Bernt M. Tordhol Fylkesrådmann Jørgen Skaug Fylkesopplæringssjef

Arkivsak-dok. 200809183-105 Arkivkode A40 Saksbehandler Klaus Eriksen Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 1.12.2009 Fylkestinget 7.12.2009 Yrkesopplæringsnemnda 15.12.2009 MELDING OM KVALITET OG AKTIVITET I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 2009 Forslag til VEDTAK 1. Fylkestinget tar Melding om aktivitet og kvalitet 2009 til etterretning Bernt M. Tordhol Fylkesrådmann Jørgen Skaug Fylkesopplæringssjef Vedlegg: Melding om kvalitet og aktivitet i videregående opplæring 2009

1. Innledning... 4 2. Kvalitetssystem... 4 2.1 Lovkrav... 4 2.2 Kvalitetssystemet i videregående opplæring i Oppland... 5 2.2.1 Innledning... 5 2.2.2 Arbeidsprosessene i kvalitetssystemet... 6 2.2.3 Utvalgte fokusområder 2009/2010... 8 2.2.4 Skolebesøkene... 8 2.2.5 Lærerevalueringen... 9 2.2.6 Elev- og lærlingundersøkelsen... 9 2.3 Annet kvalitetsarbeid... 9 2.3.1 Kompetansehevingstiltak... 9 2.3.2 Spesialundervisning... 10 2.3.3 Fag- og yrkesopplæringen... 11 2.3.4 Fylkesmannens tilsyn... 12 2.3.5 Forvaltningsrevisjon... 12 3. Kvalitetsindikatorer... 13 3.1 Gjennomstrømning... 13 3.1.1 Gjennomstrømningstall fra SSB... 14 3.1.2 Bortvalg og omvalg... 16 3.1.3 Fravær skoleåret 2008/2009... 19 3.1.4 Læringsresultat målt i fullføringsgrad per skole, utdanningsprogram og nivå... 21 3.1.5 Fullføringsgrad Vg1 fra grunnskolen... 26 3.1.6 Avlagte fag-/svenneprøver... 29 3.1.7 Karakterer... 29 3.2 Kompetanse på lavere nivå... 30 3.3 Elev- og lærlingmedvirkning... 33 3.3.1 Elevundersøkelsen... 33 3.3.2 Lærlingundersøkelsen... 34 3.4 IKT... 36 3.4.1 Bærbare PC-er til elevene... 36 3.4.2 IKT i opplæringen... 37 3.5 Samarbeid skole - arbeidsliv... 38 3.5.1 Formelt samarbeid mellom skole og arbeidsliv... 38 3.5.2 Vg2-elever i yrkesfaglige utdanningsprogrammer 2008/2009 status per 1.10.09 39 3.5.3 Fravær og antall ikke-beståtte fag for søker til læreplass... 41 4. Søker- og elevstatistikk... 43 4.1 Generelle opplysninger om elevinntaket 2009/2010... 43 4.2 Inntak etter individuell vurdering... 46 4.3 Søkere fra grunnskolen... 47 4.4 Elevtelling 01.10.09... 48 4.4.1 Elever fordelt på skoler... 48 4.4.2 Antall elever fordelt på utdanningsprogram og nivå... 49 4.4.3 Geografisk fordeling av elevene... 49 4.4.4 Kjønnsfordeling... 52 4.4.5 Elever per skole og programområde... 53 4.4.6 Detaljert statistikk på skolenivå inkl. søkertall... 56 5. Fagopplæringsstatistikk... 67 5.1 Formidling av søkere til læreplass... 67 5.1.2 Alternativt Vg3 i skole... 69 5.2 Antall kontrakter og prøveavleggelser... 70 2

5.2.1 Nye kontrakter og antall løpende kontrakter per 1.10.09... 70 5.2.2 Kjønnsfordeling... 71 5.2.3 Statistikker over løpende kontrakter, nye godkjente kontrakter og avlagte prøver fordelt på fag... 72 5.3 Tilskudd til lærebedrifter... 76 6. Delrapporter... 78 6.1 Oppfølgingstjenesten... 78 6.2 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)... 81 6.3 Skolehelsetjenesten... 82 6.4 Rådgivning... 83 6.4.1 Sosialpedagogisk rådgiving... 83 6.4.2 Utdannings- og yrkesrådgiving... 83 6.5 Voksenopplæring... 85 6.5.1 Etablering av Karriere Oppland... 85 6.5.2 Videregående opplæring for voksne... 85 6.6 Institusjonsopplæring... 92 6.6.1 Opplæring av barn og unge i barnevernsinstitusjoner... 92 6.6.2 Opplæring i helseinstitusjoner... 94 6.6.2 Fengselsundervisning... 95 6.7 Elev- og lærlingombud... 95 6.8 Internasjonalt. servicekontor... 96 6.9 Yrkesopplæringsnemnda i Oppland... 97 6.10 Fagskolen i Gjøvik... 98 6.11 Folkehøgskolene... 100 6.11.1 Toten folkehøgskole... 100 6.11.2 Ringebu folkehøgskule... 100 6.12 Samarbeid med ungdommens fylkesting... 101 3

1. Innledning Fylkesrådmannen la i desember 2008 for første gang frem en samlet fremstilling av videregående opplæring i Oppland for fylkestinget. Rapporten fikk navnet Melding om kvalitet og aktivitet 2008 og erstattet de tidligere rapportene Skole- og lærebedriftsvurdering rapport om kvalitet og utvikling i videregående opplæring i Oppland, Melding om inntak, formidling og Oppfølgingstjenesten og Årsmelding til yrkesopplæringsnemnda. I tillegg ga meldingen oversikt over aktiviteter som tidligere ikke var rapportert til politisk nivå. Opplæringslovens 13-10 ble endret per 1.8.2009 og i 2. ledd heter det nå blant annet: Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i ( ) den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. ( ) fylkestinget ( ) I Stortingsmelding nr 30 (2004-2005), Kultur for læring, het det blant annet: Evnen til kontinuerlig refleksjon over hvorvidt målene som settes og veivalgene som gjøres er de riktige for virksomheten, er grunnleggende. I tillegg til å oppfylle lovens krav om årlig rapport til fylkestinget er hensikten med meldingen derfor at den skal stimulere til slik refleksjon og være et verktøy for kvalitetsutvikling for videregående opplæring i fylket. Ifølge 13-10 skal rapporten drøftes av fylkestinget. Fylkesrådmannen foreslår at politiske signaler i hovedsak gis i Regionalt handlingsprogram (RHP). 2. Kvalitetssystem 2.1 Lovkrav Gjennom lov og forskrift er Oppland fylkeskommune som skoleeier pålagt ansvar og plikter i forhold til å gi ungdom og voksne videregående opplæring. I tillegg til å oppfylle individuelle opplæringsrettigheter, skal fylkeskommunen også ha gode systemer som sikrer god kvalitet på opplæringen. Fylkeskommunens ansvarsomfang er forankret i opplæringsloven 13-10: ( ) Fylkeskommunen ( ) har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. ( ) Fylkeskommunen ( ) skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. ( ) Fylkeskommunen ( ) skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i ( ) den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. ( ) fylkestinget ( ) Kravet til vurdering av kvalitet og utvikling på det enkelte lærested er presisert i forskriften til opplæringsloven hvor det i kapittel 2 heter: 4

2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. 2-2. Rapportering frå kommunen og fylkeskommunen Skoleeigaren skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa. 2-3. Nasjonale undersøkingar om læringsmiljøet for elevane Skoleeigaren skal sørgje for at nasjonale undersøkingar om motivasjon, trivsel, mobbing, elevmedverknad, elevdemokrati og det fysiske miljøet blir gjennomførte og følgde opp lokalt. 2.2 Kvalitetssystemet i videregående opplæring i Oppland 2.2.1 Innledning Kvalitetssystemet er web-basert og finnes på http://www.oppland.no/vgo/kvalitet Kvalitetssystem for videregående opplæring i Oppland skal sikre at fylkeskommunen har et forsvarlig system for å vurdere om lov og forskrift overholdes, og at aktiviteten tar utgangspunkt i overordnede målsettinger i Regionalt handlingsprogram (RHP). Opplæringslovens 13-10, 2. ledd har som krav at kvalitetssystemet skal være forsvarlig. Kjennetegn på et forsvarlig system er blant annet at systemet er: kjent i hele organisasjonen, at det praktiseres og er egnet til å avdekke forhold som er i strid med lov og/eller forskrift. skriftlig, og at det må sikre at det blir satt i verk relevante tiltak der det er nødvendig. grunnlag for jevnlig rapportering, resultatoppfølging og vurdering av om lovverket følges. Mål og rammer for videregående opplæring vedtas på tre ulike nivåer: Nasjonalt Regionalt Lokalt Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet Fylkeskommunen som skoleeier Rektor ved den enkelte skole, leder karrieresenter, leder i opplæringsbedrift Lov og forskrift Regionalt handlingsprogram (RHP) Handlingsplaner, interne opplæringsplaner Tabell 2.1 Mål og rammer for videregående opplæring 5

2.2.2 Arbeidsprosessene i kvalitetssystemet 2.2.2.1 Kvalitetssirkelen Kvalitetssirkelen Korrigere Planlegge/sette mål/ Sjekke ut/vurdere Utføre Diagram 2.1 Kvalitetssirkelen Diagram 2.1 visualiserer de arbeidsprosessene som kvalitetssystemet i Oppland bygges opp av. Hensikten er å sikre at vedtatte mål, jfr tabell 2.1, nås og at hele organisasjonen kontinuerlig reflekterer over egen virksomhet. Prosessene kan deles i 4: 1. Planlegge/sette mål Med utgangspunkt i RHP og opplæringslov og -forskrift utarbeides: Fylkesopplæringssjefens (FOS) årsplan Skolenes handlingsplaner Lærebedriftens interne opplæringsplan FOS løfter fram 5 politiske resultatmål fra RHP (se 2.2.3) og noen utvalgte paragrafer fra lov og forskrift som det skal være særlig fokus på i planarbeidet. Utgangspunkt for arbeidet er også funn i elev- og lærlingundersøkelsen, lærerevalueringen og Melding om kvalitet og aktivitet. 6

2. Utføre Mål brytes ned til operasjonaliserbare mål og hensiktsmessige tiltak som FOS, skolene og lærebedriftene gjennomfører i praksis. 3. Sjekke ut /vurdere Med bakgrunn i handlingsplaner, opplæringsplaner følger FOS opp ved styringsdialog gjennom skolebesøk (se 2.2.4) og besøk i bedriftene. Arbeidet vil ha fokus på Årlige funn i elev- og lærlingundersøkelsen (se 2.2.6) Rapporter fra lærerevaluering (se 2.2.5) Kvalitetsindikatorer i Melding om kvalitet og aktivitet. Både FOS og skolene rapporterer på de 5 fokusområder som er valgt fra RHP og utvalgte paragrafer fra opplæringslov og -forskrift i oppfølgingsmodulen til saks-/arkivsystemet P360. Rapportering skjer per 1. september hvert år. 4. Korrigere Videre arbeid skal ta utgangspunkt i skolens og bedriftens utfordringer og samtaler rundt forbedring. Dette skal konkretiseres i tiltak med tidsfrist. FOS kontakter skolen/bedrift for å avdekke behov for hjelp til å korrigere avvik. Arbeidet følges opp på skolebesøk eller bedriftsbesøk og FOS tilbyr veiledning og oppfølging. Når det er hensiktsmessig kan skoler eller lærebedrifter kobles sammen for læring og erfaringsdeling. Erfaringer og nøkkeltall videreføres i neste års strategiske planarbeid. 2.2.2.2 Årshjul for FOS oppfølging av skolene Når det gjelder FOS oppfølging av de videregående skolen kan arbeidsprosessen illustreres ved følgende årshjul: Desember Vedtak politiske resultatmål i RHP i fylkesting. Januar Vedtak av FOS om hvilke fokusområder skolene skal ha med bakgrunn i vedtatt RHP og utvalgte paragrafer fra opplæringslov og forskrift. Januar April Skolebesøk (se 2.2.4) Februar Elevundersøkelsen gjennomføres (se 2.2.6) April Analyse av elevundersøkelsen legges frem på rektormøte. 1. september Skolene rapporterer på fokusområdene. FOS vurderer om avvik tas opp med skolen umiddelbart eller på skolebesøkene 15. september Skolene utarbeider handlingsplaner etter mal for påfølgende skoleår med utgangspunkt i fokusområder vedtatt av FOS i januar November Lærerevaluering gjennomføres (se 2.2.5) 7

2.2.3 Utvalgte fokusområder 2009/2010 De 5 politiske resultatmålene fra RHP 2009 som FOS ønsket et særlig fokus på, følger av tabell 2.2. Disse 5 resultatmålene skal danne grunnlag for de videregående skolenes handlingsplaner for 2009/2010, FOS årsplan for 2009 og yrkesopplæringsnemndas årsplan for 2009. FOS ønsker at disse fokusområdene er stabile over tid og at de videreføres i arbeidet med skolenes handlingsplaner for 2010/2011 og årsplanene for FOS og yrkesopplæringsnemnda for 2010. Veivalg 3.1.1 s. 16 RHP Styrke kvaliteten på videregående opplæring gjennom innføring av Kunnskapsløftet Politisk resultatmål 3. Andel elever i Oppland som fullfører og består videregående opplæring er høyere enn landsgjennomsnittet. 4. Utvikle og benytte planlagte opplæringsløp som sikter mot kompetanse på lavere nivå for de som ikke har forutsetning for full kompetanse. 5. Elever/lærlinger i Oppland deltar aktivt i å planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere læringsarbeid for å sikre god medvirkning i læringsprosessen. 7. IKT brukes til å gi elever digital kompetanse og mer variert og motiverende opplæring. 10. Arbeidsliv og skole samarbeider målrettet om den 4-årige yrkesopplæringen. Tabell 2.2 Utvalgte fokusområder 2009 Kvalitetsindikatorene i kapittel 3 er gruppert etter de 5 utvalgte fokusområdene i tabell 2.2. De utvalgte bestemmelsene fra opplæringsloven som skal gjenfinnes i alle handlingsplaner er: Rett til gratis opplæring 3-1 Tilpasset opplæring 1-3 Årstimetall 3-2, forskrift til opplæringsloven 1-3 og 1-4 2.2.4 Skolebesøkene De årlige skolebesøkene er et viktig tiltak i fylkesopplæringssjefens kvalitetsarbeid. Hvert skoleår blir det gjennomført besøk til alle skolene med dialog rundt resultater og kvalitetsarbeid. FOS møtte i perioden januar mars 2009 representanter fra elevrådsstyret og skoleledelsen på alle skolene. I tillegg var det møte med alle ansatte på skolene. Med utgangspunkt i arbeidet med nytt kvalitetssystem ble de 5 fokusområdene fra RHP vektlagt i dialogen med de videregående skolene. I tillegg var det samtaler rundt skolens resultater i elevundersøkelsen, lærerevalueringen og andre kvalitetsindikatorer hentet fra Melding om aktivitet og kvalitet 2008. 8

2.2.5 Lærerevalueringen Fylkestinget vedtok i 2007, etter initiativ fra Ungdommens fylkesting, at videregående opplæring i Oppland skal ha systemer som gir elevene mulighet til å gi skriftlige tilbakemeldinger om hvordan lærerne gjør arbeidet sitt sammen med elevene. En pilotundersøkelse ble gjennomført i april 2008. Erfaringene fra pilotundersøkelsen ble bl.a. drøftet på et rektormøtet og det ble i juni 2008 besluttet å videreføre opplegget. Høsten 2008 ble lærerevalueringen gjennomført med minimum 25 % av lærerne. Fylkesrådmannen la frem sak om erfaringer med evalueringen for fylkesutvalget i møte 21.04.09 (sak 38/09). Fylkesutvalget vedtok enstemmig videreføring av ordningen. I tråd med vedtaket ble evalueringen gjennomført for alle lærere høsten 2009. 2.2.6 Elev- og lærlingundersøkelsen Elevundersøkelsen er en årlig, nettbasert spørreundersøkelse hvor elever skal få si sin mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Alle elever på Vg1 skal delta i undersøkelsen, noe som er bestemt i Kunnskapsdepartementet og forankret i 2-3 i forskrift til opplæringsloven. I Oppland har FOS bestemt at alle Vg2-elever også skal delta i denne undersøkelsen. Resultatene legges ut i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, skoleporten.no. Elevundersøkelsen i Oppland ble gjennomført på alle de videregående skolene i løpet av januar/februar 2009. Oppland fylkeskommune har benyttet Læringslaben til å se nærmere på resultatene for Oppland og foretatt en analyse av data fra alle elevene på alle skolene, se kap 3.3.1. Lærlingundersøkelsen er en nettbasert tjeneste hvor lærlinger gjennom et elektronisk spørreskjema kan si sin mening om kvalitet i opplæringen og andre forhold som er viktige for trivselen og læringsutbyttet. I Oppland er det 2. års lærlinger som besvarer undersøkelsen. Lærlingene gjennomfører besvarelsen på lærlingesamlingene (se 2.3.3.2) som arrangeres regionsvis hver høst. I tillegg sendes det ut brev med brukernavn til alle 2.års lærlingene som ikke har deltatt på lærlingsamlingene slik at også disse får anledning til å delta. Funn i lærlingundersøkelsen finnes i kap 3.3.2. 2.3 Annet kvalitetsarbeid 2.3.1 Kompetansehevingstiltak Det vises til vedtak i fylkesutvalgets møte 21.04.09 sak 39/09 Kompetanseutvikling i videregående opplæring i Oppland årsplan 2009 Årsplanen ligger til grunn for aktiviteten i 2009. Satsingen grupperes i forhold til ledere i skoler og lærebedrifter, lærere og instruktører, prøvenemnder, rådgivere, skolebibliotekarer, kontorpersonalet, renholdere og vaktmestere. Kompetanseheving for skoleledere skjer gjennom 2 ledersamlinger der hele ledergruppen på skolen deltar. Rektorene har i tillegg månedlige dagsmøter med fylkesopplæringssjefen, der faglig utveksling og påfyll i forhold til rektoroppgavene har vært tema. Inneværende år har 3 rektorer startet opp på den nasjonale skolelederutdanningen for nytilsatte rektorer. Dette er et deltidsstudium over ett år og gir 30 studiepoeng. 9

Kompetanseheving for lærere er organisert rundt 16 faglige nettverk, ett innenfor hvert utdanningsprogram samt innenfor fellesfagene. I løpet av året er det gjennomført en rekke kurs innenfor de ulike nettverkene. Faglige ledere og instruktører i bedrift får tilbud om regionvis skolering i forhold til Vg3- læreplanene for opplæring i bedrift. Det blir også tildelt individuelle stipend til studiereiser, etter- og videreutdanning og hospitering i skole og bedrift. Høsten 2009 fikk 20 lærere i Oppland innvilget videreutdanning med delvis dekking av lønn finansiert av statlige og fylkeskommunale midler. Dette er en oppfølging av nasjonal strategi Kompetanse for kvalitet som omhandler videreutdanning av lærere. 2.3.2 Spesialundervisning Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett på spesialundervisning (opplæringslovens kapittel 5). Myndigheten til å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning er i Oppland delegert til rektor ved de videregående skolene. Før det fattes slikt vedtak skal det foreligge en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. For å kvalitetssikre skolenes arbeid har FOS siden skoleåret 2004/2005 samlet inn og gjennomgått både sakkyndige vurderinger og enkeltvedtak om spesialundervisning for samtlige videregående skoler. I skoleåret 2008/2009 fikk samtlige skoler en skriftlig tilbakemelding på de enkeltvedtakene som ble fattet. I tilbakemeldingen ble det også tilbudt veiledning fra FOS, et tilbud flere skoler benyttet seg av. Tabell 2.3 viser en oversikt over antall vedtak om spesialundervisning skoleåret 2008/2009 Antall vedtak Antall avslag Vedtak i % av elevtall Dokka 20 2 6,5 % Gausdal 16 4,3 % Gjøvik 56 1 5,1 % Hadeland 56 7,0 % Lena 32 4 6,1 % Lillehammer 8 1,3 % Mesna 26 9,9 % Nord Gudbrandsdal 26 1 5,2 % Raufoss 47 2 9,3 % Valdres 26 4,7 % Valle 20 1 14,8 % Vargstad 24 18 5,9 % Vinstra 15 8 2,8 % 372 37 5,5 % Tabell 2.3 Spesialundervisning 10

2.3.3 Fag- og yrkesopplæringen 2.3.3.1 Bedriftsbesøk Fagopplæringskontoret har i perioden 1.10.08 30.09.09 avlagt 158 besøk til enkeltbedrifter og opplæringskontor. Besøkene er basert på kvalitetsindikatorer i fag- og yrkesopplæringen, se kapittel 3. Fagopplæringskontoret besøker også alle bedrifter som søker godkjenning som lærebedrift. Bedriftsbesøkene har som hovedformål å heve kompetansen innen fag- og yrkesopplæringen i tråd med opplæringslov og forskrift og politiske resultatmål i RHP. Godkjenningsbesøk nye lærebedrifter Oppfølging - og veiledningsbesøk Besøk ved særskilte problemer i læreforholdet Andre type besøk 40 75 18 25 Tabell 2.4 Fagopplæringskontorets bedriftsbesøk 2.3.3.2 Lærlingesamlinger Det ble gjennomført 9 regionale samlinger i perioden, og i alt 1127 personer har deltatt. Samlingene for lærlinger, lærekandidater, faglige ledere/instruktører og skolerepresentanter er et viktig tiltak for å sikre at lærlinger/lærekandidater og lærebedrifter/opplæringskontor og skolene får nødvendig informasjon og oppfølging. Målet med samlingene er bl.a. å: Gi 1. års lærlinger en opplæring og refleksjon rundt lærlingrollen og en innføring i ansvar og plikter både for lærling og lærebedrift. Bli orientert om elev- og lærlingombudets rolle (se 6.7). Gi 2. års lærlinger en god forberedelse til fag-/svenneprøva. Prøvenemnda som har ansvaret for fag-/svenneprøve vil vanligvis stå for orienteringen. Gjennomføre Lærlingundersøkelsen for 2. års lærlinger (se 2.2.6 og 3.2). Informere om muligheten for å ta deler av læretiden i utlandet (se 6.8). Legge til rette for en god oppfølging og dialog mellom Fagopplæringskontoret, lærling og bedrift (de tre kontraktspartene). Lærlinger og bedrifter får anledning til en individuell samtale med Fagopplæringskontoret. Legge til rette for økt samhandling mellom skoler og lærebedrifter i regionen. 2.3.3.3 Annet kvalitetsarbeid i fag- og yrkesopplæringen Informasjonsmøter med alle Vg2-elevene på 16 skolesteder. Hensikten er å forbedre overgangen fra Vg2 til læreplass. Kurs- og kompetanseheving for faglige ledere og instruktører i lærebedrift (816 deltagere). Prøvenemndsopplæring, temaer: Kunnskapsløftets nye læreplaner, endringer i lov og forskrift (4 samlinger med til sammen 800 deltagere). Samlinger for opplæringskontor (2 samlinger med til sammen 80 deltagere). 11

2.3.4 Fylkesmannens tilsyn I 2009 har fylkesmannen i Oppland gjennomført ett tilsyn med Oppland fylkeskommune. Tema for tilsynet var opplæring i helseinstitusjoner, nærmere bestemt den opplæring som foregår ved Sykehuset Innlandet HF, avd Kringsjåtunet. Det ble i tilsynet avdekket ett avvik; Oppland fylkeskommune har ikke utarbeidet et forsvarlig system for å sikre at ansvaret etter opplæringsloven 13-3a blir oppfylt for barn og unge ved Kringsjåtunet. Fylkeskommunen har fått frist til 1.5.10 med å rette opp avviket. 2.3.5 Forvaltningsrevisjon Det er ikke avsluttet forvaltningsrevisjonsprosjekter på videregående opplæring i Oppland i 2009. 12

3. Kvalitetsindikatorer Som nevnt i innledningen ble opplæringslovens 13-10 endret per 01.08.09. Fylkestinget skal etter denne endringen hvert år få rapport om tilstanden innen: Læringsresultat Frafall Læringsmiljø I forarbeidene til loven, Ot.prp. nr 55 (2008-2009), skriver Kunnskapsdepartementet at det ikke er lagt opp til en nærmere omtale av definerte mål og indikatorer innenfor de 3 områdene (side 24 i Ot.prp. nr. 55). Videre heter det at skoleeier står fritt til å komme med tillegg til det som følger av loven. Fylkesrådmannen mener at det mest naturlige er å presentere tilstanden ved hjelp av kvalitetsindikatorer fordelt på de 5 politiske resultatmålene som FOS har vedtatt som fokusområder, jfr 2.2.3. Tilstanden innenfor læringsresultat og frafall dokumenteres under 3.1 Gjennomstrømning, mens tilstanden når det gjelder læringsmiljø beskrives under 3.3 Elev- og lærlingmedvirkning. Beskrivelsen av tilstanden innen de 5 fokusområdene vil i tillegg til gjengivelse av kvalitetsindikatorer også være en generell omtale av det arbeidet fylkeskommunen gjør på området. Spesielt gjelder dette 3.4 IKT og 3.5 Samarbeid skole-arbeidsliv. 3.1 Gjennomstrømning Politisk resultatmål RHP 2009: Andel elever i Oppland som fullfører og består videregående opplæring er høyere enn landsgjennomsnittet. I dette kapittelet gjengis i tillegg til gjennomstrømningsstatistikk (3.1.1) også statistikker over forhold som direkte og mer indirekte påvirker gjennomstrømningstallene. For eksempel vil antall hevede lærekontrakter (3.1.2.4) direkte påvirke denne statistikken og bidra til å forklare utviklingen i den. Fraværet (3.1.3) har en mer indirekte sammenheng men det må antas at et høyt fravær påvirker læringsresultat og muligheten for å bestå opplæringen. De siste offentliggjorte gjennomstrømningstall fra SSB gjelder elever som startet opplæringen i 2003, dvs at størstedelen av den aktuelle opplæringen ble gitt i årene 2003-2006. Oppland fylkeskommune har gjort mye arbeid siden den tid for å øke gjennomstrømningen men eventuell effekt vil først vise seg i fremtidige statistikker fra SSB. På samme måte er det viktig å være klar over at kvalitetsindikatorene fra 3.1.2 til og med 3.1.7 gjelder skoleåret 2008/2009 og søkningen i 2009 og ikke kan forklare tallene i 3.1.1, men vil påvirke fremtidige statistikker fra SSB. 13

3.1.1 Gjennomstrømningstall fra SSB Statistisk Sentralbyrå (SSB) offentliggjorde 3.9.09 data for gjennomføring av videregående opplæring for de elevene som startet videregående opplæring i 2003. Hele landet Startet 2001 Startet 2002 Startet 2003 Endring 2001-2003 Fullført og bestått på normert tid 58 57 56-2 Fullført og bestått på mer enn normert tid 12 12 12 0 Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år 7 8 6-1 Gjennomført VKII/gått opp til fagprøve, ikke bestått 6 7 8 2 Sluttet underveis 18 17 19 1 Tabell 3.1. Gjennomføringsnivå hele landet Oppland Startet 2001 Startet 2002 Startet 2003 Endring 2001-2003 Fullført og bestått på normert tid 62 59 56-6 Fullført og bestått på mer enn normert tid 11 12 11 Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år 5 6 6 1 Gjennomført VKII/gått opp til fagprøve, ikke bestått 4 6 8 4 Sluttet underveis 18 17 19 1 Tabell 3.2 Gjennomføringsnivå Oppland I gruppen Sluttet underveis er det også elever med individuelle opplæringsplaner som har fullført sitt opplæringsløp. Dette er en kilde til feiltolkning av SSB-statistikken. Den korrekte gjennomføringsgraden er følgelig høyere enn det tabellen viser men det er vanskelig å beregne hvor mye. Tabell 3.1 og 3.2 viser at andelen elever som fullfører og består videregående opplæring i Oppland har sunket de siste årene og at hovedårsaken til det er at flere fullfører uten å bestå enten fag i skolen eller fag-/svenneprøve. Fullføringsgraden er nå lavere enn landsgjennomsnittet. 100 % 90 % Sluttet 80 % 70 % Ikke bestått 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Hele landet Sogn og Fjordane Diagram 3.1Fullføringsgrad alle studieretninger Sør-Trøndelag Akershus Oslo Rogaland Møre og Romsdal Buskerud Vest-Agder Hordaland Nord- Trøndelag Telemark Aust-Agder Oppland Østfold Hedmark Vestfold 14 Nordland Troms Finnmark Fortsatt i vgo Fullført og bestått lengre enn normert tid Fullført og bestått normert tid

Årsaker til lavere gjennomføring i Oppland: -flere fullfører uten å bestå -større andel elever på yrkesfag Diagram 3.1 viser fullføringsgrad for alle studieretninger (begrepet studieretning brukes i stedet for utdanningsprogram fordi opplæring påbegynt i 2003 var opplæring etter Reform 94). Fylkene er sortert etter summen av Fullført og bestått på normert tid og Fullført og bestått på lengre enn normert tid.diagram 3.2 og 3.3 viser fullføringsgrad for henholdsvis allmennfaglige og yrkesfaglige studieretninger. Oppland ligger som før helt i toppen når det gjelder allmennfaglige studieretninger. Fylket har en relativt høy andel av elever i yrkesfaglige studieretninger. Det er manglende fullføring i yrkesfag som gjør at Oppland ligger under landsgjennomsnittet. Denne andelen har økt i perioden 2001-2003. 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Sogn og Fjordane Vest-Agder Diagram 3.2 Fullføringsgrad allmennfaglige studieretninger 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Diagram 3.3 Fullføringsgrad yrkesfaglige studieretninger Oppland Nord-Trøndelag Østfold Sør-Trøndelag Rogaland Møre og Romsdal Buskerud Aust-Agder Oslo Hordaland Nordland Telemark Hedmark Akershus Vestfold Troms Finnmark Hele landet Rogaland Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Telemark Hordaland Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Akershus Vest-Agder Buskerud Aust-Agder Oppland Oslo Hedmark Østfold Troms Nordland 15 Vestfold Finnmark Hele landet Sluttet underveis Gjennomført VKII, ikke bestått Fortsatt i vgo etter 5 år Fullført på mer enn normert tid Fullført på normert tid Sluttet underveis Gjennomført VKII/gått opp til fagprøve, ikke bestått Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Fullført på mer enn normert tid Fullført på normert tid

3.1.2 Bortvalg og omvalg Det er det såkalte bortvalget av videregående opplæring som bestemmer gjennomstrømningstallene i 3.1 sammen med fullføringsgrad (3.1.4) og beståtte fag- /svenneprøver (3.1.6). Begrepet bortvalg ble lansert av NIFU Step i undersøkelsen Bortvalg og kompetanse for å vise at det et element av valg i å takke nei til de treårige retten til videregående opplæring som samfunnet har gitt den enkelte. Bortvalget kan komme til uttrykk på flere måter ved at ungdommen: 1. ikke søker videregående opplæring (3.1.2.1) 2. ikke svarer eller takker nei til tilbud om skoleplass (3.1.2.2) 3. avbryter skolegangen i perioden 1.10 til skoleslutt (drop-out) (3.1.2.3) 4. hever en lærekontrakt (3.1.2.4) 3.1.2.1 Ikke-søkere Målet på antall ikke-søkere er antall ungdommer overført Oppfølgingstjenesten om våren. År Antall ikke søkere Antall ungdommer Andel ikke-søkere med rett 2006 784 8496 9,2 % 2007 823 8630 9,5 % 2008 888 8831 10,1 % 2009 785 8773 8,9 % Tabell 3.3 Antall ikke-søkere Nedgangen i antall ikke-søkere kan forklare hvorfor elevtallet i Oppland øker fra 2008 til 2009 til tross for at ungdomskullet (antall ungdommer med rett) minker. 3.1.2.2 Ikke svart på tilbudt plass eller takket nei til plass På grunn av omlegging av registreringsrutinene er det ikke mulig å sammenligne tall fra 2006 og 2007. I tabell 3.4 er inkludert de som slutter på skolen før telledato 1.10, disse anses som om de har takket nei til plass År Antall ikke-svart eller takket nei Antall ungdommer med rett Andel ikke-svart og takket nei 2008 760 8831 8,6 % 2009 778 8773 8,9 % Tabell 3.4 Antall ungdommer som ikke har svart eller takket nei til tilbud om skoleplass 16

3.1.2.3 Drop-out Drop-out er elever som slutter etter telledato 1.10. (Elever som slutter før telledato anses å ha takket nei til plass, se 3.1.2.2) Statistikken for 2008/2009 er IKKE sammenlignbar med den for tidligere år. Grunnen er at tallene for 2008/2009 er korrigert for elever som starter et opplæringsløp på en annen skole i samme år, med andre ord er tallene for 2008/2009 mer reelle enn for tidligere år. Det drop-out-tallet som kan sammenlignes med tidligere år er 4,3 % for 2008/2009. N-GUDBRANDSDAL VINSTRA GAUSDAL MESNA VARGSTAD LILLEHAMMER GJØVIK VALLE LENA RAUFOSS HADELAND DOKKA VALDRES Totalt 01.10.2008 01.10.2007 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK 1 3 3 3 4 2 1 17 3,6 6,1 DESIGN OG HÅNDVERKSFAG 10 9 8 5 1 1 34 11,8 8,5 ELEKTROFAG 4 2 4 10 2,4 4,8 HELSE- OG SOSIALFAG 1 2 8 11 5 3 4 2 36 5,4 6,9 IDRETTSFAG 1 3 2 6 1,0 0,9 MEDIER OG KOMMUNIKASJON 1 1 5 7 2,1 1,9 MUSIKK, DANS OG DRAMA 1 2 3 1,5 3,8 NATURBRUK 1 12 13 7,9 8,4 PÅBYGGING 2 1 12 9 2 1 1 28 8,2 RESTAURANT- OG MATFAG 1 5 10 1 1 2 19 8,3 8,9 SERVICE OG SAMFERDSEL 2 2 2 3 2 3 14 5,6 9,4 STUDIESPESIALISERING 4 1 11 5 2 2 4 1 2 32 1,4 TEKNIKK OG IND. PROD.. 2 2 5 5 3 5 2 24 5,3 7,0 Totalt 23 15 3 25 19 13 36 12 23 31 17 14 13 244 3,6 4,5 Drop-out i % av elevtall 01.10.2008 3,8 2,8 0,8 9,5 4,7 2,0 3,3 8,9 4,4 6,2 2,1 4,6 2,4 3,6 Drop-out i % av elevtall 01.10.2007 3,5 4,8 2,5 8,7 7,3 2,4 5,2 9,9 3,1 7,2 3,4 6,1 2,1 4,5 Tabell 3.5 Drop-out per skole og utdanningsprogram 17

Diagram 3.4 Sammenlignbart tall for 2008/ 2009 med tidligere år er4,3% 3.1.2.4 Heving av lærekontrakter og opplæringskontrakter En kontrakt som heves er en kontrakt som avsluttes underveis i læretiden. Diagram 3.5 viser antallet hevede kontrakter i Oppland gjennomført i perioden 1. oktober 30. september påfølgende år for årene 2007, 2008 og 2009. I forhold til antallet løpende kontrakter utgjorde hevingene hhv 7.2 % i 2007, 8.5 % i 2008 og 7.5 % i 2009. Antall hevede kontrakter 140 120 100 80 60 Antall hevede kontrakter 40 20 0 2007 2008 2009 Diagram 3.5 Antall hevede kontrakter 18

3.1.2.5 Omvalg Det er definert 3 typer omvalg som kan tyde på at ungdommene har valgt feil: Elev på Vg1 som søker nytt Vg1 i et annet utdanningsprogram Elev på Vg2 som søker Vg1 i et annet utdanningsprogram Elev på Vg2 som søker et annet Vg2 i samme utdanningsprogram Omvalg trenger ikke bare være en følge av feil valg, det kan også være et resultat av at ungdommen tidligere ikke har fått oppfylt sitt første ønske. 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Søkere fra Vg1 til nytt Vg1 136 159 168 168 181 182 Søkere fra Vg2 til nytt Vg1 23 36 22 23 31 40 Søkere fra Vg2 til nytt Vg2 86 95 131 65 66 100 SUM 245 290 321 256 278 322 Tabell 3.6 Antall omvalg 3.1.3 Fravær skoleåret 2008/2009 Bakgrunnen for å publisere informasjon om fravær er vedtak i fylkestinget sak 27/07 i møte 19.06.07. For fraværets betydning for sjansen til å få læreplass, se pkt 3.5.3 Gjennomsnitt timer Gjennomsnitt dager NG, AVD. HJERLEID 17,98 11,62 NG, AVD. LOM 11,19 6,32 NG, AVD. KLONES 28,22 5,13 NG, AVD. OTTA 15,42 10,71 VINSTRA 18,91 10,15 GAUSDAL 16,58 10,46 MESNA 20,44 12,66 VARGSTAD 21,61 10,50 LILLEHAMMER 18,89 8,60 GJØVIK 26,99 9,67 VALLE 25,61 7,49 LENA 19,73 10,48 RAUFOSS 20,47 11,34 HADELAND 21,41 10,96 DOKKA 22,10 11,67 VALDRES 22,29 9,72 Total 21,07 10,23 Tabell 3.7 Fravær på skolenivå Tilsvarende tall for skoleåret 2007/2008 var 24,14 timer og 11,62 timer 19

Gjennomsnittlig fravær per skole NG, AVD. HJERLEID NG, AVD. LOM NG, AVD. KLONES NG, AVD. OTTA VINSTRA GAUSDAL MESNA VARGSTAD LILLEHAMMER Gjennomsnitt dager Gjennomsnitt timer GJØVIK VALLE LENA RAUFOSS HADELAND DOKKA VALDRES 0,00 5,00 10,00 15,00 20,00 25,00 30,00 Diagram 3.6 Fravær på skolenivå Gjennomsnitt timer Gjennomsnitt dager BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK 24,24 9,86 DESIGN OG HÅNDVERKSFAG 27,80 13,05 ELEKTROFAG 14,60 9,37 HELSE- OG SOSIALFAG 21,64 13,95 IDRETTSFAG 15,76 9,63 MEDIER OG KOMMUNIKASJON 22,00 10,30 MUSIKK, DANS OG DRAMA 26,86 9,49 NATURBRUK 25,53 7,18 PÅBYGGING 24,39 12,60 RESTAURANT- OG MATFAG 21,03 11,93 SERVICE OG SAMFERDSEL 26,11 14,66 STUDIESPESIALISERING 18,77 8,66 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON 27,10 9,28 Total 21,07 10,23 Tabell 3.8 Fravær per utdanningsprogram 20

Gjennomsnittlig fravær timer og dager per utdanningsprogram BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK DESIGN OG HÅNDVERKSFAG ELEKTROFAG HELSE- OG SOSIALFAG IDRETTSFAG MEDIER OG KOMMUNIKASJON MUSIKK, DANS OG DRAMA NATURBRUK Gjennomsnitt dager Gjennomsnitt timer PÅBYGGING RESTAURANT- OG MATFAG SERVICE OG SAMFERDSEL STUDIESPESIALISERING TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON 0,00 5,00 10,00 15,00 20,00 25,00 30,00 35,00 40,00 Diagram 3.7 Fravær per utdanningsprogram 3.1.4 Læringsresultat målt i fullføringsgrad per skole, utdanningsprogram og nivå Alle elever får ved avsluttet skoleår en såkalt fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2008/2009: A= alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i mer enn 1 fag B = bestått I = ikke-bestått i 1 eller flere fag S = sluttet i løpet av skoleåret Særlig fullførtkoden I er viktig for å forklare gjennomføringsnivået. Som vist i tabell 3.11 er den økende andelen som fullfører uten å bestå en forklaring på hvorfor gjennomføringsnivået i Oppland har sunket de siste årene. Av personvernhensyn er det ikke oppgitt tall dersom elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er markert med X i tabellene. NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD. HJERLEID A B I S BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg1 4% 87% 9% 0% BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg2 7% 71% 21% 0% STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 72% 24% 4% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 71% 29% 0% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 67% 28% 6% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg1 X X X X TEKNIKK OG IND. PROD. Vg2 X X X X 21

NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD. LOM A B I S BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg1 7% 93% 0% 0% BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg2 X X X X STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 96% 4% 0% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 97% 3% 0% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 88% 12% 0% NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD. KLONES A B I S NATURBRUK Vg1 X X X X NATURBRUK Vg2 42% 50% 8% 0% NATURBRUK Vg3 X X X X NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD. OTTA A B I S DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg1 6% 50% 22% 22% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg2 X X X X HELSE- OG SOSIALFAG Vg1 8% 54% 38% 0% HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 0% 92% 4% 4% IDRETTSFAG Vg1 0% 97% 0% 3% IDRETTSFAG Vg2 0% 88% 6% 6% IDRETTSFAG Vg3 3% 83% 14% 0% PÅBYGGING Vg3 0% 82% 14% 5% RESTAURANT- OG MATFAG Vg1 0% 77% 15% 8% RESTAURANT- OG MATFAG Vg2 X X X X SERVICE OG SAMFERDSEL Vg1 7% 55% 28% 10% SERVICE OG SAMFERDSEL Vg2 3% 76% 15% 6% STUDIESPESIALISERING Vg1 6% 78% 11% 6% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 82% 14% 5% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 83% 17% 0% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg1 X X X X TEKNIKK OG IND. PROD. Vg2 X X X X VINSTRA VIDAREGÅANDE SKULE A B I S BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg1 9% 79% 9% 3% BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg2 0% 73% 24% 3% ELEKTROFAG Vg1 0% 79% 16% 5% ELEKTROFAG Vg2 0% 80% 20% 0% ELEKTROFAG Vg3 0% 83% 8% 8% HELSE- OG SOSIALFAG Vg1 19% 43% 24% 14% HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 12% 54% 27% 8% MUSIKK, DANS OG DRAMA Vg1 0% 83% 14% 3% MUSIKK, DANS OG DRAMA Vg2 0% 83% 17% 0% MUSIKK, DANS OG DRAMA Vg3 0% 77% 19% 4% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg1 0% 81% 16% 3% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg2 0% 83% 13% 4% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg3 0% 65% 35% 0% PÅBYGGING Vg3 0% 45% 52% 3% STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 95% 5% 0% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 90% 10% 0% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 64% 36% 0% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg1 0% 60% 20% 20% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg2 4% 57% 35% 4% 22

GAUSDAL VIDEREGÅENDE SKOLE A B I S IDRETTSFAG Vg1 0% 89% 11% 0% IDRETTSFAG Vg2 0% 78% 22% 0% IDRETTSFAG Vg3 0% 88% 12% 0% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg1 0% 95% 0% 5% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg2 0% 93% 7% 0% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg3 0% 81% 19% 0% NATURBRUK Vg1 X X X X RESTAURANT- OG MATFAG Vg1 0% 95% 5% 0% RESTAURANT- OG MATFAG Vg2 X X X X SERVICE OG SAMFERDSEL Vg2 0% 80% 20% 0% STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 90% 10% 0% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 90% 10% 0% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 75% 25% 0% MESNA VIDEREGÅENDE SKOLE A B I S HELSE- OG SOSIALFAG Vg1 14% 48% 33% 4% HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 2% 76% 14% 8% HELSE- OG SOSIALFAG Vg3 X X X X PÅBYGGING Vg3 0% 66% 25% 8% PÅBYGGING ½ ÅR Vg4 0% 100% 0% 0% RESTAURANT- OG MATFAG Vg1 5% 38% 48% 10% RESTAURANT- OG MATFAG Vg2 0% 60% 30% 10% VARGSTAD VIDEREGÅENDE SKOLE A B I S BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg1 9% 55% 34% 2% BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg2 0% 73% 27% 0% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg1 2% 55% 36% 7% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg2 0% 63% 16% 21% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg3 0% 69% 23% 8% ELEKTROFAG Vg1 0% 84% 14% 2% ELEKTROFAG Vg2 6% 89% 6% 0% STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 90% 10% 0% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 77% 23% 0% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 78% 22% 0% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg1 0% 80% 20% 0% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg2 0% 68% 24% 8% LILLEHAMMER VIDEREGÅENDE SKOLE A B I S SERVICE OG SAMFERDSEL Vg1 0% 81% 13% 6% SERVICE OG SAMFERDSEL Vg2 0% 64% 29% 7% STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 94% 1% 4% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 89% 10% 2% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 86% 12% 2% 23

GJØVIK VIDEREGÅENDE SKOLE A B I S BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg1 0% 96% 2% 2% BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg2 0% 70% 25% 5% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg1 0% 76% 10% 14% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg2 0% 79% 14% 7% HELSE- OG SOSIALFAG Vg1 0% 70% 18% 12% HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 0% 80% 16% 4% HELSE- OG SOSIALFAG Vg3 0% 80% 10% 10% MUSIKK, DANS OG DRAMA Vg1 0% 86% 10% 4% MUSIKK, DANS OG DRAMA Vg2 0% 83% 15% 2% MUSIKK, DANS OG DRAMA Vg3 0% 79% 18% 4% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg1 0% 90% 2% 7% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg2 0% 95% 3% 3% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg3 0% 81% 16% 3% SERVICE OG SAMFERDSEL Vg1 0% 65% 25% 10% SERVICE OG SAMFERDSEL Vg2 X X X X STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 87% 12% 1% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 93% 5% 2% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 80% 18% 2% VALLE VIDEREGÅENDE SKOLE A B I S NATURBRUK Vg1 36% 59% 5% 0% NATURBRUK Vg2 6% 69% 24% 2% NATURBRUK Vg3 0% 78% 22% 0% LENA VIDEREGÅENDE SKOLE A B I S DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg1 14% 67% 14% 6% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg2 9% 64% 27% 0% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg3 X X X X HELSE- OG SOSIALFAG Vg1 6% 50% 25% 19% HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 0% 91% 0% 9% IDRETTSFAG Vg1 0% 87% 5% 8% IDRETTSFAG Vg2 0% 98% 2% 0% IDRETTSFAG Vg3 0% 92% 4% 4% SERVICE OG SAMFERDSEL Vg1 0% 62% 23% 15% SERVICE OG SAMFERDSEL Vg2 X X X X STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 89% 11% 0% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 94% 6% 0% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 82% 16% 2% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg1 0% 77% 13% 10% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg2 3% 63% 17% 17% RAUFOSS VIDEREGÅENDE SKOLE A B I S ELEKTROFAG Vg1 0% 91% 9% 0% ELEKTROFAG Vg2 0% 71% 29% 0% ELEKTROFAG Vg3 0% 85% 15% 0% HELSE- OG SOSIALFAG Vg1 12% 47% 26% 15% HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 3% 72% 22% 3% PÅBYGGING Vg3 0% 60% 40% 0% RESTAURANT- OG MATFAG Vg1 18% 55% 24% 3% RESTAURANT- OG MATFAG Vg2 17% 54% 29% 0% STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 55% 36% 9% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 73% 27% 0% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 45% 55% 0% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg1 2% 78% 19% 2% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg2 10% 68% 19% 3% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg3 0% 82% 18% 0% 24

HADELAND VIDEREGÅENDE SKOLE A B I S BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg1 0% 48% 45% 6% BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg2 5% 50% 45% 0% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg1 7% 73% 20% 0% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg2 23% 69% 8% 0% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg3 18% 82% 0% 0% ELEKTROFAG Vg1 0% 73% 23% 3% ELEKTROFAG Vg2 X X X X ELEKTROFAG Vg3 X X X X HELSE- OG SOSIALFAG Vg1 9% 67% 24% 0% HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 0% 78% 13% 9% IDRETTSFAG Vg1 0% 94% 6% 0% IDRETTSFAG Vg2 0% 79% 21% 0% IDRETTSFAG Vg3 0% 83% 17% 0% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg1 5% 86% 10% 0% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg2 0% 100% 0% 0% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg3 0% 92% 8% 0% PÅBYGGING Vg3 0% 74% 19% 6% RESTAURANT- OG MATFAG Vg1 0% 58% 42% 0% RESTAURANT- OG MATFAG Vg2 17% 67% 17% 0% SERVICE OG SAMFERDSEL Vg1 0% 90% 10% 0% SERVICE OG SAMFERDSEL Vg2 7% 87% 7% 0% STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 93% 7% 0% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 88% 12% 0% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 81% 17% 2% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg1 11% 53% 31% 6% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg2 4% 48% 44% 4% DOKKA VIDEREGÅENDE SKOLE A B I S BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg1 6% 75% 13% 6% BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg2 X X X X DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg1 7% 67% 20% 7% ELEKTROFAG Vg1 0% 94% 6% 0% ELEKTROFAG Vg2 0% 82% 18% 0% HELSE- OG SOSIALFAG Vg1 7% 66% 28% 0% HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 8% 63% 21% 8% PÅBYGGING Vg3 0% 73% 27% 0% RESTAURANT- OG MATFAG Vg1 X X X X RESTAURANT- OG MATFAG Vg2 X X X X SERVICE OG SAMFERDSEL Vg2 0% 60% 40% 0% STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 89% 11% 0% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 90% 7% 3% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 63% 35% 2% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg1 0% 67% 28% 6% 25

VALDRES VIDAREGÅANDE SKULE A B I S BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg1 5% 86% 8% 0% BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg2 5% 89% 5% 0% ELEKTROFAG Vg1 0% 93% 7% 0% ELEKTROFAG Vg2 0% 95% 5% 0% HELSE- OG SOSIALFAG Vg1 8% 73% 18% 3% HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 10% 60% 30% 0% IDRETTSFAG Vg1 0% 90% 7% 3% IDRETTSFAG Vg2 0% 82% 14% 5% IDRETTSFAG Vg3 0% 100% 0% 0% PÅBYGGING Vg3 0% 75% 25% 0% RESTAURANT- OG MATFAG Vg1 21% 50% 21% 7% RESTAURANT- OG MATFAG Vg2 24% 35% 41% 0% SERVICE OG SAMFERDSEL Vg1 0% 73% 27% 0% SERVICE OG SAMFERDSEL Vg2 0% 83% 8% 8% STUDIESPESIALISERING Vg1 2% 92% 5% 2% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 89% 5% 5% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 80% 20% 0% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg1 4% 88% 0% 8% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg2 13% 69% 19% 0% HELE OPPLAND 2% 79% 16% 3% Tabell 3.9 Fullførtkoder per skole, utdanningsprogram og nivå 3.1.5 Fullføringsgrad Vg1 fra grunnskolen De samme fullførtkodene som ble presentert under 3.1.4 kan brukes for å gi kommunene tilbakemelding på hvordan det går med deres elever i videregående opplæring. Fullførtkoder på første år i videregående skole (Vg1), fordelt på den enkelte ungdomsskole for de ungdomskullene som begynte på Vg1 i henholdsvis 2006, 2007 og 2008, ble gjort kjent for de respektive kommuner i november 2009. Til dels er det store variasjoner mellom resultatene i Vg1 for de enkelte ungdomsskolene. Hensikten med offentliggjøring var å skape en bevissthet og refleksjon i kommunene om hvordan de forbereder sine ungdommer på videregående opplæring. I meldingen offentliggjøres fullførtkodene på regionsnivå: 90% 80% 70% Tall for Vg1 i Oppland 2007-2009 82% 82% Avsluttet grunnskole 2006 78% Avsluttet grunnskole 2007 Avsluttet grunnskole 2008 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2% 2% 2% Alternativ opplæringsplan 16% 13% 11% 3% 4% 5% Bestått Ikke bestått Sluttet Diagram 3.8 Fullføringsgrad Vg1 alle ungdommer fra grunnskoler i Oppland 26

90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% Nord-Gudbrandsdal 82% 80% 80% Avsluttet grunnskole 2006 Avsluttet grunnskole 2007 Avsluttet grunnskole 2008 20% 10% 0% 1% 3% 2% Alternativ opplæringsplan 14% 14% 10% 8% 3% 3% Bestått Ikke bestått Sluttet Diagram 3.9 Fullføringsgrad Vg1 alle ungdommer fra grunnskoler i Nord-Gudbrandsdal 90% 80% 70% 60% 50% 40% Midt-Gudbrandsdal 77% 79% 81% Avsluttet grunnskole 2006 Avsluttet grunnskole 2007 Avsluttet grunnskole 2008 30% 20% 10% 0% 4% 4% 5% Alternativ opplæringsplan 16% 11% 9% 4% 5% 4% Bestått Ikke bestått Sluttet Diagram 3.10 Fullføringsgrad Vg1 alle ungdommer fra grunnskoler i Midt-Gudbrandsdal 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% Sør-Gudbrandsdal 82% 84% 77% Avsluttet grunnskole 2006 Avsluttet grunnskole 2007 Avsluttet grunnskole 2008 20% 10% 0% 1% 2% 0% Alternativ opplæringsplan 13% 15% 9% 4% 5% 7% Bestått Ikke bestått Sluttet Diagram 3.11 Fullføringsgrad Vg1 alle ungdommer fra grunnskoler i Sør-Gudbrandsdal 27

Gjøvik / Toten / Land 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2% 1% 2% Alternativ opplæringsplan Avsluttet grunnskole 2006 Avsluttet grunnskole 2007 82% 77% 79% Avsluttet grunnskole 2008 17% 13% 12% 4% 5% 6% Bestått Ikke bestått Sluttet Diagram 3.12 Fullføringsgrad Vg1 alle ungdommer fra grunnskoler i Gjøvik/ Toten/ Land 90% 80% 70% 60% 50% 40% 85% 79% 74% Hadeland Avsluttet grunnskole 2006 Avsluttet grunnskole 2007 Avsluttet grunnskole 2008 30% 20% 10% 0% 3% 2% 1% Alternativ opplæringsplan 19% 14% 12% 4% 5% 2% Bestått Ikke bestått Sluttet Diagram 3.13 Fullføringsgrad Vg1 alle ungdommer fra grunnskoler i Hadeland Valdres 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 1% 3% 2% Alternativ opplæringsplan 91% Avsluttet grunnskole 2006 85% 81% Avsluttet grunnskole 2007 Avsluttet grunnskole 2008 13% 6% 8% 2% 2% 5% Bestått Ikke bestått Sluttet Diagram 3.x Fullføringsgrad Vg1 alle ungdommer fra grunnskoler i Valdres 28

3.1.6 Avlagte fag-/svenneprøver Tabell 3.10 under viser avlagte prøver fordelt på kandidattype. Telleperioden er f. o. m. 01.10. året før t. o. m. 30.09 det aktuelle år i den første kolonnen. For detaljer om hvilke fag det er avlagt prøver i, se 5.2.3 Karakterskala: IB = Ikke-bestått B = Bestått MB = Bestått meget godt. Pr. 1 Lærlinger/lærekandidater Praksiskandidater Elever okt år IB B MB % B+MB IB B MB % B+MB IB B MB % B+MB 2006 30 337 101 93.6 8 171 79 96.9 3 7 70.0 2007 38 351 128 92.6 12 200 81 95.9 5 16 76.2 2008 48 374 131 91.3 21 250 92 94.2 3 3 50.0 2009 58 401 116 90.0 20 205 78 93.4 2 1 33.3 Tabell 3.10 Avlagte fag-/ svenneprøver etter kandidattype Total antall avlagte fag-/svenneprøver År IB B MB % B+MB Totalt antall prøver 2006 41 515 180 94,4 736 2007 55 567 209 93,4 750 2008 72 627 223 92,2 922 2009 80 607 194 90,9 881 Tabell 3.11 Avlagte fag-/ svenneprøver totalt 3.1.7 Karakterer Etter fylkesopplæringssjefens mening gir presentasjon av fullførtkoder (3.1.4) et bedre uttrykk for læringsresultat enn presentasjon av karakterer. Det er 2 hovedgrunner til det; fullførtkodene tar hensyn til at enkelte elever har avvik fra læreplanen (fullførtkode A) og fullførtkode I fanger opp de som har ikke-bestått karakter i minst 1 fag. Karakterstatistikker tar ikke slike hensyn. Som det ble påvist under 3.1.1 er en hovedårsak til svakere gjennomføringsgrad i Oppland at flere av de elevene som fullfører har ikke-bestått i ett eller flere fag (fullførtkode I). Karakterer, både standpunkt og eksamenskarakterer, publiseres på Utdanningsdirektoratets side www.skoleporten.no i menyvalget Resultater. Her kan resultatene fra de enkelte videregående skolene i Oppland sammenlignes med resultatene for hele Oppland og for hele landet. 29

3.2 Kompetanse på lavere nivå Politisk resultatmål RHP 2009 Utvikle og benytte planlagte opplæringsløp som sikter mot kompetanse på lavere nivå for de som ikke har forutsetning for full kompetanse. Den videregående opplæringen skal føre frem til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på lavere nivå, jfr opplæringsloven 3-3. (Kunnskapsdepartementet har høsten 2009 sendt på høring et forslag om å endre betegnelsen kompetanse på lavere nivå i 3-3 til grunnkompetanse ). Det er en utbredt oppfatning at for å øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring bør ordninger for kompetanse på lavere nivå utnyttes i større grad enn i dag. Det er 3 søkbare ordninger for kompetanse på lavere nivå i Oppland: Lærekandidat Planlagt Vg3: Praksisbrev Får opplæring i bedrift der målet er kompetanse på et lavere nivå enn fag-/svennebrev. Målet må være at kandidaten skal oppnå kompetanse for å utøve et yrke, også utenfor lærebedriften. Ansvar for opplæring: Godkjent lærebedrift. Opplæringsarena kan være i skole eller ute i bedrift. Læreplan for Vg3 i bedrift er gjeldende, og målgruppe er elever som ikke kan være lærekandidat eller lærling. Ansvar for opplæring: Skolen. Ungdommen har elevstatus. Innebærer at man begynner med praktisk opplæring i bedrift direkte fra grunnskolen. I tillegg må en følge teoriopplæring i fellesfagene matematikk, norsk og samfunnsfag ved en videregående skole. Det avlegges en prøve etter 2 år som gir dokumentert kompetanse praksisbrev. Ansvar for opplæring: Godkjent lærebedrift og skole (fellesfag). Tabell 3.12 Ordninger for kompetanse på lavere nivå I tillegg vil en del av elevene på de ordinære programområdene ha kompetanse på lavere nivå som mål for opplæringen. Omfanget av de 3 ordningene i Oppland fremgår av tabell 3.13. Antall pr. Antall pr. 01.10.09 01.10.08 Lærekandidat 48 27 Planlagt Vg3 15 17 Praksisbrev 0 0 Sum 63 44 Antall personer som benytter ordningene har økt med 43 % fra 2008 Tabell 3.13Antall personer på ordninger for kompetanse på lavere nivå Nedenfor følger en detaljert oversikt over lærekandidatene 30

Bygg- og anleggsteknikk Løpende kontrakter pr 01.10.08 Løpende kontrakter pr 01.10.09 Kontrakter godkjent fra 01.10.07 til 30.09.08 Kontrakter godkjent fra 01.10.08 til 30.09.09 Anleggsmaskinførerfaget 1 3 2 Malerfaget 3 2 1 Rørleggerfaget 2 1 1 Steinfaget 1 1 Trelastfaget 1 Tømrerfaget 2 3 2 2 Ventilasjon/blikkenslagerfaget 2 3 1 Sum 6 14 7 7 Design og håndverk Løpende kontrakter pr 01.10.08 Løpende kontrakter pr 01.10.09 Kontrakter godkjent fra 01.10.07 til 30.09.08 Kontrakter godkjent fra 01.10.08 til 30.09.09 Damefrisørfaget 1 Orgelbyggerfaget 1 Treskjærerfaget 1 1 Trevare og 1 1 møbelsnekkerfaget Sum 1 2 2 1 Elektrofag Løpende kontrakter pr 01.10.08 Løpende kontrakter pr 01.10.09 Kontrakter godkjent fra 01.10.07 til 30.09.08 Kontrakter godkjent fra 01.10.08 til 30.09.09 Dataelektronikerfaget 1 1 1 Elektrikerfager 3 3 Sum 1 4 1 3 Helse- og sosialfag Løpende kontrakter pr 01.10.08 Løpende kontrakter pr 01.10.09 Kontrakter godkjent fra 01.10.07 til 30.09.08 Kontrakter godkjent fra 01.10.08 til 30.09.09 Helsearbeiderfaget 2 1 Ambulansefaget 1 1 Barne/ungd.arbeiderfaget 4 6 4 4 Omsorgsarbeiderfaget 1 1 Sum 5 9 5 6 31