Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune 1
2 Prosjekt Helsefremmende videregående skoler Formål; «Bidra til at flere består, med bedre resultat» «Utjevne sosial ulikhet»
Faglig grunnlag; «God helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens utfordringer». Peter F. Hjorth 1992. Hypotese; God fysisk og psykisk helse øker elevens mulighet til å gjennomføre videregående skole Fysisk form og «balanse» i livet Opplevd mestring gjør inaktive elever mer aktive 3
Resultater fra prosjektarbeidet; Et sett kriterier for helsefremmende skoler, basert på lovverk, nasjonale og regionale planer og føringer, egne erfaringer. Fire sertifiserte skoler
6
Flere resultater; Ulike tiltak/delprosjekt/organiseringsgrep; Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i skolen Kantineutvalg Utdanning for ansatte i kantiner uten matfaglig kompetanse Undervisningsopplegg Elevsamtalen Strategi for psykisk helsearbeid Forankring i ledelsen Lokal ressurs på skolen Nettverk for helsefremmende skoler etablert 7
8
«Østfoldmodellen» (Bevegelsesglede, Kalnesmodellen, byggfagsmodellen); 9 Støre; «De bygger inn helseperspektivet i det å være elev på skolen. Alle skoler i Norge bør ta mål av seg til å bli en helsefremmende skole»
Arbeidsprosessen; Mål: Øke deltagelsen i KRØ med 20 % Resultat: Østfoldmodellen for fysisk aktivitet og kroppsøving Hvordan: Bevegelsesglede og gode opplevelser med faget for alle Tiltak: Skolens kroppsøvingsmodell Utfordring: Hvordan nå alle?
Design; Kontrollert intervensjonsstudie på vg1 4 ulike modeller 14 intervensjonsklasser N = 158 13 kontrollklasser N = 132 Gjennomført skoleårene 2011/12 og 2012/13 Spørreundersøkelse før og etter intervensjon Fysiske tester før og etter intervensjon for byggfagmodellen Fokusintervju med elever og lærere
Forskningsspørsmål: Hvilke modeller for undervisning vil øke deltakelsen i kroppsøving med 20 %? Vil endring av kroppsøvingsundervisning føre til endring av elevenes opplevelse av faget? Kan endring av kroppsøvingsundervisning fremme en fysisk aktiv livsstil i form av å øke elevenes aktivitetsnivå utenom skoletiden?
13
En time ekstra fysisk aktivitet i uka http://www.smaalenene.no/nyheter/article6246759.ece
Valg av innretning på faget IDRETTSGLEDE BEVEGELSESGLEDE
Forståelse av to innretninger; Kompetansemål: Aktivitet: Vurdering: Bevegelsesglede Idrett Lav 1 2 Middels 3 4 Høy 5 6 Praktisere og gjøre rede for sentrale regler i utvalgte idretter. Nettspill: badminton, bordtennis, volleyball. Lagspill/Småspill: hjørnefotball, innebandy, kinball. Individuelle idrett: bueskyting, spinning, sykling, klatring, orientering. Lagspill: Volleyball, basket, innebandy. Individuell idrett: orientering, friidrett (valg mellom badminton, tennis, bordtennis, turn). Bevegelsesglede: Samtale og observasjon. Eleven deltar delvis i timene, laber innsats (sjelden svett, lite arbeidsom), eleven viser liten forståelse for reglene i aktivitetene. Idrett: Eleven praktiser er i liten grad idrettene, viser lite ferdigheter og prestasjoner i spillet. Eleven prøves i reglene ved å dømme og i samtale med lærer. Bevegelsesglede: Samtale og observasjon. Eleven deltar i store deler av timene med ok aktivitet og innsats (av og til svett, arbeidsom), eleven viser noe forståelse for reglene i aktivitetene Idrett: Eleven praktiserer idrettene ved å vise delvis ferdigheter og prestasjoner i spillet. Eleven prøves i reglene ved å dømme og i samtale med lærer. 16 Bevegelsesglede: Samtale og observasjon. Eleven deltar i alle timene med stor aktivitet og innsats (svett, arbeidsom), eleven viser stor forståelse for reglene i Aktivitetene Idrett: Eleven praktiserer idrettene ved å vise gode ferdigheter og prestasjoner i spillet. Eleven prøves i reglene ved å dømme og i samtale med lærer. Praktisere fair play gjennom å inkludere andre, uavhengig av forutsetninger i utvalgte idretter og aktiviteter. Fokus i all aktivitet. Fokus i all aktivitet. Observasjon av elev: Eleven viser liten omsorg for medelever, er lite hjelpsom og positiv. Overholder ikke regler i spill og idretter. Observasjon av elev: Eleven har omsorg for medelever, er hjelpsom og positiv. Overholder delvis regler i spill og idretter. Observasjon av elev: Eleven har svært god omsorg for medelever, er hjelpsom og positiv. Overholder regler i spill og idretter.
Undersøkelser; 17 Iver, motivasjon og trivsel i kroppsøving/for fysisk aktivitet (spørreundersøkelse) Aktivitetsnivå (spørreundersøkelse) Fysiske tester Intervjuer med elever som «deltar nå» Lærerregistrert deltakelse Elevenes selvrapporterte deltakelse Karakterstatistikk, skoleårene 2009-10 og 2011-12
Eksempel på spørsmål fra SIMS skala Tester ulike typer motivasjon for fysisk aktivitet Jeg er fysisk aktiv.. 1 2 3 4 5 6 7 Fordi denne aktiviteten er artig/morsom Fordi jeg har valgt det selv Fordi jeg ikke har noe valg Jeg vet ikke. Ser ikke helt hva denne aktiviteten gir meg
To innretninger på krø; 19
Skolen har utgjort en betydelig forskjell for elevenes fysiske form Beep-test score omregnet til VO 2 max score: Intervensjon: 36.1 til 40 Kontroll: 35,3 til 36,7
Hvorfor deltar du i kroppsøving nå? Gode overganger Troen på at det er mulig Trygt og aksepterende miljø Medbestemmelse Starter en positiv prosess som gir økt læringsutbytte og helseeffekt
TRYGT OG AKSEPTERENDE MILJØ «du er ikke redd for å løpe og kanskje misse ballen eller no sånt. Sånn var det før, du torde ikke fordi du trodde at folk kom til å le nesten» «før hadde jeg prestasjonsangst når guttene var sånn veldig konkurranseinnstilte» «blir mye, mye mere sett og ikke sånn gjemt bort i et hjørne»
MEDBESTEMMELSE «det blir mer variert at jeg får gjøre det jeg liker å gjøre får mer motivasjon til å gjøre mitt beste jeg blir mere aktiv hvis vi gjør en aktivitet vi liker, som du kan holde på med så får du en bedre karakter». «så hørtes det ut som vi skulle gjøre, ikke bare de tingene som minnet meg litt mer om timene fra ungdomsskolen gjøre litt mere ting som ikke var så ubehagelig»
POSITIVE PROSESSER «jeg fikk en bra karakter og skal satse enda mer. fikk mer lyst, kanskje kan jeg få enda bedre karakter» «jeg har mye mer gym, har doblet karakteren min og trener på fritiden, både mamma og pappa er stolte av meg siden de blir stolte vil jeg vise at jeg kan mere, jeg vil få bedre karakter»
HELSE EFFEKT «jeg gleder meg til å starte dagen med gym for da er jeg i bedre humør resten av dagen» «jeg føler meg så bra etterpå jeg får mer energi» «Jeg gleder meg til hver torsdag, det kan være slitsomt, men jeg har det veldig moro, jeg kjenner at jeg klarer å gjøre noe, at jeg lissom ikke blir så fort sliten, har blitt bedre fysisk da, jeg blir litt mer glad i min egen kropp på en måte»
Økt deltakelse; 26 Lærerrapportert deltakelse Elevrapportert deltakelse, økt i begge grupper
Karakterer i kroppsøving for utdanningsprogrammene som har deltatt i delprosjekt Bevegelsesglede 27
En time ekstra fysisk aktivitet i uka http://www.smaalenene.no/nyheter/article6246759.ece Bedre fysisk form Godt klassemiljø Gode relasjoner Ingen betydning krø
Valg av innretning på faget IDRETTSGLEDE BEVEGELSESGLEDE Mer glede og trivsel i faget Mer interessant og meningsfullt Økt fysisk aktivitetsnivå på fritiden Økt tro på egen kompetanse + medbestemmelse => økt deltagelse => bedre læringsutbytte => helseeffekt
Flere resultater; Bruk av miljøarbeider har i en klasse gitt positive utslag på mange av variablene, mens i en annen klasse gitt minimal effekt Inaktive elever har økt aktivitetsnivået mest Elever på vgs med ordinær KRØ har økt sin indre og identifiserte motivasjon generelt sett Økt medbestemmelse, trygghet og, tro på seg selv hos tidligere inaktive elever
Høgskolens anbefaling; En ekstra time med fysisk aktivitet + La elevene få velge mellom «bevegelsesglede» og «idrettsglede» + Bruk miljøarbeider i kroppsøvingstimene = Spennende muligheter
Nytt forskningsprosjekt med NIH MÅL: Hvordan påvirker de ulike bevegelseskontekstene ungdoms hverdagsliv, atferd og utvikling gjennom ungdomstiden? Kroppsøving Fysisk aktivitet på skolen Ungdommen i utvikling Organisert idrett Selvorganisert fysisk aktivitet
Vår intervensjon: Hypotese: Ny aktivitetsdidaktikk bidrar til at flere elever fullfører og består i kroppsøving. Reduksjon av sosial ulikhet
HVORFOR? God modell for kroppsøving, innenfor ny fagplan Teste modellen i større skala (også u-trinnet) Flere og nye svar? Kompetanseheving for lærere Bidrag til utforming av kroppsøvingslærerutdanningen Viktig bidrag i debatten om kroppsøvingsfaget og sosial ulikhet i helse
35
Arbeidsmåter ; 36 Kunnskapsbasert, bygge på kartlegginger lokalt Skaffe ny kunnskap Det helsefremmende arbeidet skal være en del av det ordinære arbeidet i skolen Pedagogisk arbeid Fysisk og sosialt miljø Mest mulig dagligaktivitet, minst mulig happenings