Den kompetente læreren. «Den profesjonelle læreren» Sammen om utvikling av lærerprofesjonalitet



Like dokumenter
Rådet for sykepleieetikk

ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER

Studieplan 2013/2014

Å utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen?

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?

FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve

KVALITET... Lederkonferansen 2016

Den kompetente læreren

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING: Tema: Matematikk 7. trinn.

Leiing i barnehagen. Forventningar til styraren

VISJON: PEDAGOGISK PLATTFORM

UTKAST til Forskrift om rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning norsk versjon

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Klæbu kommune. Sørborgen skole og SFO

Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?

Virksomhetsplan

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I GRUNNSKOLENE

Barnehagens samfunnsmandat vår etiske fordring DANNING OG OPPDRAGELSE

Ungdom med kort botid i Norge NAFO Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Eksistensen er uoverskuelig og gåtefull. Det fins alltid mer mening enn forståelse

Innholdet i yrkesutdanningen

Kartleggingsundersøkelsen i lys av skolekoordinatorens oppgaver

LP-modellen Hamar kommune. Gunnar Jørgensen, Solvang skole Lars Arild Myhr, PPT

Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl

Internasjonalisering: Generell del av læreplanverket

Som erting bare litt slemmere Loen

Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg

ARBEIDSBOKA Kapittel 1 NN kommune

DOK2analysemodellen 1

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver

RUTINER FOR BEHANDLING AV ELEVKLAGER

dmmh.no Studieplan Mentorutdanning- Veiledning av nyutdannede barnehagelærere Videreutdanning Deltid 15 sp

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 6. desember 2005 (sak A41/05)

Hvordan barn opplever møte med andre, vil påvirke barns oppfatning av seg selv. (Rammeplanen s. 13)

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde:

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Vennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012

Klasseledelse. Nordisk konferanse oktober Hanne Jahnsen

PPU Utfordringer og mulige Tiltak

RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN I OPPLAND FYLKEKOMMUNE. ELEVER

VIDEREUTDANNING KOMPETANSEKRAV KOMPETANSEPLANLEGGING. 5. november 2015

Studieplan. Veiledning i barnehagen. Mentor- og veilederutdanning. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.

Studieplan for Naturfag 1 Studieåret 2016/2017

Fagfornyelsen: Overordnet del av læreplanen

«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold

STRATEGISK KULTURPLAN

1 Bakgrunn og intensjon. 1.1 Mandat. 1.2 Skolen som lærende organisasjon. 1.3 Forankring Planer og visjoner

Når sykepleie redder liv

Studieplan 2013/2014

Motivasjon og mestring for bedre læring - hvordan reduserer vi frafall?

Verdier og mål for Barnehage

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2015/2016

Sentrale begreper i yrkesfaglærerutdanningen

10-FAKTOR, Guide til god ledelse og Skodd for framtida. Siri Klevstrand, spesialrådgiver KS Arbeidsgiverpolitikk

ÅRSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE 2016/2017

Tilsetting og kompetansekrav

EVALUERING Den gode skole i Sigdal

Ledelse av endrings- og utviklingsprosesser

Læreplan i felles programfag i Vg1 design og håndverk

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

Formidling og kommunikasjon: muntlig og skriftlig Dialogkonferanse NFR, 29. oktober 2008

Ny opplæring klasse B

Barnehagepolitisk offensiv

årsplan Maribakkane barnehage

Kvalitetsutvikling og kompetansebygging i barnevernet. v/ Marit Gjærum Avdelingsdirektør, Barne-, ungdoms og familiedirektoratet

Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere

Virksomhetsplan Fåvang skole

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole

Nye læreplaner Noen utfordringer for lærerne

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

1. studieår vår mellomtrinn

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE

BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

LP-modellen hovedelementer og resultater. Thomas Nordahl Horsens og København

Kompetanseutviklingsplan barnehagene i Longyearbyen

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Barns lek vennskap og deltagelse

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Studieplan 2009/2010

Kartleggingsundersøkelsen i lys. bytte av skolekoordinatorer. oppgaver

Lærerens autonomi vs skolens felles praksis. Egil Weider Hartberg

Olav Ulleren, administrerende direktør, KS. Hva anbefaler KS? Arbeidsgiverpolitikk. Rekruttering. Belønning

Ungdomstrinn- satsing

Rammeplanutvalg for. og PPU-y. Presentasjon for NRLU Kautokeino, 22. september

På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, har Stortuva barnehage utarbeidet en mobbeplan.

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:

FRA ORD TIL HANDLING Ringerikes kommunale barnehager

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Opplæring for instruktører i bedrift. Fagleder yrkesfag Klara Rokkones, Program for lærerutdanning - NTNU

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn

KOMPETANSE FOR KVALITET. Kompetanseplan for grunnskolen i Aure kommune Vedtatt i hovedutvalg for helse og oppvekst 9.mai 2016 (sak 10/16)

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Transkript:

Den kompetente læreren «Den profesjonelle læreren» Sammen om utvikling av lærerprofesjonalitet

Skole og samfunn Gjensidige påvirkningsaktører Kompetanseutvikling Motkultur/videreutvikling Livslang læring Lærende skole Utfordringer/muligheter

Grunnleggende begreper Profesjon: Yrke med gitte kriterier, som autonomi i utøvelsen, klar og unik kunnskapsbase, nedtegnet yrkesetikk, kontroll med utdanningen og ansvar for utvikling i og av yrket (Imsen). Lærerprofesjon: Har pedagogikken som vitenskapelig fundament (Dale).

Begreper Lærerprofesjonalitet: Relasjon mellom profesjonen og omverdenen, som kjennetegnes av autoritet, autonomi i arbeidet, respekt, tillit og verdsetting, basert på den særegne kompetansen (Imsen). Praktisk utøvelse som kjennetegnes av dyktighet og kyndighet i realiseringen (Dale).

Kompetanse Kompetanse er evnen til å bruke kunnskaper og ferdigheter effektivt og kreativt i menneskelige situasjoner; i yrkesmessige og fagspesifikke sammenhenger. Kompetanse kommer like mye fra holdninger og verdier som fra ferdigheter og kunnskaper. (St.meld.nr. 30 (2003 2004)).

Kompetanse (2) Et helhetlig kompetansebegrep: Nytte og danning Funksjonell kompetanse: Faglig kunnskap, profesjonsutøvelse, rollen og prestasjonene. Eksistensiell kompetanse: det verdiladede, det personlige, utviklingen som et selvstendig menneske, møte med andre kulturer, overskridelse av egne grenser og holdninger og å møte nye idèer.

Danning Dialektisk danningsteori: ved hjelp av dialogen ses elevene som aktive deltakere i sin egen danningsprosess. Metoden og innholdet kompletterer hverandre og tilpasses den som skal lære. Målet er kjent og må gi mening og overføringsverdi til det virkelige liv for eleven. Danningsgrunnlag: Formålsparagrafen, generell del av læreplanen, verdidokumenter

Kompetanseområder Kjernen i lærernes profesjonskunnskap Faglig kompetanse Didaktisk kompetanse Sosial kompetanse Yrkesetisk kompetanse Endrings- og utviklingskompetanse Klasseledelseskompetanse (St.meld.nr. 30 (2003 2004), St.meld. nr. 11 (2008 2009), Rammeplan for Lærerutdanningen

Faglig kompetanse Kunnskap i endring; oppdatert og forskningsbasert fagkunnskap. Autoritet gjennom faglig kompetanse Lærerutdanningen Behov for videreutdanning Faglig sterke lærere stiller faglige krav til elevene Danningsperspektivet i fagene

Utfordring Hvilke fagområder har dere gode ressurspersoner på? Hvordan utnyttes disse, slik at det kan føre til kompetanseutvikling i hele personalet? Hva er utfordringene? Ledelsens faglige kompetanse?

Didaktisk kompetanse Pedagogisk basert undervisningskompetanse Tilpasset opplæring, læringsstrategier og danning Didaktisk relasjonsmodell Kjennskap til læreplanen Didaktisk rasjonalitet: gjennomføre undervisning, konstruere undervisning, kritisk analysere læreplanen og realisere den, begrunne egne valg. Aktørperspektivet.

Utfordring Hvordan ser ledelsens pedagogiske fundament ut? - menneskesyn - kunnskapssyn - læringssyn - danning - andre viktige perspektiver.

Sosial kompetanse Evne til samhandling i vid forstand Kommunikasjonskompetanse Relasjonskompetanse; bygge og være del av gode sosiale og inkluderende læringsmiljøer Pedagogisk relasjon; praktisk-moralsk enhet som omfatter barnets helhetlige læring og utvikling og lærerens undervisning (Sævi)

Pedagogisk relasjon Å se, anerkjenne og verdsette barnet Å handle helhjertet og konsekvent Å involvere seg på en ansvarlig og engasjert måte Å ha en positiv forventning til barnet, positiv og konstruktiv tilbakemelding Det pedagogiske nærvær (Arnesen)

Samhandling Elever; også elever imellom Foreldre; oppdragelsesbegrepet borte Kolleger; dele og utvikle kompetanse, i lærerteam, i storteam, i personalet Ledelse; samhandling i system Andre involverte

Utfordring Hvordan legger dere til rette for deling og utvikling av kompetanse på den respektive skole?

Yrkesetisk kompetanse Den etiske fordringen (Løgstrup): Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående stemning, en oplagthed, man får til at visne, eller som man vækker, en lede man uddyber eller hæver. Men det kan også være forfærdende meget så det simpelthen står til den enkelte, om den andens liv lykkes eller ej.

Utfordring Hvordan arbeider dere med yrkesetiske tema på den respektive skole? Hvordan videreutvikle dette?

Endrings- og utviklingskompetanse Evne og vilje til fornyelse Hvem skal bestemme fornyelsen? Implisitt kunnskap Prioritering av tid og ressurser Gitte føringer, nasjonalt, kommunalt, lokalt Aktørperspektivet; autonomi og ansvar

Utfordring Hvordan motivere til fornyelse og endring? Hvilket skoleutviklingsområde er aktuelt for den respektive skole?

Avslutning En lærende skole med profesjonelle lærere og læring i alle ledd En skole med bevisst pedagogisk praksis og økt læringsutbytte En skole som blir SYNLIG Lykke til!