Fiskebiologiske undersøkelser i Trollheimen

Fiskebiologiske undersøkelser i Trollheimen Foto: Gøran Bolme Fjellfiske i Trollheimen, Mars 2013 1

Sammendrag En av målsetningene til prosjektet Fjellfiske i Trollheimen er å foreta biologiske undersøkelser av fjellvatna i Trollheimen. Dermed planla prosjektet å gjøre en biologisk kartlegging av fiskebestandene i 6 vann i Trollheimen. Feltarbeidet ble utført i perioden 30. juli til 11. august 2012. Analysearbeidet og rapporten ble utarbeidet høsten 2012 og forvinteren 2013. Alle vannene i undersøkelsen er typisk næringsfattige fjellvann unntatt Storhauktjønna i Rennebu hvor tilførsler fra landbruksvirksomhet har ført til mer næringsrikt vann. Storvatnet/Lomtjønna i Meldal kommune har ørret og røye som fiskeslag mens resterende vann har ørret som eneste fiskeslag. Storvatnet/Lomtjønna Det ble fanget 11,71 fisk per 100 m 2 garnareal per natt (til sammen 63 røye og 11 ørret). I Storvatnet/Lomtjønna er det ett 2-artssamfunn med ørret og røye. Røya som finnes her er liten og har en generelt dårlig kondisjon (gjennomsnitt 0,80), lav alder og høy dødelighet. Ørreten har en gjennomsnittlig kondisjon på 1,00. Vannet ble vurdert til kategori B. Storhauktjønna Det ble fanget 2,48 fisk per 100 m 2 garnareal per natt (til sammen 15 ørret). I Storhauktjønna finnes det i følge lokale fiskere i all hovedsak små ørret (anonym, pers med.). Vårt materiale tyder på at fisken ligger på 210-300 med mer i lengde, og er i god kondisjon (gjennomsnittlig 1,10). Vi ser også at fisken har en treg vekst. Vannet ble vurdert til kategori G. Skrøåvatnet Det ble fanget 2,64 fisk per 100 m 2 garnareal per natt (til sammen 16 ørret). I Skrøådalsvatnet finnes det fisk med svært god kondisjon (gjennomsnittlig 1,20). Fisken har også en bratt vekstkurve til den stagnerer rundt 6-års alder. Man kan også ut i fra den røde kjøttfargen si at det fines krepsdyr i vannet. Vannet ble vurdert til kategori A. Tangvatnet Det ble fanget 6,93 fisk per 100 m 2 garnareal per natt (til sammen 42 ørret). Tangvatnet har en fiskestamme med god kondisjon. Basert på fangst av yngre fisk ser det ut til at det er god rekruttering, med gode gytebekker og et stort sammenhengende system. Fisken har en jevn vekst med gjennomsnittlig 175 mm i året. Fisken har en god kondisjon (gjennomsnittlig 1,05). Man kan se at fisken har tilgang på krepsdyr basert på den røde kjøttfargen. Vannet ble vurdert til kategori E. Renndalsvatnet Det ble fanget 13,04 fisk per 100 m 2 garnareal per natt (til sammen 79 ørret). Vannet er svært næringsfattig og overbefolket. Fisken hadde en gjennomsnittsvekt på 116 gram og en gjennomsnittlig kondisjonsfaktor på 0,90. Fisken har lav vekst og synkende kondisjon etter økende lengde og alder. Vannet ble vurdert til kategori H. 2

Lontjønna Det ble fanget 3,14 fisk per 100 m 2 garnareal per natt (til sammen 19 ørret). Fisken i Lontjønna har en hurtig vekst fra 4 til 6 år. Fisken har en økende kondisjon til den når 270 mm, deretter synker kondisjonen. Vannet ble vurdert til kategori D. 3

Forord De fiskebiologiske undersøkelsene i Trollheimen i 2012 ble gjennomført av Gøran Bolme med bistand fra Andreas Dalsegg Sæter. Undersøkelsen ble gjort som en av målsetningene til prosjektet Fjellfiske i Trollheimen om biologisk kartlegging av et utvalg fjellvatn i de seks kommunene i Trollheimen som er Meldal, Rennebu, Surnadal, Rindal, Sunndal og Oppdal kommuner. I forbindelse med undersøkelsen vil vi takke Stig Bjørgvik, Ramsfjell grunneierlag v/ Per Ivar Stavne, Vinddøldalen grunneierlag v/ Ingebrigt Røv, Sigvart Renander, Eystein Opdøl og Hallvard Storli for fisketillatelser, opplysninger og hjelp underveis. Vi vil også rette en stor takk til Atle Rustadbakken, NIVA/UMB for kommentarer og innspill før og etter undersøkelsen. Gøran Bolme Fjellfiske i Trollheimen 4

Innhold 1 Innledning... 6 2 Materiale og metoder... 7 2.1 Studieområdet... 7 2.2 Prøvefiske med garn... 7 2.3 Prøvetaking... 8 2.4 Karaktersetting av ørretbestanden... 9 3 Undersøkelser... 12 3.1 Storvatnet / Lomtjønna... 12 3.1.1 Områdebeskrivelse... 12 3.1.2 Resultat... 12 3.1.3 Vurdering... 18 3.2 Storhauktjønna... 19 3.2.1 Områdebeskrivelse... 19 3.2.2 Resultat... 19 3.2.3 Vurdering... 22 3.3 Skrøådalsvatnet (nordre)... 23 3.3.1 Områdebeskrivelse... 23 3.3.2 Resultat... 23 3.3.3 Vurdering... 26 3.4 Tangvatnet (vest)... 27 3.4.1 Områdebeskrivelse... 27 3.4.2 Resultat... 27 3.4.3 Vurdering... 30 3.5 Renndalsvatnet... 31 3.5.1 Områdebeskrivelse... 31 3.5.2 Resultat... 31 3.5.3 Vurdering... 34 3.6 Lontjønna... 35 3.6.1 Områdebeskrivelse... 35 3.6.2 Resultat... 35 3.6.3 Vurdering... 38 4 Referanser... 39 5

1 Innledning Fjellfiske i Trollheimen er et delprosjekt av Opplev Trollheimen. Bakgrunnen for prosjektet er at Trollheimen har en rekke gode fiskevann spredt over hele fjellområdet. Disse vannene er lite kommersielt utnyttet. En av grunnene til dette er at Trollheimen er fordelt på over 500 grunneiere, og at det er dårlig samordning mellom de forskjellige grunneierlagene og de forskjellige kommunene. Et av tiltakene i Fjellfiske i Trollheimen er å kartlegge praksis for fiskeforvaltning i Trollheimen og kunnskapsstatus angående bestandsnivå, spredning av nye arter og fiskehelse. I tillegg vil Fjellfiske i Trollheimen være en pådriver av fiskeforvaltningen i de forskjellige kommunene. I Lov om laksefisk og innlandsfisk fra 1992 står det i 25 - For å fremme en forsvarlig og rasjonell forvaltning av fiskeressursene skal fiskeforvaltningen arbeide for felles organisering. I tillegg jobber vi etter å heve det biologiske kunnskapsgrunnlaget av fiskevannene som er forankret i Naturmangfoldloven 8. Dette utøver vi ved å foreta prøvefiske i noen utvalgte vann i Trollheimen. Det er ikke mange tidligere utredelser eller rapporter om tilstanden til vannene i Trollheimen. Unntaket er en bestandsplan for eiendommen Kårvatn i Surnadal kommune hvor det er gjennomført et omfattende prøvefiske på slutten av 90-tallet (Øyen 2001). I tillegg har det det blitt foretatt et tidligere prøvefiske av Storvatnet/Lomtjønna som også er omhandlet i denne rapporten (Aasløkk & Damli 1994). Oppdal bygdeallmenning synes å ha god oversikt over sine vann, men lite er skriftlig dokumentert. I denne undersøkelsen er 5 av vannene rene ørretvann mens Storvatnet/Lomtjønna i Meldal kommune har røye i tillegg til ørret. Hensikten med denne rapporten er å heve dagens kunnskapsnivå om fiskesamfunnene i Trollheimen. Vi har i løpet av høsten 2012 gjennomført et prøvefiske i 6 vann i 6 forskjellige kommuner som et tiltak for å igangsette denne målsetningen. 6

2 Materiale og metoder Feltarbeidet ble utført i perioden 30. juli til 11. august 2012. Været under arbeidet var nesten uavbrutt overskyet med regn og tåke. Vanntemperaturen i vannene varierte mellom 5-12 C. 2.1 Studieområdet Det ble prøvefisket i seks forskjellige vann i Trollheimen. Hver av vannene var i de seks forskjellige kommunene som ligger i Trollheimen: Meldal, Rennebu, Surnadal, Rindal, Sunndal og Oppdal kommuner (Fig. 1). Figur 1. Oversiktskart over vannene som det bli utført prøvegarnfiske i 30. juli- 11 august 2012. 2.2 Prøvefiske med garn Under prøvefisket ble det benyttet bunngarn i standard Jensen- serie. Alle garna var monofilament nylongarn, 25 x 1,5 m. En slik standard bunngarnserie består av 8 garn med maskevidde 21 (2 stk.), 26, 29, 35, 39, 45 og 52 mm og fanger ørret fra rundt 18-19 cm og opp til 50 cm (Jensen, 1972). Bunngarna ble satt enkeltvis fra land med tilfeldig plassering med tanke på maskevidde og god avstand mellom garna. Alle vannene ble fiska med samme innsats: To garnserier over én natt, tilsvarende 16 garnnetter. Vannene hadde areal mellom 50 000 og 300 000 m 2 og var plassert mellom 440 og 903 moh. (Tab. 1). 7

Tabell 1. Innsjønummer, areal og meter over havet på vannene som ble undersøkt i 2012. Vann Innsjønr. Areal (m 2 ) Moh. Undersøkelsesdato Storvatnet 689 979 82 420 440 30.07 31.07 Storhauktjønna 452 668 48 800 654 01.08 02.08 Skrøådalsvatnet 97 181 125 845 903 04.08 05.08 Tangvatnet 120 560 290 576 793 06.08 07.08 Renndalsvatnet 866 719 122 746 883 08.08 09.08 Lontjønna 804 789 120 610 887 10.08 11.08 2.3 Prøvetaking Det ble tatt følgende mål og prøver av all fisk som ble fanget i garna: Lengde: Målt i mm fra snute til naturlig utstrakt halespiss. Vekt: Målt i gram på digital vekt. Alder : Skjellprøver ble brukt til bestemmelse av alder. Kjønn og stadium: Kjønn ble bestemt ved hjelp av gonader (rogn eller melke). Stadium ble vurdert fra en skala på 1 til 7. Stadium 1 og 2 er umoden fisk det vil si fisk som ikke skal gyte førstkommende gyteperiode. Stadium 3 til 5 er stigende modningsgrad av rogn og melke hos fisk som skal gyte inneværende sesong. Stadium 6 er gyteklar og stadium 7 er utgytt fisk. Kjøttfarge: ble subjektivt beskrevet som hvit, rosa eller rød. Kondisjonsfaktor: Kondisjonsfaktor (K) er et utrykk for hvor godt hold fisken er i, (Tab.2) gitt ved: K = Vekt (g) x 100/lengde (cm) 3 Tabell 2. Jo større vekten er sammenlignet med lengden, jo større blir K- faktoren. En vanlig brukt vurdering av K faktor er: K < 0,85 K = 0,90 K = 0,95 K = 1,0-1,05 K = 1,10-1,15 K = >1,2 Svært mager fisk Mager fisk Middels fisk God fisk Feit fisk Svært feit fisk 8

2.4 Karaktersetting av ørretbestanden Hvert enkelt vann ble klassifisert etter Ugedal et al. (2005) sin standard for klassifisering av innlandsørretbestander basert på en karaktersetting av tetthet og vekstforhold hos ørreten. Tettheten er basert på antall ørret pr. 100 m 2 garnflate: Der F= 100m 2 relevant garnflate pr. natt, A= antall fisk 15cm, G= antall garnserier benyttet og O= omregningsfaktoren for den benyttede garnserien ( som i denne undersøkelsen var Jensen 1 som har O = 0,33). Vekstforholdene er basert på gjennomsnittslengde (cm) av kjønnsmodne hunner i fangsten. En samlet vurdering av tettheten av ørret og bestandens vekstforhold gir et todimensjonalt system med til sammen ni mulige utfall (Fig. 2). Denne standardiserte klassifiseringen vil si noe om nåtilstanden i bestanden. Figur 2. Diagrammet for vurdering av innsjøbestander av ørret med hensyn på tetthet av fisk og fiskens vekstforhold basert på størrelsen av kjønnsmodne hunfisk. Bokstavene i diagrammet henviser til teksten. Ugedal et al. 2005. 9

I det følgende gis en kort beskrivelse av ulike kombinasjoner med hensyn på bestandstetthet og vekstforhold (se figur 2), med vekt på hva tilstanden indikerer med hensyn på rekruttering og næringsbegrensning hos ørreten. For å gjennomføre en mer utfyllende vurdering av tilstanden må beskatningen av ørret i den enkelte lokalitet tas i betraktning. Storvokst ørret Storvokst ørret er bestander hvor fisken oppnår stor kroppsstørrelse, enten ved en jevn vekst i høy alder eller ved en rask vekst og utflating av veksten ved stor kroppsstørrelse (f.eks. mange storørretbestander). At gjennomsnittsstørrelsen på kjønnsmodne hunner er over 35 cm innebærer at det ikke er uvanlig at det fanges ørret på en kilo eller større. A) Tynn bestand med storvokst fisk I innsjøer hvor ørreten lever er denne tilstanden en indikasjon på rekrutteringsbegrensning, dvs. at rekrutteringen av ungfisk er liten i forhold til næringsområdets størrelse. I innsjøer hvor ørreten lever sammen med andre arter kan også predasjon eller konkurranse fra disse artene bidra til redusert rekruttering. I innsjøer med andre fiskearter vil fisk vanligvis være et viktig byttedyr for ørreten. De aller fleste innsjøene med kjent forekomst av storørret (storvokst fiskespisende ørret) havner i denne klassen. B) Middels tett bestand med storvokst fisk Dette er lokaliteter med gode vilkår for ørretproduksjon. Rekrutteringen er tilfredsstillende og innsjøen har gode vilkår for produksjon av stor ørret (mye næring og/eller store byttedyr). Forekommer både hvor ørreten lever alene og hvor ørreten lever sammen med andre fiskearter. De andre fiskeartene utøver ikke noe betydelig konkurranse på ørreten. C) Tett bestand med storvokst fisk Lokaliteter med svært gode vilkår for ørretproduksjon. Rekrutteringen er god og innsjøen har gode vilkår for produksjon av stor ørret. Sannsynligvis har innsjøen gode bestander av store næringsdyr som for eksempel marflo eller skjoldkreps, som gir ørreten mulighet for vedvarende vekst. Forekommer nesten utelukkende i lokaliteter hvor ørreten lever alene. Ørret av middels størrelse Ørret av middels størrelse er ørretbestander hvor fisken verken kan sies å være storvokst eller småvokst. At gjennomsnittsstørrelsen på kjønnsmodne hunner er mellom 25 cm og 35 cm innebærer at fisk større enn 30 cm er vanlig, men at fangst av kilosfisk eller større er sjelden. Tilstandsbeskrivelsen for lokaliteten med ørret av middels størrelse vil være en mellomting mellom de tilsvarende beskrivelser for småvokst og storvokst ørret. D) Tynn bestand med fisk av middels størrelse I innsjøer hvor ørreten lever alene er denne tilstanden en indikasjon på rekrutteringsbegrensning, dvs. at rekrutteringen av ungfisk er liten i forhold til næringsområdets størrelse. I innsjøer hvor ørreten lever sammen med andre arter utøver disse artene et visst konkurransepress på ørreten og kan også bidra til redusert rekruttering. Lokalitetene har dårligere grunnlag for produksjon av stor fisk enn lokaliteter under klasse A. E) Middels tett bestand med fisk av middels størrelse Dette er en vanlig forekommende tilstand i norske ørretlokaliteter. Rekrutteringen er tilfredsstillende. Tilgangen på store byttedyr eller forekomst av andre konkurrerende fiskearter kan begrense veksten. Denne tilstanden kan vi finne i mange forskjellige typer lokaliteter både i høyfjellet og i lavlandet og der ørreten lever alene eller sammen med andre arter. F) Tett bestand med fisk av middels størrelse Dette er ofte lokaliteter hvor ørreten lever alene eller sammen med andre arter som i liten grad påvirker ørretens vekst. Rekrutteringsforholdene er gode, og det er en brukbar balanse mellom rekrutteringens størrelse og næringsgrunnlag. Kilde: Ugedal et al. 2005 10

Småvokst ørret Småvokst ørret er bestander hvor fiskens vekst stagnerer ved liten størrelse. I slike bestander er veksten hos de største fiskende klart næringsbegrenset, dvs. at næringsgrunnlaget i lokaliteten pr. i dag ikke er godt nok til at fisken kan vokse seg større. At gjennomsnittsstørrelsen på kjønnsmodne hunner er mindre enn 25 cm innebærer at det fanges lite fisk større enn 30 cm. G) Tynn bestand med småvokst fisk Denne tilstanden opptrer vanligvis når rekrutteringen av ungfisk er begrenset av små gyte- og oppvekstområder og innsjøen har svært lav produktivitet og/eller lite egnende områder for ørretproduksjon. Tilstanden opptrer også ofte i innsjøer hvor ørreten lever i konkurranse med en eller flere fiskearter som er tallrike og som utøver et sterkt konkurransepress på ørreten. H) Middels tett bestand med småvokst fisk Lokaliteter hvor rekrutteringen av ørret er tilfredsstillende og som har klart bedre vilkår for ørretproduksjon enn lokaliteter under klasse G. Forekommer både hvor ørreten lever alene og hvor ørreten lever sammen med andre fiskearter. I innsjøer hvor ørreten lever alene er denne tilstanden en indikasjon på at innsjøen har lav til middels produktivitet og at bestanden tenderer til overbefolkning. I tilfeller hvor ørreten lever sammen med andre fiskearter utøver disse et ikke ubetydelig konkurransepress. I) Tett bestand med småvokst fisk Lokaliteter hvor rekrutteringen av ørret vanligvis er stor i forhold til næringsområdets størrelse. Dette kan gi tette bestander av fisk hvor konkurransen mellom ørretene er sterk. De typiske overbefolkede ørretbestandene havner vanligvis i denne klassen. Forekommer også i innsjøer med andre fiskearter (for eksempel røye), som ved å konkurrere med ørreten reduserer dens næringstilgang. Kilde: Ugedal et al. 2005. 11

3 Undersøkelser (områdebeskrivelser, resultat og vurdering) 3.1 Storvatnet / Lomtjønna 3.1.1 Områdebeskrivelse Storvatnet (440 moh.) ligger i Meldal kommune (M711-kartblad 1521-3 / UTM 32V 5320-69907). Vannet har et areal på ca. 9 ha. Vannet er ikke regulert (Fig 3). Figur 3. Storvatnet/Lomtjønna med markerte GPS-punkter for hver av de 16 prøvefiskegarna. Det finnes både ørret og røye i vannet. Gyteforholdene for ørret er dårlige, grunnet bratte innløps og utløpsbekker. Røya derimot kan gyte på bunnen og har dermed bedre gyteforhold. Vannet ligger i barskogsbeltet med myr helt inntil strandsonen. Vannet har en liten strandsone som til dels stuper bratt ned i vannet. Substratet består av berg, stein og humus/leire. Vannet er rikt, svakt næringsrikt. 3.1.2 Resultat Storvatnet/Lomtjønna ble undersøkt 30. 31. juli 2012. På grunn av bratte kanter i strandsona, ble en del av garna stående på dypt vann. Det var regnvær med tåke og vanntemperaturen var 15 C da garna ble satt ut. Det ble tatt 63 røye (Fig. 4) og 11 ørret (Fig. 8) under prøvegarnfisket. Røyene målte fra 205 til 300 mm, med en gjennomsnittlig lengde og vekt på hhv. 235 mm og 110 g. Gjennomsnittlig K-faktor var på 0,80. Ørreten målte fra 205 til 395 mm, med en gjennomsnittlig lengde og vekt på hhv. 315mm og 351 g. Gjennomsnittlig K- faktor var på 1,00. Total fangst per innsats var 8,91 fisk per 100 m 2 garnareal per natt (37 fisk per garnserie). Av de 63 røyene som ble fanget var det bare ett individ som ikke var kjønnsmoden. Dette var en hann på 220 mm (Fig. 4). 12

Røye 35 30 25 Antall 20 15 10 5 0 100 120 140 160 180 200 220 240 260 280 300 320 340 360 380 400 Antall 35 30 25 20 15 10 5 0 100 120 140 160 180 200 220 240 260 280 300 320 340 360 380 400 Røye Modne Umodne Figur 4. Lengdefordeling og fordeling av kjønnsmodne individer for 63 stk. røye fanget under prøvegarnfiske i Storvatnet/Lomtjønna 30. 31. juli 2012. Røyene i Storvatnet/Lomtjønna får dårligere kondisjon ved økende lengde. De to største fiskene på henholdsvis 280 og 300 mm ser ut til å ha en bedre kondisjon (Fig 5). 13

Kondisjon Røye 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 200 220 240 260 280 300 320 Figur 5. K-faktor plottet mot lengde for 63 stk. røye fanget under prøvegarnfiske i Storvatnet/Lomtjønna 30. 31. juli 2012. Røyene i Storvatnet/Lomtjønna hadde hatt moderat vekst. Den eldste fisken som ble tatt var 7 år (Fig. 6). 310 Røye 290 270 250 230 210 190 170 150 0 1 2 3 4 5 6 7 8 Alder (år) Figur 6. Lengde plottet mot alder for 63 røyer fanget under prøvegarnfiske i Storvatnet/Lomtjønna 30. 31. juli 2012. 14

Kjøttfargen til fisk avhenger i stor grad av hvilke næringsdyr fisken lever av, hvor stort innslag av visse krepsdyr gir rød farge. Kjøttfargen på røyene i Storvatnet/Lomtjønna var 98 % kvit og 2 % rød (Fig. 7). Det individet som hadde rød kjøttfarge var en hunnlig røye på 260 mm. Røye Hvit Rosa Rød 0 % 2 % Røye Hvit Rosa Rød 98 % Fisk 30 cm. Figur 7. Fordeling av kjøttfarge hos 63 røyer fanget under prøvegarnfiske i Storvatnet/Lomtjønna 30. 31. juli 2012. Av ørretene som ble fanget var alle kjønnsmodne. De var alle i gytestadie 5 unntatt to individer som var i gytestadie 7 som man kan se i figur 8. 15

Ørret 4 3 Antall 2 1 0 100 120 140 160 180 200 220 240 260 280 300 320 340 360 380 400 Ørret 4 3 Antall 2 1 UtgyE Modne Umodne 0 100 120 140 160 180 200 220 240 260 280 300 320 340 360 380 400 Figur 8. Lengdefordeling og fordeling av kjønnsmodne individer for 11 stk. ørret fanget under prøvegarnfiske i Storvatnet/Lomtjønna 30. 31. juli 2012. Ørreten i Storvatnet/Lomtjønna hadde gjennomsnittlig veldig god kondisjon. Individet med best kondisjon var en hunn som hadde en lengde på 355 mm (Fig 9). Kondisjonen så også ut til å være stabil med økende fiskelengde. 16

Kondisjon Ørret 1,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 170 190 210 230 250 270 290 310 330 350 370 390 410 430 Figur 9. K-faktor plottet mot lengde for 11 stk. ørret fanget under prøvegarnfiske i Storvatnet/Lomtjønna 30. 31. juli 2012. Ørreten i materialet som ble fanget var 3-12 år og en lende mellom 200 og 400 mm (Fig. 10). Ørret 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 0 2 4 6 8 10 12 14 Alder (år) Figur 10. Lengde plottet mot alder for 11 fisk fanget ørret under prøvegarnfiske i Storvatnet/Lomtjønna 30. 31. juli 2012. 17

Kjøttfargen til fisk avhenger i stor grad av hvilke næringsdyr fisken lever av, hvor stort innslag av visse krepsdyr gir rød farge. Hos ørreten i Storvatnet/Lomtjønna var 18 % kvit, 9 % rosa og 73 % rød (Fig 11). Ørret Hvit Rosa Rød Ørret Hvit Rosa Rød 18 % 14 % 9 % 73 % Fisk 30 cm. 86 % Figur 11. Fordeling av kjøttfarge hos 11 ørret fanget under prøvegarnfiske i Storvatnet/Lomtjønna 30. 31. juli 2012. 3.1.3 Vurdering Storvatnet/Lomtjønna ble kategorisert til verdi B (bare ørret i beregningen): Middels tett bestand med storvokst fisk. I Storvatnet/Lomtjønna finnes det fortsatt stor tetthet av røye. Tiltak for å forbedre vannet vil være å fiske med finmaska garn 21-26 mm (Aasløkk 1994) for å redusere biomassen i vannet slik at resterende individ kan vokse seg større og i bedre kondisjon vil det være viktig å opprettholde et uttak av røye fra vannet for å unngå en tett, småfallen røyebestand. En overbefolket røyebestand vil kunne medføre nedbeiting av bunnlevende næringsdyr som ørreten i dag livnærer seg på. Gjør man ikke dette vil røya på sikt mest trolig utkonkurrere og undertrykke ørreten som finnes i vannet siden røya er en mer effektiv planktonspiser enn ørreten. Ut i fra andre studier vil man med kontinuerlig uttak av den mest konkurransesterke arten som her er røye, klare å opprettholde et tofisk-samfunn som vil fungere (Museth et al. 2005). 18

3.2 Storhauktjønna 3.2.1 Områdebeskrivelse Storhauktjønna (642 moh.) ligger i Rennebu kommune (M711-kartblad 1520-1 / UTM 32V 5404 696883. Vannet har et areal på ca. 5,5 ha. (Fig. 12). Vannet er ikke regulert. Vannet er næringsrikt grunnet tilførsler fra næringsvirksomhet i området. Figur 12. Storhauktjønna med markerte GPS-punkter for hver av de 16 prøvefiskegarna. Ørret er den eneste arten i vannet, og gyteforholdene ser ut til å være dårlige. Det har blitt utsatt ørretyngel mange ganger i tjønna, men fisken har siden 1950- tallet vært liten av størrelse (Anonym pers. med.). Vannet ligger i bjørkebeltet og er mer eller mindre næringsrik med mye starrvegetasjon rundt og i vannet. Strandsona er liten og i store deler av vannet er det brådjupt. Substratet består av stein og humus. 3.2.2 Resultat Storhauktjønna ble undersøkt 1. - 2. august 2012. Det var veldig brådjupt på en del plasser i strandsona slik at en del av garna ble stående på djupt vann. Det var skyfri himmel med sol og vanntemperaturen var 12 C da garna ble satt ut. Det ble tatt 15 ørret under prøvegranfiske. Ørretene målte fra 210 300 mm, med gjennomsnittlig lengde og vekt på hhv. 245 mm og 162 g (Fig. 13). Gjennomsnittlig K- faktor var 1,10. Fangst per innsats var 2,48 fisk per 100 m 2 garnareal per natt (7,5 fisk per garnserie). 19

Av de 15 fiskene som ble fanget i Storhauktjønna var samtlige individer kjønnsmodne (Fig. 13) hvor 12 individer var i kjønnsmodning stadium 5 og de resterende tre individene var i stadium 3. 7 6 5 Antall 4 3 2 1 0 100 120 140 160 180 200 220 240 260 280 300 Antall 7 6 5 4 3 2 1 Modne 0 100 120 140 160 180 200 220 240 260 280 300 Figur 13. Lengdefordeling og fordeling av kjønnsmodne individer for 15 stk. ørret under prøvegarnfiske i Storhauktjønna 01.-02. august 2012. Det var ingen store fisker som ble fanget i Storhauktjønna, men individene hadde en god kondisjon. En hann på 25 cm hadde en kondisjon på hele 1,30 (Fig. 14). 20

Kondisjon 1,35 1,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 200 220 240 260 280 300 320 Figur 14. K-faktor plottet mot lengde for 15 stk. ørret under prøvegarnfiske i Storhauktjønna 01.- 02. august 2012. De fiskene som ble fanget var mellom 3 og 7 år. De to eldste fiskene på 7 år var en hann og en hunn på henholdsvis 29,5 og 30,0 cm (Fig. 15). 310 290 270 250 230 210 190 170 150 0 1 2 3 4 5 6 7 8 Alder (år) Figur 15. Lengde plottet mot alder for 15 stk. ørret under prøvegarnfiske i Storhauktjønna 01.-02. august 2012. Kjøttfargen til fisk avhenger i stor grad av hvilke næringsdyr fisken lever av, hvor stort innslag av visse krepsdyr gir rød farge. Kjøttfargen til fiskene i Storhauktjønna fordelte seg med 93% hvit og 7 % rosa. Ett individ hadde rosa kjøttfarge, der var en hun på 26,5 cm. Ett individ var over 30 cm (Fig. 16). 21

Hvit Rosa Rød Hvit Rosa Rød 7 % 0 % 93 % 100 % Fisk 30 cm Figur 16. Fordeling av kjøttfarge hos 15 stk. ørret under prøvegarnfiske i Storhauktjønna 01. - 02. august 2012. 3.2.3 Vurdering Storhauktjønna ble kategorisert til verdi G: Tynn bestand med småvokst fisk. Det er vanskelig å kommer med en vurdering av vannet basert på analyse av 15 fisk. Det vi kan si er at individene som ble fanget under prøvegarnfiske var små, men i god kondisjon. Den gode kondisjonen viser at det er nok næringsdyr i vannet. Basert på fangstgrunnlag er ikke mengden stor nok til å konkludere noen spesifikke tiltak for vannet. 22

3.3 Skrøådalsvatnet (nordre) 3.3.1 Områdebeskrivelse Skrøådalsvatnet N (903 moh.) ligger i Surnadal kommune (Fig. 17) (M711-kartblad 1420-1/ UTM 32V 5046 69724). Vannet har et areal på ca. 12,5 ha. Vannet er ikke regulert. Vannet utgjør ett av fire vann som er knyttet sammen med slake bekkesystemer og som til sammen utgjør Skrøådalsvatna. Figur 17. Skrøådalsvatnet (nordre) med markerte GPS-punkter for hver av de 16 prøvefiskegarna. Ørret er den eneste arten i vannet, og gyteforholdene er gode med et relativt stort vannsystem med bekker og grunne steder med blokksubstrat. Det har blitt utsatt fisk uvisst mange ganger i Skrøådalsvatnta på midten av 1950 tallet og frem til noen år siden. (Ingebrigt Røv pers. med.) Vannet ligger i snaufjellet og er næringsfattig. Strandsonen er relativ middels stor for vannet er nokså grunt. Substratet består av blokk og stein. 3.3.2 Resultat Skrøådalsvatnet ble undersøkt 4. 5. august 2012. Det var regn og tåke og vanntemperaturen var 6 C da garna ble satt ut. Det ble tatt 16 ørret under prøvegarnfisket. Ørretene målte mellom 185 390 mm (Fig. 18). Med en gjennomsnittlig lengde og vekt på hhv. 305 mm og 416 g. Gjennomsnittlig K- faktor var på 1,20. Fangst per innsats var 2,64 fisk per 100 m 2 garnareal per natt (8 fisk per garnserie). Av de 16 fiskene som ble fanget var 10 individer kjønnsmodne (Fig. 18). 23

5 4 Antall 3 2 1 0 <100 120 140 160 180 200 220 240 260 280 300 320 340 360 380 >400 4 3 Antall 2 Modne 1 Umodne 0 100 120 140 160 180 200 220 240 260 280 300 320 340 360 380 400 Figur 18. Lengdefordeling og fordeling av kjønnsmodne individer for 16 stk. ørret under prøvegarnfiske i Skrøådalsvatnet 04. -05. august 2012. Ørreten som ble tatt i Skrøådalsvatnet var stor og fet og dermed med en meget god kondisjon. Ett hann på 38 cm hadde en kondisjonsfaktor på hele 1,40 (Fig. 19) 24

Kondisjon 1,50 1,45 1,40 1,35 1,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 180 200 220 240 260 280 300 320 340 360 380 400 Figur 19. K-faktor plottet mot lengde for 16 stk. ørret under prøvegarnfiske i Skrøådalsvatnet 04. - 05. august 2012. De fem største fiskene var mellom 8 og 11 år. (Fig. 20). De fire minste var 3 år. 450 400 350 300 250 200 150 0 2 4 6 8 10 12 Alder (år) Figur 20. Lengde plottet mot alder for 16 stk. ørret under prøvegarnfiske i Skrøådalsvatnet 04. - 05. august 2012. Kjøttfargen til fisk avhenger i stor grad av hvilke næringsdyr fisken lever av, hvor stort innslag av visse krepsdyr gir rød farge. Kjøttfargen til fisken i Skrøådalsvatnet fordelte seg på 31% kvit, 25% rosa og 44% rød (Fig. 21). 25

Hvit Rosa Rød Hvit Rosa Rød 11 % 44 % 31 % 22 % 67 % 25 % Fisk 30cm. Figur 21. Fordeling av kjøttfarge hos 16 stk. ørret under prøvegarnfiske i Skrøådalsvatnet 04. - 05. august 2012. 3.3.3 Vurdering Skrøådalsvatnet ble kategorisert til verdi A: Tynn bestand med storvokst fisk Ut i fra innhentet data fra undersøkelsen og samtale med lokale fiskere er kvaliteten på fisken i Skrøådalsvatna veldig god. Det undersøkte vannet er ett av fire vann som er knyttet sammen med slake bekkesystemer. Vannene er også grunne, noe som vil si at vatna får en høy temperatur om sommeren. Dette vil føre til en god vekst. I tillegg ser vi ut fra kjøttfargen at det er godt med krepsdyr for fisken i vannet. Ut i fra denne undersøkelsen ser det ut for at vannet er i meget god befatning per dags dato. 26

3.4 Tangvatnet (vest) 3.4.1 Områdebeskrivelse Tangvatnet (797 moh.) ligger i Rindal kommune (Fig. 22) (M711-kartblad 1520-4/ UTM 32V 5155 69728). Vannet har et areal på ca. 17 ha. Vannet er ikke regulert. Figur 22. Tangvatnet med markerte GPS-punkter for hver av de 16 prøvefiskegarna. Ørret er den eneste arten i vannet, og gyteforholdene er gode bestående av store vannsystem med grunne områder og relativt brede, lange bekker. Vannet ligger i snaufjellet og er næringsfattig. Strandsonen er stor og substratet består av stein og silt. 3.4.2 Resultat Det vestlige Tangvatnet ble undersøkt 06. 07. august 2012. Det var overskyet med yr og vanntemperaturen var 10 C da garna ble satt ut. Det ble tatt 42 ørret under prøvegarnfiske. Ørretene målte mellom 175 360 mm. (Fig 23) med gjennomsnittlig lengde og vekt på hhv. 230mm og 153 gram. Gjennomsnittlig K- faktor var 1,05. Fangst per innsats var 6,93 fisk per 100 m 2 garnareal per natt (21 fisk per garnserie). Av de 42 individene som ble fanget var 10 av disse ikke kjønnsmodne (Fig. 23). Tre individer med en lengde på 20 cm var utgytt da de ble fanget. 27

14 12 10 Antall 8 6 4 2 0 <100 120 140 160 180 200 220 240 260 280 300 320 340 360 380 >400 14 12 10 Antall 8 6 4 2 UtgyE Modne Umodne 0 100 120 140 160 180 200 220 240 260 280 300 320 340 360 380 400 Figur 23. Lengdefordeling og fordeling av kjønnsmodne individer for 42 stk. ørret under prøvegarnfiske i Tangvatnet 06. - 07. august 2012. Utberegnet kondisjonsfaktor på de 42 fangede ørretene viser at det er liten forskjell mellom kondisjon knyttet mot forskjellige lengder (Fig. 24). Den gjennomsnittlige kondisjonen på de 42 individene var 1,05 som karakteriseres som god fisk. 28

1,30 1,25 1,20 1,15 Kondisjon 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 160 180 200 220 240 260 280 300 320 340 360 380 Figur 24. K-faktor plottet mot lengde for 42 stk. ørret under prøvegarnfiske i Tangvatnet 06. - 07. august 2012. Ut i fra figur 25 kan vi se en tydelig stabil og jevn vekstkurve hvor hver individene har en tydelig vekst fra år til år med minkende overlapp etter økende alder. 400 350 300 250 200 150 0 2 4 6 8 10 Alder (år) Figur 25. Lengde plottet mot alder for 42 stk. ørret under prøvegarnfiske i Tangvatnet 06. - 07. august 2012. 29

Kjøttfargen til fisk avhenger i stor grad av hvilke næringsdyr fisken lever av, hvor stort innslag av visse krepsdyr gir rød farge. Kjøttfargen til fisken i Tangvatnet fordelte seg på 64% kvit, 14% rosa og 22% rød. De seks individene som var over 30 cm. var alle sammen røde i kjøttet (Fig. 26). Hvit Rosa Rød Hvit Rosa Rød 22 % 14 % 64 % 100 % Fisk 30 cm. Figur 26. Fordeling av kjøttfarge hos 42 stk. ørret under prøvegarnfiske i Tangvatnet 06. - 07. august 2012. 3.4.3 Vurdering Tangvatent ble kategorisert til verdi E: Middels tett bestand med fisk av middels størrelse Tangvatnet er i likhet med Skrøådalsvatnet (se ovenfor) et relativt grunt vann som er knyttet sammen med tre andre vann med bekkesystemer. Ut i fra prøvefiskeresultatet er det individer i alle fangbare størrelser med en gjennomsnittlig god kondisjon. Fisken har en god vekst og rekrutteringen ser ut til å være god. Dette vannet er ikke mye utnyttet til fiske (Sigvart Renander pers. med.). Men det bør opprettholdes et hvis uttak for at vannet ikke skal bli overbefolket. Vannet per dags dato ser ut til å være i god tilstand. 30

3.5 Renndalsvatnet 3.5.1 Områdebeskrivelse Renndalsvatnet (878 moh.) ligger i Sunndal kommune (Fig. 27). (M711-kartblad 1420-2/ UTM 32V 4915 69549). Vannet har et areal på ca. 12 ha. Vannet er ikke regulert. Figur 27. Renndalsvatnet med markerte GPS-punkter for hver av de 16 prøvefiskegarna. Ørret er den eneste arten i vannet, og gyteforholdene er nokså dårlige. Vannet ligger på snaufjellet og er næringsfattig. Vannet er grunt og substratet består av stein og sand. 3.5.2 Resultat Renndalsvatnet ble undersøkt 08. 09. august. Det var overskyet med regn og en vanntemperatur på 5 C da garna ble satt ut. Det ble tatt 79 ørret under prøvegarnfiske. Ørretene målte mellom 170 305 mm. (Fig. 28) med en gjennomsnittlig lengde og vekt på hhv. 235 mm og 116 g. Gjennomsnittlig K- faktor var 0,90. Fangst per innsats var 13,04 fisk per 100 m 2 garnareal per natt (39,5 fisk per garnserie). Av de 79 fiskene som ble fanget var 51 stk. kjønnsmodne. Jo lengre de blir jo større sjans er det for at de er kjønnsmodne (Fig. 28). 31

Antall Antall 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 <100 120 140 160 180 200 220 240 260 280 300 320 340 360 380 >400 18 16 14 12 Antall 10 8 6 4 Modne Umodne 2 0 100 120 140 160 180 200 220 240 260 280 300 320 340 360 380 400 Figur 28. Lengdefordeling og fordeling av kjønnsmodne individer for 79 stk. ørret under prøvegarnfiske i Renndalsvatnet 08. -09. august 2012. Som vi kan se ut fra figur 29 synker kondisjonen med økende lengde. De lengste fiskene har en kondisjon ned til besynderlige 0,60 mens de minste fiskene ligger på 1,05. 32

Kondisjon K- faktor 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 160 180 200 220 240 260 280 300 320 Figur 29. K-faktor plottet mot lengde for 79 stk. ørret under prøvegarnfiske i Renndalsvatnet 08. - 09. august 2012. De eldste individene hadde en alder på 6-7 år. Det var 8 individer av 79 fangede fisk som hadde denne alderen (Fig. 30). 330 310 290 270 250 230 210 190 170 150 0 1 2 3 4 5 6 7 8 Alder (år) Figur 30. Lengde plottet mot alder for 79 stk. ørret under prøvegarnfiske i Renndalsvatnet 08. - 09. august 2012. Kjøttfargen til fisk avhenger i stor grad av hvilke næringsdyr fisken lever av, hvor stort innslag av visse krepsdyr gir rød farge. Kjøttfargen til fisken i Renndalsvatnet fordelte seg på 96% kvit og 4% rosa (Fig. 31). 33

Hvit Rosa Rød 4 % 0 % Hvit Rosa Rød 0 % 96 % Fisk 30 cm Figur 31. Fordeling av kjøttfarge hos 79 stk. ørret under prøvegarnfiske i Renndalsvatnet 08. - 09. august 2012. 3.5.3 Vurdering Renndalsvatnet ble kategorisert til verdi H: Middels tett bestand med småvokst fisk. Renndalsvatnet har en overbefolket ørretbestand. Fiskene var lange og veldig smale med nesten en kjøl på undersiden. Ser man på kondisjonen til fiskene ser man også at de store fiskene er i en forferdelig forfatning. Under prøvefisket observerte vi også en del død fisk på bunnen av vannet. Vannet har for stor biomasse i forhold til tilgjengelig næring. Det er anbefalt og allerede iverksatt tiltak for en forbedreing av vannets kvalitet. Grunneier har nå fått flydd opp en båt og en kasse med finmaska garn som man kan benytte seg av for å hjelpe til med å forvalte dette vannet. Tiltak som hjelper i Renndalsvatnet er å redusere den totale biomassen med stort uttak av fisk. I tillegg kan man fange gytefisk på høsten i elve- eller bekkeos. Hvis det hadde vært mulig ville også en begrensning av gyteområder vært gunstig. 34

3.6 Lontjønna 3.6.1 Områdebeskrivelse Lontjønna (887 moh.) ligger i Oppdal kommune (Fig. 32) (M711-kartblad 1420-2/ UTM 32V 5013 69544). Vannet har et areal på ca. 12 ha. Vannet er ikke regulert. Figur 32. Lontjønna med markerte GPS-punkter for hver av de 16 prøvefiskegarna. Ørret er den eneste arten i vannet, og gyteforholdene er dårlige. Vannet ligger på snaufjellet og er næringsfattig. Strandsonen er middels stor og substratet består av stein, sand og humus. 3.6.2 Resultat Lontjønna ble undersøkt 10. 11. august 2012. Det var varierende skydekke med periodevis regn og en vanntemperatur på 5 C da garna ble satt ut. Det ble tatt 19 ørret under prøvegarnfiske. Ørretene målte mellom 195 300 mm (Fig. 33) og hadde en gjennomsnittlig lengde og bredde på hhv. 250 mm og 156 g. Den gjennomsnittlige K- faktoren var 0,95. Fangst per innsats var 3,14 fisk per 100 m 2 garnareal per natt (9,5 fisk per garnserie). Av de 19 individene som ble fanget var 17 kjønnsmodne (Fig. 33). De to umodne individene var to hanner på 19,5 og 21 cm. 35

6 5 4 Antall 3 2 1 0 <100 120 140 160 180 200 220 240 260 280 300 320 340 360 380 >400 6 5 4 Antall 3 2 1 Modne Umodne 0 100 120 140 160 180 200 220 240 260 280 300 320 340 360 380 400 Figur 33. Lengdefordeling og fordeling av kjønnsmodne individer for 19 stk. ørret under prøvegarnfiske i Lontjønna 10. - 11. august 2012. Ut i fra resultatene av prøvefiske i Lontjønna ser det ut for a kondisjonen til fisken går ned noe etter de har passert 26-27 cm. (Fig. 34). Den gjennomsnittlige kondisjonsfaktoren i Lontjønna var 0,95, noe som karakteriseres som middels god fisk (Tab. 2). 36

Kondisjon K- faktor 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 180 200 220 240 260 280 300 320 Figur 34. K-faktor plottet mot lengde for 19 stk. ørret under prøvegarnfiske i Lontjønna 10. - 11. august 2012. Det var en klar forskjell med ingen overlapp mellom 3 åringer og 4 åringer i Lontjønna. 4 og 5 åringer hadde full overlapp på lengde. Dette kan tyde på en mulig vekststagnasjon (Fig. 35). Det eldste individet som ble fanget var en hun på 29 cm. 310 290 270 250 230 210 190 170 150 0 1 2 3 4 5 6 7 8 Alder (år) Figur 35. Lengde plottet mot alder for 19 stk. ørret under prøvegarnfiske i Lontjønna 10. - 11. august 2012. 37

Kjøttfargen til fisk avhenger i stor grad av hvilke næringsdyr fisken lever av, hvor stort innslag av visse krepsdyr gir rød farge. Kjøttfargen til fisken i Lontjønna fordelte seg på 84% kvit, 11% rosa og 5% rød. Det var ett individ på 30 cm som hadde rosa kjøttfarge (Fig. 36). Hvit Rosa Rød Hvit Rosa Rød 5 % 11 % 84 % Fisk 30 cm Figur 36. Fordeling av kjøttfarge hos 19 stk ørret under prøvegarnfiske i Lontjønna 10. - 11. august 2012. 3.6.3 Vurdering Lontjønna ble kategorisert til verdi D: Tynn bestand med fisk av middels størrelse. Ut i fra våre opplevelser av Lontjønna kan det se ut at vannet er overbefolket. 19 fangede fisk er litt for lite for å foreta en sikker vurdering. Basert på vannets ekstreme næringsfattighet, sandbunn og kjøttfarge kan det se ut for at vannet er overbefolket i forhold til tilgjengelig næringsgrunnlag. Vi kunne også observere et stort antall vak i perioder i løpet av tiden vi var der. På grunnlag av de relativt knappe resultatene vil jeg likevel anslå at ett godt tiltak vil være å fiske ut mer fisk. I denne vurderingen vil det ligge en del usikkerhet for det er ikke sikkert tynnere bestand vil gi bedre vekst i Lontjønna på grunn av vannets næringsfattighet. 38

4 Referanser Aasløkk, L.O. & Damli, E. 1994. Prøvefiske i Storvatnet (Lomtjønna) 1994. Rapport Landbrukskontoret, Meldal kommune 1994: 11 s. Jensen, K.W. 1972. Drift av fiskevann. - Fisk og fiskestell 5: 1-61 Museth, J., Sandlund, O.T. & Borgstrøm, R. 2005. Coexistence between introduced whitefish (Coregonus lavaretus) and native Arctic charr ( Salvelinus alpinus) depends on heavy whitefish exploitation. Advanc. Limnol. 60, p. 343-350. Ugedal, O., Forseth, T. & Hesthagen, T. 2005. Garnfangst og størrelse på gytefisk som hjelpemiddel i karaktersetting av aurebestander. NINA Rapport 73. 52 pp. Øyen, E. 2001. Driftsplan for småvilt og fisk Kårvatn. Surnadal: Landbrukshuset s. 16-49. 39