www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2011 Dyrevelferd noe for oss? Lars Erik Ruud, fagspesialist bygninger og dyrevelferd Helsetjenesten for storfe, TINE Rådgiving Dyrevelferd er et begrep som fortsatt oppleves og tolkes forskjellig fra person til person, til tross for at det etter hvert har blitt et stuereint fagområde. Enkelt forklart dreier dyrevelferd seg om dyras tilstand når det prøver å tilpasse seg i sitt nærmiljø. Denne kua har ikke tilgang til noe optimalt liggeunderlag og får nok ikke utnyttet sitt produksjonspotensiale på grunn av redusert dyrevelferd Vi ser med en gang at dyrevelferd omfatter dyret (fysisk og mentalt), miljøet og ikke minst oss mennesker. For at dyret skal oppleve god velferd, må det være i stand til å takle de situasjonene som oppstår og de omgivelsene de er satt inn i. Sistnevnte er avgjørende viktig i alle fjøs-systemer. I løsdriftfjøs har sluppet dyra løs, på godt og vondt. En godt fungerende hvileplass er svært sentral i et optimalt fjøs. Her skal det være mjuke, varmeisolerende liggeunderlag som bidrar til lange hviletider (>12 timer) og som beskytter dyret mot liggesår med mer. Der liggeplassen ikke fungerer, vil en fort få 5-6 timer kortere liggetider enn der det benyttes mjuke liggeunderlag (mjuke liggeunderlag gir lengre liggetider). Dette gjør at kuene står en større del av døgnet, og på denne måten belaster klauver og bein, samt opptar verdifull plass ved fôrbrett, kraftfôrautomater, tverrganger og andre aktivitetsarealer. De er som regel mette, utørste og frustrerte. Resultatet blir et fjøs med urolige og utrivelige dyr. Videre er det av stor betydning for dyras velferd at fôr og vann med god kvalitet er tilgjengelig i tilstrekkelige mengder. Det er flere faktorer som kan påvirke fôropptaket. Tilgangen må være uhindret. I praksis roter kuene en del rundt i fôret slik at det som ikke etes opp raskt skyves ut av rekkevidde. Mange etefronter er uheldig utformet eller dårlig innjustert, noe nakkesår og avslitt hår på nakke og bog vitner om i mange fjøs. Dersom en ikke har anledning til å fôre ut eller sope inntil fôret mange ganger per dag, bør en vurdere andre typer fôrbrett, for eksempel med djupe krybber som gjør det vanskeligere å skyve fôr ut av rekkevidde (oppkant på 0,7-0,8 m på sida som vender bort fra dyra). Det bør også legges til rette for driftsopplegg med gruppering av dyr som gjør at for eksempel de som skal ha fôr med lavere energiinnhold (sinkyr) ikke overfôres. Eventuell sjukdom og skade vil kunne virke sterkt inn på det enkelte dyrets velferd. Her er stikkordene forebygging, rask diagnose og egnet behandling. Forebygging dreier seg blant annet om å legge forholdene til rette for det enkelte dyret samt overvåke status. Rask diagnose dreier seg om kunnskap, erfaring og årvåkenhet, mens behandling i stor grad er veterinærens tradisjonelle arbeid. Vi må etterstrebe å gi dyra muligheten til å utøve så naturlig adferd som mulig, med de rammer produksjonen gir. Det å legge til rette for god velferd kan koste noe mer, men en tjener det fort inn igjen i form av friske dyr med god tilvekst og produksjon. Oppstallingsforholdene Sammen med en systematisk vurdering av dyra bør en også gjøre en vurdering av oppstallingsforholdene. Det kan være belysning, luftkvalitet, ligge- og eteplassens utforming, gangunderlag, plassforhold, kalvingsforhold, fôr- og drikkevannskvalitet og brannsikkerhet. Belysning kan vurderes subjektivt, men det kreves erfaring for å vurdere hvor mye som er nok. Lux-målere er billige (ca 300 kr) og kan kjøpes for å få tallfestet lysforholdene. Luftkvalitet kan også måles med instrumenter, men her ligger instrumentkostnaden gjerne på 10-20 000 kr for en-gass instrumenter. En ender derfor fort med å vurdere slike variabler subjektivt. Eksempel på en skala kan være: FRISK luft nesten som ute GOD frisk luft, men lukter tydelig fjøs MINDRE GOD sterk lukt av fjøs/ klamt DÅRLIG fuktig, stikkende lukt av gjødselgasser og som er ubehagelig å puste inn. I praksis vurderes luftkvalitet også sammen med relativ luftfuktighet som er enkelt og billig å måle
Nytt fra Øst Drikkevann til storfe Det er en kjent sak at drikkevannsforsyning til storfe er svært viktig for god dyrevelferd, ytelse og helse. Likevel finnes det fortsatt fjøs hvor drikkevann er en begrensende faktor. Det må være tilgang til drikkevann av god kvalitet og i tilstrekelige mengder. God drikkevannskvalitet til kyr vil si samme kvalitetskrav som til menneske. Spedkalver skal også ha tilgang på godt drikkevann fra 1. leveuke. Praktiske råd, vann til kalver: Helst fri tilgang frå drikkekar evnt. nippel Behov for 2-3 l vann per døgn så lenge kalven får mjølk Behov for 12-13 l vann per døgn fra avvenning til 12 ukers alder når kalven får høy Praktiske råd, vann til mjølkekyr: Kua må få nok og godt nok vann. Enkeltdrikkekar bør gi 10-15 liter i minuttet Drikkekar bør helst ikke plasseres i tverrgang, men hvis de er det bør de plasseres i yttersving. Tverrgangen må i så fall være minst 3 m brei. Vannspeil over golv: 70 75 cm Ved enkeltdrikkekar; minimum ett kar pr 8 kyr. Ved kar beregna på flere dyr; minst 10 cm fri drikkekant pr ku Kontroller (daglig) og reingjør kara ofte. Ugunstig med for store kar siden det går mye vann når de tømmes for reingjøring og skal fylles opp igjen. Ved valg av drikkekar er det fornuftig å velge typer som er lette å reingjøre, enten kar som kan snus opp-ned, eller kar med stor bunnventil. Alltid gunstig med mer enn en drikkestasjon. En stasjon bør være nær der fôret gis Sørg også for god drikkevannsforsyning ute på beite! Knut Ove Hennum Fagveterinær HTS TINE Øst knut.ove.hennum@tine.no Tlf. 97163680
Nytt fra Sør Drikkevann til storfe Det er en kjent sak at drikkevannsforsyning til storfe er svært viktig for god dyrevelferd, ytelse og helse. Likevel finnes det fortsatt fjøs hvor drikkevann er en begrensende faktor. Det må være tilgang til drikkevann av god kvalitet og i tilstrekelige mengder. God drikkevannskvalitet til kyr vil si samme kvalitetskrav som til menneske. Spedkalver skal også ha tilgang på godt drikkevann fra 1. leveuke. Praktiske råd, vann til kalver: Helst fri tilgang frå drikkekar evnt. nippel Behov for 2-3 l vann per døgn så lenge kalven får mjølk Behov for 12-13 l vann per døgn fra avvenning til 12 ukers alder når kalven får høy Praktiske råd, vann til mjølkekyr: Kua må få nok og godt nok vann. Enkeltdrikkekar bør gi 10-15 liter i minuttet Drikkekar bør helst ikke plasseres i tverrgang, men hvis de er det bør de plasseres i yttersving. Tverrgangen må i så fall være minst 3 m brei. Vannspeil over golv: 70 75 cm Ved enkeltdrikkekar; minimum ett kar pr 8 kyr. Ved kar beregna på flere dyr; minst 10 cm fri drikkekant pr ku Kontroller (daglig) og reingjør kara ofte. Ugunstig med for store kar siden det går mye vann når de tømmes for reingjøring og skal fylles opp igjen. Ved valg av drikkekar er det fornuftig å velge typer som er lette å reingjøre, enten kar som kan snus opp-ned, eller kar med stor bunnventil. Alltid gunstig med mer enn en drikkestasjon. En stasjon bør være nær der fôret gis Sørg også for god drikkevannsforsyning ute på beite! Knut Ove Hennum Fagveterinær HTS TINE Øst knut.ove.hennum@tine.no Tlf. 97163680
Nytt fra Midt Gruppering og dyretetthet i kalvebinger helt vesentlig for helsa. Dyretetthet, gruppestørrelse, aldersspredning og omgruppering er helt sentrale forhold knyttet til helse og dyrevelferd hos kalv. Ved styring av den daglige drift bør en ha en klar bevissthet omkring dette, selv om det ikke alltid er mulig å få optimale forhold. Aktuelle anbefalinger fra Helsetjenesten for Storfe (HTS): Kalver bør stå i enkeltboks minst 1 uke. Tidspunktet for flytting over i fellesbinge må sees i forhold til miljø, dyretetthet og aldersspredning i fellesbingen. Kalven bør uansett ikke flyttes før navlen er inntørket og kontrollert for betennelse. Kalver < 100 kg anbefales totalareal større enn 1,8 m2 pr kalv. Liggeareal for kalver < 100 kg: Ny forskning indikerer at gjeldende anbefaling på 0,5 m2 pr kalv er for lite. Opp til 1,25 m2 ser en positive utslag på adferd. Maks 10 kalver pr gruppe for kalver yngre enn 10 uker, gjerne 4 6 kalver. Maks 4 ukers aldersspredning for kalver yngre enn 10 uker. I en gruppe med stor aldersspredning ser en flere fortrengninger ved ete- og liggeplass. Samtidig vil en ha større variasjon mht immunitet mellom individene. Prioriteringer når kalver og ungdyr skal fordeles på tilgjengelig areal må ofte rette seg etter premisser som antall binger, antall dyr totalt og kalvingssesong. Vurder f. eks dette: Alder på okse ved utslakting. Reduseres f. eks alder ved slakting fra 20 til 16 mnd, krymper arealkravet fra kalveperioden (3 mnd) med 24 %! Er det sannsynlig at det i løpet av en periode på f. eks 1 år vil oppstå mangel på oppstallingskapasitet? Hvis så, bør en i god tid planlegge salg av kalver og ungdyr slik at de gjenværende får tilstrekkelig rom. Kolbjørn Nybø Regionansvarlig HTS, TINE Midt-Norge Kolbjorn.nybo@tine.no Tlf. 90 10 95 69
Nytt fra Nord Gruppering og dyretetthet i kalvebinger helt vesentlig for helsa. Dyretetthet, gruppestørrelse, aldersspredning og omgruppering er helt sentrale forhold knyttet til helse og dyrevelferd hos kalv. Ved styring av den daglige drift bør en ha en klar bevissthet omkring dette, selv om det ikke alltid er mulig å få optimale forhold. Aktuelle anbefalinger fra Helsetjenesten for Storfe (HTS): Kalver bør stå i enkeltboks minst 1 uke. Tidspunktet for flytting over i fellesbinge må sees i forhold til miljø, dyretetthet og aldersspredning i fellesbingen. Kalven bør uansett ikke flyttes før navlen er inntørket og kontrollert for betennelse. Kalver < 100 kg anbefales totalareal større enn 1,8 m2 pr kalv. Liggeareal for kalver < 100 kg: Ny forskning indikerer at gjeldende anbefaling på 0,5 m2 pr kalv er for lite. Opp til 1,25 m2 ser en positive utslag på adferd. Maks 10 kalver pr gruppe for kalver yngre enn 10 uker, gjerne 4 6 kalver. Maks 4 ukers aldersspredning for kalver yngre enn 10 uker. I en gruppe med stor aldersspredning ser en flere fortrengninger ved ete- og liggeplass. Samtidig vil en ha større variasjon mht immunitet mellom individene. Prioriteringer når kalver og ungdyr skal fordeles på tilgjengelig areal må ofte rette seg etter premisser som antall binger, antall dyr totalt og kalvingssesong. Vurder f. eks dette: Alder på okse ved utslakting. Reduseres f. eks alder ved slakting fra 20 til 16 mnd, krymper arealkravet fra kalveperioden (3 mnd) med 24 %! Er det sannsynlig at det i løpet av en periode på f. eks 1 år vil oppstå mangel på oppstallingskapasitet? Hvis så, bør en i god tid planlegge salg av kalver og ungdyr slik at de gjenværende får tilstrekkelig rom. Kolbjørn Nybø Regionansvarlig HTS, TINE Midt-Norge Kolbjorn.nybo@tine.no Tlf. 90 10 95 69
Nytt fra Vest Gruppering og dyretetthet i kalvebinger helt vesentlig for helsa. Dyretetthet, gruppestørrelse, aldersspredning og omgruppering er helt sentrale forhold knyttet til helse og dyrevelferd hos kalv. Ved styring av den daglige drift bør en ha en klar bevissthet omkring dette, selv om det ikke alltid er mulig å få optimale forhold. Aktuelle anbefalinger fra Helsetjenesten for Storfe (HTS): Kalver bør stå i enkeltboks minst 1 uke. Tidspunktet for flytting over i fellesbinge må sees i forhold til miljø, dyretetthet og aldersspredning i fellesbingen. Kalven bør uansett ikke flyttes før navlen er inntørket og kontrollert for betennelse. Kalver < 100 kg anbefales totalareal større enn 1,8 m2 pr kalv. Liggeareal for kalver < 100 kg: Ny forskning indikerer at gjeldende anbefaling på 0,5 m2 pr kalv er for lite. Opp til 1,25 m2 ser en positive utslag på adferd. Maks 10 kalver pr gruppe for kalver yngre enn 10 uker, gjerne 4 6 kalver. Maks 4 ukers aldersspredning for kalver yngre enn 10 uker. I en gruppe med stor aldersspredning ser en flere fortrengninger ved ete- og liggeplass. Samtidig vil en ha større variasjon mht immunitet mellom individene. Prioriteringer når kalver og ungdyr skal fordeles på tilgjengelig areal må ofte rette seg etter premisser som antall binger, antall dyr totalt og kalvingssesong. Vurder f. eks dette: Alder på okse ved utslakting. Reduseres f. eks alder ved slakting fra 20 til 16 mnd, krymper arealkravet fra kalveperioden (3 mnd) med 24 %! Er det sannsynlig at det i løpet av en periode på f. eks 1 år vil oppstå mangel på oppstallingskapasitet? Hvis så, bør en i god tid planlegge salg av kalver og ungdyr slik at de gjenværende får tilstrekkelig rom. Kolbjørn Nybø Regionansvarlig HTS, TINE Midt-Norge Kolbjorn.nybo@tine.no Tlf. 90 10 95 69