sett elg Vestfold fylke 1995-2009 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for å beskrive tilstand og utvikling i en elgbestand samt konsekvensen av ulike avskytningsstrategier. I denne rapporten presenteres sett elg-data sammen med offisiell jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter. En bærekraftig elgforvaltning er avhengig av gode grunnlagsdata for å gi en best mulig tilrådning og beslutning om årets fellingskvote. Beslutningen skal være i tråd med kommunale målsetninger om forvaltning av elg. Det forutsettes samtidig at denne målsetningen har tatt hensyn til regionale og nasjonale målsetninger i elgforvaltningen. Det er derfor av stor betydning at alle aktører som årlig deltar i produksjonen av sett elg gjør dette på en kvalitetsmessig god måte. Ut over det som er presentert i denne rapporten bør følgende forhold tas med i vurderingene og beslutningene: Tilgjengelig beite sommer og vinter, særlig viktige vinterbeiteområder og trekkveier for elg samt prognoser for bestandsstørrelse dersom dette er utarbeidet for gjeldende område. Foto: Magnus Stenbrenden Foto: Erling J. Solberg Et produkt fra NINA naturdata as
www.hjor Bestandsstørrelsen Sett elg pr. jegerdagsverk 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 Sett elg pr. jegerdagsverk gir uttrykk for den relative utviklingen i bestandsstørrelsen, men sier ikke noe om det faktiske antallet elg. Flere studier, i både Norge og Sverige, har vist at sett elg pr. jegerdagsverk gir et rimelig presist mål på endring i bestandstetthet. 0,35 Foto: Christer Moe Rolandsen Produktivitet Andel kyr med kalv (%) 55,0 52,5 50,0 47,5 45,0 42,5 Sett kalv pr. ku 0,64 0,62 0,60 0,58 0,56 0,54 40,0 0,52 Andel kyr med kalv gir uttrykk for utviklingen i observerte kyr med kalv av alle observerte kyr. Sett kalv pr. ku gir uttrykk for hvordan produksjonen i elgbestanden utvikler seg. 2 Med bakgrunn i sett elg-data er det utviklet tre rekrutterings-indekser, andel kyr med kalv, sett kalv pr. ku og sett kalv pr. kalvku. Disse parametrene er i flere studier funnet å sammenfalle godt med uavhengige data på kalv/ku-forholdet i en elgbestand. Sett kalv pr. kalvku gir i tillegg et uttrykk for utviklingen i alderssammensetningen av kyr i bestanden. Dersom en stor andel av kyrne som sees har tvillingkalv tyder dette på at en stor andel av kyrne ligger i aldersklassen 4 år og eldre. Foto: Gunvor Hoset Sett kalv pr. kalvku 1,20 1,19 1,18 1,17 1,16 1,15 1,14 1,13 1,12 Sett kalv pr. kalvku gir uttrykk for hyppigheten av tvillingfødsler i elgbestanden.
Sett ku pr. okse 3,00 2,75 2,50 2,25 2,00 1,75 1,50 1,25 Sett ku pr. okse gir uttrykk for utvikling i kjønnssammensetningen av dyr ett år og eldre. Kjønnssammensetningen er viktig fordi bestandens samlede produktivitet avhenger av andelen voksne reproduktive kyr. I senere tid er det også kommet indikasjoner på at få eldre okser i bestanden kan medføre lavere produktivitet og utsatt kalvingstidspunkt i en elgbestand. Få og unge okser klarer ikke å bedekke alle kyr til riktig tid med påfølgende utsatt kalvingstidspunkt og reduserte kalvevekter, og i verste fall redusert andel kyr som bedekkes. Kjønnssammensetning Antall felte elg 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Avskyting Felt elg i perioden 1995 2009. Foto: Magnus Stenbrenden Felte elger fordelt på kjønn og alder i prosent 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Eldre ku Eldre okse Ku 1½ år Okse 1½ år Kukalv Oksekalv Ved å kombinere opplysningene fra fellingsstatistikken i antall og sammensetning og fallvilt med sett elgindekser Oksekalv vil man ha et godt grunnlag for å vurdere samt fastsette kommende års fellingskvote. Kukalv I de områder hvor det utarbeides prognoser for elgbestandens utvikling vil det Okse også 1,5 være år viktig å ha denne som bakgrunn for vurderingene. Ku 1,5 år Eldre okse Eldre ku 3 Foto: Gunvor Hoset Felt elg i perioden 1995 2009 fordelt på kjønn og alder. tevilt.no
Jakttrykk Prosentvis felt av sett elg 35 30 25 20 15 10 5 0 Okse felt av sette okser Kalv felt av sette kalver Ku felt av sette kyr Veide slaktevekter % kalv felt av sett I en elgbestand % ku felt av sett er det tre viktige faktorer som kan påvirke bestandskondisjonen over tid; klima, % bestandstetthet okse felt av sett og jakt. Vektutvikling benyttes jevnlig som et mål på individuell fysiologisk kondisjon og er ansett å være en god indeks på overlevelsessannsynlighet og fekunditet (produktivitet). Vektvariasjon hos kalv og halvannetåringer gir antagelig det beste bildet på de øyeblikkelige endringene i bestandskondisjonen. Vektutvikling hos eldre dyr er ikke presentert fordi utviklingen her påvirkes av hvilke årsklasser som er representert i slaktevektsmaterialet det enkelte år. Felt av sett elg forteller oss hvor hardt jakttrykket er og har vært på de ulike kategorier dyr. Fallvilt Registrert fallvilt i antall 80 75 70 65 60 55 50 45 40 Foto: Kjetil Johannessen 35 140 4 30 95-96 96-97 97-98 98-99 99-00 00-01 01-02 02-03 03-04 04-05 05-06 06-07 07-08 08-09 Fallvilt viser antallet elg som er registrert død som følge av andre årsaker enn jakt, for eksempel drept i trafikken. Gjennomsnittlig slaktevekt i kilo 130 120 110 100 90 80 70 60 50 40 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Utviklingen i slaktevekt kan indirekte være et uttrykk for endring i kondisjonen i elgbestanden. Enkelte områder har naturlig lave slaktevekter, mens andre har naturlig høye slaktevekter. Dette varierer med områdets habitatkvaliteter. Det viktige er imidlertid å se på utvikling i gjennomsnittsvekter over flere år. Foto: Geir Flakken www.hjor
Antall sett elg-skjema 160 150 140 130 120 8600 8400 8200 8000 7800 Antall jegerdagsverk Datagrunnlaget viser oppslutningen om innsamling av sett elg-data fra de enkelte jaktfelt og antall jegerdagsverk hvert år. Stor variasjon fra år til år i oppslutning kan medføre større usikkerhet i de verdier som er utledet fra materialet. En god oppslutning og kvalitetssikring av data gir et sikrere beslutningsgrunnlag. Datagrunnlag 110 7600 100 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 7400 Noen begrensninger i tolkning av sett elg Alle indekser basert på sett elg og gjennomsnittlig slaktevekt bør regnes ut for et tilstrekkelig stort materiale for å begrense betydningen av tilfeldigheter. Et lite datamateriale vil i større grad påvirkes av tilfeldigheter enn et stort datamateriale. Det er ikke enkelt å gi sikre tall på hvor stort materialet bør være, men for å ha rimelig presisjon i verdier utledet fra sett elg bør antallet observasjoner sannsynligvis være større enn 500, og antall jegerdagsverk bør være større enn 1000. Sett elg pr. jegerdagsverk øker ikke nødvendigvis proporsjonalt med bestandstetthet, eks. en dobling av bestanden medfører ikke nødvendigvis en dobling av indeksen. Samme verdi for sett elg pr. jegerdagsverk kan i to ulike områder, eks. to fylker, tilsvare ulik tetthet, som følge variasjon i jaktmetoder og habitat mellom områder. Sammenligning av verdier fra år til år bør derfor være utregnet for samme geografiske område. Det er fortsatt noe usikkert hvor godt sett ku pr. okse avspeiler de reelle ratene i bestanden ettersom atferdsforskjeller (og jakt) kan påvirke observasjonssannsynligheten av de to kjønnsgruppene. Tilgjengelige data så langt antyder at denne effekten er liten, men lite er gjort for å avdekke slike forhold. Som følge av at det jaktes mens det observeres vil varierende jaktpraksis kunne føre til feilvariasjon mellom år og områder i presisjonen til ku pr. okse og kalv pr. ku, dersom det henholdsvis er stor variasjon i andelen skutte kyr i forhold til okser og stor variasjon i andelen ku i forhold til kalv i avskytingen fra år til år. Rekrutteringsratene fra sett elg-materialet kan være følsomme for endringer i bestandens aldersstruktur ettersom eldre kyr er mer produktive enn yngre kyr. Av den grunn kan en endring i rekrutteringsrate skyldes både endringer i fekunditet (produktivitet), gjennomsnittsalder eller begge deler. Rekrutteringsratene fra sett elg-materialet avspeiler variasjonen i fødselsrate i kombinasjon med sommerdødelighetsraten av kalv. Den relative betydningen av disse variablene kan imidlertid ikke utledes fra sett elg-indeksene. Varierende praksis for veietidspunkt samt regionale forskjeller i fettlagring kan påvirke verdiene for slaktevekt. Registrering av slaktevekter i databaser må kun gjøres dersom dyra er veid. Anslåtte verdier for slaktevekt er ikke godt nok! 5 tevilt.no Foto: Geir Flakken
www.hjor Nytt fra forskning og forvaltning Erling J. Solberg m.fl. 2009. Hjortevilt 2008 - srapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. NINA Rapport 477.n Erling J. Solberg m.fl. 2009. Hjortevilt og trafikk i Norge. NINA Rapport 463. Veiberg m. fl. 2009. Sett og felt hjortevilt muligheter og begrensninger?. Hjorteviltet 2009, Fagtidsskrift om elg, hjort og rådyr. Erling J. Solberg m.fl. 2009. Elgens genetiske struktur i Norge. NINA Rapport 467. Haaland & Fangel 2008. Beslutningsprosesser i elgforvaltningen. Åpne prosesser eller forbeholdt særinteresser? NINA Rapport 333. Foto: Geir Flakken Tabeller Tabellen viser tallmaterialet beregnet på bakgrunn av sett elg. sett elg Kalv i % Sett Sett Sett % ku % okse % ku % kalv Antall Antall pr jeger- av total- kalv kalv ku m/kalv av felt av felt av felt av sett elg- jeger- dagsverk bestanden pr ku pr kalvku pr okse alle kyr sett sett sett skjema dagsverk 6 1995 0,67 31,3 0,62 1,16 2,83 51,59 29,63 7,63 21,44 103 7411 1996 0,64 30,3 0,61 1,17 2,44 50,12 29,53 8,96 21,92 107 7643 1997 0,66 31,2 0,63 1,17 2,63 52,20 30,42 9,10 22,49 107 7728 1998 0,67 30,6 0,59 1,17 2,75 48,68 30,33 10,05 22,57 104 7763 1999 0,64 28,5 0,55 1,16 2,67 45,43 28,63 10,43 22,79 106 8516 2000 0,55 29,1 0,57 1,15 2,56 46,84 23,00 12,94 26,86 118 7949 2001 0,51 27,7 0,54 1,13 2,47 45,60 24,64 12,60 23,29 130 8327 2002 0,55 29,3 0,63 1,14 1,92 52,43 19,21 10,68 23,35 128 7720 2003 0,46 27,7 0,58 1,15 1,90 47,85 20,07 13,43 25,33 126 7890 2004 0,44 26,9 0,59 1,19 1,67 46,69 18,16 11,76 24,49 128 7520 2005 0,42 27,8 0,63 1,16 1,57 50,87 19,90 11,65 23,02 138 7818 2006 0,40 25,7 0,56 1,19 1,65 43,88 23,28 12,23 20,14 140 7814 2007 0,40 26,2 0,61 1,15 1,42 48,97 17,67 10,98 22,19 138 8320 2008 0,41 26,3 0,59 1,17 1,53 47,04 20,05 8,99 20,00 139 8050 2009 0,4 26,3 0,57 1,14 1,64 46,54 23,14 9,99 20,86 142,00 8088
Tabellen viser felte dyr i antall fordelt på kjønn og alder samt tildelte fellingstillatelser og fellingsprosent. Okse- Ku- Okse Ku Eldre Eldre Felt Tildelt kalv kalv 1½ år 1½ år okse ku totalt totalt Fellings% 1995... 154 172 94 50 170 140 780 880 89 1996... 156 155 124 71 160 132 798 890 90 1997... 183 169 96 66 176 161 851 940 91 1998... 182 176 119 77 166 189 909 994 91 1999... 163 179 110 82 173 200 907 1093 83 2000... 155 170 79 65 112 200 781 923 85 2001... 125 145 107 79 102 182 740 911 81 2002... 125 181 78 75 130 141 730 852 86 2003... 142 118 85 75 98 160 678 902 75 2004... 117 106 63 47 97 124 554 798 69 2005... 114 111 78 51 96 125 575 767 75 2006... 107 75 88 57 120 122 569 765 74 2007... 82 88 56 62 103 84 475 647 73 2008... 47 91 77 47 103 89 454 698 65 2009... 77 61 66 46 100 70 420 488 86 Tabellen viser gjennomsnittlige slaktevekter (x) fordelt på kjønn og alder, hvor mange vekter som ligger til grunn for gjennomsnittet (n), samt summen av alle slaktevekter i kilo. sum Oksekalv Kukalv Okse 1½ år Ku 1½ år Eldre okse Eldre ku slaktevekt n x n x n x n x n x n x n i kilo totalt 1995... 63 121 58 127 130 76 126 30 171 105 46675 459 1996... 65 123 60 109 132 93 126 46 216 2 177 125 55018 498 1997... 63 146 59 137 137 61 124 43 184 2 171 150 56903 539 1998... 61 146 57 153 131 50 122 65 167 176 61626 590 1999... 61 137 57 152 128 69 121 64 168 185 64752 607 2000... 57 135 54 149 127 71 119 65 185 97 166 195 82791 712 2001... 58 84 53 136 125 68 124 54 173 158 54522 500 2002... 56 94 52 136 124 45 113 55 189 41 165 114 50706 485 2003... 56 95 53 87 124 54 117 56 185 66 166 130 56906 488 2004... 57 76 55 86 120 48 120 33 182 66 163 108 48420 417 2005... 55 75 53 95 127 56 117 42 177 59 164 93 46881 420 2006... 52 35 58 31 123 48 111 21 177 50 163 65 31298 250 2007... 54 67 55 65 116 45 123 35 184 25 160 95 36518 332 2008... 59 60 52 61 131 53 117 32 185 69 162 82 43448 357 2009... 58 63 54 48 132 51 125 37 184 78 163 59 41526 334 7 tevilt.no
Foto: Gudbrand Sørheim Foto: Arnstein Saursaunet Vestfold fylkeskommune informerer: Vestfold har til tross for sin beskjedne størrelse en svært variert natur. Langs kysten veksler landskapet fra de bratte områdene i nord, via det slake kystlandskapet med ravinesetninger i midtfylket til de flate kystområdene i syd med fjorder og skjærgård. I innlandet finner vi jordbrukslandskapet i Lågendalen, kuperte skogsområder og flate områder med marine avsetninger innenfor raet. Dette landskapet gir rom for et stort antall naturtyper som igjen er leveområder for et rikt artsmangfold. Dette gir svært gode forhold for vårt største hjortevilt, elgen. Hva har skjedd de siste 50-60 år: Det var i denne perioden svært få store rovdyr som kunne virke begrensende på elgbestanden. Bruken av beitedyr i utmarka gikk betydelig ned, noe som medførte mindre konkurranse i matfatet for elgen. Skogbruket gjennomførte mange store flatehogster noe som ga mye beite. I tillegg ble rettet avskytning innført på 1970-tallet, noe som fikk svært stor betydning for bestandsveksten ettersom produksjonsdyrene ble spart. Summen av alle disse faktorene medførte en kraftig økning i elgbestanden. Vestfold hadde sent på 1990-tallet de største tetthetene av elg i Norge. Det ble felt 6 dyr pr 10 km2 jaktareal for fylket i år 2000. De store tetthetene av elg medførte i store deler av fylket en kraftig slitasje på beitegrunnlaget, noe som førte til redusert kroppsvekst, forsinket kjønnsmodning og nedsatt kalveproduksjon. I tillegg hadde bestanden en skjev kjønns- og aldersammensetning noe som forverret situasjonen. Undersøkelser viser at dersom de store oksene mangler, vil kuene bli bedekt av unge okser. Undersøkelser antyder at dette kan medføre at det fødes flere kukalver enn oksekalver. Mangel på store okser og redusert kroppsvekst hos kyr kan også medføre utsatt brunsttidspunkt og dermed seint fødte kalver som får mindre tid til å øke kroppsvekta gjennom sommeren. På bakgrunn av tall fra Sett elg som tydet på dårlig produksjon og kondisjon hos elgstammen ble det på midten av 1990-tallet igangsatt en reduksjon/nedskyting av bestanden i flere kommuner i fylket. Dette har fortsatt fram mot i dag, men har trolig gått for sent. Status nå For de 14-15 siste årene har kommunene kvalitetssikret og lagt Sett elg data inn i hjorteviltregisteret, http://www.hjortevilt.no. Dette har medført at vi har et godt grunnlag for å si noe om utviklingen av elgbestanden i vår region. Etter god innsats fra jegerne har vi i Vestfold klart å bedre kjønns- og alderssammensetningen i elgbestandene våre. Dette håper vi vil slå positivt ut i årene fremover. Men Sett elg dataene viser at vi i store deler av Vestfold fortsatt sliter med relativt lav produksjon og kondisjon på våre elger, selv om tallene ser ut til å flate noe ut etter flere års reduksjon av bestanden. NINA Rapport 125, Elgen sett med jegerøyne (Erling J. Solberg m flere), sier noe om mulige årsaker til manglende respons i bestandskondisjon til tross for reduksjon i bestanden: 1. sklasse- og moreffekter 2. Tidsforsinket restituering av beitegrunnlaget 3. Redusert næringstilgang som følge av redusert aktivitet i skogbruket 4. Redusert økologisk bæreevne som følge av høyt beitetrykk og endret vegetasjonssammensetning. Fremover? Kunnskapen om forholdet mellom elgen og beitegrunnlaget er mangelfull, og det vil være viktig å få på plass gode rutiner for å kartlegge og overvåke mengden av og kvaliteten på beitet. Dette vil gjøre oss i bedre stand til å vurdere hva som er en fornuftig elgtetthet i forhold til beitegrunnlaget i de ulike delene av fylket. Noen kommuner og elgvald i Vestfold har startet på dette arbeidet ved å gjennomføre beiteregistreringer. Rundskriv om forvaltning av hjortevilt og bever, juli 2002 (Direktoratet for naturforvaltning 2002) gir retningslinjer til kommunene og private om forvaltningen av hjortevilt. Etter gjeldende bestemmelser og retningslinjer er ansvaret for bestandsutviklingen av hjortevilt lagt til kommunenivået. Derfor er det viktig at kommunene får på plass politiske målsetninger om hvor de vil med hjorteviltet. Det er også viktig at rettighetshaverne og kommunene søker en organisering og et samarbeid som gir en helhetlig forvaltning over hele elgens leveområde. Vestfold fylkeskommunes tilrådning for jakta 2010: Opprettholde fellingskvotene (ta hensyn til lokale variasjoner) Spare store okser Spare store kuer Ta ut en stor andel: - Små kuer - Kalver - 1 ½ års ku De gjennomsnittlige slaktevektene for fjorårets felte kalver og 1 ½ åringer viser at beiteforholdene i Vestfold ennå er middels gode. Dette gjenspeiles også i sett kalv pr. ku og sett kalv pr. kalvku. Det understrekes her at det er store lokale variasjoner innad i fylket. For å opprettholde restitueringen av beitene, i tillegg til å bidra til økt kalveproduksjon, vil det antageligvis være hensiktsmessig å redusere tettheten av elg ytterligere. Ved å holde bestanden på et lavere nivå i en del år, kan man igjen bygge opp igjen en bestand av bedre kvalitet. Det er i Vestfold de siste 10 årene gjennomført en betydelig bestandsreduksjon. Som følge av dette vil enkelte jaktlag oppleve at det er færre elg i deres områder og at kvotene kan være krevende å fylle. I tillegg vil nok enkelte jaktlag vegre seg for å ta ut full kvote. Dette ser vi at gir seg utslag i en lavere fellingsprosent. En høy fellingsprosent bør opprettholdes for å sikre et riktig uttak av kjønns- og alderssammensetningen i elgbestanden. Hvis ikke dette oppnås bør kvotene justeres noe for å unngå et skjevt uttak. For ikke å slippe opp igjen elgbestanden anbefales det å opprettholde fellingskvotene. Kontaktperson hos Vestfold fylkeskommune: Truls Vesterås Rådgiver friluftsliv Tlf: 33 34 40 86 E-post: trulsv@vfk.no Produkter og tjenester fra NINA naturdata as: NINA naturdata as leverer Grunnpakke sett elg og Grunnpakke sett hjort. Vi tilbyr kurs i innlegging av data og kurs i tolkning av data. NINA naturdata tilbyr foredrag om Hjorteviltregisteret. Vi påtar oss innlegging og kvalitetssikring av sett elgog sett hjort-data i Hjorteviltregisteret som en konsulenttjeneste. Andre produkter og prosjekter: Natur2000 (Database for kartlegging av biologisk mangfold). Kommunale Hjorteviltplaner. Interregprosjekt knyttet til framtidig forvaltningsstrategi for store rovdyr. Elgprosjektet for Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005 2010. Datakilder: Hjorteviltregistret, Statistisk sentralbyrå og kommunen. Design, layout og trykk: DesignTrykk AS Vi leverer Svanemerkede trykksaker DesignTrykk AS - www.designtrykk.no NINA naturdata as Postboks 7 7898 Limingen tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 - www.ninanaturdata.no