HØRING - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM PLANTER OG TILTAK MOT PLANTESKADEGJØRERE

Til høringsinstansene Deres ref: Vår ref: 2014/193882 Dato: 3.12.2014 Org.nr: 985 399 077 HØRING - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM PLANTER OG TILTAK MOT PLANTESKADEGJØRERE Hovedinnhold i forskriftsutkastet På vegne av Landbruks- og matdepartementet (LMD) fremmer Mattilsynet med dette forslag til endringer i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere (plantehelseforskriften). Forslaget innebærer at det nå vil bli tillatt å importere plantemateriale av kjernefrukt (eple og pære), samt Cydonia (kvede) som grunnstamme for pære, også fra land hvor plantesykdommen pærebrann forekommer. Pærebrann, sammen med heksekost på eple og en tilsvarende skadegjører på pære uten norsk navn (Candidatus phytoplasma pyri), er alle ansett som alvorlige skadegjørere på kjernefrukt. Det er derfor i forslaget satt strenge vilkår for nettopp disse skadegjørerne. I oppdraget fra LMD om å utforme forslag til importbestemmelser, ligger det også at forslaget skal tilsvare de strengeste kravene mht. pærebrann for omsetning av plantemateriale av kjernefrukt innad i EU. Bakgrunnen for forslaget er ønsket om å legge til rette for økt norsk fruktproduksjon og bidra til at norske fruktprodusenter i større grad kan utnytte det vekst- og inntektspotensial som ligger i økte markedsandeler i fruktmarkedet. Deler av fruktnæringen ønsker økt tilgang til et større utbud av sorter og kvaliteter av frukttrær. Dette anses som å være viktig for å modernisere og øke produktiviteten og konkurranseevnen i norsk fruktdyrking. Import av plantemateriale av kjernefrukt vil innebære en viss økning i risiko for innførsel og spredning av pærebrannsmitte, men det har vært ansett at konsekvensen av slik mulig innførsel og spredning vil bli oppveid av effekten av økt volum, produktivitet og konkurranseevne i norsk fruktdyrking. Utover ovennevnte endringer i importbestemmelsene, er det foreslått endringer i innenlandske produksjonskrav med hensyn til testing for heksekost og Candidatus phytoplasma pyri. Disse kravene er satt tilsvarende de kravene som foreslås for importert materiale. Det er i tillegg foreslått endringer av enkelte vitenskapelige navn. Mattilsynet Saksbehandler: Torstein Skjolden Tlf: 22 77 91 37 Besøksadresse: E-post: toskj@mattilsynet.no Postadresse: Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal Telefaks: 23 21 68 01

Bakgrunn for forslaget Norge har lenge hatt forbud mot import av vertplanter for pærebrann fra land der denne skadegjøreren forekommer. De fleste av de landene det er naturlig å importere slike planter fra, har pærebrann, og i praksis har derfor importen vært liten. Inntil for få år siden var etterspørselen av plantemateriale av eple og pære i stor grad godt dekket av norske planteprodusenter, slik at spørsmålet om mer liberale importbestemmelser var mindre aktuelt. Nye sorter er det mulig å få inn gjennom en karanteneordning, selv om dette er en tidkrevende ordning. I 2010 og 2011 var det mange påvisninger av sjukdommen heksekost på eple (Candidatus phytoplasma mali), også i flere planteskoler og hos en sentral produsent av formeringsmateriale av eple. Påvisning av heksekost hos planteprodusenter medfører strenge saneringstiltak. Mattilsynet bestemte derfor at det, på visse betingelser, skulle være mulig å omsette epletrær fra planteskoler med påvist smitte av heksekost, men da fra felt som var testet frie for skadegjøreren. Det ble fra enkelte hold hevdet at det likevel var underdekning av epletrær i Norge. Det kan nevnes at det i tillegg også ble gjennomført en omfattende testing av mortrærne hos planteprodusentene, med påfølgende sanering av infiserte mortrær, for å sikre friskt utgangsmateriale for framtidig norsk produksjon. LMD ga Mattilsynet høsten 2012 i oppdrag å utarbeide et forslag til en dispensasjonsordning for import av eple- og pæretrær, for å sikre tilstrekkelig tilgang av epletrær på det norske markedet. En slik ordning ble etablert i januar 2013. På oppdrag fra LMD har Mattilsynet gjennomført kost-nyttevurderinger av forvaltningen av både heksekost og pærebrann. To rapporter med disse samfunnsøkonomiske analysene ble overlevert LMD i desember 2013, en for heksekost og en for pærebrann. For pærebrann sin del, ba departementet om at en ekstra forvaltningsmodell som åpner for import kun av plantemateriale av eple og pære, men ikke de andre vertplantene for pærebrann, ble inkludert i analysen. Mattilsynet leverte denne tilleggsrapporten ved påsketider 2014. Alle disse tre rapportene er vedlagt høringsbrevet. I de to rapportene om pærebrann ble totalt 5 ulike forvaltningsmodeller beskrevet og virkninger for berørte grupper beregnet. Noen ikke-verdsatte virkninger ble også kommentert. Ut fra beregninger av de verdsatte virkningene, var det dagens forvaltningsregime med fortsatt importforbud fra land med pærebrann (modell 0) som samlet sett viste seg å være den mest samfunnsøkonomiske modellen, jf. side 10 i rapporten fra mars 2014. For kommuner, planteutsalg og Statens Landbruksforvaltning (nå Landbruksdirektoratet) kom riktignok modellen som åpner for import kun av plantemateriale av eple og pære (modell 4) best ut, mens for fruktdyrkere, planteskoler og hager og parker kom altså dagens ordning (modell 0) best ut. I analysen ble det påpekt at spørsmålet om å åpne for import har klare konkurransemessige virkninger for norske frukt- og planteprodusenter, men eventuelle fordeler for næringen gjennom bedret konkurranseevne og muligheter for økt produksjon, ble ikke vurdert nærmere. Deler av fruktnæringen har påpekt at det å ha tilgang til et større og bredere utbud av sorter og kvaliteter av frukttrær er en forutsetning for å modernisere og øke produktiviteten og konkurranseevnen i norsk fruktdyrking. Dette ble ikke beregnet i den samfunnsøkonomiske analysen for pærebrann, men rapporten fra mars 2014 påpeker at det for fruktdyrkere trolig er størrelsen på de konsekvensene som ikke ble beregnet, som vil avgjøre hvilken av forvaltningsmodellene som vil være den mest lønnsomme. I henhold til beregninger foretatt av næringen, vil moderne tettplanting av produksjonsklare trær innbære en tilnærmet dobling av dagens produksjon. Dette vil igjen gi betydelige økte salgsinntekter for bonden i de første årene efter utplanting. Samtidig viser beregninger at også varehandelen vil ha muligheter for økt inntjening som en konsekvens av økt utbud av norsk frukt i sesongen. Dersom disse beregningene inkluderes, vil modell 4 være den mest samfunnsøkonomiske lønnsomme. Side 2 av 9

LMD ga i august i år Mattilsynet i oppdrag å utforme forslag til regelverk som åpner for en permanent import av plantemateriale av kjernefrukt, også fra land der det er påvist pærebrann. LMD presiserte at de nye importbestemmelsene skal tilsvare de strengeste kravene for omsetning av slikt plantemateriale innad i EU. Dette vil si krav som gjelder levering av vertplanter for pærebrann til EUs vernesoner for pærebrann. Ved kun å akseptere import av plantemateriale av kjernefrukt, reduseres risikoen for å få inn pærebrannsmitte, i forhold til risikoen for det samme ved å akseptere import av alt av vertplanter for pærebrann. For øvrige vertplanter for pærebrann, dvs. prydplantene, vil importrestriksjonene være som tidligere. Det legges til grunn at importtrær skal være tilgjengelig for alle, og kunne nyttes både i kommersiell fruktdyrking, planteskoler, kvistbanker og i privathager. Dette i motsetning til den etablerte dispensasjonsordningen som bare gjelder for import til næringsutøvere. Når det gjelder dispensasjonsordningens krav knyttet til heksekost og Pear decline phytoplasma, foreslås disse bestemmelsene videreført i forskriftsform. Kravene i forskriftsutkastet mht. pærebrann, er derimot endret i forholdt kravene i dispensasjonsordningen. (Pear decline phytoplasma blir heretter i høringsbrevet omtalt som Candidatus phytoplasma pyri da forslaget også omfatter en slik navnendring.) En endring i importbestemmelser for eple- og pæretrær, gir også grunnlag for enkelte endringer i innenlandske produksjonsbestemmelser for disse vekstene. Det er i denne omgangen foreslått nye krav for heksekost og Candidatus phytoplasma pyri i vedlegg 4B i forskrift om plantehelse. Den innenlandske forvaltningen av pærebrann er regulert både gjennom bestemmelser i forskrift om plantehelse og ved forskrift 25.4.2007 nr. 435 om tiltak mot pærebrann og er også beskrevet i faglig beredskapsplan for pærebrann. Endringer i denne innenlandske forvaltningen som følge av nye importbestemmelser, og forslag til relevante endringer i nevnte forskrifter, vil bli vurdert i en egen prosess. Etter gjennomført høring forventes det at nye importbestemmelser vil kunne fastsettes og tre i kraft i løpet av 1. halvår 2015. Innholdet i forskriftsutkastet Generelt om endring av navn I samsvar med internasjonale nomenklatur for navnsetting av organismer på plantehelseområdet, foreslår Mattilsynet å oppdatere det vitenskapelige navnet på heksekost på eple og den tilsvarende bakterien som angriper pære. Candidatus phytoplasma mali foreslås som nytt navn på heksekost, med Apple proliferation phytoplasma som synonym. Videre foreslås Candidatus phytoplasma pyri som nytt navn på tilsvarende bakterie som angriper pære, og da med Pear decline phytoplasma som synonymt navn. Disse navnendringene, inklusive synonymendringer, foreslås i forskriftens vedlegg 1. Endringer med hensyn til hovednavnet er foreslått på alle øvrige, relevante steder i forskriften, dvs. i vedlegg 4A, punkt 13.2. og 14, og i vedlegg 4B, punkt 3.1 og 3.2. Vedlegg 3 - Planter og andre smittebærende emner som det er forbudt å innføre dersom de har sin opprinnelse i nevnte områder En sentral føring for endring av regelverket er at plantemateriale av eple og pære skal være tillatt å innføre selv om det har opprinnelse i land der pærebrann forekommer. Dette innebærer at Malus (eple) og Pyrus (pære) tas ut av artslista i punkt 6.1. som setter forbud mot innførsel av de konkrete vertplantearter for pærebrann fra land der skadegjøreren forekommer. På samme forbudsliste er Cydonia (kvede) også oppført. Cydonia blir i visse tilfeller brukt som grunnstamme for pære. Vi foreslår at slike grunnstammer, enten de allerede er ferdig podet, eller podingen skal skje i Norge, også skal være tillatt å innføre. Cydonia brukt, eller tenkt brukt, som Side 3 av 9

grunnstamme for pære foreslås derfor unntatt fra innførselsforbudet, mens import av hele trær av Cydonia fortsatt er forbudt. Vedlegg 4A - Særskilte krav til innførsel av visse planter og andre smittebærende emner Vedleggets punkt 13.2. omhandler planter og formeringsmateriale av Malus (eple), og har hittil omfattet land der Candidatus phytoplasma mali (heksekost) forekommer. (Navnendring for skadegjøreren er omtalt ovenfor.) Vi foreslår nå å gjøre kravene gjeldende for alle land, uavhengig av om skadegjøreren er kjent å forekomme i opprinnelseslandet eller ikke. Derfor foreslår vi å fjerne formuleringen i kolonne 2 som knytter kravene kun til land der heksekost forekommer. I kolonne 3 endres bokstav a) ved en presisering om at vurdering av om et område er fritt for skadegjøreren, skal gjøres i henhold til International Standard for Phytosanitary Measures (ISPM) No 4. Dette er en standard som er utarbeidet under den internasjonale plantevernkonvensjonen IPPC. Forslaget medfører i prinsippet ingen realitetsendring, men gjøres for å tydeliggjøre hvordan slike vurderinger skal gjennomføres. Videre skal det nå føres opp på sertifikatet navnet på det området som plantematerialet kommer fra. Under bokstav b) foreslås enkelte endringer som er en videreføring av krav som ble satt i forbindelse med den midlertidige dispensasjonsordningen for import av kjernefrukt som er innført. Dette betyr krav om testing av én promille av materiale i partier som skal eksporteres til Norge. Bakgrunnen er at: Kravene vedrørende heksekost i EUs plantehelsedirektiv 2000/29/EF og norsk regelverk, først og fremst har krav rettet mot opphavsmaterialet som skal være testet og fri for smitte, samt visuell kontroll i produksjonsfelt. Ut fra erfaring og kunnskap om at heksekostsmitte kan opptre latent i planter, bestemte Mattilsynet i samråd med Bioforsk, å inkludere krav om testing av sendinger i eksportlandet. Dette for å kunne påvise evt. latent infeksjon, samtidig som det kan ha en viss forebyggende effekt. Mattilsynet er kjent med at en del land har mer liberale saneringstiltak ved påvisning av heksekost i planteskoler enn det vi praktiserer i Norge. Krav om testing i importsendinger er derfor et tilleggskrav for å kunne avdekke evt. smitte som ikke har blitt sanert. Undersøkelser for heksekost skal være utført ved en såkalt Real Time PCR-teknikk. Dette med bakgrunn i tilråding fra Bioforsk om at Real Time PCR er å foretrekke på grunn av at denne metoden er: Følsom - så vidt vi vet er det ingen metoder som er mer følsomme enn denne metoden Robust dvs. det er lite problemer med falske positiver Tidseffektiv metoden er mindre arbeidskrevende Spesifikke tester - det er tilgjengelig spesifikke tester for både heksekost og Candidatus phytoplasma pyri. I tillegg finnes det en generell fytoplasma-test som kan kjøres i tvilstilfeller. Vedleggets punkt 14 gjelder for planter og formeringsmateriale av Cydonia (kvede) og Pyrus (pære), og med krav knyttet til skadegjøreren Candidatus phytoplasma pyri. På samme måte som for punkt 13.2 er det nå foreslått en navnendring som er omtalt tidligere. Det samme gjelder endring som gjør at kravene i utgangspunktet gjelder for alle land, uavhengig av om skadegjøreren forekommer i opprinnelseslandet eller ikke. Når det gjelder selve kravene foreslås en ny bokstav a) tilsvarende samme bokstav under 13.2. Bokstav b) er en videreføring av gjeldende krav, mens ny bokstav c) er krav om testing som er hentet fra den tidligere omtalte dispensasjonsordningen. Dette med samme bakgrunn som nevnt for heksekost i eple. Mattilsynet er ikke kjent med at denne skadegjøreren finnes i Norge. Det rapporteres imidlertid om funn blant annet i Polen, Hellas, Portugal og Spania. Den er ansett som en alvorlig skadegjører på pære, og det anses som viktig at det blir utført grundig testing for skadegjøreren ettersom regelverket pr i dag gir en svak beskyttelse mot Candidatus phytoplasma pyri. Til sist i vedlegget foreslås å ta inn et nytt punkt 37 som omfatter både eple, pære og i tillegg kvede brukt som grunnstamme for pære. Kravene gjelder for Erwinia amylovora (pærebrann). Side 4 av 9

Utgangspunktet for de foreslåtte kravene, slik LMD har gitt føringer om, er at disse skal tilsvare EUs strengeste regelverk på området. Det vil si de kravene som EU har satt for innførsel fra tredjeland, og for omsetningen inn i EUs etablerte vernesoner for pærebrann. Det understrekes at for import til Norge, gjelder kravene i forslaget uavhengig av om importen kommer fra EU eller fra øvrige land. Vedlegg 4B - Særskilte krav til innenlands produksjon og omsetning av visse planter og andre smittebærende emner Gjeldende forskrift har i vedlegg 4B punkt 3 bestemmelser som setter krav knyttet til heksekost på eple. Disse bestemmelsene foreslås endret slik at kravene til norsk produksjon av eplemateriale med hensyn til heksekost blir de samme som ved import. Dette gjelder både i forhold til testmetodikk og -omfang. Vi foreslår også, men da som en helt ny bestemmelse, på tilsvarende måte å sette krav med hensyn til Candidatus phytoplasma pyri ved produksjon av pæremateriale. Mattilsynet mener at det faglig sett er nødvendig å skjerpe kravene for nevnte produksjoner og skadegjørere for å sikre en forsvarlig plantehelsestatus, også for det norskproduserte materialet. Heksekost har man som tidligere nevnt, hatt større og større utfordringer med de senere år. For Candidatus phytoplasma pyri er situasjonen at den ikke er kjent å forekomme i Norge, men den anses som en betydelig potensiell skadegjører også i Norge. For å forebygge mot introduksjon av denne skadegjøreren, vil det derfor være riktig å innføre testkrav nå. Det kan bemerkes at tilsvarende, rutinemessige testkrav for pærebrann ikke foreslås i denne omgang. Dette vil imidlertid Mattilsynet komme tilbake til i den tidligere omtalte gjennomgangen av innenlandsk forvaltning av pærebrann. Konsekvensutredning Generelt Endringene som foreslås, vil kunne få betydning på flere områder og for flere aktørgrupper. Konsekvenser for plantehelsesituasjonen og for de ulike aktørene med hensyn til pærebrann er grundig omtalt i rapportene fra den samfunnsøkonomiske analysen for pærebrann, og det henvises til disse for ytterligere informasjon. I hovedrapporten for pærebrann ble det understreket at import eller ikke import har klare konkurransemessige virkninger for norske frukt- og planteprodusenter, men dette ble ikke utredet nærmere og omtalt i rapporten. Næringens beregninger viser at moderne tettplanting av produksjonsklare trær vil gi om lag 3000 kg/daa i gjennomsnittsproduksjon, noe som er om lag det dobbelte av dagens produksjon. Dette vil gi bonden en økt salgsinntekt på om lag 19.000,- kr/daa/år de første seks årene etter utplanting. Det er underdekning av norsk frukt i sesongen, og økt norsk fruktproduksjon, vil også gi varehandelen muligheter for økt inntjening. Disse har ambisjoner om å øke førstehåndsverdien av norsk epleproduksjon i størrelsesorden 50 mill. kroner fra 2020. For både fruktdyrkere og varehandelen antas økt inntjening langt å veie opp for eventuelle økte kostnader i forbindelse med økt risiko for pærebrann. Det må forventes at et mer liberalt importregime kan få negative konsekvenser for planteskolenæringen. Økt import av kjernefruktmateriale, kan gi redusert etterspørsel etter norske planteskoleplanter og dermed svekket konkurransekraft. Imidlertid vil også norske planteskoler kunne importere og utvikle nye sorter egnet for norske forhold. Dette krever investeringer. Det blir ikke stilt spesifikke krav til import av formeringsmateriale. Formeringsmateriale av frukt er ikke offisielt sertifisert i Norge, men bransjen er nær ved å tilfredsstille kravene til dette. For å unngå å få smitte inn i oppformeringen påhviler det et stort ansvar på norske aktører som ønsker å importere og deretter omsette formeringsmateriale. De bør ta inn materiale fra kjerne- eller elitenivå som har vært gjennom grundig testing, og blitt oppbevart i veksthus eller tilsvarende. Infisert formeringsmateriale vil kunne resultere i effektiv spredning av skadegjørere til neste ledd, store tap og opphold i produksjonen. Side 5 av 9

Høringsutkastet setter krav som gir en viss beskyttelse for å hindre introduksjon av skadegjørere, og Mattilsynet tar høyde for å ha importkontroller av slike sendinger. Fra erfaring med andre plantearter som importeres til Norge, er det likevel en risiko for at smitte følger med sendingene. Frukttrær importeres normalt vinterstid når trærne er i hvile, og da er det svært vanskelig å gjøre visuell importkontroll og oppdage smitte. Materialet må i tilfelle testes. Dette er kostbare tester, og normalt tas det kun ut stikkprøver av et lite antall trær fra sendinger som kan bestå av mange titalls tusen trær. Dette betyr at det påhviler et stort ansvar på importører for å gjøre seg kjent med aktører de handler med for å sikre at de er seriøse og at plantematerialet er iht. regelverket. Hvis plantene som importeres er infisert og smitten først oppdages når plantene er plantet i norsk jord, er det vanskelig å eliminere smitten. Dette er det eksempler på bl.a. fra import av plommetrær og bringebærplanter. Konsekvenser for plantehelsen - pærebrann I forskriftsutkastet åpnes det for import av plantemateriale av eple og pære fra planteskoler i andre land som kvalifiserer til å levere slike planter til områder i EU med status som vernesone. Dette representerer et lavere beskyttelsesnivå enn det vi har i Norge pr. i dag, og det er derfor realistisk å forvente økt spredning av pærebrann i Norge ved å åpne for import. Dispensasjonsordningen for import av eple- og pæretrær, som ble etablert i 2013, har også strengere krav enn det som nå foreslås. I dagens innenlandske forvaltningsregime for pærebrann inngår flere tiltak, både av forebyggende og bekjempende karakter, som enten ikke inngår i EU-systemet i det hele tatt eller er mindre omfattende. Disse ulikhetene mht. tiltak er, kort fortalt, hovedsakelig knyttet til følgende: Forebyggende tiltak: Det gjennomføres pr. i dag en lang rekke forebyggende tiltak i Norge, som ikke inngår i forvaltningen i EU. Saneringstiltak etter påvisning: Langt strengere tiltak iverksettes etter funn av pærebrann i Norge enn i EU, spesielt i planteskoler. Nærområdet til planteskoler: I Norge er dette definert til 4 km, mens det i EU er 500 m. Funn av pærebrann i nærområdet får konsekvenser for planteskolen i langt større grad i Norge enn i EU. For mer detaljer om ulikhetene i tiltak og beskyttelsesnivå, henvises det til side 14 (modell 2) i rapporten om samfunnsøkonomisk analyse for pærebrann fra desember 2013 og vedleggene 3 og 4 i samme rapport. Det innenlandske forvaltningsregimet i Norge vil trolig bli endret, men først etter en egen prosess noe seinere. Det er foreløpig ikke klart hva endringene vil bestå av. Pærebrann kom til Europa på midten av forrige århundre, og har siden spredt seg til de aller fleste landene på kontinentet. EUs forvaltningsregime, som vi nå skal akseptere det strengeste nivået av, har eksistert i mange år, men erfaringen i EU er likevel at pærebrann har spredt seg, og områdene med status som vernesoner har etter hvert blitt mindre. I Sverige er pærebrann påvist i den sørlige delen av landet, mens Danmark har sykdommen i hele landet. Våre naboland oppgir at de ikke har tall for fruktdyrkernes tap pga. utbrudd av pærebrann, men at det ikke er indikasjoner på at pærebrann skulle innebære økonomiske tap for landets fruktdyrking, selv om enkeltforetak kan rammes. Vi er ikke kjent med at pærebrann er spredt med planter i omsetningen i Norge. Det har hittil kun vært én påvisning av pærebrann i én norsk planteskole og et fåtalls påvisninger i nærområdet til planteskoler. Sporingsarbeidet som ble igangsatt etter påvisningen i den ene planteskolen, avdekket ikke smitte andre steder. Sannsynligheten for at sykdommen vil spres med planter når det åpnes for import, vil øke. I samfunnsøkonomisk analyse ble det anslått at sannsynligheten for at dette vil skje de neste 30 årene vil øke fra 10 % med dagens forvaltningsregime til 25 % med modell 4, som representerer det som nå foreslås. Dette antas å gi større sannsynlighet for flerpunktsmitte, dvs. at ny smitte kan slå ut flere forskjellige steder samtidig. Norsk fruktdyrking har hittil vært fri for pærebrann, og det samme gjelder frukttreplanteskolene. Dersom det åpnes for import av frukttrær, antas det at størstedelen av importert volum vil gå til Side 6 av 9

områder med fruktdyrking. Det forventes derfor at smittepresset mot disse områdene kan bli større enn mot andre deler av landet. I denne omgangen forslås ingen endringer i det innenlandske forvaltningsregimet for pærebrann; hverken i vedlegg 4 B i forskrift om plantehelse, i forskrift om tiltak mot pærebrann eller i faglig beredskapsplan for pærebrann. Mattilsynet planlegger imidlertid å ta den innenlandske forvaltningen opp til vurdering i en egen prosess så snart som mulig. Å akseptere eple- og pæretrær fra planteskoler som kan levere til områder i EU med status som vernesone, legger føringer for nivået på framtidig innenlandsk forvaltning av pærebrann, som også vil få konsekvenser for plantehelsesituasjonen. Flere av dagens forebyggende tiltak vil trolig falle, og saneringstiltakene etter funn av pærebrann må opp til vurdering. Med en endring fra dagens forvaltningsmodell til modell 4 i den samfunnsøkonomiske analysen, forventes det at pærebrann vil spres til større deler av landet; prosentandelen av kommuner med pærebrannsmitte antas å ville øke fra ca. 24 % (dagens modell) til ca. 38 % (modell 4) i løpet av en periode på 30 år, jf. side 8 og 9 i tilleggsrapporten fra mars 2014. Denne vurderingen tok utgangspunkt i at den innenlandske forvaltningen skal være den samme som det vi krever fra utlandet. På den annen side; i forhold til å åpne for import av alle vertplantene for pærebrann, vil det som nå foreslås, komme bedre ut. Sannsynligheten for at pærebrann vil spres med planter de neste 30 årene, ville da øke til 50 % iht. den samfunnsøkonomiske analysen, og prosentandelen av kommuner med pærebrannsmitte ville øke til ca 48 %. Konsekvenser for plantehelsen - heksekost På grunn av importrestriksjonene for pærebrann, som har resultert i så godt som ingen import av eple- og pæremateriale, har vi liten erfaring med å håndheve vilkårene som stilles til heksekost og Candidatus phytoplasma pyri i forskrift om plantehelse. Heksekostsituasjonen i andre land er omtalt i den samfunnsøkonomiske analysen for heksekost i eple. I følge EPPO er heksekost i eple regnet som etablert i EU og påvist i en rekke land. Tyskland rapporterer om problemer i formeringsmateriale, og det er nå umulig å opprettholde status som PFA (pest free area) pga. flykapasiteten (60 km) til vektoren, Cacopsylla picta, som sprer smitte. Heksekost er spredt i de viktigste fruktdistriktene i Norge, og vi vet ikke om import vil endre spredningsbildet i særlig grad. Det vi derimot vet, er at heksekost kan opptre latent og: Norsk praktisering av regelverket, spesielt med tanke på saneringstiltak som iverksettes etter påvisning av heksekost i planteskoler, er strengere enn det vi kjenner til fra andre land. Insektvektoren Cacopsylla picta, som er en effektiv spreder av heksekost, er ikke kjent å forekomme i Norge, men opptrer i flere land i Europa. Det er de siste årene gjennomført et betydelig arbeid for å sikre friskt formeringsmateriale i Norge. Hvert enkelt individ av mortrær av eple er testet for heksekost. I mange land tas tilsvarende prøver som samleprøver, dvs. at hver prøve representerer flere trær, og det brukes testmetoder, som i følge Bioforsk, er mindre følsomme enn den testmetoden Mattilsynet har satt som standard for norsk produksjon og oppformering. Dette kan innebære at risikoen for å få inn smittet materiale ved import øker i forhold til å benytte norsk materiale. Kravet om å teste én promille av partier som skal omsettes vil medføre ekstra kostnader for norske og utenlandske aktører som skal omsette eplemateriale. Totalt omsettes det ca. 160 000 stk. pisk eller 2- og 3-årige epletrær til kommersielle fruktdyrkere og privathagemarkedet i Norge (tall fra NGF, 2013). Årlige analysekostnader for næringen, forutsatt ca. samme omsetning, vil ligge et sted mellom 40 000 og 200 000, ut fra hvilket laboratorium som blir benyttet. I Norge er det et fåtall frukttreplanteskoler som står for hovedtyngden av omsetningen. Konsekvenser for plantehelsen Candidatus phytoplasma pyri Vi kjenner ikke til å ha denne skadegjøreren i Norge, men registrerer at den sprer seg i Europa. Nå som pæreproduksjon er et satsningsområde i Norge, er det negativt om næringen får introdusert Side 7 av 9

denne skadegjøreren i norske pærefelt. Kravet om å teste én promille av partier som skal omsettes, vil medføre ekstra kostnader for norske og utenlandske aktører tilsvarende som nevnt for konsekvenser vedrørende heksekost. Det er ikke gjort offisielle undersøkelser i Norge for å bekrefte status for Candidatus phytoplasma pyri. Vi planlegger derfor å ha et kartleggingsprogram i 2016 for å ha dokumentasjon på status. Konsekvenser for plantehelsen andre skadegjørere Med import av plantemateriale må det forventes at andre skadegjørere, både regulerte, ikkeregulerte og nye trusler, kan følge med. Plantemateriale dyrket på friland representerer generelt en større risiko for introduksjon og spredning av skadegjørere vi ikke har i Norge enn om produksjonen foregår i veksthus. Som eksempler på skadegjørere kan nevnes: Soppsykdommen Monilinia fructicola, som er regulert i Norge, har arter innen slekta prunus som hovedvertplanter, men kan også angripe eple og pære. Frukttrekreft er ikke regulert i Norge, men forekommer i landet. Saperda candida og Drozophila suzukii er nye skadegjører som representerer en trussel mot kjernefruktartene. Nematoder og andre jordboende organismer som vi ikke har i Norge eller har i liten grad og som kan følge med jordklump eller karplanter dyrket på friland. Det kan også bemerkes at importen kan bringe med seg nye raser av allerede kjente skadegjørere, og også bidra til endret toleranse mot plantevernmidler for enkelte skadegjørere. Forvaltningsmessige konsekvenser I samsvar med den alminnelige kontroll- og tilsynspraksisen ved import av plantemateriale, vil det være importørens plikt å påse at det som importeres av plantemateriale tilfredsstiller norske innførselsbestemmelser. Det er likevel slått fast i Mattilsynets retningslinjer for risikobasert tilsyn at planter og formeringsmateriale som skal inngå i videre produksjon, er et viktig tilsynsområde. Som følge av at det åpnes for import av kjernefrukt, vil Mattilsynet derfor måtte påregne noe ressursforbruk til importkontroll. Frukttrær som importeres vil høyst sannsynlig ikke vise synlige symptomer, og kontrollmetodikk må tilpasses deretter og vil gi økte kostnader til analyse av prøver. Mattilsynet tar sikte på et økt fokus på denne importen. Ettersom det forventes økt spredning av pærebrann, vil Mattilsynet måtte bruke mer ressurser på saksbehandling i forbindelse med påvisninger. Omfanget av plantemateriale som vil gå gjennom gjeldende karanteneordning for import av kjernefrukt, vil trolig bli klart redusert, og dermed også ressursbruk ved tilsynet med denne. I og med at det er en viss risiko for at nye planteskadegjørere kan bli introdusert med importert plantemateriale, vil det på sikt kunne bli behov for økt ressursforbruk vedrørende tilsyn og overvåking (OK-program) for slike skadegjørere. Med tanke på erstatningsutbetalinger fra Landbruksforvaltningen forventes det at disse for pærebrann blir mindre, til tross for at det forventes flere utbrudd av sjukdommen både hos fruktdyrkere og planteskoler. Trolig vil saneringstiltakene for pærebrann knyttet til hver påvisning bli langt mindre omfattende enn dagens tiltak. For heksekost forventes det ingen endring. Konsekvenser vurdert etter naturmangfoldloven: I følge lov om naturmangfold av 19. juni 2009 nr. 100. (naturmangfoldloven) 7 skal prinsippene i 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Dette gjelder også ved utforming av forskrifter. Vurderinger etter nevnte prinsipper har vært en del av det arbeidet som Mattilsynet har gjort ved forberedelsene til de endringene som her blir foreslått. Etter vår oppfatning vil de konkrete importkravene i tilstrekkelig grad ivareta hensynet også til naturmangfoldet. Side 8 av 9

Høringssvar Høringssvar sendes inn via lenke på Mattilsynets nettside: Import av planter og formeringsmateriale av eple og pære. Alle høringssvar vil bli offentliggjort. Høringsfrist: 3. mars 2015 Med hilsen Are T. Sletta seksjonssjef planter, økologi og GM Vedlegg: Forslag til forskrift om endring av forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere Pærebrann - Samfunnsøkonomisk analyse av ulike forvaltningsmodeller Pærebrann - Tillegg til samfunnsøkonomisk analyse av ulike forvaltningsmodeller Heksekost - Samfunnsøkonomisk analyse av ulike forvaltningsmodeller Side 9 av 9