1 Boligsosialt utviklingsprogram. Programplan Asker kommune 2012-2015. Side 1 av 25

1 Boligsosialt utviklingsprogram BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM Programplan Asker kommune 2012-2015 Side 1 av 25

2 Boligsosialt utviklingsprogram Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 LESERVEILEDNING... 3 FORMÅLET MED PROGRAMPLANEN... 3 SENTRALE BEGREPER... 3 SAMMENDRAG... 4 INNLEDNING... 5 BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM - EN NASJONAL BOLIGPOLITISK SATSING... 5 ASKERS DELTAKELSE I PROGRAMMET... 6 BAKGRUNN... 6 STRATEGI FOR LØSNING... 11 VISJON, MÅL OG DELMÅL... 12 VISJON... 12 MÅL OG DELMÅL... 12 ARBEIDS- OG MÅLEMETODER... 12 ARBEIDSMETODER... 12 MÅLEMETODE BALANSERT MÅLSTYRING (BMS)... 13 PROGRAMORGANISERING... 13 PROGRAMORGANISASJON... 14 DELPROSJEKTER... 14 FREMDRIFTSPLAN... 15 KUNNSKAPSUTVIKLING OG LÆRING... 16 INTERN KUNNSKAPSUTVIKLING... 16 EKSTERN KUNNSKAPSINNHENTING... 16 KUNNSKAPSDELING... 16 RISIKOANALYSE... 17 PROGRAMÅR 2012... 19 PROGRAMFASER... 19 PRIORITERTE TILTAK 2012... 19 ØKONOMISK RAMME 2012... 19 FINANSIERING 2012... 19 AKTIVITETSPLAN FOR BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I ASKER... 20 AKTIVITETSMÅL A: BEDRE IVARETAKELSE AV HELHETLIGE BOLIGSTRATEGISKE OPPGAVER... 20 AKTIVITETSMÅL B: PRESIS OG HELHETLIG VITEN OM BOMILJØ, BOLIG OG OPPFØLGINGSBEHOV... 21 AKTIVITETSMÅL C: VIDEREUTVIKLING AV ARBEIDSMETODER OG ORGANISERING FOR OPTIMAL UTNYTTELSE AV BOLIGSOSIALE VIRKEMIDLER PÅ OPERATIVT NIVÅ... 22 HALVÅRSRAPPORTERING PÅ SAMARBEIDSAVTALEN... 24 FORANKRING I STRATEGISK PLANVERK... 24 Side 2 av 25

3 Boligsosialt utviklingsprogram Leserveiledning Formålet med programplanen Som programkommune forplikter Asker å utarbeide en handlingsplan (programplan), som beskriver hva Asker kommune vil oppnå med boligsosialt utviklingsprogram i et tre- til femårsperspektiv, og hvordan kommunen skal jobbe for å nå målene. Planen er et styringsdokument for kommunens lokale utviklingsprogram og danner grunnlag for innarbeiding av føringer og prioriteringer på det boligsosiale området i kommunens langsiktige planverk. Programplanen med hovedmål og delmål, utarbeides for hele perioden kommunen er med i programmet, men bør justeres etter behov i tråd med kunnskapsutvikling, nye satsninger og styringssignaler. Årlig aktivitetsplan Programplanen inneholder også en aktivitetsplan som utarbeides årlig. I aktivitetsplanen kan det både være prosjekter som rulleres, og nye prosjekter som legges inn. Aktivitetsplanen kan sees som et verktøy for prioritering av hvilke aktiviteter og prosjekter som kan inngå i det årlige handlingsprogrammet i kommunen. Aktivitetsplanen danner også grunnlag for søknad om finansiering fra Husbanken. Sentrale begreper Boligpolitikk Boligpolitikk er alt som bidrar til, og påvirker bosetting av befolkningen. Det vil si lovverk, politiske vedtak, finansieringsordninger, utbygging, kjøp og salg. Boligpolitikk omfatter med andre ord utbyggingspolitiske tiltak, samtidig som den også har et sosialt aspekt ved at kommunen ved hjelp av ulike virkemidler har ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, de såkalt vanskeligstilte. Boligsosialt arbeid Boligsosialt arbeid omfatter alt av kommunens tiltak, virkemidler og tjenester som må til for at vanskeligstilte personer og husstander som har behov for bistand, kan bosette seg i egen bolig og bli boende. Boligsosialt arbeid kan være rettet mot spesifikke målgrupper og mot geografisk avgrensede områder med særlige levekårsutfordringer for å forebygge og utjevne sosial ulikhet i levekår og helse, bedre bomiljø og lokale boforhold. Boligsosiale virkemidler Både kommunene og staten har tjenester, tiltak og økonomiske ordninger innrettet for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Alle disse omtales her som boligsosial virkemidler. Eksempler på kommunale virkemidler er kommunalt disponerte boliger, kommunal bostøtte, økonomisk sosialhjelp, rådgivning, booppfølging og praktisk bistand i boligen. Husbankens økonomiske lån og tilskuddsordninger, herunder startlån og bostøtte, er de viktigste statlige virkemidlene. Vanskeligstilte på boligmarkedet Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som er i en situasjon der de ikke kan skaffe seg og/eller opprettholde et akseptabelt boforhold. Side 3 av 25

4 Boligsosialt utviklingsprogram Sammendrag Regjeringen fastsetter den nasjonale boligpolitikken hvor det overordnede målet er en trygg og god bolig for alle. Husbanken har fått ansvar for gjennomføring av politikken, blant annet gjennom Boligsosialt utviklingsprogram som er en strategisk satsning for å øke kommunenes måloppnåelse på det boligpolitiske området. Asker kommune har inngått avtale med Husbanken om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram. Målet er å sette kommune best mulig i stand til å løse utfordringene kommunen står overfor med hensyn til boligsosiale problemstillinger. Dette skal gjøres ved å jobbe på kort og lang sikt for å utvikle en formålstjenlig og helhetlig boligpolitikk- og planlegging. En strategi som bidrar til utvikling av hele Askersamfunnet samtidig som den løser boligsosiale utfordringer for ulike grupper vanskeligstilte. Programplanen for Boligsosialt utviklingsprogram i Asker beskriver hva kommunen vil oppnå med Boligsosialt utviklingsprogram, og hvordan man skal jobbe for å nå målene. Det er definert to komplementære overordnede mål for programabeidet i programplanen som ivaretar nødvendig integrering av det boligsosiale feltet og den generelle boligpolitikken: Asker kommune har innen programslutt 2015 utformet og iverksatt en overordnet boligpolitikk som gir grunnlag for et differensiert boligmønster og en bredt sammensatt befolkning innen 2030. Boligkapasiteten for særskilt vanskeligstilte grupper, som definert i Askers boligsosiale handlingsplan, er øket innen 2015. * 1 For å forstå og håndtere helheten i boligpolitikken behøves en oversikt over prosessene vi har med å gjøre, hva de består av og hvordan de påvirker hverandre. Gjennom boligsosialt utviklingsprogram har Asker kommune identifisert tre slike komplementære prosesser som sees i sammeng ved operasjonalisering av boligpolitikken: Kommunen som samfunnsutvikler Et tre delt boligmarked Boligsosiale utfordringer Asker kommunes satsingsområder i programmet er nedfelt i en aktivitetsplan med fokus på: Planlegging og koordinering av boligutviklingen Utvikling av en optimal bolig- og tiltakskjede Organisering av det boligsosiale arbeidet Optimal utnyttelse av Husbankens ulike ordninger Kompetanseheving Velferdsteknologi og innovasjon Fagutvikling og nettverk Boligsosialt utviklingsprogram i Asker vil ta i bruk BMS i programarbeidet og utvikle konkrete målbare indikatorer for ønsket endring i boligmønster, boligkapasitet og virkemiddelbruk. *1 Særskilt vanskeligstilte grupper på boligmarkedet er i Boligsosial handlingsplan definert som: personer med nedsatt funksjonsevne, personer med utviklingshemming, personer med psykiske lidelser, personer med rus- og samtidig psykisk lidelse (dobbeltdiagnose) og sosialt og -/eller økonomisk vanskeligstilte herunder flyktninger. Side 4 av 25

5 Boligsosialt utviklingsprogram Innledning Boligsosialt utviklingsprogram - en nasjonal boligpolitisk satsing En av de viktigste begrunnelsene for en offentlig boligpolitikk er at bolig er en av forutsetningene for individets velferd. I NOU 2011:15 Rom for alle en sosial boligpolitikk for framtiden, fremheves bolig som den fjerde pilar i velferdsstaten på lik linje med helse, inntektssikring og utdanning. Det å ha et sted å bo er et grunnleggende behov, og en forutsetning for helse utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. Å ha en adresse er ofte også en forutsetning for å kunne motta nødvendige velferdstjenester. Bolig er med andre ord grunnleggende både i et forebyggings og et folkehelseperspektiv. Regjeringen fastsetter den nasjonale boligpolitikken hvor det overordnede målet er en trygg og god bolig for alle. Målet med å utvikle en mer helhetlig boligpolitikk er å utnytte de boligpolitiske virkemidlene på en måte som gir best mulig utnyttelse av de ressursene man legger inn for å sikre et velfungerende boligmarked for hele befolkningen. Husbanken har fått ansvar for gjennomføring av politikken, blant annet gjennom Boligsosialt utviklingsprogram som er en strategisk satsing for å øke kommunenes måloppnåelse på det boligsosiale området. Satsingen skal bidra til statsbudsjettets hovedmål om: Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet Økt boligsosial kompetanse i kommunene Økt boligsosial aktivitet i kommunene Programmet er rettet mot kommuner med store boligsosiale utfordringer og visjonen for programsatsingen er å gjøre kommunene dyktige til å gjennomføre en målrettet, effektiv og lokalt forankret boligpolitikk. Boligsosialt utviklingsprogram har en helhetlig tilnærming som skal bidra til forankring av det boligsosiale arbeidet på tvers av relevante tjenesteområder og virkemidler i kommunene. Utviklingsarbeidet skal skje på kommunenes premisser, og hovedansvaret for gjennomføringen ligger i den enkelte kommune. Det legges opp til et langsiktig og forpliktende samarbeid basert på en avtale mellom Husbanken og den enkelte kommune. I tillegg utarbeides det lokale programplaner i hver kommune. Kommunene kan gjennom boligpolitiske virkemidler legge til rette for et velfungerende boligmarked ved bruk av lover og regler, organisering av boligtjenester, kunnskapsutvikling og kommunikasjon, og ved å sørge for god tilgang på bolig- og byggfinansiering. Regulering av botetthet og hvilke typer bygg man ønsker i forskjellige områder gjennom arealplanlegging inngår som et sentralt boligpolitisk virkemiddel. Side 5 av 25

6 Boligsosialt utviklingsprogram Askers deltakelse i programmet Bakgrunn Boligpolitiske vedtak og føringer Med grunnlag i kommunestyrevedtak av 26. mars 2010, har Asker kommune inngått avtale med Husbanken om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram. Målet er å sette Asker kommune best mulig i stand til å løse utfordringene kommunen står overfor med hensyn til boligsosiale problemstillinger. For å nå målet vil Asker kommune vektlegge å jobbe på kort og lang sikt for å utvikle en formålstjenlig og helhetlig boligpolitikk, som også inkluderer det boligsosiale feltet. Dette vil bli innarbeidet i kommuneplanarbeidet som gir føringer og veivalg for kommunens arealbruk og boligpolitikk. Gjennom handlingsprogrammet, Boligsosial handlingsplan og ulike temaplaner gis det videre føringer for utvikling av en helhetlig og godt koordinert bolig og tiltakskjede. Det boligsosiale arbeidet vil bli fulgt opp gjennom kommunens plan og styringssystem, kvartalsvis og årlig rapportering. Kommuneplanen 2007-2020 Asker kommunes boligpolitikk styres av vedtatt kommuneplan. Både når det gjelder arealdelen og hvilke boligbehov som skal dekkes. I det pågående arbeid med kommunal planstrategi 2012 2015, er det blant annet vedtatt at Kommuneplanens planprogram skal ha fokus på følgende tema: Befolkningsvekst- og endring i befolkningssammensetningen Boligpolitikk som ivaretar grupper med alminnelig inntekter og førstegangsetablerere/ungdomsboliger Folkehelse Samordnet areal- og transportplanlegging Boligsosiale utfordringer Sentrum- og tettstedsutvikling Kunnskapsbasert næring Klima, miljø og energi, og samfunnssikkerhet Programplanen er ved sin funksjon som styringsdokument for kommunens boligsosiale utviklingsprogram en operasjonalisering av kommuneplanen. Planen er helhetlig ved at den både fanger opp annet planverk, og samtidig er en premissgiver for ulike planer av betydning for boligsosialt arbeid. Boligsosial handlingsplan 2010-2013 Boligsosial handlingsplan år 2010-2013 omhandler særlige utfordringer og muligheter på det boligsosiale feltet i Asker. En av utfordringene er misforholdet mellom antall personer som venter på tildeling av kommunal omsorgsbolig 2 og tilgjengeligheten til ledige boliger av denne typen. Ved kommunale boliganskaffelser prioriteres derfor innkjøp og bygging av omsorgsboliger til; 2 Bolig med heldøgns omsorgstjenester Side 6 av 25

7 Boligsosialt utviklingsprogram personer med utviklingshemming personer med samtidig rus- og psykisk lidelse (dobbeltdiagnose) personer med psykiske lidelser (inkludert forsterkede enheter) unge fysisk funksjonshemmede I tillegg er det også mangel på kommunale boliger som ikke kommer inn under kategorien omsorgsbolig; boliger for personer med fysisk funksjonshemming boliger for sosialt og/eller økonomisk vanskeligstilte (herunder også flyktninger). Dette er innbyggere som ikke har behov for bolig med heldøgnsbemanning, men som på grunn av fysisk funksjonsnivå eller sosiale- / økonomiske problemer har særskilte vansker med å finne bolig på det private markedet, og dermed rett til bistand fra kommunen. Denne gruppen er en økende gruppe i Asker. I henhold til Boligsosial handlingsplan 2010 2013 og kommunens Handlingsprogram for 2012-2015, skal derfor planlegging og utvikling av kommunens fremtidige boligsituasjon gjennomføres ved deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram. Asker er nå en av 16 deltakerkommuner i Husbankens region øst. Befolkningsendringer, kompleksitet og planlegging Boligpolitikken har blitt en stadig viktigere del av den offentlige sosial- og omsorgspolitikken. Dette gjenspeiles i boligutvalgets utsagn om boligpolitikkens sosiale aspekt; Boligpolitikkens sosiale aspekt er todelt og kun ved både å ta hensyn til bolig i samfunnsplanleggingen generelt og i det forebyggende boligsosiale arbeidet spesielt, kan boligsituasjonen og dermed også levekår, bedres for vanskeligstilte i kommunene (NOU 2011:15) Askers beliggenhet, som hovedstadsnær presskommune med sterk befolkningsøkning, høye boligpriser og en relativt ensartet boligmasse, utløser nettopp slike komplementære boligsosiale og boligpolitiske utfordringer. Askersamfunnet er et samfunn i endring. Det blir flere enpersonshushold, flere enslige forsørgere, flere innvandrere, og flere eldre. Befolkningsvariasjonen forebygger stagnasjon, fremmer utvikling og gir et robust askersamfunn. Endringene er derfor positive - men de medfører også nye utfordringer. For å forstå og håndtere helheten i boligpolitikken behøves en oversikt over kompleksiteten i prosessene vi har med å gjøre, hva de består av og hvordan de påvirker hverandre. Gjennom boligsosialt utviklingsprogram har Asker kommune identifisert tre slike komplementære prosesser: Kommunen som samfunnsutvikler Et tre delt boligmarked Boligsosiale utfordringer Side 7 av 25

8 Boligsosialt utviklingsprogram Samfunnsutvikling Tredelt boligmarked Boligsosiale utfordringer 1. Kommunen som samfunnsutvikler Til tross for gode levekår øker likevel andelen vanskeligstilte innbyggere i kommunen, og det forventes en øket etterspørsel av arbeidskraft innen helse og omsorgsyrkene. I tillegg har man i de siste årene oppnådd vekst i etablering av kunnskapsbedrifter som rekrutterer flere arbeidstakere med høy kompetanse til Asker. En slik generell økning i arbeidstilflytting påvirker i neste omgang behovet for arbeidskraft innen barnehage, skole og service. Alle de nevnte yrker og næringer rekrutterer personer som ved bosetting tilfører kommunen skatteinntekter, men som også kan velge å bo i tilliggende kommuner om boligtilgang og variasjon ikke vurderes som tilstrekkelig. Med fortsatt høye tomtepriser, lav og ensartet boligtilvekst og dyre boliger, kan denne nødvendige arbeidskraften bli vanskelig å rekruttere blant kommunens innbyggere. Likevel vil mange fortsette å arbeide i Asker grunnet god tilgang på arbeidsplasser og gunstig beliggenhet. Mer innpendling med negativ effekt på et allerede belastet veinett kan bli en uønsket konsekvens. Kommunen har et ansvar for å legge til rette for et velfungerende boligmarked for en samlet befolkning, blant annet ved å regulere byggevirksomheten gjennom arealplanlegging (Planog bygningsloven av 27.juni 2008). Ved regulering av botetthet, boligstørrelse, og typer bygg, kan uheldige fordelingsvirkninger og tendenser til segregering i områder motvirkes og forebygges. Kommuneplanens bestemmelse om boligbygging fordelt på alle tettstedene og at det skal være mulig å bli boende i områder også om funksjonsevnen blir nedsatt, kan også ivaretas ved planlegging og regulering. En styrt tilrettelegging for større variasjon i boligmønster kan i tillegg stimulere tilflytting av nødvendig arbeidskraft til privat næringsliv og offentlig tjenesteyting. 2. Et tre-delt boligmarked De ulike boligrelaterte behov er ulikt fordelt i Askerbefolkningen. Arten av boligrelaterte behov folk trenger å få dekket, sammen med forskjellige måter å dekke dem på, gir grunnlag for å dele boligmarkedet i Asker i tre deler: Side 8 av 25

9 Boligsosialt utviklingsprogram Det regulære boligmarkedet: Styres av seg selv gjennom de rammene kommune og stat legger, ivaretar boligbehovet for de fleste i kommunen og fungerer for dem som et godt boligmarked. Det kommunalt disponerte boligmarked: Omfatter den andel av Askers innbyggere som trenger- og har rett til bistand fra kommunen for å anskaffe og beholde en bolig. De særskilt vanskeligstilte. I denne gruppen finner vi innbyggere som kommunen etter innføring av samhandlingsreformen vil få et særskilt bosettingsansvar overfor. Boligsosial handlingsplan omhandler særlige utfordringer og muligheter på dette feltet. En av utfordringene er misforholdet mellom antall personer som venter på tildeling av kommunal omsorgsbolig 3 og tilgjengeligheten til ledige boliger av denne typen. Ved kommunale boliganskaffelser prioriteres derfor innkjøp og bygging av omsorgsboliger til; personer med utviklingshemming, personer med samtidig rus- og psykisk lidelse (dobbeltdiagnose), personer med psykiske lidelser (innkludert forsterkede enheter) og unge fysisk funksjonshemmede. Men det er også mangel på tilstrekkelig antall kommunalt disponerte boliger som ikke kommer inn under kategorien omsorgsbolig. Boliger for vanskeligstilte personer med fysisk funksjonshemming og boliger for sosialt og/eller økonomisk vanskeligstilte. Dette er innbyggere som ikke har behov for bolig med heldøgnsbemanning, men som på grunn av funksjonsnivå eller sosiale- / økonomiske problemer har vedtak på annen helsehjelp. Flere i denne gruppen oppfyller vilkårene for innvilgelse av boligvirkemidler som startlån og boligtilskudd. Betalingsevnen er likevel ikke av en slik art at de, selv med gunstige lån og støtteordninger, vil få innvilget tilstrekkelig til kjøp av bolig i et homogent høykostnadsmarked som Asker. Dermed forblir flere enn nødvendig i denne kategorien vanskeligstilte med rett til bistand fra kommunen, i form av kommunal leiebolig og/eller supplerende sosialhjelp til husleie. Mellommarkedet: Berører den delen av befolkningen som faller mellom kategoriene 1 og 2. Innbyggere som i et annet marked ville vært helt selvhjulpen, men som i en kommune med høye boligpriser og en relativt ensartet boligmasse blir vanskeligstilt, og dermed avhengig av offentlig bistand. Her finner man enslige forsørgere, ungdom, andregangsetablerere, enpersonshusholdninger og lavtløn nede generellt. Dette legger et ekstra press på det boligsosiale arbeidet i kommunen, og tapper ressurser fra de med flest vansker. Andelen husstander som kan betegnes som vanskeligstilte på boligmarkedet kan altså variere. Om flere innbyggere både i kategori 2 og 3 får innpass i det ordinære eie- eller leiemarkedet, vil færre ha behov for direkte støtte til boliganskaffelse og tjenester fra det kommunale hjelpeapparatet. På denne måten kan fremtidig økning i andelen vanskeligstilte innbyggere på boligmarkedet forebygges. Også dette kan kommunen delvis styre gjennom kommuneplanen, ved tomtesalg og ved bruk av plan- og bygningsloven. På sikt vil en slik strategi føre til gevinst, også for dem som trenger bistand til boliganskaffelse og oppfølging aller mest. 3. Boligsosiale utfordringer NOVAS hovedfunn og anbefalinger Våren 2011 gjennomførte NOVA Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring - en foranalyse av det boligsosiale feltet i Asker. Analysen viste at bolisituasjonen for de aller mest hjelpetrengende er prekær, noe det også er pekt på i kommunens eget boligsosiale handlingsprogram. NOVAs arbeid resulterte i en rapport med anbefalinger og 3 Bolig med heldøgns omsorgstjenester Side 9 av 25

10 Boligsosialt utviklingsprogram forslag til tiltak som kan bidra til å løse kommunens boligsosiale utfordringer overfor denne gruppen: Særskilte utfordringer: Manglende forankring og fragmentert organisering av det boligstrategiske arbeidet på rådmannsnivå Fragmentert organisering av boligsosiale tjenester på operativt nivå Mangel på tilpassede boliger og oppfølgingstjenester til særskilt vanskeligstilte Lav omløpshastighet i kommunale boliger. Viktigste anbefalinger: Ansvaret for boligstrategisk arbeid bør ligge hos ett organ plassert på rådmannsnivå, for bedre forankring og helhetlig organisering av arbeidet med boligstrategiske oppgaver Ny gjennomgang av boligsosial handlingsplan. Planen må spille en større strategisk rolle og integreres i det strategiske arbeidet i alle aktuelle planområder. Ny gjennomgang av det operative boligsosiale arbeidet, med særlig fokus på forenkling av organiseringen spesielt i forbindelse med boligtildelingen. Bedre dekningen av boligkapasiteten for særskilt vanskeligstilte grupper - herunder nybygging og mer målrettet bruk av Husbankens økonomiske virkemidler. Anbefalingene er retningsførende for Boligsosialt utviklingsprogram i Asker kommune. Ved å satse på det rent boligsosiale, gjennom nybygging av tilrettelagte boliger, forbedring av det operative boligsosiale arbeidet og innføring av boligfaglig samhandlingskompetanse, vil det være mulig å bedre boligkapasiteten for de mest utsatte guppene - på kort sikt. Men pågangen av nye vanskeligstilte på boligmarkedet er likevel så stor at tiltakene ikke vil være tilstrekkelige til å løse de boligsosiale utfordringene i et lengre perspektiv.. Det å forbli i en vanskelig bosituasjon i melommarkedet påvirker gjerne helse og sosialt liv i negativ retning og kan for noen resultere i en bevegelse fra mellommarkedet og over i kategorien særskilt vanskeligstilt. Forebyggingseffekten i forhold til å dempe økningen av personer som trenger bistand fra kommunen vil falle bort og i et lengre perspektiv kan dette generere ny økning i antall personer som vil trenge og ha rett på bistand fra kommunen. Noe som ikke er til gunst for de vanskeligst stilte og som fører til nye skippertak for kommunen som må dekke flere hjelptrengendes bolig og tjenestebehov. Manglende satsing på planlegging av det generelle boligmarkedet kan også forsterke tendensen til opphopning av levekårsutfordringer i enkelte områder av kommunen. Av samme grunn kan også nødvendig rekruttering av arbeidskraft innen bygdas befolkning ta en negativ retning. Til sist kan det ved dette alternativ stilles spørsmål ved kommunens overholdelse av samarbeidsavtalen med Husbanken, hvor helhetsbegrepet innbefatter det å koble programplanen til øvrig relevant planverk i kommunen, og jobbe helhetlig på tvers av nivåer og virksomheter. Side 10 av 25

11 Boligsosialt utviklingsprogram Strategi for løsning Integrering av det boligsosiale feltet i generell boligpolitikk En strategi som bidrar til utvikling av hele Askersamfunnet samtidig som den løser boligsosiale utfordringer for ulike grupper vanskeligstilte, er med bakgrunn i boligpolitikkens kompleksitet en nøkkel for Asker kommunes programarbeid. Ved å legge til rette for et differensiert boligmønster slik at innbyggere med ulike sosiale og økonomiske forutsetninger kan og vil bo i bygda, og på de ulike tettstedene ønsker kommunen å bli en attraktiv bostedskommune for arbeidstakere med ulik kompetanse og livssituasjon, samtidig som boligsosial forbygging ivaretas ved at flere husstander i mellommarkedet får mulighet til å etablere seg i egen bolig, uten lenger å være avhengig av kommunens boligassistanse. En aktiv tilrettelegging for spredning av ulike typer boliger på forskjellige tettsteder vil også medvirke til å forbygge opphopning av levekårsutfordringer i enkelte områder i bygda. Også boligkapasiteten for særskilt vanskeligstilte, slik de er definert i Boligsosial handlingsplan, økes ved utvikling av et differensiert boligmønster. Flere i denne innbyggergruppen er avhengig av oppfølgingstjenester for å inngå et boforhold og beholde sin bolig. Når presset på boliger og tjenester reduseres i mellommarkedet vil kommunens virksomheter få mer rom til å betjene dem som trenger den offentlige bistanden aller mest. Samtidig vil bedre organisering av det operative boligsosiale arbeidet, sammen med øket bofaglig samhandlingskompetanse, fungere som komplementerende tiltak for å øke boligkapasiteten for særskilt vanskeligstilte. En slik helhetlig strategi samsvarer med nasjonale føringer for boligpolitikken og med Asker kommunes lokale boligpolitiske planverk. Strategien gjenspeiles i Asker kommunes visjon og mål for Boligsosialt utviklingsprogram og utøves gjennom programmets aktiviteter (Aktivitetsplan s. 18-22) med tilhørende arbeidsmetoder (s. 11-12). Side 11 av 25

12 Boligsosialt utviklingsprogram Visjon, mål og delmål Visjon En god og trygg bolig for alle - i alle livssituasjoner Mål og delmål Hovedmål I Asker kommune har innen 2015 utformet og iverksatt en overordnet boligpolitikk som danner grunnlag for et differensiert boligmønster og en bredt sammensatt befolkning innen 2030. Delmål Boligutviklingen inkludert den sosiale boligbyggingen, skal styres gjennom kommuneplanen, tomtesalg og plan- og bygningsloven. Kommunens boligpolitikk integreres i alt boligstrategisk arbeid, innen alle aktuelle planområder Boligstrategiske oppgaver forankres og organiseres på strategisk nivå i kommunen Kommunen skal ha en rullerende helhetlig oversikt over vanskeligstiltes bolig- og oppfølgingsbehov, som et verktøy for prioritering i det boligsosiale arbeidet Hovedmål II Boligkapasiteten for særskilt vanskeligstilte grupper som definert i boligsosial handlingsplan, er bedret innen 2015. Delmål Boligkapasiteten for særskilt vanskeligstilte grupper skal økes ved bygging av differensierte omsorgs- og utleie boliger Det boligsosiale arbeidet på operativt nivå herunder strukturell organisering og bruken av boligsosiale virkemidler skal gjennomgås og forbedres Det skal utarbeides og implementeres en felles kompetanseplattform for boligsosialt arbeid - innad i kommunen og i samhandling med eksterne samarbeidspartnere Arbeids- og målemetoder Arbeidsmetoder I NOU 2011:15, Rom for alle - en sosial boligpolitikk for fremtiden fremheves følgende suksessfaktorer for god gjennomføring av boligsosialt arbeid; Side 12 av 25

13 Boligsosialt utviklingsprogram Samordning Forankring og eierskap Overordnet strategi for det boligsosiale arbeidet Boligsosial kompetanse Økonomiske ressurser Suksessfaktorene vil være retningsførende som arbeidsmetoder for gjennomføring av tiltakene i boligsosialt utviklingsprogram i Asker kommune. Målemetode balansert målstyring (BMS) Balansert målstyring er et styringsverktøy som fokuserer på resultater, men måler flere typer resultater kvalitative, kvantitative, økonomiske og ikke-økonomiske. Med balansert målstyring som verktøy vil grad av måloppnåelse baseres på faktisk oppnådde resultater. Boligsosialt utviklingsprogram i Asker vil ta i bruk BMS i programarbeidet og utvikle konkrete målbare indikatorer for ønsket endring i boligmønster, boligkapasitet og virkemiddelbruk. Det vil bli utviklet måleindikatorer både i gjennomgående målekart for kommuneadministrasjonen og i de unike målekartene i kommunens ulike virksomheter for programårene 2013 2015. Programorganisering Programansvarlig Leder sosialtjenesten Styringsgruppe Rådmann Rådmannens ledergruppe Hovedtillitsvalgt Programleder Programgruppe Ansatte i kommunens virksomheter Delprosjekt Delprosjekt Delprosjekt Delprosjekt Delprosjekt Side 13 av 25

14 Boligsosialt utviklingsprogram Programorganisasjon Oppdragsgiver: Rådmannen Bestiller av programmet og leder av styringsgruppen. Styringsguppe: Rådmannens ledergruppe (kommunaldirektører, HR-sjef, økonomisjef og hovedtillitsvalgt) har utarbeidet mandatet for boligsosialt utviklingsprogram i Asker. Styringsgruppen har videre ansvar for å sikre prosjektets måloppnåelse, for å fatte vedtak i prosjektet innenfor prosjektoppdragets rammer og for å begrense programmet om nødvendig. Styringsgruppen rapporterer til oppdragsgiver. Programansvarlig: Leder av sosialtjenesten. Programansvarlig har overordnet ansvar for måloppnåelse, og ivaretar oppdragsgivers og styringsgruppens hensikter i planlegging og gjennomføring av programmet. Programansvarlig kvalitetssikrer programleders gjennomføring av programmet og godkjenner endelig resultat. Programansvarlig rapporterer til styringsgruppen Programleder: Rådgiver i avdeling for samfunn og utvikling, Rådmannens stab. Programleder har operativt ansvar for gjennomføring av programmet ved å sørge for fremdrift og at mandatet følges i henhold til handlingsplaner. Programleder skal videre planlegge, organisere og koordinere eksisterende og nye prosjekt som iverksettes. Programleder rapporterer til programansvarlig. Programgruppe: Sosialtjenesten, Økonomi og bolig seksjonen seksjonsleder Sosialtjenesten - tillitsvalgt FO / sosialkonsulent seksjon rustiltak NAV - avdelingsleder Avdeling Boliger for mennesker med psykisk utviklingshemming - leder Avdeling arbeid, fritid og avlastning (psykisk utvikl.hemmede, psykisk helse, ungdom), leder Avdeling for psykisk helse, assisterende leder Eiendomsforvaltningen, avdeling prosjekt og utvikling - sjefsarkitekt Plan og bygningsavdelingen, - planlegger Rådmannens stab, avdeling samfunn og utvikling, - spesialrådgiver helse og omsorg Rådmannens stab, avdeling samfunn og utvikling samfunnsplanlegger /spesialrådgiver Programgruppens medlemmer deltar i detaljplanlegging av programmet og skal også gjennomføre egne oppgaver. Det forventes at gruppens medlemmer tar initiativ som bidrar til å sikre programmets gjennomføring. Medlemmer av programgruppen gir tilbakemeldinger og rapporterer til programleder. Delprosjekter: Programmet omfatter flere prosjekter og aktiviteter som har til hensikt å utvikle en mer helhetlig, samkjørt og målrettet kjede av boligpolitiske - og boligsosiale virkemidler. Forankring og ansvar for gjennomføring ligger ulike steder i organisasjonen. Noen aktiviteter er en direkte følge av anbefalinger i foranalysen, andre er lokalt initiert. Delprosjekter Aktiviteter anbefalt i ekstern foranalyse Kartlegging av særskilt vanskeligstiltes bolig- og oppfølgingsbehov Gjennomgang av den strukturelle organisering av boligarbeidet på operativt nivå Side 14 av 25

15 Boligsosialt utviklingsprogram Forankring og organisering av boligstrategiske oppgaver på strategisk nivå Gjennomgang av boligsosial handlingsplan og forankring av denne i kommuneplanens samfunnsdel ivaretas ved programgruppens deltakelse i kommuneplanarbeidet Internt initierte aktiviteter Boligsosial samhandlingskompetanse kompetanseutvikling Borgenområdet helhetlig stedsanalyse av bo- og oppvekstmiljø Utvikling av botiltak i Skustadgata - utleieboliger for personer med ruslidelse. Nye muligheter for området Gudolf Blakstadsvei - bomiljø og brukermedvirkning Prosjekt startlån - bedre informasjon og utnyttelse av Husbankens individrettede økonomiske virkemidler Bisitterordning frivilligige som følge til visning ved kjøp og leie Utleieboliger for ungdom Forprosjekt Færre utkastelser tverrfaglig samarbeid om nye rutiner for å forebygge utkastelser Utvidet oppfølgingstjeneste - forprosjekt flerfaglig booppfølging Innføring av gjengs leie oppfølging av forvaltningsrevisjonen Fremdriftsplan Aktivitet Forberedelsesfasen Samarbeidsavtale signert Intervjuer (programleder) Planfasen Programleder ansatt Foranalyse Forankring Mulighetskonferanse Programplan utarbeidet og vedtatt Gjennomføringsfasen Kartlegging, bolig og oppfølging Skustadgata boliger, forprosjekt Forhindre utkastelser, tiltak Kommuneplanarbeid Tjenesteutvikling / organisering Skisseprosjekt Gudolf Blakstadsv. Startlånsprosjekt Utleiebolig for ungdom, prosjekt Bisitterprosjekt, frivillige/kommune Tverrfaglig booppfølging, forprosjekt Stedsanalyse levekårsutfordringer Oppfølging forvaltningsrevisjonen Bofaglig kompetanseutvikling Boligutvikling,strategisk forankring Programplan, politisk behandlet Videreføringsfasen Implementering Avsluttning / videreføring Måned/år: 4 10 1 11 2 11 3 11 4 11 1 12 2 12 3 12 4 12 1 13 2 13 3 13 4 13 1 14 2 14 3 14 4 14 1 15 2 15 3 15 4 15 Side 15 av 25

16 Boligsosialt utviklingsprogram Kunnskapsutvikling og læring Intern kunnskapsutvikling Det boligsosiale arbeidet i Asker er fragmentert. Det er også kunnskapen om bomiljøarbeid og boligsosiale virkemidler. Hvordan de ulike virksomhetene i kommunen jobber innen feltet bolig- og hvorfor. De ulike aktiviteter i programplanen har derfor kunnskapsdeling på tvers av enheter og mellom kommunalt og statlig forvaltningsnivå, som underliggende målsetting i arbeidet. Ved å legge til rette for at ansatte i større grad samhandler om felles mål og på hverandres arenaer, ønsker programorganisasjonen i Asker å legge til rette for felles kunnskapsutvikling via praktisk samhandling. Også felles teoretisk teoretisk opplæring om feltet vil bli gitt. Kompetanseutviklingsprosjektet Bofaglig samhandlingskompetanse hvor formålet er deling av kunnskap om bofaglig arbeid vil bli en spesielt viktig arena for gjennomføring av kompetanseutviklingen. Ekstern kunnskapsinnhenting Kunnskapsinnhenting fra andre kommuner og land er en annen viktig strategi i arbeidet med å øke den boligfaglige kompetansen i kommunen. Dette vil bli ivaretatt gjennom deltakelse i Husbankens samlinger og ved studieturer til andre kommuner, både for programleder og andre aktører i kommunens programarbeide. Kunnskapsdeling Asker kommune vil delta på aktuelle seminarer og konferanser samt dele relevant informasjon og egne erfaringer med andre kommuner. Side 16 av 25

17 Boligsosialt utviklingsprogram Risikoanalyse (For hver risiko angis sannsynlighet for at risiko inntreffer (3=stor, 2=middels, 1=Liten), og hvilke konsekvenser hver risiko vil ha om den skulle inntreffe) Risiko (hva kan gå galt) Kommunen ved programarbeidet klarer ikke å identifisere sine boligsosiale utfordringer Kommunen klarer ikke å synliggjøre sine boligsosiale ambisjoner Kommunen klarer ikke å sette sine boligsosiale utfordringer på dagsorden Programplanen for boligsosialt utviklingsarbeid i Asker er ikke tilstrekkelig forankret i øvrig planverk i kommunen Manglende forståelse for boligsosial planlegging og utbygging/nybygging i befolkningen Sannsynlighet 1 1 Konsekvenser De boligsosiale utfordringene blir ikke tilstrekkelig synliggjort Kommunen klarer ikke sette sine boligsosiale utfordringer på dagsorden 2 Bolig, boligsosialt arbeid og boligsosiale virkemidler blir ikke tilstrekkelig tilgodesett ved prioritering av ressurser 1 3 Den sosiale boligutbyggingen og det boligsosiale arbeidet blir ikke ivaretatt på en helhetlig måte - og heller ikke over et tilstrekkelig tidsperspektiv. Naboprotester og presseoppslag kan medføre stans eller forsinkelser i vedtatte planer og byggeprosjekter Tiltak for å redusere risiko Gjennomføre foranalyse av kommunens boligsosiale utfordringer Kartlegge vanskeligstiltes bolig og oppfølgingsbehov Analysere i hvilken grad mekanismer som befolkningsendring, geografisk beliggenhet og privat boligmarked har innvirkning Utvikle konkrete målbare indikatorer for ønsket endring i boligmasse og virkemiddelbruk. Gjelder både unike og gjennomgående målekart i kommunens administrasjon og virksomheter (Balansert målstyring BMS) Synliggjøre utfordringene ved å vise hvordan de har en sammenheng med: - statlige føringer i boligpolitikken - kommunens lovpålagte oppgaver - relevante vedtak i internt planverk Synliggjøre ulike alternative muligheter for tiltak Synliggjøre konsekvensene av de foreslåtte tiltakene/strategiene Forankre og organisere boligstrategiske oppgaver på strategisk nivå Arbeide for å få forståelse hos befolkningen for hvordan ivaretakelse av boligsituasjonen for hele befolkningen, innkludert de vanskeligstilte på boligmarkedet, har en nytteverdi for hele Askersamfunnet. Dette kan gjøres: - ved bruker- og nabolagsmedvirkning i utviklingsprosjektene - ved å informere via beboermøter, presse o.a. - ved å samarbeide med velforeningene og frivillige organisasjoner i Asker. - legge til rette for at brukerne får formidle sitt boligperspektiv og sine erfraringer til kommunens folkevalgte.. Side 17 av 25

18 Boligsosialt utviklingsprogram Imøtekommelse av kommunestyrets mål og forutsetninger om innføring av tilnærmet markedsleie (gjengs leie) i kommunale utleieboliger fører til at flere kommunale leietakere blir avhengig av supplerende økonomisk sosialhjelp til dekning av boutgifter og blir vanskeligstilte i stedet for selvhjulpne. Kommunens sosialhjelpsbudsjett, virksomhetenes saksbehandlingsmengde og kommmunens samlede utgifter vil øke som konsekvens av dette. 3 Økning av husleie som følge av prinsippet om gjengs leie vil for mange leietakere utløse behov for supplerende økonomisk sosialhjelp til dekning av husleie. Dette kan slå negativt ut for flere leietakere som ikke lenger vil være økonomisk selvhjulpne Kommunens utgifter til økonomisk sosialhjelp og til til ressursbruk grunnet større saksbehandlingsmengde kan også falle negativt ut. Utrede konskvensene av hvordan innføring av markedsstyrt leie (gjengs leie) i kommunale boliger vil påvirke kommunens økonomi. Husbankens virkemidler er i utakt med kommunens behov (startlån, investeringstilskudd m.v. ) Kommunen mangler helhetlig oversikt over redskaper for god kommunal boligpolitikk. Boligstrategiske oppgaver er for svakt forankret og organisert på strategisk nivå i kommunen. 3 Manglende virkemidler vil redusere mulighetene til å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet med å etablere seg i eller å beholde bolig. Dette vil også øke presset på kommunale boliger og på sosialhjelps-budsjettet. 3 Manglende helhetlig kunnskap om virkemidler reduserer kommunens evne til å utøve langsiktig boligpolitikk på en treffsikker måte 1 Manglende forankring og organisering reduserer kommunens evne til å gjennomføre boligsosiale tiltak og utøve treffsikker langsiktig boligpolitikk. Samarbeide med Husbanken for Påvirkningsmuligheter. Samarbeide med Husbanken for å fremskaffe helhetlig oversikt med spesifikasjon av ulike virkemidler Ansvaret for arbeidet med boligstrategiske spørsmål og utviklingen av en helhetlig boligstrategi legges til ett organ i rådmannens stab. Side 18 av 25

19 Boligsosialt utviklingsprogram Programår 2012 Programfaser 2010 2011 2012 2014 2015 Prioriterte tiltak 2012 Helhetlig kartlegging av bolig- og oppfølgingsbehov hos vanskeligstilte på boligmarkedet Gjennomgang av den strukturelle organiseringen av det boligsosiale arbeidet og utvikling av arbeidsmetoder som gir bedre utnyttelse av boligsosiale virkemidler på operativt nivå Utvikling av bo- og boligfaglig samhandlingskompetanse Integrering av Boligsosial handlingsplan i kommuneplanens samfunnsdel Forankring av det boligsosiale feltet på politisk, strategisk og operativt nivå i kommunen Økonomisk ramme 2012 Total ramme for boligsosialt utviklingsprogram i Asker år 2012 er kr 2 340 000 Kompetansetilskudd fra Husbanken på inntil kr 1 800 000 (70 %). Asker kommunes egen finansiering er satt til kr 540 000 (30 %). Finansiering 2012 I oversikt over kompetansemidler for 2012 er tiltakene slått sammen i programpost kategorier slik at summen for programpostene blir som følger: Tiltak Beløp Programledelse programledelse, programorganisasjon og kunnskapog 900 000 kompetanseutvikling: Organisering og forankring 100 000 Operativt boligsosialt arbeid - bedre utnyttelse av boligsosiale 800 000 virkemidler SUM Kompetansetilskudd fra Husbanken 1 800 000 Egen finansiering 540 000 Kompetansetilskudd fra Fylkesmannen 125 000 SUM 2 465 000 Side 19 av 25

20 Boligsosialt utviklingsprogram Aktivitetsplan for boligsosialt utviklingsprogram i Asker Aktivitetsmål A: Bedre ivaretakelse av helhetlige boligstrategiske oppgaver Aktivitet HVA skal vi gjøre for å nå målet? Forventet resultat Anslått tidsramme Hvordan skal aktiviteten bidra til å nå hovedmål og delmål? Prosjekt A.1 Forankre og organisere ansvaret for boligstrategiske spørsmål på strategisk nivå. Ansvaret for arbeidet med boligstrategiske spørsmål og utviklingen av en helhetlig boligstrategi er lagt til ett organ på strategisk nivå. Planlegging starter 2013. Gjennomført innen utgangen av 2014 Forankres i: Rådmannens ledergruppe Helhetlig oversikt sikrer gjennomføring og gir grunnlag for prioritering av boligstrategiske oppgaver. Prosjekt A.2 4 Programgruppen deltar i kommuneplanarbeidet for videreutvikling av kommuneplanens samfunnsdel. Vedtatte tiltak i Boligsosial handlingsplan innarbeides i kommuneplanarbeidet Prosjekt A.3 Gjennomgå boligsosial handlingsplan som anbefalt i foranalyse fra NOVA. Gjøres i sammenheng med prosjekt A.1.2 (over) Boligpolitikken og det boligsosiale feltet er forankret i kommuneplanens samfunnsdel Kommunen har utarbeidet en målrettet strategi for kommunal styring av nybygging gjennom kommuneplanen, ved tomtesalg og ved bruk av plan- og bygningsloven. Boligsosial handlingsplan oppfyller i stor grad de sentrale krav NOVA anbefaler må ligge til grunn for at planen skal kunne fungere som kommunens viktigste boligsosiale strategidokument. Januar oktober 2012 Januar - juni 2012 Forankres i: Kommuneplanarbeidet Integrering av den boligsosiale og den generelle boligpolitikken bidrar til utvikling av et differensiert boligmarked. Et slikt marked medfører gevinst også for dem som trenger bistand til boliganskaffelse og oppfølging aller mest. Forankres i:kommuneplanarbeidet Boligsosial handlingsplan blir et virksomt strategidokument for gjennomføring av mål i kommuneplanens samfunnsdel. Boligsosial handlingsplan integreres i det øvrige planstrategiske arbeidet. Side 20 av 25

21 Boligsosialt utviklingsprogram Aktivitetsmål B: Presis og helhetlig viten om bomiljø, bolig og oppfølgingsbehov Aktivitet Hva skal vi gjøre for å nå målet? Forventet resultat Anslått tidsramme Hvordan skal aktiviteten bidra til å nå hovedmål og delmål? Prosjekt B.1 Kartlegge vanskeligstiltes boligog tjenestebehov Utarbeide et rullerende kartleggingsverktøy Et rullerende arbeidsverktøy som identifiserer vanskeligstiltes bolig og oppfølgingsbehov Et grunnlag for utarbeidelse av plan for hvilken type boliger det er behov for og hvordan prioriterte mellom behovene Januar - juli 2012 Forankres i: Sosialtjenesten En helhetlig, individrettet oversikt over bolig- og oppfølgingsbehov gjør det strategiske bolig- og oppfølgingsarbeidet treffsikkert. Rullering sikrer at grunnlaget for prioriteringer til enhver tid er korrekt Prosjekt B.2 Utarbeide helhetlig stedsanalyse for områder med levekårsutfordringer. Sees i sammenheng med prosjekt A.2 En analyse som kartlegger utfordringer og muligheter i et geografisk avgrenset område med levekårsutfordringer. Oversikt over hvilke virkemidler kommunen har til disposisjon for å påvirke til differensiert boligutvikling innenfor slike områder. September desember 2012 Forankres i: Rådmannens stab En helhetlig forståelse av styrker og utfordringer i bomiljøet og oppvekstområdet gir bedre grunnlag for å igangsette målrettede tiltak og ta i bruk treffsikre virkemidler. Forebygger opphopning av levekårsutfordringer jf. levekårsundersøkelser. Side 21 av 25

22 Boligsosialt utviklingsprogram Aktivitetsmål C: Videreutvikling av arbeidsmetoder og organisering for optimal utnyttelse av boligsosiale virkemidler på operativt nivå Prosjekter (aktivitet) HVA skal vi gjøre for å nå målet? Prosjekt C.1 Utarbeide forslag til tjenesteutvikling og bedret organisering av det operative boligsosiale arbeidet i Asker kommune. Utarbeide forslag til strategisk forankring av boligsosialt arbeid i Asker kommune. Forventet resultat Asker kommune har effektive tjenester med organsiering av det boligsosiale arbeidet ut fra en-dør-inn prinsippet og prinsippet om helhetlige og koordinerte tjenester. Det er oversiktlig og enkelt for bruker å orientere seg i forhold til hvor tjenesteproduksjonen skjer. Tilgjengelige virkemidler benyttes optimalt. Kommunens ressurser utnyttes best mulig. Anslått tidsramme April september 2012 Hvordan skal prosjektet bidra til å nå Hovedmål og delmål? Forankring: Sosialtjenesten Effektivisering av boligtildelingen fører til at boligsituasjonen for vanskeligstilte bedres. Raskere tildeling av kommunale boliger gir bolig for flere. Brukermedvirkning i tjenesteutviklingen. Prosjekt C.2 Skisseprosjekt. Utrede muligheter i bomiljø og bygningsmasse i Gudolf Blakstadsvei. Revurdering av bruken av området Høy grad av brukermedvirkning Mai november 2012 Forankring: Eiendomsforvaltningen Samarbeid med beboerne om ny utvikling av eiendommen vil åpne for differensiering av boligmassen og bedring av bomiljøet. Prosjekt C.3 Opprette samarbeids-prosjekt mellom sosialtjenesten og frivillighets-sentralene for å bistå vanskeligstilte ved boliganskaffelse og oppfølging i bolig i etterkant. Bedre utnyttelse av boligsosiale virkemidler. Bedre forankring av forståelsen for boligsosialt arbeid i befolkningen August 2012 august 2014 Forankring: Sosialtjenesten Flere vanskeligstilte vil søke om- og ta i bruk startlån og tilskudd. Boligkapasiteten for vanskeligstilte på boligmarkedet bedres. Prosjekt C.4 Utrede muligheter og sette i verk differensierte tiltak for å skaffe til veie boliger for vanskeligstilt ungdom. En utarbeidet plan med forslag til hvordan det kan legges til rette for at vanskeligstilte unge skal få leie egnet bolig. Planen tar utgangspunkt i praktiske erfaringer fra prosjektperioden. August 2012 august 2014 Forankring: NAV Flere særskilt vanskeligstilte unge får fast bolig i Asker. Tjenesten får bedre mulighet til å følge opp ungdommene med forebyggende og rehabiliterende tiltak. Prosjekt C.5 Tjenesteutvikling på tvers av tjenestene for personer med behov for booppfølging. Den beste kompetansen plasseres der den behøves mest og gir best effekt. September desember 2012 Forankring: Sosialtjenesten, SRT Flerfaglig booppfølging forhindrer tap av boforhold. Forprosjekt. (Rus, psykisk helse og flyktninger) Side 22 av 25

23 Boligsosialt utviklingsprogram Prosjekt C.6 Utvikle systematisk opplæring i bofaglig samhandlingskompetanse. Helhetlig felles kunnskap om boligsosialt arbeid, boligvirkemidler og boligpolitikk. August 2012- desember 2014 Forankring: Fou enheten (?) Flere vanskeligstilte vil kunne skaffeog beholde egen bolig. Internt i kommunens virksomheter, og i samhandling med samarbeidspartnere. Bedre utnyttelse av kommunens tjenestener og ressurser. Prosjekt C.7 Utrede behov for innhold og fysisk utforming, av Skustadgata boliger. Forprosjekt. Prosjekt C.8 Utvikle bedre rutiner og kommunikasjons linjer mellom virksomhetene for å forhindre utkastelser. Prosjekt C.9 Oppsøkende virksomhet som har til hensikt å bistå vanskeligstilte som er aktuelle for å søke startlån, gjennom hele prosessen fra søknad til kjøp. Prosjekt C.10 Utarbeide rutiner for fastsetting og regulering av husleie i kommunale boliger. En funksjonell utleiebolig for personer med rusproblemer. Et botilbud basert på beboernes behov og medvirkning. Færre utkastelser fra kommunale og private leieboliger. Flere boligeiere blant vanskeligstilte på boligmarkedet i Asker. Bedre gjennomstrømming i kommunale boliger. Gjengs leie innført for alle kommunens eiendommer. Januar 2012 Januar juni 2012 Juni 2012 juni 2014 Inntil tre år fom. april 2012 Forankring: Eiendomsforvaltningen og Sosialtjenesten Flere differensierte boliger opprettes og tilrettelegges for spesielt vanskeligstilte Det legges grunnlag for brukermedvirkning og naboskapssamarbeid i utredningsprosessen. Dette forebygger senere mulighet for naboknflikter og tap av boforhold. Forankring: Sosialtjenesten / NAV Bedre rutiner og samhandling mellom virksomhetene forhindrer restanser, gir færre utkastelser, og færre bostedsløse. Forankring: Sosialtjenesten Øket andel tildelte Startlån og boligtilskudd gir flere boligeiere og frigjør kommunalt disponerte boliger. Samlet boligkapasitet for vanskeligstilte økes. Samlet boligkapasitet for vanskeligstilte økes ved at gjennomstrømmingen i kommunale boliger bedres Side 23 av 25

24 Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapportering på samarbeidsavtalen Nedenfor er listet opp samarbeidsområdene mellom kommunen og Husbanken. Kryssene i kolonnene indikerer hvor og når Husbanken forventer rapportering. Samarbeidsområder Kommunen skal gjennomføre en foranalyse som legges til grunn for utarbeidelse av årlige handlingsplaner Rapportering på gjennomføring av årlig aktivitetsplan i kommunene. Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram kobles til øvrig relevant planverk i kommuner, herunder handlingsprogram/økonomiplan. Kommunen forplikter seg til å delta på de ulike læringstiltakene som gjennomføres underveis i programperioden. Kommunene skal jobbe aktivt med kommunikasjon for å bidra til kunnskapsutvikling og - deling. Det er en forpliktelse gjennom samarbeidsavtalen om løpende å formidle erfaringer og resultater fra programmet internt i kommunen, til andre programkommuner, øvrige kommuner 5. Rapportering halvårlig Rapportering årlig 31. 08 X 31.08 31.01 ( kun eventuelle avvik) 31.08 31.01 X 31.08 31.01 31.08 31.01 X Det gjennomføres samarbeidsmøter med involverte aktører fra 31.08 1. kvartal kommunen og Husbanken ved behov. Kommunene har ansvar for initiering og gjennomføring av møtene. Eventuelt spesifikke samarbeidsområder i 31.01 samarbeidsavtalen for den enkelte kommune. Forankring i strategisk planverk Programplan for hele perioden Programplanen for Boligsosialt utviklingsprogram i Asker bygger i hovedsak på: Kommuneplanen for Asker, perioden 2007 2020 Boligsosial handlingsplan, perioden 2010-2013 og Asker kommunes Handlingsprogram, perioden 2012-2015 I tillegg til kommuneplanen, boligsosial handlingsplan og kommunens handlingsprogram vil også følgende strategiske planer, vedtak og rapporter få innvirkning på programarbeidet; Kommunal planstrategi for Asker kommune 2012 2015 (forventes vedtatt våren 2012) Trendanalyse 2012 2022, Boligbehov/ omsorgsboliger til mennesker med nedsatt funksjonsevne Alkohol- og ruspolitisk handlingsplan, 2012-2015 Folkehelseplanen (foreligger i løpet av 2012) 5 Det vil blant annet forventes leveranser fra det lokale utviklingsarbeidet som innspill til artikler som publiseres på Husbanken.no, til årsmelding og andre programdokumenter som har som hensikt å synliggjøre programkommunenes arbeid og løsninger for boligsosiale utfordringer. Side 24 av 25