NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet Yrkesfaglærere Hefte med utdelt materiell Tone Elisabeth Bakken 3.april 2014
På denne og neste fire sider er det kopier fra Tangentens oppgavehefte: MATEMATISKE UTFORDRINGER, Caspar forlag AS 2003. 2
3
4
5
Kopi fra Tangentens oppgavehefte: MATEMATISKE UTFORDRINGER, Caspar forlag AS 2003. 6
7
PARSJEKK Denne strukturen egner seg til kontroll, bearbeiding og faglig påfyll. Hvis oppgavene er enkle, egner parsjekk seg også som introduksjon til et emne. Strukturen gir en viss trening i presis muntlig framstilling. Det er lett å lage differensierte undervisningsopplegg ved bruk av parsjekk. I tillegg kan bruk av parsjekk være en måte å gi de elevene som ikke er så faglig sterke, litt drahjelp på. Materiell: Hvert par får et ark med oppgaver. Organisering: Elevene bør sitte to og to ved siden av hverandre. Veiledning til læreren: Læreren skriver oppgaver i to kolonner på et ark. Oppgavene kan f.eks. være regnestykker, fagbegreper eller regler. Repetisjonsoppgaver og regnestykker i lærebøkene kan lett gjøres om til parsjekkoppgaver. Framgangsmåte: Elevene sitter to og to og løser annenhver oppgave. Elev 1 skal løse første oppgave ved å forklare muntlig hva som skal skrives ned. Elev 2 er sekretær og noterer det elev 1 sier. Elev 2 kan veilede og komme med råd hvis nødvendig. Når neste oppgave skal løses, bytter elevene roller, osv. Når parene er ferdige med oppgavene, kan to og to par sjekke svarene med hverandre. For å unngå at noen elever må vente på resten av klassen, kan det nederst på oppgavearket være to lag en oppgave til din medelev. 8
Mulighet for differensiering: Oppgavearket kan ha to og to oppgaver som er ganske like. Eleven som føler seg flinkest i emnet, begynner. Den andre kan lære av medeleven og deretter klare å løse sin oppgave. En annen mulighet er å la venstre kolonne inneholde lette oppgaver, mens høyre kolonne består av vanskeligere oppgaver. Læreren kan lage oppgaveark av ulik vanskelighetsgrad, slik at parene kan avgjøre hvilket nivå de vil jobbe på. La i så fall arkene ha forskjellig farge. 9
PARSJEKK GRUNNLEGGENDE REGNEFERDIGHETER For hver oppgave du skal løse må du også si hvilke regler som er viktige å passe på. Elev A: 1) 3 4 + 2 Elev B: 2) 2 + 3 4 Regel: Regel: 3) 3 6 4 4) 3 (6 4) Regel: Regel: 5) 3 2 6) 2 3 5 Regel: Regel: 7) (3+1) 2 8) (1 3) 2 Regel: Regel: 9) Lag en oppgave som den andre løser: 10) Lag en oppgave som den andre løser: 10
MEMORY Denne spillaktiviteten egner seg til å sjekke at elevene har forstått viktige begreper og til å prøve ut kunnskap på egen hånd. Aktiviteten kan tilrettelegges for å fremme muntlig aktivitet. Materiell: Hvert par eller hver gruppe får et sett med spillkort. Hvert sett inneholder kort med to farger. Kort med den ene fargen har et spørsmål eller begrep som skal forklares, mens kort med den andre fargen har svar på spørsmålene eller definisjoner. Organisering: Elevene jobber sammen to og to Framgangsmåte: Kortene legges ut i to rader: én med f.eks. røde og én med gule kort. En elev trekker et rødt kort først, tenker litt og trekker deretter et gult kort. Elevene forklarer hvorfor kortet er feil eller riktig. Hvis man trekker to kort som passer sammen, får man et par (et stikk). Hvis den som trekker har trukket et par uten å se det eller kunne forklare det, kan kanskje den andre få paret hvis forklaringen er riktig. Som hjelp for å regne underveis kan elevene få utdelt et ark med selve oppgavene. 11
Regnerekkefølge Memory 2 3 + 5 11 2 + 3 5 17 2 (3 + 5) 16 3 + 2 5 13 3 (5 2) 9. 5 (3 2) 5 2 + 3 + 5 10 12
LENKE Dette er en metode med mulighet for stor variasjon, og den kan brukes i en samlet klasse, i grupper eller i par. Lenke er fint å bruke når det er viktig at elevene får sjekket at de har forstått. I tillegg får elevene trening i å lytte og snakke. Materiell: Hver elev får én eller flere lapper med for eksempel spørsmål og svar. Veiledning til læreren: Læreren lager matematikkoppgaver på lappene ved å skrive ett svar og ett spørsmål på hver lapp. Et spørsmål kan gjerne ta utgangspunkt i svaret på samme lapp. Hvis man velger å ha spørsmål om begreper isteden, behøver det ikke være noen sammenheng mellom et svar og neste spørsmål. Husk å blande lappene før de deles ut. LENKE i par Bruk: Hvis lenken er kort, eller hvis læreren ønsker å aktivisere elevene mest mulig kan det være hensiktsmessig å bruke lenke i par. Organisering: Når lenken legges i par, bør elevene sitte ved siden av hverandre to og to. Materiell: Lappene kan bestå av spørsmål og svar, eller av deler som skal settes sammen til en helhet. 13
Framgangsmåte: Elevene fordeler lappene seg imellom. Lappen som er starten på lenken, kan gjerne ligge foran dem på bordet. Den som har neste lapp, legger ut lappen uten å si noe. Slik fortsetter man til lenken er lagt ut. Lenken kan ta utgangspunkt i et regnestykke eller i en matematisk framgangsmåte. Lappene legges under hverandre i lenken. Etter at hele lenken er lagt ut, bør elevene (f.eks. annenhver gang) forklare algoritmen som er brukt fra trinn til trinn, og hva som er viktig å passe på i denne overgangen. Mulighet for differensiering: Læreren kan f.eks. lage tre alternative oppgaver, slik at parene kan velge mellom tre nivåer. Bruk gjerne forskjellig farge på de ulike nivåene. LENKE i gruppe Bruk: Hvis lenken er kort, eller hvis læreren ønsker å aktivisere elevene mest mulig kan det være hensiktsmessig å bruke lenke i gruppe. Organisering: Når lenken legges gruppevis, bør elevene i hver gruppe sitte rundt et bord, slik at alle kan se lappene etter hvert som de legges ut. Framgangsmåte: Elevene i gruppa fordeler lappene omtrent likt seg imellom, slik at de får en eller flere lapper hver. Læreren sier hvilket spørsmål de skal starte med. Den som har svaret på spørsmålet, sier svaret. Deretter leser han eller hun spørsmålet som står på lappen, og legger lappen i lenken på bordet. Den som har svaret på dette spørsmålet, sier svaret, osv. Slik fortsetter man til hele lenken er lagt ut. 14
LENKE MÅLEENHETER 90 cm Jeg har 90 cm, hvem har 10 cm mer? 12 dm Jeg har 12 dm, hvem har halvparten så langt? Jeg har 1 m, hvem har dobbelt så mye? 1 m 60 cm Jeg har 60 cm, hvem har 12 cm mer? 200 cm Jeg har 200 cm, hvem har 50 cm mindre? 720 mm Jeg har 720 mm, hvem har 80 mm mer? 15 dm Jeg har 15 dm, hvem har 3 dm mindre? 80 cm Jeg har 80 cm, hvem har 10 cm mer? 15
Her er kopi av fire sider om multiplikasjon og indre tale fra heftet: Matematikkvansker. Metode og teori. Pedlex forlag, 2008, ISBN 9788278414873 16
17
18
19