NOTAT. K/S Tromsø Fiskeindustri AS & Co V/Erlend Sundstrøm Tromsø Kommune

Like dokumenter
INNLANDET VELFORENING Skanseveien 10 B, 6507 Kristiansund

1 Innledning Undersøkelse av grunnforhold Bø middelalderkirkested Visuell vurdering av området... 3

Arve Haugland Siv. Ark. SE-arkitektur AS

Høringsuttalelser fra Bjørnefaret borettslag til reguleringsplan for Blystadlia

Kapittel 5. Grad av utnytting

Kvitfjelltoppen, H14 Nirvana 3

materialer OG KARAKTERER

Steinveien Planforespørsel Juli 2014

Sjodalen Fjellgrend AS Side 1 av 5

Solberg skole - flytting av elever skoleårene 2016/17 og 2017/18. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 16/

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum HRK 5: Utbygging av fritidsbebyggelse vest for Haraldsfjellet

SAKSFREMLEGG GNR 133 BNR 29 - HOLLANDVEIEN 34 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KRAV TIL SALTAK. RAMMETILLATELSE FOR NY BOLIG

Søknad om mindre endring av reguleringsplan for Lilleby i Fredrikstad kommune (PLAN ID )

136/071 - Søknad om påbygg på bolig i Kvitveisvegen 8 med dispensasjon for takvinkel. Espen Sund og Guro Weie.

VIKANHOLMEN VEST REGULERINGSPLAN NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING INNHOLD. Sammendrag. Sammendrag 1. 1 Innledning 2

Saksbehandler: Petter Hval Arkiv: GBNR 114/657 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Arkivsak: 15/491 DISPENSASJON FRA BYGGEHØYDER - RAMMSMOENKVARTALET. Saksnr. Utvalg Møtedato 69/15 Formannskapet

Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: Fax:

Oslo Kommune Plan- og Bygningsetaten Vahls Gate Oslo

OPPDATERT TRAFIKKANALYSE FOR NORDBYVEIEN 72

SØKNAD OM TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK I LUNDEGEILEN, FAGERHEIM OG BREKKEMARKÅ

2 Situasjonsbeskrivelse

OBOS-notat om partienes stemmegivning i byggesaker i bystyret i Oslo i perioden august 2011-juni august 2015

Pressemappe E39 Harangen-Høgkjølen Innhold: - Presseinvitasjon - Faktaark - Kart - Kontaktpersoner

HOPPERN SKOLE - PLANPROGRAM FOR REGULERING AV NY UNGDOMSSKOLE.

Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser.

Varsel om oppstart - mindre endring av reguleringsplan for Vågan hytteområde Brev til offentlige myndigheter, grunneiere og andre berørte parter

Status for Solberg skole i dag:

Avsender Hovedpunkt i merknad / uttalelse Forslagsstillers kommentar Endringer Kart Best. Bergen Kommune: Byutikling, klima og. Ikke tatt til følge.

Mulighetsstudie for Nordåstunet: Bygningsvolum og veiløsninger

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for deling av eiendom - GB 38/69 - Åloneset 131

Drammen kommune - gnr 114/513 - gnr 114/514 - gnr 114/175 - Capjonsgate 2 - omgjøring

KNUTEPUNKT SØRLANDET. Måneglytt seminar. Vigeland hovedgård,10 juni Nord-sør relasjoner, nettverk, Forum Sør, synergier og nettverksbygging

DETTE ER KRISTIANSANDS NYE BYDEL!

Til berørte myndigheter og naboer i henhold til adresseliste fra kommunen

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Daniel Eggereide Arkivsaksnr.: 16/990-2

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget /10 EKBAS

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 15/8783-5

Nesodden kommune. SAKEN GJELDER Vedtak av endringer i reguleringsplanen for Richard Baches vei 15, 19 og 21

Vannkanten LEILIGHETER

Kvitfjelltoppen, H13 Nirvana 4

Plan Reguleringssak - Privat forslag til detaljreguleringsplan for Bjorlanstunet

11/ Klager mener Phoung Storkjøkken og Asiamat avdeling Larvik ikke oppfyller

REGULERINGSFORSLAG TIL OFFENTLIG ETTERSYN

Fylkesmannen i Buskerud

S1 Eksamen våren 2009 Løsning

SAKSFRAMLEGG. Samarbeidsutvalget for Bolme barnehage får en slik sammensetting:

Planutvalget Klage på vedtak angående bygging av fritidsbolig Storvik

SJØGATA PROSJEKTILLUSTRASJONER TIL PLANFORSLAG - LPO ARKITEKTER

Etiske retningslinjer for MOVAR.

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon - brygge og sjøbu - GB 28/416 - Rauna

Forslag til reguleringsplan for naustområde Ørland, del av gnr 305 bnr 2 og 7. Vindafjord kommune. Naustområde Ørland

Utfyllende kommentarer til sakspapirer Utsiktsveien 32

Høringsuttalelse fra Sarpsborg kommune - Forslag om administrasjonssted i de nye politidistriktene

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR HOVSLIA

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/ Arkiv: A10 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGEN 2010

MINDRE ENDRING - REGULERINGSPLAN FOR OLA BARKVEDS VEG 43, BRYNE - PLAN Utval Saksnummer Møtedato Lokal utvikling 595/14

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281

Diagrammer Hellen Panorama Skisser forprosjekt. Hellen Panorama Følgende dokument presenterer et volumstudie utarbeidet

HØRINGSNOTAT PLAN 2408P. DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR TILBYGG TIL IDRETTSHALL FELT I, I PLAN 2209 HILLEVÅG BYDEL

Deres ref.: Vår ref.: Arkivsak: ArkivID: Vår dato: BERMAR - 16/2882

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal og samfunnsplanlegging

Hol kommune SAMLET SAKSFREMSTILLING MØTEBOK Saknr. 0159/04

OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM NORD PLANID: FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

Borgestad Næringspark BYGGETRINN 1

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1766/14 92/56, 92/24 DETALJPLAN - LOSJEVEGEN 3

173/390 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA BYGGEGRENSE MOT VEI

146/15 Utval for tekniske saker og næring Plan Reguleringssak - Privat forslag til detaljregulering for Rosk, felt U og V,

Risør kommune v/ Enhet for plan- og byggesak Postboks Risør

SVAR PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON FRA OPPFØRING AV TERRASSE 71/074 - MIDT-NORGE EIENDOM AS

UTTALELSE TIL HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM, REGIONAL PLAN FOR BY- OG REGIONSENTERPOLITIKK

Denne turen er kun for å få lagt inn postnummer på GPS-postene. Info om disse ligger her: og knappen "Månedens GPS-post".

Kulturminnedokumentasjon Nyere tids kulturminne Ytrebygda, gnr. 119, bnr. 23 mfl.,

Kommunedelplan for Bryne sentrum Utredning av lokalisering av høyhus

PLANNR BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR SKÅRERSLETTA 50 - PRIVAT

Grundmodul. Kombinasjon A. Kombinasjon B. Tillpassning i skrått terreng. Polert stål. Generell LED belysning. Skilt. Massivtrekonstruksjon

Området Familiesenteret Velferdssenteret - Kløverveien. Diskusjonsgrunnlag

Sør-Aurdal kommune. Etiske retningslinjer

Sol- skygge og utnyttelse

BESTEMMELSER OG RUTINER FOR Å HÅNDTERE SPØRSMÅL OM INNGJERDING AV HYTTER I FJELLET. Behandling: Dato: Saksnummer: PLANUTVALGET

Case 1: Grunneier Hans Hansen planlegger å grave en 350 m lang grøft over eiendommen sin for å drenere ut noe vann. Grøfta blir 2 m dyp og terrenget

TMA4140 Diskret matematikk Høst 2011 Løsningsforslag Øving 7

FANA, GNR. 40 BNR. 531 M.FL., HJORTEVEGEN. AREALPLAN- ID Endringsnotat

Forelesning 9 mandag den 15. september

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

Områdeplan for Strømsbusletta, mindre endringer Strømsbusletta 9

Laksevåg, Gnr. 146, Bnr. 7, 9, 10 m.fl., Gravdal. Forslag til mindre endring av reguleringsplan PlanID

Pål Steiran Planbeskrivelse for reguleringsplan Fritidsbebyggelse på gnr/bnr 2/1,3 Gaaseberg Blefjell

Detaljregulering Breidablik - Analysemateriale

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Osloveien 132, sluttbehandling. Utvalg: Bystyret Møtedato:

VELKOMMEN. Velkommen til en hyggelig bolighandel!

Fysikkolympiaden 1. runde 26. oktober 6. november 2015

GS BYGGTECH AS. Bø kommune Postboks Bø i Telemark Gvarv

NASJONALE PRØVER En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret

LOKALKLIMAVURDERING _ TILLEGGSVURDERING FRAMSENTERET

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/ MBA Butikken Emmas Drømmekjøkken i Tromsø er ikke universelt utformet

REGULERINGSFORSLAG TIL OFFENTLIG ETTERSYN

Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/ Det innføres alternative skolegrenser for å utnytte skolekapasiteten på Kroer og Brønnerud skole

Transkript:

NOTAT Oppdrag Kunde Til 6080277 TROFI K/S Tromsø Fiskeindustri AS & Co V/Erlend Sundstrøm Tromsø Kommune Fra Kopi Vedlegg Lars Arne Bø Erlend Sundstrøm, Gisle Løkken Perspektivskisser, Sol/Skyggediagram, Strukturnotat Dato 2010-06-15 VOLUMSTUDIER Perspektivskisser, sol/skyggediagram og strukturnotat er laget av 70 Nord arkitektur AS. Sammenstilling av de ulike alternativ er gjort av Rambøll Norge AS. Strukturnotatet presenterer 4 alternativ og det er tre av disse som blir omtalt i dette notatet. Rambøll P.b. 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM Fra planprogrammet står følgende å lese om volumstudiene: Det skal utvikles alternativer på tomta som skal sammenlignes med 0- alternativet som i denne sammenhengen er videreføring av dagens situasjon. Dette er viktig for å kunne måle om andre alternativer gir ønsket utvikling i forhold til de målsettinger som er synliggjort, samt medfører minst mulig negative konsekvenser for omliggende bebyggelse og miljø. Alternativene skal oppsummeres ut fra de temaene som blir utredet. Det alternativet med minst negative konsekvenser blir grunnlaget for reguleringsplanen. T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no Vår ref. l 1. 0 - Alternativ (Dagens situasjon) Tomta består av to store og en liten lagerbygning på en etasje. Det er i tilegg en molo med kai på begge sider. Tomta kan nås fra tilførselsvei både fra syd og nord og parkering foregår langs tilførselsvei fra nord. Området er avstengt for all offentlig bruk, og det er ingen tilgang til sjøen fra tomta. Mot sjøsiden (østsiden) er det en fyllingskant med sprengstein. I vest grenser tomta mot Stakkevollvegen. Det går en internveg fra naboeiendommen i sør over tomta parallelt med Stakkevollevegen, mellom denne og Stakkevollvegen er det en forholdsvis bred grønnrabatt. Internvegen og grønnrabatten tar en relativ stor del av tomta. I nord grenser området til inngangsporten til TROFI og en melsilo. En fortsettelse av dagens situasjon medfører fortsatt bruk av lagerlokalene og kaia slik som i dag. Dette er ikke i tråd med overordna 1/15 Rambøll Norge AS NO 915 251 293 MVA

plangrunnlag eller det grunneier ønsker å oppnå for en best mulig utnytting av tomta. Internvegnettet er heller ikke godt nok. Alternaitv 0 Dagens situasjon, Fra Stakkevollvegen Alternativ -0 Dagens situasjon, oversiktsbilde 2/15

2. Alternativ 1 Alternativ 1 er delt i fire byggetrinn for å sikre håndterlige og realistiske utbyggingsstørrelser. De enkelte byggetrinn er svært fleksible både i forhold til størrelse og sammensetning av programmer og bedrifter. Det er lagt vekt på at området skal bygges ut med en intimitet som gir følelse av intensitet og nærhet mellom de ulike virksomheter og de som jobber der. Samtidig er det lagt opp til gode muligheter for uterom, både på bakkeplan, på balkonger og på takterrasser. Siktlinje fra Grøholtvegen opprettholdes og videreutvikles som grønnstruktur og buffersone. Parkering er for det meste under terreng i parkeringskjeller. Trafikkløsning og grønnstruktur er som foreslått i KDP og reguleringsplan for Stakkevollvegen. Alternativet ligger innenfor en ramme på T- BRA = 17 481 m 2, eks parkeringskjeller. Alternativ 1, fra Stakkevollvegen Konseptet gir en redusert fasadelengde mot Stakkevollvegen (trukket ca 10 m fra krysset Stakkevollvegen/Grøholtvegen). Prosjektet tar opp den høydeforskjell som ligger i tomta, og det legges en inntrukket parkeringsgarasje under de første byggetrinnene, inn mot Stakkevollvegen. Høyden er 4-6 etasjer. Bygningsmassen er lavest mot Stakkevollvegen og høyest mot sjøen. De enkelte bygningsvolumene er lavere mot nord for å kaste minst mulig skygge. Konseptet er vurdert å gi passe store utbygningsvolumer. 3/15

Alternativ 1, fra Grøholtvegen 3. Alternativ 2 Alternativ 2 er bygd opp etter samme prinsipp som alternativ 1 med fire bygningskropper men med en noe høyere utnyttelse. Konseptet gir en redusert fasadelengde mot Stakkevollvegen (trukket ca 10 m fra krysset Stakkevollvegen/Grøholtvegen). Høyden er 4-7 etasjer. Alternativet ligger innenfor en ramme på T-BRA 18 400 m 2 eks parkeringskjeller. Siktlinje fra Grøholtvegen opprettholdes og videreutvikles som grønnstruktur og buffersone. Parkering er for det meste under terreng i parkeringskjeller. Trafikkløsning og grønnstruktur er som foreslått i KDP og reguleringsplan for Stakkevollvegen. Alternativ 2, fra Stakkevollvegen 4/15

Første byggetrinn mot Stakkevollvegen har en moderat høyde mot veien på fire etasjer, med et mindre oppbygg på 3 etasjer (ca. 1/3 av byggets lengde). Dette er et arkitektonisk prinsipp som følges i alle byggetrinn. Alternativ 2, fra Grøholtvegen 4. Alternativ 3 Bygningsvolumet er delt i to store bygningsvolumer med et diagonalt mellomrom i retning NV/SØ. Konseptet gir en lang(full tomtebredde) fasadelengde mot Stakkevollvegen. Den diagonale åpningen mot sundet gir en åpen siktlinje fra Krysset Stakkevollvegen/Grøholtvegen mot fjorden. Begge byggene er lange og slanke bygningsvolumer tilpasset generell kontordrift. Konseptet er vurdert å gi for store utbyggingstrinn. Høyden på bygningene er på 4-6 etasjer og de enkelte bygningsvolumer er lavere mot nord for å kaste minst mulig skygge. Alternativet ligger innenfor en ramme på T-BRA 17 400 m 2 eks parkeringskjeller. Siktlinje fra Grøholtvegen opprettholdes og videreutvikles som grønnstruktur og buffersone. Trafikkløsning og grønnstruktur er som foreslått i KDP og reguleringsplan for Stakkevollvegen. 5/15

Alternativ 3, fra Grøholtvegen Alternativ 3, fra Stakkevollvegen 6/15

5. Sammenligning av de tre alternativene 5.1 Grønnstruktur/Uteoppholdsarealer Alle forslagene forholder seg til den overordnede plan for grønnstruktur som er lagt i KDP for Stakkevollvegen. Det vil si at det blir en buffersone mot nord som opprettholder siktlinjen fra Grøholtvegen og gir området tilgang til kaipromenade. Det er høy utnyttelse på alle alternativene og uteoppholdsarealene på tomta blir derfor noe begrenset. I forhold til kontordrift er det gode muligheter for uterom, både på bakkeplan og på balkonger for alle alternativer. Uterom for alternativ 1 og 2 er løst likt, og gir flere mindre plasser (se uteromsplan) mens alternativ 3 gir med sine to store bygningsvolumer færre men større areal. I dagens situasjon er området avstengt uten tilgang til sjøen. Det eneste grøntdraget som finnes er en grønnrabatt mellom internveg og Stakkevollvegen. Sammenlignet med dagens situasjon vil grønnstruktur og uteoppholdsareal bli vesentlig bedret på alle alternativ. 5.2 Trafikkløsninger/trafikksikkerhet Det er ingen vesentlig forskjell mellom alternativene når det gjelder trafikkløsninger. Alternativer har samme kryssløsning og adkomstvei fra Stakkevollvegen, og forholder seg til de kjørefiler fortausløsninger som er angitt i reguleringsplan for Stakkevollvegen. Parkering foregår hovedsakelig i parkeringskjeller kombinert med et ryddig internt kjøremønster med angitt HC-parkering og sykkelparkering. Sammenlignet med dagens situasjon blir det en ryddigere adkomst med bare en adkomstveg og et ordnet intervegsystem som ikke eksiterer i dag. Dette vil gi en tryggere og mer oversiktlig trafikksituasjon. 5.3 Sol/skygge Sol-/ skyggediagram for alternativene viser at det er minimale problemer med skyggekast fra nytt prosjekt. Alternativ 1 og 3 kommer litt bedre ut i forholdt til skyggekast på nabobebyggelse om morgenen vår og høst enn alternativ 2, som har et noe høyere oppbygg mot Stakkevollvegen. Sammenlignet med dagens situasjon hvor det er lager med en etasje vil det naturlig bli noe mer skyggekast. Internt for kontorbyggene gir byggenes orientering i nord/sør retning for alt 1 og 2 og nordvest/sørøst for alternativ 3 gode lysforhold for kontorbyggene på alle alternativ. Kapittel 7, viser sol/skyggediagram for alle alternativ med kort billedtekst. 5.4 Forhold til omkringliggende omgivelser Området langs nedsiden av Stakkevollvegen er av industriell karakter, og de aktuelle forslag vil i så måte korrespondere i høyder og volum. Fra Stakkevollvegen vil alternativ 3 med sin noe lengre fasade og større bygningsvolum mot Stakkevollvegen fremstå noe mer massivt et alternativ 1 og 2. Den diagonale åpningen i alternativ 3 gir en ekstra siktlinje mot (fra krysset Stakkevollvegen/Grøholtvegen) som de andre to alternativene ikke har. Det bakenforliggende terrenget på Tromsøya er sterkt stigende, men den nærmeste bebyggelse vil miste noe utsikt. Alternativ 2 med sine 7 etasjer på oppbygget tar mer utsikt for de lavest plasserte husene i Grøholtvegen og området i nærheten enn de andre 7/15

alternativene. Samtidig vil en bebyggelse av tomta gi strøket et mer ryddig preg enn det som er av lager og veistumper i dag. 6. Samlet konsekvensvurdering og rangering av alternativene 6.1 Konklusjon I forhold til dagens situasjon (0-alternativet) gir alle alternativene løsninger for både trafikk og grønnstruktur som er langt bedre enn dagens situasjon. Alternativene bygger på kommunenes strateginotat for Stakkevollvegen, ny KDP og reguleringsplan for Stakkevollvegen. Det er marginale forskjeller når det gjelder grønnstruktur og skyggekast men alternativ 1 kommer best ut med sitt noe mindre volum. I forhold til omkringliggende omgivelser vil det naturlig bli en endring i forhold til dagens situasjon som er lagerbygg i en etasje og de som bor tettest på vil miste noe utsikt. Alternativ 1 det alternativet som vil fremstå minst massivt fra Stakkevollvegen og tar også minst utsikt fra omgivelsen nær Grøholtvegen. Nedsiden av Stakkevollvegen fremstår som rotete og ustrukturert, nytt tiltak vil sammen med andre planlagte prosjekt, være med å gi Stakkevollvegen et løft. Samlet sett kommer alternativ 1 best ut og vurderes til å gi minst konsekvenser for omkringliggende bebyggelse, men det er marginale forskjeller. Nedenfor er valget satt inn i tabellform etter en vurdering gjort ved å bruke skalaen nedenfor. Symbol Konsekvens Beskrivelse Meget stor positiv konsekventuasjon. Kan i prinsippet ikke bli bedre. Meget store forbedringer i forhold til dagens si- + + + + + + + Stor positiv konsekvens Store forbedringer i forhold til dagens situasjon. + + Middels positiv konsekvens Middels store forbedringer i forhold til dagens situasjon. + Liten positiv konsekvens Små forbedringer i forhold til dagens situasjon. 0 Ubetydelig/ingen konsekvens Ingen eller uvesentlige endringer i forhold til dagens situasjon. Liten negativ konsekvens Noe forverring i forhold til dagens situasjon. Middels negativ konsekvens Middels forverring i forhold til dagens situasjon. Stor negativ konsekvens Store forverringer i forhold til dagens situasjon Meget stor negativ konsekventuasjon. Kan i prinsippet ikke bli verre. Meget store forverringer i forhold til dagens si- Skala for vurdering av ikke prissatte konsekvenser 8/15

Konsekvensanalyse Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 sentrale tema Grønnstruktur ++ ++ ++ Trafikkløsninger ++ ++ ++ Sol/Skygge 0/- - - Omkringliggende - -/-- -/-- omgivelser Rangering 1 2 2 Konsekvensanalyse sentrale tema 6.2 Andre forhold som er tatt med i vurderingen I tilegg til de nevnte tema er alternativ 3 med sin to store volumer vurdert til å gi for store utbyggingstrinn og er sånn sett uaktuelt. Alternativ 1 og 2 er vurdert å gi passe store utbyggingstrinn. Alternativ 2 har bygninger i varierende høyde for å unngå monotont utrykk, men høydereguleringen i KDP for Stakkevollvegen gjør at alternativet ikke er aktuelt da gesimsen på oppbygget blir for høy. 9/15

7. Sol/skyggediagrammer alle alternativer. Alternativ 1, vår/høst: Alternativet kaster litt skygge over nærmeste bebyggelse kl 09:00, ellers ingen negative konsekvenser for omkringliggende bebyggelse. 10/15

Alternativ 1, sommer: Alternativet kaster svært lite skygge om sommeren og har ikke negative konsekvenser for omkringliggende bebyggelse. 11/15

Alternativ 2, vår/høst: Alternativet kaster noe mer skygge over nærmeste bebyggelse (kl 09-12:00) enn alternativ 1, på andre tidspunkt er det ingen negative konsekvenser for omkringliggende bebyggelse. 12/15

Alternativ 2, sommer: Alternativet kaster noe skygge kl 09.00 om sommeren på nærmeste bebyggelse, andre tidspunkt er det ingen negative konsekvenser for omkringliggende bebyggelse. 13/15

Alternativ 3, vår/høst: Alternativet kaster noe skygge over nærmeste bebyggelse kl 09:00, ellers ingen negative konsekvenser for omkringliggende bebyggelse. 14/15

Alternativ 3, sommer: Alternativet kaster svært lite skygge om sommeren og har minimale negative konsekvenser for omkringliggende bebyggelse. 15/15