Hurtigtester for resistente bakterier et rimelig alternativ til basale smittevernrutiner?



Like dokumenter
Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Utfordringer i en hemodialyseavdeling

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

SCREENING AV VRE OG ESBL

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017

Antibiotikaresistente bakterier i sykehjem. Hva gjør vi?

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten

Gjelder til: Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen Kjersti Wik Larssen

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling

VRE, ESBL og MRSA - smi1eregimer og prak7sk håndtering i operasjonsavdelingen. Den usynlige ucordringen Resistensproblema7kk

Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune?

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF

Smittevernplan for ankomstsentere og steder som tilbyr midlertidig overnatting for asylsøkere Kommuneoverlege Lars Kristian Kvalheim

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Påvisning av Penicillinresistens og Meticillinresistens hos Stafylokokker. AFA kurs November 2013 Kjersti Wik Larssen St.

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Smittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

Smittemåter og smittespredning

Smittevernutfordringer i sykehus i dag / antibiotika. Maria Vandbakk-Rüther Smittevernoverlege Sykehuset i Vestfold

Resistens eller ikke - Basale smittevernrutiner godt nok?

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt

MRSA-test hos risikogrupper før poliklinisk TB-kontroll i sykehus?

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner

Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege

Basale smittevernrutiner holder! Andreas Radtke Overlege smittevern St.Olavs Hospital HF

RASK VESTFOLD 12. februar

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Hindi/norsk

Basale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE. Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner

MRSA - sanering. Kurs om resistente bakterier og 27. april Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

Endrede rutiner for testing av gravide

Prehospital håndtering og beredskap mot Ebola ved SIV og STHF

MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG

Disposisjon. Resistens hos gule stafylokokker. Stafylokokker. S. aureus. S. aureus i blodkultur 2016(NORM)

Kapittelinnhold. Forord: September Kap. 0 Informasjon

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Lost in Translation ESBL fra sykehus til kommune

Smittevern og multiresistente bakterier i sykehjem

Smittevern og infeksjonskontroll

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO

Intrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Risikostyring ved innføring av nye analyser

Smittevern og Renhold

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem , sykehjemslege GF

ESBL skal vi slutte å isolere? Forum for smittevern i helsetjenesten

Helse- og omsorgsdepartementet Handlingsplan for et bedre smittevern

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, ,

Foredragstittel: Kunnskap- og smittevernplaner/rapportering jfr. 2-2 infeksjonskontrollprogrammet.

Liz Ertzeid Ødeskaug 19. april 2016 Hygienesykepleier, OUS, Ullevål

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Flyktningsituasjonen

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Infeksjonskontrollprogram grunnsteinlegging for gode rutiner og oppgaver i helseinstitusjoner

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking (SMAO)

«Multiresistente bakterier - en trussel for kommunen? Influensavaksinasjon et felles ansvar?»

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen

Basale smittevernrutiner

Mikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan

Smitteverntiltak ved MRSA - case Sykehusinfeksjoner, kontroll og forebygging Kurs nr Brita Skodvin, infeksjonsseksjonen, HUS

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern og 27. april 2016

Øyelokksplastikk- Øyelokk operasjon

Bekledning for personalet

Pasientnær analysering innen medisinsk mikrobiologi

Anne Mette Asfeldt Rådgivende smittevernoverlege for Finnmarkssykehuset tlf

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Forelesning 9 mandag den 15. september

Etikk/etiske dilemmaer i

MSK-nytt. Vi takker for samarbeidet, og ønsker dere en riktig flott høst. Medisinsk service klinikk

Avdeling for smittevern. Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS

Transkript:

Hurtigtester for resistente bakterier et rimelig alternativ til basale smittevernrutiner? Carola Grub, Avdelingsoverlege, Sykehuset Innlandet, Lillehammer

Definisjon av hurtigtest Bedside analyse? Immunkromatografisk test? Real time PCR på lab? Real time PCR i avdelingen eller akuttmottak? Svar innen 30 sek, 2 timer, en dag?

Hva er viktig for en screeningtest Sensitivitet (sannsynlighet for sykdom når testen er positiv) Spesifisitet (sannsynlighet for at testen er negativ når sykdom ikke er tilstede) Positiv prediktiv verdi (PPV) er sannsynligheten for at sykdom er tilstede når testen er positiv Negativ prediktiv verdi (NPV) er sannsynligheten for at sykdom ikke er tilstede når testen er negativ

Screening Screeningtester skal helst ha både høy sensitivitet og spesifisitet. I praksis er det imidlertid nesten alltid slik at testene blir mindre spesifikke når de blir mer sensitive og omvendt. Kostnader og kostnadseffektivitet er sentrale argumenter For smittsomme sykdommer kan hensynet til smittespredning imidlertid bety at samfunnshensyn veier tyngre enn individuelle verdier.

Bakgrunn for screening Lov om vern mot smittsomme sykdommer 3-2.Forhåndsundersøkelse av arbeids- og utdanningssøkere, undersøkelse av arbeidstakere og personer under utdanning Når smittede personer kan utgjøre en alvorlig fare for overføring av smittsom sykdom i sitt arbeid eller sin virksomhet og hensynet til smittevernet krever det, kan departementet i forskrift fastsette a) at arbeids- eller utdanningssøkere før ansettelse eller opptak skal gjennomgå undersøkelse som nevnt i 3-1 b) at arbeidstakere eller skoleelever/studenter skal gjennomgå slike undersøkelser

Bakgrunn for screening Lov om vern mot smittsomme sykdommer 3-3.Forhåndsundersøkelse av pasienter En helseinstitusjon kan kreve at en pasient skal la seg forhåndsundersøke når det gjelder en smittsom sykdom, før det blir foretatt en diagnostisk utredning, og før pasienten får behandling eller pleie. En slik undersøkelse kan ikke fastsettes som rutine for alle pasienter og kan ikke omfatte endoskopi, biopsi, spinalpunksjon eller andre lignende undersøkelser/inngrep.

Bakgrunn for screening Lov om vern mot smittsomme sykdommer Forhåndsundersøkelse kan kreves bare når en slik sykdom vil forårsake ekstraordinære forebyggende tiltak av hensyn til faren for overføring til andre pasienter eller til personale, og såfremt tiltakene kan gi vesentlig større sikkerhet mot smitteoverføring eller bety en vesentlig lettelse eller besparelse for helse- og omsorgstjenesten. Forhåndsundersøkelse etter første ledd må ikke føre til at behandlingen av pasienten blir alvorlig forsinket, eller til at han eller hun blir utsatt for fare eller urimelig ulempe. Vedtak om forhåndsundersøkelse kan påklages til fylkesmannen.

Bruk av basale rutiner Ved kontakt med alle pasienter: utfør håndhygiene Ved kontakt med pasienter der det er risiko for å komme i kontakt med kroppsvæsker, ikke-intakt hud eller slimhinner: vurder de andre basale rutinene i tillegg til håndhygiene Ved kontakt med pasienter med kjente eller mistenkte smittestoff: vurder forsterkede smitteverntiltak i tillegg til basale rutiner Folkehelseinstituttet, http://www.fhi.no/artikler/?id=82615 Publisert: 19.02.2010, endret: 30.07.2014, 07:44

Basale smittevernrutiner inkluderer følgende tiltak: håndhygiene hostehygiene pasientplassering personlig beskyttelsesutstyr (bruk av hansker og beskyttelsesfrakk, beskyttelse av munn, nese og øyne). håndtering av pasientnært utstyr renhold og desinfeksjon avfallshåndtering håndtering sengetøy og tekstiler trygg injeksjonspraksis desinfeksjon av hud (antisepsis) beskyttelse mot stikkskader Folkehelseinstituttet, http://www.fhi.no/artikler/?id=82615 Publisert: 19.02.2010, endret: 30.07.2014, 07:44

Tilgjenglige hurtigtester i Norge GeneXpert - Diagen GenOhm - Puls Medkjemi - GenSpeed GeneXpert er et Realtime PCR-instrument for MRSA er handson-tiden pr. test er ca. 2 minutter og svar foreligger etter 50 minutter. For VRE (For CarbaR (blakpc, blandm, blavim, blaoxa-48 og blaimp-1) BD GeneOhm MRSA test til direkte påvisning av MRSA fra penselprøver ved real-time PCR metode. Svar klart i løpet av 2 timer. Uåpnede testkit kan lagres i romtemperatur.. på 75 minutter Direkte deteksjon av resistens-genene meca og mecc Enkel i bruk med reagenser som er klar til bruk Fra leverandøren nettsider

NORM NORM-VET 2013

Bruk av hurtigtester - Strategirapport 2012 MRSA Metodene har god sensitivitet og er i hovedsak basert på en kombinert deteksjon av SCCmec og orfx. Positiv prediktiv verdi kan imidlertid være dårlig. Nytten ligger primært i raske negative svar. Både falske positive og negative svar er mulig (koagulasenegative stafylokokke med signal tilsvarende orfx/sccmectomme SCCmec-kasetter uten meca kan forekomme. i tillegg til MRSA-varianter med endringer i SCCmec eller mecgen som kan medføre at primere ikke bindes). Strategirapport 2012

Bruk av hurtigtester - Strategirapport 2012 MRSA De genteknologiske metodene anbefales ikke brukt alene. Dyrkning er nødvendig for genotyping, resistenstesting, påvisning av nye MRSA-varianter og påvisning av falske positive PCR-resultater. Rekvirenten må gjøres oppmerksom på at en negativ PCR-test kan overstyres av et senere positivt dyrkningsresultat. Strategirapport 2012

Vancomycin resistente enterokokker (VRE) Diagnostikk uten kjent pågående utbrudd i helseinstitusjon Dyrkning av VRE fra rektal-pensel som metode til å vise kolonisering. Ved infeksjon tas prøve fra infeksjonssted. Rektalpensel og evt. annet prøvemateriale podes direkte til selektiv agar (f. eks. galle-esculin-agar eller kromogen agar med 2-4 mg vankomycin/l). Skålen inkuberes i vanlig atmosfære eller 5% CO2 ved 35 ºC i 20-24 t. Avlesning skjer etter produsentens anvisning (negativ svar etter 48 t) Diagnostikk ved pågående utbrudd i helseinstitusjon Bør anvende anrikning i buljong. Ved utbrudd er det også aktuelt å ta screeningprøve fra andre lokalisasjoner hvor pasientene kan være kolonisert med VRE, som for eksempel fra sår og urin. Rektalpensel (og evt. andre prøvematerialer) podes direkte til selektiv buljong (f. eks. enterococcosel buljong med 2-4 mg vankomycin/l). Buljongen inkuberes i vanlig atmosfære i 20-24 t. Utsæd fra buljong til galle-esculinagar eller kromogen agar og inkubering i vanlig atmosfære ved 35 ºC i 20-24 t. Sensitiviteten for å påvise VRE er avhengig av bakterietallet i rektalprøven. En undersøkelse uten anrikning i buljong viste svært lav sensitivitet ved bakteriekonsentrasjoner < 10 4 cfu/g og høy sensitivitet ved konsentrasjoner >10 7 cfu/g. Metode for påvisning av resistensgener Ved bruk av molekylærbiologisk metode (f. eks. PCR) for påvisning av vana og vanb-gener er det nødvendig med anrikning før analyse (f. eks. galle-esculin-buljong)... Folkehelseinstituttet, http://www.fhi.no/artikler/?id=91514 Publisert: 25.08.2011, endret: 11.04.2013, 15:04

Bruk av hurtigtester - Strategirapport 2012 VRE Molekylærbiologiske metoder for påvisning av VRE direkte fra screeningmateriale/buljong vil kunne korte ned svartid til kliniker, og således være kostnadseffektivt i forhold til å opphøre et unødvendig isolasjonsregime i utbruddsammenheng. Lokale ressurser som bemanning og utstyr samt lokal forekomst av VRE vil være avgjørende for om denne metoden er hensiktsmessig ved det enkelte sykehus. Strategirapport 2012

ECCMID 2014

ESBL-produserende E.coli og Klebsiella spp. i blodkultur og urin 2003-2014 NORM NORM-VET 2013

NORM NORM-VET 2013

Bruk av hurtigtester - Strategirapport 2012 ESBL-A/ESBL carba Det er beskrevet flere molekylære teknikker for direktepåvisning av ESBL-A eller ESBLCARBA i prøvemateriale, men dette er svært utfordrende på grunn av den store diversiteten av β-laktamaser. Strategirapport 2012

ESBL-A og ESBL carba Bush et Jacoby, ACC, 2010 21

Basale smittevernrutiner etter screening Håndhygiene Før kontakt med pasient Før rene / aseptiske oppgaver Etter risiko for kontakt med kroppsvæsker Etter kontakt med pasient Etter kontakt med pasientens omgivelser Plassering av pasienter Pasienter som kan forurense omgivelsene med urin, avføring, oppkast, luftveissekreter, puss eller andre kroppsvæsker på grunn av sykdom eller manglende personlig hygiene plasseres på enerom. Enerom vurderes for immunsvekkede pasienter og andre med økt risiko for å utvikle infeksjoner. Ved kjent eller mistenkt infeksjon med enkelte smittestoffer, isoleres pasienten på enten kontakt-,dråpesmitteregime eller luftsmitte.

Basale smittevernrutiner etter screening Håndhygiene Før kontakt med pasient Før rene / aseptiske oppgaver Etter risiko for kontakt med kroppsvæsker Etter kontakt med pasient Etter kontakt med pasientens omgivelser Plassering av pasienter Pasienter som kan forurense omgivelsene med urin, avføring, oppkast, luftveissekreter, puss eller andre kroppsvæsker på grunn av sykdom eller manglende personlig hygiene plasseres på enerom. Enerom vurderes for immunsvekkede pasienter og andre med økt risiko for å utvikle infeksjoner. Ved kjent eller mistenkt infeksjon med enkelte smittestoffer, isoleres pasienten på enten kontakt-,dråpesmitteregime eller luftsmitte.

Basale smittevernrutiner etter screening Håndhygiene Før kontakt med pasient Før rene / aseptiske oppgaver Etter risiko for kontakt med kroppsvæsker Etter kontakt med pasient Etter kontakt med pasientens omgivelser Plassering av pasienter Pasienter som kan forurense omgivelsene med urin, avføring, oppkast, luftveissekreter, puss eller andre kroppsvæsker på grunn av sykdom eller manglende personlig hygiene plasseres på enerom. Enerom vurderes for immunsvekkede pasienter og andre med økt risiko for å utvikle infeksjoner. Ved kjent eller mistenkt infeksjon med enkelte smittestoffer, isoleres pasienten på enten kontakt-,dråpesmitteregime eller luftsmitte.

Bruk av beskyttelsesutstyr.. Tillegg ved kontaktsmitte smittefrakk hansker rombundene sko ved C. difficilie Tillegg til utstyr ved dråpesmitte Munnbind

Konklusjon I Hurtigtester er muligens til hjelp ved MRSA screening og sannsynlighet for at klonen omfattes av testen Pasienten må da være i en pasientgruppe som ikke har teoretisk behov for enerom og andre smitteverntiltak pga andre årsaker VRE med vana utenom lokal utbrudd og pasienter som ikke har teoretisk behov for enerom og andre smitteverntiltak pga andre årsaker

Konklusjon II Hurtigtester per i dag ikke til hjelp ved Kompliserte pasienter (eks. intensivpasient med pneumoni og væskende sår overflyttet fra Thailand) Pasienter som kan forurense omgivelsene med urin, avføring, oppkast, luftveissekreter, puss eller andre kroppsvæsker på grunn av sykdom eller manglende personlig hygiene..

Smittevern og pasientbehandling er ledelsesansvar!!! Forhåndsundersøkelse må ikke føre til at behandlingen av pasienten blir alvorlig forsinket, eller til at han eller hun blir utsatt for fare eller urimelig ulempe Ja til basale smittevernrutiner tja til hurtigtester