Pasientforløp somatikk 2030

Transkript

1 Pasientforløp somatikk 2030 Kristiansand Glenn Haugeberg, gruppeleder SSHF Sørlandet sykehus HF

2 Pasientforløp somatikk 2030 Side 2 av 35 INNHOLD 1. Bakgrunn Organisering av arbeidet Metode Fremskriving av aktivitet Forutsetninger for kapasitetsberegning Døgnplasser Intensiv Poliklinikk Dagplasser Operasjon Diagnosegrupper for pasientforløpene Dagens aktivitet Døgnopphold Dagopphold og poliklinikk Operasjon Aktivitetsutvikling ved SSHF Demografisk fremskriving Endringsdrivere Effekter av endringer på fremtidige pasientforløp Epidemiologi og endringer i medisinsk behandling Overordnede (nasjonale, regionale eller lokale) strategier Oppgavefordeling mellom sykehus Oppgavefordeling mellom sykehus og kommuner Omstilling fra døgn til dag/poliklinikk Intern effektivisering av arbeidsprosesser og pasientforløp Tilbuds- og etterspørselspress Endring i oppholdsmåter i spesialisthelsetjenesten Oppsummert effekt av endringene for SSHF fram mot Organisasjon og kompetanse som endringsdriver Fremtidig aktivitet oppsummert Barn Kapasitetsbehov SSHF Døgnplasser Intensiv og tung overvåking (intermediær) Dagplasser og poliklinikkrom Operasjon Sammenligning med andre Konsekvenser av lokalisering ett eller flere steder Organisering av et fremtidig tjenestetilbud... 32

3 Pasientforløp somatikk 2030 Side 3 av Bakgrunn SSHF er i gang med utarbeidelse av en Utviklingsplan for virksomhet og bygg fram mot Som et grunnlag for beregning av fremtidig kapasitets- og arealbehov og beskrivelse av den kliniske virksomheten gjennomføres det pasientforløpsanalyser. Resultatet fra pasientforløpsanalysene skal legges fram for "virksomhetsgruppen" og prosjektledelsen, som sammen med analyser og fremskriving av annen virksomhet og analyser av bygg og infrastruktur, analyser av transport og avstander, vil beskrive en retning for utvikling av Sørlandet sykehus. 2. Organisering av arbeidet Utviklingsplan for SSHF er organisert med en styringsgruppe, prosjektgruppe og arbeidsgrupper som figuren under viser. SINTEF, Faveo, Nordic architects og Rambøll er rådgivere. SINTEF har ansvar for å lede gjennomføring av pasientforløpsanalyser med aktivitets- og kapasitetsfremskriving.

4 Pasientforløp somatikk 2030 Side 4 av 35 I arbeidsgruppe pasientforløp somatikk har følgende deltatt: Glenn Haugeberg (gruppeleder), Overlege Revmatologisk avdeling, SSK Ole-Georg Torjusen, Overlege Gyn/obstetrikk, SSA Arthur Berger Halvorsen, Overlege Anestesi, SSK Astri L Mathiassen, Avdelingsleder Operasjon, SSK Brit Ingeborg Danielsen, Avdelingsleder Lab Biokjemi, SSK Johanne Røssland Nupen, Kvalitetskoordinator Radiologisk avdeling, SSK Anne Kari Thomassen, Avdelingsleder Fysikalsk medisin og rehabilitering. Martin Weisshaar, Avdelingsleder Nevrologisk avdeling, SSK og SSA. Audun Hasund, Lege Medisinsk avdeling, SSK Helge Abrahamsen, Avdelingsleder Prehospitale tjenester Johan Unhammer, Helsenettverk Lister, kommune representant Eirik Abildsnes, Knutepunkt Sørlandet, kommune representant Svein Mjåland, Avdelingsleder Senter for Kreftbehandling Ole I. Høie, Avdelingsoverlege Medisinsk avdeling, SSA Paula Axelsen, Avdelingsleder Kirurgiske senger, SSA Inger Johanne W Hansen, Overlege Revmatologisk avdeling, SSK Øystein Hjalmar Berg, Avdelingsleder Ortopedisk avdeling, SSK Aage Valdemar Andersen, Overlege Kirurgisk avdeling, SSA Ole Rysstad, Avdelingsoverlege Medisinsk avdeling, SSK Ole Bjørn Kittang, Overlege Barneavdelingen, SSK Annette Echricht Solinski, Avdelingsleder Medisinsk avdeling, SSF Marit Modalsli Larsen, kst. avdelingsleder kirurgiske fag, SSF (deltatt t.o.m ) Ingeborg Rønning Eikeland, Ass. Enhetsleder kirurgiske fag, SSF (deltatt f.o.m ) Birgitte Langedrag har vært prosjektkoordinator fra SSHF og Marte Lauvsnes og Hilde Tradin fra SINTEF Helse har vært rådgivere og prosessledere. 3. Metode 3.1 Fremskriving av aktivitet For å fremskrive fremtidig aktivitet til 2030 er det benyttet en fremskrivingsmodell som er utviklet på oppdrag fra Kompetansenettverk for sykehusplanlegging. Modellen tar utgangspunkt i dagens aktivitet og fremskriver denne demografisk til planhorisonten Deretter er aktivitetsdata for SSHF analysert og endringsdrivere gjennomgått sammen med arbeidsgruppen. Det er innhentet referanser fra strategiske planer nasjonalt, regionalt og lokalt og vurdert beste praksis på områdene. Analyser av pasientforløp er den kvalitative delen av fremskrivingsmodellen som forutsetter kunnskap om utviklingstrender, strategier og beste praksis. Konsekvensen av endringene som forutsettes i pasientforløpsanalysene får betydning for organisering, kompetanse og bemanning. Medvirkning og dialog med fagmiljøet og andre som

5 Pasientforløp somatikk 2030 Side 5 av 35 berøres av endringene er vesentlig både for analysene og for implementering av endringene. I fremskriving av aktivitet har det vært hovedfokus på døgnopphold, dagopphold og polikliniske konsultasjoner. Det er også diskutert intensiv, overvåking og operasjonsvirksomhet. Radiologi og laboratorievirksomhet er ikke diskutert spesifikt, med unntak av forutsetningene om tilgjengelighet som er diskutert i forbindelse med pasientforløpsanalysene. 3.2 Forutsetninger for kapasitetsberegning Døgnplasser For beregning av kapasitetsbehov for antall døgnplasser er det for SSHF lagt inn en utnyttelsesgrad på 85 %. Dette tar høyde for variasjoner i belegg ved at man i perioder skal kunne ta økt antall øyeblikkelig hjelp pasienter, og at det er lavere utnyttelse av senger i ferieavviklinger, høytider og helger. Det legges inn en noe lavere utnyttelsesgrad for observasjonsplasser (80 %) og for pasienthotellplasser (75 %) for å ta høyde for variasjoner og lavdriftsperioder Intensiv For intensiv er for SSHF lagt til grunn "Walesmodellen" (Lyons 2000) som også er brukt i andre norske sykehusprosjekter. "Walesmodellen" har følgende forutsetninger: 1 enhet 1 / befolkning = 29 intensiv og 56 intermediær 2 senger (gjennomsnittsbehov) 1 enhet/ befolkning = 39 intensiv og 69 intermediær senger (for å dekke variasjon i behovet 95 % av tiden) 3 enheter/ befolkning = 48 intensiv og 81 intermediær senger (for å dekke variasjon i behovet 95 % av tiden) 5 enheter/ befolkning = 51 intensiv og 87 intermediær senger (for å dekke variasjon i behovet 95 % av tiden) I beregningene er det inkludert alt fra hjerte- og nevrokirurgiske intensivsenger til step down og hjerteovervåkingssenger (intensive-care and high-dependency beds). Antall senger man trenger for å kunne møte variasjoner i etterspørsel avhenger av størrelsen på og antall enheter, samt grad av aksept for å kunne flytte pasienter. Tung overvåking er et relativt vidt begrep og omfatter både desentrale overvåkingssenger i ordinære sengeområder slik som for eksempel slagenhet og overvåkingsrom i barneavdelinger og lungeavdelinger og mer sentraliserte enheter slik som medisinsk overvåking eller tilsvarende Poliklinikk For beregning av antall poliklinikkrom (generelle undersøkelse/behandlingsrom) benyttes en utnyttelsesgrad på 230 dager/år og 7 timer/dag, samt et gjennomsnitt på 45 minutt per undersøkelse. Det vil være store variasjoner mellom fagområdene i 1 Enhet = Sykehuslokasjon 2 I dokumentet videre benevnes intermediærsenger som tung overvåking. Dette er en benevnelse som benyttes i klassifikasjonssystem fro sykehusbygg. Intermediærsenger benyttes også i andre sammenhenger slik som i kommunale enheter.

6 Pasientforløp somatikk 2030 Side 6 av 35 åpningstider og konsultasjonstid. Dette vil bli korrigert når et slikt underlag skal benyttes i et byggeprosjekt. Dersom man får en deling av aktiviteten på 3 lokasjoner vil det kunne være en utfordring med å oppnå en utnyttelse 230 dager/år og 7 timer/dag i gjennomsnitt. I poliklinikkene er det også spesialrom som ikke er generelle, men spesielle på grunn av utstyr eller bruksmåte. Det kan være endoskopirom, nukleærmedisin, hjerte/lunge lab osv. I denne beregningen er det gjort et anslag når det gjelder spesialrom Dagplasser Dagplasser inndeles her i dagplasser/hvileplasser for dagopphold i forbindelse med utredninger, undersøkelser og for eksempel behandling med legemiddelinfusjoner (biologiske legemidler, kjemoterapi), dagplasser for pasienter som skal til dagkirurgi og dialyseplasser. For dagplasser til medisinsk behandling og utredninger regnes 230 dager per år, 8 timer, 4 t/pas. For dialyseplasser regnes 2 pasienter/plass/dag 5 dager/uke og 1 pasient/plass/dag 2 dager/uke. For dagplasser til dagkirurgi regnes 2 dagplasser per operasjonsstue. Disse kommer i tillegg til postoperative overvåkingsplasser som utgjør 1,5 per operasjonsstue Operasjon For operasjon regnes en gjennomsnittlig utnyttelsesgrad på 230 dager per år og 7 timer per dag. Det er tatt utgangspunkt i dagens operasjonsstuetid for å beregne kapasitetsbehov for operasjonsstuer. For postoperativ overvåking beregnes det 1,5 plass per operasjonsstue. Som for poliklinikkene vil en deling av virksomheten på flere lokasjoner kunne føre til en lavere utnyttelsesgrad for kapasiteten totalt sett dersom virksomheten er relativt lik. 4. Diagnosegrupper for pasientforløpene For å gjennomføre analyser av dagens virksomhet og fremskriving til 2030 for SSHF er det benyttet pasientforløp der pasientdata grupperes i forhold til diagnosegrupper, ICD10 koder 3. For å analysere effekten av demografisk fremskriving og vurdere potensialer for omstilling og forventede fremtidige endringer er diagnosegrupper erfaringsmessig et godt utgangspunkt. Selv om diagnosekoding er basert på utskrivingsdiagnose gir det på et slik overordnet nivå en god oversikt over aktiviteten og et godt utgangspunkt for dialog med fagmiljøene når det gjelder innholdet i fremtidens spesialisthelsetjeneste. I tillegg til informasjon om diagnoser og pasientenes alder er det også i analysene benyttet øvrige data om pasientforløpene slik som øyeblikkelig hjelp, liggedager, pasientenes bostedskommune, kirurgiske DRG'er (som viser om det har vært operasjonsstuekrevende prosedyrer), bidiagnoser mm slik at man ved gjennomgang av pasientforløpene får dannet et nyansert bilde av pasientgruppen. 3 ICD-kodeverket er den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer. Kodeverket er et redskap for systematisk klassifisering og registrering av sykdommer og beslektede helseproblemer.

7 Pasientforløp somatikk 2030 Side 7 av 35 Diagnosegruppene som benyttes i fremskrivingen er gruppert i ICD10 koder på følgende måte: A00-B99 C00-C99 D00-D48 D50-D89 E00-E90 F00-F99 G00-G99 H00-H59 H60-H95 I60-I69 I20-I25 Rest I J40-J99 Rest J K00-K93 L00-L99 M00-M14 M14-M99 N00-N19 N20-N51 N60-N99 O00-O99 P00-P96 Q00-Q99 R00-R99 S00-S09 S10-S69 S70-S99 T40-T65 Rest S T Z37 Z49 Z50 Z51 Rest Z Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer Ondartede svulster Godartede svulster, in situ svulster Sykdommer i blod og bloddannende organer og visse tilstander som angår immunsystemet Endokrine sykdommer, ernæringssykdommer og metabolske forstyrrelser Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser Sykdommer i nervesystemet Sykdommer i øyet og øyets omgivelser Sykdommer i øre og ørebensknute Hjernekarsykdommer (hjerneslag) Ischemske hjertesykdommer Sykdommer i sirkulasjonssystemet Kronisk obstruktiv lungelidelse, astma Sykdommer i åndedrettssystemet Sykdommer i fordøyelsessystemet Sykdommer i hud og underhud Infeksiøse og inflammatoriske leddsykdommer Rest sykdommer i muskelskjelettsystemet Nyresvikt, nefritter Sykdommer i urinveier og mannlige kjønnsorganer Sykdommer i kvinnelige kjønnsorganer Svangerskap, fødsel og barseltid Visse tilstander som oppstår i perinatalperioden Medfødte misdannelser, deformiteter og kromosomavvik Symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn, ikke klassifisert annet sted Hodeskader (commotio mm) Skader i ekstremiteter og buk (ekskl. hofte/lår/underekstr.) Skader i hofte og lår, underekstremiteter Intox Skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker Resultat av forløsning (fødsel) Dialyse Rehabilitering Kjemoterapi, strålebehandling Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten Disse diagnosegruppene dekker den totale aktiviteten ved SSHF for somatikk.

8 Pasientforløp somatikk 2030 Side 8 av Dagens aktivitet I tråd med Strategiplan for Sørlandet sykehus er "Agderperspektivet" lagt til grunn for dette arbeidet. Det er SSHFs samlede aktivitet som fremskrives og analysene gjennomføres uavhengig av dagens lokalisasjoner. Dagens aktivitet er tall for SSHF fra (vedlegg 1). Tabell 1 viser den samlede aktiviteten for SSHF (Arendal, Kristiansand, Flekkefjord og Kongsgård). Tabell 1 Aktivitetsdata for SSHF Aktivitet Antall Kommentarer Døgnopphold Avdelingsopphold Liggedager Døgnopphold, barn Andel av totalt ant. døgnopphold Liggedager, barn Andel av totalt ant. liggedager Dagopphold Polikliniske konsultasjoner Polikliniske kontroller Andel av totalt ant. konsultasjoner Operasjoner Operasjoner, dagkirurgi Andel av totalt ant. operasjoner I tillegg til aktiviteten vist i tabellen over er det også bruk av sykehustjenester hos private for befolkningen i SSHFs opptaksområde. Dette er vist i tabell 2. Tabell 2 Aktivitet i private sykehus for befolkningen i SSHFs opptaksområde (Kilde analyseavdelingen Helse Sør-Øst RHF) 442 døgnopphold totalt for 2012 er en liten økning fra (374 døgnopphold). Dersom hver pasient hadde 3 døgn i gjennomsnittlig liggetid, ville det utgjøre totalt 1323 liggedager.

9 Pasientforløp somatikk 2030 Side 9 av Døgnopphold Tabell 3 viser den samlede aktiviteten for SSHF når det gjelder døgnopphold. Tabell 3 Aktivitetsdata døgnopphold totalt for SSHF i (ekskl. Kongsgård) Døgnopphold Aktivitet døgnopphold SSHF Øhj døgnopphold % andel døgnopphold øhj Kir DRG døgnopphold Liggedager Gjennom snittlig liggetid Totalt SSHF , ,4 Tabellen viser at nesten 76 % av døgnoppholdene er som øyeblikkelig hjelp. 25 % av alle døgnoppholdene hadde en kirurgisk DRG (dvs. operasjonsstuekrevende prosedyre). Gjennomsnittlig liggetid for pasienter med døgnopphold (avdelingsopphold 4 ) i var 3,4 døgn i SSHF. Dersom man sammenligner SSHF med andre HF slik det er gjort i SAMDATA (tabell 4) viser det at SSHF ligger relativt lavt i gjennomsnittlig liggetid. Dette kan være begrunnet i effektive pasientforløp med kort liggetid per pasient, men kan også skyldes en høy andel pasienter med korte liggetider som kunne vært behandlet som dagpasienter. Tabell 4 Sammenligning av gjennomsnittlig liggetid 5 mellom HF(Kilde SAMDATA ) Sammenligning gjennomsnitt liggetid Sørlandet sykehus og andre HF. SAMDATA Døgn opphold Ikke kir døgn Kir døgn HF totalt opphold opphold Sørlandet sykehus 3,8 3,5 4,6 Sykehuset Telemark 4,0 3,8 4,8 Sykehuset Vestfold 4,2 4,1 4,9 Vestre Viken 4,2 3,9 5,1 Sykehuset Innlandet 4,3 4,0 5,0 Sykehuset Østfold 3,7 3,4 4,8 Helse Stavanger 4,7 4,4 5,8 Helse Fonna 3,8 3,5 5,7 Møre og Romsdal HF 4,4 4,3 4,9 Helse Nord-Trøndelag 4,0 3,8 4,8 I tillegg til aktivitetstallene vist i tabell 3 er det også aktivitet ved Kongsgård som er registrert særskilt. Det er i hovedsak rehabilitering, og utgjorde i i underkant av liggedager. Dette er vist i tabell 5 og legges til i fremskriving av aktivitet til Gjennomsnittlig liggetid er noe høyere ved bruk av sykehusopphold, ref tabell 4 5 Sykehusopphold

10 Pasientforløp somatikk 2030 Side 10 av 35 Tabell 5 Aktivitet døgnopphold Kongsgård, Aktivitet døgnopphold Kongsgård Antall døgnopphold Antall liggedager Gj.snitt liggetid Ant døgn opphold øhj Avdelingsnavn Kongsgård ,5 0 Totalt Fordelingen mellom de tre sykehuslokasjonene i SSHF viser at 56 % av de liggedagene var i sykehuset i Kristiansand (inklusiv Kongsgård), 34 % i Arendal og 10 % i Flekkefjord i. Ca av døgnoppholdene ved SSHF er registrert med 0 liggedager. Det er pasienter som har hatt polikliniske konsultasjoner, dagkirurgiske inngrep eller korte opphold før overføring til annen enhet. Denne aktiviteten flyttes over som grunnlag for beregning av poliklinikkrom, dagkirurgiske plasser og observasjonsplasser. 5.2 Dagopphold og poliklinikk Tabell 6 viser antall dagopphold og polikliniske konsultasjoner i. Tabell 6 Aktivitetsdata dagopphold og polikliniske konsultasjoner for SSHF i Aktivitet dagopphold og polikliniske konsultasjoner SSHF Dagopphold Polikl. konsult Øhj polikl. konsult % andel øyeblikkelig hjelp poliklinikk Kontroller polikl. konsult % andel kontroller polikl konsult Totalt , , døgnopphold med 0 liggedager kommer i tillegg. 80 % av disse er øyeblikkelig hjelp henvendelser, dvs. i praksis øyeblikkelig hjelp poliklinikk som foregår i poliklinikkene eller som observasjonsopphold i akuttmottaket. Noen av pasientene som er registrert med døgnopphold og 0 liggedager er dagkirurgiske pasienter som har behov for en dagplass. Det legges derfor til et anslag på ca. 400 dagopphold, 3000 opphold i observasjonsenhet og 2000 polikliniske konsultasjoner pasienter som er registrert som polikliniske er pasienter som har fått utført dagkirurgisk inngrep. Det overføres derfor polikliniske konsultasjoner til dagopphold som grunnlag for dimensjonering av dagplasser. 5.3 Operasjon Data fra operasjonsregistrene ved SSHF viser at det i var utført ca operasjoner og litt i overkant av operasjoner var utført dagkirurgisk. SAMDATA

11 Pasientforløp somatikk 2030 Side 11 av 35 viser i sin sammenligning med andre at SSHF ligger lavere enn andre sammenlignbare HF når det gjelder andel dagkirurgiske operasjoner av totalt antall elektive inngrep. Tabell 7 Sammenligning andel dagkirurgi SSHF og andre helseforetak (Kilde SAMDATA ) Sammenligning dagkirurgi Sørlandet sykehus og andre HF. SAMDATA HF Antall dkir pst endring Andel dagkir Sørlandet sykehus ,5 58,1 Sykehuset Telemark ,4 67,3 Sykehuset Vestfold ,3 61,3 Vestre Viken ,1 63,0 Sykehuset Innlandet ,9 65,4 Sykehuset Østfold ,3 68,8 Helse Stavanger ,1 70,1 Helse Fonna ,7 70,9 Møre og Romsdal HF ,9 65,2 Helse Nord-Trøndelag ,5 67,9 Statistikk fra operasjonsstueregistrene ved SSHF viser at andel dagkirurgi har holdt seg relativt stabilt de siste tre årene. Det er størst dagkirurgisk aktivitet i Arendal Kristiansand Arendal Flekkefjord Dagkirurgi 2009 Dagkirurgi 2010 Dagkirurgi Figur 1Antall dagkirurgiske operasjoner i SSHF, fordelt på sykehuslokasjon Det er høyest andel operasjoner utført som øyeblikkelig hjelp i Kristiansand, ca.30 %, mens Arendal og Flekkefjord har hhv 18 og 22 % av operasjonene som øhj. Arendals lave andel øyeblikkelig hjelp henger sammen med høy andel dagkirurgi og at de har et stort antall øyeoperasjoner. 6. Aktivitetsutvikling ved SSHF En fremskriving tar utgangspunkt i et bestemt år, og for utviklingsplanen for SSHF er basisåret. Dette er det nærmeste år med komplette aktivitetsdata. For å vurdere om er et representativt år for virksomheten er det gjort sammenligninger med aktiviteten de siste tre år. Figur 2 viser at aktivitetsnivået ved SSHF samlet sett har vært

12 Pasientforløp somatikk 2030 Side 12 av 35 relativt stabilt de senere årene. Det har vært en svak økning på 2-4 % i aktivitet fra 2009 til for alle aktiviteter unntatt for dagopphold som har hatt en økning på ca. 35 % over 2 år. Figur 2 Aktivitetsutvikling SSHF, somatikk i perioden Fra 2009 til har antall døgnopphold i SSHF økt med 4 %. Det er spesielt innenfor aldersgruppen år det har vært en økning på hele 12 % i denne perioden, mens man for den eldste aldersgruppen, 70 +, ser en reduksjon i antall døgnopphold på i underkant av 2 %. Tabell 8 viser en sammenligning av aktivitetsdata for og Det er aktivitetstall for døgnopphold med tilhørende liggedøgn, dagopphold og poliklinisk aktivitet. Somatikk Arendal, Kristiansand, Flekkefjord og Kongsgård er inkludert i tallene. Tabell 8 Aktivitetsdata for og 2012 SSHF (Kilde Analyseavdelingen SSHF) Kilde: SS Rapport 2012 DØGNBEHANDLING Antall utskrevne pasienter - døgnbehandling Antall liggedøgn - døgnbehandling DAGBEHANDLING Antall dagbehandlinger POLIKLINISK VIRKSOMHET Ant. inntektsgivende polikliniske konsultasjoner Tallene viser at det er en svak økning i døgnopphold og dagopphold og en reduksjon med ca liggedager. Polikliniske konsultasjoner har økt med ca konsultasjoner (4 %) fra til 2012.

13 Pasientforløp somatikk 2030 Side 13 av 35 Ut i fra en samlet vurdering av årene 2009 til og og 2012 vurderes som et representativt år for å gjennomføre en fremskriving. 7. Demografisk fremskriving Befolkningen i SSHFs opptaksområde forventes å øke i perioden 2012 til 2030 med 25,5 % totalt, gitt SSBs demografiske fremskriving med middels vekst (alternativ MMMM). Den eldre del av befolkningen øker relativt sett mer enn den yngre. Tabell 9Befolkningsutvikling i Aust- og Vest-Agder i perioden 2012 til SSB's alternativ MMMM Befolkningsutvikling oppsummert for Aust- og Vest Agder , sortert fra høyest til lavest befolkningtall i 2030 Endring antall Kommune % endring Kristiansand ,0 Arendal ,4 Grimstad ,0 Vennesla ,2 Mandal ,7 Søgne ,7 Lillesand ,5 Lyngdal ,5 Farsund ,7 Flekkefjord ,3 Songdalen ,0 Risør ,5 Birkenes ,5 Froland ,9 Tvedestrand ,0 Kvinesdal ,9 Lindesnes ,9 Evje og Horne ,9 Marnardal ,1 Gjerstad ,5 Sirdal ,0 Vegårshei ,8 Audnedal ,9 Hægebostad ,7 Åmli ,4 Iveland ,9 Bykle ,9 Valle ,3 Bygland ,9 Åseral ,3 Totalt ,5 Med utgangspunkt i dagens aktivitet i SSHF koblet til befolkningsprognosen fram mot 2030 vil aktiviteten ved SSHF endres som vist i tabell 10. Dette er med en forutsetning om det ikke skjer noen andre endringer eller omstillinger. Effekten av ulike drivere for

14 Pasientforløp somatikk 2030 Side 14 av 35 endring som valgte strategier, omstillingsprosesser, epidemiologi og medisinsk utvikling eller forventninger i befolkningen, beskrives i neste kapittel. I en slik fremskriving vil aktivitetsendringene være sterkere enn befolkningsendringene fordi forbruket av spesialisthelsetjenester er relativt større i de aldersgrupper i befolkningen som vokser mye. Tabell 10 Effekt av demografisk fremskriving på aktivitet i SSHF, døgnopphold og liggedager, -2030, ekskl. Kongsgård Aktivitet døgnopphold og liggedager SSHF, demografisk fremskriving til 2030 Døgnopphold Døgn opphold 2030 Øhj døgnopphold Øhj døgn opphold 2030 Liggedager Tabell 10 viser at effekten av demografisk fremskriving utgjør en økning på ca. 50 % eller nesten liggedager, noe som tilsvarer 264 senger gitt en generell utnyttelsesgrad på 85 %. Tabell 11 viser at dagopphold øker med 46 % mens polikliniske konsultasjoner øker med 40 % når demografisk fremskriving legges til grunn. Tabell 11 Effekt av demografisk fremskriving på aktivitet i SSHF, dagopphold og polikliniske konsultasjoner, -2030, ekskl. Kongsgård For å beregne effekten av demografisk fremskriving på antall operasjoner er det lagt inn effekten av den demografiske fremskrivingen på pasienter som er registrert med kirurgisk DRG (= operasjonsstuekrevende prosedyrer). Det utgjør en økning på 45 % fra til Tabell 12 Demografisk fremskriving av operasjonsstueaktivitet SSHF, Liggedager 2030 Totalt Aktivitet dagopphold og polikliniske konsultasjoner SSHF, demografisk fremskriving til 2030 Dagopphold Dagopphold 2030 Polikl. konsult Polikl konsult 2030 Kontroller polikl. konsult Kontroller polikl. konsult 2030 Totalt Fremskriving av aktivitet, operasjon SSHF, Demografisk fremskriving, Totalt antall 43 % økning til 2030 Kirurgisk avdeling Ortopedisk avdeling Gynekologisk avdeling ØNH Kjeve Øye Totalt

15 Pasientforløp somatikk 2030 Side 15 av Endringsdrivere I fremskrivingsmodellen er det med utgangspunkt i aktiviteten for gjennomført en demografisk fremskriving som vist i kapittel 7. I tillegg er det gjort vurderinger av pasientforløpene for hver diagnosegruppe for å se på effekter av strategiske føringer, forventede endringer i utviklingen fremover og potensialer for effektivisering. Følgende endringsdrivere er diskutert i arbeidet med pasientforløpene: Epidemiologi Endringer i medisinsk behandling Effekt av økt forventningspress, etterspørsel Overordnede (nasjonale, regionale eller lokale) strategier Oppgavefordeling mellom sykehus Oppgavefordeling mellom sykehus og kommuner Omstilling fra døgn til dag/poliklinikk Intern effektivisering av arbeidsprosesser og pasientforløp Det er også for diagnosegruppene diskutert alternative oppholdsmåter. Alternativene kan være opphold i ordinære sengeområder, dagenheter, observasjonsenheter, pasienthotell. Teknologi er en viktig driver for endring. Den er inkludert i kulepunktene over der kommunikasjonsteknologi og medisinsk teknikk kan bidra til å effektivisere arbeidsprosesser, gi nye behandlingsforløp og mulighet til å kommunisere mellom helsepersonell og pasienter og mellom ansatte på ulike nivå i helsetjenesten. Dagkirurgi, rehabilitering. Under kapittel om struktur i SSHF. Fordeling av offentlig virksomhet og private helseaktører. Faktorer slik som økt utnyttelsesgrad og endrede i åpningstider påvirker kapasitetsbehov direkte og omtales under kapittel Effekter av endringer på fremtidige pasientforløp Arbeidsgruppen har i møter og workshop og mellom møter kommet med innspill i forhold til endringsdriverne og hvilke effekter de har på pasientforløpene. SINTEF har i tillegg innhentet kunnskap fra faglige handlingsplaner fra HF og RHF, dokumentasjon fra Helsedirektoratet, Norgeshelsa, Folkehelseinstituttet og internasjonale kilder. 9.1 Epidemiologi og endringer i medisinsk behandling De fleste endringer knyttet til epidemiologi er relatert til utvikling i befolkningens alderssammensetning (dvs. demografi). For noen grupper vil det i tillegg fram mot 2030 være endringer i sykelighet. Det er ikke skrevet om alle diagnosegrupper dersom det ikke er vesentlige forventede endringer ut over befolkningsutviklingen som påvirker aktivitet. Det kan også omfatte effekt av forebygging og også nye behandlingsmåter og medisinsk utvikling.

16 Pasientforløp somatikk 2030 Side 16 av 35 Kreft Insidensen er forutsatt å øke ut over endringer som skyldes økt alder og flere eldre i befolkningen. Samtidig øker også overlevelse og levetid med en kreftdiagnose, slik at antall henvendelser per pasient kan øke noe. På den annen side ser man at tidlig diagnostisering kan gi behandlingsformer som blir mindre omfattende og derved reduserer ressursbruken. Befolkningens forventninger til bruk av tilgjengelige livsforlengende legemidler er i første rekke et kostnadsspørsmål men kan også gi økt kapasitetsbehov innen dagbehandling. For noen kreftformer slik som hudkreft ser man en økning, mens for andre kreftformer ser man en reduksjon, som for eksempel tarmkreft. Det observeres en fortsatt lett økning i antall lungekreft for menn frem mot 2030 og en tydelig økning for kvinner frem mot ca. 2023, så en avflatning. Screening er innført for brystkreft. Dette har gitt en økning i antall personer som har mistanke om eller får verifisert kreftdiagnose. Det er diskusjoner omkring screening for prostatakreft og tykktarmskreft og om nytten av screening og om for mange vil bli behandlet unødig. For prostatakreft forventes det mer spesifikke diagnostikkmetoder, noe som vil redusere antall pasienter som må behandles. For barn er kreftinsidens nærmest uendret de siste 20 årene. Behandlingsmuligheter og overlevelse har økt betydelig. Det er usikkert hvilken betydning senfølger av behandling vil ha på aktivitet i spesialisthelsetjenesten. Kjemoterapibehandling av kreftsykdommer har økt betydelig ved at mange pasienter lever lenger med sin sykdom og får flere behandlingsperioder og at kjemoterapi benyttes både til kurativ og palliativ behandling. Man kan anta at denne økningen vil fortsette ut over den aktivitetsøkningen som forutsettes gjennom demografisk utvikling. I utviklingsplan for SSHF forutsettes det en økning på 10 % i tillegg fram mot Infeksjonssykdommer Tuberkulose og seksuelt overførbare sykdommer har økt noe 6 i Norge. Det er få, men ressurskrevende pasienter mht isoleringsregime. Økt migrasjon ved immigrasjon til Norge og nordmenn som bor/ferierer i utlandet fører til at smitte overføres i større grad enn tidligere over landegrenser. Overføring av resistente mikrober er en stor utfordring mht isolasjonskapasitet. Det er økt antall pasienter som får aggressiv behandling med kjemoterapi og som er spesielt utsatt for infeksjoner. Dette kan gi en økning i antall infeksjonspasienter. På den annen side kan utvikling av nye vaksiner (f.eks. mot RS virus) føre til en reduksjon i antall pasienter. Man ser imidlertid at f.eks pneumokokker tilpasser seg og lager nye varianter som "fyller i hullene". Samlet antas det ikke å gi økt kapasitetsbehov. Endokrine sykdommer, ernæring, metabolske sykdommer Inkluderer livsstilsykdommer som vil være et økende helseproblem Ca. 20 % av den voksne befolkningen i Norge har BMI > 30 kg/m2, og er da definert med fedme. Forekomsten øker med alderen og er høyest hos åringer. Som en følge av dette vil vektrelaterte sykdommer øke, eksempler på dette er Diabetes 2 og høyt blodtrykk. Fedme og livsstilsykdommer blant barn og unge er et økende helseproblem, og det har vært en jevn økning de siste 30 årene 7. Omfanget og konsekvenser for sykehusene vil være avhengig av primærforebygging og en velfungerende primærhelsetjeneste. 6 Folkehelseinstituttet 7 Folkehelseinstituttet faktaark, oppdatert

17 Pasientforløp somatikk 2030 Side 17 av 35 Hjerneslag Insidens henger sammen med alder, og vil med økt antall eldre øke i SSHF. Økt andel i befolkningen med diabetes vi også kunne øke risiko for hjerneslag. Forebygging og tidlig behandling av hjerte-kar sykdommer (høyt blodtrykk, hjerteflimmer), regulering av diabetes og reduksjon i røyking 8 vil kunne redusere forekomsten, men samtidig gir økt overlevelse også sannsynligvis en økt prevalens 9 ved at noen får flere slag. Av disse er det flere som overlever og ikke har funksjonsnedsettelse men en del kan bli pleietrengende. Dette vil sannsynligvis først og fremst gi økt ressursbehov i kommunene. Tidlig igangsetting av trombolysebehandling vil for en del slagpasienter gi reduksjon i liggetid 10. Samlet antas det ikke å gi økt kapasitetsbehov for ordinære døgnplasser, men vil i stor grad ha opphold i observasjonsplasser. Sykdommer i muskel- og skjelettsystemet Behandling av revmatikere er betydelig endret de siste årene. Biologiske legemidler gir behov for gjentatte behandlinger som genererer behov for dagplasser. Det reduserer bruk av andre behandlingsmåter betydelig, både medisinske og kirurgiske. Pasientene behandles hovedsakelig poliklinisk eller ved dagbehandlingsenhet og har i liten grad bruk for døgnplasser. For pasienter med artroser (ortopedi) vil man kunne se en økning på grunn av økte forventninger i befolkningen om å iverksette kirurgi. Terskelen for å behandle er lavere enn tidligere og nye, skånsomme behandlingsmåter gjør at flere kan bli operert. I forhold til befolkningstallet opereres det inn bare halvparten så mange kneproteser i Norge som i Sverige 11. Det er forutsatt en økning i ortopediske operasjoner på 5 %. Rygg, kne-, skulder; mer konservativ behandling. Nyresvikt og dialysebehandling Insidens henger for disse gruppene sammen med alder. Diabetes, hjerte-kar sykdom og høyt blodtrykk er grunnlidelser som kan gi kronisk nyresvikt dersom det ikke reguleres godt. Tidlig intervensjon, forebygging og livsstilsendring kan virke inn på og redusere insidensen og alvorlighetsgraden av kronisk nyresvikt. Det er registrert at frekvens for dialyse er lavere i Norge enn anbefalt i Europeiske retningslinjer 12. For utviklingsplanen legges det inn 5 % økning i aktivitet for dialyse ut over effekten av demografisk endring. Fødsler, svangerskapsavbrudd 80 % av svangerskapsavbrudd foregår nå ved hjelp av medikamentell behandling alene. Dette får noe betydning for kapasitetsbehov i operasjonsenhetene. Arbeidsgruppen påpeker at kosthold og ernæring har stor betydning både i behandling og forebygging for flere av pasientgruppene. Ernæringsfysiolog er et udekket behov i dag både i spesialisthelsetjenesten og i kommunen. Denne tjenesten kan ha betydning for aktiviteten men er ikke tallfestet her. 8 US Stroke statistics, 9 Tidsskriftet Ringelstein, E. B., Chamorro, A., Kaste, M., Langhorne, P., Leys, D., Lyrer, P.,... Toni, D. (2013). European stroke organisation recommendations to establish a stroke unit and stroke center. Stroke, 44(3), Tidsskrift for den norske legeforening, nr. 18, 10.august Retningslinjer for forebygging og behandling av kronisk nyresykdom (-2015), Helsedirektoratet

18 Pasientforløp somatikk 2030 Side 18 av 35 Konklusjon for Utviklingsplan for SSHF 2030: For SSHF er det i fremskriving lagt inn 10 % økning i antall liggedager ut over effekten av befolkningsutviklingen (alderssammensetning) for diagnosegruppen ondartede svulster. For gruppen muskel/skjelettsykdommer er det lagt inn en økning på 5 % for økning i ortopediske operasjoner. Det er i tillegg lagt inn en forventet økning i dagopphold og polikliniske konsultasjoner på 5 % på diagnosegruppen dialyse og 10 % for kjemoterapi. 9.2 Overordnede (nasjonale, regionale eller lokale) strategier SSHF har i sin strategiplan for skrevet at ulike former for ambulante polikliniske tilbud og modeller for desentralisert spesialisthelsetjeneste skal vurderes. Nærhet til tjenesten er spesielt understreket for pasienter med langvarig behandling og palliativ fase av sykdommen. Virkemidlene og målsettingene i samhandlingsreformen har stor betydning for endring i pasientstrømmene mellom sykehus og kommuner. Konklusjon for Utviklingsplan for SSHF 2030: Det forutsettes at en andel av polikliniske kontroller flyttes ut av sykehuset og over til fastleger, alternativt til desentrale poliklinikker eller som telefonkonsultasjoner. 9.3 Oppgavefordeling mellom sykehus SSHF har i dag en meget høy egendekning. De fleste tjenester tilbys lokalt med noen unntak slik som nevrokirurgi, hjertekirurgi og behandling av noen kreftformer. Den største utfordringen framover i forhold til fortsatt høy egendekning, er krav til kvalitet, kompetanse og rekruttering. Det vil trolig bli noe endring ved at en del pasienter som har behov for høyspesialisert behandling vil få sin initielle behandling ved et universitetssykehus, for så å ha restbehandlingen og oppfølging i SSHF. Dette vil kunne være aktuelt for noen kreftformer, noen pasienter med traumer og for hjerte/kar sykdommer. Dagens organisering internt med kompetanse fordelt på tre lokasjoner gjør opprettholdelse av et høyspesialisert tilbud utfordrende. Tabell 13 viser antatt reduksjon i operasjonsvirksomheten i SSHF på grunn av sentralisering av oppgaver.

19 Pasientforløp somatikk 2030 Side 19 av 35 Tabell 13Fremskriving av operasjonsaktivitet SSHF -2030, demografi og endringsfaktorer Fremskriving av aktivitet, operasjon SSHF, Endring i Demografisk oppgavefor Totalt antall fremskriving, 43 % økning til 2030 deling mellom sykehus Totalt 2030 Kirurgisk avdeling % Ortopedisk avdeling Gynekologisk avdeling % 4097 ØNH Kjeve Øye Totalt I tillegg til omfordeling innad mellom helseforetakene i spesialisthelsetjenesten vil private aktører kunne påvirke framtidig aktivitet og kapasitetsbehov. Effekten av eventuelle endringer ut over det bidraget private aktører har i dag er ikke tatt inn i denne beregningen, men bør analyseres som et scenario. Konklusjon for Utviklingsplan for SSHF 2030: For SSHF er det i fremskriving lagt inn en reduksjon på 5 % i antall operasjoner ut over effekten av befolkningsutviklingen (alderssammensetning) for fagområdene kirurgi og gynekologi (kreftkirurgi) ved at en andel pasienter vil få utført operasjoner i universitetssykehus/regionsykehus. 9.4 Oppgavefordeling mellom sykehus og kommuner Samhandlingsreformen vil være en pådriver for endring i pasientstrømmer der en del av pasienter som i dag behandles i spesialisthelsetjenestene vil bli behandlet hjemme eller i institusjoner drevet av kommunene, eller i et samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Lokalmedisinske senter er allerede opprettet, og tall fra Helsedirektoratet fra 2012 viser at kommunene har startet opprettelse av tiltak for å imøtekomme samhandlingsreformens krav til endringer. Det er ennå noe usikkerhet om hvilke planer kommunene har for å møte forventningene om endringer knyttet til samhandlingsreformen. Med et tidsperspektiv til 2030 vil man imidlertid kunne forvente at man har fått etablert gode samhandlingsarenaer og samarbeid i oppgavefordeling som har effekt både for sykehus og kommuner. Et samarbeid mellom kommuner og sykehus om desentraliserte spesialisthelsetjenester er viktig for å gi befolkningen et tilbud nært sitt bosted. Dette er mest relevant for store pasientgrupper eller der reiseavstand skaper spesiell ulempe for pasientene. Ved en overføring av aktivitet fra spesialisthelsetjeneste til kommuner og ved desentrale tjenestetilbud forutsettes det at det er gode IKT system der pasientdata kan hentes fram uavhengig av hvor tjenesten ytes. Dette gjelder både pasientens kjernejournal og data fra radiologi og laboratorietjenester. Konsekvens for organisering av tjenestetilbudet i kommunene er en viktig forutsetning for at omstillingen som beskrevet i punktene over er mulig å gjennomføre. I vedlegg 2 finnes de ulike diagnosegruppene og effekter for hver av dem i form av endring i antall

20 Pasientforløp somatikk 2030 Side 20 av 35 liggedager og polikliniske konsultasjoner for SSHF. Dette vil være utgangspunktet for en felles strategi for samhandling omkring kompetanseoppbygging, koordinering og ressursbruk mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste. Konklusjon for Utviklingsplan for SSHF 2030: KOLS; 20 % av liggedagene kan ha deler av oppholdet i kommunale institusjoner. De fleste pasienter som kan tas hånd om i kommunene er imidlertid alt overført. Infeksjoner; kommunen kan ta en del av liggedagene for pasienter som har langtids intravenøs antibiotika behandling. 20 % av liggedagene for pasienter innlagt i somatiske avdelinger med psykisk sykdom kan behandles i kommunene 15 % av liggedagene for slagpasienter kan overføres til kommunene, enten direkte til hjemmet med oppfølging av hjemmetjeneste eller til etterbehandling eller rehabilitering i kommunen. 20 % av liggedager for pasienter med skader i hofte/lår kan tas hånd om som restbehandling i kommunene. 20 % av liggedager for rehabilitering kan tas hånd om i kommunale rehabiliteringsinstitusjoner eller hjemme med oppfølging fra hjemmetjeneste. En stor andel av diabetes 2 pasientene følges i dag opp i kommunen. Det forutsettes at denne trenden vil fortsette ytterligere, der en stor andel av polikliniske kontroller for endokrine sykdommer kan overføres til kommunen Det forutsettes at totalt ca liggedager overføres til kommunehelsetjenesten. Det forutsettes en reduksjon på polikliniske konsultasjoner. Dette er i første rekke kontroller som kan overføres til primærleger eller som kan utføres desentralt i samarbeidsordninger mellom kommunal- og spesialisthelsetjeneste. 9.5 Omstilling fra døgn til dag/poliklinikk Omstilling fra døgn til dagopphold og polikliniske konsultasjoner har foregått over lang tid i SSHF, men arbeidsgruppen legger til grunn at det fortsatt er potensial for ytterligere omstillinger dersom forholdene legges til rette for det. I følge SAMDATA har SSHF i underkant av 60 % dagkirurgi (av elektiv kirurgi). For pasientgrupper slik som revmatologi er det allerede tatt ut effekten av omstilling til dagbehandling. Med nye behandlingsmåter innenfor kreftbehandling, øyeblikkelig hjelp og med rask tilgang til diagnostikk, kan man forvente ytterligere overgang til dagbehandling. For noen pasienter vil dette kunne oppnås dersom man i tillegg har opphold i pasienthotell eller extended recovery 13. Nyere operasjonsteknikker og anestesiformer gir muligheter for dagkirurgisk tilbud til pasienter som i dag er innlagt for kirurgi. 13 Extended recovery = Overnatting med overvåkingsmulighet for dagkirurgiske pasienter. Spesielt for pasienter med sammensatte sykdomsbilder og/eller kompliserte inngrep der det er behov for å overvåkes over natten postoperativt.

21 Pasientforløp somatikk 2030 Side 21 av 35 For de fleste elektive, kirurgiske inngrep kan preoperativ liggetid reduseres til tilnærmet null ved å etablere en preoperativ poliklinikk. Arbeidsgruppen hevder at SSHF har et potensiale her. Pasienten møter fastende om morgenen og det utføres sammedagskirurgi. En klarering på forhånd av pasienter som skal til elektive operasjoner krever også tilpassing av logistikk fra medisinske servicefunksjoner slik som blodbank, radiologi, prøvetaking, fysioterapi osv. Mottak av pasienter til sammedagskirurgi kan organiseres via dagkirurgiske enheter selv om de skal ha innleggelse etter operasjonen dersom det tilrettelegges for dette. For enkelte diagnosegrupper kan medikamentell behandling utsette eller erstatte operasjon. Artroser, prostatahypertrofi mfl er eksempler på dette. Disse pasientgruppene vil da få polikliniske utredning og oppfølging ved spesialisthelsetjenesten eller hos fastlegen. Etablering av øyeblikkelig-hjelp poliklinikk og en bedre organisering av akuttmottaket vil både hindre innleggelser og gi et bedre pasientforløp for pasientene. Erfaringer fra enkelte avdelinger ved SSHF har positiv erfaring med øyeblikkelig hjelp poliklinikk. Konklusjon for Utviklingsplan for SSHF 2030: De diagnosegrupper der det vil bli størst endring av pasientforløpene fra døgn- til dagopphold er innenfor kirurgiske fag slik som muskel-skjelett (ortopedi; protese, leddopr.), operasjoner i urinveier og innenfor gynekologi. Det forutsettes også at en andel av pasientene i ICD10 gruppe R (symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn, ikke klassifisert annet sted) kan få et tilbud som dagpasienter. Det reduseres i overkant av liggedager for pasienter som i 2030 vil få behandling på dagtid. Det utgjør en reduksjon som tilsvarer 69 senger. 9.6 Intern effektivisering av arbeidsprosesser og pasientforløp SSHF har over flere år arbeidet med prosjekt for optimale pasientforløp/ behandlingslinjer for å bedre kvalitet og optimalisere ressursbruken for enkelte pasientgrupper. Dette gjelder for eksempel pasienter med leddgikt og Bekhterev sykdom, geriatriske pasienter, slagpasienter, KOLS pasienter, spesialisert rehabilitering og pasienter med hjernesvulst. Effektive arbeidsprosesser kan oppnås gjennom reduksjon i ventetider i løpet av oppholdstiden. Det kan være i hele pasientforløpet og vi har vist det i figur 3 oppdelt i tre stadier i forløpet: Input Throughput Output. Input På vei inn Throughput På vei gjennom Output På vei ut Figur 3 Stadier i et pasientforløp for effektivisering av arbeidsprosessene

22 Pasientforløp somatikk 2030 Side 22 av 35 Input Pasientens vei inn i sykehuset: Akuttmottak og prehospitale tjenester er viktige ressurser for å styre virksomheten gjennom tidlig diagnostisering og behandling. Diagnostikk i ambulanser kan gi tidlig avklaring og igangsetting av behandling slik at man får kortere oppholdstid i sykehuset. Høy kompetanse og gode muligheter for diagnostikk i akuttmottaket og bruk av observasjonsplasser vil kunne gi økt kvalitet, færre innleggelser, kortere oppholdstid og bedre styring av pasientstrømmene for øyeblikkelig hjelp pasienter 14. For elektivt innlagte pasienter vil sammedagskirurgi redusere oppholdstid ved at preoperativ oppholdstid minimeres. Pasientene kommer til sykehuset samme dag som de skal opereres. Dette forutsetter en god planlegging med preoperativ poliklinikk på forhånd, samt tilrettelegging for god logistikk innleggelsesdagen. Throughput Pasientens vei gjennom sykehuset: Fast track for enkelte kirurgiske forløp vil kunne korte ned oppholdstiden uten av kvaliteten i tilbudet reduseres. Som eksempel kan nevnes at man for ortogeriatri ved SSHF har laget fast track for hoftebruddpasienter, og St. Olavs Hospital har integrert ambulansetjenesten i fast track ved at de tar pasienten direkte til røntgenavdelingen. For elektiv kirurgi er det også i mange sykehus utviklet fast track der pasientene er forberedt på forløpet og godt informert. God kommunikasjon og optimalisering av behandlingsforløpet vil kunne korte ned ventetider. En viktig faktor her er tilgang på diagnostikk (radiologi, laboratorieprøver, spesialundersøkelser) og på beslutningskompetanse. Fokus på pasientsikkerhet med tiltak for å redusere uønskede hendelser vil også redusere liggetid. Output Pasientens vei ut av sykehuset: Med en forutsetning om rask tilgang til diagnostikk og tilgjengelig medisinsk kompetanse for å ta beslutninger, endring i arbeidsprosesser som for eksempel utskrivingsprosedyrer vil man kunne redusere oppholdstiden ytterligere. Jobbglidning med sykepleierstyrt utskriving, god kommunikasjon tidlig med hjemmebasert omsorg, utskrivingskoordinatorer er tiltak som har gitt effektive pasientforløp og kortere oppholdstid. For lav kapasitet (kompetanse og bygg) kan i seg selv være et hinder for "output". Dette vurderes under kapasitetsberegningene. Konklusjon for Utviklingsplan for SSHF 2030: I denne fremskrivingen som i første rekke handler som sykehusets interne organisering er det satt et mål om 8 % effektivisering av liggedager (etter andre endringer) fram mot Det innebærer i snitt ca. 0,5 % reduksjon i liggedager per år. For ett av pasientforløpene (M, sykdommer i muskel/skjelettsystemet) er det forventet en ytterligere reduksjon knyttet til redusert preoperativ liggetid ved økning i andel sammedagskirurgi. 9.7 Tilbuds- og etterspørselspress Kostnader og aktivitet i spesialisthelsetjenesten har de siste årene økt parallelt med økningen i BNP. Helsetjenester er i stor grad tilbudsdrevet. Nye tilbud som for eksempel screening vil kunne øke behov for oppfølging ved polikliniske konsultasjoner og dagopphold og eventuelt operasjoner. 14 Trommald M. et al: Observasjonsposter like godt tilbud til lavere kostnader? Tidsskrift for den Norske legeforening, 2000

23 Pasientforløp somatikk 2030 Side 23 av 35 Vi antar at økningen i aktivitet som skyldes forventninger hos publikum i første rekke treffer polikliniske konsultasjoner, dagopphold, radiologi og laboratorier. Det er svært stor usikkerhet mht prognoser for den økonomiske utviklingen og fordeling av kostnader innenfor helsetjenesten. Med signaler fra myndighetene om en økt satsing på kommunale helsetjenester vil man kunne se endringer i fordeling av økonomiske midler. Samtidig vil det være et etterspørselspress på spesialisthelsetjenesten for å tilby tidlig og avansert diagnostikk og behandling. Økt tilfang av private tjenesteytere med nye tilbud kan øke aktiviteten. Omfanget av dette er usikkert og tas ikke inn i denne beregningen. Konklusjon for Utviklingsplan for SSHF 2030: For SSHF er det lagt til en antatt økning i etterspørsel etter polikliniske konsultasjoner og dagopphold på 15 % fram mot 2030 i tillegg til demografisk utvikling. Dette er lagt inn likt for alle diagnosegruppene. 9.8 Endring i oppholdsmåter i spesialisthelsetjenesten I gjennomgang av fremtidige pasientforløp er det også for diagnosegruppene diskutert alternative oppholdsmåter; opphold i ordinære sengeområder, observasjonsenheter, pasienthotell og overvåkingsenheter. Observasjonsplasser i tilknytting til akuttmottak med døgnopphold for øyeblikkelig hjelp pasienter fra noen få timer til inntil timer har vært i fremvekst i norske og danske sykehus og sykehusprosjekter. Nytt østfoldsykehus (Kalnes og Moss) har for eksempel planlagt 67 observasjons- og korttidsplasser for en befolkning på innbyggere. Observasjonsplasser/korttidsplassene vil for en stor andel av øyeblikkelig hjelp innleggelser representere porten inn og ut av sykehuset. Det er spesielt for pasienter med forventede korte oppholdstider der det er behov for rask tilgang på diagnostikk og behandling. I pasientforløpsanalysene er det spesielt pasienter i diagnosegruppe R, S og T som vil være mest aktuelle for opphold i observasjonsenhet. Figur 4 viser liggetid for pasienter innenfor disse diagnosegruppene, der pasienter med 1 liggedag er dominerende. Figur 4 Liggetid for pasienter i diagnosegruppe R, S og T, SSHF

24 Pasientforløp somatikk 2030 Side 24 av 35 Akuttmottak med en velfungerende observasjonsenhet forutsetter spesialistkompetanse i front og god tilgang på diagnostikkmuligheter (spesiallaboratorier, radiologi og laboratoriemedisin). Pasienthotell er etablert i mange sykehus i Skandinavia. SSHF har pasienthotell integrert i sykehusene der ledige sengeposter er omgjort til pasienthotell. Tendensen for en del sykehus i Sverige (og også Norge) er nå at pasienter som har behov for litt hjelp (medisinering, sårskift, påkledning) også har opphold i pasienthotellet. Det forutsetter tilgang på personell med kompetanse til å utføre disse tjenestene. Føde/barsel har tradisjonelt vært storforbrukere av pasienthotellplasser. Det er gode erfaringer med dette, spesielt ved store sykehus. Små sykehus vil kunne ha noe utfordring på grunn av lav bemanning av jordmødre på vakt som trekker i retning av å holde virksomheten samlet. For SSHF forutsettes det at utviklingen fram mot 2030 også vil innebære behov for pasienthotell. Man bør imidlertid etablere fleksible modeller der det er plass for pårørende sammen med pasientene og der det er mulig for pasienter som har behov for litt hjelp (men ikke overvåking og pleie) å oppholde seg i pasienthotellet. En del pasienter som kommer til dagbehandling vil av medisinske årsaker ha behov for en overnatting i pasienthotellet. Fremtidens spesialisthelsetjeneste vil ha fokus på spesialisert diagnostikk og behandling og overvåking og pleie av akutt, kritisk syke pasienter. Det vil være behov for intensiv og tung overvåking for mange pasientkategorier. Dimensjonering av antall plasser avhenger bl.a. av hvilke holdninger man har til bruk av intensivressursen. I denne utviklingsplanen er Walesmodellen benyttet (kapasitetsberegning i kapittel 11.2). Den er den metoden for kapasitetsberegning av intensivplasser som er benyttet av de fleste nye sykehusprosjekter i Norge de siste årene. Modellen er utviklet i 2000, og kan av den grunn noen svakheter i forhold til oppdatering av nyere intensivbehandling og endring i befolkningssammensetning. Konklusjon for Utviklingsplan for SSHF 2030: Diagnosegruppe Z og O knyttet til føde/barsel er den største gruppen i tillegg til pasienter med kreft er de gruppene der størst antall liggedager er overført til pasienthotell. Den samlede effekten utgjør et beregnet kapasitetsbehov i pasienthotell på 72 senger. Diagnosegruppene R, S og T er i tillegg til pasienter med sykdommer i sirkulasjonsorganer og lungesykdommer de som i hovedsak vil være aktuelle for observasjonsenhet. Effekten av overføring av liggedager til observasjonsenhet utgjør et kapasitetsbehov på ca.60 senger i 2030.

25 Pasientforløp somatikk 2030 Side 25 av Oppsummert effekt av endringene for SSHF fram mot 2030 I hvor stor grad vil disse endringsfaktorene innvirke på aktiviteten i SSHF fram mot 2030? Tabell 14 gir en oversikt over de prosentvise endringene for antall liggedager fordelt på de ulike diagnosegruppene. Tabellen er i tillegg vedlagt som et eget Excel ark. Tabell 14 Prosentvise endringer i liggedager for alle diagnosegruppene SSHF fra til 2030 Prosentvis endring i liggedager for hver diagnosegruppe for SSHF, ICD10 kode Diagnosegruppe Demo grafisk fremskr % Endring epidemiologi, medisinsk utvikling % Overføring andre sykehus % Overføring kommune % Overføring pasienthotell % Tabell 14 viser de prosentvise endringene i antall liggedager, som igjen har betydning for dimensjonering av døgnplasser. Dersom man ser på den samlede effekten av overføring av liggedager til kommuner, utgjør det totalt ca liggedager, eller 67 døgnplasser (med utnyttelsesgrad 85 %) fram mot Intern effektivisering utgjør en reduksjon på i underkant av liggedager, eller 45 døgnplasser fram mot Organisasjon og kompetanse som endringsdriver Overføring til dag/poliklinikk % Det er i spesialisthelsetjenesten en økende grad av spesialisering/subspesialisering innen mange fagfelt, f.eks. indremedisin, kirurgi, ortopedi, nevrologi, anestesi/intensivmedisin, pediatri/nyfødtmedisin. Som eksempel kan faget barnemedisin nevnes; her er det behov for spisskompetanse tilsvarende grenspesialiteter som i indremedisin, men volumene innenfor hver diagnosegruppe er små. Samtidig er det behov for barneleger som behersker det generelle for å kunne dekke vaktfunksjon. Med Overføring til observasjons enhet % Intern effektivisering % Liggedager Liggedager Liggedager Liggedager Liggedager Liggedager Liggedager Liggedager A00-B99 Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer 52 0 % 0 % 20 % 5 % 5 % 5 % 8 % C00-C99 Ondartede svulster % 5 % 10 % 10 % 10 % 0 % 8 % D00-D48 Godartede svulster 45 0 % 0 % 0 % 15 % 15 % 0 % 8 % D50-D89 Sykdommer i blod og bloddannende organer og visse tilstander som angår immunsystemet 54 0 % 0 % 0 % 10 % 5 % 0 % 8 % E00-E90 Endokrine sykdommer, ernæringssykdommer og metabolske forstyrrelser 41 0 % 0 % 0 % 5 % 0 % 0 % 8 % F00-F99 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser 52 0 % 0 % 20 % 0 % 0 % 10 % 8 % G00-G99 Sykdommer i nervesystemet 41 0 % 0 % 5 % 5 % 10 % 15 % 8 % H00-H59 Sykdommer i øyet og øyets omgivelser 44 0 % 0 % 0 % 10 % 10 % 0 % 8 % H60-H95 Sykdommer i øre og ørebensknute 39 0 % 0 % 0 % 5 % 10 % 0 % 8 % I60-I69 Hjernekarsykdommer (hjerneslag) 62 0 % 0 % 15 % 0 % 0 % 5 % 8 % I20-I25 Ischemske hjertesykdommer 59 0 % 5 % 0 % 0 % 5 % 15 % 8 % Rest I Sykdommer i sirkulasjonssystemet 62 0 % 5 % 5 % 5 % 10 % 5 % 8 % J40-J99 Kronsik obstruktiv lungelidelse, astma 53 0 % 0 % 20 % 5 % 5 % 10 % 8 % Rest J Sykdommer i åndedrettssystemet 58 0 % 0 % 10 % 5 % 5 % 10 % 8 % K00-K93 Sykdommer i fordøyelsessystemet 52 0 % 0 % 10 % 10 % 10 % 10 % 8 % L00-L99 Sykdommer i hud og underhud 57 0 % 0 % 20 % 10 % 20 % 0 % 8 % M00-M14 Infeksiøse og inflammatoriske leddsykdommer 48 0 % 0 % 10 % 10 % 50 % 0 % 8 % M14-M99 Rest sykdommer i muskelskjelettsystemet 54 0 % 0 % 0 % 10 % 20 % 5 % 15 % N00-N19 Nyresvikt, nefritter 57 0 % 0 % 10 % 5 % 10 % 5 % 8 % N20-N51 Sykdommer i urinveier og mannlige kjønnsorganer 55 0 % 0 % 10 % 5 % 30 % 5 % 8 % N60-N99 Sykdommer i kvinnelige kjønnsorganer 31 0 % 0 % 0 % 5 % 75 % 0 % 8 % O00-O99 Svangerskap, fødsel og barseltid 25 0 % 0 % 0 % 30 % 0 % 0 % 8 % P00-P96 Visse tilstander som oppstår i perinatalperioden 19 0 % 10 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Q00-Q99 Medfødte misdannelser, deformiteter og kromosomavvik 22 0 % 0 % 0 % 10 % 20 % 0 % 8 % R00-R99 Symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn, ikke klassifisert annet sted 44 0 % 0 % 5 % 0 % 50 % 75 % 8 % S00-S09 Hodeskader (commotio mm) 50 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 30 % 8 % S10-S69 Skader i ekstremiteter og buk (ekskl hofte/lår/underekstr) 42 0 % 0 % 0 % 0 % 15 % 20 % 8 % S70-S99 Skader i hofte og lår, underekstremiteter 51 0 % 0 % 20 % 0 % 0 % 5 % 8 % T40-T65 Intox 35 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 40 % 8 % Rest S T Skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker 52 0 % 0 % 0 % 0 % 5 % 20 % 8 % Z37 Resultat av forløsning (fødsel) 25 0 % 0 % 0 % 60 % 5 % 0 % 8 % Z49 Dialyse 71 5 % 0 % 5 % 0 % 5 % 0 % 8 % Z50 Rehabilitering 50 0 % 0 % 20 % 5 % 0 % 0 % 8 % Z51 Kjemoterapi, strålebehandling 82 5 % 0 % 0 % 0 % 5 % 0 % 8 % Rest Z Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten 38 0 % 0 % 20 % 5 % 10 % 20 % 8 %

26 Pasientforløp somatikk 2030 Side 26 av 35 krav og forventning til en spisset spesialisthelsetjeneste og opprettholdelse av robuste fagmiljø vil det fram mot 2030 være behov for å samle tjenesten. Dette vil også gjelde andre fag med høy spesialisering og krav til kompetanse. Det er et uttalt ønske fra flere RHF og HF om å etablere "robuste" fagmiljø som også har et bedre utgangspunkt for rekruttering og faglig utvikling. Dette kravet, i tillegg til behov for spesialistkompetanse 24/7, trekker i retning av at fagområdene samles ett sted både ut i fra pasientvolum, kompetanse (kvalitet) og driftsøkonomi (dyre vaktordninger). Fagområder med høyt volum av pasienter og mindre krav til tilgjengelige subspesialiteter har ikke det samme behovet for sentralisering. Dersom man får et fremtidsscenario med økt privatisering, kan dette påvirke rekruttering og tilgang på kompetanse i fremtiden for SSHF. 10. Fremtidig aktivitet oppsummert Den demografiske fremskrivingen og endringer som beskrevet i kapittel 9 gir samlet for SSHF, en beregnet aktivitetsøkning fra til 2030 på 26 % for liggedager og 23 % for polikliniske konsultasjoner, mens antall dagopphold øker med 68 %. Tabell 15Oppsummert aktivitet og kapasitet for SSHF Aktivitet SSHF - demografisk fremskrevet demografisk fremskrevet og omstilt demografisk 2030 demografisk og omstilt Prosentvis endring fra til 2030, demografi Prosentvis effekt av omstillinger/ endringer ut over Prosentvis endring i aktivitet totalt Døgnopphold Liggedager ,6-16,5 25,8 Dagopphold ,3 15,1 68,5 Polikliniske konsultasjoner ,3-12,6 22,6 Selv om det er en reduksjon i aktivitet knyttet til omstilling til dag/poliklinikk, overføring til kommuner og andre sykehus og intern effektivisering, ligger det inne en økning i aktivitet ut over demografisk fremskriving knyttet til epidemiologi (størst effekt for kreftpasienter), medisinsk utvikling og økt forventningspress. Et økt forventningspress som i stor grad knyttes til økonomi og muligheter for å tilby nye tjenester har stor grad av usikkerhet innebygget. Det forutsettes ikke at et økt forventningspress vil gi økt aktivitet for liggedager, men primært for polikliniske konsultasjoner og dagopphold. I pasientforløpsanalysene er det lagt til en forventet økning på %. Dersom man ikke får denne økte etterspørselen vil SSHF få færre polikliniske konsultasjoner Barn For SSHF har det vært lite endring i innleggelse av barn som øyeblikkelig hjelp de siste 10 årene. Antall henvendelser har imidlertid økt. 40 % av barn som kommer til

27 Pasientforløp somatikk 2030 Side 27 av 35 akuttmottaket snus. Det forutsetter en spesialistkompetanse i akuttmottaket for å håndtere henvendelsene. Den demografiske utviklingen tilsier en økning på 24 % i aktivitet for barn. Det er også en trend i retning av å unngå innleggelser av barn i sykehus i så stor grad som mulig. En overgang til dagopphold og polikliniske konsultasjoner( "hjemmesykehus" 15 ) og oppfølging i primærhelsetjenesten, er en ønsket utvikling spesielt for barn og unge. 11. Kapasitetsbehov SSHF Døgnplasser Med forutsetningene gitt i kapittel 8-10 vil man med en differensiering i utnyttelsesgrad med 85 % på ordinære senger, 80 % på observasjonsplasser og 75 % på pasienthotell ha et samlet behov på 668 døgnplasser i SSHF i SSHF har i dag totalt 622 døgnplasser (kartlagt i 2013). Tabell 16 Beregnet kapasitetsbehov døgnplasser SSHF, inkl. Kongsgård Kapasitetsbehov SSHF, demografisk fremskrevet og omstilt til 2030 Liggedager normalseng 2030 Utnyttelses grad Utnyttelses grad Pasienthotell vil i praksis ha lavere utnyttelsesgrad enn ordinære senger ("normalseng") på grunn av lavdriftsperioder. Observasjonsplasser har en lavere utnyttelsesgrad for å ta høyde for sesongvariasjoner. I de 536 "normalsengene" vil også intensiv og tung overvåking inngå, dvs. totalt 458 normalsenger og 78 intensiv og tunge overvåkingsplasser (ref. kapittel 11.2) 11.2 Intensiv og tung overvåking (intermediær) Utnyttelses grad 85 % 80 % 75 % Kapasitetsbehov normalseng Liggedager observasjon 2030 Kapasitetsbehov observasjon Liggedager pasienthotell 2030 Kapasitetsberegning ved bruk av Walesmodellen som vist i kapittel 3.2.2, gir det et kapasitetsbehov på 28 intensivplasser og 50 tunge overvåkingsplasser (intermediær) totalt i 2030, samlet for befolkningen i SSHFs opptaksområde. Liggedager totalt 2030 Tunge overvåkingsplasser kan være lokalisert både som sentrale overvåkingsenheter og som overvåkingsplasser integrert i normalsengeområder. Det gjelder for eksempel for barneavdeling, slagenhet mm. Postoperative overvåkingsplasser kommer i tillegg. Kapsitetsbehov pasienthotell Kapasitetsbehov senger totalt Totalt ,

28 Pasientforløp somatikk 2030 Side 28 av 35 Tabell 17Kapasitetsberegning intensiv/tung overvåking. SSHF 2030, en lokasjon. Walesmodellen. Kapasitetsbehov intensiv og intermediær, Walesmodellen for SSHF enhet dekning 95 % 2030 Befolkningsgrunnlag Kapasitetesbehov intensiv Kapasitetsbehov intermediær Totalt kapasitetsbehov intensiv/intermediær Dersom enhetene er lokalisert på tre sykehuslokasjoner øker kapasitetsbehovet med 6 intensivplasser og 8 tunge overvåkingsplasser. Dette er vist i tabell 18. Tabell 18Kapasitetsberegning intensiv/tung overvåking. SSHF 2030, tre lokasjoner. Walesmodellen Kapasitetsbehov intensiv og intermediær, Walesmodellen for SSHF enheter dekning 95 % 2030 Befolkningsgrunnlag Kapasitetesbehov intensiv Kapasitetsbehov intermediær Totalt kapasitetsbehov intensiv/intermediær Dagplasser og poliklinikkrom For kapasitetsberegning av antall poliklinikkrom og dagplasser er det lagt inn en utnyttelsesgrad på 230 dager per år i gjennomsnitt for alle pasientforløpene. Det er for dagplasser lagt inn en effektiv driftstid på 7 timer per dag for poliklinikker og 8 timer per dag for dagplasser. For poliklinikkene og er det forutsatt drift 230 dager i året. Det er satt av i gjennomsnitt 45 minutt per undersøkelse. Tabell 19 Beregnet kapasitetsbehov dagplasser og poliklinikkrom SSHF 2030 Beregnet kapasitetsbehov poliklinikkrom og dagplasser SSHF 2030, demografisk fremskrevet og omstilt Dager åpent i løpet av et år Timer effektiv drift i løpet av en dag 8 7 Timer per konsultasjon/opph 4 0,75 Kapasitetsbehov Dag Kapasitetsbehov konsulta- poliklinikk Polikliniske opphold 2030 dagplasser sjoner 2030 rom

29 Pasientforløp somatikk 2030 Side 29 av 35 SSHF har i dag registrert 171 dagplasser, dvs. over beregnet kapasitetsbehov for For poliklinikk er det i dag samlet 264 poliklinikkrom og 87 spesialrom, dvs. 351 poliklinikkrom/spesialrom. Beregnet behov i 2030 er 139 poliklinikkrom. Da kommer spesialrom i tillegg. Spesialrom utgjør for nye prosjekter slik som nytt østfoldsykehus en kapasitet på 85 % i tillegg til ordinære poliklinikkrom. For SSHF vil en tilsvarende beregning bety at det blir behov for totalt 257 poliklinikkrom/spesialrom i Det vil si at SSHF har en overkapasitet på 94 poliklinikk/spesialrom i forhold til et fremtidig behov. Dagens kapasitet vil ikke være fullt unyttet på grunn av flere lokasjoner og begrensninger i bygningsmassen, Det vil også kunne bli noe økning dersom noen av poliklinikkrommene dedikeres til spesielle fagområder. Nybygg og sentralisering gir muligheter for høyere utnyttelsesgrader for poliklinikkene. Dersom åpningstiden for poliklinikkene økes fra 7 til 8 timer reduseres kapasitetsbehovet med ytterligere 17 poliklinikkrom Operasjon Med en forutsetning om demografisk økning på 43 %, dvs. totalt ca operasjoner per år i SSHF i 2030, vil det være behov for totalt 32 operasjonsstuer. SSHF har i dag 33 operasjonsstuer (+11 skiftestuer) fordelt på tre lokasjoner. I dag er ikke alle operasjonsstuene i drift på grunn av begrensninger i bemanning. Dersom man har tre lokasjoner vil det bli et økt behov også i Tabell 20 Fremskriving av aktivitet og kapasitetsberegning operasjonsvirksomhet SSHF 2030 Fremskriving av aktivitet og kapasitetsbehov, operasjon SSHF, Antall operasjoner totalt 2030 Antall dagkirurgi 2030 Andel operasjoner innenfor dagtid Beregnet kapasitet sbehov Forhøying per fagområde Andel dagkirurgi, % Antall dager/år Antall timer/dag Tid per operasjon Kirurgisk avdeling % ,3 80 % 12,8 13 Ortopedisk avdeling % % 8,0 8 Gynekologisk avdeling % ,2 95 % 2,9 3 ØNH % % 2,8 3 Kjeve % ,5 100 % 1,1 1 Øye % % 2,1 3 Tillegg for sectio 1,0 1 Totalt % , Sammenligning med andre Det er flere HF som har laget utviklingsplaner og som har gjort beregninger av fremtidig aktivitet og kapasitetsbehov. For å sammenligne SSHFs aktivitets- og kapasitetsberegninger har vi gjort en sammenligning av nye sykehusprosjekter/utviklingsplaner og sammenstilt planhorisont, befolkningstall, kapasitetsbehov og kapasitet/innbygger. Det er sykehus og HF som har forskjellige oppgaver og ulik egendekning, slik at dette blir en grov sammenstilling, men den gir en pekepinn på hvordan SSHF ligger an i forhold til andre. Dersom man sammenligner det fremskrevne kapasitetsbehovet med andre utviklingsplaner eller planforutsetninger i nye sykehusprosjekter ligger SSHF noe høyere i antall senger per 1000 innbyggere sammenlignet med Ahus og nytt

30 Pasientforløp somatikk 2030 Side 30 av 35 østfoldsykehus. Disse har imidlertid lavere dekningsgrad og Ahus har i dag kapasitetsproblemer for senger. Sammenligner man med Stavanger og nye sykehusprosjekt i Danmark ligger SSHF lavere enn disse. Tabell 21Sammenligning av planforutsetninger for døgnplasser mellom Utviklingsplan SSHF og andre utviklingsplaner/utbyggingsprosjekter Sammenligning planforutsetninger i utviklingplaner/nye sykehusprosjekt (somatikk) Ant Kapasitets senger/ Egendekning Planhorisont Befolkningstall behov senger 1000 innb. % (liggedager) Kommentarer SSHF ,91 87 % Utnyttelsesgrad differesiert nytt østfoldsykehus ,76 77 % Ahus ,56 74 % Kapasitetsbehov, gjennomsnitt av alternativ m 85% Helse Nord Trøndelag ,21 77 % Ikke differensiert sengetyper, generell u-grad 85% Vestre Viken ,52 78 % "Normerte senger". Ikke differensiert Helse Stavanger ,03 88 % Hillerød (Danmark) ,12 Hillerød har utvidet opptaksområde til for spesialiteten ØNH For beregning av intensivkapasitet er det benyttet svært ulike metoder i norske sykehusprosjekter, alt i fra Walesmodellen til antall plasser i forhold til antall normalsenger og i flere prosjekter angitt en kapasitet uten begrunnelse. En intensivplass skal være entydig, men blir nok tolket ulikt i mange prosjekter. Tabell 22 viser at for de prosjekter vi har tilgjengelig informasjon fra er det store forskjeller i kapasitet. Tabellen er ufullstendig fordi den ikke har komplette data for alle HF. Den viser at det er stor forskjeller som skyldes innholdet i sykehusene, noe som vil gi ulike behov, men også store forskjeller som ikke kan forklares med annet enn ulike metoder for å beregne kapasitetsbehov. Intensiv er ett av de funksjonsområder i sykehus som har høyest investerings- og driftskostnad. Samtidig er også dette et område som er avhengig av ressursene i resten av sykehuset (og omvendt), og det er store variasjoner i aktivitet. For Sørlandet sykehus viser tabellen at man i forutsetningene i utviklingsplanen ikke ligger spesielt høyt sammenlignet med andre (dersom intensiv er lokalisert ett sted). Ahus og nytt østfoldsykehus har den laveste kapasiteten sett i forhold til befolkning.

31 Pasientforløp somatikk 2030 Side 31 av 35 Tabell 22Sammenligning av planforutsetninger for intensivplasser og tung overvåking mellom utviklingsplan SSHF og andre utviklingsplaner/utbyggingsprosjekter Befolkningsgrunnlag Sammenligning kapasitet intensiv/tung overvåking Planlagt Frem Planlagt kapasitet tung Ant intensiv skrivings Kapasitet overvåking plasser per horisont intensiv (eks postop) innb Referanse dokument Helse Nord RHF Helse Finnmark HF Kirkenes HFP Nye Kirkenes sykehus, 1/ DFP Kirkenes har senere endret dette til 2 intensivplasser og 3 tung overvåking UNN HF ,02 Tromsø Konseptrapport, HFP og DFP for ny A-fløy UNN, Tromsø Narvik 0 5 HFP UNN Narvik 4/ Nordlandssykehuset HF 4,17 Bodø Stokmarknes 0 5 Helse Midt-Norge RHF Helse Nord-Trøndelag HF ,03 Utviklingsplan HNT Namsos 3 4 Levanger 8 12 St.Olavs Hospital HF ,06 Rev HFP, St.Olavs Hospital Trondheim ,06 Helse Vest RHF Helse Stavanger HF ,3 Utviklingsplan for Helse Stavanger, sept 2012 Helse Fonna HF ,7 Arealplan og mulighetsstudie, mars 2012 Helse Sør-Øst RHF Ahus HF ,13 Kartlegging dagens status Nordbyhagen ,13 Sykehuset Østfold ,33 DFP nytt østfoldsykehus Kalnes 10 Moss OUS HF ,00 Arealutviklingsplan Vestre Viken HF ,00 Mulighetsstudie oppgradering Drammen sykehus Drammen 12 Sørlandet sykehus ,80 Alternativ med en lokasjon 12. Konsekvenser av lokalisering ett eller flere steder I pasientforløpsanalysen er all aktivitet for somatikk i hele Sørlandet sykehus fremskrevet og omstilt samlet. Man kommer da fram til en samlet fremtidig aktivitet med beregnet kapasitetsbehov. Dersom aktiviteten foregår på flere steder vil det kunne påvirke kapasitetsbehovet. Det skyldes at det vil være vanskeligere å utnytte kapasiteten fullt ut i mindre enheter for noen funksjoner. Tabell 23 viser effekten av å fordele kapasiteten på ett eller flere steder for noen delfunksjonsområder. Kapasitetsberegningen tar utgangspunkt i en samlet aktivitet, og en fordeling av aktiviteten gir konsekvenser for kapasitetsbehovet.

32 Pasientforløp somatikk 2030 Side 32 av 35 Tabell 23Effekt av fordeling av kapasitet for SSHF på ett, to og tre lokasjoner i 2030 Funksjon En lokasjon To lokasjoner Tre lokasjoner Normalsenger Observasjonsplasser Pasienthotell Tung overvåking Intensiv Dagplasser Operasjon Poliklinikk, unders.rom Poliklinikk, spes.rom Beregning av endring i behov for kapasiteter på ett eller flere steder baseres på Walesmodellen for intensiv og tung overvåking. For andre funksjonsområder slik som observasjonsplasser, operasjon og spesialrom antar vi det vil få den samme betydningen, dvs. en økning med 15 % når fordeling av aktiviteten endres fra 1 til 3 lokasjoner. For senger, pasienthotell, dagplasser og poliklinikkrom er det sannsynligvis ikke like stor betydning. Her vil heller bygningsmassen og lokalisering av funksjonene ha større betydning for utnyttelsesgradene. Dersom man beregner konsekvensen arealmessig av lokalisering ett eller tre lokasjoner, gir det et økt arealbehov på ca m2 netto med utgangspunkt i de arealstandardene som er fra nyere sykehusprosjekter. For pasientgrupper med høyt antall øyeblikkelig hjelp vil man ved virksomhet på flere steder ha behov for å øke kapasiteten noe fordi det er mindre samlet bufferkapasitet i små enheter enn i en stor. En deling av virksomheten på flere steder får stor innvirkning på behov for kompetanse og bemanning, spesielt på vakttid. Oppbygging og vedlikehold av kompetanse vil bli en kritisk faktor i fremtiden for SSHF dersom man deler den del av virksomheten der det er lav aktivitet og sammensatt, høy kompetanse på flere steder. 13. Organisering av et fremtidig tjenestetilbud En vurdering av tjenestetilbudet for befolkningen i Agder omfatter ikke bare de spesialiserte tjenestene, men også det samlede tjenestetilbudet fra spesialist- og kommunehelsetjeneste. En endring i profil for SSHF med økt fokus på pasienter som krever spesialiserte tjenester, medfører at økt antall pasienter som overføres til kommunale tjenester og som må få et tilfredsstillende tilbud. Det forutsetter en samhandling omkring organisering og kompetanse der en samlet plan legger til rette for forutsigbarhet for sykehus, kommuner og befolkningen. Etablering av kommunale døgnplasser er alt i gang, og det er viktig i det videre arbeidet med utviklingsplanen at planene i kommunal regi vurderes og samordnes med spesialisthelsetjenestens forventede utvikling. For noen tjenester vil man med fordel kunne desentralisere virksomheten. Dette gjelder polikliniske virksomhet innenfor fagområder der det er høyt volum og der man ikke har

33 Pasientforløp somatikk 2030 Side 33 av 35 sterke avhengigheter til annen kompetanse eller spesialundersøkelser i sykehuset. Det samme gjelder også for virksomhet der det er store ulemper for pasientene med reiseavstander. Dette gjelder for eksempel dialyse, palliativ virksomhet, revmatologi, nevrologi og diagnostikk og behandling av eldre, skrøpelige pasienter. Disse aktivitetene grenser tett opp til det man forventer vil være av kommunale tjenester i fremtiden. Støtte fra moderne IKT og kommunikasjonsløsninger vil øke mulighetene for slike endringer. For noen pasientforløp er det spesielt viktig med nærhet mellom fagområder. Selv om det vil være store pasientgrupper som utgjør et høyt volum, vil mange av fremtidens pasienter i SSHF ha komplekse problemstillinger som krever tverrfaglig, multidisiplinær tilnærming. I strategiplanen for SSHF er det for kreftbehandling beskrevet behov for tett samarbeid mellom kirurgiske og indremedisinske fag, radiologi, patologi, onkologi med stråleenhet, palliasjon, medisinsk biokjemi og transfusjonsmedisin. Samarbeid forutsetter imidlertid ikke nødvendigvis alltid samlokalisering, men det er viktig å lage gode arenaer for å samhandle. Behov for spesialisering og god rekruttering til robuste fagmiljø og bemanning for beredskap, trekker i retning av sentralisering av en del av pasientbehandlingen. Mange fagfelt har en økende grad av subspesialisering, for eksempel indremedisin, kirurgi, ortopedi, anestesi/intensivmedisin, pediatri/nyfødtmedisin. Strategiplan for SSHF beskriver at dekningsgraden skal opprettholdes på minst 85 %. Det forutsetter opprettholdelse og videreutvikling av kompetanse og ressurser. For noen pasientforløp er det behov for god tilgang til enkel diagnostikk og behandling. Små og svært ressurskrevende spesialavdelinger slik som intensiv er utsatt for store svingninger i belegg. En sentral enhet vil gi det beste utgangspunkt for en driftseffektiv og fleksibel virksomhet. Fremtidens spesialisthelsetjeneste vil ha krav om høy og spesialisert kompetanse (LIS lege eller overlege) i front i akuttmottaket 24 timer per dag, 7 dager per uke. Dette trekker også virksomheten i retning av en sentralisering. Tilgang på diagnostikk vil være en viktig nøkkel for å optimalisere pasientforløpene og å yte god kvalitet i tjenestene. Det kan bety tilgang på diagnostikk desentralt med mulighet for faglig support fra en sentral enhet. Desentral diagnostikk forutsetter dokumentasjonssystemer som kommuniserer godt med hverandre. I tillegg vil det for akuttfunksjonene være viktig med rask tilgang til diagnostikk for å avklare og iverksette tiltak og for å legge til rette for et optimalt behandlingsforløp for pasienten. For organisering og bemanning har det stor betydning om endringene kommer lineært som en jevn utvikling fram, mot 2030, eller om det vil være endringer som skjer mer konsentrert. En utviklingsplan bør derfor følges opp med planer for implementering av endringene med kapasitets, bemannings- og kompetanseplaner.

34 Vedlegg 1. Aktivitetsdata for dagens aktivitet SSHF, ekskl. Kongsgård (tabell er vedlagt i Excel) ICD10 kode Diagnosegruppe Døgnopphold Øhj døgnopphold % andel døgnopphold øhj Kir DRG døgnopphold Liggedager A00-B99 Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer , , , ,7 C00-D48 Svulster , , , ,9 C00-C99 Ondartede svulster , , , ,4 D00-D48 Godartede svulster, in situ svulster , , , ,5 Sykdommer i blod og bloddannende organer og visse tilstander som angår D50-D89 immunsystemet , , , ,0 E00-E90 Endokrine sykdommer, ernæringssykdommer og metabolske forstyrrelser , , , ,2 F00-F99 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser , , , ,6 G00-G99 Sykdommer i nervesystemet , , , ,5 H00-H59 Sykdommer i øyet og øyets omgivelser , , , ,5 H60-H95 Sykdommer i øre og ørebensknute , , , ,1 I00-I99 Sykdommer i sirkulasjonssystemet , , , ,9 I60-I69 Hjernekarsykdommer (hjerneslag) , , , ,6 I20-I25 Ischemske hjertesykdommer , , , ,0 Rest I Sykdommer i sirkulasjonssystemet , , , ,2 J00-J99 Sykdommer i åndedrettssystemet , , , ,7 Gjennom snittlig liggetid Døgnopphold, barn < 18 år Liggedager, barn < 18 år Dagopphold Polikl. konsult Øhj polikl. konsult % andel øyeblikkelig hjelp poliklinikk Kontroller polikl. konsult % andel kontroller polikl konsult J40-J99 Rest J Kronsik obstruktiv lungelidelse, astma Sykdommer i åndedrettssystemet , , , , , , , ,5 K00-K93 Sykdommer i fordøyelsessystemet , , , ,2 L00-L99 Sykdommer i hud og underhud , , , ,8 M00-M99 Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev , , , ,8 M00-M14 Infeksiøse , , , ,1 og inflammatoriske leddsykdommer M14-M99 Rest sykdommer i muskelskjelettsystemet , , , ,5 N00-N99 Sykdommer i urin- og kjønnsorganer , , , ,7 N00-N19 Nyresvikt, nefritter , , , ,8 N20-N51 Sykdommer i urinveier og mannlige kjønnsorganer , , , ,6 N60-N99 Sykdommer i kvinnelige kjønnsorganer , , , ,2 O00-O99 Svangerskap, fødsel og barseltid , , , ,4 P00-P96 Visse tilstander som oppstår i perinatalperioden , , , ,3 Q00-Q99 Medfødte misdannelser, deformiteter og kromosomavvik , , , ,8 R00-R99 Symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn, ikke klassifisert annet sted , , , ,4 S00-T98 Skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker , , , ,2 S00-S09 Hodeskader (commotio mm) , , , ,0 S10-S69 Skader i ekstremiteter og buk (ekskl hofte/lår/underekstr) , , , ,6 S70-S99 Skader i hofte og lår, underekstremiteter , , , ,9 T40-T65 Intox , , ,0 1 1,5 Rest S T Skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker , , , ,6 Z00-Z99 Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten , , , ,9 Z37 Resultat av forløsning (fødsel) , , ,0 0 0,0 Z49 Dialyse , , ,0 1 10,0 Z50 Rehabilitering , , , ,7 Z51 Kjemoterapi, strålebehandling , , , ,4 Rest Z Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten , , , ,5 Totalt , , , ,0

35 Vedlegg 2. Effekt på liggedager og polikliniske konsultasjoner av overføring av aktivitet fra sykehus til kommuner. Aktivitet SSHF, demografisk fremskrevet og omstilt Polikliniske ICD10 kode Diagnosegruppe Liggedager til kommunehelsetjenesthelsetjeneste konsult til kommune A00-B99 Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer C00-C99 Ondartede svulster D00-D48 Godartede svulster D50-D89 Sykdommer i blod og bloddannende organer og visse tilstander som angår immunsystemet E00-E90 Endokrine sykdommer, ernæringssykdommer og metabolske forstyrrelser F00-F99 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser G00-G99 Sykdommer i nervesystemet H00-H59 Sykdommer i øyet og øyets omgivelser 0 0 H60-H95 Sykdommer i øre og ørebensknute I60-I69 Hjernekarsykdommer (hjerneslag) I20-I25 Ischemske hjertesykdommer Rest I Sykdommer i sirkulasjonssystemet J40-J99 Kronsik obstruktiv lungelidelse, astma Rest J Sykdommer i åndedrettssystemet K00-K93 Sykdommer i fordøyelsessystemet L00-L99 Sykdommer i hud og underhud M00-M14 Infeksiøse og inflammatoriske leddsykdommer M14-M99 Rest sykdommer i muskelskjelettsystemet N00-N19 Nyresvikt, nefritter N20-N51 Sykdommer i urinveier og mannlige kjønnsorganer N60-N99 Sykdommer i kvinnelige kjønnsorganer O00-O99 Svangerskap, fødsel og barseltid P00-P96 Visse tilstander som oppstår i perinatalperioden 0 0 Q00-Q99 Medfødte misdannelser, deformiteter og kromosomavvik R00-R99 Symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn, ikke klassifisert annet sted S00-S09 Hodeskader (commotio mm) 0 0 S10-S69 Skader i ekstremiteter og buk (ekskl hofte/lår/underekstr) S70-S99 Skader i hofte og lår, underekstremiteter T40-T65 Intox 0 0 Rest S T Skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker Z37 Resultat av forløsning (fødsel) 0 0 Z49 Dialyse 4 2 Z50 Rehabilitering Z51 Kjemoterapi, strålebehandling Rest Z Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten Tillegg Kongsgård Totalt