MARKEDSRAPPORT 2. HALVÅR 2016

Transkript

1 BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING MARKEDSRAPPORT 2. HALVÅR 216 November 216 Rapporten inneholder en gjennomgang av utsiktene for norsk økonomi og de norske bygge- og anleggsmarkedene med prognoser for perioden Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL.

2 BNL - MARKEDSRAPPORT 1/214 Om BNLs markedsrapport Rapporten omhandler markedsutsikter og prognoser for bygge- og anleggsmarkedene for perioden I tabellene og figurene opererer vi med faste priser, om ikke annet fremgår. Faste priser betyr at tallene er justert for prisvekst, og viser dermed utvikling i produksjonsvolumet. Prognosene for bygge- og anleggsmarkedene er basert på forventet utvikling i en rekke tilbuds- og etterspørselsfaktorer, herunder forholdene i norsk og internasjonal økonomi, utviklingen i markedsspesifikke drivere og ledende indikatorer, samt informasjon om planlagte prosjekter. Mangel på nøyaktige observasjoner av utviklingen i ROT-markedene over tid, gjør det vanskelig å gjennomføre kvantitative analyser i samme grad som for markedene for nybygg og anlegg. Prognosene og markedsstørrelsene for ROT-markedene er basert på spørreundersøkelser, beregninger på bygningsmassen og tall fra nasjonalregnskapet, og er beheftet med noe større usikkerhet. I tabellene i rapporten benytter vi piler for angi retning og styrke på vekstrater i følgende intervaller: > +5 % +2 til +5 % 2 til +2 % 2 til 5 % < 5 % BNLs markedsrapport med prognoser kommer ut to ganger i året (juni og november). Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL.

3 Innhold Makroøkonomiske utsikter... 4 Svakere vekst internasjonalt... 4 Bedring i 217 for norsk økonomi... 4 Bygge- og anleggsmarkedet... 7 Sterk vekst tross svake konjunkturer... 7 Kraftig oppsving for nye boliger... 9 Bedre enn ventet for yrkesbygg...11 Moderat vekst i ROT-bolig...13 Svakere vekst i ROT-yrkesbygg...15 Full fres i anlegg...18 Utenrikshandel med byggevarer Import av betong/stein/kunstig stein...22 Import av elementer, moduler og prefab. bygninger av tre og metall...23 BNLs markedsindikator Konkurser i bygg og anlegg Definisjoner Regioninndeling...25 November 216 Utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 3

4 Makroøkonomiske utsikter Svakere vekst internasjonalt Det er for tidlig å fastslå i hvilken grad valget i USA og britenes farvel til EU vil påvirke veksten i verdensøkonomien, men det blir neppe positivt. Brexit vil først og fremst ramme britene selv, og valgvinner Trump vil neppe få gjennomslag i kongressen for sine mest ekstreme valgløfter. Et mer isolasjonistisk og proteksjonistisk USA kan uansett legge en demper på verdenshandelen fremover. Oppbruddstemning i EU og avtakende veksttakt i Kina trekker også ned, og IMF nedjusterte anslagene for den globale veksten i 217 og 218 med nær et halvt prosentpoeng i sin WEO-rapport fra oktober. Oljeprisen klatrer sakte oppover, og råvareprisene har trolig passert bunnen. Dette kan gi et lite oppsving i investeringene i råvareeksporterende land på sikt, men det ligger fortsatt an til resesjon i Russland og Brasil i år. Globalisering vil fortsette å bidra til at veksten i utviklingslandene blir vesentlig høyere enn i industrilandene. I Kina må det imidlertid offentlige investeringer til for holde veksttakten oppe, og den svake utviklingen i kinesisk import gir negative impulser til verdenshandelen. Utvalgte økonomier, BNP. Prosentvis volumendring å/å Estimat Prognoser Endring fra forrige rapport PPPvekt Verden 1 3,2 3,1 3,4 3,6 -,2 -,5 -,4 Avanserte 42,4 2,1 1,6 1,8 1,8, -,5 -,3 USA 15,8 2,6 1,6 2,2 2,1-1, -,4 -,3 Eurosonen 12,5 2, 1,7 1,5 1,6, -,2, Japan 4,3,5,5,6,5 -,5,3 -,2 Storbritannia 2,4 2,2 1,8 1,1 1,7 -,4-1,1 -,6 Framvoksende 57,6 4, 4,2 4,6 4,8, -,1 -,1 Brasil 2,8-3,8-3,3,5 1,5,,2,5 Russland 3,3-3,7 -,8 1,1 1,2,,2,1 India 7, 7,6 7,6 7,6 7,7,3,1,1 Kina 17,1 6,9 6,6 6,2 6,,3,2 -,1 Kilde: IMF WEO, oktober 216 Veksten i eurosonen har vært brukbar hittil i år, mens det har gått litt dårligere enn ventet med USA og Storbritannia. Sett under ett, vokser industrilandene i et bedagelig tempo og ventes å fortsette med det gjennom prognoseperioden. Inflasjonen er lav, og rentenivået ser ut til å bli lavt lengre enn tidligere antatt. Kapasitetsutnyttelsen i eurosonen er lav, men svak produktivitetsvekst sørger for redusert arbeidsledighet selv ved lave vekstrater. De makroøkonomiske utsiktene internasjonalt tilsier at det ikke vil bli noe særlig ekstra drahjelp fra eksportetterspørselen de nærmeste årene noe grunnet beskjeden vekst hos handelspartnerne, men også utsikter til svakere euro og pund/sterkere krone. Nordens handelspartnere i Europa ventes å fortsette en saktegående konjunkturopphenting, etter først finanskrisen og så statsgjeldskrisen. Bygge- og anleggsaktiviteten i Europa ser imidlertid ut til å ha passert bunnen, men nivåene er lave. Bedring i 217 for norsk økonomi Fastlandsøkonomien vil vokse med beskjedne,9 % i år og sysselsettingen har stagnert, men ifølge SSB nærmer vi oss slutten på konjunkturnedgangen. Petroleumsinvesteringene fortsetter å falle, men nedgangen avtar i styrke, mens økt offentlig pengebruk og stigende boliginvesteringer bidrar til å holde oss unna resesjon. Vekst i tradisjonell eksport ventes bidra positivt fra og med neste år, selv om krona har styrket seg litt igjen. SSB venter at veksten vil ta seg November 216 Utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 4

5 opp til rundt 2 % i året i 217 og 218, men det blir ikke noen sterk konjunkturoppgang. Arbeidsledighetsrate. Endring å/å 5, % 4,5 % 4, % 3,5 % 3, % 2,5 % 2, % Kilde: SSB - Arbeidskraftsundersøkelsen Stiplet linje viser prognose ved forrige rapport. Det er ventet at petroleumsinvesteringene vil fortsette å falle i år og neste år, og det vil fortsatt være vanskelige tider for oljerelatert næringsliv på Sør- Vestlandet. De siste målingene i Norges Banks regionale nettverk viser at pilene ikke lenger peker like bratt nedover. I deler av økonomien går det rimelig bra, deriblant innen reiseliv, bygg og anlegg og akvakultur, mens leverandørindustri og tjenesteyting til bedrifter går tregt. En del av de som mistet jobben i olja har fått jobb i andre næringer i andre deler av landet. Det er store regionale forskjeller, men samlet sett har det blitt 4-5 tusen flere arbeidsledige siden petroleumsinvesteringene begynte å falle, ifølge AKU. Arbeidsledighetsraten ventes altså å nå toppen i løpet av 216, men det er stagnerende arbeidsstyrke og ikke økende sysselsetting som står bak. Lønnsveksten vil følgelig bli lavere fremover. Olje og gass sin store betydning for norsk økonomi gjør at renteforventningene og kronekursen svinger med oljeprisutviklingen. De lave oljeprisene reduserer investeringene i, og inntektene fra, olje- og gassutvinning, og sentralbanken har satt ned styringsrenta for å dempe konjunkturnedgangen. Den reduserte rentedifferansen mot utlandet har ført til at krona har svekket seg betydelig mot våre handelspartneres valutaer de siste årene. Og selv om den har styrket seg litt i 216, er krona fortsatt ca. 2 % svakere enn ved inngangen til 213. Valutakursen har en stabiliserende effekt på konjunkturene. Svakere krone sørger for at oljeinntektene faller mindre målt i kroner enn i dollar, og legger samtidig en demper på nordmenns forbruk i utlandet og gjør Norge billigere for turistene. Den viktigste effekten er likevel at det styrker den kostnadsmessige konkurranseevnen, slik at importen går ned og eksporten opp. Det norske kostnadsnivået er imidlertid fortsatt høyt, og eksporten tar derfor ikke helt av eksporten av tradisjonelle varer ligger faktisk an til å bli litt lavere enn i fjor, riktignok etter vekst i 214 og 215. Kronekursen har uansett bidratt til å dempe negative impulser fra oljebremsen, men det blir mindre drahjelp fremover. Dyrere import sørger for at årsveksten i konsumprisene ligger for tiden langt over inflasjonsmålet, selv om lønnsveksten avtar. Ettersom endringer i valutakursen har midlertidig effekt på konsumprisveksten og virker med tidsetterslep, påvirker dagens høye inflasjon neppe Norges Bank vurderinger nevneverdig. Sentralbanken må velge mellom å la krona styrke seg videre, eller risikere å fyre ytterligere opp under boligprisveksten i Oslo og et par andre byer. Dagens rentebane antyder at styringsrenta ikke vil bli satt ned ytterligere, men sterkere kronekurs kan presse det fram. Bankenes innlånsrenter har derimot steget i år grunnet økte dollarrenter, og utlånsmarginene er kommet under press. Publikums renter vil ikke nødvendigvis bli noe lavere enn i dag, selv om styringsrenta skulle settes ned ytterligere. Flere banker har allerede økt sine renter, og vi venter at utlånsrentene mest sannsynlig har passert bunnen. Ikke lenger fallende renter, lav lønnsvekst, (forbigående) høy konsumprisvekst og lavere sysselsetting, gir svak vekst i husholdningenes disponible realinntekt. Stadig høyere gjeld bidrar i tillegg til høy sparing gjennom større avdragsbetalinger. I enkelte deler av landet er det kanskje også noe mer forsiktighetsmotivert sparing. Vareforbruket vokser for tiden sakte, men bra vekst i tjenestekonsumet sørger for vekst i privat konsum samlet sett. SSB venter at veksten i husholdningenes forbruk vil ta seg litt opp fremover, men veksten når ikke gamle høyder. Ettersom husholdninger flest har en stor del av formuen bundet opp i bolig og mange samtidig har November 216 Utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 5

6 gjeld, er forbruksveksten sensitiv for endringer i boligprisene. Det er store regionale forskjeller i boligmarkedet, men sett under ett stiger boligprisene friskt. Mens prisene faller i Stavanger-området, stiger de i faretruende nær boblefart i hovedstaden. Finanstilsynet ønsker likevel en nasjonal innstramming i bankenes utlånspraksis, noe som kan utløse et bratt, men kortvarig, fall i boligprisene. En slik korreksjon i boligprisene vil ikke bare svekke forbrukertilliten, men også redusere investeringene i nye boliger, som pr. nå ligger an til å bli en vekstdriver de nærmeste årene. Oppsummert: Veksten i norsk økonomi er svak, men nedgangskonjunkturen i fastlandsøkonomien nærmer seg slutten. Det ventes en forsiktig konjunkturoppgang fremover, bl.a. fordi norsk økonomi må regne med å være i omstilling fra superlønnsom olje- og gassøkonomi i overskuelig framtid. Lav rente og svak krone letter omstillingene, mens ekspansiv finanspolitikk stimulerer veksten i økonomien. Økende bruttoinvesteringer på fastlandet, vekst i tradisjonell eksport og ekspansiv finanspolitikk ventes å bidra positivt til veksten fremover. Heldigvis har politikerne vært framsynte og spart statens olje- og gassinntekter i Statens Pensjonsfond Utland. Fondets avkastning finansierer underskuddene på statsbudsjettene, og Handlingsregelen forhindrer overdrevne uttak. I 216 ligger det imidlertid an til å bli tatt mer ut av fondet enn det settes inn for første gang på lenge. Gitt en normal avkastning, vil fondet likevel vokse. Offentlige utgifter øker sterkt i 216, og bidrar til å gjøre oljebremsen mindre smertefull. Vekstimpulsen fra offentlige budsjetter ventes å bli på 1,1 % i år, men finanspolitikken blir mindre ekspansiv i 217 med et ventet vekstbidrag på,4 %. BNP fastlands-norge. Endring å/å 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % -1% -2% Kilde: SSB Stiplet linje viser prognose ved forrige rapport. November 216 Utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 6

7 Bygge- og anleggsmarkedet Sterk vekst tross svake konjunkturer Bygge- og anleggsmarkedet vokste med 1,8 % i 215, og verdien av produksjonen var 393,2 mrd. kroner. Selv om det er trangere tider i norsk økonomi, ligger det an til sterkere vekst i år. Investeringer i nye boliger og anlegg kan trekke opp veksten i BA-markedet til 4,2 % i år. I 217 ventes en vekst på 2,2 %, og det er fortsatt økende anleggsinvesteringer som drar lasset. Mot slutten av perioden ventes i tillegg økte investeringer i offentlige bygg å bidra til veksten, slik at takten øker til 4 % igjen, målt i faste priser. Bygge- og anleggsmarkedet 393,2 mrd. kroner i 215 (ekskl. bygg for primærnæringene og ROT fritidsbygg) Anlegg 16,2 mrd ROT 146, mrd Nybygg 14,4 mrd BA-markedet. Volumendring å/å: ,6 % 6,4 % 2,9 % 3,9 % Etterspørselen etter nye private næringsbygg er på vei ned. Arealledigheten stiger og usikkerheten knyttet til utviklingen i norsk økonomi øker. Eiendomsutviklere og bedrifter generelt virker å være mer skeptiske til å gjøre store bygginvesteringer. Bygg for kontor- og forretning gikk ned i 215. Byggetterspørselen fra industrien var derimot langt bedre. Hovedårsaken er at svak krone bedrer konkurranseevnen, og bidrar til å fremskynde nødvendige omstillinger og strukturelle endringer i det norske næringslivet. Leverandørindustrien utgjør likevel en så stor del av industrien at vi venter noe lavere igangsetting av industribygg i prognoseperioden. Kronesvekkelsen har også gjort det billigere for utlendinger å feriere i Norge, og tilsvarende dyrere for nordmenn å feriere i utlandet. Bedring for reiselivsnæringen ventes å gi omtrent uendret etterspørsel etter hotell- og restaurantbygg, selv om næringslivet generelt trolig vil skjære ned på forretningsreiser og konferanser. Offentlige bygg ventes å ligge høyt fremover relativt til den foregående femårsperioden, og det er i hovedsak helse- og sosialbygg som trekker opp bl.a. grunnet noen store sykehusutbygginger. Igangsettingen av fritidsbygg tok seg betydelig opp i fjor, noe som trolig skyldes både lavere utlånsrenter, samtidig som «oljebremsen» først og fremst har rammet Sør-Vestlandet og knapt vært merkbar i andre deler av landet. I tillegg har den kraftige kronesvekkelsen over de siste årene gjort feriehus i utlandet dyrere relativt til fritidsboliger i Norge. Lavere etterspørsel fra privat næringsliv sett under ett, ventes uansett gi en nedgang i markedet for nye yrkesbygg, og vi venter en nedgang på 4 % i år. Vi venter deretter en utflating i 217, og kanskje en liten økning i igangsettingen igjen i 218, grunnet økt etterspørsel fra det offentlige. Bygge- og anleggsmarkedet etter sektor. Mrd. 215-kroner Salg og igangsetting av boliger tok seg betydelig opp i løpet av 215, og igangsettingen økte med 15 % Nybygg ROT Anlegg Mrd. 215-kroner November 216 Utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 7

8 etter et fall på rundt 1 % året før. Det var igangsettingen av leiligheter og småhus som økte mest. Etter 31 3 igangsatte boliger i 215, ventes boligbyggingen å bli liggende ved ca. 3 enheter årlig i perioden Investeringene i nye boliger vil derimot øke i 216, fordi igangsettingen økte såpass kraftig i 215 og mange av boligene igangsatt i fjor fortsatt er under produksjon i år. Vi venter i sum moderat vekst i bygge- og anleggsmarkedet i perioden Andelen bygge- og anleggsbedrifter som svarer at de ville hatt problemer med å møte vekst i etterspørselen i Norges Banks regionale nettverk, er ved samme lave nivå som under finanskrisen. Kun 2 % svarer nå at de Bygge- og anleggsmarkedet fordelt på segment. Mrd. 215-kroner / Endring å/å har kapasitetsproblemer, mot en andel på 7 % for bare tre år siden. 1, % 5,6 % -2,9 % -1,1 % BA-markedet i alt. Endring å/å,5 % 5,6 %5,8 % % 1, % 1,4 %1,8 4,2 % 2,2 % 4, % 12% 1% 8% 6% 4% 2% % -2% -4% Investeringer i nye boliger ROT bolig Investeringer i nye yrkesbygg ROT yrkesbygg Anleggsinvesteringer Anleggsvedlikehold BA-markedet i alt 26 75,9 1,4 % 58,8 4,8 % 7,8 17,3 % 57,4 -,1 % 44,1 24,4 % 24,9 5,9 % 331,8 1, % 27 74,2-2,2 % 61,4 4,4 % 83,9 18,5 % 61,2 6,7 % 42,7-3, % 26,8 7,7 % 35,2 5,6 % 28 52,7-29, % 62,8 2,3 % 91,8 9,4 % 61,5,4 % 45,6 6,7 % 25,9-3,4 % 34,2-2,9 % 29 43,2-18,1 % 6,8-3,2 % 78, -15, % 67,9 1,5 % 57,3 25,6 % 29,2 12,8 % 336,3-1,1 % 21 46,7 8,1 % 61,8 1,7 % 78,5,6 % 67,4 -,8 % 54,4-5, % 29,1 -,3 % 337,9,5 % ,8 28, % 63, 2, % 79,9 1,8 % 68,8 2, % 56,2 3,3 % 29,2,4 % 356,9 5,6 % ,8 1,2 % 66,3 5,1 % 79,2 -,9 % 72,9 6, % 63,6 13,2 % 29,6 1,4 % 377,4 5,8 % ,5 5,6 % 66,3,1 % 75,1-5,2 % 71,4-2, % 68,8 8,1 % 29,9 1, % 381, 1, % ,6-8,5 % 68,4 3,2 % 75,6,8 % 75, 5, % 7,8 2,9 % 32,8 9,5 % 386,2 1,4 % ,6 3,2 % 69,9 2,1 % 74,8-1,1 % 76,1 1,5 % 72,8 2,8 % 34, 3,8 % 393,2 1,8 % ,2 8,5 % 7,6 1, % 71,8-4, % 77,6 2, % 83,2 14,2 % 35,2 3,6 % 49,6 4,2 % , -,2 % 72,2 2,3 % 71,7 -,1 % 78,,6 % 89,6 7,7 % 36,2 2,7 % 418,7 2,2 % ,1,1 % 73,9 2,3 % 74,1 3,4 % 79,2 1,5 % 1,1 11,8 % 37, 2,3 % 435,4 4, % Bygge- og anleggsmarkedet per region. Mrd. 215-kroner* Stor-Oslo Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Norge ,2 22,6 31, 69,3 44,4 24,4 331, ,7 23,3 32,8 77,8 41,7 27,1 35, ,7 22,7 32,6 75,3 41,3 25,7 34, ,9 22,8 31,6 73, 42,8 27,1 336, ,9 21,1 31,8 77, 43,8 27,2 337, ,9 22, 33, 79,2 46,1 28,4 356, ,2 25,3 33,5 8,9 52,6 29,2 377, , 26,9 3,9 78,9 51, 3,4 381, ,6 27,3 3,2 81,4 52,7 33,2 386, ,8 27,3 31,6 82,6 5,6 34,2 393, ,4 27,7 33,3 78,1 53,4 4,3 49, , 27,4 35,3 78,6 54,3 41,9 418, ,7 29,9 37,6 78,9 57, 4,3 435, ,5 % 1,4 % 5,4 % -5,4 % 5,5 % 17,8 % 4,2 % 217 2,5 % -1,1 % 5,8 %,7 % 1,7 % 4, % 2,2 % 218 6,7 % 9,2 % 6,6 %,4 % 5, % -4, % 4, % *Anleggsvedlikeholdet er ikke fordelt på regioner, og inngår kun i summen for Norge. November 216 Utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 8

9 Antall BNL - MARKEDSRAPPORT 2-16 Kraftig oppsving for nye boliger Nyboligmarkedet er for tiden overraskende sterkt, og det er spesielt kraftig vekst i Oslo og omegn. Pr. 3. kvartal 216 er det registrert igangsettingstillatelser til nye boliger, som er en økning på 19 % fra samme periode i 215. Dette oppsvinget i boligbyggingen skjer i en periode der pilene i norsk økonomi har pekt nedover en stund. Nyboligmarkedet 65,6 mrd. kroner i enheter i 215 (igangsettingstillatelser) samtidig som utlånsrentene neppe blir noe særlig lavere enn i dag. Likevel mener vi at markedet vil absorbere flere boliger. Hovedårsaken er tilbudsunderskudd i pressområdene etter mange år med for lav boligbygging, forårsaket av flaskehalser på tilbudssiden. Disse virker nå å ha blitt noe mindre trange, samtidig som et større innslag av investorer og spekulanter drar opp boligprisene til nivåer der flere prosjekter blir gjennomførbare. Kvadratmeterprisene for bruktboliger har steget så mye en del steder at de nærmer seg prisene på nye dette har ført til et kraftig oppsving i etterspørselen etter nye boliger. Småhus 7 71 Enebolig 8 34 Leilighet For 216 venter vi nå sterk vekst i igangsettingen fra et 215-nivå som allerede var det høyeste siden før finanskrisen. Det ligger an til å bli igangsatt minst 34 boliger i år, som i så fall blir det høyeste antallet siden 198, da det ble igangsatt 35 9 boliger på ett år. I Prognosesenterets høstprognoser ligger det inne en økning i igangsettingen på 2 7 boliger (+8,6 %) fra 215 til 216. Nyboliginvesteringer. Volumendring å/å: ,2 % 16,8 % 1,7 % -,3 % De dårlige tidene har påvirket boligmarkedet overraskende lite, og det er først og fremst boligmarkedet på Sør-Vestlandet som har blitt rammet av oljebremsen. I resten av landet har boligmarkedet vært lite påvirket, og i enkelte byer har både boligpriser, salg og igangsetting skutt i været det siste året. Mesteparten av boligprisveksten de siste årene kan forklares av lavere rentenivå. Lavere rente fører til en engangstilpasning til det nye, lavere kostnadsnivået ved å eie. Samtidig sørger lavere alternativ avkastning og trege, ofte inflasjonsjusterte leiepriser for at utleieboliger blir attraktive investeringsobjekter. Prisveksten i de mest hete områdene skyldes nok også forventninger om framtidig prisvekst. De underliggende demografiske etterspørselsdriverne er de samme som før: befolkning og sentralisering. Befolkningsveksten vil riktignok bli noe lavere enn det foregående tiåret i tiden fremover, I 217 og 218 vil ikke lenger fallende renter bidra til boligprisveksten. Igangsettingen ventes likevel å holde seg ved 33 boliger i begge år. Ettersom prisforskjellen mellom brukt og ny er så liten, kunne det trolig ha blitt solgt og bygget enda flere boliger enn i enkelte områder. Siden det både tar tid å produsere igangsatte prosjekter, og planlegge og regulere nye, venter vi litt lavere takt i 217 og 218 enn i 216. Samtidig kan en utflating i bruktboligprisene, og økte nyboligpriser etter hvert roe tempoet noe. Antall igangsatte boliger fordelt på type Leilighet Enebolig Småhus Stiplet linje viser prognose ved forrige rapport. - November 216 Utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 9

10 Ettersom boligprisene har steget uvanlig mye det siste året, og spesielt i Oslo (+21,7 % pr. okt.), er det heller ikke en umulighet at vi får en korreksjon i løpet av prognoseperioden med påfølgende bråbrems i boligbyggingen som konsekvens. En korreksjon kan f.eks. utløses av en innstramming i bankenes utlånspraksis, eller av at markedet i Oslo ikke klarer å absorbere alle de spekulanteide leilighetene som ferdigstilles fremover til den prisen spekulantene ønsker. Om markedssentimentet snur og flere aktører ønsker å eller må selge før de kjøper, kan prisene falle mye på kort tid. Prisnivået blir imidlertid neppe varig lavere, med mindre det skjer noe med realøkonomien, boligbeskatningen eller renta. Men dette ligger altså ikke vårt hovedscenario for boligmarkedet de nærmeste årene. Antall igangsatte boliger fordelt på region Stor-Oslo Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Prognosen for igangsatte boliger i 216 har blitt oppjustert med hele 3 5 enheter siden forrige rapport, og igangsettingen av alle boligtyper ligger Antall an til å bli sterkere enn ventet i år. Det er prognosene for Oslo som har blitt tatt mest opp fra tidligere, og vi venter nå at det vil bli igangsatt nesten 4 5 boliger i hovedstaden i år, 1 3 enheter flere enn i vårprognosen. Prognosen for Hordaland i 216 har også blitt oppjustert, men her ventes nivået å bli noe lavere igjen i 217 og 218. Prognosene for Sør- Trøndelag og Møre og Romsdal er tatt mest ned fra forrige rapport, men nivået blir fortsatt rimelig høyt i disse fylkene også. Prognosene for 217 og 218 er tatt opp med 3 enheter hver. Det er først og fremst boligbyggingen i Oslo og Akershus som ventes å bli høyere enn tidligere ventet. Verdien av boligproduksjonen 216 ventes å bli på ca. 76,6 mrd. 215-kr., som er 5,4 mrd. kr. mer enn vi la til grunn i forrige prognoserapport. Det ligger dermed an til et realt oppsving i nyboligmarkedet i starten av prognoseperioden og et vedvarende høyt nivå. 1,4 % -2,2 % Investeringer i nye boliger i alt. Endring å/å -29, % -18,1 % 8,1 % 28, % 1,2 % 5,6 % -8,5 % 3,2 % 16,8 % 1,7 % -,3 % 4% 3% 2% 1% % -1% -2% -3% -4% Antall igangsatte boliger fordelt på boligtype. Antall / Endring å/å Leilighet Enebolig Småhus Boliger i alt ,2 % ,4 % ,5 % ,4 % ,8 % ,4 % ,3 % ,4 % ,1 % ,9 % ,4 % 2-38,5 % ,2 % ,1 % ,4 % ,3 % ,1 % ,5 % ,2 % ,1 % , % ,7 % ,7 % ,2 % ,6 % ,3 % ,7 % ,8 % ,9 % , % 6 985,6 % 3 45,9 % , % ,1 % ,3 % ,5 % ,9 % ,1 % ,6 % ,9 % ,1 % 8 9 7,2 % ,2 % 34 8,6 % ,5 % ,9 % ,8 % 33-2,9 % ,8 % ,7 % 8 2 -,6 % 33, % November 216 Utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 1

11 Antall igangsatte boliger per region Stor-Oslo Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Norge Bedre enn ventet for yrkesbygg Oljebremsen legger en demper på etterspørselen etter private næringsbygg, men ser ut til få mindre effekt på samlet byggeaktivitet enn tidligere ventet. Fallende industriproduksjon, vareforbruk og sysselsetting reduserer byggetterspørselen, mens lave renter og svak krone bidrar til at det blir bygget en del nytt. Det har blitt igangsatt uvanlig mye lagerbygg hittil i år, mens industribygg går ned fra et relativt høyt 215-nivå. Bygging for det offentlige er ventet å øke, men ligger etter skjema i år. Det gjør ikke fritidsbygg, som ligger 16 % over fjoråret. Markedet for nye yrkesbygg 74,8 mrd. kroner i 215 4,55 mill. kvm (igangsettingstillatelser) Husholdningsbygg 1 369' kvm Offentlige bygg 957' kvm Private næringsbygg 2 221' kvm Investeringer i nye yrkesbygg. Endring å/å: ,1 % 3,2 % -,7 % 3,4 % Byggetterspørselen fra private næringsliv dempes av ringvirkningene fra lav oljepris. Kostnadskutt og nedbemanning i olje- og gassrelatert næringsliv sørger for at arealledigheten stiger, samtidig som usikkerheten knyttet til utviklingen i norsk økonomi er større enn på mange år halverte oljepriser representerer en større trussel for norsk økonomi enn det finanskrisen gjorde, og det er for øyeblikket ikke mange lyspunkter. Sysselsettingen har stagnert, industriproduksjonen fortsetter å falle og svak reallønnsvekst legger en demper på husholdningenes vareforbruk. Svak makroøkonomisk utvikling gjør normalt utviklere og bedrifter mer forsiktige. Investeringsbeslutninger settes i større grad på vent, samtidig som det blir vanskeligere å få tak i leietakere til de planlagte prosjektene. På den andre siden virker det som om leietakernes preferanser for nye, presentable bygg har blitt sterkere. Samtidig har transaksjonsvolumet vært høyt de siste årene, og næringseiendomsmarkedet har blitt tilført mye kapital fra utlandet. Det ble igangsatt 4,55 mill. kvm yrkesbyggareal i Norge i 215, ned 3 % fra 214. Private næringsbygg falt med 8 % fra året før, til 2,2 mill. kvm, mens areal til offentlige bygg økte med 4 % til 96 kvm. Husholdningsbygg økte med 1 % til 1,37 mill. kvm. Investeringene i nye yrkesbygg var på 74,8 mrd. kr, ned 1,1 % fra året før. Samlet sett et stabilt yrkesbyggmarked, gitt konjunkturutviklingen. Det er imidlertid store forskjeller mellom de ulike byggtypene. Igangsettingen av bygg for kontor og forretning falt samlet sett med 3 % i 215. Samtidig bestilte industrien mer bygg enn på lenge. I 216 har denne utviklingen vært omvendt bygging for November 216 Utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 11

12 kontor og forretning tar seg litt opp igjen fra fjoråret, mens industrien har satt på bremsene. Felles for disse byggtypene er at nivået ventes å bli liggende 2-25 % lavere i prognoseperioden enn i perioden Selv om kronekursen har styrket seg litt i 216, er krona fortsatt ganske svak. Dette lindrer omstillingene. I tillegg til å styrke konkurranseevnen, har kronesvekkelsen gjort det billigere for utlendinger å feriere i Norge, og tilsvarende dyrere for nordmenn å feriere i utlandet. Bedring i reiselivsnæringens vilkår ventes å opprettholde etterspørselen etter hotellog restaurantbygg, selv om antall forretningsreiser og konferanser kanskje vil litt gå ned. Svak krone bidrar også til at det relativt sett har blitt dyrere å kjøpe feriehus i utlandet. I kombinasjon med lave renter, har dette ført et oppsving i hyttebyggingen. Igangsettingen av fritidsbygg i 216 ligger an til bli det høyeste siden før finanskrisen. Økt boligbygging drar med seg igangsettingen av boliggarasjer. På bakgrunn av informasjon om planlagte prosjekter, venter vi økt igangsetting av offentlige bygg i prognoseperioden. Allerede påbegynte undervisnings- og kulturbyggprosjekter bidrar for tiden til høy aktivitet, mens igangsettingen av helse- og sosialbygg ventes å øke utover i prognoseperioden. Det er den også nødt til å gjøre, for å møte økt behov for helsetjenester fra en økende og aldrende befolkning. Statsfinansene er solide, og vi legger til grunn at offentlig sektor vil øke sin byggetterspørsel for å opprettholde dagens tjenestetilbud. Igangsettingen av offentlige bygg er ventet å øke med 4,5 % til 1 mill. kvm i år, men ligger pr. 3. kvartal litt etter skjema til å nå prognosen. Lenger ut i prognoseperioden ventes bl.a. sykehusutbygginger å løfte igangsettingen av helse- og sosialbygg til de høyeste nivåene på 15 år. Prognosene for offentlige bygg er i stor grad basert på prosjektinformasjon, og jo lenger frem i tid planlagt byggestart ligger, jo større er usikkerheten. Igangsatt yrkesbyggareal etter tiltakshaver. 1 kvm 3 5, 3, 2 5, 2, 1 5, 1, 5, Offentlige bygg Private næringsbygg Husholdningsbygg Grå, stiplet linje viser prognose i forrige rapport Totalt ventes det nå at det vil bli igangsatt rundt 4,8 mill. kvm nytt yrkesbyggareal i 216, opp ca. 6 % fra 215. Dette er oppjustering av 216-prognosen på 1 % fra forrige markedsrapport. Igangsettingen ventes å bli noe lavere i 217 og 218, men trenden med at private næringsbygg avtar og offentlige bygg øker ventes å fortsette. Investeringene i nye yrkesbygg i 216 ventes å bli på om lag 77 mrd. 215-kroner en volumøkning på 3,2 %. Vi venter en kraftig nedgang i igangsettingen i Rogaland, etter mange år med svært høy byggeaktivitet. Prognosene viser en nedgang på nesten 4 %, fra 57 kvm i fjor til rundt 35 kvm i år. Vi venter en ytterligere nedgang i fylket på neste år, før en stabilisering i ,5 % 17,3 % Investeringer i nye yrkesbygg i alt. Endring å/å 9,4 % -15, %,6 % 1,8 % -,9 % -5,2 %,8 % -1,1 % 3,2 % -,7 % 3,4 %, 25% 2% 15% 1% 5% % -5% -1% -15% -2% 1 kvm November 216 Utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 12

13 Igangsatt yrkesbyggareal etter tiltakshaver. 1 kvm / Endring å/å Private næringsbygg Offentlige bygg Husholdningsbygg Yrkesbygg i alt ,5 % 877 9,5 % ,3 % ,2 % ,1 % 867-1,1 % ,7 % ,2 % ,6 % 942 8,6 % ,6 % ,9 % , % ,4 % ,7 % ,7 % ,9 % ,1 % ,6 % ,5 % ,3 % ,5 % ,2 % ,2 % ,1 % ,2 % ,2 % , % ,2 % 842,3 % ,1 % ,6 % , % 92 9,3 % ,3 % 4 691,4 % , % 957 4, % 1 369,8 % ,1 % ,3 % , % ,1 % 4 8 5,6 % ,2 % ,2 % ,2 % 4 7-2,1 % ,2 % ,2 % 1 41, % ,1 % Igangsatt yrkesbyggareal per region. 1 kvm Stor-Oslo Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Norge Moderat vekst i ROT-bolig ROT-boligmarkedet var på 69,9 mrd. kroner i 215, inkl. verdien av ombygging av næringsareal til boliger. Verdien av reparasjonsarbeider etter naturskader på boliger var på ca. 75 mill. kroner i 215, ifølge beregninger basert på statistikk fra Norsk Naturskadepool. Det er om lag dobbelt så mye som i 214, men fortsatt en god del lavere enn i det foreløpige toppåret for naturskader, 212. Til tross for svakere vekst i norsk økonomi, venter vi at ROT-boligmarkedet vil vokse i et moderat tempo fremover. Det norske ROT-boligmarkedet er relativt stort per innbygger sammenliknet med andre land. Dette skyldes blant annet høy selveierandel, høy andel eneboliger og småhus i boligmassen, stedvis tøft klima, høyt fokus på hjemmet og en økonomisk utvikling som muliggjør høy boligstandard. ROT-boligmarkedet 69,9 mrd. kroner i 214 Leilighet 16,2 mrd Småhus 1,6 mrd Enebolig 43,1 mrd ROT bolig. Volumendring å/å: 2,1 % 1,5 % 1,7 % 2,2 % Det siste tiåret har ROT-boligmarkedet i gjennomsnitt vokst med rundt 2 % i året, ekskl. prisvekst. Markedet er mer stabilt enn markedene for nybygg. Dette skyldes bl.a. at en stor andel av arbeidene er November 216 Utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 13

14 nødvendig vedlikehold (ca. 2/3). Ifølge våre utvalgsundersøkelser, utføres ca. halvparten av ROT-boligarbeidene helt eller delvis av håndverkere verdien av husholdningenes egeninnsats tas ikke med, kun vareforbruket. ROT-boligmarkedet. Mrd. 215-kroner Veksten i ROT-boligmarkedet ble på 2,1 % i 215, målt i faste priser ned fra en vekst på 3,2 % i 214, og svakere enn de 3 % vi ventet i fjor høst. Etter vårt skjønn skyldes avviket i hovedsak økt forsiktighet blant husholdningene. Oljeprisene falt videre gjennom høsten, arbeidsledigheten på Sør-Vestlandet steg kraftig og forbrukertillitsindikatorene nådde bunnivåer. Lønnsveksten avtok, sparingen økte og detaljhandelen vokste kun med beskjedne,7 % i 215, målt i faste priser. Andelen husholdninger som svarte at de hadde pusset opp i 215 gikk ned fra tidligere undersøkelser. Den samme tendensen var synlig hos byggevarehandelen, som rapporterte om nær nullvekst i omsetningen til privatsegmentet, etter justering for prisvekst. Omsetningen i proffsegmentet økte derimot ganske friskt, men dette henger trolig sammen med økt boligbygging. Den forventede utviklingen i de økonomiske driverne for ROT-etterspørselen peker mot svakere vekst i prognoseperioden Sysselsettings- og reallønnsveksten blir lavere. Oljebremsen har først og fremst rammet Sør-Vestlandet, og det er få tegn til økende ledighet eller vedvarende lavere aktivitet i resten av landet. SSB venter at norsk økonomi skal være i bedring igjen i mrd. 215-kroner Veksten i antall bebodde boliger er anslått til ca.,8 % per år, som bidrar til brukbar vekst innen vedlikehold. Etablering av asylmottak og flere kommunale boliger til bosetting av flyktninger har trukket opp renoveringsarbeider, men en sannsynligvis midlertidig stopp i flyktningstrømmen demper nå denne etterspørselen. På energiøkonomiseringsfronten har Enova utvidet og forenklet tilgangen til støtte, men nivåene er ganske lave. Høyt nivå på naturskader på bygg i 215 trekker ned vekstanslaget for 216, fordi vi legger til grunn et normalnivå i prognoseperioden. Vi venter at ROT-boligmarkedet vil vokse med 1,5 % i 216, og deretter med 1,7 % i 217 og med 2,2 % i 218. Vi venter størst vekst for småhus, i gjennomsnitt 2,1 % per år i prognoseperioden. Renovering og vedlikehold av leiligheter øker egentlig raskere, men en flat prognose for antall boligtransformasjoner som legges til dette segmentet trekker den ventede gjennomsnittsveksten ned til 1,4 % i året. Tilsvarende vekstrate for eneboliger ventes å bli på 1,6 % på år i perioden ,4 % 2,3 % -3,2 % ROT-boligmarkedet. Endring å/å 1,7 % 2, % 5,1 %,1 % 3,2 % 2,1 % 2,2 % 1,5 % 1,7 % Etter sterk økning i ordretilgangen i 2. kvartal tilsier nå ordrereservene at andre halvår blir sterkere enn ventet, i alle fall i proffsegmentet. Husholdningenes forventninger er også på vei opp igjen, og prognosen for ROT-bolig i 216 er tatt opp med,5 prosentenheter fra forrige gang. Høyere nivå i 216, sørger for at veksten i 217 blir noe lavere. 6% 5% 4% 3% 2% 1% % -1% -2% -3% -4% Endring å/å November 216 Utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 14

15 ROT-boligmarkedet etter boligtype. Mrd. 215-kroner Enebolig Småhus Leilighet I alt 26 35,8 5,2 % 8,3 5,9 % 14,7 3,4 % 58,8 4,8 % 27 36,6 2,1 % 8,5 3, % 16,3 1,8 % 61,4 4,4 % 28 4,2 9,8 % 9,4 1,8 % 13,2-18,9 % 62,8 2,3 % 29 39, -2,9 % 9,2-2,1 % 12,5-4,9 % 6,8-3,2 % 21 39, -,1 % 9,3,7 % 13,5 8,1 % 61,8 1,7 % 211 4,7 4,5 % 9,8 5, % 12,6-7,2 % 63, 2, % ,6 2,1 % 1, 2,9 % 14,6 16,4 % 66,3 5,1 % , -1,5 % 9,9-1,3 % 15,4 5,5 % 66,3,1 % ,3 3,1 % 1,3 3,8 % 15,9 2,9 % 68,4 3,2 % ,1 2,1 % 1,6 2,8 % 16,2 1,8 % 69,9 2,1 % ,8 1,4 % 1,8 2, % 16,4 1,3 % 71, 1,5 % ,5 1,8 % 11, 2,1 % 16,6 1,5 % 72,2 1,7 % ,5 2,2 % 11,3 2,7 % 17, 1,9 % 73,8 2,2 % ROT-boligmarkedet per region. Mill. 215-kroner Stor-Oslo Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Norge Svakere vekst i ROT-yrkesbygg ROT-yrkesbyggmarkedet var på om lag 76 mrd. kr. i 215, og ROT-arbeider på private næringsbygg og offentlige bygg fordelte seg omtrent 6/4. Dårligere tider i norsk økonomi legger en demper på ROT-etterspørselen fra næringslivet, mens ekstra bevilgninger til vedlikehold og renovering av offentlige bygg i regjeringens tiltakspakke mot arbeidsledighet motvirker en sterkere oppbremsing. Høyere enn normalt naturskadereparasjonsnivå i 215 trekker ned veksten litt i 216, ettersom det legges til grunn et normalnivå i prognoseperioden. ROT-yrkesbyggmarkedet omfatter renoverings- og vedlikeholdsarbeider samt ombygginger og tilbygg på under 15 kvm på eksisterende yrkesbygg. Det siste tiåret anslår vi at volumveksten i ROT-yrkesbyggmarkedet har vært på nesten 3 % i året i snitt, drevet av vekst i bygningsmassen i kombinasjon med svært gode tider i norsk økonomi, både i privat og offentlig sektor. ROT-yrkesbyggmarkedet 76,1 mrd. kroner i 215 Offentlige bygg 3,6 mrd Private næringsbygg 45, mrd ROT yrkesbygg. Volumendring å/å: ,5 % 1, %,8 % 1,5 % November 216 Utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 15

16 Endring å/å mrd. 215-kroner BNL - MARKEDSRAPPORT 2-16 Veksten i ROT-yrkesbyggmarkedet for 215 er anslått til mer moderate 1,5 %, målt i faste priser. Oljebremsen har ført til høyere arealledighet i en del byer, samtidig som svakere framtidsutsikter bidrar til at aktørene blir mer forsiktige og kostnadsfokuset øker. Hittil har oljebremsen først og fremst rammet næringslivet på Sør-Vestlandet, og det virker som om andre deler av landet vil gå klar av ytterligere negative ringvirkninger. Likevel er det dårlige tider. Nedskjæringer, mer ledig areal og flere konkurser fører sannsynligvis til at en del planlagte renoveringer og flytteplaner settes på vent, mens nedgang i enkelte næringer og landsdeler, og vekst og økt kapasitetsutnytting i andre, kan gi et positivt bidrag til ROT-etterspørselen det er imidlertid mer negative enn positive effekter i sving akkurat nå. Høye transaksjonsvolumer i næringseiendomsmarkedet kan bidra til økt ROT-etterspørsel. Samtidig synes vi å registrere en tendens til at eiendomsutviklerne i større grad enn tidligere river eldre, umoderne lokaler og setter opp nybygg, i stedet for å renovere. Samlet sett peker utviklingen i driverne for ROT-yrkesbyggmarkedet mot svakere vekst i prognoseperioden, sammenliknet med de foregående årene. Sysselsettingen vil vokse saktere enn tidligere, og det samlede overskuddet i næringslivet sett under ett vil falle når inntektene fra petroleumsvirksomheten krymper. Det blir mindre igjen til renovering og vedlikehold av bygg i næringslivet, men offentlig ROT-etterspørsel ser ut til å gjøre opp for deler av nedgangen. Vestlandet får drahjelp fra regjeringens tiltakspakke for sysselsetting i 216, der det ble satt av 1,25 mrd. kroner til renovering av offentlige bygg. Byggsektoren står i dag for om lag 36 % av energibruken i Norge. Innen 22 er målet at energibruken skal reduseres med 1 TWh. Mye av dette må hentes fra energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse, og enøktiltak og energirenovering ventes å bidra positivt til ROT-etterspørselen fremover. Selv om bevilgningene til Enovas tilskuddsordninger endrer seg lite fra år til år, virker fokuset på eksisterende bygg å øke. Ordretilgangen til renovering av yrkesbyggmassen falt i 215, men har tatt seg opp igjen i første halvdel av 216. Produksjonen av ROT-arbeider totalt (bolig + yrkesbygg), målt ved SSBs produksjonsindeks, viser derimot en svak nedgang fra fjoråret hittil i år, etter svak utvikling også i 215. Byggevarehandelen rapporterer om sterk vekst i omsetning tilknyttet proffsegmentet, men deler av denne veksten skyldes trolig både økende boligbygging og at husholdningene setter bort stadig mer til håndverkere. Det ventes nå en vekst i ROT-yrkesbyggmarkedet på beskjedne 1 % i 216, målt i faste priser. Bortfallet av de ekstraordinære tilskuddene til offentlige bygg ventes å redusere veksten til,8 % i 217, før en bedring i konjunktursituasjonen ventes å gi en vekst på 1,5 % i 218. Prognose for 216 er justert ned med 1 prosentpoeng siden forrige rapport. Nedjusteringen skyldes lavere etterspørsel etter ROT-arbeider på private næringsbygg. Anslaget for veksten i 217 er et tatt opp fra,6 % til,8 %, mens prognosen for 218 er uendret. 6,7 %,4 % ROT-yrkesbyggmarkedet. Mrd. 215-kroner ROT-yrkesbyggmarkedet. Endring å/å 1,5 % -,8 % 2, % 6, % -2, % 5, % ,5 % 1, %,8 % 1,5 % 12% 1% 8% 6% 4% 2% % -2% -4% November 216 Utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 16

17 Markedet for ROT-arbeider tilknyttet husholdningsbygg (fritidsbygg og boliggarasjer) er ikke inkludert i denne fremstillingen av ROT-markedet. De siste årene har verdien av ROT-arbeider tilknyttet husholdningsbygg vært i størrelsesorden 1 mrd. kroner per år, mesteparten tilknyttet ROT fritidsbygg. ROT-yrkesbyggmarkedet etter tiltakshaver. Mrd. 215-kroner Private næringsbygg Offentlige bygg I alt 26 38,3,1 % 19, -,5 % 57,4 -,1 % 27 41, 7, % 2,2 6, % 61,2 6,7 % 28 4,8 -,6 % 2,7 2,4 % 61,5,4 % 29 39,9-2,2 % 28,1 35,6 % 67,9 1,5 % 21 4,2,9 % 27,2-3,1 % 67,4 -,8 % ,2 2,5 % 27,6 1,3 % 68,8 2, % ,7 6, % 29,2 6, % 72,9 6, % ,7-2,3 % 28,7-1,7 % 71,4-2, % ,8 5, % 3,2 5, % 75, 5, % ,5 1,5 % 3,6 1,4 % 76,1 1,5 % , -1,1 % 31,8 4, % 76,8 1, % , 2,3 % 31,4-1,4 % 77,4,8 % ,2 2,5 % 31,4, % 78,5 1,5 % ROT-yrkesbyggmarkedet per region. Mill. 215-kroner Stor-Oslo Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Norge November 216 Utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 17

18 Full fres i anlegg Etter moderat vekst i 215 på snaut 3 % blir det helt andre vekstprosenter de neste årene. Fra 215 til 218 ligger det an til at samlet anleggsproduksjon vil øke med vel 25 %. Veksten i vedlikeholdsaktiviteten blir moderat, men investeringene ser ut til å vokse med hele 35 % i perioden. Anleggsmarkedet 16,2 mrd. kroner i 215 Vedlikehold 34 mrd Investeringer 72 mrd Anleggsmarkedet i alt. Volumendring å/å: ,4 % 9,2 % 8,1 % 9,4 % Verdien av anleggsmarkedet, investeringer pluss vedlikehold, er beregnet til 16 mrd. kr i 215 ekskl. avgifter. Av dette er investeringene anslått til 72 mrd. kr og vedlikeholdet til 34 mrd. kr. Fra 214 til 215 vokste markedet med ca. 2,5 %. Investeringene økte med 2 %, mens vedlikeholdet økte med vel 3 %. Anleggsmarkedet etter segment. Mrd. 215-kroner Anleggsmarkedet omfatter i hovedsak investeringer og vedlikehold av samferdselsanlegg, energianlegg, Mrd. 215-kroner Anleggsinvesteringer vann- og avløpsanlegg, landbaserte oljeanlegg, forsvarsanlegg og anlegg for primærnæringene. I denne rapporten er investeringene fordelt på vei, jernbane, øvrige anlegg for det offentlige, energi, landbaserte oljeanlegg og «andre anlegg». Vedlikeholdsmarkedet domineres av veivedlikeholdet, som utgjør vel 7 % av anleggsvedlikeholdet. Produksjonsutviklingen i anleggssektoren bestemmes i hovedsak av den offentlige etterspørselen, som gjerne står for 7-8 % av anleggsarbeidene. Anleggsmarkedet blir dermed mindre konjunkturfølsomt enn byggemarkedet, siden etterspørselen fra det offentlige normalt svinger mindre enn etterspørselen fra det private næringslivet. I dårlige tider hender det til og med at det offentlige bruker ekstra mye penger på anlegg for å opprettholde aktiviteten i økonomien. Prognosene for investeringer i samferdselsanlegg, og spesielt investeringer innen vei og jernbane, er basert på prosjektopplysninger samt statsbudsjettet for 216 og 217. For 218 er Nasjonal Transportplan (NTP ) en del av grunnlaget, sammen med konkrete prosjektopplysninger. Olje og gassanlegg på land 1, mrd. Anleggsinvesteringer etter type, 215 Anlegg for offentlig forvaltning 14,6 mrd. Kraft- og energianlegg 5,4 mrd. Andre anlegg 12,5 mrd. Jernbane- og sporveisanlegg 8,4 mrd. Vei (inkl. bro og tunnel) 3,2 mrd. Prognosene for energiinvesteringer er i hovedsak basert på prosjektopplysninger, sammen med anslag på investeringer i småkraftverk. Anslagene for olje- og gassanlegg på land er dels basert på skjønn, og dels prosjekter. Anleggsinvesteringer ellers bygger på prosjektopplysninger, men også skjønn, siden mange prosjekter innen offentlige anlegg og sekkeposten øvrige anlegg er mindre prosjekter som er vanskelig å identifisere. Konkret prosjektin- November 216 Utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 18

19 Mrd. 215-kroner mrd. 215-kroner BNL - MARKEDSRAPPORT 2-16 formasjon innhentes fra byggherrenes hjemmesider, kontakt med byggherre, mediaovervåking eller fra Norge Bygges. Ser vi på årlig vekst i anleggsproduksjonen ventes den å bli 8 % i 216 (målt i faste priser). I 217 ventes det 7 % vekst, og 9 % i 218. Målt i 215-kr blir nivået 115 mrd. i 216 og 123 mrd. i 217. I 218 ligger det an til 134 mrd. kr. Med en årlig prisvekst på f.eks. 2 %, blir omsetningen i 218 på 142 mrd. kr. -,2 % 3,4 % 2,5 % Anleggsmarkedet i alt. Endring å/å -2,8 % 7,5 %7,3 % 5,5 % 2,3 % 2,4 % 9,2 % 8,1 % 9,4 % I 217 ser det ut til at vi får en betydelig nedgang i jernbaneinvesteringene, og dette bidrar til at samlet anleggsvekst blir litt lavere enn i år. Utviklingen i investeringene i jernbaneanlegg er imidlertid usikker, og ev. forsering av noen større planlagte prosjekter kan redusere nedgangen. Veksten i anleggsproduksjonen drives av investeringene. Investeringene ventes nå å vokse med 11 % i faste priser i 216. I 217 og 218 ventes det henholdsvis 9 % og 12 % økning. Investeringer i anlegg etter anleggstype. Mrd. 215-kroner Vei (inkl. bro og tunnel) Jernbane og sporveisanlegg Kraft- og energianlegg Anlegg for offentlig forvaltning Olje og gassanlegg på land 25% 2% 15% 1% 5% % -5% De samlede veiinvesteringene er beregnet til 3 mrd. kr i 215. I 216 venter vi at investeringene vokser til 36 mrd. i 215-priser, deretter til 42 mrd. kr i 217 og 48 mrd. kr i 218. Beregningene er basert på flat investeringsprofil på prosjektene, dvs. at vi fordeler samlet beløp likt på alle produksjonsmåneder. I praksis vil produksjonsintensiteten variere, men med mange hundre prosjekter i sving samtidig vil dette trolig ha liten betydning for beregningene våre. Nivået i 217 og 218 ser ut til å være en del høyere enn anslagene i NTP og en forutsetning om -vekst i fylkenes bevilgninger til veianlegg fra 217 til 218. Nivået i 217 er dessuten noe høyere enn de foreslåtte bevilgninger til veianlegg over statsbudsjettet (endelig budsjett er ikke vedtatt av Stortinget når dette skrives), og budsjettets anslag på bompengefinansierte investeringer. Vi har likevel valgt å ta utgangspunkt i foreliggende prosjektinformasjon, og dessuten vært relativt forsiktige med anslag for igangsettingstidspunkter på planlagte, ikke igangsatte prosjekter. Investeringer i jernbaneanlegg finansieres over statsbudsjettet. I årene fram mot 27 lå bevilgningene på ca. 1,5 mrd. kr, men har siden økt kraftig. I 217 ligger det ant til en bevilgning på ca. 1 mrd. kr, inkludert bevilgninger til dobbeltsporet Oslo-Ski. Dette er omtrent det samme som i 216. Når bl.a. Ringeriksbanen kommer i gang blir det trolig en økning igjen. Det er forholdsvis få store prosjekter som kommer i gang i 216 og 217. I 218 venter vi bl.a. at det blir anleggsstart på Fornebubanen, på strekningen Sandbukta Moss Såstad på Østfoldbanen, Eidsvoll Langset på Trondheimsbanen og dobbeltsporet Nykirke Barkåker på Vestfoldbanen. Den offentlige forvaltningens anleggsinvesteringer, utenom vei og jernbane, ventes å øke. Vi venter høy boligbygging i 216, men kanskje en liten nedadgående tendens i 217 og 218. Prosjekttilgangen blir kanskje ikke like høy i 217 og 218 som i år. Utsikter til litt lavere befolkningsvekst etter hvert kan også spille inn. Boligbyggingen blir dermed ingen vekstfaktor i denne anleggssektoren de neste årene. Imidlertid har utskifting av gamle vann- og avløpsrør fått høyere prioritet etter hvert. Noen November 216 Utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 19

20 Mrd. 215-kroner BNL - MARKEDSRAPPORT 2-16 store, planlagte vann- og avløpsprosjekter løfter aktiviteten i år, sammen med flere nye havneprosjekter. Samlet vekst i markedet for offentlige anlegg kan komme opp i 1 % i år, for deretter å synke til under 5 % i 217 og 218. Landbaserte olje- og gassanlegg er anlegg som tar imot olje, gass og ev. kondensat fra Nordsjøen og Norskehavet. Investeringene i ilandføringsanlegg for olje og gass kan variere svært mye. Landanleggene til Snøhvit og Ormen Lange sørget for høye nivåer fram til 26, men nå for tiden består markedet av reinvesteringene på eldre anlegg. Informasjonen om anleggsdelen av disse reinvesteringene er vanskelig å beregne, bl.a. fordi Statoil ikke publiserer noe om dette. Vi har registrert prosjekter som gir en produksjon på 1-15 mill. kr i prognoseperioden. Det er uansett først når utbyggingen av de nye feltene i Nordsjøen og ev. Barentshavet kommer i gang, at det muligens kan bli et løft i nivået på investeringene i landanlegg for olje og gass. Om utbyggingen av storfeltet Johan Sverdrup i Nordsjøen medfører anleggsinvesteringer på land er det for tidlig å si. Vi har ikke lagt inn noe beløp i prognoseperioden. Stor-Oslo Sørlandet Investeringer i anlegg per region. Mrd. 215-kroner Innlandet Vestlandet 35 3 Det ligger faktisk an til nesten en fordobling av investeringene i energianlegg i prognoseperioden. Det er sterk vekst både i investeringer i produksjonsanlegg og i linjenettet. Erfaring viser at planlagt oppstart av energiprosjekter, som er avhengig av konsesjon og ofte skaper debatt i nærmiljøet, gjerne blir forsinket. Derfor kan noe av denne veksten bli forskjøvet framover i tid. Andre anlegg omfatter bl.a. flyplassanlegg, anlegg for industri, anlegg for jordbruk, skogbruk og fiske inkl. oppdrett, anlegg for Forsvaret, private idrettsanlegg, taubaner, private avfallsdeponier, riving av bygninger, opprydding i forurenset grunn, havner og fjordbassenger for næringslivet etc. Dette er den tredje største anleggssektoren etter veier og offentlige anlegg. Etter 28 har investeringer i flyplassanlegg, og etter hvert idretts- og friluftsanlegg, ført til vekst igjen. Det ser ut til at investeringene i flyplassanlegg når toppen i 216, og at det deretter blir et ganske markert fall i disse investeringene. Til gjengjeld ligger det an til god vekst i investeringene i idretts- og friluftsanlegg i 217 og 218. Det ligger an til en vekst i anleggsvedlikeholdet på rundt 1-3 % per år i For øvrig ca. 7 % av anleggsvedlikeholdet veivedlikehold November 216 Utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 2

21 Andre anlegg Vedlikehold av anlegg Anleggsmarkedet etter anleggstype og segment. Mrd. 215-kroner Jernbane- Anlegg for Olje og Vei (inkl. bro Kraft- og og sporveisanlegg forvaltning på offentlig gassanlegg og tunnel) energianlegg land Anleggsarbeider i alt 26 17,2 2,8 4,3 8,5 1,4 9,7 24,9 68, ,4 3,1 4, 8,8,8 6,8 26,8 68,8 28 2,2 3,5 4, 1,2,5 6,9 25,9 71, ,7 4,8 4,3 11,4,5 8,8 29,2 85, ,2 5, 3,5 11,2,8 8,5 29,1 83, ,5 4,2 4,5 12,3,8 9,6 29,2 85, ,7 4,8 4,5 12,9,7 1,5 29,6 91, ,9 7,3 4,8 13,3,7 11,3 29,9 98, ,3 8,8 4,8 13,7 1,1 12,3 32,8 13, ,2 8,4 5,4 14,6 1, 12,5 34, 16, ,2 7,9 7,4 16,1,1 13, 35,2 116, ,1 6,5 9,8 16,6,1 13, 36,2 125, , 7,9 11,5 17,3,2 13,2 37, 137,1 Investeringer i anlegg per region. Mrd. 215-kroner Stor-Oslo Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Norge 26 15,8 2,8 4,3 8,9 7,2 5,1 44, ,2 1,9 4,3 1,3 5,5 4,8 42, 28 16,7 2,5 4,2 1,8 6,2 4,7 45, ,4 3,3 5,6 13,4 8,5 6,3 56, ,4 3,1 4,7 13,2 8,1 5,7 54, ,7 3,1 5,1 14,2 9,4 6,5 56, ,3 4,6 5, 15,2 11,1 6,7 61, ,3 6,9 4,5 15,7 11, 8, 68, ,9 7,9 4,9 15,2 1,6 8,6 71, ,5 7, 5,6 15,5 1,1 9,6 72, ,8 7,3 6,5 15,8 11,4 12,9 8, ,1 7, 9,2 18,4 11,6 15,8 89, ,6 9,3 11,7 18,2 13,9 15,3 1, Anleggsmarkedet etter segment. Mrd. 215-kroner Anleggsinvesteringer Drift og vedlikehold av anlegg I alt 26 44,5 5,2 % 24,89 5,9 % 68,9 5,4 % 27 41,98-4,7 % 26,8 7,7 % 68,8 -,2 % 28 45,24 7,8 % 25,89-3,4 % 71,1 3,4 % 29 56,51 24,9 % 29,2 12,8 % 85,7 2,5 % 21 54,21-4,1 % 29,12 -,3 % 83,3-2,8 % ,98 3,3 % 29,23,4 % 85,2 2,3 % ,94 1,6 % 29,63 1,4 % 91,6 7,5 % ,36 1,4 % 29,94 1, % 98,3 7,3 % 214 7,93 3,8 % 32,77 9,5 % 13,7 5,5 % ,13 1,7 % 34,2 3,8 % 16,2 2,4 % 216 8,72 11,9 % 35,24 3,6 % 116, 9,2 % ,14 1,4 % 36,2 2,7 % 125,3 8,1 % 218 1,3 12,2 % 37,4 2,3 % 137,1 9,4 % November 216 Utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 21

22 Mrd. NOK BNL - MARKEDSRAPPORT 2-16 Utenrikshandel med byggevarer Utenrikshandel, byggevarer. Mrd. NOK 35 Handelsbalanse, byggevarer (import/eksport) Import/eksport Eksport Import Kilde: SSB Danmark Finland Kina Polen Sverige Tyskland t.o.m. sept. Kilde: SSB Import av betong/stein/kunstig stein 12-mnd. glidende gjennomsnitt av utviklingen i import av et utvalg byggevarer per måned målt i mill. kr./tonn. Tonn Varer unnt. vegg/dekke/tak/bjelker og søyler i sement/betong/kunstig stein Mill. kroner Tonn Prefab. tak/dekke i sement/betong/kunstig stein Mill. kroner Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) Kilde: SSB Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) Kilde: SSB Tonn Elementer unnt. vegg/dekke/tak/bjelker og søyler i sement/betong/kunstig stein Mill. kroner Tonn Prefab. yttervegger i sement/betong/kunstig stein Mill. kroner Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) Kilde: SSB Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) Kilde: SSB November 216 Utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 22

23 Tonn Mill. kroner BNL - MARKEDSRAPPORT 2-16 Import av elementer, moduler og prefab. bygninger av tre og metall 6 Byggelementer i tre Prefabrikerte bygninger av jern eller stål 35 Tonn Mill. kroner Tonn Mill. kroner Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) Kilde: SSB Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) Kilde: SSB Tonn Prefabrikerte bolighus av tre Mill. kroner Tonn Våtromsmoduler Mill. kroner Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) Kilde: SSB Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) Kilde: SSB Prefabrikkerte hytter, brakker og koier av tre Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) Kilde: SSB November 216 Utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 23

24 Antall konkurser Nettotall BNL - MARKEDSRAPPORT 2-16 BNLs markedsindikator NHOs økonomibarometer måler BNLs medlemsbedrifter sin opplevelse av og forventninger til markedsutviklingen. I tillegg spørres medlemsbedriftene om forventninger til salgspriser og driftsresultat, samt investeringsog ansettelsesplaner. I figurene presenteres nettotall for BNLs medlemmer samlet sett og markedsutsikter neste 6-12 mnd. per bransjeforening. Nettotallet er andelen positive svar fratrukket andelen negative svar, og vil ligge i intervallet -1 til 1. BNL - opplevelse av/forventninger til. Nettotall kv kv Kilde: NHOs Økonomibarometer Konkurser i bygg og anlegg Konkurser i bygg og anlegg per uke. 5-ukers sentrert glidende gjennomsnitt Uke Kilde: Brønnøysundregistrene 5 November 216 Utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 24

25 Definisjoner Boliger: Helårsboliger Eneboliger Småhus Leiligheter - Frittliggende boliger (ekskl. fritidsboliger) - Kjedehus - Rekkehus - Fire- og tomannsboliger - Andre boliger enn småhus og eneboliger (f.eks. blokkleiligheter, hybler mv.) Yrkesbygg: Regioninndeling Oslo-regionen: Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold Innlandet: Hedmark, Oppland Sørlandet: Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder Vestlandet: Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane Midt-Norge: Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Nord-Norge: Nordland, Troms, Finnmark November 216 Utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 25