Norsk Teknologi Markedsrapport. Oktober 2013

Transkript

1 Norsk Teknologi Markedsrapport Oktober 2013

2 VKE - Markedsrapport 2. halvår 2013 Innhold Om rapporten 2 Norsk økonomi 3 Byggemarkedene 5 Nye boliger 6 Nye yrkesbygg 7 ROT bolig 8 ROT yrkesbygg 8 Tabeller til byggemarkedene 10 Elektromarkedet 12 Rørleggermarkedet 14 Klimamarkedet 16 Kalkulasjonspriser for tekniske fag 18 Statistikk for bygg og anlegg 20 Omsetningsstatistikk 20 Lønnsstatistikk 21 Registrerte arbeidsledige 21 Produksjonsindekser 22 Ordrestatistikk 22 Byggekostnadsindekser 22 Vedlegg 24 Definisjoner 24 Forskrifter og regler 25 Oktober 2013 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 1

3 VKE - Markedsrapport 2. halvår 2013 Om rapporten Rapporten omhandler markedsutsiktene for tekniske fag samt prognoser for byggemarkedene i perioden , for både nybygg og ROT (renovering, ombygging og tilbygg). I tabellene og figurene opererer vi med faste priser, om ikke annet fremgår. Faste priser betyr at tallene er justert for prisvekst og viser volumutvikling altså endring i hvor mye som blir produsert. Prognosene for byggemarkedene og utsiktene for de tekniske fagene er basert på forventet utvikling i en rekke tilbuds- og etterspørselsfaktorer, herunder forholdene i norsk og internasjonal økonomi, utviklingen i ulike markedsspesifikke drivere og ledende indikatorer, samt informasjon om planlagte prosjekter. Mangel på nøyaktige observasjoner av utviklingen i ROT-markedene over tid, gjør det vanskelig å gjennomføre kvantitative analyser i samme grad som for markedene for nye boliger og nye yrkesbygg. Prognosene og markedsstørrelsene for ROT-markedene er basert på spørreundersøkelser, beregninger på bygningsmassen og tall fra nasjonalregnskapet og er beheftet med noe større usikkerhet. Rapporten inneholder statistikk for bygg og anleggsnæringen, herunder lønnsutvikling og arbeidsmarkedsstatistikk for de tekniske fagene. Rapporten utarbeides av Prognosesenteret AS. Oktober 2013 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 2

4 Endring å/å Andel av arbeidsstyrke VKE - Markedsrapport 2. halvår 2013 Norsk økonomi Utviklingen i norsk og internasjonal økonomi påvirker aktivitetsnivået i byggenæringen. Investeringsbeslutninger er som regel sensitive for endringer i aktørenes forventninger til fremtidig inntjening, og etterspørselen etter byggearbeider svinger derfor vanligvis med konjunkturbildet. Den makroøkonomiske utviklingen gir dermed en indikasjon på fremtidig etterspørsel i markedet for tekniske fag. Norsk økonomi er for tiden inne i en svært beskjeden oppgangskonjunktur med lav arbeidsledighet relativt til omverdenen. Høy oljepris og lave renter stimulerer innenlandsk etterspørsel, og veier opp for svak eksportetterspørsel. Investeringene i olje- og gassutvinning vil fortsette å være den viktigste vekstdriveren i tiden fremover, men også økt forbruk i husholdningene er ventet å bidra til veksten i fastlandsøkonomien. Norge, Fastlands-BNP Bruttonasjonalprodukt inkl. olje- og gassproduksjon økte med 3,1 prosent i 2012, mens fastlandsøkonomien vokste med 3,4 prosent. Veksten ligger foreløpig an til å bli om lag 2,4 prosent i år, men signaler fra næringslivet den siste tiden kan tyde på at veksten er på vei ned mot 2 prosent. Anslaget for arbeidsledigheten er litt høyere nå enn i forrige rapport, som følge av forventninger om litt svakere sysselsettingsvekst. Bankene har den siste tiden valgt å stramme inn utlånspraksisen, bl.a. ved å i større grad enn tidligere håndheve kravet om 15 prosent egenkapital ved utlån til bolig. I tillegg rapporterer stadig flere små og mellomstore bedrifter om at tilgangen på kreditt har blitt dårligere, samtidig som bankenes marginer har 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% -1% -2% Kilde: SSB Stiplet linje viser prognose ved forrige rapport. økt. Innstrammingen skyldes en varslet skjerping av reglene for hvor mye bankene må holde i ansvarlig kapital for sine utlån, og utlånsveksten vil trolig ta seg opp igjen når bankene har bygget opp nok kapital til å tåle tap i dårlige tider. Norge, Arbeidsledighetsrate 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % Kilde: SSB (Arbeidskraftsundersøkelsen) Stiplet linje viser prognose ved forrige rapport. De største usikkerhetsmomentene for norsk økonomi er for tiden knyttet til eksterne forhold. En fryktet nedtur i kinesisk økonomi vil trolig føre til lavere oljepris, men hvor mye lavere er vanskelig å si. Oljeanalytikerne mener at oljeprisen må være dollar fatet for at det skal være lønnsomt å sette igang nye prosjekter på norsk sokkel oljeprisen er i dag på om lag 110 dollar fatet. Dersom tilstrekkelig mange prosjekter skrinlegges, vil mye av etterspørselen etter olje- og gassrelaterte investeringsvarer og tjenester kunne falle bort som er den kanskje viktigste driveren for veksten i fastlandsøkonomien. En forlengelse av nedgangen i eurosonen kan ytterligere svekke utsiktene for norsk eksport, men det er ventet at resesjonen i eurosonen være over ved inngangen til Det er imidlertid vanskelig å si når krisen kan avblåses fordi det i så stor grad avhenger av politiske forhold. Politiske forhold preger også amerikansk økonomi, der steile fronter i budsjettforhandlingene i kongressen kan tvinge den amerikanske stat til å misligholde deler av sin obligasjonsgjeld, noe som vil få konsekvenser for verdens verdipapirmarkeder. I sum peker makroøkonomiske forhold fortsatt i retning av bra etterspørsel i byggemarkedene. Makroprognoser vil alltid være preget av usikkerhet, og akkurat nå er nedsiderisikoen større enn oppsiden. Oktober 2013 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 3

5 VKE - Markedsrapport 2. halvår 2013 Tabellen viser makroøkonomiske hovedstørrelser for norsk økonomi, med prognoser til og med Tallene er hentet fra SSBs Økonomiske analyser 3/13 fra 30. mai i år. Makroøkonomiske hovedstørrelser for norsk økonomi Årlig endring i prosent der annet ikke fremgår Prognoser Bruttonasjonalprodukt 2,7 0,1-1,6 0,5 1,2 3,1 1,7 2,7 2,7 2,8 Fastlands-Norge 5,3 1,5-1,6 1,7 2,5 3,4 2,4 3,0 3,3 3,2 Privat konsum 5,4 1,8 0,0 3,8 2,5 3,0 3,5 4,3 4,4 4,0 Offentlig konsum 2,7 2,7 4,3 1,3 1,8 1,8 2,5 2,4 2,4 2,4 Bruttoinvestering i fast realkapital 11,4 0,2-7,5-8,0 7,6 8,0 5,4 4,0 4,6 4,2 Utvinning og rørtransport 6,1 5,2 3,4-9,5 14,1 14,5 8,9 4,2 3,3 4,2 Fastlands-Norge 13,3-1,3-13,2-4,5 8,5 3,7 3,9 3,9 5,0 4,3 Næringer 21,9 0,8-23,1-5,1 3,5 3,2 0,8 4,2 4,1 5,0 Bolig 2,7-9,0-8,2-1,6 21,9 7,4 6,9 2,2 4,8 2,5 Offentlig forvaltning 8,0 4,5 7,4-6,8 2,2-0,6 5,7 6,1 6,9 5,7 Eksport 1,4 0,1-4,2 0,4-1,8 1,8-0,3 2,1 1,7 2,4 Råolje og naturgass -2,4-1,3-2,0-6,9-6,2 0,9-1,1 1,9 0,0 0,4 Tradisjonelle varer 9,2 3,5-8,0 3,4 0,0 2,6 0,0 1,5 2,2 3,7 Import 10,0 3,9-12,5 9,0 3,8 2,4 4,5 4,5 5,0 4,5 Sysselsatte personer 4,1 3,3-0,4-0,5 1,3 2,2 1,2 1,2 1,6 1,5 Arbeidsledighetsrate (nivå) 1) 2,5 2,6 3,2 3,6 3,3 3,2 3,6 3,5 3,5 3,4 Årslønn 5,4 6,3 4,2 3,7 4,2 4,0 3,7 3,8 3,8 4,0 Konsumprisindeksen (KPI) 0,8 3,8 2,1 2,5 1,2 0,8 1,8 1,9 2,1 2,2 Reallønn 4,6 2,4 2,1 1,2 3,0 3,2 1,9 1,9 1,7 1,8 Husholdningenes disponible realinntekt 6,3 4,0 4,1 2,7 4,1 3,7 3,3 3,9 3,0 3,2 Husholdningenes sparerate (nivå) 0,9 3,8 7,1 5,8 7,3 8,5 8,5 8,3 7,0 6,3 Pengemarkedsrente (nivå) 5,0 6,2 2,5 2,5 2,9 2,2 1,8 2,0 2,7 3,3 Utlånsrente, banker (nivå) 2) 5,0 6,8 4,0 3,4 3,6 3,9 3,8 3,9 4,5 5,1 NOK per euro (nivå) 8,0 8,2 8,7 8,0 7,8 7,5 7,5 7,6 7,6 7,7 Driftsbalansen i prosent av BNP 12,5 16,0 11,7 11,9 12,8 14,2 10,7 8,9 7,8 7,3 Pengemarkedsrente, euro (nivå) 4,3 4,6 1,2 0,8 1,4 0,5 0,1 0,5 1,1 1,7 Råoljepris i kroner (nivå) 3) ) Ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen. Kilde: SSB 2) Gjennomsnitt for året. Utlånsrente, banker tom Rammelån med pant i bolig fra ) Gjennomsnittlig spotpris Brent Blend. Oktober 2013 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 4

6 VKE - Markedsrapport 2. halvår 2013 Byggemarkedene Det norske byggemarkedet hatt kraftig vekst det siste tiåret. Nedgangen under finanskrisen ble mindre alvorlig enn mange fryktet, og byggeaktiviteten tok seg ganske raskt opp igjen. Relativt høy økonomisk vekst, kraftig befolkningsvekst og økt tilflytting til byene har bidratt til økt etterspørsel etter nært alle typer byggearbeider. Den sterke etterspørselsveksten har ført til at både boligprisene og byggekostnadene har økt betydelig raskere enn den generelle lønns- og prisveksten, og gjort produksjonen av byggearbeider per innbygger høy i internasjonal sammenheng. Totalmarkedet 2012 fordelt på regioner. Investeringer, mrd. kroner og andel Til sammen 265,3 mrd. kroner i ,43 14,48% 59,64 22,48% 22,27 8,39% 39,92 15,04% 69,66 26,25% 35,42 13,35% Oslo-regionen Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Økt byggeaktivitet har vært en viktig bidragsyter til veksten i norsk økonomi de senere årene, og spesielt boliginvesteringene har steget mye. Produksjonen av byggearbeider totalt passerte det forrige toppnivået fra 2007 i fjor, og var verdt ca. 265 mrd. kroner. tidligere ventet. Byggemarkedet totalt ventes å vokse med 2,8 prosent i 2014 og 3 prosent i 2015 i takt med veksten i norsk økonomi. Byggemarkedet i Oslo-regionen (Oslo, Akershus og Østfold) utgjør om lag en ¼ av totalen, men Vestlandet tar innpå. Akershus og Troms er fylkene hvor vi venter sterkest vekst i prognoseperioden, mens bl.a. Østfold og Vest-Agder ligger an til å få en noe svakere utvikling enn landet sett under ett. Mulige konsekvenser for byggemarkedene av regjeringsskifte De nye regjeringspartiene (Høyre og FrP, med støtte fra Venstre og KrF) har indikert at de vil se nærmere på egenkapitalkravet ved kjøp av bolig, som nå er 15 %. Kravet ble som kjent økt fra 10 til 15 % for et par år siden, men det ser ut til at det først er i år at bankene har begynt å håndheve dette kravet etter Finanstilsynets forutsetninger. Innskjerpingen har ført til at flere lånekunder enn før er blitt avvist, og bidratt til at prisutviklingen i boligmarkedet har snudd fra sterk vekst til nær nullvekst i løpet av Vi ser nå ut til å stå på nippet til prisfall i boligmarkedet. Dersom den nye regjeringen senker egenkapitalkravet vil imidlertid den negative effekten av dette kravet bli reversert effekten vil avhenge av hvilket egenkapitalkrav en lander på. En ny regjering kan også komme til å se nærmere på utformingen av de stadig strengere kapitalkravene til bankene, men dette vet vi foreløpig lite om. For 2013 venter vi nå en vekst i byggemarkedet totalt på 3 prosent en nedjustering fra forrige prognose, som var på 5,1 prosent. Nedjusteringen skyldes først og fremst svakere vekstutsikter for nyboligmarkedet, men også litt lavere vekst i ROT bolig-markedet enn Et regjeringsskifte vil kunne ha effekt på Husbankens utlånsvirksomhet. Tradisjonelt har høyrepartiene vært mer skeptiske til Husbanken enn sentrum/venstre, men siden særlig Høyre har økt sitt fokuser på boligpolitikken, kan det hende at et regjeringsskifte vil føre til høyere utlånsrammer fra Husbanken. Banken er som kjent nå nærmest tom for penger. FrP har sagt lite om Husbanken, men har tradisjonelt vært mer opptatt av private løsninger enn statlige, og kan evt. holde igjen på lånerammene. Så konklusjonen er usikker. Oktober 2013 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 5

7 Antall boliger Antall boliger, 1000 stk VKE - Markedsrapport 2. halvår 2013 FrP har også på sitt program å reversere noe på detaljkravene i de nye byggeforskriftene, bl.a. kravet til universell utforming. Dette har også Høyre i sitt program. Dagens regjeringen synes imidlertid også å være opptatt av forenklinger og evt. revurdere de tekniske forskriftene på enkelte punkter, så her det er ikke sikkert at regjeringsskiftet vil påvirke hvor fort evt. endringer i forskriftene blir gjennomført. Nye boliger, igangsetting, antall i Begge partier ser ut til å være opptatt av å øke produksjonen av studentboliger, men Høyre er mest eksplisitt. FrP er mest opptatt av at også private foretak skal kunne bygge studentboliger. De nye regjeringspartiene har også endringer i den delen av skattesystemet som gjelder formue, arv og eiendom høyt på agendaen. FrP vil dessuten fjerne dokumentavgiften. På disse siste områdene vil endringene, hvis de blir gjennomført, kunne bidra til noe høyere byggeaktivitet på mellomlang sikt, dvs. at virkninger kanskje vil kunne merkes i siste del av Nye boliger Byggearealstatistikken viser at det ble gitt igangsettingstillatelser til nye boliger i 2012, en økning på nesten 9 prosent fra Investeringene i nye boliger var på nesten 60 mrd. kroner i Hittil i år har det både blitt solgt og gitt igangsettingstillatelser til omtrent like mange boliger som i fjor på samme tid, men salget av nye leiligheter har gått tregere i år. Strengere utlånspraksis i bankene og høye priser på nye boliger i pressområdene har gjort det vanskelig for mange å kjøpe nytt, samtidig som litt svakere økonomiske utsikter og et oppsving i tilbudet av brukt- og leieboliger trolig har bidratt til mer forsiktighet blant boligprodusentene. Vi har bl.a. derfor valgt å ta ned prognosene for nye boliger, og spesielt for nye leiligheter, som blir dyrere å produsere under TEK10. Enebolig Småhus Leilighet Kilde: SSB, Prognosesenteret Stiplet linje viser prognose ved forrige rapport. Flaskehalser i produksjonen av nye boliger har lenge dempet igangsettingen, men vi ser nå tegn til at disse blir noe mindre trange. Økt politisk fokus på tilbudssiden kan gjøre det noe lettere å bygge boliger fremover, f.eks. vil en mulig samordning av statlige innsigelser kunne korte ned planleggingstiden i kommunene. Begrenset tilgang på ferdigregulerte tomter i attraktive områder og høye byggekostnader vil på den andre siden fortsatt påvirke negativt Nye boliger, igangsetting fordelt på region. Oslo-regionen Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Kilde: SSB, Prognosesenteret De økonomiske og demografiske etterspørselsindikatorene peker samlet sett fortsatt i retning av høy boligetterspørsel, og ordrereservene for nye boligbygg var ved utgangen av 2. kvartal i år 8 prosent høyere enn på samme tid i Høy lønnsvekst, lave renter, økende befolkning og sentralisering vil trolig fortsatt bidra til vekst i boligetterspørselen fremover. Vi venter at det vil bli gitt igangsettingstillatelser til nye boliger i år, neste år og i Oktober 2013 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 6

8 1000 m2 Byggareal, 1000 kvm VKE - Markedsrapport 2. halvår 2013 Nye yrkesbygg Med yrkesbygg menes alle andre bygg enn helårsboliger og bygg for primærnæringene. Yrkesbygg deles inn etter tiltakshaver i private næringsbygg, offentlige bygg og bygg for husholdningene. Nye yrkesbygg, igangsetting, 1000 kvm Etter en kraftig nedgang i 2009 har igangsatt areal til nye yrkesbygg stabilisert seg rundt 5 mill. m 2 i året. Private næringsbygg utgjør ca. 2,7 mill. m 2, bygg for offentlig forvaltning rundt 0,8 m 2 og bygg for husholdningene 1,5 mill. m 2. Igangsettingen av private næringsbygg og bygg for husholdningene svinger normalt med konjunkturene, mens igangsettingen av offentlige bygg er mer avhengig av politiske prioriteringer og programmer. Investeringene i nye yrkesbygg var på om lag 75,6 mrd. kroner i Dårlige tider i internasjonal økonomi har i liten grad påvirket etterspørselen etter nye yrkesbygg i Norge. Bra BNP-vekst, lav arbeidsledighet, solide statsfinanser og en gunstig demografisk utvikling har bidratt til høy etterspørsel i byggemarkedene de senere årene, men det er nå noen tegn til at veksten i norsk økonomi kan bli noe lavere enn tidligere ventet. I tillegg kan strammere kredittpraksis i bankvesenet på kort sikt bidra til å dempe byggetterspørselen fra næringslivet selv om rentenivået mest sannsynlig vil forbli lavt. Ordrereservene for nye yrkesbygg er derimot solide, mens tilgangen av nye ordre er på nivå med hva det har vært de tre siste årene, målt i løpende priser. Offentlig økonomi er solid og behovet for helse- og undervisningsbygg økende. Igangsettingen av både helse- og sosialbygg og undervisningsbygg må øke for å møte veksten i delene av befolkningen som er i pleietrengende og i undervisningsmoden alder. Vi venter at igangsettingen av offentlige bygg vil øke med 2 prosent i år, og deretter med 10 prosent i 2014 og 8 prosent i Det ligger an til en vekst i igangsettingen av private næringsbygg på hele 6,8 prosent i år det har f.eks. blitt igangsatt m 2 forretningsbyggareal i 1. halvår 2013, mot m 2 i hele Økningen skyldes riktignok først og fremst igangsetting av en del større prosjekter. Vi venter ingen store endringer i byggetterspørselen fra næringslivet i tiden fremover, men litt svakere vekst i norsk økonomi kan føre til en svak nedgang En nedjustering av prognosene for nye boliger innebærer at vi også venter lavere igangsetting av nye boliggarasjer prognosene er tatt ned med 5-6 prosent per år i forhold til forrige prognoserapport. Igangsatt areal til fritidsbygg ventes å bli liggende rundt en halv million m 2 i året, som er rundt 20 prosent lavere enn i perioden Konkurranse fra billige feriehus i utlandet vil fortsatt kunne virke dempende på etterspørselen i det norske fritidsboligmarkedet, men trolig ikke i større grad enn tidligere. Vi venter at igangsettingen av nye yrkesbygg vil øke med 2,6 prosent i år, og deretter med 0,5 prosent både i 2014 og Det er økt igangsetting av offentlige bygg som ventes å bidra mest til veksten, mens igangsettingen av private næringsbygg og husholdningsbygg ser ut til å bli ved dagens nivåer. Vi venter altså kun små endringer i byggeaktiviteten i yrkesbyggsegmentet de neste tre årene, men usikkerheten i prognosene må sies å være størst på nedsiden. Om vi skulle få et tilbakeslag i norsk økonomi, vil etterspørselen etter private næringsbygg kunne falle mye. 500 Private næringsbygg Offentlige bygg Husholdningsbygg Kilde: SSB, Prognosesenteret Stiplet linje viser prognose ved forrige rapport Nye yrkesbygg, igangsetting fordelt på region Oslo-regionen Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Kilde: SSB, Prognosesenteret 0 Oktober 2013 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 7

9 Mrd. kroner i faste priser Mrd. kroner i faste priser VKE - Markedsrapport 2. halvår 2013 ROT bolig Markedet for ROT-boligarbeider (renovering, ombygging og tilbygg) avhenger av forhold som størrelsen på boligmassen, flytteaktivitet, husholdningenes økonomi mv. Selv om ROT-boligmarkedet samlet sett er ganske stabilt, vil etterspørselen etter ROT-arbeider som representerer store innkjøp for husholdningene (f.eks. oppussing av bad, renovering av tekniske installasjoner, bytte av kjøkken) vanligvis øke i gode tider og gå ned i dårlige tider. Antall husholdninger er i vekst og boligmassen tilføres anslagsvis mellom og boliger netto i året. Dette vil på sikt øke vedlikeholdsbehovet i boligmassen. Et høyt antall boligomsetninger og flyttinger vil bidra til økt ROT-etterspørsel, ettersom det ofte gjøres arbeider på en bolig i forbindelse med flytting. I tillegg vil et lavt rentenivå og høy lønnsvekst fortsette å bidra til vekst i ROT-bolig-markedet fremover, men vekstutsiktene er litt svakere enn ved utgivelsen av forrige markedsrapport. ROT bolig. Mrd. NOK, faste 2012-priser Enebolig Småhus Leilighet Etter et relativt dårlig 1. halvår, ligger veksten i ROTbolig-markedet an til å bli om lag 2 prosent i år, mot tidligere ventet 4 prosent. Fortsatt bra vekst byggemarkedene totalt sett kan i tillegg skape press i markedet og føre til mangel på håndverkere. Kapasitetsbegrensninger kan derfor tenkes å dempe veksten noe, spesielt når det gjelder større oppussingsarbeider. Markedsutsiktene er likevel fortsatt gode, og vi venter en vekst på 3 prosent i både 2014 og 2015, målt i faste priser. 1 Verdien av ROT-bolig-markedet er anslått å være om lag 61,9 mrd. kroner i ROT boligmarkedet 2012 fordelt på regioner. Mrd. NOK og andel Til sammen 61,9 mrd. kroner i ,77 14,17% 12,77 20,63% 6,81 11,00% ROT-arbeider tilknyttet eneboliger er det klart største segmentet i ROT-boligmarkedet, men andelen til leilighet vil trolig øke de neste tiårene det samme gjelder større renoveringsarbeider i regi av borettslag. ROT yrkesbygg 9,46 15,28% 14,84 23,97% 9,26 14,95% Oslo-regionen Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Etterspørselen etter ROT-arbeider til yrkesbygg avhenger av bl.a. konjunktursituasjonen og næringslivets lønnsomhet, endring i næringsstruktur og bedriftenes flyttevirksomhet, offentlig økonomi og politiske prioriteringer (f.eks. energieffektivisering), tilstanden i eksisterende bygningsmasse samt andre markedsspesifikke forhold, som arealledighet og leieprisutvikling. Flomskader og andre naturskader er opplagt vanskelig å ta høyde for i prognosene, men kan påvirke markedet betydelig i enkelte år. ROT yrkesbygg. Mrd. NOK, faste 2012-priser Private næringsbygg Offentlige bygg 1 Vekst i faste priser er det samme som volumvekst, altså endringen i mengden av varer og tjenester som blir produsert. For å få prognoser i løpende priser (omsetningsvekst), må man legge til forventet prisvekst. Oktober 2013 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 8

10 VKE - Markedsrapport 2. halvår 2013 Vi venter at majoriteten av norske bedrifter vil klare seg godt også i årene fremover, men det kan ta tid før eksportorientert tradisjonell industri kommer seg ut av uføret mye avhenger av hvor lang tid det tar før eksportetterspørselen fra Europa tar seg opp igjen. En forventet vekst i antall sysselsatte på rett over 1 prosent i året, gir likevel grunn til å vente økt etterspørsel etter både nytt yrkesbyggareal og ROT-arbeider i eksisterende yrkesbyggmasse. I tillegg vil energirenovering på litt lengre sikt trolig bli en viktig bidragsyter til veksten i ROT-yrkesbygg-markedet. Vi venter at aktiviteten i ROT-yrkesbyggmarkedet vil øke med rundt 4 prosent i 2013, og at veksttakten deretter vil avta i 2014 og 2015 til hhv. 3,5 og 3 prosent målt i faste priser. I hovedsak grunnet marginalt svakere utsikter for norsk økonomi, i kombinasjon med høye byggekostnader og presset kapasitet i markedet for entreprenør- og håndverkstjenester. ROT yrkesbyggmarkedet 2012 fordelt på regioner. Mrd. NOK og andel Til sammen 68 mrd. kroner i ,20 14,98% 13,87 20,37% 5,81 8,54% 10,48 15,40% 18,76 27,55% 8,97 13,17% Oslo-regionen Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Markedet for ROT-arbeider tilknyttet husholdningsbygg, dvs. fritidsbygg og boliggarasjer, er ikke med i statistikken for ROT-yrkesbygg pga. ufullstendig datagrunnlag. De siste 3 årene har markedsverdien anslagsvis vært i størrelsesorden 10 mrd. kroner, der ROT-fritidsbygg utgjør det klart største segmentet med om lag 8,5 mrd. kroner. Oktober 2013 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 9

11 VKE - Markedsrapport 2. halvår 2013 Tabeller til byggemarkedene Antall igangsatte boliger, fordelt på byggtype Enebolig Småhus Leilighet I alt Endring å/å ,4 % ,4 % ,4 % 2008* ,5 % ,3 % ,1 % ,2 % ,8 % ,6 % ,3 % ,5 % * Faktisk igangsetting iht. Prognosesenterets egen statistikk er benyttet i 2008, grunnet store avvik mellom gitte igangsettingstillatelser og faktisk igangsetting. Igangsatt areal til yrkesbygg, 1000 kvm Private næringsbygg Offentlige bygg Husholdningsbygg I alt Endring å/å ,8 % ,2 % ,2 % ,9 % ,7 % ,5 % ,2 % ,0 % ,6 % ,5 % ,5 % Oktober 2013 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 10

12 VKE - Markedsrapport 2. halvår 2013 ROT boligmarkedet, NOK mrd., faste 2012-priser Enebolig Småhus Leilighet Total Endring å/å ,6 9,1 5,7 52,4 2,4 % ,2 7,6 6,1 54,9 4,8 % ,4 8,1 6,9 57,3 4,4 % ,3 8,3 7,1 58,6 2,3 % ,2 8,1 6,5 56,8-3,2 % ,7 8,2 6,8 57,8 1,7 % ,5 8,4 7,0 58,9 2,0 % ,8 8,8 7,3 61,9 5,1 % ,7 9,0 7,5 63,2 2,0 % ,1 9,3 7,7 65,1 3,0 % ,5 9,6 7,9 67,0 3,0 % ROT yrkesbyggmarkedet, NOK mrd., faste 2012-priser Private næringsbygg Offentlige bygg I alt Endring å/å ,3 16,8 50,1-0,5 % ,4 16,7 50,0-0,1 % ,8 17,6 53,4 6,8 % ,1 18,8 55,8 4,5 % ,3 26,2 63,5 13,6 % ,7 25,3 63,0-0,8 % ,4 25,8 64,2 2,0 % ,7 27,4 68,1 6,0 % ,3 28,5 70,8 4,0 % ,8 29,5 73,3 3,5 % ,1 30,4 75,5 3,0 % Byggemarkedet totalt, investeringer/verdi, mrd. NOK, faste 2012-priser Nye boliger Nye yrkesbygg (investeringer) (investeringer) ROT boliger ROT Yrkesbygg Totalt Endring å/å ,5 58,0 52,4 50,1 218,9 5,5 % ,4 68,6 54,9 50,0 235,9 7,8 % ,3 84,0 57,3 53,4 258,0 9,4 % ,6 92,5 58,6 55,8 254,7-1,3 % ,6 74,5 56,8 63,5 237,4-6,8 % ,0 74,0 57,8 63,0 236,6-0,3 % ,6 75,9 58,9 64,2 252,6 6,7 % ,7 75,6 61,9 68,1 265,3 5,0 % ,3 76,9 63,2 70,8 273,2 3,0 % ,0 79,6 65,1 73,3 280,9 2,8 % ,8 80,0 67,0 75,5 289,3 3,0 % Oktober 2013 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 11

13 Mrd. kr. i faste priser Endring å/å VKE - Markedsrapport 2. halvår 2013 Elektromarkedet Elektromarkedet er her målt ved omsetning i elektroinstallasjonsbedrifter (uten mva.), inklusive elektroinstallasjon tilknyttet anlegg og bygging av skip og plattformer. På bakgrunn av data fra Statistisk sentralbyrå og beregninger gjort av Prognosesenteret kan vi dele elektromarkedet inn i elektro tilknyttet bygg (både nybygg og ROT), anlegg og elektro tilknyttet andre markeder (f.eks. bygging av skip og plattformer) elektro tilknyttet bygg er det klart største segmentet. Etter tre år med nedgang økte omsatt volum innen elektroinstallasjon med ca. 4,2 prosent i 2012, og var på om lag 42,3 mrd. kroner. Elektro tilknyttet bygg og anlegg økte med om lag 7,3 prosent i samme periode. Pris per enhet for elektrikerarbeider inkl. materialer økte ifølge SSBs byggekostnadsindeks for boligblokk med rundt 5½ prosent i 2012 så langt i år er gjennomsnittsprisen om lag 4,8 prosent høyere enn i fjor. Prisveksten på elektroarbeider har dermed vært betydelig høyere enn både byggekostnadsveksten totalt og den generelle lønns- og prisveksten i økonomien ,4 5,6 % Elektromarkedet. Mrd kroner 41,9 40,6 Endring å/å (h.a.) -3,2 % 42,3 43,2 44,5 45,6 4,2 % 2,1 % 3,0 % 2,5 % 15% 10% 5% 0% -5% gitt de høye anslagene for investeringene i olje- og gassutvinning. I prognosene holdes vareforbruk per m 2 og materialkvalitet konstant. Dersom forbruket av elektroprodukter per m 2 skulle øke i prognoseperioden, vil veksten i elektromarkedet kunne bli høyere enn anslått i denne rapporten. Ettersom andelen nybygg som oppføres etter TEK10-standard er økende, er det ikke urealistisk å vente at vareforbruk per m 2 vil ta seg opp. Hvor mye en slik utvikling vil utgjøre i kroner og øre er vanskelig å spå, men bidraget kan bli betydelig. Figuren under viser elektromarkedet i 2012 fordelt på segment. Elektro tilknyttet bygg er det største segmentet med en markedsandel på 61 prosent. Elektro tilknyttet anlegg utgjør anslagsvis rundt 7 prosent av totalmarkedet, mens omsetning tilknyttet andre markeder, herunder elektroinstallasjon i bygging av plattformer og skip, samlet utgjør rundt 32 prosent. Elektromarkedet 2012, fordelt på segment 32 % 7 % 61 % Elektro i bygg Elektro i anlegg Annet elektro (offshore, skip mv.) ,8 % -10% -15% Som følge av lavere prognoser for igangsetting av nye boliger samt noe svakere vekst i ROT-boligmarkedet enn tidligere ventet, er vekstutsiktene for elektromarkedet nå litt lavere enn i forrige markedsrapport. Vi venter en volumvekst i elektromarkedet på 2-3 prosent i året frem mot 2015 målt i faste priser dersom årets prisvekst blir på rundt 4-5 prosent, kan omsetningsveksten bli på 6-7 prosent i Volumveksten kan imidlertid bli sterkere dersom elektroinstallasjon tilknyttet andre markeder vokser raskere enn elektro i bygg og anlegg noe som ikke er usannsynlig For å fordele total omsetning tilknyttet elektroinstallasjon på de ulike segmentene i elektromarkedet, er det tatt utgangspunkt i Prognosesenterets målinger av elektromarkedene tilknyttet bygg. Deretter benyttes anslåtte nøkkeltall for elektro sin andel av omsetning i anlegg, landbruksbygg og skip & offshore til å fordele resterende markedsverdi på de øvrige segmentene. Det er derfor betydelig usikkerhet i anslagene for andelene til de ulike delmarkedene. Annet elektro er beregnet med utgangspunkt i statistikken for omsetning innen bygging av skip og plattformer fra SSB. Oktober 2013 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 12

14 VKE - Markedsrapport 2. halvår 2013 Tabellen under viser utviklingen i den delen av elektromarkedet som er tilknyttet bygg (nybygg og ROT), der tallene viser kostnader tilknyttet arbeidskraft og materialer på sterkog svakstrøm samlet, målt i faste priser og uten mva. Prognosene er basert på forventet utvikling i byggemarkedene og sammensetningen av byggtyper. Elektromarkedet for bygg (ekskl. landbruksbygg) fordelt på fylke, mill NOK, faste 2012-priser Fylke Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Norge Prosentvis endring å/å -4,3 % 3,0 % 7,3 % 2,1 % 3,0 % 2,5 % Elektromarkedet totalt fordelt på segment, mill NOK, faste 2012-priser Markedssegment Bygg Landbruksbygg Anlegg Elektro til bygg og anlegg Prosentvis endring å/å -3,7 % 3,0 % 7,0 % 2,9 % 3,4 % 3,0 % Elektro tilknyttet skip og offshore Annet elektro Elektro til skip, offshore mv Prosentvis endring å/å -18,4 % -13,5 % -1,3 % 0,4 % 2,2 % 1,4 % Elektromarkedet totalt Prosentvis endring å/å -9,8 % -3,2 % 4,2 % 2,1 % 3,0 % 2,5 % Kilde: SSB, Prognosesenteret Oktober 2013 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 13

15 Mrd. kr. i faste priser Endring å/å VKE - Markedsrapport 2. halvår 2013 Rørleggermarkedet Prognosesenteret måler rørleggermarkedet for bygg ved å beregne kostnadsandeler tilknyttet rørleggerarbeider i nybyggproduksjonen, pluss verdien av rørleggerarbeider utført i ROT-markedene. I de totale rørleggerkostnadene til bygg inngår kostnader til materialer, arbeidskraft og annet, tilknyttet installasjon av sanitær-, sprinkler-/ brannanlegg, vannbåren varme- /kjøleanlegg mv. I rapporten er verdien av rørleggermarkedet (ekskl. mva.) målt i faste priser. Den oransje linja i figuren nedenfor viser dermed endringer i produksjonen av rørleggerarbeider Rørleggermarkedet totalt. Mrd kroner 23,4 Endring å/å (h.a.) 24,3 24,8 25,5 22,4 23,2 3,4 % 4,8 % 2,2 % 26,4 2,8 % 3,4 % 15% 10% 5% 0% grad påvirker trendveksten i markedet. ROT-boligmarkedet er svært viktig for etterspørselen etter rørleggerarbeider. Ettersom ROT-boligmarkedet svinger mindre enn andre segmenter i byggemarkedet, er rørleggermarkedet mindre volatilt enn markedene for f.eks. klima- og elektroarbeider. Selv om prognosene for ROT-boligmarkedet har blitt justert ned fra forrige markedsrapport, ligger aktivitetsnivået fortsatt an til å øke. Rørleggermarkedet 2012, fordelt på segment 46 % 16 % 14 % 24 % Nye boliger Nye yrkesbygg ROT boliger ROT yrkesbygg 10-3,9 % -4,0 % -5% % -15% Svingningene i rørleggermarkedet fra et år til et annet avhenger i stor grad av nybyggingsaktiviteten, mens utviklingen i de mer stabile ROT-markedene i større Rørleggermarkedet ventes å vokse med mellom 2 og 3,5 prosent årlig i perioden målt i faste priser. Byggekostnadsveksten for rørleggerarbeider har det siste året ligget på rundt 2 prosent målt i årlig rate. Hvis denne utviklingen fortsetter, kan omsetningsveksten i rørleggermarkedet ende opp på mellom 4 og 5,5 prosent i året i tiden fremover. Oktober 2013 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 14

16 Rørleggermarkedet fordelt på fylke, mill. NOK, faste 2012-priser Fylke Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Norge Prosentvis endring å/å -3,9 % -4,0 % 3,4 % 4,8 % 2,2 % 2,8 % 3,4 %

17 Mrd. kr. i faste priser Endring å/å VKE - Markedsrapport 2. halvår 2013 Klimamarkedet Med klimamarkedet menes markedet for installasjon av ventilasjons- og kulde-/varmepumpeanlegg, inkludert automatikk og produkter. I 2012 ble det omsatt for om lag 9,6 mrd. kroner i klimamarkedet en vekst på hele 9,1 prosent fra 2011, målt i faste priser. Ettersom anslagsvis halvparten av aktiviteten i klimamarkedet skjer i tilknytning til oppføring av nye yrkesbygg, svinger klimamarkedet normalt mer enn f.eks. markedet for rørlegger- og elektroarbeider. Det ventes nært uendret aktivitetsnivå i markedet for nye yrkesbygg i perioden , noe som trekker ned vekstutsiktene i klimamarkedet. Klimamarkedet 2012, fordelt på byggemarked Klimamarkedet totalt. Mrd kroner Endring å/å (h.a.) 9,2 9,6 9,7 10,0 10,2 8,8 8,3 9,1 % 5,8 % 15% 10% 5% 34 % 11 % Nye boliger Nye yrkesbygg ROT boliger 6 1,3 % 2,9 % 2,2 % 0% 51 % ROT yrkesbygg 4-5% 4 % - 2-9,7 % -10% -15% I løpet av sommeren har utsiktene for norsk økonomi blitt mer usikre, og spesielt nybyggmarkedene kan få en svakere utvikling enn tidligere ventet. Det ser for øyeblikket ikke ut til at det blir noen kraftig nedgang, bare lavere vekst usikkerheten rundt nybyggmarkedene likevel betydelig. Prognosene for klimamarkedet er derfor tatt litt ned sammenliknet med forrige markedsrapport, men vi venter fortsatt vekst i prognoseperioden. Vi venter en vekst i klimamarkedet på om lag 1,5 prosent i år, 3 prosent i 2014 og 2 prosent i I prognosene holdes byggekostnad per m 2 tilknyttet klimainstallasjon konstant. Dersom f.eks. vareforbruk av ventilasjon og kulde-/varmepumpeanlegg per m 2 skulle øke i prognoseperioden, vil veksten i klimamarkedet kunne bli sterkere enn anslått i denne rapporten. Ettersom andelen nybygg som oppføres etter (minimum) TEK10-standard er økende, er det ikke urealistisk å vente at byggekostnad per m 2 tilknyttet klimaprodukter vil kunne øke. Hvor mye en slik utvikling vil utgjøre i kroner og øre er imidlertid vanskelig å spå, men bidraget kan bli betydelig. Tabellen på neste side viser Prognosesenterets anslag for klimamarkedet (ekskl. mva.) målt i faste priser fordelt på fylker, med statistikk for perioden og prognoser for Markedsverdi i faste priser betyr at tallene viser volumutviklingen i markedet, altså total vekst i omsetning/produksjon justert for prisvekst. Oktober 2013 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 16

18 Klimamarkedet fordelt på fylke, mill. NOK, faste 2012-priser Fylke Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Norge Årlig endring i prosent -9,7 % 5,8 % 9,1 % 1,3 % 2,9 % 2,2 %

19 VKE - Markedsrapport 2. halvår 2013 Kalkulasjonspriser for tekniske fag Vi har sett nærmere på tekniske fag sin andel av byggekostnad per kvm for nybygg for et utvalg byggtyper samt endringer i kalkulasjonspriser fra foregående år. Kostnader og andeler er hentet fra Holte kalkulasjonsnøkkel for årene 1998, 2010, 2011 og Kalkulasjonsnøkkelen er et kalkyleverktøy for utarbeidelse av kostnadsoverslag for både nybygg og rehabilitering, og går ned på bygningsdeler iht. NS 3451 (bygningsdelstabellen). Kolonnen lengst til høyre i tabellene under viser årlig prosentvis endring i kalkulasjonspris per m 2 for de ulike kostnadskomponentene, som inkluderer både endringer i vareforbruk og priser. * Beregnet i % av huskostnad eksklusiv felleskostnad som rigging, byggeplassadministrasjon, mv. ** I de tilfeller det installeres vannbåren varme beregner Holte at det utgjør om lag 5 prosent av total huskostnad. Dersom el-varme velges, utgjør det anslagsvis rundt 1,5 prosent av total huskostnad. Eksempel 1: Enebolig (2 etasjer, ca 130 m2 BTA - normal standard) %-endring 12/11 Kalkulasjonspris huskostnad per kvm (eks. felleskostnader): ,3 % Fordeling på fag*: Bygning 73 % 73 % 73,6 % 73,5 % 5,1 % Tekniske installasjoner: 27 % 27 % 26,4 % 26,5 % 5,6 % VVS Sanitær og vannbåren varme** 7 % 12 % 11,7 % 11,6 % 4,0 % VVS Ventilasjon og kjøling 2 % 2 % 2,1 % 2,1 % 3,9 % Elektro 12 % 8 % 8,2 % 8,4 % 7,3 % Tele & Automatisering 3 % 3 % 2,5 % 2,5 % 7,1 % Andre installasjoner (f.eks. pipe) 3 % 2 % 1,9 % 1,9 % 8,0 % Eksempel 2: Boligblokk (6 etasjer, 35 seksjoner, ca m2 BTA - normal standard) %-endring 12/11 Kalkulasjonspris huskostnad per kvm (eks. felleskostnader): ,9 % Fordeling på fag*: Bygning 82 % 71 % 71,1 % 71,2 % 4,0 % Tekniske installasjoner: 18 % 29 % 28,9 % 28,8 % 3,6 % VVS Sanitær og vannbåren varme** 5 % 12 % 11,6 % 11,7 % 4,1 % VVS Ventilasjon og kjøling 3 % 2 % 2,4 % 2,4 % 4,0 % Elektro 6 % 7 % 7,2 % 7,2 % 4,6 % Tele & Automatisering 2 % 3 % 2,3 % 2,3 % 5,9 % Andre installasjoner (f.eks. heis) 2 % 5 % 5,4 % 5,2 % 0,0 % Eksempel 4: Hotell (12 etasjer, ca m2 BTA, antall sengeplasser normal standard) %-endring 12/11 Kalkulasjonspris huskostnad per kvm (eks. felleskostnader): ,7 % Fordeling på fag*: Bygning 65 % 60 % 60,4 % 59,6 % 1,5 % Tekniske installasjoner: 35 % 40 % 39,6 % 40,4 % 4,7 % VVS Sanitær og vannbåren varme** 7 % 12 % 11,9 % 12,1 % 4,0 % VVS Ventilasjon & kjøling 9 % 9 % 8,6 % 8,7 % 3,9 % VVS Sprinkler 2 % 2 % 2,0 % 2,0 % 3,9 % Elektro 9 % 9 % 9,1 % 9,5 % 7,6 % Tele & Automatisering 4 % 5 % 4,3 % 4,4 % 6,1 % Andre installasjoner (f.eks. heis) 4 % 3 % 3,6 % 3,6 % 0,6 % Oktober 2013 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 18

20 VKE - Markedsrapport 2. halvår 2013 Eksempel 4: Hotell (12 etasjer, ca m2 BTA, antall sengeplasser normal standard) %-endring 12/11 Kalkulasjonspris huskostnad per kvm (eks. felleskostnader): ,7 % Fordeling på fag*: Bygning 65 % 60 % 60,4 % 59,6 % 1,5 % Tekniske installasjoner: 35 % 40 % 39,6 % 40,4 % 4,7 % VVS Sanitær og vannbåren varme** 7 % 12 % 11,9 % 12,1 % 4,0 % VVS Ventilasjon & kjøling 9 % 9 % 8,6 % 8,7 % 3,9 % VVS Sprinkler 2 % 2 % 2,0 % 2,0 % 3,9 % Elektro 9 % 9 % 9,1 % 9,5 % 7,6 % Tele & Automatisering 4 % 5 % 4,3 % 4,4 % 6,1 % Andre installasjoner (f.eks. heis) 4 % 3 % 3,6 % 3,6 % 0,6 % Eksempel 5: Sykehus (7 etasjer, ca m2 BTA - normal standard) %-endring 12/11 Kalkulasjonspris huskostnad per kvm (eks. felleskostnader): ,5 % Fordeling på fag*: Bygning 54,0 % 54,1 % 53,4 % 2,1 % Tekniske installasjoner: 46,0 % 45,9 % 46,6 % 5,2 % VVS Sanitær og vannbåren varme** 8,0 % 7,7 % 7,7 % 3,7 % VVS Ventilasjon og kjøling 14,0 % 15,1 % 15,1 % 4,0 % VVS Sprinkler og gass 3,0 % 2,9 % 2,9 % 4,2 % Elektro 11,0 % 10,6 % 11,1 % 9,0 % Tele & Automatisering 7,0 % 6,8 % 6,9 % 5,0 % Andre installasjoner (f.eks. heis) 3,0 % 3,0 % 2,9 % 0,0 % Oktober 2013 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 19

21 Mrd. NOK i faste priser Mrd. NOK i faste priser Statistikk for bygg og anlegg Omsetningsstatistikk Tabellen nedenfor viser årlig omsetning (uten mva.) målt i løpende priser for bedrifter registrert i Brønnøysund på hhv. bygge- og anleggsvirksomhet, elektroinstallasjon og VVS-arbeid. Omsetning innen BA, elektrisk installasjonsarbeid og VVS. Mrd. kr. i løpende priser Omsetning (ekskl. mva) i mrd. NOK Endring å/å Bygge- og anleggsvirksomhet Elektrisk installasjonsarbeid VVSarbeid Bygge- og anleggsvirksomhet Elektrisk installasjonsarbeid VVSarbeid ,0 34,2 28,3 19,8 % 18,1 % 19,6 % ,7 37,3 31,9 10,3 % 9,2 % 12,7 % ,0 37,2 29,0-10,6 % -0,3 % -9,3 % ,4 36,1 27,8 0,5 % -2,9 % -4,2 % ,5 37,6 30,8 12,4 % 4,0 % 11,1 % ,8 41,4 33,5 11,0 % 10,2 % 8,5 % 2013* 103,1 12,9 10,5 4,4 % 5,3 % 4,8 % * til og med april Kilde: SSB Etter en kraftig økning i omsetning i bygg- og anlegg i 2011 og 2012 har veksten nå avtatt. Omsetningen i perioden januar-april har likevel økt med 4,4 prosent sammenliknet med samme periode i Justert for prisvekst har aktivitetsnivået i årets første fire måneder vært omtrent som i fjor. Figurene nedenfor viser årlig omsetning i faste priser per termin i elektroinstallasjons- og VVS-bedrifter. Elektrisk installasjonsarbeid, Omsetningsvolum. Mrd kroner termin 5. termin 4. termin 3. termin 2. termin 1. termin Kilde: SSB, Prognosesenteret VVS-arbeid, Omsetningsvolum. Mrd kroner termin 5. termin 4. termin 3. termin 2. termin 1. termin Kilde: SSB, Prognosesenteret

22 VKE - Markedsrapport 2. halvår 2013 Lønnsstatistikk Tabellen under viser gjennomsnittlig månedslønn i bygge- og anleggsvirksomhet per 1. september 2011 og 2012, målt av Statistisk sentralbyrå. Legg merke til at tallene er brutto og eksklusive arbeidsgiveravgift. Håndverkere er den største yrkesgruppen innen bygg og anleggssektoren. Gjennomsnittlig månedslønn for rørleggere steg med 1,4 prosent fra 2011 til 2012, mens bygg- og anleggsbransjen totalt hadde en lønnsvekst på 3 prosent i samme periode. Gjennomsnittlig månedslønn, bygg og anlegg, heltidsansatte Næring/yrkesgruppe Gjennomsnittlig lønn Avtalt lønn Endring å/å Endring å/å Yrker i alt ,0 % ,2 % Lederyrker ,9 % ,5 % Akademiske yrker ,5 % ,0 % Høyskoleyrker ,4 % ,8 % Kontor- og kundeserviceyrker ,6 % ,4 % Håndverkere totalt ,4 % ,2 % Rørleggere ,4 % ,2 % Elektrikere mv ,4 % ,2 % Energimontører ,8 % ,7 % Kilde: SSB Registrerte arbeidsledige Arbeidsledigheten i bygg- og anleggsnæringen (målt ved registrert ledighet fra NAV) er noe høyere enn for det norske arbeidsmarkedet samlet, som for tiden er på 2,7 prosent, mens ledighetsratene blant elektrikere og rørleggere ligger et godt stykke under. Gjennomsnittlig arbeidsledighetsrate for 1. kvartal 2013, justert for sesongvariasjon, blant elektrikere og rørleggere var på hhv. 1,3 og 2,7 prosent. Arbeidsledighet, Helt ledige i prosent av arbeidsstyrke, per august 2013 Yrke Hittil i år (sesongjust.) Hittil i år (antall snitt) Elektrikere 1,1 % 0,8 % 0,5 % 1,8 % 2,4 % 1,6 % 1,4 % 1,3 % 345 Rørleggere 0,9 % 0,5 % 1,0 % 2,9 % 3,8 % 3,0 % 2,4 % 2,7 % 373 BA i alt 2,6 % 1,9 % 2,2 % 5,0 % 5,3 % 4,5 % 3,9 % 4,2 % Kilde: NAV, Prognosesenteret Arbeidsledighetsraten for bygg og anlegg er for tiden ca. 1 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for alle yrker. Oktober 2013 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 21

23 Indeks (2010=100) Indeks (2005=100) Indeks (2010=100) VKE - Markedsrapport 2. halvår 2013 Produksjonsindekser SSBs produksjonsindeks viser endringer i produsert volum av bygge- og anleggsarbeider. Den ujusterte produksjonsindeksen er preget av store sesongvariasjoner, og endrer seg mye fra et kvartal til et annet en beregnet trend kan derfor gi et bedre bilde av utviklingen i produksjonsnivået. Indeksens basisår er satt til 2010 (verdi 100), som betyr at produksjonen av bygg og anlegg per 1. kvartal 2013 (verdi 114) var rundt 14 prosent høyere enn i Produksjonsindeks bygg & anlegg. Volumindeks (2010=100) Ordrestatistikk Verdiindeksen for ordrereserver i bygg- og anlegg viser utviklingen i den samlede verdien av alle inngåtte, ikke-fullførte ordre i bygge- og anleggsbedriftene ved utgangen av hvert kvartal, målt i løpende priser. For påbegynte ordre beregnes en restverdi av ordren på tidspunktet, slik at ordrereservene til enhver tid gir en indikasjon på hvor mye bygge- og anleggsarbeider som ligger i løypa i tiden fremover. Ordrereservene for bygg gikk kraftig ned under finanskrisen i 2008 og Siden den gang har ordreservene tatt seg opp igjen og passert forrige toppnivå. Inngangen av nye ordre har også økt, men er fortsatt noe lavere enn i Produksjonsindeks, ujustert Produksjonsindeks, trend Ordrereserve, bygg og anlegg. Verdiindeks (2005=100) Bygg Anlegg Kilde: SSB 100 Produksjonsindeksen for bygg og anlegg falt med rundt 10 prosent mellom 2008 og 2010, men har siden den gang tatt seg kraftig opp igjen og passerte i fjor toppnivået fra Det er først og fremst økt produksjon innen anlegg som har sørget for veksten det siste året, mens produksjonsveksten innenfor nybygg har vist tegn til å stagnere. Produksjonsindeksen for rehabiliteringsarbeider har derimot økt jevnt og trutt det siste tiåret, og utviklingen er mer stabil enn for nybyggproduksjonen. Ordresituasjonen for bygg og anlegg totalt er god, selv om veksten i inngangen av nye ordre har avtatt noe det siste året. Ordrereservene for anlegg har økt kraftig, som følge av økte investeringer i vei- og energianlegg. Ordretilgangen for anlegg er mindre avhengig av konjunkturforløpet enn for bygg Kilde: SSB Produksjonsindeks nybygg og rehabilitering av bygg. Volumindeks (2010=100) Nybygg, ujustert Rehabilitering av bygg, ujustert Byggekostnadsindekser Byggekostnadsindeksen for boligblokk fra SSB er en input-prisindeks, som måler utviklingen i entreprenørkostnader per enhet av arbeidskraft, materialer, utstyr, energi mm. Andre kostnadskomponenter som påvirker prisen på det ferdige bygget, f.eks. kvalitetsforbedringer, endringer i fortjenestemarginer, tomtekostnader, arkitektkostnader mv., er ikke hensyntatt i byggekostnadsindeksen. Kilde: SSB Oktober 2013 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 22

24 Prosent Prosent Prosent VKE - Markedsrapport 2. halvår 2013 Byggekostnadsindeks for boligblokk, Elektrikerarbeid. Tolvmånedersvekst Boligblokk i alt Elektrikerarbeid i alt Elektrikerarbeid, materialer 0% Kilde: SSB Veksten i byggekostnadsindeksene for elektrikerarbeid har gjennomgående vært høyere enn veksten i byggekostnadene for boligblokk i alt. Hovedårsaken til den sterke kostnadsveksten er materialprisene, som ifølge indeksen har mer enn doblet seg de siste 10 årene. I løpet av 2013 har imidlertid prisveksten på materialer vist tegn til å avta, og spesielt gjelder dette prisene på rørleggermaterialer som bare var 0,6 prosent høyere i august enn for ett år siden - materialkostnader til elektrikerarbeid økte med 5,7 prosent i samme periode. 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% Enhetsprisene på elektriker- og rørleggerarbeid i alt steg med hhv. 2,1 og 5,5 prosent fra august 2012 til august 2013, mens veksten i byggekostnadsindeksen for boligblokk i alt var på 3 prosent. Byggekostnadsindeks for rørleggerarbeid i kontor og forretningsbygg. Tolvmånedersvekst Rørleggerarbeid i alt Sanitærinstallasjoner Varmeinstallasjoner -2% Kilde: SSB Indeksen for rørleggerarbeid i kontor- og forretningsbygg viser at enhetskostnadene tilknyttet sanitærinstallasjoner har økt mer enn tilsvarende kostnader for varmeinstallasjoner de siste årene. 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Byggekostnadsindeks for boligblokk, Rørleggerarbeid. Tolvmånedersvekst Boligblokk i alt Rørleggerarbeid, i alt Rørleggerarbeid, materialer 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Kilde: SSB Oktober 2013 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 23

25 VKE - Markedsrapport 2. halvår 2013 Vedlegg Definisjoner Med boliger menes kun helårsboliger fritidsbygg inngår i yrkesbyggsegmentet. Helårsboliger Eneboliger Småhus Leiligheter - Frittliggende boliger (ekskl. fritidsboliger) - Kjedehus - Rekkehus - Fire- og tomannsboliger - Andre boliger enn småhus og eneboliger (f.eks. blokkleiligheter, hybler mv.) En bolig regnes som igangsatt i det året spaden settes i jorda, men fra og med 2000 gikk SSB over til å registrere gitte igangsettingstillatelser i stedet for faktisk igangsetting, pga. registreringsforsinkelser i statistikken for faktisk igangsetting. Statistikken for nye boliger omfatter ikke nye boliger som bygges i konverterte næringsbygg, men undersøkelser viser at det i gjennomsnitt blir bygget rundt slike transformasjonsboliger årlig. Denne aktiviteten inngår i beregningene av ROT-boligmarkedet. Med markedet for ROT bolig mener vi aktivitet knyttet til renovering, ombygging og tilbygg i eksisterende boligmasse. Inkludert i ROT er også tilbygg mindre enn 30 m 2, tilbygg over dette klassifiseres som nybygg. I verdien av ROT-boligmarkedet inngår både arbeid utført av byggebedrifter og av husholdningene selv. Prognosesenteret måler aktiviteten i ROT-markedene gjennom kvartalvise utvalgsundersøkelser. Med yrkesbygg mener vi alle andre bygg enn helårs boligbygg og bygg for primærnæringene. Det bygges om lag 0,5 mill. m 2 med primærnæringsbygg i året, som ikke er med i statistikken. SSBs byggearealstatistikk for andre bygg enn bolig består av 107 kategorier. Prognosesenteret har valgt å samle disse i tre hovedkategorier: private næringsbygg, offentlige bygg, husholdningsbygg som igjen er fordelt på 11 byggtyper. Figuren under viser en oversikt over Prognosesenterets byggtypeinndeling. Det er verdt å merke seg at et bygg er klassifisert etter funksjon og ikke etter eierens bransjetilknytning. Regionene: Oslo-regionen: Østfold, Akershus, Oslo Innlandet: Hedmark, oppland, Buskerud Sørlandet: Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder Vestlandet: Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane Midt-Norge: Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Nord-Norge: Nordland, Troms, Finnmark Oktober 2013 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 24