Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk

NÆRINGSUTVIKLING, INNOVASJON OG ATTRA.KTIVITET. HAUGESUNDREGIONEN. TF-notat Tittel: TF-notat nr: Forfatter( c): Dato: Gradering: Antall sider: Framsidefoto: ISBN: ISSN: Pris: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Haugesundregionen. 34/211 Knut Vareide og Hanna Nyborg Storm 11.11.211 Åpen 62 978-82-741-469-5 1891-53X 16,- Kan lastes ned gratis som pdf fra telemarksforsking.no Prosjekt: Prosjcktnr.: Prosjektleder: Oppdrags gi vcr( c): Regionale analyser 211 21114 Knut Vareide H augaland Vekst og Rogaland fylkeskommune Resyme: Denne rapporten beskriver utviklingen i H augesundregionen med hensyn til befolkning, arbeidsplasser, utdanningsnivå, næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Tclcmarksforskin, Boks 4, 3833 Bø i Telemark. Or. nr. 948 639 238 MVA 2 Telemarksforsking l telemarksforsking.no

NÆRINGSUTVIKLING, INNOVASJON OG ATTRA.KTIVITET. HAUGESUNDREGIONEN. Forord Den ne ra p porten er en videreføring av tid l igere næringsa na lyser. An a lysene bygger på indikatorer og metoder fra tidligere år, som er oppdatert eller oppgradert. l tillegg introduserer vi enkelte nye tema og indikatorer. De som har lest tid l igere ra p porter vil kjenne igjen kapitlene for fol keta 11, arbeidsplasser, Næ ringsnm og Att ra ktivitetspyra m iden. Att ra ktivitets pyramiden er oppgradert i år. Metoden for beregning av bostedsattraktivitet, Att ra ktivitetsba ro meteret, er endret vesentlig. Att ra ktivitets ba ro meteret tar nå også med innvandring som grunnlag for beregningene. l denne rapporten har vi også med to nye kapitler. Det ene kapitlet omhandler utdanningsnivå, det andre innovasjon i næringslivet. Telema rk sfors king har utarbeidet 23 region a le an a lyser på u l i ke geografiske nivå i 211. Oppdragsgiverne har møttes ved fire anledninger underveis for å diskutere innhold, relevans og metoder. Dette har gitt verdifulle innspill til oss som har utarbeidet rapportene. BØ, 11.11.11 Knut Va reide P ros jektlede r Telemarksforsking l telemarksforsking.no

NÆRINGSUTVIKLING, INNOVASJON OG ATTRA.KTIVITET. HAUGESUNDREGIONEN. Innhold Sammendrag... 5 1. Befolkning... 6 2. Arbeidsplasser... 1 O 3. Utdanningsnivå... 16 4. N æringsnm... 19 5. Innovasjon i næringslivet... 32 6. Attraktivitetspyramiden... 42 7. Oppsummerende analyser... 54 4 Telemarksforsking l telemarksforsking.no

NÆRINGSUTVIKLING, INNOVASJON OG ATTRA.KTIVITET. HAUGESUNDREGIONEN. Sammendrag Haugesund regionen har en positiv befolkningsutvikling de siste årene. De siste årene ser det ut til at det er bostedsattraktiviteten som har vært drivkraft. Haugesund regionen viser imidlertid svakhet når det gjelder utviklingen i basisnæringer og besøksnæringer de siste to-tre årene. Spørsmålet er om den positive utviklingen i bostedsattraktiviteten de siste to årene er en forsinket reaksjon på den gode næringsutviklingen i regionen fram til? Haugesundregionen har hatt sterk vekst i befolkningen de siste årene. I økte befolkningen raskere i Haugesundregionen enn i resten av landet. Haugesundregionen fikk netto innflytting fra andre regioner i etter ti år med netto utflytting til andre deler av landet. Haugesundregionen vinner også på å ha høyere fødselsoverskudd enn landsgjennomsnittet. Haugesundregionen hadde svært høy vekst i arbeidsplasser fra 2 til. De siste to årene har arbeidsplassveksten stoppet opp. Næringslivet i regionen har færre arbeidsplasser i enn i. Det skyldes først og fremst nedgang i antall industriarbeidsplasser. Utdanningsnivået i befolkningen i H augesundregionen er omtrent som middels av norske regioner. Haugesund, Tysvær og Bokn har ganske høyt utdanningsnivå i næringslivet. Bedriftenes utvikling analyseres i N æringsnm, som måler bedriftenes lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Haugesundregionen er rangert som nummer 37 av 83 regioner i landet i siste NæringsNM, som er basert på resultatene i. Det er en sterk nedgang fra, da regionen var tredje best i landet. H augesundregionen er en region m ed forholdsvis mye næringsliv. Lønnsomhet og nyetableringer er omtrent som middels av norske regioner, men det er en lav andel vekstforetak i. Innovasjon i næringslivet er også målt i denne rapporten, på bakgrunn av tall fra SSBs innovasj onsundersøkelse. M ålingene viser at næringslivet i Haugesundregionen har middels andel innovative bedrifter. Når vi tar hensyn til bransjestrukturen, har H augesundregionen litt over middels andel innovative bedrifter. I det siste kapitlet brukes Attraktivitetspyramiden som modell for å beskrive utviklingen. I Attraktivitetspyramiden forklares steders utvikling gjennom deres attraktivitet langs tre dimensj oner: Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer, attraktivitet for besøkende og attraktivitet som bosted. H augesundregionen har styrket sin posisjon som bedriftsregion i det siste tiåret, gjennom å ha hatt vekst i basisnæringene samtidig som flertallet av andre regioner har hatt nedgang. Denne veksten skjedde imidlertid fra 2 til. De siste to årene har H augesundregionen litt større nedgang i basisnæringene enn ellers i landet. Veksten i basisnæringene har vært drivkraften til befolkningsvekst, som igjen har gitt sterk vekst i bostedsbaserte næringer i H augesundregionen. Denne veksten har fortsatt etter at veksten i basisnæringene har avtatt, noe som viser at regionen har blitt mer attraktiv som bosted. Haugesundregionen hadde en positiv utvikling i besøksnæringene fra 2 til. Etter har veksten i besøksnæringene også avtatt. Telemarksforsking l telemarksforsking.no 5

Andel av Norge, promille Årlig vekst i prosent Folketall Årlig vekst i prosent 12 1 Endring folketall Folketall 1,8 1,6 1,4 8 1,2 6 4 2 1,,8,6,4,2 211 23 1999 1995 1991 1987 1983 1979 1975 1971 1967 1963 1959 1955 1951, 21,2,15 2,1,5, 19 18 Endring andel Andel av Norge 211 23 1999 1995 1991 1987 1983 1979 1975 1971 1967 1963 1959 1955 1951 -,5 -,1 -,15

2, 1,5 Fødselsoverskudd Netto flytting innenlands Netto innvandring 1,,5,5,2,3,,,1,2,1,3,4,3,3,8 1,2 1,,5,9,1,6,5,5,5,4,3,4,4,4,5,4,4,5,5, -,3 -,4 -,2 -,3 -,2 -,2 -,1 -,2 -,1 -,1 -,5-1, 1997 1998 1999 2 21 22 23 25,6,4,2, -,2 Fødselsoverskudd Netto flytting innenlands Netto innvandring,1,,3,,1,2,,4,3,2,2,2,1,1,1,1,,1,,1,1,,,1,1 -,1, -,2 -,2 -,2 -,1, -,1 -,1 -,2 -,3 -,3 -,4 -,1 -,1 -,3 -,4 -,1 -,6 1997 1998 1999 2 21 22 23 25

9 95 1 15 11 115 12 125 2 21 22 23 25 211 Stavangerregionen Haugesundregionen Ryfylke Dalane Sunnhordland 8 85 9 95 1 15 11 115 12 2 21 22 23 25 211 Tysvær Haugesund Sveio Karmøy Bokn Vindafjord Etne Sauda Utsira

NÆRINGSUTVIKLING, INNOVASJON OG ATTRA.KTIVITET. HAUGESUNDREGIONEN. 1.4 Noen trender Oslo Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Akershus Vest-Agder Troms Finnmark Aust-Agder Buskerud Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Østfold Vestfold Nordland Telemark Oppland Fødselsoverskudd 2S- 199S-2 Akershus Østfold Buskerud Vestfold Aust-Agder Sør-Trøndelag Hordaland Hedmark Vest-Agder Rogaland Telemark Oslo Nord-Trøndelag Oppland Møre og Romsdal Nordland Troms Sogn og Fjordane Flytting innenlands - 1998-2 Hedmark.---l::::=ot---..-----r- Finnmark.--~~~==~--,-----, Oslo Rogaland Finnmark Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Hordaland Vest-Agder Buskerud Aust-Agder Troms Akershus Nordland Vestfold Sør-Trøndelag Oppland Østfold Hedmark Telemark Nord-Trøndelag Nettoinnvandring ~ --- --.......... 2S- 199S-2 -,5,,5 1, -2. -1,5-1, -,5,,5 1,,,5 1, 1,5 Figur 7: Befolkningsendringer i fylkene i siste trearsperiode sammenliknet med trearsperioden 1998-2, målt som prosent av folketallet. Vi kan sammenlikne befolkningsendringene de siste tre årene med endringene i treårsperioden ti år tidligere. Det er enkelte nye trekk i befolkningsutviklingen. Fødselsoverskudd Oslo er nå det fylket som har klart høyest fødselsoverskudd. Dette er en ny situasjon. For ti år siden hadde fylker som Finnmark, Akershus, Hordaland og Rogaland høyere fødselsoverskudd enn Oslo. De siste tre årene har fødselsoverskuddet alene gitt en befolkningsvekst på over en prosent årlig i Oslo. Trenden er at stadig flere barn blir født i de største hyene. Hordaland og Sør-Trøndelag har også økt sitt fødselsoverskudd. Fødselsoverskuddet har økt i Norge som helhet, men mange fylker har hatt nedgang. Størst nedgang har Finnmark hatt. Flyttinger mellom fylkene Det kan se ut til at flyttingen mellom fylkene har blitt litt mindre de siste ti årene. De fylkene som tapte mest i netto utflytting for ti år siden, Finnmark og Nordland, har lavere netto utflytting nå. Samtidig har fylkene med høyeste innflytting for ti år siden, Vestfold, Østfold, Akershus og Buskerud, alle lavere netto innflytting. Innvandringen Innvandringen har økt svært raskt. De siste tre årene er det arbeidsinnvandring fra EU-land som har økt mest, mens innvandring av flyktninger har minket. Oslo har nå klart høyest innvandring. Finnmark hadde høyest innvandring tidligere, og har nå tredje høyest innvandring. Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har også hatt høy innvandring de siste tre årene. Dette er sannsynligvis arbeidsinnvandring som reflekterer vekst i næringslivet. Fylker som Nord-Trøndelag, Telemark og Hedmark hadde forholdsvis høy innvandring tidligere, men har nå lavest innvandring av alle fylkene. De regionale konsekvensene er at fødselsbalansen og innvandringen nå er de viktigste drivkreftene bak sentraliseringen. Disse faktorene har tidligere bidratt til å dempe sentraliseringen. Flyttingen, som tidligere var årsaken til sentraliseringen, har nå blitt litt mindre viktig. Det vil gjøre arbeidet med å snu sentraliseringen mer sammensatt. Det er ikke lenger nok å stoppe utflyttingen fra distriktene. Telemarksforsking l telemarksforsking.no 9

83 82 43 31 3 17 12 9 6 5 2 1 13 125 12 115 11 15 Stavangerregionen Ryfylke Haugesundregionen Norge Sunnhordland Dalane 1 95 25 23 22 21 2 Vekst i prosent Årlig vekstrate 2- Øygarden og Sotra Stavangerregionen Ryfylke Nordhordland Bergen Bjørnefjorden Haugesundregionen Sunnhordland Dalane Voss Osterfjorden Hardanger 3,8 3,6 1,9 2,6 5, 1,9 1,1 1,9,3 1,7 -,3 1,6,3 1,5-1,3 1,,2 1, 1,8,7-1,8 -,6, -,7-2 2 4 6

8 85 9 95 1 15 11 115 12 125 2 21 22 23 25 Tysvær Haugesund Vindafjord Sveio Karmøy Etne Sauda Utsira Bokn 95 1 15 11 115 12 125 2 21 22 23 25 Privat Haugesundregionen Offentlig Haugesundregionen Offentlig Norge Privat Norge

1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 Vekst Vekst Personlig tjenesteyting 284 Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting Forr. tjenesteyting, finans, eiendom Informasjon og kommunikasjon -263 165 142 Overnatting og servering Transport og lagring Handel -237 13 Bygg og anlegg Industri, bergverk, el Landbruk og fiske -414-397 2-2 -6-1 Personlig tjenesteyting 1,6 Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting 16,4 Forr. tjenesteyting, finans, eiendom -5,8 Informasjon og kommunikasjon 19,6 Overnatting og servering Transport og lagring Handel Bygg og anlegg Industri, bergverk, el Landbruk og fiske 3,1-2,2 1,3 4,9-2,8 1, 18 15 12 9 6 3-3 -6

5-5 -1-15 Stavangerregionen Haugesundregionen Sunnhordland Dalane Ryfylke -2-25 22 2 3 2 1-1 -2-3 Haugesund Vindafjord Sauda Utsira Tysvær Etne Karmøy Bokn Sveio -4-5 -6 22 2

77 56 42 41 4 31 29 22 13 8 6 4 Øygarden og Sotra Bjørnefjorden Osterfjorden Nordhordland Ryfylke Bergen Dalane Voss Sunnhordland Hardanger Haugesundregionen Stavangerregionen 7,2 71,9 54,7 59,6 48,1 57,4 42, 5,2 33,6 36,7 33,6 34,4 26,4 32,9 24, 27,6 22,6 2 26,5 24,2 25,9 2,5 21,9 18,3 16,7 2 4 6 8 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 Tysvær Bokn Sveio Haugesund Karmøy Vindafjord Etne Utsira Sauda 1 22 2

NÆRINGSUTVIKLING, INNOVASJON OG ATTRA.KTIVITET. HAUGESUNDREGIONEN. 2.2 Trender: Vekstbidrag fra ulike sektorer - Beste regioner - Nest beste C] Middels - Nest dårligst - Dårligste regioner Stat Privat Kommune Figur 18: Vekstbidrag i form av endring i antall arbeidsplasser i prosentpoeng av samlet sysselsetting i årene og. De 83 regionene er rangert i forhold til hverandre i kartene slik at de danner fem grupper. l kartene over har vi sett på vekstbidrag til sysselsettingen fra de ulike sektorene statlig sektor, privat sektor og kommunal sektor i og 21 O. Fylkeskommunale arbeidsplasser er ikke med, ettersom disse har bidratt svært lite. l disse to årene har antall arbeidsplasser i privat sektor bidratt med en nedgang på 1,7 prosent av sysselsettingen i Norge, statlig sektor med en vekst på,5 prosent og kommunal sektor med en vekst på,8 prosent. l kartene er det de relative forskjellene mellom regionene for hver sektor som er markert. Det er regioner på Vestlandet og i nord som har hatt best utvikling i privat sektor. Hitra/Frøya og Ryfylke har hatt sterkest vekst i næringslivet de siste to årene. Mange distriktsregioner har hatt en relativt god utvikling i næringslivet etter finanskrisen, blant dem mange fiskeriregioner. Veksten i kommunesektoren er ganske jevnt spredt mellom landsdelene. Mange distriktsregioner fikk sterk vekst. Det er litt pussig at mange regioner med svak befolkningsvekst har høy vekst i kommunale arbeidsplasser, mens noen regioner med høy befolkningsvekst har lav vekst. En skulle kanskje tro at antall arbeidsplasser i kommunesektoren var sterkt knyttet til befolknings utviklingen. Vestlandet er tapere når det gjelder statlig sektor. Her er det regioner på Østlandet, Trondheimsregionen og mange regioner i nord som har fått vekstimpulser. Det har blitt 12 672 flere statlige arbeidsplasser de siste to årene. 478 av disse havnet i Oslo, mens Trondheimsregionen fikk en økning på 1124 arbeidsplasser. Over 4 prosent av de nye statlige arbeidsplassene kom altså i Oslo og Trondheim. Statlig sektor har dermed bidratt til å forsterke sentraliseringen i de siste to årene, med unntak av i de nordligste fylkene, der mange distriktsregioner har fått drahjelp fra veksten i statlig sektor. Telemarksforsking l telemarksforsking.no LS

8 79 7 59 54 5 44 42 4 36 9 3 Grunnskole Videregående Høgskole/universitet Bergen 18,4 39, 42,6 Stavangerregionen 22, 43,4 34,6 Voss 2,4 51,6 28, Haugesundregionen 21,9 51, 27,1 Bjørnefjorden 22,5 5,4 27, Hordaland Vest 24,7 49,1 26,3 Sunnhordland 21,7 53,1 25,2 Hardanger 19,6 55,7 24,7 Nordhordland 23,3 52,8 23,9 Ryfylke 25,3 52,2 22,5 Dalane 26,5 53,4 2,2 Osterfjorden 27,7 52,7 19,7 2 4 6 8 1 35 32,6 36 Bokn 3 25 2 29,9 28,2 23,5 21, 45 Haugesund 69 Utsira 94 Tysvær 124 Sveio 229 Karmøy 238 Sauda 324 Etne 15 329 Vindafjord 22 2

6 5 4 3 2 1 Norge offentlig Rogaland offentlig Haugesundregionen offentlig Norge privat Rogaland privat Haugesundregionen privat 25 23 22 21 2 25 2 15 1 5 24,7 2,6 15,6 12, 8, 19 Bokn 43 Tysvær 44 Haugesund 141 Sveio 168 Karmøy 233 Vindafjord 277 Etne 253 Sauda 397 Utsira 22 2

Vekst i næringslivet 2- Rangering samlet nnovasjonsfrekvens 1 2 Oslo Akershus Vest 3 4 5 6 7 8 y = -1,7475x + 71,597 R² =,279 1 2 3 4 5 Andel med høgskoleutdanning 6 5 Hordaland Vest 4 3 2 Hitra/ Frøya Kristiansan dreg Stavangerregionen Akershus Vest 1 Oslo -1-2 y =,4644x + 2,7376 R² =,643 1 2 3 4 Andel med høgskoleutdanning

72 78 62 68 52 54 51 44 61 42 41 43 26 58 36 15 14 21 5 6 2 1 9 8 7 6 5 Median av regionene Haugesundregionen Norge 4 25 23 22 21 Bergen Stavangerregionen Øygarden og Sotra Ålesundregionen Bjørnefjorden Haugesundregionen Romsdal Storfjord Sunnhordland Søre Sunnmøre Nordmøre Ryfylke Sogn Osterfjorden Nordhordland Dalane Sunnfjord Hardanger Voss Nordfjord HAFS 8,7 7,7 7,5 7, 6,7 6,3 6,3 6, 5,8 5,3 5,2 5,2 4,8 4,7 4,6 4,5 4,5 4,3 4,1 4,1 3,6 2 4 6 8

79 77 74 71 66 65 63 59 54 47 43 34 31 26 24 22 15 13 11 8 5 Bergen Stavangerregionen Storfjord Hordaland Vest Romsdal Bjørnefjorden Ryfylke Ålesundregionen Haugesundregionen Sunnhordland Nordmøre Sogn Søre Sunnmøre Dalane Hardanger Osterfjorden Nordfjord HAFS Sunnfjord Nordhordland Voss,7,5,3,2,1,, -,1 -,2 -,2 -,4 -,5 -,6 -,8-1, -1,1-1,1-1,1-1,3-1,3-1,4-6 -4-2 2 4 7 6 5 4 3 2 Median av regionene 1 Haugesundregionen Norge 25 23 22 21

76 73 71 67 66 64 61 52 47 47 46 42 24 22 21 19 17 16 11 7 3 Frekvens Bransjejustert Vekst Bergen Stavangerregionen Hordaland Vest Romsdal Ålesundregionen Storfjord Bjørnefjorden Ryfylke Sunnhordland Haugesundregionen Søre Sunnmøre Nordmøre Sogn Osterfjorden Nordfjord Hardanger Voss Dalane HAFS Nordhordland Sunnfjord 2 5 8 8 8 4 9 13 17 25 15 18 15 26 19 28 11 17 22 32 43 47 24 12 31 34 2 23 31 76 41 54 45 46 43 54 58 47 38 61 65 31 75 66 42 7 63 53 73 79 36 65 59 65 8 71 44 64 77 68 67 74 73 5 1 15 2 1 2 3 4 5 6 7 8 Stavangerregionen Ryfylke Sunnhordland Haugesundregionen Dalane 25 23 22 21 2

326 312 29 283 226 24 121 116 66 Frekvens Bransjejustert Vekst Karmøy 61 46 165 Sveio 168 99 126 Utsira 166 24 1 Vindafjord 266 157 23 Tysvær 228 163 294 Haugesund 1 36 44 Bokn 279 153 47 Sauda 276 337 279 Etne 336 335 265 2 4 6 8 1

NÆRINGSUTVIKLING, INNOVASJON OG ATTRA.KTIVITET. HAUGESUNDREGIONEN. Regionale mønstre - Beste regioner Nest beste [ Middels - Nest dårligst - Dårligste regioner Frekvens Bransjejustert Vekst Indeks Figur 32: Etableringsaktiviteten i regionene i årene -. De tre ulike indikatorene for etablering viser i stor grad det samme mønsteret, men med noen nyanser. Ftableringsfrekvensen er høyest i regionene som enten har en større by som kjerne, eller som ligger tett opp til en større by. Oslo, Bergen og Trondheimsregionen har høyest etableringsfrekvens av regwnene. Bransjej ustert etahleringsfrek vens viser et litt annet mønster. Nå er det Trondheimsregionen, Kristiansandregionen og Hordaland Vest som er de tre beste regionene. Fremdeles er det mange byregioner blant de med høyest frekvens, men nå er det også noen distriktsregioner som blander seg inn i den beste kategorien. Dette er regioner som Hitra/Frøya, Ytre Helgeland, HALD og Ryfylke. Regioner med høyest vekst i antall foretak består også for det meste av byregioner. Nå er det Kristiansandregionen, Akershus Vest og Trondheimsregionen som er høyest rangert. Ryfylke, Sunnhordland og Lister er litt utypiske regioner som kommer med blant de beste. Alle de tre etablcringsindikatorene har det til felles at de har en sterk positiv sammenheng med regio- nens befolkningsstørrelse og regionens befolkningsvekst. Det er spesielt etableringsfrekvensen som i stor grad blir bestemt av befolkningsstørrelse og vekst. Befolkningstette områder har en bransjestruktur med mye tjenesteytende næringer. Dette er næringer med høy etableringsfrekvens. Dette gjør at byer automatisk får en høyere etableringsfrekvens enn distriktene. Når vi bransjej us ter er etableringsfrekvensen, blir effekten av bransjestrukturen nøytralisert. Da er ikke befolkningsstørrelsen lenger signifikant. Befolkningsveksten betyr imidlertid mye for den bra nsjej us terte etableri ngsfrekvensen. For veksten i antall foretak er både befolkningsstørrelse og befolkningsvekst signifikante. Befolkningsveksten betyr imidlertid mer enn størrelsen. De stabile mønstrene mellom befolkningsstørrelse, befolkningsvekst og etablcringsfrekvens tyder på at høy etablcringsaktivitet er et resultat av vekst. Vi får høy etableringsaktivitet i vekstregioner. I mindre grad ser det ut til at høy etableringsaktivitet skaper vekst. Det er også vanskelig å påvise at steder som har satset mye på nyetablering faktisk påvirker etableringsaktiviteten målbart. 24 Telemarksforsking l telemarksforsking.no

79 44 55 23 61 52 51 45 53 31 11 22 14 8 21 32 4 2 6 18 1 74 72 Haugesundregionen Norge 7 68 66 64 67,1 66, 62 6 1998 1999 2 21 22 23 25 Stavangerregionen Bergen Bjørnefjorden Dalane Sunnfjord Ålesundregionen Søre Sunnmøre Nordhordland Voss Sunnhordland Ryfylke Haugesundregionen Sogn Hardanger Nordmøre Hordaland Vest Osterfjorden Romsdal Nordfjord Storfjord HAFS 7, 69,7 69, 68,8 67,6 67,3 66,8 66,8 66,7 66,5 66, 66, 65,8 65,7 65,5 65,1 65,1 64,6 63,5 62,7 61,6 5 55 6 65 7

* * * 424 334 296 257 244 25 116 113 99 77 67 64 6 55 51 5 42 39 35 33 27 24 21 18 17 12 9 5 3 2 Andel lønnsomme Bransjejustert Egenkapital Stavangerregionen (1) Dalane (1) Bjørnefjorden (4) Sunnfjord (5) Søre Sunnmøre (12) Bergen (23) Ryfylke (9) Ålesundregionen (34) Nordhordland (8) Sunnhordland (13) Voss (14) Hardanger (38) Haugesundregionen (26) Sogn (54) Nordfjord (39) Romsdal (19) Osterfjorden (63) Storfjord (32) Nordmøre (59) Hordaland Vest (62) HAFS (73) 34 9 116 7 9319 21711 3 19 6 41 48 41 22 22 27 32 34 37 34 45 42 44 67 59 51 71 49 5 75 4 32 29 26 27 29 44 41 35 51 23 44 28 65 68 53 56 51 13 2 52 74 24 71 8 67 66 Andel lønnsomme Bransjejustert Egenkapital 111 Karmøy 117 15 28 Bokn 47 338 Sauda 182 166 7 Vindafjord 23 181 23 Haugesund 227 256 221 Sveio 224 2 37 Tysvær 28 259 289 Etne 361 355 189 Utsira 411 47 43

292 268 257 236 169 79 55 46 1 75 7 Norge Haugesundregionen 65 6 55 5 45 4 1999 2 21 22 23 25 5,1 47,8 Gjennomsnitt - Utsira Etne Tysvær Vindafjord Sauda Sveio Karmøy Haugesund Bokn 67,3 88,9 58,5 51,2 57,9 55, 57,1 41,8 55,3 47,9 54,1 46,1 53,7 5,1 53,6 45,5 53,1 66,7 2 4 6 8 1

* * * 47 383 36 263 227 178 137 131 4 82 76 72 68 65 62 62 61 6 54 51 43 41 4 35 3 21 18 13 1 3 Andel vekst Bransjejustert Verdiskaping HAFS (1) Dalane (5) Hordaland Vest (11) Voss (7) Ålesundregionen (2) Storfjord (55) Stavangerregionen (6) Søre Sunnmøre (3) Hardanger (45) Bjørnefjorden (19) Nordfjord (17) Nordhordland (27) Ryfylke (9) Romsdal (42) Sogn (62) Bergen (5) Osterfjorden (35) Haugesundregionen (49) Nordmøre (27) Sunnhordland (18) Sunnfjord (26) 5 7 4 17 2 14 141325 272422 252328 26 22 47 44 35 33 55 46 21 31 3 62 56 58 38 4 17 74 54 52 53 76 77 2 72 67 38 62 61 56 57 43 79 78 78 35 74 7 51 64 62 73 66 66 76 82 83 7 5 1 15 2 Andel vekst Bransjejustert Vekst verdiskaping Utsira 1 1 3 Bokn 13 13 424 Tysvær 15 99 26 Karmøy 229 225 11 Sauda 299 295 68 Etne 199 184 375 Sveio 351 349 31 Haugesund 364 327 357 Vindafjord 44 45 347 5 1

399 346 246 233 19 183 141 21 17 83 8 79 66 57 45 39 34 33 32 3 26 22 18 16 14 13 8 6 5 4 2 Stavangerregionen Bergen Storfjord Ålesundregionen Søre Sunnmøre Sunnfjord Romsdal Haugesundregionen Nordfjord Dalane Nordmøre Voss Sunnhordland Ryfylke Sogn Hardanger HAFS Nordhordland Øygarden og Sotra Bjørnefjorden Osterfjorden 24,8 24,4 21,4 35,2 32, 34,6 31,7 31,1 3,6 29,9 27,8 35,6 35,2 34, 32,7 32,2 31,9 31,9 39,3 37,8 43,3 43,3 1 2 3 4 2 Haugesund Vindafjord Etne Tysvær Sauda Karmøy Utsira Bokn Sveio 33,8 28,5 31, 25,8 28,8 27,5 28,5 26,6 26,9 29,6 26,4 28,4 2,9 13, 16,4 42,1 43,2 42,5 1 2 3 4 5

8 68 65 63 55 5 48 46 39 37 32 31 27 26 21 16 15 14 6 3 1 Nyetablering Lønnsomhet Vekst Størrelse Stavangerregionen (1) Ålesundregionen (15) Bergen (2) Dalane (9) Søre Sunnmøre (7) Storfjord (24) Ryfylke (11) Romsdal (1) Voss (18) Bjørnefjorden (21) Sunnhordland (13) Haugesundregionen (12) Hordaland Vest (44) Sunnfjord (17) Nordfjord (39) Hardanger (55) Sogn (56) HAFS (66) Nordmøre (35) Nordhordland (44) Osterfjorden (71) 7 2 35 4 17 21 21 8 317 62 5 69 3 1 26 4612 413 19 6 3 6 2118 6 34 16 51 61 16 64 3318 32 5 22 43 8 22 27 76 33 42 39 68 18 11 67 13 79 76 9 82 14 61 5 51 22 64 35 41 45 48 42 62 39 71 77 3 57 47 64 72 3 73 24 54 66 53 55 65 83 5 1 15 2 1 2 3 4 5 6 7 8 47 19 4 45 32 21 8 3 13 15 37 25 23 22 21 2

35 326 266 23 26 25 22 183 66 Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Størrelse Karmøy (68) 99 66 178 233 Utsira (226) 121 424 4 246 Vindafjord (32) 24 25 47 21 Tysvær (56) 226 296 137183 Sauda (13) 312 116 227 19 Bokn (359) 29 113131 346 Haugesund (61) 283 244 383 17 Etne (114) 326 334 263 141 Sveio (287) 116 257 36 399

Hovedgruppe Indikator Kortnavn Vekt Produktinnovasjoler Foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye el- Vare 2 vesentlig forbedrede varer i perioden Foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye eller Tjeneste 2 vesentlig forbedrede tjenester Foretaket har produktinnovasjoner som også er nye for foretakets Nytt for markedet 4 marked Prosessinnovasjon Foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede Produksjonsmetode 2 metoder for produksjon Foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede Distribusjon 1 metoder for lagring, levering eller distribusjon Foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede Støttefunksjon 1 støttefunksjoner Markedsinnovasjon Vesentlige endringer i design (utseende/utformig) av en Design 2 vare eller tjeneste Nye media eller nye måter for promotering av produkt Nye media 1 Nye måter for produktplassering eller salgskanaler Markedskanal,5 Nye metoder for prising Prising,5

Totalt Sysselsettingsandel enbedriftsforetak Sysselsettingsandel flerbedriftsforetak Frekvenser flerbedriftsforetak Frekvenser enbedriftsforetak Produktinnovasjon Prosessinnovasjon Markedsinnovasjon Vare 56,5 53, 57,8 31,6 53,3 Tjeneste 56,6 44,7 55,8 25,1 54,8 Nytt for markedet 55,7 5,4 56,7 28,1 52,9 Produksjonsmetode 53,5 52,1 4,3 42,1 47,1 Distribusjon 34,5 49,2 52,8 15, 35,8 Støttefunksjon 48,3 5,7 48,3 19, 4,7 Design 49,3 5, 34,7 35,2 4,1 Media 55,2 46,1 52,6 26,6 5,5 Kanal 52,4 44,2 52,2 25,2 49,7 Prising 51, 52,2 52,8 26,4 5,4

62 45 44 39 37 33 27 21 13 1 5 3 Prising 41 Markeds kanaler 43 Vare Størrelse 11 1 32 11 21 31 41 51 61 71 81 Tjeneste 31 Nytt for marked; 33 Metode 47 Nye media 37 Design 55 Støttefunksjon 5 Distribusjon 56 Produkt Prosess Marked Størrelse Bjørnefjorden 1 3 758 Osterfjorden 3 1 1346 Bergen 11 45 198 Dalane 817 55 15 Ryfylke 37 511 53 Stavangerregionen 32 46 42 5 Hardanger 54 1621 3 Øygarden og Sotra 24 52 65 2 Haugesundregionen 35 57 51 11 Nordhordland 43 25 58 31 Voss 38 5 9 73 Sunnhordland 66 56 66 25 5 1 15 2 25

74 32 26 62 63 15 14 58 2 11 22 82 26 21 24 61 63 58 2 62 21 74 63 27 58 14 28 2 62 26 Nytt for markedet Nytt produkt eller tjeneste Produksjon av datamaskiner og 31,6 61,1 Tjenester tilknyttet 27,2 57,7 Produksjon av kjemikalier og 26,2 52,5 Maskinindustri 25,9 5,6 Produksjon av klær 15, 45, Forlagsvirksomhet 22,9 44,4 Produksjon av elektrisk utstyr 32, 44, Informasjonstjenester 17,5 43,9 Annen faglig, vitenskapelig og 24,1 41,4 Produksjon av farmasøytiske 1, 4, 5 1 Prosess Distribusjon Støttefunk Tjenester tilknyttet 17,4 27,2 Produksjon av kjemikalier og 29,5 9,8 Forlagsvirksomhet 18,2 19,6 Informasjonstjenester 14, 15,8 Telekommunikasjon 12,3 24,6 Metallindustri 35,1 8,8 Produksjon av farmasøytiske 2, 1, Produksjon av datamaskiner og 23,2 1,5 Annen forretningsmessig 13,8 17,2 Produksjon av gummi- og 28,1 4,7 2 4 6 Design Nye media Markedskanaler Prising Produksjon av drikkevarer 5 3 Produksjon av kjemikalier og 24 31 1618 Forlagsvirksomhet Produksjon av klær Produksjon av lær og lærvarer 26 23 2118 32 28 244 25 38 25 Informasjonstjenester 26 17 1724 Tjenester tilknyttet 27 231716 Produksjon av datamaskiner 27 211618 Annen industriproduksjon 27 191411 Annen faglig, vitenskapelig 26 191212 1 2

78 54 49 47 46 41 32 18 15 6 5 2 19 18 17 16 14 14 13 12 1 1 9 7 7 6 5 4 2 2 1 Andel av bedrifter Andel av syss Aust-Agder Vest-Agder Møre og Romsdal Nordland Finnmark Hordaland Telemark Troms Buskerud Vestfold Akershus Sogn og Fjordane Østfold Rogaland Oslo Oppland Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Hedmark 1 2 3 15,4 16, 1 2 3 Bjørnefjorden Nordhordland Ryfylke Hardanger Sunnhordland Haugesundregionen Bergen Hordaland Vest Osterfjorden Stavangerregionen Dalane Voss 46,2 48,2 34,4 43,1 34,6 31,4 23,3 33,5 3, 22,9 2, 22, 19,4 12,9 16,2 14, 18,8 9,6 15,1 Andel av 13,5 13,8 bedrifter 8,7 Andel av, sysselsetting, 1 2 3 4 5

25 2 15 1 16,3 18,6 18, 22,5 5 > 5 2-49 1-19 < 1 Antall sysselsatte 45, 4, 35, Lokal Nasjonal Internasjonal 38,7 35,5 33,3 35,9 3, 25, 27,8 25,3 28, 27,6 2, 15, 1, 1,7 11,8 12,2 11,1 5,, < 1 1-19 2-49 Antall sysselsatte > 5

19 18 17 16 15 14 13 12 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Markeds -kanal 16 Prising 9 Nye media 14 Design 12 1 Vare 3 7 5 7 9 11 13 15 17 19 Tjeneste 12 Distrib. 14 Nytt for marked 6 Metode 13 Støttefunk. 5 Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Troms Telemark Hordaland Aust-Agder Hedmark Oppland Rogaland Buskerud Østfold Sør-Trøndelag Oslo Akershus Vestfold Nordland Vest-Agder Finnmark Sogn og Fjordane 3,3 2,1,1 1,7 1,5 1,8 2,1,4,9,9 -,3 -,3 -,4 -,3-1,1-1,3-3,1-1,6 Produkt Prosess Marked -5-3 -1 1 3 5

62 52 43 4 29 28 2 2 15 13 8 2 Markeds -kanal 47 Nye media 25 Prising 34 Design 36 Vare; 24 1 2 3 4 5 6 Tjeneste 46 Distrib. 54 Støttefunksjon 41 Nytt for marked 29 Metode; 36 Osterfjorden Voss Hordaland Vest Dalane Hardanger Bjørnefjorden 36 1 629 21 11 37 19 51 56 38 31 1 12 76 Produkt Prosess Marked Haugesundregionen 28 39 31 Bergen 31 43 25 Ryfylke 24 2 7 Stavangerregionen 35 49 41 Sunnhordland 5 72 16 Nordhordland 56 6 53-3 2 7 12 17

Innovasjonsfrekvens 1 2 3 4 Haugesundregionen Stavangerregionen Ryfylke Dalane 5 6 7 8 8 7 6 5 4 3 Innovasjonsklima 2 1

NÆRINGSUTVIKLING, INNOVASJON OG ATTRA.KTIVITET. HAUGESUNDREGIONEN. Regionale trender Pr od u ktinnovasjon Prosessinnovasjon - Beste regioner - Nest beste ]Middels - Nest dårl igst - Dårligste regioner Frekvens Klima Frekvens Klima Figur 6: Tnnovasjonsfrekvcns og innovasjonsklima for produkt og prosessinnovasjon i regionene. l figur 6 har vi sammenliknet innovasjonsfrekvens og innovasjonsklima for gruppene produktinnova-..... SJOn og prosessmnovasjon 1 reg1nene. Flere regioner på Vestlandet har et sterkt innovasjonsklima. De regionene som har sterkest innovasjonsklima for produktinnovasjon er Bjørncfjorden, Søre Sunnmøre og Osterfjorden. Sentrale regioner på Østlandet, som har høy innovasjonsfrekvens, har et langt svakere innovasjonsklima. En gunstig bransjestruktur gir en høy i nnovasj onsfrekvens. Det er mange distriktsregioner som har et sterkt innovasjonsklima for produktinnovasjon. Deler av Telemark, Buskerud og Hedmark kommer godt ut for innovasjonsklima. For prosessinnovasjon kommer også mange Vestlandsregioner godt ut for innovasjonsklima. Regionene som har sterkest innovasjonsklima er Søre Sunnmøre og Bjørnefjorden, som også har sterkt innovasjonsklima for produktinnovasjon. Tredje sterkeste region for prosessinnovasjon gitt bransje og størrelse er Hitra/Frøya. Denne regionen har ikke sterkt innovasjonsklima for produktinnovasjon. Hitra/Frøya har en vellykket fiskeriindustri, der det først og fremst er på prosessiden man har mulighet til å innovere. En rekke distriktsregioner i Sør-Norge viser seg å ha et betydelig sterkere innovasjonsklima enn innovasjonsfrekvens for prosessinnovasjon. Flere distriktsregioner på Østlandet kommer høyt ut på klima for prosessinnovasjon, som Nord Gudbrandsdal, Hallingdal og Midt-Buskerud. Finnmark gjør det dårlig både for innovasjonsfrekvens og innovasjonsklima. Enkelte regioner i Troms og Nordland kommer imidlertid hedre ut for innovasjonsklima. Generelt er det ikke lett å finne mønstre i innovasjonsgraden mellom regionene i Norge. Det betyr at innovasjonen i næringslivet ikke følger landsdelene, men er spredt rundt i landet. Telemarksforsking l telemarksforsking.no

Bosted Utvikling Bedrift Basisnæringer Besøk