TIMSS 2007 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i et internasjonalt perspektiv En trendstudie som viser utviklingen over tid nasjonalt internasjonalt Liv Sissel Grønmo ILS, Universitetet i Oslo
TIMSS er ikke egnet til å gi informasjon om alle sider ved norsk skole Hvor godt det enkelte fylke, kommune, skole og klasse gjør det? Det kan Nasjonale prøver gi informasjon om Hvorfor trenger vi flere studier/målinger av elevenes kunnskap? Nasjonale prøver og Internasjonale studier Lite realistisk å tro at en studie kan designes for å svare på alle viktige spørsmål.
Endring i trender i TIMSS 2007: elevprestasjoner i matematikk og naturfag på 4. trinn Fra tilbakegang til framgang 510 500 490 Internasjonalt skalert gjennomsnitt 480 470 460 Naturfag 4. trinn Matematikk 4. trinn 450 440 430 420 1995 2003 2007
Endring i trender i TIMSS 2007: elevprestasjoner i matematikk og naturfag på 8. trinn 520 510 500 490 480 470 Internasjonalt skalert gjennomsnitt Naturfag 8. trinn Matematikk 8. trinn 460 450 440 430 1995 2003 2007
Framgang i matematikkprestasjoner på 8. trinn 2003-2007 Framgang
Hovedresultat i matematikk på 8. trinn
TIMSS en databank TIMSS 2007 gjennomført våren 2007 på 4. og 8. trinn Elever: Prestasjoner Faglig selvtillit Holdninger Bakgrunnsfaktorer Lærere: Utdanning Undervisning Holdninger Skoleledere: Skolefaktorer Kvalitet i alle ledd
Mulige årsaker til framgangen i TIMSS 2003-2007 Oppmerksomhet rundt tidligere svake resultater TIMSS og PISA Generelt mer vekt på kunnskap i skolen (politisk enighet) Stortingsmeldinger Nasjonale prøver Vekt på grunnleggende ferdigheter i regning (K06) Økt timeressurs i matematikk og naturfag på barnetrinn (K06) Økt vekt på faglig kunnskap (K06) TIMSS 2007 data viser at flere lærere i Norge deltar i faglig relevant etter- og videreutdanning i 2007 enn i 2003 TIMSS 2007 data viser en økning i norske læreres oppfølging og tilbakemelding på lekser fra 2003 til 2007
Endring i etter- og videreutdanning for lærere i matematikk på 8. trinn et nasjonalt perspektiv 80 70 60 50 40 30 2003 2007 20 10 0 Faglig innhold Metoder Læreplan IKT og Problemløsing Vurdering matematikk
Faglig relevant etter- og videreutdanning for lærere i matematikk på 8. trinn et internasjonalt perspektiv 80 70 60 50 40 30 20 Australia Italia Japan Norge Slovenia Int. gj.snitt 10 0 Faglig innhold Metoder Læreplan IKT og Problemløsing Vurdering matematikk Økning i Norge - fortsatt lavt internasjonalt
Endring i oppfølging av lekser i matematikk på 8. trinn (ifølge lærerne) et nasjonalt perspektiv 80 70 60 50 40 30 2007 2003 20 10 0 Sjekker om lekser er gjort Retter lekser og gir tilbakemelding til elevene Lar elevene selv rette lekser i timene Bruker lekser som utgangspunkt for diskusjon i klassen Lar lekser telle ved karaktersetting
Oppfølging av lekser i matematikk på 8. trinn (ifølge lærerne) et internasjonalt perspektiv 80 70 60 50 40 30 Australia Italia Japan Norge Slovenia Int. gj.snitt 20 10 0 Sjekker om Retter lekser med Elevene retter Diskuterer lekser Lekser teller lekser er gjort tilbakemelding selv i karakteren
Faglige problemområder påvist i TIMSS Svake kunnskaper i formell matematikk - Algebra 8. trinn - Regneferdigheter 4. trinn Svake kunnskaper i fysikk
Eksempeloppgave i algebra 8. trinn Australia 36 Italia 19 Japan 42 Norge 18 Slovenia 30 Int. gj.snitt 18 Kan løses uten formell kunnskap i algebra Avansert kompetansenivå
Eksempeloppgave i algebra 8. trinn Australia 26 Italia 24 Japan 65 Norge 10 Slovenia 37 Int. gj.snitt 34 Må ha litt formell kompetanse i algebra Høyt kompetansenivå
Eksempeloppgave i tallregning 4. trinn Australia 9 Italia 64 Japan 67 Norge 2 Slovenia 12 Int. gj.snitt 41 Regneferdighet: Beherske algoritmen for multiplikasjon
Multiplikasjon 4. trinn bruke den vesle multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjonar multiplisere og dividere i hodet eller på papiret når det også inngår tosifrede tall K06 L97
Virkelige verden Matematisk verden Konkret Abstrakt Virkelig problem Løsning Forenkling Validering Fortolkning Transformering Klargjøre problemet Matematisering Matematisk uttrykk
Subtraksjon 4. trinn utvikle og bruke ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret K06
Eksempeloppgave i tallregning 4. trinn Australia 22 Italia 49 Japan 80 Norge 18 Slovenia 32 Int. gj.snitt 42 Må beherske algoritmen for subtraksjon - resonnere
Eksempeloppgave i tallregning 4. trinn Australia 61 Italia 69 Japan 83 Norge 67 Slovenia 69 Int.gj.snitt 60 Krever ikke formell regnekunnskap kan telle seg fram til svaret
Eksempeloppgave i tallregning 4. trinn Australia 12 Italia 51 Japan 72 Norge 5 Slovenia 45 Int. gj.snitt 39 Krever formell kunnskap: algoritme for divisjon
Eksempeloppgave i statistikk 8. trinn Det eneste området hvor norske elever presterer litt bedre enn internasjonalt skalert gjennomsnitt er i statistikk på 8. trinn Australia 49 Italia 30 Japan 70 Norge 43 Slovenia 40 Int. gj.snitt 27
Norske prestasjoner på ulike fagområder i naturfag på 8. trinn 580 560 540 520 500 480 Australia Italia Japan Norge Slovenia TIMSS skalert gj.snitt: 500 460 440 420 Biologi Kjemi Fysikk Geofag
Norske prestasjoner på ulike fagområder i naturfag på 4. trinn 580 560 540 520 Australia Italia Japan Norge Slovenia 500 480 460 440 420 Biologi Fysikk/kjemi Geofag
Eksempeloppgave i fysikk på 8. trinn Helt eller delvis riktig: Australia 31 Italia 56 Japan 83 Norge 20 Slovenia 48 Int. gj.snitt 38
Eksempeloppgave i geofag på 8. trinn Australia 55 Italia 68 Japan 49 Norge 55 Slovenia 63 Int. gj.snitt 49
Definerte kompetansenivåer i matematikk og naturfag i TIMSS Avansert kompetansenivå Høyt kompetansenivå Middels kompetansenivå Lavt kompetansenivå
Fordeling på kompetansenivåer på 4. trinn i naturfag sammenliknet med referanseland Australia Italia Japan Norge Slovenia 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Under Lavt nivå Lavt nivå Middels nivå Høyt nivå Avansert nivå
Fordeling på kompetansenivåer på 8. trinn i matematikk Norge hadde 4 prosent på avansert nivå i 1995, 0 prosent i 2003 og 2007 Skottland Italia Norge? Kypros Israel 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Under Lavt nivå Lavt nivå Middels nivå Høyt nivå Avansert nivå
Prosentandelen lærere som oppgir at de har fordypning i matematikk Australia Japan Norge Matematikkdidaktikk Matematikk Slovenia Int. gj.snitt 0 20 40 60 80 100
Viktigheten av lærernes faglige kompetanse For matematikk finner vi både for nasjonale prøver og avgangsprøvene at økt formalkompetanse er relatert til bedre faglige prestasjoner. Effekten av formalkompetanse er statistisk signifikant og forholdsvis stor i størrelsesorden. I forhold til å ha en lærer som er adjunkt, er resultatet på nasjonale prøver 3,8 poeng bedre hvis læreren er adjunkt med opprykk og 5,6 poeng bedre hvis læreren er lektor. (Falch og Naper 2008) St.m. 31 framhever dette som et viktig poeng, og relaterer det til rekruttering av lærere
Tilpasset opplæring og differensiering? St.m. 31 nevner Viktige eksplisitt at spørsmål - mange elever ikke får nok støtte til å tilegne seg de grunnleggende ferdighetene - mange elever med spesielt gode ferdigheter eller evner ikke får tilstrekkelige utfordringer i skolen Hvorfor har Norge ingen/nesten ingen elever på avansert nivå? Hva gir skolen til de flinkeste elevene? Hvorfor har Norge så mange elever på lavt nivå og under? Hva gir skolen til de som sliter faglig?
Undervisningsfaktorer hvor norsk skole skiller seg ut Lite oppfølging og tilbakemelding på elevenes leksearbeid sammenliknet med andre land Mange lærere i matematikk og naturfag har lav faglig kompetanse sammenliknet med andre land Få lærere som tar faglig relevant etterutdanning sammenliknet med andre land Lite pugging og trening Lite forklaring av egne løsninger Mye individuelt arbeid (uten veiledning?)
Arbeidsmåter i matematikk på 8. trinn (ifølge elevene) et internasjonalt perspektiv 100 80 Australia Italia 60 Japan Norge 40 Slovenia Int. gj.snitt 20 0 Pugge formler Løse oppgaver Forklare svarene Selv finne måter og framgangs- på egen hånd sine å løse sammenmåter satte problemer
Prosentandel av tiden elevene arbeider på egen hånd uten veiledning fra lærer (ifølge lærerne) et internasjonalt perspektiv 60 Australia 40 Italia Japan Norge Slovenia 20 Int. gj.snitt 0 4. trinn 8. trinn
Norsk skolehverdag Pugge og trene Forklare og reflektere Aktiviteter Norge lavt på begge Individuelt I grupper Norge høyt Full klasse - felles læringsarena
Hvordan gi tilpasset opplæring? Alle De flinkeste - De som sliter Kompetanseutviklingen hos den enkelte skjer i et sosialt arbeidsfellesskap. Det er det sosiale fellesskapet som hever kvaliteten på den enkeltes læringsarbeid. Stortingsmelding 16 (2006 2007, s. 76-77) en primitiv avvisning av fellesskapslæring som forkastelig formidlingspedagogikk som ingenting har å gjøre med vår tids skole. I stedet er det elevaktive klasserommet i ferd med å havne i en ensidig individualisme (Imsen, 2004:70).
Har også forskerne noe ansvar? Det kan derfor spørres om også forskningen litt ensidig har etterspurt tilpasset opplæring som individualisering i form av individuelt arbeid, individuell veiledning og elevens valg, og med fravær av såkalt kateter- eller fellesskapsundervisning. Backmann & Haug (2006)
Rapporter fra TIMSS 2007 I dag: - kortrapport - foreløpig rapport Om få uker: - Hovedrapport (Unipub forlag)
TIMSS 2007: Tegn til bedring Det nytter vi har hatt framgang! men fortsatt Store utfordringer for norsk skole Takk for oppmerksomheten!