Kristiansand 6. og 7. desember 2012 Testcase NY fremskrivingsmodell 1
Program Workshop Dag 1: 6. desember fra kl 1100 til 1600 Innledning, målsetting med workshopen Kort gjennomgang av modellen og datagrunnlaget Gjennomgang av alle trinnene i modellen Demografisk fremskriving Pasientforløpsanalyse Utvikling av scenarioer Workshop Dag 2: 7. desember fra kl 0900 til 1400 Beregning av kapasitetsbehov, bruk av standarder for kapasitetsutnyttelse Beregning av arealbehov, bruk av "arealstandarder" Fremskriving knyttet til endring i BNP Bruk av fremskrivingsmodeller på ulike nivåer for planlegging og ifm løpende utvikling Krav til intern kompetanse og organisering Krav til drift og vedlikehold av modellen Krav til dokumentasjon og verktøy, tilgjengelighet 2
Målet med workshopen Få kunnskap og erfaring med bruken av fremskrivingsmodellen Grunnlag for oppbygging av og innholdet i en praktisk Brukerveileder Gjennomgang av fremskriving av aktivitet, kapasitets- og arealbehov for bruk i "Utviklingsplan SSHF 2030" Utføre hvert trinn og Vise sammenhengen mellom de enkelte trinnene og arbeidsoppgavene i modellen Presentere og diskutere grunnlagsdata: hvilke data er det bruk for, hvor kan de skaffes, datakvalitet, tilrettelegging av data mv Gjennomgå metoder, regnemåter og resultater for hver trinn i prosessen: Avklare spørsmål og uklarheter, få presisert hva som må med i veilederen Gjennomgå arbeidsprosessen ved pasientforløpsanalyser: Diskutere krav til kartlegging av data om status SSHF og sammenligningsdata/beste praksis. Vise eksempler på simulering. Diskutere gruppeprosessen. Gjennomføre eksempler på scenarioanalyser: Diskutere skillet mellom pasientforløpsanalyser og (simulering) og scenarioer. Gjennomgå beregninger av kapasitetsbehov og arealbehov: Diskutere standarder, konsekvenser, beslutningsprosess 3
Fremskrivingsmodellen på langs Tema: Kvantitativ og kvalitativ modell BNP-fremskriving, hva og hvorfor Produkter og delprodukter Bruk av modellen på ulike nivå Data grunnlag aktivitet og demografi Del 1A: Fremskriving aktivitet basert på endring demografi Del 2: Analyse av pasientforløp Simulering Del 3: Scenarioutvikling Del 4: Beregning av kapasitets behov Del 5: Beregning av areal behov Data grunnlag aktivitet og utvikling BNP Del 1B: Fremskriving aktivitet basert på endring BNP Kvalitativ modell 4
Datagrunnlaget hovedinndeling Bruk av historiske data KS, trender og referanser Befolkningsdata LMH eller kombinasjoner, kohortinndeling BNP-prognoser Endringsfaktorer: Kartlegging av dagens sykehus, kartlegging av sammenligningsgrunnlaget, beste praksis Strategiske føringer, omstilling, beslutning om endring oa Datagrunnlag demografisk fremskriving: Aktivitetsdata sykehus basisåret. Fra NPR eller helseforetaket Historiske aktivitetsdata, 3-5 år Befolkningsdata SSB, basisåret Befolkningsprognose SSB, fremskrivingstidspunktet Datagrunnlag Korrigering endring i BNP Utvikling BNP Historiske NPR-data for 5 år Datagrunnlag pasientforløpsanalyser: Aktivitetsdata sykehus, flere år og flere HF (sammenligning) Befolkningsdata Driftsdata sykehus, organisasjon, bemanning, kostnader, bygg Samhandling, kommunedata Datagrunnlag scenarioer: Aktivitetsdata sykehus basisåret Befolkningsdata Driftsdata sykehus, organisasjon, bemanning, kostnader, bygg Samhandling, kommunedata 5
Demografisk fremskriving Problemstillinger: Aktivitetsdata fra NPR (døgn, dag, poliklinikk) Aktivitetsdata fra HF-et (operasjon, rtg, lab, akuttmottak mm) Aktivitetsdata for flere år: Kvalitetssikring, trender Befolkningsdata SSB Fremskrivingshorisont velges Inndeling i alder, 10-års kohorter er vanlig Befolkningsprognoser MMMM for fertilitet, dødelighet, flytting, innvandring er vanlig. Produktet viser fremtidig aktivitet iht "SINTEF-modellen" for demografisk fremskriving, dvs. hvis det ikke skjer endring eller omstilling. Demografisk fremskriving Aktivitet basisåret og event 3-5 år historiske data Befolkning basisåret Befolkningsprognose fremskrivingstidspunktet Del 1A: Demografisk fremskriving Produkt: Demografisk fremskrevet aktivitet 6
Befolkningsutvikling data hentet fra SSB Prosentvis endring i befolkningstall i den enkelte kommune tilknyttet SSHF 7
Befolkningsutvikling for personer over 70 år i perioden 2012 til 2040 Store forskjeller mellom Kommunene. Størst prosentvis vekst i antall eldre i Risør, Gjerstad, Bygland, Valle, Flekkefjord og Åseral Antall personer > 70 år. Utvikling fra 2012 til 2040 % andel av totalt i 2012 % andel av total i 2040 Kommune 2012 2015 2020 2025 2030 2035 2040 Risør 893 947 1137 1320 1472 1618 1727 12,9 20,3 Grimstad 1947 2169 2710 3077 3512 3932 4496 9,1 14,2 Arendal 4546 4884 5884 6910 7975 8803 9773 10,6 17,2 Gjerstad 286 306 370 425 500 559 617 11,5 21,6 Vegårshei 235 225 254 271 336 393 434 12,2 18,6 Tvedestrand 750 770 948 1097 1231 1325 1357 12,5 18,7 Froland 435 477 590 727 831 963 1126 8,3 14,6 Lillesand 977 1083 1364 1614 1833 2046 2286 9,9 16,3 Birkenes 428 471 597 685 775 857 1002 8,9 12,7 Åmli 232 244 286 349 382 394 428 12,7 19,9 Iveland 105 117 135 169 222 266 311 8,1 15,4 Evje og Horne 417 447 529 593 656 700 768 11,9 16,0 Bygland 156 166 203 259 278 292 292 12,8 24,6 Valle 166 171 185 234 269 270 299 12,8 21,7 Bykle 66 81 99 126 156 197 235 6,8 15,7 Kristiansand 8225 8800 10171 11617 13207 14933 16641 9,9 17,6 Mandal 1610 1709 2028 2411 2791 3148 3538 10,6 17,6 Farsund 1135 1249 1478 1678 1829 1958 2109 12,0 19,9 Flekkefjord 1176 1239 1390 1556 1746 1937 2103 13,0 20,2 Vennesla 1292 1374 1632 1863 2183 2559 2919 9,5 14,3 Songdalen 514 584 718 841 981 1159 1322 8,3 14,7 Søgne 954 1073 1366 1634 1881 2121 2459 8,8 14,7 Marnardal 249 243 290 343 400 464 528 10,9 15,4 Åseral 104 111 113 125 146 186 224 11,4 20,2 Audnedal 190 194 218 247 276 317 370 11,2 15,9 Lindesnes 530 564 705 803 954 1035 1101 11,2 18,6 Lyngdal 763 832 1021 1222 1363 1499 1664 9,7 15,4 Hægebostad 183 199 225 262 280 306 338 11,0 15,2 Kvinesdal 683 724 800 902 1024 1189 1357 11,7 18,9 Sirdal 223 228 267 292 320 348 390 12,3 16,0 Totalt 29470 31681 37713 43652 49809 55774 62214 10,3 16,1 8
"SINTEF-modellen" Modellen viser fremtidig aktivitet for en befolkning/opptaksområde basert på dagens aktivitet og når det (bare) tas hensyn til endring i befolkningens alderssammensetning. Tilgjengelig informasjon om den "enkelte pasient" i fremtid skal være den samme som i dag. Bygger på aktivitetsdata fra NPR som omfatter alle pasientrecorder (pasientkontakter) med tilhørende informasjon om person, bostedskommune, DRG, diagnose, klinisk aktivitet, administrative data. Bygger på befolkningsdata fra SSB inndelt i alderskohorter (valgfritt): Dagens befolkning fordelt på alder, kjønn og kommune Fremtidens befolkning fordelt på alder, kjønn og kommune. Endring i antall og fordeling av befolkning på aldersgrupper bestemmer hvilke og hvor mange "pasientrecorder" man vil få i fremtid, altså den fremtidige aktiviteten. En enkel metode for statistisk sannsynlighetsberegning bestemmer om en konkret pasientrecord i dag blir 0, 1 eller 2 i fremtid. Dermed har man tatt vare på all informasjon om pasientene: Hvor de kommer fra, diagnoser, type opphold, inn-utskriving, diagnostikk og behandling, DRG, øhj/elektiv osv Dette gir grunnlaget for pasientforløpsanalyser med omstilling og endring 9
Sengebehov iht "SINTEF-modellen" - Øker med 5 000 senger eller 41 % fra 2009 til 2030 hvis det ikke skjer endring eller omstilling 10
Demografisk fremskriving av aktivitet Tallgrunnlag hentet fra SSHF SINTEF har databehandleravtale NPR data som kobles direkte på SSB MMMM alternativet 2011 data fremskrevet til 2020, 2025, 2030, 2040: Alle kontakter (dagopphold, døgnopphold, poliklinikk) 2011 476659 2020 580695 2025 631818 2030 675798 2040 756506 Demografiske endringer oppsummert Prosentvis 2011 2030 endring Døgnopphold 59559 85301 43,2 Liggedager 228494 342358 49,8 Gjennomsnitt liggetid 3,8 4,0 4,6 Dagopphol 44007 64430 46,4 Polikliniske konsultasjoner 242957 340530 40,2 All aktivitet for SSHF er her slått sammen uavhengig av lokasjon (minus Kongsgård rehab og psyk/rus) 11
Alle data legges inn i QlikView.og vi lager tilleggsberegninger for operasjon, radiologi, intensiv 12
Pasientforløpsanalyser Pasientforløpsanalyser Demografisk fremskrevet aktivitet Status, virksomhet Pasientstrømmer Omstilling virksomhet Del 2: Pasientforløpsanalyser Simulering av endring i utvalgte faktorer Produkt: Demografisk fremskrevet og omstilt aktivitet 13
Endringsfaktorer i pasientforløpsanalysene Epidemiologiske endringer for spesielle pasientgrupper Innholdet i tjenestene/tilbudet. Endringer for spesielle pasientgrupper Innføring av nye behandlingsmåter, nye teknologi Etablering av nye tilbud eller reduksjon i eksisterende tilbud Faglige krav til ventetid for diagnostikk og behandling Faglig begrunnet endring i antall konsultasjoner Organisering av tjenestetilbudet (innad i helseforetaket) Effektivisering av pasientforløpene, reduksjon i ventetider Overgang fra innleggelse til dagbehandling eller poliklinikk Bruk av observasjonsenheter som alternativ til vanlig seng og for å oppnå effektive forløp og kortere liggetid Bruk av pasienthotell som alternativ til ordinær seng eller som tillegg til dagopphold Bruk av ny teknologi som endrer arbeidsprosesser og pasientforløp Endring i oppgaver, prehospitale tjenester, oppgaveglidning 14
Endringsfaktorer i pasientforløpsanalysene Oppgavefordeling og samhandling mellom sykehus Oppgavefordeling og samhandling mellom sykehus og kommune Reduksjon i antall opphold og liggedager Reduksjon i polikliniske kontroller ved overføring til fastlegene Etablering av ambulante spesialistpoliklinikker og dagenheter i kommunen Etablering av ambulante behandlingsteam Bruk av ny teknologi, telemedisin ol Oppgavefordeling mellom offentlig og private tilbydere Samarbeid om pasientgrupper og tjenester (bildediagnostikk, laboratorier, rehabilitering oa) Overføring av pasienter fra offentlig til privat virksomhet Overføring av pasienter fra privat til offentlig virksomhet 15
Hvordan finner man dokumentasjon som underbygger endringene og potensialet for omstilling for pasientforløpene i det enkelte foretak? 16
Både kvantitativ og kvalitativ informasjon Kvantitative data: Aktivitetsdata for SSHF for pasientforløpene Aktivitetsdata fra annen virksomhet; operasjon, intensiv, akutt, prehospitale tjenester, radiologi mm Aktivitetsdata fra private Sammenligningsdata for andre HF på de samme diagnosegruppene Forbruksrater generelt og i forhold til diagnosegrupper; forskjeller mellom HF, forskjeller mellom kommunenes forbruk Kapasitetsdata Bemanningsdata? Kvalitativ informasjon: Nasjonale planer som gir innspill til fremtidige endringer i pasientforløp, prioriteringer, samhandling/oppgavefordeling Strategiske planer fra SSHF som omhandler pasientgrupper, oppgavedeling Informasjon og strategier hentet fra andre helseforetak, beste praksis Kartlegging, beskrivelse av eventuelle flaskehalser, orgnaisering Internasjonal litteratur om beste praksis 17
Metode, arbeidsmåte Målsetting: Hva vil vi oppnå med en pasientforløpsanalyse i dette prosjektet? Beslutte detaljnivå for inndeling av pasientforløpene; aggregerte diagnosegrupper eller forløp? 2 grupper: øyeblikkelig hjelp - elektiv 6 grupper: voksne barn, øyeblikkelig hjelp elektiv, kirurgiske DRG'er medisinske DRG'er 20 grupper: ICD 10 diagnosegrupper på bokstavkodenivå 40-50 grupper: ICD 10 diagnosegrupper på 2-siffernivå Når pasientforløpets nivå er besluttet vil arbeidet med fremskriving av pasientforløp ta utgangspunkt i demografisk fremskrevet aktivitet og en analyse av potensial for omstilling og endringer som underlag for ny fremskriving Pasientforløp Mapping egen virksomhet Sammenligning med andre, beste praksis Potensial for omstilling/ endring % Beskrivelse, beregning fremtidig virksomhet 18
Pasientforløp SSHF ICD10 Bokstavkodenivå Ca. 20 grupper Er det behov for å differensiere gruppene ytterligere? Evt. hvilke grupper bør det suppleres med? ICD10 kode A00-B99 C00-D48 D50-D89 E00-E90 F00-F99 G00-G99 H00-H59 H60-H95 I00-I99 J00-J99 K00-K93 L00-L99 M00-M99 N00-N99 O00-O99 P00-P96 Q00-Q99 R00-R99 S00-T98 V0n-Y98 Z00-Z99 U00-U99 Diagnosegruppe Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer Svulster Sykdommer i blod og bloddannende organer og visse tilstander som angår immunsystemet Endokrine sykdommer, ernæringssykdommer og metabolske forstyrrelser Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser Sykdommer i nervesystemet Sykdommer i øyet og øyets omgivelser Sykdommer i øre og ørebensknute Sykdommer i sirkulasjonssystemet Sykdommer i åndedrettssystemet Sykdommer i fordøyelsessystemet Sykdommer i hud og underhud Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev Sykdommer i urin- og kjønnsorganer Svangerskap, fødsel og barseltid Visse tilstander som oppstår i perinatalperioden Medfødte misdannelser, deformiteter og kromosomavvik Symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn, ikke klassifisert annet sted Skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker Ytre årsaker til sykdommer, skader og dødsfall Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten Koder for spesielle formål Totalt 19
Aktivitet fremskrevet demografisk og fordelt på diagnosegrupper ICD10 kode Diagnosegruppe Døgn opphold 2030 Øhj døgn opphold 2030 Kir DRG døgnopph old 2030 Liggedager 2030 Dag opphold 2030 Polikl konsult 2030 Øhj polikl. konsult 2030 A00-B99 Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer 2691 2525 14786 67 2555 350 C00-D48 Svulster 7953 4419 45757 2841 28092 335 D50-D89 Sykdommer i blod og bloddannende organer og visse tilstander som angår immunsystemet 682 574 1831 174 2178 127 E00-E90 Endokrine sykdommer, ernæringssykdommer og metabolske forstyrrelser 1275 897 4987 898 14699 7 F00-F99 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser 1126 924 2821 161 3311 199 G00-G99 Sykdommer i nervesystemet 2680 1943 8705 1727 11489 224 H00-H59 Sykdommer i øyet og øyets omgivelser 511 200 1761 4386 21194 895 H60-H95 Sykdommer i øre og ørebensknute 444 300 772 821 20243 309 I00-I99 Sykdommer i sirkulasjonssystemet 12584 10002 45163 2460 25665 1005 J00-J99 Sykdommer i åndedrettssystemet 7092 6219 33316 1565 10764 659 K00-K93 Sykdommer i fordøyelsessystemet 6143 4662 24538 2777 14608 655 L00-L99 Sykdommer i hud og underhud 775 616 4468 408 6640 599 M00-M99 Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev 5111 1872 28214 3482 33491 1709 N00-N99 Sykdommer i urin- og kjønnsorganer 5084 2545 16463 2596 16388 568 O00-O99 Svangerskap, fødsel og barseltid 3497 2794 11542 771 14597 2621 P00-P96 Visse tilstander som oppstår i perinatalperioden 1472 1335 10536 6 1334 195 Q00-Q99 Medfødte misdannelser, deformiteter og kromosomavvik 354 179 1103 235 2955 79 R00-R99 Symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn, ikke klassifisert annet sted 5259 4571 7820 913 16581 2326 S00-T98 Skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker 10190 9198 41504 397 33646 18523 V0n-Y98 Ytre årsaker til sykdommer, skader og dødsfall Z00-Z99 Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten 10378 8537 36271 37745 60100 6572 U00-U99 Koder for spesielle formål Totalt 85301 64312 342358 64430 340530 37957 Kontroller polikl. konsult 2030 20
Pasientforløp for diagnosegruppen Infeksjonssykdommer ICD10 kode A00-B99 ICD10 kode A00-B99 Diagnosegr uppe Døgnopphold 2011 Aktivitetstall Infeksjonssykdommer 2011 Øhj Kir DRG døgnopphold døgnopphold Liggedager Gj.snitt 2011 2011 2011 liggetid 2011 Dagopphold 2011 Polikl. konsult 2011 Øhj polikl. konsult 2011 Kontroller polikl. konsult 2011 Visse infeksjonssykdommer 1872 og parasittsykdommer 1764 0 9928 5,3 56 1998 266 0 Diagnosegr uppe Demografisk fremskriving aktivitetstall Infeksjonssykdommer 2011-2030 Døgnopphold 2030 Øhj døgnopphold 2030 Kir DRG døgnopphold 2030 Liggedager 2030 Dagopphold 2030 Polikl. konsult 2030 Øhj polikl. konsult 2030 Kontroller polikl. konsult 2030 Visse infeksjonssykdommer 2691 og parasittsykdommer 2525 0 14786 67 2555 350 0 Antall døgnopphold for denne gruppen øker med 44 % dersom det ikke forutsettes noen endringer fra dagens virksomhet 21
Mapping egen virksomhet Hvilken kvantitativ informasjon? Status dagens virksomhet potensial for omstilling/endring? Aktivitetsdata opphold Døgnopphold, liggedager, gjennomsnitt liggetid Andel dagopphold/poliklinikk vs døgnopphold for gitte diagnosegrupper, fordeling på alder, forbruksrater Poliklinikk (antall konsultasjoner, andel øhj., andel kontroller, alder, forbruk/innb., fordeling på diagnosegrupper, fagområder) Aktivitetsdata diagnostikk og behandling; Radiologi (antall prosedyrer/frammøter, type modalitet, Operasjon (antall, type opr., fordeling per fagområde, fordeling dagkir./inneliggende, tidsbruk per operasjon) Spesialundersøkelser (antall, type spesialunders., forbruk/innb.) Pasientstrømmer oppgavefordeling mellom sykehus i og utenfor eget HF Utviklingstrekk for SSHF de siste 3-6 år Behovsindekser vs forbruksrater? Utnyttelsesgrader For hvilke områder er det viktig å gjøre sammenligninger med andre? Hvem er "andre". Beste praksis? Hvilke data er det hensiktsmessig å bruke i sammenligning? 22
Hvor finner vi kvantitativ informasjon? HF'ets eget pasientregister (NPR data) Operasjonsregister fra HF'et Aktivitetsregister for radiologi fra HF'et HF'ets aktivitesdata for spesialundersøkelser, akuttmottak Aktivitet i privat virksomhet fra RHF'et Sammenligningsdata fra andre HF fra RHF evt. NPR Klassifikasjonssystem for sykehusbygg (kapasiteter) nasjonal database, evt HF'ets FDV databaser 23
Mapping av egen virksomhet hvilken kvalitativ informasjon? Innføring av nye behandlingsmåter Innføring av ny teknologi Behandlingsgarantier, prioriteringer, minimum ventetid Oppgavefordeling (sykehus sykehus, kommune sykehus) Flaskehalser, ventetider, pasientforløp Rutiner for inn- og utskriving, organisering av tjenestene 24
Hvor finner man kvalitativ informasjon? Folkehelsa http://khs.fhi.no/webview/ http://www.kingsfund.org.uk/ SSHF Strategiplan 2012 2014 St.meld nr.47, Samhandlingsreformen Handlingsplaner fra faggrupper POP; prosjekt for optimale pasientforløp Intervjuer/samtaler med fagpersonell Kartlegging og befaring av virksomheten i SSH (bygg og virksomhet) Andre? 25
Grunnlag for endringer, potensial for omstilling pasientforløp for pasienter med infeksjonssykdommer Kvantitative data; sammenligning fra NPR data Helse Sør-Øst Mottatt anonymiserte data uten diagnosekoder. Utfordring for sammenligning av pasientforløp Kan brukes til å se på pasientstrømmer og forbruksrater, men ikke mellom diagnosegrupper Kvantitative data fra SSHF Hvor kommer pasientene fra? Er det en stor andel som kommer fra kommunale institusjoner? Kvalitative data Vil det være en økning eller reduksjon i pasienter med infeksjonssykdommer i fremtiden. Hvordan spiller innvandring inn? Hvordan spiller økt profylakse og forebygging inn? Hva står det i strategiske planer om denne pasientgruppen? 26
Fremtidig forløp pasienter med infeksjonssykdommer Endringer døgnopphold Infeksjonssykdommer 2011-2030 Demo grafisk fremskr % Delsum etter demografisk fremskriving Endring epidemiologi, medisinsk utvikling % Delsum etter endring epidemiologi Overføring andre sykehus % Delsum etter overføring andre sykehus Overføring kommune % Delsum etter overføring kommune Til pasient hotell % Delsum etter overføring til pasienthotell Til dag/polikl % Døgnopphold 44 2691 10 % 2960 0 % 2960 10 % 2664 5 % 2531 5 % Liggedager 49 14786 5 % 15525 0 % 15525 20 % 12420 10 % 11178 5 % 27
Poliklinikk, potensial for omstilling? - Generelt Data satt sammen fra SSB og SSHF Årsaker til en stor forskjell i polikliniske kontroller mellom Arendal og de omkringliggende kommunene og øvrige kommuner i SSHF sitt opptaksområde? Ant innbyggere 2011 Polikliniske kontroller/1000 innbyggere 2011 Kommune Arendal 23374 42801 546 Vegårshei 1015 1933 525 Tvedestrand 3104 6019 516 Froland 2691 5257 512 Gjerstad 1267 2478 511 Bygland 603 1219 495 Åmli 890 1825 488 Grimstad 10126 21301 475 Lillesand 4572 9878 463 Birkenes 2174 4828 450 Evje og Hornnes 1535 3496 439 Flekkefjord 3920 9046 433 Kristiansand 35299 83243 424 Risør 2887 6899 418 Kvinesdal 2397 5834 411 Audnedal 688 1689 407 Søgne 4386 10855 404 Farsund 3796 9433 402 Vennesla 5418 13583 399 Hægebostad 659 1665 396 Lindesnes 1842 4753 388 Songdalen 2381 6165 386 Lyngdal 2971 7895 376 Marnardal 855 2286 374 Mandal 5598 15149 370 28
Produktet ICD10 kode A00-B99 Diagnosegr uppe Døgnopphold 2011 Øhj døgnopphold 2011 Aktivitetstall Infeksjonssykdommer 2011 Kir DRG døgnopphold Liggedager Gj.snitt 2011 2011 liggetid 2011 Dagopphold 2011 Polikl. konsult 2011 Øhj polikl. konsult 2011 Kontroller polikl. konsult 2011 Visse infeksjonssykdommer 1872 og parasittsykdommer 1764 0 9928 5,3 56 1998 266 0 ICD10 kode A00-B99 Diagnosegr uppe Demografisk fremskriving aktivitetstall Infeksjonssykdommer 2011-2030 Døgnopphold 2030 Øhj døgnopphold 2030 Kir DRG døgnopphold 2030 Liggedager 2030 Dagopphold 2030 Polikl. konsult 2030 Øhj polikl. konsult 2030 Kontroller polikl. konsult 2030 Visse infeksjonssykdommer 2691 og parasittsykdommer 2525 0 14786 67 2555 350 0 Regneark og tall Endringer døgnopphold Infeksjonssykdommer 2011-2030 Demo grafisk fremskr % Delsum etter demografisk fremskriving Endring epidemiologi, medisinsk utvikling % Delsum etter endring epidemiologi Overføring andre sykehus % Delsum etter overføring andre sykehus Overføring kommune % Delsum etter overføring kommune Til pasient hotell % Delsum etter overføring til pasienthotell Til dag/polikl % Døgnopphold 44 2691 10 % 2960 0 % 2960 10 % 2664 5 % 2531 5 % Liggedager 49 14786 5 % 15525 0 % 15525 20 % 12420 10 % 11178 5 % Endringsprosess, eierskap til regneark og tiltak for å nå målene 29
Scenarioanalyser Del 3: Scenario Demografisk fremskrevet og omstilt aktivitet Status, virksomhet Pasientstrømmer Kommunedata Strategier, endring Del 3: Scenarioutvikling Beregning av konsekvenser av alternative scenarioer Fremtidig, korrigert aktivitet grunnlag for kapasitetsberegning 30
Endringsfaktorer i scenarioanalysene Endring i opptaksområder Fordeling av oppgaver og funksjoner (ut over det som beregnes i pasientforløpene) Konsekvenser av strategiske føringer (ut over det som beregnes i pasientforløpene) Teknologi Faglige satsninger Kvalitetskrav Samfunnsmessige endringer Kommunikasjon, vei Byutvikling Endring i bosettingsmønster 31
Pasientstrømmer og forbruksrater Kommunenr Kommunenavn Ant.døgn opphold SSHF Ant.døgn opphold OUS Pasientstrømmer Sørlandet sykehus 2011 Døgnopphold, elektiv og øyeblikkelig hjelp Ant.døgn opphold Helse Bergen Ant.døgn opphold Sykehuset Telemark Ant.døgn opphold Helse Stavanger Ant.døgn opphold Lovisen berg Ant.døgn opphold Vestfold Ant.døgn opphold andre helse foretak Ant.døgn opphold Private Totalt antall døgnopp hold 2011 Forbruks rater, døgnopph /1000 innb % andel døgn opphold i eget HF Total befolkning 0901 Risør 6899 840 85 3 36 3 4 8 30 1 1010 146 83,2 0904 Grimstad 21301 2367 162 12 22 13 5 18 46 16 2661 125 89,0 0906 Arendal 42801 5045 401 37 34 14 11 35 113 22 5712 133 88,3 0911 Gjerstad 2478 333 33 1 26 1 1 6 10 0 411 166 81,0 0912 Vegårshei 1933 219 21 0 4 0 0 2 3 0 249 129 88,0 0914 Tvedestrand 6019 728 65 5 14 5 4 2 17 4 844 140 86,3 0919 Froland 5257 674 49 2 6 1 5 7 18 0 762 145 88,5 0926 Lillesand 9878 1126 105 9 6 2 2 8 19 3 1280 130 88,0 0928 Birkenes 4828 528 43 2 3 2 1 2 16 0 597 124 88,4 0929 Åmli 1825 231 18 2 5 1 2 0 3 1 263 144 87,8 0935 Iveland 1298 114 16 1 0 1 2 0 2 0 136 105 83,8 Tabellen viser et utsnitt av tabell for pasientstrømmer. Det er stor forskjeller i forbruksrater. Det er stort sett høy andel døgnopphold i eget opptaksområde. Hvordan er behovsindeksene for disse kommunene? 32
Kapasitetsberegning Del 4: Beregning av kapasitetsbehov Fremtidig aktivitet grunnlag for kapasitetsberegning Del 4: Kapasitets utnyttelse Produkt: Kapasitets behov 33
Grunnlag for oppgaven Fremskrevet aktivitet for en fremtidig tidshorisont (f.eks 2030, 2040) Alternative tidshorisonter konsekvenser for kapasitetsbehov Erfaringsdata Utnyttelesegrader døgnplasser, dagplasser, poliklinikkrom, spesialrom, operasjonsrom, overvåkingsplasser, intensiv Drift dager/år, dager/uke, timer/dag Data fra eksiterende bygg (klassifisert) 34
Metode, arbeidsmåte Erfaringsdata hvor finnes det? Hvem kan svare på dette? Hva er "beste praksis"? Nye prosjekter (nasjonalt og internasjonalt?) for sammenligning "Standarder" Kapasitetsutnyttelse relateres til bemanning. Differensiere mellom små og store sykehus, tilgang på personell og pasienter Differensiere mellom grad av elektiv og akutt virksomhet Beregnet kapasitetsbehov relatert til dagens aktivitet dagens utnyttelse/kapasitetsbalanse Behov for forskning/utvikling; konsekvenser av ulike utnyttelsesgrader for sykehusprosjektene Hvilken betydning har det for bemanning og organisering at man har åpningstid i poliklinikkene på 240/10 eller 220/6? Hva innebærer begrepet åpningstid (effektiv driftstid)? Hvordan påvirkes virksomheter som har stor grad av sesongvariasjon i kapasitetsberegningene? Skal det differensieres mellom dagkirurgi og kirurgi for innlagte i operasjonsstuetid når man etter hvert får opp imot 70 % dagkirurgi? 35
Produktet Kapasitetsoversikter knyttet til delfunksjoner (iht klassifikasjonssystem for sykehusbygg) 36
Spesielle utfordringer med fremskrivingsmodellen Fremskriving av behov for intensiv- og overvåkingsplasser. Wales modellen benyttes i hovedsak nå i nye norske sykehusprosjekter Fremskriving av behov for operasjonsstuer. Baseres på lokale data fra operasjonsregister. Disse er i liten grad knyttet til diagnosegrupper, mer til avdelinger/spesialiteter Fremskriving av kapasitetsbehov i akuttmottak. Baseres på lokale data fra akuttmottakene. Tidsfaktorer og hastegrader viktig input her. Likeledes strategier for organisering av akuttvirksomheten i et sykehus (høy grad av observasjonsplasser og fokus på rask diagnostikk/behandling) Fremskriving av kapasitetsbehov for kontorer. Baseres på bemanningsdata, men like mye på prinsipper omkring behov for kontorplasser. Generelle arbeidsplasser eller private kontorer. En- og flerpersoners kontorer Fremskriving av behov for undervisnings- og forskningsrom/plasser. Data fra universiteter, høgskoler. Strategier for integrert eller atskilt virksomhet. 37
Del 5: Beregning av arealbehov Del 5: Beregning av arealbehov Fremtidig aktivitet grunnlag for kapasitetsberegning Del 5: Areal standarder Produkt Arealbehov
Grunnlag for oppgaven Beregnet kapasitetsbehov Evt eksisterende kapasitet Beregnet behov for støttefunksjoner (kjøkken, varehåndtering, sterilsentral, fysio/ergoterapi, pasientservice, personalservice mm) som ikke inngår i fremskrivingsmodellen Arealfaktorer Erfaringsdata 39
Metode, arbeidsmåte Erfaringsdata hvor finnes det? Hvem kan svare på dette? Hva er "beste praksis"? Nye prosjekter (nasjonalt og internasjonalt?) for sammenligning "Standarder" Arealstandarder differensiere mellom små og store sykehus. Lav kapasitet gir høyere arealstanderbehov enn høy kapasitet. Dvs differensiere arealstandard for operasjon dersom det er 2 eller 20 operasjonsstuer (ikke 120 m2 uansett kapasitet) Behov for forskning/utvikling; konsekvenser av ulike arealfaktorer for sykehusprosjektene Sykehusets sammensetning av funksjoner påvirker arealbehovet Hva betyr det at man har en rehabiliteringsenhet, intensivenhet i et lite lokalsykehus eller et stort universitetssykehus For lokalsykehus; hva betyr det at man får kommunale arealer inn i sykehuset For universitetssykehus; hva betyr det at man får universitetsarealer inn i sykehuset? 40
Produktet Arealoversikter knyttet til delfunksjoner (iht klassifikasjonssystem for sykehusbygg) 41
Samfunnsøkonomisk fremskriving Samfunnsøkonomisk fremskriving Aktivitet basisåret og event 3-5 år historiske data Del 1B: Samfunnsøkonomisk fremskriving Produkt: Samfunnsøkonomisk fremskrevet aktivitet Prognose endringer i BNP 42
Grunnlag for oppgaven Forutsetning: Kan bare brukes for overordnet aktivitetsfremskriving på nasjonalt eller regionalt nivå. Datagrunnlag: Aktivitet i sykehusene. Aktivitet er her definert som antall kontakter = antall opphold og antall polikliniske konsultasjoner Aktivitet NPR-data basisåret fordelt på Heldøgnsoppld, dagopphold, polikliniske konsultasjoner Dagopphold og polikliniske konsultasjoner slås sammen etter fremskriving på grunn av usikker datakvalitet Aktivitetsdata 5 siste år med samme fordeling Prognoser for utvikling i BNP for fremskrivingsperioden hentes fra SSB http://www.ssb.no/vis/emner/08/05/kt/main.html Definert %-vis sammenheng mellom utvikling i BNP og i aktivitet i sykehusene En økning på 1 % i BNP gir en økning på 0,6 % i aktivitet i sykehusene 43
Metode, arbeidsmåte Innsamling av NPR data skjer på samme måte som for demografisk fremskriving NPR-data for siste 5 år legges inn i et regneark som viser en utviklingskurve (trend) Det lages en kurve for heldøgnsopphold og en kurve for summen av dagopphold og polikliniske konsultasjoner Trendkurvene skal brukes til å vise fremtidige endringer i relativ fordelingene mellom opphold og konsultasjoner 44
Metode, arbeidsmåte 45
Metode, arbeidsmåte Det totale antall kontakter i basisåret (2011) er summen av døgnopphold, døgnopphold og polikliniske konsultasjoner hentet fra NPR Denne summen multipliseres med endringen i BNP over det antall år som fremskrivingen skal gjelde for (antall kontakter 2030 * 0,6 % * 19). Dette vil vise hva vi i fremtida har råd til å bruke på sykehusvesenet med samme fordeling av ressursene mellom sektorene. Basert på 5 års historiske aktivitetsdata fra NPR utarbeides det trender for hvordan aktiviteten vil fordele seg % vis mellom døgnopphold og summen av dagopphold og polikliniske konsultasjoner 46