Norsk 2 - emne 2 (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2220_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner - Kitty Marie Garborg (Praksisansvarlig) - Vidar Haslum (Emneansvarlig og faglærer) - Olav Vaagen (Faglærer) - Åsmund Hennig (Faglærer) - Sidsel Merete Skjelten (Faglærer) - Lars Rune Waage (Faglærer) - Lillian Utne Skjæveland (Studiekoordinator) Læringsutbytte GENERELL KOMPETANSE kan vurdere norskfaget og egen praksis som norsklærer og begrunne vurderingene har innsikt i norskfaget ut fra forsking og i forhold til fagets historie og kan reflektere kritisk og konstruktivt ut fra slike perspektiv på faget kan veilelede elever i arbeidet med tekster slik at de kan utvikle seg selv, skaffe seg kunnskaper og forberede seg for aktiv deltaking i offentlige rom og samfunnet som et hele kan se faget i et større danningsperspektiv og undervisningen som en del av opplæringen i et aktivt deltakerdemokrati KUNNSKAPER har utvidet innsikt i hvordan gutter og jenter på ungdomstrinnet kan motiveres til lesing og videreutvikling av leseforståelse og lesestrategier, både elever med norsk som førstespråk og norsk som andrespråk har innsikt i hvordan fagstoff kan utnyttes i elevenes skriving har god innsikt i språklige endringsprosesser og talemålsvariasjoner side 1
GLU2220_1 - Norsk 2 - emne 2 (5. - 10. trinn) har god kunnskap om norsk språkhistorie etter 1800 og om gjeldende normering av bokmål og nynorsk har kunnskap om ulike teoretiske perspektiv og retninger i arbeidet med å forstå litteratur har god litteraturhistorisk oversikt har kunnskap om kjennskap teorier om sammensatte tekster har kunnskap om hva som skjer når en tekst blir overført fra ett medium til et annet (adaptasjon) FERDIGHETER kan bruke kunnskap om talemål og skriftspråksnormering i skriveopplæringen kan legge til rette og gjennomføre undervisning i den målformen som er sidemål for elevene kan sammenligne tekster for ungdom og voksne kan sette sentrale norske tekster og et utvalg oversatte samiske tekster inn i en historisk sammenheng og se dem i lys av nordisk og annen internasjonal litteratur kan lese, analysere, tolke og vurdere varierte teksttyper, se dem i et historisk perspektiv og sette dem inn i en større kulturell og offentlig sammenheng kan veilede elever i bruk av litteraturfaglig kildemateriale kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringen og relevante kriterier for vurdering Innhold Innholdselementene i emnet bygger opp under det overordnede målet, å videreutvikle studentens evne til å planlegge, gjennomføre og vurdere norskundervisning basert på faglig og fagdidaktisk kunnskap. Det blir derfor lagt vekt på videre kunnskap om språk og skriftlige og muntlige tekster, og det gis rom for refleksjon over fagets innholdselementer og uttrykksformer. Ikke minst vil norskfaglige problemstillinger knyttet til lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter bli drøftet. Gjennom arbeid med retorikk og egenskriving blir studentenes ferdigheter i praktisk språkbruk vektlagt (muntlig og skriftlig, begge målformer). Sammenhengen mellom språk og tekst i fortid og samtid står sentralt. Det blir rettet spesiell oppmerksomhet mot språklige endringsprosesser, i form av (nyere) språkhistorie, dialekt- og sosiolektlære og skriftspråknormering. I arbeid med både saktekster og skjønnlitteratur, blir det lagt vekt på videre utvikling av studentens kunnskaper om litterære sjangre og hvordan disse har utviklet seg over tid, samt kunnskap om nyere litteratur som retter seg mot ungdom og voksne. Videre oppøvelse av side 2
litterær forståelse blir vektlagt gjennom analyse og fortolkning, og gjennom vurdering av teksters kvalitet og bruksområde. Lærerens evne til faglig fundert og variert formidling står sentralt, med særlig vekt på innsikt i elevens møte med den litterære teksten. Studenten lærer om tilrettelegging av kontekstualisering og litteraturdidaktiske tilnærmingsmåter som kan styrke elevens identitet, kulturforståelse og evne til kritisk refleksjon. Arbeidsformer Arbeidsmåter i Norsk 2 vil være forelesninger, seminar, gruppearbeid, individuelt arbeid og oppgaveskriving. Praktisk-estetiske arbeidsmåter blir trukket inn på emneområder som ligger til rette for det, for eksempel muntligheten i faget. Praksis Et praksisopplegg på minst tre timer, bestående av planlegging, gjennomføring og refleksjon. Forkunnskapskrav Studentene må ha deltatt i emnene GLU2120 Norsk 1 - emne 1, GLU2121 Norsk 1 - emne 2 og GLU2122 Norsk 2 - emne 1. Eksamen/vurdering Vekt Semesteroppgave 1/1 Hjelpemidler Omfang: 6000 ord +/- 10%. Målform: Valgfri. Innenfor faget Norsk 2 må én av vurderingsformene være på nynorsk og én på bokmål. Alle eksamensdeler må være bestått for å få samlet karakter i emnet. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Obligatoriske arbeidskrav Muntlig framlegg relatert til praksisopplegg. Undervisningen er lagt opp slik at det norskfaglige lærestoffet relateres til læreryrket gjennom fagdidaktiske refleksjoner sammen med studentene. Det er derfor krav om minimum 80% tilstedeværelse i norskundervisningen. Åpen for side 3
GLU2220_1 - Norsk 2 - emne 2 (5. - 10. trinn) G-GLU5-10 Litteratur Teori Språklige emner Askeland, N. og Falck-Ytter, C. (2009). Nynorsk på nytt, s. 61-74. Fagbokforlaget (15 s) Mæhlum, B. m.fl. (2003). Språk og identitet. I Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk. Kap. 6. Cappelen Akademisk Forlag (20 s) Omdal, H. og Vikør, L. (2002). Språknormer i Norge. Kap. 1. Cappelen Akademisk Forlag. Otnes, H. og Aamotsbakken, B. (2006). Tekst i tid og rom. Norsk språkhistorie 3. utg. Det Norske Samlaget (277 s) Sandøy, H. (2003). Språkendring. I Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk. Kap 10. Cappelen Akademisk Forlag. (27 s) Vigeland, B. (1995). Norske dialektar. Oversyn, heimfesting og normalisering. Kap. 3, Universitetsforlaget (25 s) Litterære emner Engelstad, Arne. 2007. Narrativitet i bok og flim. I Fra bok til film: Om adaptasjoner av litterære tekster. Oslo: Cappelen Akademisk. (28 s) Hamm, Christine. 2004. Lengsel etter kjærlighet hos Hanne Ørstavik. I Nye forklaringer: lesninger av norsk 1990-tallslitteratur, redigert av P. A. Michelsen og M. Røskeland. Bergen: Fagbokforlaget. (15 s) Nicolaysen, Bjørn Kvalsvik. 2005. Tilgangskompetanse. IKulturmøte i tekstar: Litteraturdidaktiske perspektiv, redigert av L. Aase og B. K. Nicolaysen. Oslo: Samlaget. (22 s) Røskeland, Marianne. 2004. Krusningar på overflata. Om "Betty og Henry" av Frode Grytten. I Nye forklaringer: lesninger av norsk 1990-tallslitteratur, redigert av P. A. Michelsen og M. Røskeland. Bergen: Fagbokforlaget. (10 s) Skjeveland, Erik. 2004. Ledigang er roten. Om 1990-tallets tidsånd med utgangspunkt i Tatt av kvinnen av Erlend Loe. INye forklaringer: lesninger av norsk 1990-tallslitteratur, redigert av P. A. Michelsen og M. Røskeland. Bergen: Fagbokforlaget. (20 s) Schwebs, Ture, og Jon Hoem. 2009. Tekst 2 null. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 12-17. (55 s) Vassenden, Eirik. 2007. God vs viktig? Om forholdet mellom kvalitet og relevans i vurderingen av litteratur. Norsklæreren: Tidsskrift for språk og litteratur (4):15-23. (8 s) Selvvalgt pensum knyttet til semesteroppgave. 200s side 4
Litterært pensum Ewo, Jon. 2004. Svart, og cirka hvitt: en fortelling om urett. Oslo: Omnipax. Grytten, Frode. 1999. Bikubesong: roman. Oslo: Samlaget. Hamsun, Knut. 2002. Pan: Av løitnant Thomas Glahns papirer. Oslo: Gyldendal. Hovland, Ragnar. 2006. Fredlaus: roman. Oslo: Samlaget. Ibsen, Henrik. 2005. Vildanden. Oslo: Gyldendal. Loe, Erlend. 1993. Tatt av kvinnen. Oslo: Cappelen. Münch, Annette. 2009. Jenteloven. Oslo: Cappelen Damm. Teller, Janne. 2000. Intet. København: Dansklærerforeningen. ---. 2005. Ingenting. Oslo: Bazar. Ørstavik, Hanne. 2006. Kjærlighet. Oslo: Oktober. Novellekompendium side 5