VEDLEGG 4 KORT ÅRLEG OVERSYN OVER KLIMASTATUS HORDALAND Vi vil her rapportere om utviklinga for nokre faktorar som er sentrale for klimautfordringane. Det er ikkje faktorar som Klimaplan for Hordaland har direkte innverknad på, men størrelser som kan vere nyttige for å kjenne utviklinga i fylket. Dei kan også gi ein peikepinn om framtidig satsing m.a. i Klimaplan for Hordaland. Faktorane er lista opp i høve til dei overordna måla i Klimaplan for Hordaland 1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007) KLIMAGASSUTSLEPP I HORDALAND 1991 2007 2008 2009 Klimagasser i alt (1000 tonn CO2- ekvivalenter) 3 950 4 497 4 404 4 147 Prosentendring frå året før -2,07-5,84 Prosentvis endring i høve til 2007-7,78 Utslipp fra utenriks sjø- og luftfart er ikke inkludert. Tall for utslipp fra skipsfart for 2008 og 1991 ble rettet 22 februar 2011 Fylkesdelt statistikk er ikkje tilgjengeleg for 2010, men på nasjonalt nivå går klimagassutsleppa opp igjen i 2010 etter at dei første verknadene av nedturen frå finanskrisa ga seg. Utfrå same kjelde i SSB sjå korleis utsleppa t.o.m 2009 fordeler seg på stasjonære og mobile kjelder. Dei stasjonære kjeldene er delt i to kategoriar sidan prosessar innan industri og bergverk, landbruk, avfallsdeponi og olje-og gassutvinning har store utslepp som det kan vere interessant å skilje frå annan industri og næring. Stasjonære klimagassutslipp i Hordaland utanom prosess 1000 900 800 700 1000 tonn CO2 600 500 400 Olje- og gassutvinning - stasjonær forbrenning Industri og bergverk - stasjonær forbrenning Energiforsyning - stasjonær forbrenning Andre næringer - stasjonær forbrenning Husholdninger, forbrenning i boliger 300 200 100 0 1991 1995 2000 2005 2008 2009 i/klima/handlingsprogram/rullering/klimastatistikk for Hordaland 160911 1
Prosessutslepp av klimagass 2000 1800 1600 1400 1000 tonn CO2 1200 1000 800 Olje- og gassutvinning - prosessutslipp Industri og bergverk - prosessutslipp Jordbruk Avfallsdeponigass Andre prosessutslipp 600 400 200 0 1991 1995 2000 2005 2008 2009 Mobile klimagassutslepp 600 500 1000 tonn CO2 400 300 200 Personbiler Andre lette kjøretøy Tunge kjøretøy Motorsykler og mopeder Luftfart Skip og båter Annen mobil forbrenning 100 0 1991 1995 2000 2005 2008 2009 i/klima/handlingsprogram/rullering/klimastatistikk for Hordaland 160911 2
2. Mål for energi: en skal reduserast og gjerast berekraftig gjennom effektivisering og bruk av ny fornybar energi. Innan 2030 skal energibehovet til alle føremål dekkjast av fornybare energikjelder utan tap av naturmangfald. en har svinga ein del i dei fem åra vi her rapportere frå og finanskrisa er til dels gitt skulda for det. Total energibruk i Hordaland 2005-2009 etter energitype 2005 2006 2007 2008 2009 GWh 25 998,9 26 100,1 26 685,6 25 537,9 24 554,7 %-vis endring frå året før 0,39 2,24-4,30-3,85 %-vis endring frå 2007-7,99 kjelde: SSB, tabell 06926 og eigne utrekningar basert på denne Eneribruk i Hordaland etter energitype 16 000,00 14 000,00 12 000,00 GWh 10 000,00 8 000,00 6 000,00 Elektrisitet Kull kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje Avfall 4 000,00 2 000,00 0,00 2005 2006 2007 2008 2009 Kjelde: SSB, tabell 06926 i/klima/handlingsprogram/rullering/klimastatistikk for Hordaland 160911 3
ENERGIBRUK I HORDALAND DELT PÅ SEKTOR 2005 2006 2007 2008 2009 STASJONÆR ENERGIBRUK Primærnæring 1 98 98 100 121 122 Industri og bergverk m.v. 2 15 243 15 389 15 351 14 125 13 146 Tjenesteyting 3 2 521 2 462 2 616 2 609 2 660 Husholdninger (boliger + hytter og fritidshus) 4 4 121 3 898 4 130 4 131 4 145 MOBIL ENERGIBRUK Veitrafikk I alt 3 158 3 269 3 376 3 513 3 498 Gass : 23,9 26 267 24 Bensin, parafin 1 626 1 548 1 464 1 385 1 290 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1 532 1 698 1 886 2 101 2 183 Fly I alt (bensin og parafin) 194 225 231 235 211 Skip I alt 270 259 378 336 354 Gass : : 81 83 83 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 244 217 245 203 229 Tungolje og spillolje 27 42 52 50 41 Annen mobil energibruk I alt 393 502 502 468 418 Elektrisitet 17 15 18 16 0 Bensin, parafin 79 79 79 79 79 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 297 408 405 373 338 Kjelde: SSB, tabell 06926 I stasjonær energibruk for hushald inngår elektrisitet til hytter og feriehus. Denne posten auka med 32% frå 2005 til 2009 då den var 146,5GWh. 1 El.auka frå 91 til 94% 2 Gass auka frå 48 til 54% medan el.fall frå 48 til 41% 3 El auka frå 86 til 88% 4 El utgjer 84%, sjå eigen tabell for detaljar) i/klima/handlingsprogram/rullering/klimastatistikk for Hordaland 160911 4
3. Mål for klimatilpassing: Hordaland skal vere best mogleg budd på klimaendringane. Klimatilpassing skal baserast på føre-var-prinsippet, forsking og kunnskap om lokale tilhøve. Hovudmålet om klimatilpassing i klimaplan for Hordaland er at Hordaland skal vere best mogleg budd på klimaendringane, og klimatilpassing skal baserast på føre-var-prinsippet, forsking og kunnskap om lokale tilhøve. Tilpassing til klimaendringane er eit ungt politikkområde, og det er enno for tidleg å sjå forvente iverksetjing av store klimatilpassingstiltak. Temaet har likevel rukket å bli eit tema i fleire av dei kommunale energi- og klimaplanane, og NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring er forløparen til statleg politikk på området. Den kommunen som har kome lengst med klimatilpassing i Hordaland er Bergen kommune. I Bergen jobbar ein aktivt med klimatilpassingsspørsmålet, både nasjonalt 5 og internasjonalt 6. Av konkrete tiltak kan nemnast a) KlimaROS som grunnlag for ein framtidsretta byplanlegging og byggesakshandsaming og b) To vassdrag to strategiar: Klimatilpassing i vassdrag som allereie er utbygd (Nesttunvassdraget) og vassdrag som er planlagd utbygd (Haukåsvassdraget). I handlingsprogram 2010-11 til klimaplan for Hordaland er det so langt Fylkesmannen i Hordaland og Bergen kommune som har vore aktive samarbeidspartnarar til Hordaland fylkeskommune på tiltaka om klimatilpassing. Det er særleg to tiltak som har hatt aktivitet i 2010-11, nemleg 8.2.1 Utgreiing og høyring av mogleg regional planbestemming/-retningsline om bygging nær havnivå og 8.2.2 Kartleggje skred- og flaumfare i kommune. Sjå vedlagt statusrapport for nærmare beskriving av desse og andre klimatilpassingstiltak. 5 Blant nasjonale klimatilpassingsaktivitetar som Bergen er involvert i kan nemnast samarbeidsprogrammet Framtidens byer 6 Blant internasjonale klimatilpassingsaktivitetar som Bergen er involvert i kan nemnast Interreg-prosjektet Managing Adaptive Responses to changing flood risk in the North Sea Region (MARE) i/klima/handlingsprogram/rullering/klimastatistikk for Hordaland 160911 5
i/klima/handlingsprogram/rullering/klimastatistikk for Hordaland 160911 6