av sement/betong vs. investeringer i nye yrkesbygg og leiligheter 16 12 1 8 6 4 2 Varer unnt. vegg/dekke/tak/ bjelker og søyler Inv. i yrkesbygg og leiligheter 2 15 1 5 12 1 8 6 4 2 Tak- og dekkeelementer Inv. i yrkesbygg og leiligheter 14 12 1 8 6 4 2 14 Import av elementer av sement/betong vs. investeringer i nye yrkesbygg og leiligheter 35 14 Import av yttervegger i sement/betong vs. investeringer i nye yrkesbygg og leiligheter 18 12 1 8 3 25 2 12 1 8 16 14 12 1 6 4 2 Elementer unnt. vegg/dekke/tak/ bjelker og søyler Inv. i yrkesbygg og leiligheter 15 1 5 6 4 2 Isolerte og uisolerte yttervegger Inv. i yrkesbygg og leiligheter 8 6 4 2 Stiplet linje angir prognose Juni 214 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 18
Mrd. 213-kroner Mill. kroner Mrd. 213-kroner Mill. kroner Mrd. 213-kroner Mill kroner Mrd. 213-kroner Mill. kroner Mrd. 213-kroner Mill. kroner BNL - MARKEDSRAPPORT 1/214 Tre og metall 4 35 3 25 2 15 1 5 Import av byggelementer av tre vs. investeringer nye eneboliger og småhus Bygningsdeler av tre Inv. i eneboliger og småhus 9 8 7 6 5 4 3 2 1 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Import av prefabrikkerte bygninger av metall vs. investeringer i leiligheter, lager- og industribygg 35 Prefabrikkerte bygninger av jern eller stål Inv. i leiligheter, lager- og industribygg 3 25 2 15 1 5 4 Import av byggelementer av tre vs. investeringer nye eneboliger og småhus 9 4 Import av våtromsmoduler vs. investeringer i nye hoteller og leiligheter 7 35 3 25 2 15 1 5 Bygningsdeler av tre Inv. i eneboliger og småhus 8 7 6 5 4 3 2 1 35 3 25 2 15 1 5 Våtromsmoduler Inv. i hotellbygg og leiligheter 6 5 4 3 2 1 16 14 12 1 8 6 4 2 Import av prefabrikkerte hytter av tre vs. investeringer nye boliger Prefabrikkerte hytter av tre Investeringer i nye fritidsbygg 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Stiplet linje angir prognose Juni 214 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 19
29-2 29-3 29-4 21-1 21-2 21-3 21-4 211-1 211-2 211-3 211-4 212-1 212-2 212-3 212-4 213-1 213-2 213-3 213-4 214-1 29-2 29-3 29-4 21-1 21-2 21-3 21-4 211-1 211-2 211-3 211-4 212-1 212-2 212-3 212-4 213-1 213-2 213-3 213-4 214-1 Nettotall Nettotall Nettotall BNL - MARKEDSRAPPORT 1/214 BNLs markedsindikator Opplevelse av og forventninger til markedsutviklingen blant medlemsbedriftene i BNLs bransjeforeninger måles i NHOs økonomibarometer. I tillegg spørres medlemsbedriftene om forventninger til salgspriser og driftsresultat, samt investerings- og ansettelsesplaner. I figurene nedenfor presenteres nettotall for bransjeforeningene. Nettotall er beregnet som andelen positive svar fratrukket andelen negative svar, og vil ligge i intervallet -1 til 1. Indikatorer for BNL totalt BNL - snitt 4 siste kvartal. Endring k/k-4 1.kv 213 28 23 1.kv 214 23 12 12 12 7 7 4 3 2 1 BNL - anslått vekst i antall ansatte. Prosent 4.kv 213 1.kv 214 +,8 % 1,5 % 1, % -6-2 -14-6 -8-16 -1-2 +,5 % +,2 %,5 % % Inneværende år Neste år, % Kilde: NHOs Økonomibarometer Kilde: NHOs Økonomibarometer Markedsutsikter neste 6-12 mnd. Høyest forventninger siste 4 kvartaler - Markedsutsikter neste 6-12 mnd Boligprodusentene Treindustrien Byggevareindustrien NRL VBL 9 7 5 3 Lavest forventninger siste 4 kvartaler - Markedsutsikter neste 6-12 mnd Byggmesterforbundet EBA Norsk Trevare MLF NML 9 7 5 3 1-1 -3-5 1-1 -3-5 Kilde: NHOs Økonomibarometer Kilde: NHOs Økonomibarometer Juni 214 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 2
Antall konkurser BNL - MARKEDSRAPPORT 1/214 Konkurser i bygge- og anleggsnæringen Konkurser i bygg- og anlegg per uke. 5-ukers sentrert, glidende gjennomsnitt 15 211 212 1 213 5 214 5 1 15 2 25 3 35 4 45 5 Uke Kilde: Brønnøysundregistrene 45 4 35 3 25 2 Juni 214 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 21
BNL - MARKEDSRAPPORT 1/214 Definisjoner Boliger: Helårsboliger Eneboliger Småhus Leiligheter - Frittliggende boliger (ekskl. fritidsboliger) - Kjedehus - Rekkehus - Fire- og tomannsboliger - Andre boliger enn småhus og eneboliger (f.eks. blokkleiligheter, hybler mv.) Yrkesbygg: Regioninndeling Oslo-regionen: Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold Innlandet: Hedmark og Oppland Sørlandet: Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder Vestlandet: Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane Midt-Norge: Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Nord-Norge: Nordland, Troms, Finnmark Juni 214 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 22