Faktaboks Profesjonsrettede,arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger. Anvendt, praksisnær og profesjonsorientert forskning. HBV er landets nest største statlige høyskole: Ca. 9500 studenter Ca. 850 ansatte Budsjett 2014:960 850 (herav bidrag 90 000, oppdrag20 000) Studiesteder: Drammen, Vestfold, Kongsberg og Ringerike 14.09.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD 1
Visjon Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) skal utvikles til et profesjons-og arbeidslivsrettet universitet, og være den foretrukne kompetanse-, forskning-, utviklings-og innovasjonspartner for regionalt samfunns-og næringsliv, med nasjonal anerkjennelse og internasjonal orientering. Profesjonsrettede, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger på bachelor, master og doktorgradsnivå Teknologiutdanninger Maritime utdanninger Helsefagutdanninger Lærerutdanninger Økonomi-, administrasjon-og lederutdanninger 14.09.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD 2
Et lærested som er lokalt engasjert og internasjonalt konkurransedyktig. Nyskaping Utdanning Forskning Høgskolen i Buskerud og Vestfold Høgskolen skal levere kunnskap og kompetanse som arbeidslivet etterspør. Gjennom utdanning og forskning skal vi styrke kunnskapsintensiv næringsvirksomhet, som sørger for verdiskaping. Gjennom vår virksomhet skal vi styrke vi kunnskapsbaserte offentlige tjenester, som sørger for barnehage og grunnopplæring for de unge og livslang læring, velferd og helse for alle. Gjensidige avhengighet Universitet/høyskole Rekruttering av studenter Jobbmuligheter for ferdige kandidater Utdanningenes relevans Del av større kompetansemiljø Undervisning, prosjektoppgaver og praksisplasser Forskningstema, empirisk materiale og bruk av utstyr Eksterne inntekter Utvalg av varer, tjenester og opplevelsestilbud Politisk og økonomisk støtte Region Tilgang på kvalifisert arbeidskraft og livslang læring Arbeidsplass for høyt utdannede Allsidig ressurssenter Kontakt mot forskningsverden Faglig assistanse og bistand til problemløsning Biblioteker, laboratorier og andre fasiliteter Regionalt samlingspunkt Offentlig debatt og beslutninger Steders og regioners attraktivitet 14.09.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD 3
International competitive HBV som kunnskapsaktør i privat og offentlig sektor - Kvalifisert arbeidskraft - Kunnskapsaktør for bedrifter, næringsklynger, off. virksomhet NASJONALT / REGIONALT NÆRINGSLIV/OFFENTLIG FORVALTNING OG TJENESTER REGIONALT NÆRINGSLIV/OFFENTLIG FORVALTNING OG TJENESTER Utvikling Arbeidskraft NASJONALT/ REGIONALT NÆRINGSLIV/OFFENTLIG FORVALTNING OG TJENESTER Utvikling Master INNOVASJON FoU & KOMPETANSE INNOVASJON VERDISKAPNING Phd Bachelor Bachelor Master Bachelor Kunnskapsintensitet FoU-basert 14.09.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD 4
Utdanningskvalitet Robuste, høyt kvalifiserte fagmiljøer. HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN PH.d-program - Personorientert helsearbeid - Marketing Management - Pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole - Anvendte mikro- og nanosystemer Dialogmøtet med KD 12.9.2014 14.09.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD 5
European Network for Universities of Applied Sciences: - making sure that knowledge works! Fakultet for helsevitenskap (ca 2100 studenter) Bachelor-utdanningeri bl.a. sykepleie og radiografi, optometri og synsvitenskap. Masterutdanningeri bl.a. klinisk helsearbeid, helsefremmende arbeid og jordmorfag. Videreutdanninger/spesialistutdanninger. Ph.d. program i personorientert helsearbeid Satsingsområder forskning: Psykisk helse og rus Helsehjelp til eldre og mennesker med langvarige helsebehov Syn med fokus på utvikling og aldring Medisinsk strålebruk og tjenesteutvikling Kvinne- barne- og familiers helse Helsefremmende arbeid 14.09.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD 6
Handelshøykolen og fakultet for samfunnsvitenskap (ca 2800 studenter) Bachelor-utdanningeri økonomi & ledelse, regnskap, IT, reiseliv, markedsføring, jus, visuell kommunikasjon, lysdesign, statsvitenskap, sosiologi, historie Masterutdanningeri Økonomi & ledelse, Innovasjon og ledelse, Tverrfaglig samfunnsvitenskap Etter-og videreutdanninger Ph.d. program i Marketing Management Satsingsområder forskning: Markedsføringsledelse Innovasjon og ledelse i offentlig og privat sektor Beredskap og krisehåndtering Økonomistyring Reiseliv / Tourism Management Menneskerettigheter og flerkulturalitet Fakultet for lærerutdanning og utdanningsvitenskap (ca 2500 studenter) Bachelor-utdanninger i språk og i idrett, ernæring og helse Lærerutdanninger: barnehagelærerutdanning, grunnskolelærerutdanninger, praktisk-pedagogisk utdanning, lektorutdanninger Masterutdanningeri pedagogikk, barnehagepedagogikk, norskdidaktikk, faglitterær skriving, human rights and multiculturalism og karriereveiledning Årskurs og videreutdanninger Ph.d. program i pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole Satsingsområder forskning/utviklingsarbeid: Pedagogiske ressurser og læreprosesser Utdanningsledelse og skoleutvikling Menneskerettigheter og flerkulturalitet Utforskende læring i naturfag 14.09.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD 7
Fakultet for Teknologi og Maritime fag (ca 1600 studenter) Bachelor-utdanningeri elektro, maskin, data, produktdesign, el-auto., mikro-og nanosystemteknologi, nautikk, maritim teknisk drift. Masterutdanningeri Mikro-og nanosystemteknologi, System Engineering, Maritim ledelse. Ph.d. program i anvendte mikro-og nanosystemer. Forskninger innen Mikro- og nanosystmer for energi, helse, jordbruk og maritime anvendelser System Engineering Teknologi, drift og organisasjon for maritime systemer Betegnelsen universitet er ikke et mål i seg selv. Innfrielse av akkrediteringskriteriene vil være resultat av nødvendig fagutvikling for å styrke utdanningenes faglige kvalitet og for å møte studentenes forventninger, arbeidslivets krav og samfunnets behov. Norge vil være best tjent med et mangfoldig og differensiert system innenfor høyre utdanning bygd på diversitet mellom likeverdige institusjoner og ikke mellom institusjonskategorier. Norge kan sikre nyskapning, næringsutvikling og mer effektive og treffsikre offentlige tjenester ved å satse mer på profesjonsorientert, virksomhetsrettet og næringsrettet forskning og utdanning ved høyere utdanningsinstitusjoner som har tette relasjoner til kunnskapsbasert arbeidsliv i privat og offentlig sektor. 14.09.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD 8
International trends Higher education as mass education From public good to exchange relationship From input to output steering and financing Combining research, education and innovation External funding Specializing for quality World class excellence/globally competitive & Make sure that knowledge works/ Locally engaged CAM developments (Collaboration, alliances, mergers) From building institutions and a national system to rebuilding institutions and the national system NYE RAMMEBETINGELSER Regjeringens politikk for forskning og høyere utdanning i stortingsperioden. Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Utvikle flere verdensledende forskningsmiljø Sørge for at Norge lykkes i EUs forskningsprogram Gjennomgå rammene for rekruttering, stillingsstruktur og karriereutvikling i sektoren Reform i lærerutdanningene Gjennomgå hele finansieringssystemet for universiteter og høyskoler Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning SAKS 14.09.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD 9
Regjeringens politikk for forskning og høyere utdanning i stortingsperioden. Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Utvikle flere verdensledende forskningsmiljø Profesjons-og Sørge for at Norge lykkes i EUs forskningsprogram arbeidslivsorienterte Gjennomgå utdanninger rammene for rekruttering, stillingsstruktur og karriereutvikling Anvendt, i sektoren praksisnær Reform i lærerutdanningene forskning Gjennomgå hele finansieringssystemet for universiteter og høyskoler Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning Oppdrag til statlige høyere utdanningsinstitusjoner Profilering for kvalitet Institusjonell Institusjonell mpus) N RegionalN N NasjonalN asjonal I Internasjonalnter nasjonal Strukturendring for kvalitet 14.09.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD 10
Framtidens institusjonskart 33 universiteter/høyskoler/vitenskapelige høyskoler Ulike modeller for restrukturering av sektoren En binær struktur med noen få universiteter og mange «community colleges» Noen få nasjonale flercampusuniversitet Restrukturering gjennom fisjoner av statlige høgskoler og opprettelse av nasjonale sektor-/profesjonsuniversiteter En foretaksmodell som organiserer autonome institusjoner i ulike landsdeler (universiteter/høgskoler) Landsdelsuniversiteter/landsdelshøgskoler Færre regionalt forankrede profesjons-og arbeidslivsorienterte universitet/høgskoler + noen disiplinforankrede universiteter????????????????????????????????????????????????????? 14.09.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD 11