Stab samhandling og internasjonalt samarbeid

NYHETSBREV Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Nr 1 - Januar 2014 - Oslo universitetssykehus Nytt felles nyhetsbrev! Vi har gleden av å introdusere Stab samhandling og internasjonalt samarbeid (SIS) sitt felles nyhetsbrev. Staben består av følgende seksjoner: Seksjon for samhandling, Seksjon for likeverdig helsetjeneste, Seksjon for internasjonalt samarbeid, Utenlandskontoret og Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring. Revisjon av nivå 1-prosedyre: Samhandling pasient med behov for kommunale tjenester utskrivingsklare pasienter SeKSjON SAMHANDlING Stab samhandling og internasjonalt samarbeid har sammen med representanter fra bydelene Bjerke, Østensjø, Sagene og Nordre Aker gjennomført en revisjon av nivå 1-prosedyre: Samhandling pasient med behov for kommunale tjenester utskrivningsklare pasienter. Les også Helseinformasjon for minoritetsspråklige Side 4 I forbindelse med epj-prosjektet (elektronisk pasientjournal) som pågår, vil det også bli gjennomført en harmonisering av prosedyren. Dette gjelder hovedsakelig i forhold til navn knyttet til DIPS-terminologien. endringene i denne revisjonen vil være små, men det blir likevel viktig å tilpasse nivå 1-prosedyren til elektronisk meldingsutveksling, som etter planen skal innføres 20. oktober 2014. De viktigste endringene og tilleggene i prosedyren er: et avsnitt om pasienter som har vært behandlet poliklinisk og pasienter som har vært til dagkirurgisk behandling. et eget avsnitt om melderutiner av TBC-pasienter. Flytskjemaet samhandling pasient med behov for kommunale tjenester er oppdatert til gjeldende praksis. Om innlagte pasienter presiseres det at sykehuset har ansvar for å sende melding til bydelen/kommunen senest innen 24 timer etter at pasienten ble innlagt, eller så snart det er avklart at pasienten har behov for kommunale tjenester. Men dersom pasienten har Norsk politikk i relasjon til global helse og prioriteringer etter 2015 Side 5 fast plass på sykehjem gjelder ikke varslingsrutinen. Dialogen ivaretas per telefon direkte med sykehjemmet. Dersom pasienten har fast bolig i omsorgsbolig med døgntjenester, gjelder ikke varslingsrutinen. Dialogen ivaretas per telefon med institusjonen direkte. Ved endring i omsorgsnivå skal pasienten meldes på vanlig måte. endringsmeldinger skal alltid begrunnes. Sykehuset må alltid sende endringsmelding på de pasientene der det er sendt melding om innlagt pasient, og det viser seg at pasienten ikke vil trenge tjenester ved utskrivelsen. Fortsettelse på side 2 Brukerutvalget og ungdomsrådet ved OUS Side 8 Dette og tidligere utgaver av internt nyhetsbrev fra Stab samhandling og internasjonalt samarbeid finner du på klinikkens intranettside på virksomhetsportalen. Har du stoff eller tips til nyhetsbrevet? Kontakt redaksjonen: Kari Skredsvig, uxards@ous-hf.no 1

Presisering Det blir en tydeligere presisering av utskrivning til uendret omsorgsnivå innen 24 timer og innen 48 timer. Ved opphold under 24 timer eller inn- og utskrivning i helger benyttes telefonkontakt for formidling av tidspunkt for utskrivning og oppfølgingsbehov, forutsatt at pasientens hjelpebehov ikke er vesentlig endret. Dette gjelder pasienter som skal tilbake til eget hjem med uendret tjenestebehov. Når utskrivingstidspunktet er klart, varsles kommunen/bydelen. Utskrivingen bør gjennomføres på dagtid og i dialog med kommunen/bydelen. Nødvendig dokumentasjon skal medfølge pasienten. Kommunikasjonen skal dokumenteres i pasientens journal. Ble pasienten innlagt fra en kommunal korttids- eller rehabiliteringsavdeling, kan pasienten utskrives innen 48 timer etter innleggelse til den samme institusjonsplassen. Hvis sykehuset ved innkomst vurderer at innleggelsen vil vare mer enn 48 timer, følger sykehuset vanlig prosedyre for pasienter med behov for kommunale tjenester. Sykehuset har ansvar for at nødvendige hjelpemidler, behandlingsutstyr og medisiner følger pasienten ved utskrivelse. Her vil det bli utarbeidet en egen underavtale for å presisere begge parters ansvar nærmere. Medisinsk klinikk får plassansvarlig SeKSjON SAMHANDlING Det er nå opprettet funksjon for plassansvarlig i Medisinsk klinikk. Mål med funksjonen er: Å få rett pasient på rett plass Optimal utnyttelse av sengeplassene God pasientflyt for medisinske pasienter, ut av akuttmottaket Avlasting av sekundær- og konfereringsvakt samt bakvakter Plassansvarlig i Medisinsk klinikk skal følge retningslinjer for koordinering av sengeplasser i klinikken og følge rutiner for: Nivå 1 prosedyre: Plikt til å ivareta øyeblikkelig hjelp Pasientflyt ut av akuttmottak til klinikkene Nivå 2 prosedyre: Retningslinje ved overbelegg og for flytting av pasienter mellom avdelinger og klinikker Plassansvarlig får blant annet mandat til å flytte medisinsk ferdige pasienter ved overbelegg, i overensstemmelse med gjeldende retningslinjer Intermediær avdeling Abildsø avviklet SeKSjON SAMHANDlING Intermediær avdeling på Abildsø ble nedlagt 1. oktober. Avdelingen var et samarbeidsprosjekt mellom Oslo universitetssykehus (Ullevål) og sektorbydelene Nordre Aker, Nordstrand, Østensjø, Søndre Nordstrand og Bjerke. Avdelingen hadde 16 plasser og ble driftet som intermediær fra 1. september 2009 og til 1. oktober i år. Medisinsk klinikk i OUS hadde medansvar for bemanningen ved avdelingen i form av ekstra legeressurs, samt fysioterapi- og sykepleierressurs. Dette var en forutsetning for å kunne ta imot pasienter som fortsatt trengte medisinsk behandling og oppfølging før hjemreise. Dette ble et viktig tilbud for pasienter som trengte aktiv behandling i overgangen mellom sykehus og bydel. Majoriteten av pasientene reiste hjem med tjenester etter endt opphold, bare et fåtall trengte ordinær korttidsplass før hjemreise. Både pasienter og pårørende var fornøyd med tilbudet. Alle bydelene hadde pasienter i intermediæravdelingen, men det var forskjellige oppfatninger om nytteverdien av tilbudet, og de fant det også utfordrende å sikre utvelgelse av pasienter i henhold til vedtatte inklusjonskriterier. Intermediæravdelingen vil eksistere videre som en korttidsavdeling, med gode fagressurser, og bydelene kan kjøpe plasser der på vanlig måte fra 1. januar 2014. Avdelingen på Abildsø vil være et fyrtårn i sykehjemsetatens videreutvikling av korttidstilbudet, og vil ha tilnærmet samme nivå av lege-, sykepleie-, fysioterapi- og ergoterapidekning som den har hatt til nå. Sykehjemsetaten vurderer for øvrig å omorganisere sykehjemmene i Oslo slik at det etableres rene langtidssykehjem og korttidssykehjem. 2

Erfaring med Kommunal Akutt Døgnenhet etter 15 ukers drift Helseetaten åpnet Kommunal akutt døgnenhet (KAD) på Aker juni 2013. Fra september har den vært i drift med 32 senger. I løpet av de neste årene skal det etter planen utvides til totalt 73 senger. Kommunikasjon via tolk SeKSjON SAMHANDlING Samhandlingsreformen er en retningsreform og har som formål å gi tjenester nærmere der pasienten bor. Helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kom-munen å sørge for døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Kravet er begrenset til pasienter som ikke har behov for innleggelse i spesialisthelsetjenesten. KAD er et tilbud til pasienter som kan behandles av allmennlege. Tilbudet omfatter: Tilgang på lege hele døgnet Overlege med spesialitet i allmennmedisin tilknyttet avdelingen Dagvakt 08:00 16:00 Kveldsvakt 15:30 23:00 Allmennseksjonen 23:00 08:00 Vakttelefon bemannet 23:00 08:00 Tilgang på røntgen, CT og laboratorietjenester Sykepleier til stede hele døgnet Illustrasj.foto: OUS Fastlege, ambulanse og legevakt kan legge pasienter direkte inn på KAD etter å ha konferert med KAD-ansvarlig lege på tlf. 476 67 188. Følgende pasientgrupper er aktuelle for KAD: Nedsatt mobilitet som stabile brudd og kontusjoner (bløtdelsskade og hevelser) som skal smertelindres og mobiliseres Hud- og sårproblemer som erysipelas (rosen) og infiserte leggsår. Pasienter som trenger mer oppfølging og behandling enn det hjemmesyke pleien kan gi Urinveier øvre og nedre urinveisinfeksjoner Gastro (mage-tarm) obstipasjon ved kjent og ofte kronisk årsak. Pasienter med gastroenteritt (betennelse/infeksjon) med behov for rehydrering (oppvæsking), og som ikke har alvorlige elektrolyttforstyrrelser Funksjonssvikt med kjent årsak, og som er avklart i spesialisthelsetjenesten luftveisproblematikk infeksjoner, lungebetennelse og KOlS som trenger medisinsk behandling, men ikke mekanisk respirasjonsstøtte eller behov for blodgassanalyse Kognitiv svikt kjent kognitiv svikt med avklart tilleggsproblem Brystsmerte kardiologi skal ikke behandles på KAD Hyperemesis SeKSjON FOR likeverdig HelSeTjeNeSTe Mange føler seg usikre på når man skal bruke tolk og hva man kan forvente av en tolk. I november har 33 ansatte gått på kurs i Kommunikasjon via tolk. Seksjon for likeverdig helsetjeneste la i november til rette for at ansatte med pasientkontakt skulle kunne styrke sine ferdigheter i Kommunikasjon via tolk. Dette er et nystartet kurssamarbeid med Høyskolen i Oslo og Akershus og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i form av et dagskurs ved HiOA. Seksjon for likeverdig helsetjeneste dekket utgiftene for kurset. Målet er å styrke helsepersonells kompetanse som tolkebrukere. For å få til en god tolket samtale, der både pasient, helsepersonell og tolk er fornøyde og trygge på å ha forstått innholdet, er man avhengig av at begge fagpersonene mestrer sin rolle i situasjonen. På kurset fikk deltakerne kunnskap om hvordan språkbarrieren påvirker fagpersonens profesjonalitet og om hvordan man legger til rette for vellykket kommunikasjon via tolk. Tolkens ansvarsområde og arbeidsmåter er det også fokus på. Det vil bli holdt en ny kursrunde på nyåret. For mer informasjon om og evt påmelding til kurset, kontakt Hanne Løfsnes. e-post: hamar2@ous-hf.no 3

Helseinformasjon for minoritetsspråklige SeKSjON FOR likeverdig HelSeTjeNeSTe Oslo universitetssykehus (OUS) kjører ny runde med helseradio på urdu, somali og arabisk for å nå ut med viktig helseinformasjon til den minoritetsspråklige befolkningen i Oslo. Prosjektet er en forlengelse av Helsedialog på radio som ble startet i regi av likeverdsprosjektet i 2011. Radiosendingene med helseinformasjon er et samarbeid med Pak Radio Voice of Oslo, som er en lokalradio drevet av fri-villige på Mortensrud. Pak Radio Voice of Oslo sender på FM 99,3 og har aktive lyttere i hele stor-oslo området. Tiltaket er støttet av Medietilsynet. Lytterne stiller spørsmål Helseradio er live-sendinger og inviterer lyttere til å ringe inn under sending for å stille spørsmål om ulike helsetemaer. Helsepersonell både fra sykehus og kommunen svarer på lytternes spørsmål. Folkesykdommen diabetes var første tema i rekken. Rundt 350 000 nordmenn har diabetes type 2, og det antas at halvparten av disse ikke selv vet at de har sykdommen. I urdu-sendingen deltok twitterlegen Wasim Zahid som fagperson, og besvarte spørsmål fra innringere. Øvrige temaer på høstens program er demens og tolking og pasientrettigheter. Alle forstår radio Hege linnestad, leder ved Seksjon for likeverdig helsetjeneste, er glad for at ansatte ved OUS med minoritetsspråklige kompetanse kan dele sin fagkunnskap på radio. Vi har erfart at radio er en veldig god måte å nå ut med informasjon om viktige helsetemaer. Særlig gjelder dette for deler av minoritetsbefolkningen med begrensede norskkunnskaper, eller som er analfabeter. Vi vil gjøre programmene tilgjengelig også etter sending ved å legge dem ut som podcast på sykehuset og Voice of Oslo sine nettsider. Vi håper helsearbeidere på sykehus og i kommunen kan bruke disse i sitt informasjonsarbeid overfor minoritetspasienter. For mer informasjon, kontakt rådgiver Anders Huuse Kartzow, Seksjon for likeverdig helsetjeneste. Tlf: 22 11 79 84 / Mobil: 926 84 958 Prosjektets nettside: www.oslo-universitetssykehus.no/aktuelt/prosjekter/sider/helseinformasjon-pa-radio-pa-flere-sprak.aspx Arbeid for å styrke ansattes norskferdigheter I samarbeid med Oslo Voksenopplæring (Skullerud) arrangerer Seksjon for likeverdig helsetjeneste kurs i lese- og skriveferdigheter på norsk. SeKSjON FOR likeverdig HelSeTjeNeSTe Dette er et tilbud gjennom programmet basiskompetanse i arbeidslivet (BKA), som er finansiert av VOX (Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk). Målet med kurset er å styrke norskferdighetene til våre ansatte. Dette kan sikre større deltakelse i et norskspråklig kollegafellesskap, gjøre det lettere å ta del i opplæring og utdanning, men også ivareta sikkerheten på arbeidsplassen. I år har vi tilbud til ca. 42 ansatte ved OUS, fordelt på tre klasser. Seksjonen har nylig søkt finansiering til nye kurs i 2014. Målet er å fortsette tilbudet til ansatte som er med på høstens kurs samt til eventuelle nye deltakere. Det er nærmeste leder som melder sine ansatte på kurset. Skjema for påmelding til kurs i norsk lesing og skriving finner du på våre intranettsider. For mer informasjon ta kontakt med Andrea Z. Lie i Seksjon for likeverdig helsetjeneste: anzlie@ous-hf.no 4

Norsk politikk i relasjon til global helse og prioriteringer etter 2015 Norsk Helsenettverk for Utvikling (NHU) skal bidra til et bedre, mer effektivt og resultatrettet utviklingssamarbeid gjennom koordinering og erfaringsutveksling mellom helseforetak, andre helseinstitusjoner og relevante organisasjoner og statlig norsk helse- og bistandsforvaltning. utviklingsmål ha førsteprioritet. Styrking av helsesystemer og universell tilgang til helsetjenester er nye utfordringer den globale helsealliansen vil samarbeide om. Fredrik Frøen fra Folkehelseinstituttet holdt på konferansen et innlegg om etablering av helseregistre i lav- og mellominntektsland. Han ga et innblikk i hvor viktig dette er for bygging av helsesystemer. Folkehelseinstituttet har mange maler på systemer for helseregistrering. Mange av disse systemene er gratis. Folkehelseinstituttet oppfordrer institusjoner og NGO-er til å ta kontakt for råd. Sekretariatet til Norsk Helsenettverk for Utvikling har fra mars 2013 blitt driftet av Oslo Universitetssykehus. Marie Hornslien ved Seksjon for internasjonalt samarbeid er sekretær for helsenettverket. SeKSjON FOR INTeRNASjONAlT SAMARBeID Torsdag 14. november arrangerte Norsk Helsenettverk for Utvikling konferanse i Kreftsenterets auditorium Ullevål, Oslo universitetssykehus. Hovedtemaet for konferansen var Norsk politikk i relasjon til global helse og prioriteringer etter 2015. Beate Stirø fra Utenriksdepartementet holdt et innlegg om Norsk politikk og global helse etter 2015. Hun kunne berolige forsamlingen med at det ikke blir noen kutt i helsebistanden for 2014. Kvinne- og barnehelse vil fortsatt ha høy prioritet. I Afrika antas det at mangelen på kvalifisert arbeidskraft vil ligge på rundt 800 000 helsearbeidere i 2015. Regjeringen vil gå inn for en sterkere koordinering av utdanning av helsepersonell. Styrking av helsesystemer, reduksjon av sykdomsbyrden og vaksinering vil fortsatt ha sterkt fokus. Nye prioriteringsområder vil være; helse i relasjon til ernæring, helse i relasjon til utdanning samt satsning på psykisk helse. Når det gjelder helse post 2015 vil diskusjonen rundt et integrert sett nye Bjørn Bjørkvoll fra Tromsø mineskadesenter holdt innlegg om erfaringer fra etablering av blodbankservice mellom minefelt på landsbygda. Det å etablere blodbank i et land som Kambodja er utfordrende, men helt avgjørende når en samtidig skal redde liv. Kambodsja rangerer på verdenstoppen i antall mineskader samt mødre- og nyfødtdødlighet. Dette ble en konferanse med engasjerte tilskuere som bidro til mye dialog og spennende innfallsvinkler. Vi håper å se mange nye fjes til vår neste konferanse som er planlagt til våren. Denne konferansen vil finne sted i Tromsø. Tema er ikke satt, men nordområdene med Russlandssamarbeidet vil være et hett tema. Kristin Schjølberg Hanche-Olsen Seksjonsleder, Seksjon for Internasjonalt samarbeid, OUS. Se vår hjemmeside for mer informasjon: www.oslo-universitetssykehus.no/omoss/avdelinger/norsk-helsenettverk-for-utvikling/sider/enhet.aspx 5

Utenlandske pasienter ved OUS Norsk Helsenettverk for Utvikling (NHU) skal bidra til et bedre, mer effektivt og resultatrettet utviklingssamarbeid gjennom koordinering og erfaringsutveksling mellom helseforetak, andre helseinstitusjoner og relevante organisasjoner og statlig norsk helse- og bistandsforvaltning. UTeNlANDSKONTOReT Susanne Klockmann Brown er Utenlandskoordinator ved OUS og har ansvaret for å bistå avdelingene med administrativ oppfølging av inneliggende utenlandske pasienter. Kontoret kontaktes i hovedsak i forbindelse med innleggelse/utskrivelse av utenlandske pasienter. Det oppstår ofte spørsmål om tilhørighet og rettigheter for disse pasientene. Eksempler på utenlandske pasienter: pasienter på midlertidig besøk, som turister eller på besøksvisum pasienter bosatt i andre land, med et arbeidsforhold i Norge pasienter utflyttet fra Norge pasienter med frivillig medlemskap i Folketrygden asylsøkere/flyktninger Det avgjørende er å fastslå om pasienten er medlem av Folketrygden i Norge. Ved medlemskap dekkes utgiftene til medisinsk behandling (minus egenandel), og sykehuset får normal ISF-refusjon. Det er Utenlandskontoret som bistår med å undersøke pasienters status, i samarbeid med bl.a. NAV, Helfo Utland, UDI, arbeidsgivere og pårørende. Utenlandskontoret hjelper også til med å organisere hjemtransporter for utenlandske pasienter. et godt samarbeid mellom Utenlandskontoret og behandlende avdeling er avgjørende for en smidig prosess. Det er i hovedsak forsikringsselskaper eller Helfo Utland (nordiske pasienter) som dekker disse transportene. Utvandrede pasienter Utenlandskontoret retter for tiden søkelyset mot pasienter som er utvandret fra Norge (kategori 3 i folkeregisteret). Foto: OUS Disse har i de aller fleste tilfeller ikke krav på elektiv behandling i Norge. De har heller ikke krav på å få øyeblikkelig hjelp dekket gjennom Folketrygden. Disse dekkes ved fremvising av sitt europeiske Helsetrygdekort fra hjem-landet, men kun ved ø-hjelps behandling. Pasienter innenfor denne gruppen kan være vanskelig å fange opp, da de er registrert med et norsk personnummer og i enkelte tilfeller en norsk midlertidig adresse. Vi ser for øvrig en økende tendens til at avdelinger selv fanger opp disse når de mottar henvisning fra lege, og kontakter Utenlandskontoret for utredning av rettigheter. Dette er en positiv utvikling, og sparer både sykehuset og pasientene for uforutsette utgifter. Dersom din avdeling får inn en utenlandsk pasient, er det viktig at pasienten meldes til Utenlandskontoret på telefon 22 11 74 71. Sørg for at det innhentes nødvendig dokumentasjon og registrer alltid pasientens adresse i Pasdoc/Doculive. Koordinering og planlegging av hjemtransporter utenfor Norden er alltid tidkrevende. Vær derfor tidlig ute med å melde ifra om mulige transporter. Vi tilbyr veiledning til alle avdelinger i OUS, både i enkeltsaker og på generelt grunnlag. For mer informasjon, kontakt; Utenlandskoordinator Susanne Klockmann Brown Telefon 22 11 74 71 Faks 23 01 50 28 e-post: international@ous-hf.no 6

Brukermedvirkning SeKSjON FOR PASIeNT- OG PÅRØReNDeOPPlÆRING Brukere med erfaringskunnskap har unik kompetanse som utfyller ansattes fagkunnskap. Dette er gjeldende i alt fra enkeltmøter mellom pasient og behandler til arenaer der det tas beslutninger på overordnet nivå (ref. Strategi for brukermedvirkning 2013-2018). Med brukermedvirkning menes at de som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud. Stortingsmelding nr. 34-1996-97 Brukermedvirkning i utdanningsprogram i pasient- og pårørendeopplæring Denne høsten er grunnmodulen i et nyutviklet utdanningsprogram i pasient- og pårørendeopplæring gjennomført for første gang. Målgruppen er ansatte og brukere ved sykehuset. Utdanningen vektlegger i stor grad viktigheten av brukermedvirkning i pasient- og pårørendeopplæring. Hensikten er å skape større forståelse for pasienters erfaringskunnskap og helsepersonells fagkunnskap som komplementær kunnskap, samt åpne for erfaringsutveksling og nettverksbygging. en av samlingene; Hvordan forteller jeg min historie, har som mål å gi brukere verktøy for å skape læring og mestring, gjenkjennelse og refleksjon hos pasienter og pårørende gjennom sin historie. Ansatte har hatt særskilt fokus på hvordan helsepersonell kan bidra til det gode pasientmøtet, og hvordan vi kan legge til rette for læring og mestring, med utgangspunkt i pasientens perspektiv. I utvikling av grunnmodul for brukere, ble det gitt viktige innspill fra brukere som aktivt deltar i opplæring av pasienter og pårørende ved sykehuset. Samarbeidet resulterte i opprettelse av et brukernettverk i pasient- og pårørendeopplæring. Nettverket skal være en ressurs for sykehuset i utviklingen av pasient- og pårørendeopplæring. Grunnmodulen for ansatte er godkjent av Norsk Psykologforening som 12 timers vedlikeholdskurs i spesialistutdanningen, Norsk Sykepleierforbund som meritterende for klinisk spesialist i sykepleie og spesialsykepleie som en del av klinisk stige, og Den Norske legeforening som valgfritt kurs på 12 timer for alle kliniske spesialiteter, med unntak av allmennmedisin. Datoer for grunnmodul våren 2014 25. februar, 11. mars, 25. mars, 1. april og 8. april. Ansatte melder seg på via læringsportalen, brukere melder seg på per e-post til seksjon for pasient- og pårørendeopplæring. Sammen blir vi bedre S SSS Pasient- og pårørendeopplæring Utdanningsprogram for ansatte og brukere Oslo universitetssykehus Studiebok Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Stab samhandling og internasjonalt samarbeid For mer informasjon, kontakt Anette Eie e-post: aneeie@ous-hf.no Tlf: 22 11 95 67 / 95 82 67 76 For mer informasjon se: www.oslo-universitetssykehus.no/omoss/avdelinger/seksjon-for-pasient-og-parorendeopplering 7

Brukerutvalget og ungdomsrådet ved OUS aktive i å fremme pasienter og pårørendes stemme Brukerutvalget er en sentral aktør i idéfasearbeidet til Campus Oslo, et prosjekt som skal utrede mulige alternativer til et nytt sykehus i Oslo. Utvalget er representert både i styringsgruppen og i faglig rådgivningsgruppe. Brukermedvirkning er å bidra med kompetanse som bygger på erfaring og observasjon. Brukermedvirkning gjør pasientstemmen hørbar og kan være med å utvikle et bedre helsetilbud til alle. en god brukermedvirker gir også gode råd i beslutninger som gir konsekvenser for pasientene. Tove Nakken, leder av brukerutvalget ved OUS Det nye utvalgets sammensetning representerer et større mangfold enn tidligere i pasienterfaring, alder og kulturell bakgrunn. BRUKeRUTVAlGeT OG UNGDOMSRÅDeT Brukerutvalget og ungdomsrådet melder om stor etterspørsel etter brukerrepresentanter. De anvender Samfunnsmålet er å utvikle et fremtidsrettet sykehus med vekt på brukermedvirkning, moderne løsninger for utredning og behandling, forskning og utdanning samt et godt arbeidsted for de ansatte. Mandat idéfase OUS Campus Oslo sin erfaringskunnskap via medvirkning i prosjekter, råd og utvalg for å bedre sykehusets tilbud til pasienter og pårørende. For å øke brukermedvirkning i utarbeidelse av alt informasjonsmateriale til pasienter og pårørende er det innledet et samarbeid mellom stab kommunikasjon og brukerutvalget, ungdomsrådet og representantenes brukerråd i klinikk. Flere av ungdomsrådets og brukerutvalgets representanter deltar i klinikkenes brukerråd samt i flere prosjekter og utvalg initiert av sentrale stabsenheter. en av ungdomsrådets viktigste saker i 2013 har vært trådløs nettilgang til alle pasienter ved OUS. Dette ble tatt som egen sak i sykehusets ledermøte i juni. I vedtaket heter det at trådløs internettilgang i sentrale pasientområder skal tilrettelegges for og at ansvaret for behovsvurdering og tilrettelegging skjer i den enkelte klinikk med bistand fra Oslo sykehusservice og stab IKT. Brukerutvalget er aktive i arbeidet med sykehusets overordnede handlingsplan for brukermedvirkning 2013-2015, hvor både ungdomsrådet og klinikkenes brukerråd medvirker. I juni ble det oppnevnt nytt brukerutvalg for perioden 2013 2015. Det nye utvalgets sammensetning representerer et større mangfold enn tidligere i pasienterfaring, alder og kulturell bakgrunn. les mer på brukerutvalgets hjemmeside: www.oslo-universitetssykehus.no/omoss/brukerutvalg/sider/side.aspx Har du stoff eller tips til nyhetsbrevet? Kontakt redaksjonen: Kari Skredsvig, uxards@ous-hf.no 8