Geologisk vurdering Skredfare Gbnr 95/6 Masdal Ørsta kommune Mars2019 Side 1av 21
1. Innledning... 3 2. Krav/metodikk... 4 3. Analyse: Kart og satellittdata... 5 4. Historisk kildemateriale/ kunnskap fra lokalbefolkningen... 10 5. Meteorologiske data... 12 6. Vegetasjon... 12 7. Steinsprang... 13 8. Jord- og flomskred... 14 9. Snøskred... 16 10. Oppsummering... 18 11. Konklusjon... 21 Side 2 av 21
1. Innledning På oppdrag fra Erling Masdal, er det utført vurdering av skredfare for planareal ved gbnr 95/6 på Masdal i Ørsta kommune. Vurderingen er gjort iht. krav for sikkerhetsklasse S2 gitt i 7-3 til TEK 17. Aktsomhetskart snøskred viser planarealet i modellert utløpsområde. Aktsomhetskart (SkredAtlas) for steinsprang viser planarealet utenfor modellert utløpsområde. Aktsomhetsområdekart (NGI-89) for snøskred og steinsprang viser planarealet i modellert fareområde. Aktsomhetskart jord- og flomskred (SkredAtlas) viser planarealet utenfor modellert fareområde. Aktsomhetskartene er automatisk generert ut fra en grov terrengmodell - uten å ta hensyn til vegetasjon og uten verifisering i felt. Utløpsarealene kan i de aller fleste tilfeller vesentlig reduseres ved nærmere kartstudier og feltobservasjoner. Rapporten verifiserer potensiell fare for snøskred, steinsprang, jord- og flomskred, samt vurdering av massestabilitet. Det er gjennomført kartanalyse og terrenganalyse på kart og satellittdata. I tillegg er det gjennomført detaljert terrengstudie på ortofoto/3 d data. I arbeidet inngår lokal kunnskap. Figur 1 Kartutsnitt med lokalisering av Masdal i Ørsta kommune (Kartverket) Side 3 av 21
Figur 2 Lokasjon gbnr 95/6 på Masdal i Ørsta kommune ortofoto (Kartverket) Lokasjon hyttetomtene på gbnr 95/6 - Ørsta kommune (Kartverket) Figur 3 2. Krav/metodikk Vurdering og konklusjon i denne rapporten responderer kravene som stilles i NVE sine Retningslinjer nr. 2/2011, som omhandler forhold rundt Flaum- og skredfare i arealplanar. Krav til tryggleik for byggverk og tilhøyrande uteareal mot naturpåkjenningar er gitt i byggeteknisk forskrift (TEK17). Tryggleikskrava er nærmare beskrivne og tolka i rettleiinga til forskrifta på heimesidene til Statens bygningstekniske etat (www.be.no). Når ein planlegg areal med sikte på utbygging, må det takast omsyn til tryggleikskrava, Side 4 av 21
først og fremst ved å unngå utbygging i område som ikkje har god nok tryggleik mot naturfarar. Dersom kommunen likevel vel å planlegge utbygging i fareutsatte område, må kommunen vurdere korleis ein kan oppnå god nok tryggleik for busetnaden, og gi føresegner som tek vare på tryggleiken, f.eks. krav om risikoreduserande tiltak. Eventuelle sikringstiltak må dimensjonerast slik at tryggleikskrava i byggteknisk forskrift blir oppfylt. 3. Analyse: Kart og satellittdata Figur 4 Grunnkart (Kartverket) Det er utført terrenganalyse basert på grunnkart (figur 4), helningskart (figur 5,6), ortofoto (figur 7), Skyggekart (figur 8,9) historisk flyfoto (figur 10). Planarealet ligger mellom veiskjæringen og strandlinjen. Side 5 av 21
Figur 5 Helningskart (NVE/Kartverket) Figur 6 Helningsgradienter på ortofoto. Terrenget fra veien og oppover har helningsgradient på 10 o 20 o opptil ca. kote 150, hvor gradienten gradvis øker opp til 60 o opp mot Masdalhornet 977 moh. Side 6 av 21
Satellittdata Det er utført terrenganalyse ved hjelp av studier av flyfoto/skråfoto tilgjengelig gjennom http://www.geodata.no, høydedata fra Kartverket, Google map. Figur 7 Området sett fra luften fra Masdalhornet i sør, ned fjellet, over Molamyra og ned til planarealet på nedsiden av veien. Rød markør viser vestlige avgrensing av planarealet som strekker seg mot øst forbi dyrket mark. Se detaljer figur 3. Ortofoto gir god oversikt over topografiske former og areal relatert til orientering mot planarealet. En randmorene med orientering SV NØ, på oppsiden av veien, skjermer av for eventuelle skred fra fjellet. Kun et mindre areal i løsneområdet i fjellet har topografiske trekk/orientering som sannsynliggjør skred mot planarealet. Spor etter historisk skred, i område Molamyrfonna, kan sees på ortofoto med utstrekning ned til dyrket mark. Øvre del av løsnearealet har en bratthet som gjør at snø raser ned fortløpende mindre mengder legger seg i groper og forsenkninger. Ved fjellfoten vil det akkumuleres snø som ved gitte forutsetninger vil kunne utløse skred. Side 7 av 21
Figur 8 Skyggekart viser samme bildet som beskrevet under ortofoto. Skyggekart gir god oversikt over geomorfologiske trekk i området. Her vises den nevnte randmorenen tydelig. Et mindre skred sees ned mot SV del av randmoren. Spor etter historisk skred vises ned mot Molamyra. Figur 9 Skyggekart løsneområde viser topografiske trekk i fjellet både øvre og nedre løsneområde. Detaljene i kartet, sammen med kart figur 8 og ortofoto figur 9, gir god oversikt. Side 8 av 21
Figur 10 Skyggekart viser høydeprofil over randmorenen topp på 127,2 moh. Figur 11 Skyggekart viser relieff randmorene på 8,2 meter i SV margin. Randmorenen danner en naturlig skredvoll for planarealet. Side 9 av 21
4. Historisk kildemateriale/ kunnskap fra lokalbefolkningen Figur 12 Historisk foto (1961) viser arealet ned fra toppen av Masdalhornet. Ingen tydelige skredløp. Sporet etter skredet over Molamyra vises - som i dag. Orientering av dette skredet ligger vest av planarealet. Ingen beskrivelser i historiske data i skredarkivet til Ørsta kommune som berører denne lokasjonen. Ingen lokal kunnskap om at det har gått skred eller steinsprang mot planarealet. Historiske blokker ligger i området helt ned til veien. Statens vegvesen har utført Skredfarekartlegging E39 Molvikneset Masdal, Dok.nr 2012012908-16. Side 10 av 21
Figur 13 Faresonekart årlig nominell sannsynlighet 1/50(Statens vegvesen, Dok.nr 2012012908-16) Figur 14 Steinspranganalyse (Statens vegvesen, Dok.nr 2012012908-16) Side 11 av 21
5. Meteorologiske data Lokaliteten har et markert vestlandsk kystklima - dominert av mildvær gjennom vinteren. Dominerende vindretning er fra S-SV, men også vinder fra Ø-NØ. Prognoser for fremtidig klimaprofil indikerer mer nedbør og høyere temperatur. Figur15 Vindrose 6. Vegetasjon Figur 16 Vegetasjonen er tiltagende - for det meste av løvskog, mye bjørk med tykkelse opp til 30 40 cm. Spor etter skred i skogen nærmest fjellfoten. Side 12 av 21
7. Steinsprang Planarealet ligger utenfor modellert område for steinsprang. Der er ingen synlig spor etter aktiv erosjon hverken i løsneområdet eller utløpsområdet. Eventuelle steinskred vil stoppe før de når veien på grunn av lav helningsgradient. (se RocFall-analyse, Statens vegvesen, figur 14) Figur 17 Aktsomhetskart steinskred (SkredAtlas) Figur 18 Historiske steinsprang ved øvre del av dyrket mark. Denne ligger helt i margin av modellert utløpsareal. Men distale blokker kan også være droppblokker fra isen. Side 13 av 21
Figur 19 Bergrunnskart (NGU) viser planarealet i massivt gneisområde. 8. Jord- og flomskred Figur 20 SkredAtlas aktsomhetskart for jord- og flomskred viser ingen modellerte jordskred som berører planarealet. For arealet mellom fjellet og veien forventes ikke jordskred. I dette området består massene av eldre stabile skredmasser. Side 14 av 21
Figur 21 Aktsomhetskart jord- og flomskred på ortofoto. Figur 22 Ingen elveløp er definert på kartet inn mot planarealet. Side 15 av 21
Figur 23 Løsmassekart/ kvartærgeologiske kart 1:250 000 (NGU) Kvartærgeologiske kart beskriver løsmassedekke med informasjon om type og mektighet av løsmasser og overflateformer (bla. eldre skredløp og skredavsetninger). Type løsmasser gir indikasjon om stabiliteten. Stor løsmassetykkelse indikerer mulighet for store skred med lengre utløp. Denne rapporten verifiserer ikke fare for jordskred for arealet mellom veien og strandlinjen. Store deler av planarealet ligger i marine avsetninger. Med tanke på dimensjon på veiskjæring på oppsiden av planarealet og fare for leire i marine avsetninger, må stabiliteten i og ovenfor planarealet dokumenteres ved grunnundersøkelser. 9. Snøskred Forutsetninger for snøskred er tilstrekkelig snø og bratt nok terreng. Snøskred utløses vanligvis i terreng brattere enn 30 0 med en rekkevidde som gir siktevinkel 25 0 35 0 fra utløp til ende på skredbanen. Tørre skred går vanligvis noe lenger enn våte skred. Men de våte skredene er langt mer ødeleggende. Deler av siden ligger i le for nedbørsførende vinder fra SV. Ligger i lo for nedbørsførende vinder fra NV, som forekommer noen få ganger i løpet av en vinter. Side 16 av 21
Figur 24 Aktsomhetsområder for snøskred- og steinskred. (NGI89) Figur 25 Aktsomhetskart snøskred (SkredAtlas) Side 17 av 21
Figur 26 Alfa Beta modellering av skred fra toppen av øvre løsneområde Det er målt siktevinkel i felt. Siktevinkel fra øvre del av nedre løsneområde og til vei er målt til 25 o. Siktevinkel fra øvre løsneområde til veien er på 35 o. 10. Oppsummering Skredfare er vurdert for planareal ved gbnr 95/6 på Masdal i Ørsta kommune, med kartanalyse, flyfotoanalyse og befaring i felt. Fjellene sør for Masdal har en topografi med et relieff som gjør at SkredAtlas genererer potensielle faresoner for snøskred og steinsprang. Faresonene (unntatt NGIs kart) lages ved automatiske modellberegninger ut fra digitale, topografiske parametere (høyde og helning). Modellene beregner potensielle utløpssoner- det vil si hvor langt skredene kan gå. De automatiske modellene for snøskred beregner ikke hvilke retninger skredene tar i de potensielle utløpsonene eller topografiske trekk i skredbanen med relieff under 50 m som kan påvirke utløpenes omfang og orientering. Vurderingen omfatter krav for sikkerhetsklasse S2 gitt i 7-3 til TEK 17. Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er enebolig, tomannsbolig og eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med maksimum 10 boenheter Side 18 av 21
Tabell: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 TEK 17, veileder: Tilfredsstillende sikkerhet mot skred er angitt som en største nominell årlig sannsynlighet for skred. Sannsynligheten i tabellen angir den årlige sannsynligheten for skredskader av betydning, dvs. skred med intensitet som kan medføre fare for liv og helse og/eller større materielle skader. Dette innebærer at en for de fleste skredtyper kan redusere utløpsområdet i forhold til det maksimale utløp til skred med den aktuelle sannsynligheten. Steinsprang Topografiske trekk og historikk som man leser ut av ortofoto (nyere og historiske) og som er observert ved feltbefaring viser ingen aktive erosjonsareal for steinsprang i fjellet ovenfor planarealet. RocFall-analyse som er utført av Statens Vegvesen i området dokumenterer at utløp stopper på oppsiden av veien. Dette er sammenfallende med utløpsareal i SkredAtlas sin aktsomhetskart. Nominell sannsynlighet for at steinsprang skal nå planarealet vurderes som mindre enn 10-3 pr. år. Massestabilitet Det er kun jord- og flomskredfare i området mellom fjellet og veien som er vurdert. Området er dominert av eldre stabile skredavsetninger. Dette er avsetninger med høy permeabilitet og liten sannsynlighet for oppbygging av trykk som vil destabilisere massene. Ingen elveløp med orientering mot planarealet. Løsmassekartet fra NGU viser planarealet bestående av marine strandsedimenter. For tilgrensende areal er de marine sedimentene overlagret av skredmateriale. Men de topografiske forholdene i fjellet, distansen fra fjellfoten og randmorenen på oppsiden av planarealet bidrar i sum til at planarealet ligger beskyttet fra utløp fra fjellet. Nominelle sannsynlighet for at jord- og flomskred skal utløses i området mellom fjellet og veien, og påvirke planarealet, vurderes som mindre enn 10-3 pr. år. Side 19 av 21
Snøskred Figur 27 Øvre del av løsnearealet hvor det vises tydelige topografiske trekk med mindre hyller hvor snø akkumuleres. Figur 28 Oversiktsbilde som viser topografiske trekk i siden, arealet ved fjellfoten og videre ned i vegetasjonen hvor en ser spor etter skred med kortere utløp. Siden ligger delvis i le for de nedbørsførende SV vindene som dominerer i området, men i lo for de mer sjeldne nedbørsførende vindene fra NV og NØ. Side 20 av 21
Noen sprekkerog fordypninger i fjellsiden opp mot Masdalhornet, øvre løsneområde, danner grunnlag for oppsamling av snø som kan rase ut. Det meste av snøen vil rasened fortløpende og samle seg ved fjellfoten under i nedre løsneområde. Det forekommer mindreskred fradisse to løsneområdene, noe som vises på vegetasjonen fra fjellfoten og et stykke nedover i terrenget. Teoretisk modelleringer etter alfa/beta metoden viserutløp forbi planarealetfor utløp fra øvre løsneareal. Men modellene sier ingen ting om sannsynligheten for at dette skal forekomme. Siktvinkelfra nedre løsneareal mellomfjellfoten ogveien er målt til25 o. Ser man samlet på sannsynligheten for at et snøskred skal nå ned til planarealet, må man ta i betraktning de relativt begrensedearealene i øvre løsneområdet og retning på utløp, de topografisketrekkene under fjellfotenog enrandmorenepå oppsiden av planarealet som vil fungere som skredvoll. Ingen synlige spor etter skredi terrenget, på ortofoto ellerskyggekart, som indikerskred i historisk tidned til veien med orientering motplanarealet. Det er ikke registrert skred i historiske databaseri Ørstakommune, eller i nettbaserte databasersom har gått i området orientert mot planarealet. Nominell sannsynlighet for snøskred mot planarealetvurderesommindre enn10-3 pr. år. 11. Konklusjon Vurderingen omfatter skredfare forplanarealvedgbnr 95/6 påmasdali Ørstakommune. Konklusjonenbygger på vurdering av aktsomhetskart snøskred,aktsomhetskart steinsprang, aktsomhetskart for jord-og flomskred,løsmassekart, bratthetskart/ topografisk kart, flybilder, egne bilder, geofagligbesiktigelse av området, og til sistlokal historiskinformasjon. Ut fra en geofaglig vurdering har det vurderte arealet en akseptabel risiko. Nominelle sannsynlighetfor snøskredog/eller steinsprang(farenivået) mot byggverk og tilhørende uteareal, samt en hendelse knyttet til jord-og flomskredfra arealet mellom veien og fjellet, vurderes til å tilfredsstille klasse S2 i TEK 17 7-3. Breiteig Fjordsenter 27.03.2019 Sidemannskontroll 30.03.2019 Geolog/cand. Scient Side 21 av 21