Klimaplan for Hordaland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimaplan for Hordaland 2010-2020"

Transkript

1 Klimaplan for Hordaland

2 2 Tema i planen 2. Visjon og mål 3. Klimaendringar og klimagassutslepp 4. Energi 5. Forbruk og avfall 6. Bygningar 7. Arealbruk og transport 8. Næringsutvikling 9. Klimatilpassing

3 Visjon og hovudmål for Hordaland 3 Klimafylket Hordaland tar ansvar og skapar berekraftige løysingar Klimagassutslepp: skal reduserast med 22 % i 2020 frå 1991 (30 % frå 2007), 30 % i 2030 og 65 % i For at hordalendingane sitt klimafotavtrykk skal kome ned på 2 tonn/innbyggjar i 2050, må ikkje-lokalt fordelte nasjonale utslepp minst reduserast tilsvarande. Energi: Energibruk til stasjonære føremål og prosessføremål skal reduserast med 30 % innan 2020 og 50 % innan Innan 2030 skal energibehovet til stasjonære, prosess- og mobile føremål i hovudsak dekkjast av fornybare energikjelder med lite tap av naturmangfald. Klimatilpassing: Hordaland skal vere best mogleg budd på klimaendringane. Klimatilpassing skal baserast på føre-var-prinsippet, forsking og kunnskap om lokale tilhøve.

4 Milepælar framover Kyotoprotokollen BASIS Københavnprotokollen 2013 Oddaprotokollen 5 % reduksjon 2020 Mongstadprotokollen 22 % reduksjon 2030 Bergensprotokollen 30 % reduksjon 2050 Finseprotokollen 65 % reduksjon

5 Karbon-fotavtrykk 5 Aktiviteten og forbruket til personar i Hordaland medfører store utslepp i andre land Karbon-fotavtrykket er fem gonger større enn dei direkte lokale utsleppa.

6 6

7 7

8 8 4 Energi Den viktigaste årsaka til menneskeskapte klimagassutslepp er bruken av fossile, ikkjefornybare energikjelder som kol, olje og gass Den beste energien er den som ikkje vert brukt

9 9

10 Mål for energi 10 Energibruk til stasjonære føremål og prosessføremål skal reduserast med 30 % innan 2020 og 50 % innan Innan 2030 skal energibehovet i all hovudsak dekkjast av fornybare energikjelder med lite tap av naturmangfald Strategiar A Energibruken i Hordaland skal reduserast B Hordaland sin energibruk skal i størst mogleg grad kome frå fornybare energikjelder C Hordaland skal vere ein føregangsregion i produksjon av fornybar energi D Hordaland skal ha ei robust, stabil og fleksibel energiforsyning

11 11 Strategi A: Energibruken i Hordaland skal reduserast Delmål: 1. Bruk av energi i hushald, offentleg verksemd og tenesteyting skal vere minst 20 % lågare i 2020 enn i Energieffektivisering skal vere førstevalet. 2. Bruk av energi i industrien skal effektiviserast. Energibruk til kvar produsert eining bør i gjennomsnitt reduserast med minst 20 % i 2020 i høve til Spillvarme frå industri skal gjerast tilgjengeleg som energikjelde for anna verksemd. Strategi B: Hordaland sin energibruk skal i størst mogleg grad kome frå fornybare energikjelder Delmål: 1. Hordaland skal bruke rett energiform til rett føremål. Innan 2013 skal minst 50% av behovet til oppvarming dekkjast av annan energi enn direkte bruk av elektrisitet og fossile brensel, og innan 2020 skal det aukast til 80 %. 2. Bruk av olje og naturgass til stasj. føremål skal reduserast med 80 % innan utgangen av 2013 (i høve til 2007) og vere heilt utfasa i 2020

12 Strategi C: Hordaland skal vere ein føregangsregion i 12 produksjon av fornybar energi Delmål 1. Hordaland vil stimulere til utvikling, produksjon og bruk av nye fornybare energikjelder. Kompetanse, forsking og utdanning på energifeltet skal styrkjast. Verkemidlar må sikre utvikling, produksjon og tilgang til marknad/ sluttbrukar 2. Hordaland skal produsere energi frå fornybare kjelder og med minst mogleg arealkonfliktar. Ein skal ta omsyn til naturmangfald, friluftslivområde og store landskapsverdiar i fylket. Jf. Fylkesdelplan for små vasskraftverk Strategi D: Hordaland skal ha ei robust, stabil og fleksibel energiforsyning Delmål 1. Kraftnettet må ha kapasitet og drift som sikrar høg leveringstryggleik av elektrisitet. Effekttoppane i straumnettet må kunne dempast på etterspurnadssida for å redusere fare for straumstans i høglastperiodar 2. Alle nybygg over 500 m2 skal vere lågenergihus, passivhus eller ha vassbåren varme

13 13 5 Forbruk og avfall Utviklinga dei siste 35 åra: folketalet i Noreg har auka med vel 20 % verdiskapinga målt i bruttonasjonalprodukt (BNP) er meir enn tredobla privat forbruk er nesten dobla talet på hushald med berre 1 person er dobla, og utgjer no 2 av 5 hushald

14 14

15 15

16 Mål for forbruk og avfall (1) 16 Forbruk: - skal vere dominert av produkt, varer og tenester med lågast mogleg miljøpåverknad, energibruk og klimagassutslepp. Innan 2013 skal veksten i forbruket av klimaskadelege produkt vere relativt lågare enn folketalsveksten i fylket. Frå og med 2020 skal samla forbruk av klimaskadelege produkt gå ned. Forbruk Hordaland fylkeskommune Hfk skal vere i front, stimulere til og bruke produkt, varer og tenester som har lågast mogleg miljøpåverknad, energibruk og klimagassutslepp

17 17 Mål for forbruk og avfall (2) Avfall: Klimagassutslepp frå avfall i Hordaland skal vere minst 80 % lågare i 2020 enn i 1991 Avfall Hordaland fylkeskommune: Restavfallsmengda frå fylkeskommunens verksemd skal reduserast frå 1991-nivå med minst 50% innan 2013 og minst 70% innan 2020

18 18 Strategiar for å redusere klimagassutslepp frå privat og offentleg forbruk og avfall A Miljømerking av varer, produkt og tenester B Miljøsertifisering av verksemder C Betre offentlege innkjøp D Søkjelys på ungdom, kunnskap og kompetanse E Redusere avfallsmengdene F Auke graden av materialgjenvinning G Auke energigjenvinning av restavfall som ikkje vert materialgjenvunne

19 19 Strategi A: Miljømerking av varer, produkt og tenester Delmål A) Alle produkt, varer og tenester med betydelege karbonfotavtrykk som er produserte i Hordaland skal vere miljømerka innan B) Minst 50 % av importerte produkt og varer skal vere miljømerka i medhald av internasjonal standard innan Alle importerte varer og produkt skal ha klimagass-rekneskap for transportfasen innan utgangen av 2013 Strategi B: Miljøsertifisering av verksemder Delmål Alle offentlege og private verksemder i Hordaland med minst 10 tilsette skal vere miljøsertifiserte innan Minst 25 % skal vere miljøsertifiserte innan utgangen av 2013

20 20 Strategi C: Betre offentlege innkjøp Delmål Alle forbrukarar i Hordaland skal ha høve til å velje dei mest miljøvenlege produkta, varene og tenestene med lågast mogleg energibruk og klimagassutslepp Strategi D: Søkjelys på ungdom, kunnskap, kompetanse Delmål Ungdom i Hordaland skal ha nødvendig informasjon, kunnskap og kompetanse til å gjere miljøvenlege val som forbrukarar og framtidige produsentar

21 Strategi E: Redusere avfallsmengdene Delmål Avfallsmengda i Hordaland skal reduserast. Innan 2013 skal veksten i avfall vere relativt lågare enn BNP. Frå og med 2020 skal produksjonen av avfall gå ned 21 Strategi F: Auke grad av materialgjenvinning Delmål Samla gjenvinning (material, energi) skal innan 2020 vere på 90 %,). Materialgjenvinninga skal vere på 70 % innan 2020 Strategi G: Auke energigjenvinning av restavfall som ikkje vert materialgjenvunne Delmål Energiutnytting av restavfall som ikkje kan materialgjenvinnas skal vere på min. 70 % innan Mest langsiktig og effektiv måte for energiutnytting med minst tap undervegs skal føretrekkast

22 22 6 Bygningar 1/3 av globale CO 2 -utslepp, i hovudsak energibruk Noreg: 40 % av samla energibruk, 50 % av el-bruken Dei fleste bygga er alt bygd (årleg nybygg utgjer 1 %) Store byggherrar er profesjonelle og kjenner krava Utfordring: Dei mange eksisterande og små bygga (= private einebustader) der eigaren ikkje er profesjonell og ikkje kjenner krava

23 23

24 Mål bygningar 24 Energibruken til Hordaland sin bygningsmasse skal reduserast med 20 % innan 2020 i høve til energibruken i 2007 Minst 80 % av varmebehovet skal innan 2020 dekkast av anna energiforsyning enn direkte verkande elektrisitet og/eller fossile brensel Strategiar Energieffektivisering Energikonvertering Meir klimavenleg materialbruk Auka kunnskap, kompetanse, forsking og innovasjon

25 Strategi A: Energieffektivisering og energikonvertering 25 Delmål A) Bruk av fossile brensel i bygningar skal reduserast med 80 % innan utgangen av 2013 og vere utfasa innan 2020 B) Bruk av elektrisitet til å dekke varmebehov i eksisterande bygningar skal reduserast med 10 % innan 2013 og med 20 % innan 2020 C) I nye bygg skal minst 60 % av varmebehovet dekkast av anna enn direkte virkande elektrisitet eller fossile brensel D) Bustadmassen i Hordaland skal ha ein reduksjon i energibehov på 350 GWh fram til 2020

26 26 Strategi B: Meir miljøvenleg materialbruk Delmål Fremje bruk og utvikling av miljøvenlege materiale, produkt og tekniske løysingar med låge klimagassutslepp Strategi C: Auka kunnskap, kompetanse, FoU Delmål Hordaland skal ha den beste kompetansen på energivenlege bygg og gi råd om energieffektive løysingar til huseigarar, entreprenørar, kommunar

27 27 7 Arealbruk og transport Utslepp frå mobile kjelder utgjer 26 % Vegtrafikken står for 50 % av alle utsleppa om ein held olje- og gassverksemda utanfor Frå 1991 til 2005 auka utsleppa frå vegtrafikken i Hordaland med 42 %, mot 28 % for heile landet Utan tiltak kan bilhaldet i Bergensregionen auke med 46 % frå 2000 til % fleire bilar i 2025 enn i 2006

28 28

29 29

30 Areal og transport - målhierarki 30 Areal og transport Effektiv arealbruk Digital komm. Off. & miljøvenleg transport Avgrense biltrafikken Redusere utslepp frå bilane R

31 Verkemiddel 31

32 32

33 Mål areal og transport 33 Mål for arealbruk Hordaland skal ha ein effektiv arealbruk som reduserer behovet for reising, stimulerer til meir miljøvenleg transport og unngår nedbygging av verdifulle areal Mål for transport Utslepp frå mobile kjelder skal reduserast med 20% i 2020 i høve til 1991 Utslepp frå vegtrafikk skal reduserast med 20% i 2020 i høve til 1991, og 30% innan 2030

34 Strategiar areal og transport 34 A B Meir effektiv arealbruk samordna areal- og transportplanlegging Digital kommunikasjon C Meir offentleg transport og meir miljøvenleg transport (buss, bybane, jernbane, sjøtransport, godstransport, gåing og sykling) D E Avgrense biltrafikken (trafikkregulering, parkeringsrestriksjonar, vurdering av vegprising Redusere utslepp frå køyretøya (ny teknologi, meir miljøvenlege drivstoff, etc.)

35 Strategi A: Meir effektiv arealbruk (1) 35 Delmål: Desentralisert senterstruktur Hordaland sin senterstruktur er fastlagt. Regionsentra er Knarvik, Straume, Vossevangen, Osøyro, Leirvik, Odda, Norheimsund. Bergen er fylkes- og landsdelssenter Retningsline 1 Lokal senterstruktur med kommunesenter, kommunedel- og lokalsenter fastsetjast i kommuneplan Delmål: Fortetting heller enn ekspansjon Fortetting skal vere hovudprinsipp for ny utbygging. Potensialet skal utnyttast før nye utbyggingsområde vert planlagt Retningsline 2 Ved alle større utbyggingar utanfor eks. tettstader skal det krevjast klimarekneskap. Langsiktig utbygg.grense mot LNFområda skal fastsetjast i kommuneplan

36 Strategi A: Meir effektiv arealbruk (2) 36 Delmål: Rett lokalisering av verksemder og tenesteyting Off. og private verksemder og tenesteyting skal ha ei lokalisering som reduserer transportbehovet for tilsette og publikum. Lokalisering av bustader skal vere nær lokal tenesteyting Retningsliner 3 Kommunedekkande tenesteyting skal som hovudprinsipp lokaliserast med gangavstand til kommunesenter, og med god kollektivdekning. Lokalretta tenesteyting skal lokaliserast til lokalsenter. 4 Arbeidsplassintensive og/eller publikumsretta verksemder skal lokaliserast sentralt i tettstader/sentra, ved transportknutepunkt med god kollektivdekning. Arealkrevjande verksemder som ikkje er publikumsretta, men som er avhengig av tungtransport skal lokaliserast med god tilkomst til hovudvegnettet, utanfor sentrumsområda. 5 Ved lokalisering av all nye arbeidsplass- og publikumsintensive verksemder skal utslepp frå transport i driftsfasen bereknast

37 Strategi A: Meir effektiv arealbruk (3) 37 Delmål: Samanhengande transportnett som prioriterer miljøvenleg transport Hordaland skal ha eit samanhengande transportnett som prioriterer miljøvenleg transport Retningsline 6 Ved nye vegutbyggingar skal det sikrast areal for og anleggast separate og samanhengande sykkelvegar i ein avstand på minst 5 km ut frå lokalsenter/ kommunesenter Delmål: Arealplanlegging basert på kunnskap og samarbeid Hordaland sine utfordringar på arealbruk skal løysast gjennom kunnskap og samarbeid på tvers

38 38 Strategi B: Digital kommunikasjon Delmål digitale møte: Innan 2020 skal digitale møte erstatte minst 20 % av arbeidsreisene til offentleg verksemd i Hordaland. Minst 20 % av arbeidsreisene i fylkeskommunen skal innan 2013 erstattast av digitale møte

39 Strategi C: Meir offentleg transport og meir miljøvenleg transport 39 Delmål kollektivtransport I Bergensregionen skal tal på reiser med kollektivtransport auke frå 12 % til 50 % innan I resten av fylket skal kollektivreisene aukast monaleg Delmål godstransport a) Innan 2020 skal delen av godstransport som går på sjø og bane aukast med 20 % og delen som går på veg reduserast tilsvarande. b) Innan 2020 skal minst 20 % av persontransport ut av fylket til resten av Sør-Noreg over frå fly til buss og bane

40 Strategi C: Meir offentleg transport og meir miljøvenleg transport (forts) Delmål gange Innan utgangen av 2013 skal talet på reiser til fots i Hordaland aukast med 50 % (frå 19 % i 2008) 40 Delmål sykkel Reiser med sykkel skal aukast frå 3 % i 2008 til 10 % innan 2020 og 20 % innan 2030 Strategi D: Avgrense biltrafikken Delmål Biltrafikken skal reduserast til 30 % av alle reiser i parkering - trafikkregulering (vurdera køprising)

41 Strategi E: Redusere utslepp frå køyretøy og fartøy 41 Delmål lette køyretøy Innan 2020 skal minst 50 % av alle lette køyretøy gå på elektrisitet. Resterande skal i størst mogleg grad gå på ikkjefossile drivstoff (særleg biodrivstoff) Delmål tunge køyretøy Alle tunge køyretøy skal gå på ikkje-fossil drivstoff innan 2020 Delmål sjøfart Sjøfartsnæringa i Hordaland skal ta i bruk den mest klimavenlege sjøfartsteknologien, og skal innan 2020 vere den mest berekraftige sjøtransporten i verda

42 42 8 Næringsutvikling Olje- og gassindustrien Kraftvarmeverket på Mongstad Industri og bergverk Landbruk Matvareproduksjon skogbruk Fiskeri og havbruk

43 43

44 Næringsutvikling aktuelle mål 44 Mål for energi: Energibruk til stasjonære føremål og prosessføremål skal reduserast med 30 % innan 2020 og 50 % innan Strategi A: Energibruken i Hordaland skal reduserast Delmål: 1. Bruk av energi i --- tenesteyting skal vere minst 20 % lågare i 2020 enn i Energieffektivisering skal vere førstevalet. 2. Bruk av energi i industrien skal effektiviserast. Energibruk til kvar produsert eining bør i gjennomsnitt reduserast med minst 20 % i 2020 i høve til Spillvarme frå industri skal gjerast tilgjengeleg som energikjelde for anna verksemd

45 Næringsutvikling nokre tiltak 45 Energi Utvikle ny fornybar energi Forbruk Meir miljøvenleg produksjon. Miljømerking, miljørekneskap, miljøsertifisering Bygningar Energieffektiv og klimavenleg bygging Arealbruk Klimavenleg lokalisering av næringsverksemder Transport Leggje til rette for sykling heller enn bilbruk - - Videokonferansar heller enn flyreiser - - Samordna godstransport, betre logistikk Må inn i RUPen framover

46 46 9 Klimatilpassing Klimaendringane vil mest truleg føre til at vi i år 2100 har 1,9-4,2 grader auke i temperaturen 75 cm (+/- 25 cm) auke i havnivå i Bergen opp mot 240 cm stormflo i utsette kommunar opp mot 36 % auka nedbørsmengd opp mot 50 % auka avrenning over året i ytre strøk

47 47 Mål for klimatilpassing Hordaland skal vere best mogleg budd på klimaendringane, og klimatilpassing skal baserast på føre-var-prinsippet, forsking og kunnskap om lokale tilhøve Strategiar A Kunnskapsutvikling B Sikre bygningar, vegar og annan infrastruktur samt biologisk mangfald C Klimatilpassing av naturbaserte næringar D Implementering av klimatilpassing i arbeid med folkehelse og sosiale tilhøve

48 48 Strategi A: Kunnskapsutvikling Delmål: Klimatilpassing skal baserast på relevant og oppdatert kunnskap Strategi B: Sikre bygningar, vegar, annan infrastruktur, biologisk mangfald Delmål i) Eks. off. bygg, anlegg og infrastruktur skal innan 2013 sikrast i høve negative effektar av klimaendringar ii) Nye off. & private bygg, anlegg, infrastruktur skal fom 2011 berre etablerast i område utan kjent risiko for negativ effekt av klimaendring iii) Minimere tap av biologisk mangfald som følgje av klimaendringar. Retningsline Det skal ikkje byggjast lågare enn 2 m over havet med unnatak for særskilte bygningar (naust ol), for å unngå negative konsekvensar av framtidig havnivåauke.

49 Strategi C: Klimatilpassing av naturbaserte næringar Delmål: Naturbaserte næringar (landbruk, havbruk, fiskeri, fornybar energiproduksjon og reiseliv), skal førebu seg på klimaendringar og gjere naudsynte omstillingar/tilpassingar Strategi D: Implementering av klimatilpassing i arbeid med folkehelse og sosiale tilhøve Delmål: Hordaland skal vere ein sunn, trygg og inkluderande region å leve i uansett klimaendringar 49

50 Høyringa Forslag til mål - er ambisjonsnivået for høgt eller lågt? Kva for verkemidlar finst kva treng vi av nye? Kva kan kommunane gjera? Treng vi ein haldningskampanje regionalt/lokalt? Kva kan næringslivet gjera? 50 FRIST: 31. mars helst 15. mars

Klimaplan for Hordaland 2010-2020

Klimaplan for Hordaland 2010-2020 Klimaplan for Hordaland 2010-2020 Fylkesvaraordførar Tom-Christer Nilsen, 1.nov. 2010 1 2 Innhald Samandrag 1. Innleiing 2. Visjon og mål 3. Klimaendringar og klimagassutslepp 4. Samarbeid og verkemidlar

Detaljer

Klimaplan for Hordaland 2010-2020. v/magnar Bjerga Spesialrådgjevar klima

Klimaplan for Hordaland 2010-2020. v/magnar Bjerga Spesialrådgjevar klima Klimaplan for Hordaland 2010-2020 v/magnar Bjerga Spesialrådgjevar klima Hordaland fylkeskommune - organisering Administrativ hovudstruktur i Hordaland fylkeskommune Regionalavdelinga Regional plan Plan-

Detaljer

Forslag til indikatorsett for oppfølging av strategiar og delmål i Klimaplan for Hordaland 2010-2020

Forslag til indikatorsett for oppfølging av strategiar og delmål i Klimaplan for Hordaland 2010-2020 Forslag til indikatorsett for oppfølging av strategiar og delmål i Klimaplan for Hordaland 2010-2020 Nr. 8-12 AUD-rappor t Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Klimaplan for Hordaland Høyringsutkast

Klimaplan for Hordaland Høyringsutkast REGIONALAVDELINGA Arkivnr: 2014/11270-1 Saksbehandlar: Gudrun Mathisen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet 19.02.2014 Klimaplan for Hordaland 2014-2030. Høyringsutkast Samandrag Klimaplan

Detaljer

Senterplanen som grunnlag for sentrumsutvikling. Plannettverk 22.september 2016 Kst. plansjef Eva Katrine R. Taule

Senterplanen som grunnlag for sentrumsutvikling. Plannettverk 22.september 2016 Kst. plansjef Eva Katrine R. Taule Senterplanen som grunnlag for sentrumsutvikling Plannettverk 22.september 2016 Kst. plansjef Eva Katrine R. Taule «Senterplanen» Regional plan med føresegner og retningsliner - Ein felles plan for utvikling

Detaljer

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre

Detaljer

Handlingsprogram 2010-2011. Forslag til. Klimaplan for Hordaland (2010-2020) 1 av 37

Handlingsprogram 2010-2011. Forslag til. Klimaplan for Hordaland (2010-2020) 1 av 37 Klimaplan for Hordaland (2010-2020) Forslag til Handlingsprogram 2010-2011 1 av 37 Innleiing Dette er første generasjons handlingsprogram til Klimaplan for Hordaland (2010-2020) 1. Handlingsprogrammet

Detaljer

Regionale møter - Samferdselsavdelinga. Lage Lyche seksjonsleiar - infrastruktur

Regionale møter - Samferdselsavdelinga. Lage Lyche seksjonsleiar - infrastruktur - Samferdselsavdelinga Lage Lyche seksjonsleiar - infrastruktur November Samferdselskonferanse Oktober Oktober 3. Tertial rapport Desember Vedtak Økonomiplan og budsjett Januar Tildelingsbrev frå MRFK

Detaljer

Handlingsprogram 2014. Klimaplan for Hordaland 2010-2020

Handlingsprogram 2014. Klimaplan for Hordaland 2010-2020 Handlingsprogram 2014 Klimaplan for Hordaland 2010-2020 Framsidefoto: «Hunter» Fotograf: Pål Hoff Klimaplan for Hordaland 2010-2020: Handlingsprogram 2014 3 Forord Handlingsprogram til klimaplan for Hordaland

Detaljer

HOVUDNETT FOR SYKKEL

HOVUDNETT FOR SYKKEL HOVUDNETT FOR SYKKEL Vedlegg til kommuneplanen for Voss 2015-2026 21.05.2014 Landskapsplanleggar Magnhild Gjengedal SLIDE 1 KVIFOR ER DET SÅ VIKTIG Å FÅ FOLK TIL Å SYKLE?! "Miljøvenleg! "Billeg! "Raskt!

Detaljer

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane 06-00 . Innleiing Regjeringa la fram dei nasjonale forventningane til regional og

Detaljer

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21.

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. september 2011 Samferdselspolitiske mål Høg velferd gjennom: - God mobilitet

Detaljer

Berekraftig eller berre kraftig mobilitet?

Berekraftig eller berre kraftig mobilitet? Berekraftig eller berre kraftig mobilitet? Innlegg på Vegkonferansen «Grøn transport» Hyen samfunnshus 27.08.2015 Carlo Aall Vestlandsforsking Innhald Kva er «berekraft»? Den kraftige mobiliteten Den berekraftige

Detaljer

Rådmannen si rolle i arbeidet med klimatilpassing Rådmann Ole John Østenstad Dato:

Rådmannen si rolle i arbeidet med klimatilpassing Rådmann Ole John Østenstad Dato: Rådmannen si rolle i arbeidet med klimatilpassing Rådmann Ole John Østenstad Dato: 14.03.2017 Rådmannen si rolle i arbeidet med klimatilpassing Klimatilpasning - en ny type utfordring eller nok et krav

Detaljer

Fråsegner til Klimaplanen. Forkorta og kommentert. Vedlegg: Oversikt over sentrale innspel og tilhøyrande vurderingar.

Fråsegner til Klimaplanen. Forkorta og kommentert. Vedlegg: Oversikt over sentrale innspel og tilhøyrande vurderingar. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Klima- og naturressursseksjonen NOTAT Til: Dato: 26. april 2010 Frå: Arkivsak: 200800584-153/GMAT Kopi til: Arkivnr.: 712 Fråsegner til Klimaplanen. Forkorta og

Detaljer

3,13 3,17. Utslepp = aktivitet x utsleppsfaktor. Mobile utslepp: Arealbruk og transport. Innhald. Klimaplan for Hordaland

3,13 3,17. Utslepp = aktivitet x utsleppsfaktor. Mobile utslepp: Arealbruk og transport. Innhald. Klimaplan for Hordaland Klimaplan for Hordaland Mobile utslepp: Arealbruk og transport Park Hotell Vossevangen 13. januar 2009 Hans Petter Duun Innhald Status og utviklingstrekk Litt om teknologisk utvikling Prognoser for utslepp

Detaljer

Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet

Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet 1 tonn CO2-ekvivalentar Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet Fylkestinget vedtok i 214 ny klimaplan for 214-23 med mål og strategiar for reduserte klimagassutslepp frå energiproduksjon, bygningar,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Vara som møter: (er under arbeid) Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel

MØTEINNKALLING. Vara som møter: (er under arbeid) Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel OS KOMMUNE Rådmannens stab Utval: OS KOMMUNESTYRE Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: 23.03.2010 Tid: 17.00 MØTEINNKALLING Forfall: Harald Døsen (Ap) Torill Keys (Ap) Norvald Skåtøy (Ap) Laila Reiertsen

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

Gruppemøter. Stasjonær energibruk

Gruppemøter. Stasjonær energibruk Gruppemøter Stasjonær energibruk Unytta energikjelder - bio Trevirke (bio) er den mest aktuelle lokale energikjelda Skogsvirke største kjelde, men også rivings- og industriavfall Grunnlag for næringsutvikling

Detaljer

Miljøsertifisering Kva, kvifor og korleis? Per Svae, koordinator for miljøsertifisering. Hordaland fylkeskommune Klimanettverk Hordaland 27.9.

Miljøsertifisering Kva, kvifor og korleis? Per Svae, koordinator for miljøsertifisering. Hordaland fylkeskommune Klimanettverk Hordaland 27.9. Miljøsertifisering Kva, kvifor og korleis? Per Svae, koordinator for miljøsertifisering. Hordaland fylkeskommune Klimanettverk Hordaland 27.9.2011 Kva er miljøsertifisering? Verksemda innfrir krava i ein

Detaljer

Olav Akselsen. Leiar av utvalet

Olav Akselsen. Leiar av utvalet Olav Akselsen Leiar av utvalet Men først litt om Mandat Energi- og kraftbalansen Ytre forhold 2030 2050 klimaendringar internasjonal utvikling Verdiskaping sysselsetting kompetanse/teknologiutvikling Mandat

Detaljer

Vedlegg 1 Forslag til Klimaplanens Handlingsprogram 2013

Vedlegg 1 Forslag til Klimaplanens Handlingsprogram 2013 Vedlegg 1 Forslag til Klimaplanens Handlingsprogram 2013 pr 02.november 2012 TEMA 1 Samarbeid og verkemidlar Tiltak 1.1 Klimaråd Hordaland Tiltak 1.2 Klimanettverk Hordaland Tiltak 1.3 Kommunikasjonsstrategi

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta?

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Magne Hjelle, dagleg leiar Kraft i vest, Sandane, 26.september, 2013 Kva er fjordvarme? Termisk energi frå sjø- ferskvatn Kan utnyttast lokalt til oppvarming

Detaljer

Austrheim kommune PLANPROGRAM for Kommunedelplan for klima- og energi.

Austrheim kommune PLANPROGRAM for Kommunedelplan for klima- og energi. Austrheim kommune PLANPROGRAM for Kommunedelplan for klima og energi. INNHALDSLISTE. 1.0 BAKGRUNN...3 planprogram...3 2.0 RAMMER FOR PLANARBEIDET....3 Lovgrunnlag og overordna føringar....3 3.0 PLANOMFANG...4

Detaljer

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane?

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane 06-00 Vedteke i sak /6 i Fylkestinget.06.6 . Innleiing Regjeringa la fram dei nasjonale

Detaljer

Velkomen til miljøpedagogisk samling. Bård Sandal, fylkesdirektør regional utvikling

Velkomen til miljøpedagogisk samling. Bård Sandal, fylkesdirektør regional utvikling Velkomen til miljøpedagogisk samling Bård Sandal, fylkesdirektør regional utvikling «Økologisk mat i dei vidaregåande skulane i Hordaland; kvifor og korleis» 2 Klima og miljørapport 2014 (årsmeldinga)

Detaljer

Regional plan for attraktive senter i Hordaland. Kap. 3 Tenester, arbeidsplassar og kulturtilbod Marit Rødseth, plansjef,

Regional plan for attraktive senter i Hordaland. Kap. 3 Tenester, arbeidsplassar og kulturtilbod Marit Rødseth, plansjef, Regional plan for attraktive senter i Hordaland Kap. 3 Tenester, arbeidsplassar og kulturtilbod Marit Rødseth, plansjef, Plantema 1 Hovudmål, strategiar og senterstruktur 2 Attraktive sentrumsområde 3

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Handlingsprogram 2013. Klimaplan for Hordaland 2010-2020

Handlingsprogram 2013. Klimaplan for Hordaland 2010-2020 Handlingsprogram 2013 Klimaplan for Hordaland 2010-2020 Forord Handlingsprogram til klimaplan for Hordaland vart vedteken første gong i oktober 2010, og gjaldt for 2010-2011. Handlingsprogram for 2012

Detaljer

Sakspapir KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR SVEIO OG PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLANEN

Sakspapir KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR SVEIO OG PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLANEN Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Åse Aleheim N - 101 16/153 Saksnr Utval Type Dato 040/16 Hovudutval teknisk/næring PS 05.09.2016 031/16 Hovudutval oppvekst/kultur PS 05.09.2016 099/16 Formannskapet

Detaljer

Klimadag for fylkestinget Klima og miljø i Regional transportplan

Klimadag for fylkestinget Klima og miljø i Regional transportplan Klimadag for fylkestinget 21.11.16 Klima og miljø i Regional transportplan Klima og miljø i gjeldande RTP Følgjer hovudstrategiane i Fylkesdelplan for klima og miljø. Utfordringar med målkonfliktar Forventningar

Detaljer

HØYRINGSUTTALE TIL RAPPORTEN "BELØNNINGSORDNINGA FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK - FORSLAG TIL NY INNRETTNING"

HØYRINGSUTTALE TIL RAPPORTEN BELØNNINGSORDNINGA FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK - FORSLAG TIL NY INNRETTNING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200507791-161 Arkivnr. 831 Saksh. Eriksrud, Marte Hagen Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 23.01.2013 31.01.2013 HØYRINGSUTTALE TIL

Detaljer

PLP - PROSJEKTPLAN GRØN VARME I TELEMARK

PLP - PROSJEKTPLAN GRØN VARME I TELEMARK Prosjektnamn: GRØN VARME I TELEMARK 2010-2012 Prosjekteigarar (PE): Den regionale partnarskapen Innovasjon Norge Telemark, Telemark fylkeskommune og Fylkesmannen i Telemark Telemark fylkeskommune Prosjektansvarleg

Detaljer

INDRE VESTLAND. Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke

INDRE VESTLAND. Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke INDRE VESTLAND Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke 72 000 INNBYGGARAR INDRE VESTLAND FÅR DEN ELDSTE BEFOLKNINGA I FYLKET Folketalsnedgang, i beste fall stabilt

Detaljer

Tettstadsutvikling i Hordaland - Arendal, 14.juni Fagansvarlig for stedsutvikling, Liz Eva Tøllefsen

Tettstadsutvikling i Hordaland - Arendal, 14.juni Fagansvarlig for stedsutvikling, Liz Eva Tøllefsen Tettstadsutvikling i Hordaland - Arendal, 14.juni 2018 Fagansvarlig for stedsutvikling, Liz Eva Tøllefsen Regional plan for attraktive senter 2015-2026 tema: «Hordaland skal ha attraktive senter som fremjar

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Oppfølging av Skyss sin miljøstrategi. Klimarådet Hordaland 7. november

Oppfølging av Skyss sin miljøstrategi. Klimarådet Hordaland 7. november Oppfølging av Skyss sin miljøstrategi Klimarådet Hordaland 7. november Miljøstrategi for Skyss Februar 2014 Skyss sitt viktigaste miljøbidrag er å få fleire til å setje frå seg bilen og reise kollektivt!

Detaljer

Samarbeid mellom fylkeskommunen og kunnar om fortetting og knutepunktsutvikling

Samarbeid mellom fylkeskommunen og kunnar om fortetting og knutepunktsutvikling Samarbeid mellom fylkeskommunen og kunnar om fortetting og knutepunktsutvikling KMD-samling, 27.September 2018 Marit Rødseth, plansjef, Hordaland fylkeskommune Fylkeskommunens roller og oppgåver 1. Formidle

Detaljer

Status for klimaarbeid/samarbeid i regionen

Status for klimaarbeid/samarbeid i regionen Status for klimaarbeid/samarbeid i regionen Ida-Beate Mølmesdal, Sogn og Fjordane fylkeskommune Tale Halsør, Hordaland fylkeskommune Tara B. Holm, Rogaland fylkeskommune 1 Klimaarbeidet i dei tre fylkeskommunane:

Detaljer

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi:

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi: Nordfjordeid, 23.desember 2014 FJORDVARMENYTT Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget Statistikk og økonomi: Det er no 50 varmepumper i drift i fjordvarmeanlegget.

Detaljer

VOSS HERAD Kommuneplan SENTERSTRUKTUR

VOSS HERAD Kommuneplan SENTERSTRUKTUR VOSS HERAD Kommuneplan 2020-2031 SENTERSTRUKTUR Folketal og folketalsutvikling Folkemengde pr. 1.1 2018 2031 2040 Folkemengde 15576 Hovudalternativet (MMMM) Høg nasjonal vekst (HHMH) 16394 16976 16977

Detaljer

Miljørapport for 2010 skal være levert til stiftinga Miljøfyrtårn innan 1. april 2011.

Miljørapport for 2010 skal være levert til stiftinga Miljøfyrtårn innan 1. april 2011. Til alle einingar som er under sertifisering eller er sertifisert som Miljøfyrtårn Miljørapport for 2010 skal være levert til stiftinga Miljøfyrtårn innan 1. april 2011. Rekneark med sentralt innsamla

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Miljøvenlege byar. Politisk rådgjevar Erik Lahnstein. Innlegg på Bykonferansen Framtidens byer, Oslo

Miljøvenlege byar. Politisk rådgjevar Erik Lahnstein. Innlegg på Bykonferansen Framtidens byer, Oslo Miljøvenlege byar Politisk rådgjevar Erik Lahnstein Innlegg på Bykonferansen 2007 - Framtidens byer, Oslo 20.06.2007 Utfordringar for miljøvennleg bytransport Kva vil vi? Eit godt bu- og næringsmiljø God

Detaljer

Klimaplan for Hordaland, versjon 04.12.2009 korrigert. Forord. Kjem først etter at høyringa er gjennomført. Side 2 av 80

Klimaplan for Hordaland, versjon 04.12.2009 korrigert. Forord. Kjem først etter at høyringa er gjennomført. Side 2 av 80 Forord Kjem først etter at høyringa er gjennomført. Side 2 av 80 Samandrag Klimaplan for Hordaland (2010 2020) er ein regional plan heimla i Plan og bygningslova. Planen er bygd opp kring tre hovudtema:

Detaljer

Avfallshandtering - korleis bidra til eit betre miljø?

Avfallshandtering - korleis bidra til eit betre miljø? Avfallshandtering - korleis bidra til eit betre miljø? Annegrete Bruvoll forskar Vista Analyse As www.vista-analyse.no Kva miljøproblem er knytte til avfall og kor store er disse? Kva ressursproblem kan

Detaljer

Regional planstrategi Kva, kvifor og korleis?

Regional planstrategi Kva, kvifor og korleis? Regional planstrategi 2016 2020 Kva, kvifor og korleis? Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Regional planstrategi -regionale aktørar Program Kl. 09. 00 Velkommen v/fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Fylkeskommunen som pådriver for miljøsertifisering

Fylkeskommunen som pådriver for miljøsertifisering Fylkeskommunen som pådriver for miljøsertifisering Per Svae, koordinator for miljøsertifisering i Hordaland fylkeskommune Samling om fylkesnivåets rolle i Framtidens Byer, Trondheim 4.4.2011 Fase 1: Feie

Detaljer

Næringsanalyse Kinn kommune. Februar 2019

Næringsanalyse Kinn kommune. Februar 2019 Næringsanalyse Kinn kommune Innhald 1. Kinn kommune samanlikna med andre kommunar 2. Statistikk og utvikling 3. Største bransjar 4. Oppsummering - moglegheiter og utfordringar 2 1 Kinn kommune samanlikna

Detaljer

Næringspolitikk for auka nyskaping og betre konkurranseevne

Næringspolitikk for auka nyskaping og betre konkurranseevne Næringspolitikk for auka nyskaping og betre konkurranseevne Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Næringsutvikling i Distrikts-Noreg 19. september 2003 Den nyskapande sunnmøringen Nyskaping og

Detaljer

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Asbjørn Torvanger, CICERO Senter for klimaforsking Renergi-konferansen Energi og miljø: Ja takk, begge deler, Oslo 1. november 2005 Motivasjon for lagring av CO

Detaljer

Noreg som bærekraftig energinasjon

Noreg som bærekraftig energinasjon Noreg som bærekraftig energinasjon Klima- og miljøutfordringa etter København Mads Løkeland 17. Februar 2010 København eit steg attende? Alle løfte om utsleppskutt fjerna siste natta både dei kortsiktige

Detaljer

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland 2013 Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling 1 Utslepp av klimagassar frå jordbruk 2010 Norske utslepp totalt: 53,9 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter

Detaljer

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kvifor miljø- og klimavennlege bygg For å nå klimamåla må alle bidra Byggenæringen er ein 40% næring 40% av klimagassutsleppa

Detaljer

Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015

Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015 Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015 Erlend Iversen Samferdselavdelinga, Hordaland fylkeskommune Dagens tekst: Hordaland fylkeskommune har utarbeidd eit forslag til strategi for

Detaljer

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: [email protected] Org.nr.

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr. Kva meiner bygdemøte i Gaupne; 1) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere for Lustrasamfunnet/ Luster kommune? 2) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere

Detaljer