ORDFØREREN I ØVRE EIKER,

ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Partsammensatt-utvalg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund Dato: 12.11.2014 Tidspunkt: 08:30 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren oversender sak nr. 15/14 til behandling. ORDFØREREN I ØVRE EIKER, 03. november 2014 Ann Sire Fjerdingstad. Majken Røsnes Skjelbred 1

Saksnr Innhold Lukket PS 15/14 B-sak: Status Kommunereformen

ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Lisbeth Annie Nymo Saksmappe: 2014/2157-38919/2014 Arkiv: 140 B-sak. Status - Kommunereformen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 15/14 Partsammensatt-utvalg 12.11.2014 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger På bakgrunn av B-sak Kommunereformen som ble behandlet i partssammensatt utvalg / formannskapet 3.9.2014 ble det igangsatt en utredning for mulige kommunestrukturer for Øvre Eiker kommune. Vurderingene gjøres på et overordnet nivå, og det viktigste målet med denne fasen er å legge til rette for at kommunen kan ta stilling til om det er grunn til å gå videre med en omfattende utredning for en eventuell sammenslåing. Utredningen nå legger nåværende oppgaver til grunn. Ekspertutvalget vil levere sin innstilling Fremtidig oppgavefordeling i begynnelsen av desember. I denne B-saken fremlegges noen utdrag fra den pågående utredning. De siste årene har omfanget av kommunal selskapsorganisering og etablering av ulike former for interkommunalt samarbeid økt. Øvre Eiker kommune har en sentral beliggenhet og har tradisjon for et omfattende regionalt og interkommunalt samarbeid. Oversikt over interkommunalt/regionalt samarbeid for Øvre Eiker kommune: Navn Org. form Samarbeidspartnere Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Drammen, Hurum, Lier, Modum, Nedre Eiker, Røyken, Sande, Svelvik, Øvre Eiker Vestviken 110 IKS Kommuner i Buskerud, Vestfold + Jevnaker Drammensregionens interkommunale brannvesen IKS Drammen, Krødsherad, Lier, Nedre Eiker, Sande, Svelvik, Sigdal, Øvre Eiker BKR Buskerud Kommunerevisjon IKS Buskerud fylkeskommune + 15 kommuner Eikern vannverk (EVIKS) IKS Øvre Eiker, Glitrevannverkets IKS, VIV IKS IKA Kongsberg IKS Kommuner og fylkeskommuner i Buskerud, Vestfold, Telemark Betzy Krisesenter Interkommunalt foretak Drammen, Lier, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Sande, Svelvik, Hurum, Røyken Lønningskontor Interkomm. samarbeid Lier, Nedre Eiker, Øvre Eiker Landbrukskontor Interkomm. samarbeid Nedre Eiker, Øvre Eiker Veterinærtjeneste Interkomm. samarbeid Flesberg, Kongsberg, Nedre Eiker, Øvre Eiker Kommunelegekontor Interkomm. samarbeid Øvre og Nedre Eiker Frisklivssentralen Aktiv Eiker Interkomm. samarbeid Øvre og Nedre Eiker Skatteoppkreveren i Eiker Interkomm. samarbeid Øvre og Nedre Eiker (+ arb.g.kontroll for Modum og Krødsherad) IUA interkommunalt utvalg for akutt Interkomm. samarbeid Kommunene i Buskerud og Nordre Vestfold forurensing Godt vann Drammensregionen GVD 10-partssamarbeid 9 kommuner og interkommunalt vannverk Buskerudbyen Samarbeidsavtale Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Kongsberg, Buskerud fylkeskommune og 4 statsetater BTV Innkjøpssamarbeidet Innkjøpssamarbeid Buskerud, Telemark, Vestfold 1

D5 Drammensregionens 5 kommune Interkommunalt Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Sande, Svelvik samarbeid regionråd Oslo Regionen Samarbeidsallianse 75 kommuner og 4 fylkeskommuner Oslo Regionens Europakontor Medlemsorganisasjon Kommuner, høgskoler, fylkeskommuner Vestregionen Interkommunalt og 16 kommuner, Akershus og Buskerud fylkeskommuner interfylkeskomm. samarbeid Kunst rett vest Interkommunalt og Vestregion interfylkeskomm. samarbeid Sameiet Sanssoui Interkommunalt Kommunehelsesamarbeidet i Vestre Viken Kommunesamarbeid 26 kommuner Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet Kommunesamarbeid Drammen, Lier, Hurum, Røyken, Sande, Svelvik, Nedre Eiker, Øvre Eiker, VVHF, HBV Mobil røntgentjeneste 10 kommuner og Vestre Viken HF Kommunesamarbeid Bærum, Asker, Drammen, Hurum, Røyken, Lier, Sande, Svelvik, Nedre Eiker, Øvre Eiker Forskning, utdanning og Kommunesamarbeid Kommunene i Drammensområdet, HBV, VVHF kompetanseutvikling (FoU) Avlastning for funksjonshemmede Samarbeidsavtale Øvre og Nedre Eiker Aktivitetstilbud for funksjonshemmede Vertskommunesamarbeid Øvre og Nedre Eiker Eiker Vekst AS Øvre Eiker, Nedre Eiker De viktigste årsakene som blir trukket fram for å styrke det interkommunale samarbeidet, er små og sårbare fagmiljø kombinert med stadig økende krav til kommunene. Det kan være en utfordring at samarbeidet har utviklet seg etter hvert som utfordringene har dukket opp, noe som har resultert i at kommunene til dels samarbeider i ulike retninger uten faste samarbeidskonstellasjoner der ikke alle kommuner er involvert i alle samarbeidsfora. De ulike samarbeidene har også ulike fordelingsnøkler for økonomien og ulik organisering med ulike samarbeidsavtaler og rutiner for oppfølging. Et utstrakt interkommunalt samarbeid vil for de folkevalgte gradvis føre til at samarbeidstiltakene blir fjernet fra politisk kontroll og ettersyn. Arbeidet har så langt gitt grunnlag for noen betraktninger: En ulempe ved kommunesammenslåing av kommuner som er ulike i størrelsen, er at det kan være frykt for maktforskyvning ved at en sammenslåing vil sette fart i sentraliseringen. Kommunen må derfor være oppmerksom på denne effekten ved en eventuell sammenslåing når en skal plassere og fordele de ulike tjenestene i en ny stor kommune. Det bør være gevinster som kommer alle kommunene til gode. Det er viktig at man tidlig i prosessen diskuterer seg fram til hvordan gevinstene kan brukes for å skape en framtidig samfunnsutvikling som alle kommunene er tjent med. Samtidig er det viktig at Øvre Eiker legger sine premisser ved en eventuell sammenslåing. Innsparingspotensialet ved sammenslåing av kommuner ligger i utnyttelse av stordriftsfordeler innen det enkelte tjenesteområde, spesielt innen administrasjon. Det kan være vanskelig å hente ut stordriftsfordeler for en del førstelinjetjenester hvor nærheten til innbyggerne og brukerne er viktige. I forbindelse med de fire siste kommunesammenslåingene som er gjennomført i Norge, har skoler, barnehager og sykehjem samme lokalisering som tidligere. Det kan være en mulig premiss for den videre utredning i vårt område. Administrative tjenester er områder som det er størst muligheter for å etablere større fagmiljøer og realisere økonomiske stordriftsfordeler. 2

Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kroner pr. innbygger i de ulike kommuner (2013): 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Kilde: KOSTRA Utvalgte nøkkeltall nivå 1 (K) etter region og tid. På administrasjon har de minste kommunene høyere driftsutgifter pr. innbygger. Drammen kommune har de laveste netto driftsutgifter til administrasjon og styring pr. innbygger. Samlet sett ligger det innsparingseffekter på de tunge tjenesteområder, men administrasjon er nok det område der en relativt raskt vil se den største endringen som følge av en kommunesammenslåing. Ekspertutvalget legger vekt på behovet for kompetanse på de spesialiserte tjenestene som er utviklet på kommunenivå. De understreker også at driften av større tjenester som grunnskole og pleie og omsorg kan være effektiv ved et lavere innbyggertall enn anbefalingen, men utvalget mener at minstestørrelsen vil være fordelaktig for kvalitetsutvikling i disse tjenestene. I grunnskolen vil en større kommune legge til rette for utvikling av skoleeierrollen og bedre bruk av kvalitetsvurderingssystemer. I pleie og omsorg kan det bidra til raskere implementering av f.eks. ny velferdsteknologi som vil være nødvendig for å håndtere den framtidige veksten av antall eldre. For eksempel kan en storkommune gi NAV muligheter for effektivisering, særlig innenfor administrasjon, slik at en større andel av ressursene kan brukes til tjenesteyting overfor innbyggerne. Det vil bli større og mer robuste kompetansemiljøer, særlig på spesialiserte områder med få ansatte som f.eks. gjeldsrådgivning, arbeidet med flyktninger og tjenester til arbeidsgivere. NAV bruker mye ressurser i forbindelse med at brukere flytter mellom kommuner. Dersom kommunene blir større, vil antallet flyttinger sannsynligvis gå drastisk ned. I de fleste tilfellene skjer flyttinger mellom nabokommuner. Flyttinger er ressurskrevende innenfor de fleste områdene, men spesielt innenfor sosialhjelpssaker. Når en sosialhjelpsmottaker flytter mellom kommuner må den nye kommunen starte helt på nytt. Barnevern er et tjenesteområde der små kommuner ikke klarer å etablere et tilfredsstillende fagmiljø og tjenestetilbud på egen hånd. Samtidig kan små kommuner ha fordeler av at forholdene er oversiktlige og at det er et forholdsvis nært forhold mellom kommunen og innbyggerne. Barnevern har tjenester med kompliserte saker som krever tverrfaglig tilnærming og innsats. I en storkommune vil kompetansemiljøet bli større. Større faglig og økonomisk miljø gir økt mulighet til å utvikle nye tiltak. En storkommune kan satse på egen rekruttering av beredskapshjem, fosterhjem og bygge opp muligheten for egne institusjonsplasser, noe som gir fleksibilitet i tjenesten og er kostnadsbesparende. For tekniske tjenester kan en storkommune gi større og mer robuste fagmiljøer som er positivt for rekruttering, karrieremuligheter, spesialisering og bedre tjenester. Det kan gi stordriftsfordeler i forhold til drift- og vedlikehold og gi mindre sårbarhet på grunn av større tilgang på fagpersoner. 3

Kultur blir en stadig viktigere bidragsyter i tverrfaglig samarbeid rundt barn og unge, spesielt i et folkehelseperspektiv. I en storkommune kan man se kulturområdet under ett i regionen med hensyn til koordinering, kompetanse og variasjon av tilbud, noe som kan gi et mangfoldig kulturtilbud. En fordel innenfor kulturområdet vil være at det blir et robust og større fagmiljø som alle kan nyte godt av. Det kan også bli mer økonomiske rasjonelt med en stor kommune enn flere små. Befolkningsutvikling og endringer i demografi er av stor betydning for kommunens økonomi. Kommunens inntekter er knyttet til innbyggerne gjennom kriterier i inntektssystemet. I tillegg må tjenestetilbud og infrastruktur tilrettelegges og dimensjoneres etter innbyggernes behov. Innbyggerne gir inntekter, men genererer også i ulik grad utgifter som må hensynstas. Folketall 1. januar 2014 og fremskrevet folkemengde for 2020 og 2040 (middel vekst) i de ulike kommuner: 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 Kilde: SSB 2014 2020 2040 Kongsberg Lier Nedre Eiker Øvre Eiker Modum Sande Svelvik Sigdal Flesberg Nore og Uvdal Krødsherad Kommunene har ulik befolkningsvekst fram mot 2040. De små kommunene som Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal har nedgang i folketallet (Drammen kommune er ikke tatt med i tabellen). I disse kommunene ligger veksten på antall personer 67 år og eldre. De ulike kommunene har ulik utfordring i forhold til samfunnsutvikling. Noen av de små kommunene har utfordring med å håndtere stagnasjon og nedgang i folketallet, med en økning i den eldre befolkningen. Utfordringer av denne type kan være vanskelig å løse på kommunenivå. Det å snu flyttestrømmen er krevende, og en mulig løsning er enda et tettere samarbeid i regionen. En utfordring blir å skape vekst i hele den nye kommunen. Det blir viktig at kommunen har sterkt fokus på tettstedutvikling, også for andre tettsteder som er spredd rundt i den nye kommunen. For å snu den negative befolkningsutvikling i disse områder, er det behov for en offensiv samfunns- og næringsutviklingspolitikk. Rollag Pendlingsdata kan si noe om interaksjon på tvers av kommunegrensene og hvilke måte kommunene inngår i en bo- og arbeidsmarkedsregion. Dersom kommunene utgjør en felles bo- og arbeidsmarked, er det lettere å hente ut potensielle gevinster av en eventuell kommunesammenslåing. 4

Andel av befolkningen 20-66 år som pendler ut av bostedskommunen (2013): Kilde: Statistisk sentralbyrå Behovsprofil nivå 2 (K) Pendlerstrømmen fra Øvre Eiker som bostedskommune til arbeidsstedskommune (2013): Kilde: Statistisk sentralbyrå Sysselsetting pr 4. kvartal, etter arbeidssted- og bostedskommune. Pendlingsstrømmen (K) Kommunene er en del av et felles bo- og arbeidsmarked, og står overfor mange av de samme utfordringer. En kommunesammenslåing kan bidra til at man står sterkere i forhold til å kunne skape en mer helhetlig og framtidsrettet utvikling av kommunene. En storkommune åpner for en samordnet arealbruk i regionen og bedre arealforvaltning på sikt. Det kan være gunstig for en samordnet næringsutvikling som gir grobunn for en positiv utvikling av arbeidsmarkedet i regionen. Oversikt over de ulike kommunealternativer i forhold til befolkningstall pr 31.12.2013 og areal: Kommuner Innbyggere Areal km 2 Øvre Eiker 17 919 457 Øvre Eiker, Nedre Eiker 41 730 579 Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Svelvik, Sande 148 735 1 253 Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Svelvik, Sande, Bærum, Asker, Hurum, Røyken 351 000 1 822 Øvre Eiker, Nedre Eiker, Modum, Krødsherad, Sigdal 61 085 2 311 Øvre Eiker, Modum, Sigdal 30 009 1 814 Øvre Eiker, Kongsberg, Flesberg 47 000 1 811 5

Øvre Eiker, Kongsberg, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal 50 000 4 762 Kilde: SSB I en større kommune vil evnen til å håndtere samfunnsmessige og arealmessige utfordringer øke. Det kan utvikles en arealplan som gagner helheten, ikke dagens kommune enkeltvis, jmf areal- og transportplan for Buskerudbyen. Dette gjelder spesielt utbyggingsmønster og transportutvikling. Det vil bli mer oversiktlig og forutsigbare rammebetingelser ved enhetlig praktisering av planprosessen og bestemmelser og byggesaksbehandling. Kommunens demokratiske rolle har blitt viktigere ettersom velferdssystemet i stadig større grad har blitt bygget opp rundt kommunen som ansvarlig for viktige deler av offentlige fellesytelser. Det handler om å skape arenaer for deltakelse og meningsytring. Tall fra Statistisk sentralbyrå, fra kommune- og fylkestingsvalget 2011, viser at valgdeltakelsen er høyest i små kommuner, særlig i dem med under 2000 innbyggere. Samtidig viser tallene at kommuner med over 50 000 innbyggere har større valgdeltakelse enn i mellomstore kommuner. I tabellen nedenfor stemmer dette med de små kommuner på rundt 2000 innbyggere. Rollag, Nore og Uvdal, Flesberg og Krødsherad ligger høyest på valgdeltakelse, mens de mellomstore kommunene ligger lavest. Et unntak er Drammen, med over 60 000 innbyggere, som ligger lavere enn Lier, Kongsberg og Sande. Kommunevalg 2011 valgdeltakelse i prosent: Kilde: Statistisk sentralbyrå Kommunestyrevalget. Stemmer og valgdeltakelse, etter region, tid og statistikkvariabel På den ene siden er det hevdet at små kommuner gir større mulighet for deltakelse i lokalpolitikk og utvikling av politisk engasjement. På den andre siden kan ulike former for deltakelse som ikke er koblet til politiske valg og politisk representasjon, ha større utbredelse i større kommuner. Politisk engasjement kan ha sammenheng med det politiske handlingsrommet som finnes, hvilke muligheter som finnes for å påvirke samfunnsutviklingen. I det videre arbeidet med utredningen er det viktig å ta med innbyggerne på prosessen av vurdering av en kommunestruktur. Innbyggere fra de ulike deler av kommunen må få fram sitt syn og det bør gjennomføres møter i grendeutvalgene og folkemøter. Samtidig bør rådene (idrettsrådet, musikkrådet, kulturminnerådet og teaterrådet) involveres. Ordfører har tatt initiativ til møter med grendeutvalgene. På samme måte er det viktig at medarbeidere i Øvre Eiker engasjeres i arbeidet. Det er nå planlagt et arbeid for å involvere ansatte i arbeidet, i første rekke ved å gi informasjon og inspirasjon til refleksjon om hva en kommunereform kan bety for den enkelte tjeneste. 6

Ordfører har gjennomført et møte med nabokommunene Nedre Eiker, Kongsberg, Modum, Sigdal og Krødsherad for å starte samtaler rundt en samlet utredning i forhold til kommunereformen. Øvre Eiker har meldt sin interesse for å delta i utredningsarbeidet som Drammen kommune har tatt initiativ til. Drammen kommune har utlyst anskaffelse av ekstern bistand til det videre arbeidet med kommunereformen. Her er det muligheter for felles utredning for flere kommuner og for den enkelte kommune ved behov. Øvre Eiker har en sentral beliggenhet og derfor mange muligheter for en eventuell kommunesammenslåing. Dette gjør at utredningen blir svært omfattende hvis man skal utrede alle alternativer. Rådmannens innspill til drøfting Er det alternativer som bør legges mindre vekt på i den videre utredning? Er det riktige prioriteringen av det interne utredningsarbeidet? Videre oppfølgning Begrunnelse Regjeringen arbeider med en kommunereform som skal sikre gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, gi bærekraftige og økonomiske robuste kommuner, en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling og styrke lokaldemokratiet. Alle kommuner er invitert til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. 7