LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR HVALER KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR HVALER KOMMUNE

FORORD Fredrikstad Energi Nett AS legger her frem Lokal Energiutredning for 2013 for. Fredrikstad Energi Nett er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal Energiutredning (FOR 2012-12-07 nr 1158). Energiutredningen er utarbeidet i samarbeid med Rejlers Consulting AS. Fra den første i 2004 til denne har det vært et mål at utredningene skal være et nyttig oppslagsverk for private, næringsliv og kommuner. Vi forsøker i år med en kortere utgave. På våre internettsider ligger denne utredningen, samt møtereferat og presentasjon fra det offentlige møtet når det er klart. I henhold til forskrift skal områdekonsesjonær minimum hvert andre år, og i tilknytning til kommuneplanarbeidet, utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. I tilknytting til rapporten blir det derfor innkalt til et energiutredningsmøte. Hensikten med lokal energiutredning og det etterfølgende offentlige møtet er å gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og gjennom å øke kunnskapen bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Fredrikstad Energi Nett håper at utredningen og tilhørende presentasjonsmøte kan bidra til samarbeid mellom energiaktørene i kommunen. Vi tar gjerne imot innspill som kan bidra til å gjøre utredningen bedre og øke nytteverdien. Kontakt eventuelt Anders Lie, Fredrikstad Energi Nett AS, ali@energi1nett.no Eirik Lundevold, Rejlers Consulting AS, eirik.lundevold@rejlers.no Vinterbro, oktober 2013 Eilert Henriksen Adm.dir 2

INNHOLD Forord... 2 Innhold... 3 Om... 4 Energiressurser... 5 Infrastruktur for energi... 6 Elektrisitetsforbruk... 7 Utviklingstrekk energiforbruk... 8 Energiforbruk i kommunale bygg... 9 Energi og effekt... 10 Sluttbrukerordninger... 11 Alternative energiløsninger... 12 Kilder... 13 Vedlegg: Utvalgte tabeller/grafer... i Foto for- og bakside samt side 5, 11 og 12: Rejlers Foto side 3: Energi 1 Follo Røyken Illustrasjon side 11: Energi Norge Illustrasjon side 12: NVE, hentet fra www.energimerking.no 3

OM HVALER KOMMUNE Ulike forhold som befolkningsutvikling, bosetningsmønster og sammensetning av næringslivet legger forutsetninger for utviklingen av energiforbruket i kommunen. Vi vil her presentere de viktigste. Statistikken er hentet fra Statistisk Sentralbyrå 1. BEFOLKNINGSUTVIKLING hadde 4 284 innbyggere per 1. januar 2013, se grafen over. De siste ti årene har befolkningsutviklingen vist en gjennomsnittlig økning på 1,7 % årlig. Statistisk sentralbyrå forventer i sitt alternativ med middels nasjonal vekst at befolkningen i kommunen skal vokse med gjennomsnittlig 0,6 % årlig i perioden 2014-2030. Det er naturlig at energiforbruket til en viss grad følger befolkningsutviklingen, spesielt innen husholdninger og tjenesteytende næringer. BOSETNINGSMØNSTER Energibehovet i husholdningene reduseres der det er høy andel av befolkning i tettbygde strøk, lav andel eneboliger og flere personer per husholdning. I Hvaler bor 39 % av befolkningen i tettbygde strøk, noe som er under gjennomsnittet i Østfold på 84 %. Andelen av boliger som er eneboliger er høy til tross for svak nedgang de siste årene, og ligger nå på 82 %. Andelen aleneboere var i 2012 på 15 %. NÆRINGSLIV Kakediagrammet over viser at tjenesteytende næring sysselsetter flest personer i kommunen i 2012 med en andel på 80 % og er noe større enn gjennomsnittet for Østfold. Industrinæringen sysselsetter 16 % og primærnæringen 4 %. KLIMA Kommunen har kystklima med relativt varme somre og milde vintre. Utviklingen går i retning mot et mildere klima. I perioden 2000-2012 var det i 2010 kaldere enn gjennomsnittet for foregående trettiårsperiode 2. ENERGI- OG KLIMAARBEID I Kommuneplan 2011-2023 er det vedtatt at det skal utarbeides og forankres en klimahandlingsplan, samt tas nødvendige klimahensyn i kommunale planer, beslutninger og prioriteringer. Kommunen deltar i samarbeidsprosjektet Klima Østfold, der målet er å bevisstgjøre, engasjere og tilrettelegge gjennom effektive miljøtiltak slik at alle kan bidra. Det er også etablert et samarbeid mellom kommunen, Fredrikstad Energi Nett og NCE Smart Energy Markets 4

VANN Det er ikke potensial for vannkraftverk i Hvaler. ENERGIRESSURSER VIND Det har vært utført vindmålinger for å kartlegge muligheten for vindkraftproduksjon på Kirkeøy. Kommunen ble informert om at prosjektet ble avsluttet i desember 2012 3. SOL Solenergi utnyttes til en viss grad i Norge, men potensialet er større. Man ser en utvikling i økt bruk både til produksjon av elektrisitet (solceller) og varme (solfangere) de siste årene, men utnyttelsesgraden i kommunen er ukjent. BIOBRENSEL Det er begrenset med skogressurser i Hvaler. AVFALL OG BIOGASS har egen kommunal behandling av husholdningsavfallet. De leverer avfallet til FREVAR i Fredrikstad der det forbrennes og benyttes videre til fjernvarme. Energipotensialet i husholdningsavfallet fra Hvaler utgjorde ca. 5 GWh i 2012 4. Det er ingen biogassanlegg i kommunen. OMGIVELSESVARME Ved hjelp av varmepumper utnyttes stadig mer av omgivelsesvarmen i uteluft, sjø og grunn. Væskevann varmepumper som utnytter grunnvarme, eller luft-vann varmepumper, er gode alternativer der det er vannbåren gulvvarme og kan erstatte tradisjonelle varmesentraler. SPILLVARME Overskuddsvarme fra industrier og kjøleanlegg kan nyttes som varmekilde i blant annet nær- og fjernvarmeanlegg. Det er ikke spillvarmekilder i kommunen. 5

INFRASTRUKTUR FOR ENERGI ELEKTRISITET Fredrikstad Energi Nett har områdekonsesjon i kommunedelene Borge, Kråkerøy, Rolvsøy og sentrum i Fredrikstad samt Hvaler. Områdekonsesjonen gir nettselskapet rett til å bygge og drive fordelingsnettet med kabler, luftledninger og andre elektriske anlegg uten å forelegge hver enkelt sak for NVE. Nettselskap med områdekonsesjon har tilknytningsplikt til alle forbruks- og produksjonskunder i sitt konsesjonsområde med elektrisk energi. For å ivareta denne plikten og samtidig overholde forskrift om leveringskvalitet, må elnettet kontinuerlig utvides og forsterkes for å holde tritt med utviklingen i kommunen (les mer på www.fen.no). Planlagte tiltak: Tilknytning av nye kunder Inspeksjoner, befaringer og gjennomføring av vedlikehold Ombygging/utskifting av mastearrangement til bakkebetjente anlegg dette avsluttes 2016 Utskifting av råtebefengte lavspent- og høyspentmaster Erstatte 1. generasjon plastisolerte (PEX) høyspentkabler Erstatte alle dagens strømmålere med AMS (Avanserte målings- og styringssystemer) frem til 2019 (utsatt frist for gjennomføring) Etablere ring-forbindelser og forsterke lavspenningsnett under enkelte transformatorkretser Fornye RTU, kontrollanlegg og relevern Modernisering av nettstasjoner Figuren under viser at antall avbrudd og avbruddsvarighet i Hvaler har ligget høyere gjennom perioden enn gjennomsnittene for Fredrikstad Energi Nett (FEN). Det er ikke oppgitt tall for 2009 og 2010. Avbruddene skyldes i all hovedsak værmessige forhold. Detaljert avbruddsstatistikk er lagt i vedlegg. FJERNVARME Det er ikke bygd ut noen annen infrastruktur for energi i. I Vedlegg er fjernvarme per kommune vist grafisk. 6

ELEKTRISITETSFORBRUK Grafen over viser hvordan temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i kommunen fordeler seg på de ulike brukergruppene, og hvordan forbruket har utviklet seg siden 2000 5. FORDELING PÅ BRUKERGRUPPER Totalforbruket av elektrisitet i Hvaler var i 2012 på ca. 73 GWh. Husholdningene er den største brukergruppen med en andel på 50 %. Tjenesteytende næring står for 20 % og fritidsboliger 30 %. UTVIKLING Tabellen til høyre viser at det spesifikke forbruket har økt i alle brukergruppene. Husholdninger har hatt en økning på 42 % per innbygger og tjenesteyting 37 % per innbygger. Det er for husholdningene en dobbelt så høy vekst som øvrige Fortum/FEN-kommuner. I Vedlegg vises elforbruk innen husholdninger og tjenesteyting per innbygger per kommune i konsesjonsområdet til FEN og Fortum Distribution. 2012 Elforbruk (GWh) Andel (%) Husholdninger 36,6 50 Tjenesteyting 14,4 20 Landbruk 0,3 0 Fritidsboliger 21,7 30 Industri 0,3 0 Utvikling 2000-2012 Forbruksøkning (GWh) Spesifikk endring* (%) Husholdninger 15,2 +42 Tjenesteyting 5,7 +37 Landbruk -0,1 +17 Fritidsboliger 9,2 +75 Industri 0,2 +82 * Negativt fortegn betyr ikke nødvendigvis effektivisering av energibruk, men redusert aktivitet eller overgang til annen energibærer. Beregnet per innbygger for husholdninger og tjenesteyting, per sysselsatt innen industri og landbruk, og per bygg for fritidsboliger. 7

UTVIKLINGSTREKK ENERGIFORBRUK I årets utredning presenteres kun oppdaterte tall for elektrisitet og fjernvarme. Dette er fordi det ikke finnes statistikk for øvrige energibærere fra årene etter 2009. For å vise totalforbruk, og forholdet mellom disse to og øvrige energibærere, er utviklings- og prognose-grafen som ble utarbeidet for 2011-rapporten tatt med. Se figuren over. 2000-2009 Elektrisitet utgjorde 80 % av det totale stasjonære energiforbruket i 2009, mens biobrensel utgjorde 13 %. Andel petroleum sank fra 7 % i 2000 til 4 % i 2009. For detaljer om utviklingen i temperaturkorrigert energiforbruk fram til 2009, i form av tabeller og grafer fordelt på energibærere og brukergrupper, henvises det til Lokal energiutredning 2011 6. 2009-2012 På landsbasis er salget av fyringsolje redusert med 26 % fra 2009 til 2012 7. Det er sannsynlig at reduksjonen i Hvaler kan ha vært på samme nivå. Elforbruket har økt tilnærmet slik prognosen fra 2011 tilsa. Utviklingstrekk Prognose økning 2009-2012 (GWh) Faktisk økning 2009-2012 (GWh) El husholdninger 2,5 3,8 El tjenesteyting 0,9-0,1 El industri 0,0 0,1 UTVIKLING VIDERE Det er ingen tvil om at elektrisitet fortsatt vil stå for hovedandelen av energiforbruket. Forbruket innen husholdninger og tjenesteytende næringer vil øke svakt. 8

ENERGIFORBRUK I KOMMUNALE BYGG Grafen over viser energiforbruk ved egeneide kommunale bygg i 2012, for kommunene i Østfold. Fra og med regnskapsåret 2012 ble kommunene pålagt å rapportere om energiforbruket gjennom kommune-stat-rapporteringen (KOSTRA). Askim er ikke tatt med på grunn av mangelfull rapportering. Verdiene er ikke direkte sammenlignbare siden de kun viser et gjennomsnittstall og det er store forskjeller på alder og bruksområde for byggene. Men det gir en indikasjon på nivået og sammensetningen av energiforbruket. Hobøl kommune har lavest forbruk med 134 kwh/m 2. I Aremark benyttes en høy andel fjernvarme, og kommunen har det nest laveste elektrisitetsforbruket per areal. Det er kun Marker som har rapportert om bioenergiforbruk som ikke er levert som fjernvarme. Kun fire av kommunene har faset ut alt oljeforbruk. har rapportert at det i de kommunale byggene brukes i gjennomsnitt 148 kwh/m2 per år. Det er under gjennomsnittet for de 15 kommunene. Det er kun benyttet elektrisitet. Yrkesbygg, også kommunale, er pålagt energimerking. Flere kommuner benytter anledningen til å utvide med energianalyse og energitilstandsvurdering av sine bygg når de først må energimerke. Generelt ser man at for de aller fleste bygg kan det identifiseres tiltak som er lønnsomme i et tiårsperspektiv. I mange tilfeller er det et sparepotensial kun for de lønnsomme tiltakene på over 20 % av dagens energiforbruk. Typiske anbefalte tiltak vil være: Energioppfølging Tiltak på ventilasjonsanlegg Automatisering og justering av driftstider Investeringer i varmeanlegg Etterisolering og bytte av vinduer 9

ENERGI OG EFFEKT Effekt er energi per tid. For å ha et velfungerende distribusjonssystem for energi er maksimalt effektuttak en viktig størrelse. Utfordringen for elektrisitetsnettet kan sammenlignes med rushtidsproblematikk. Man kan ikke dimensjonere en vei kun ut fra gjennomsnittlig årstrafikk; man må også ta hensyn til variasjon over døgn, uke og år. På samme måte kan man ikke dimensjonere elektrisitetsnett kun ut fra årsforbruk av energi. I begge tilfeller er det dyrt å dimensjonere ut fra et maksimalt behov for kapasitet/effekt som kun inntreffer ett par ganger i løpet av et år, og det er mye å spare på å fordele trafikk eller belastning jevnt utover døgnet. Uansett kan man tillate kø på vei, men det går ikke i elektrisitetsnettet - da går sikringen. Det er en rekke nye utviklingstrender som vil kunne komme til å påvirke energiforbruket, og ikke minst effektuttaket i distribusjonsnettet. Det er lite som tyder på at introduksjon av varmepumper, energieffektivisering og overgang til andre energikilder på kort sikt vil medføre en reduksjon av maksimalt effektbehov i nettet på kalde dager. Enkelt sagt er det tre løsninger på utfordringene; forsterkinger i elektrisitetsnettet, endret bruksmønster eller økt styring av last hos sluttbrukerne. Både til transport og oppvarming ser vi nå en overgang fra petroleumsforbruk til elektrisitetsforbruk. I tillegg har høyt fokus på energieffektivisering ført til en teknologisk utvikling av utstyr med lavere energibehov, men høyere effektbehov. Det kan gi spenningsproblemer i svake nett. Vi vil her nevne noen viktige faktorer som gir nye utfordring for elektrisitetsnettet. ELBILER Det har vært en sterk utvikling i antall elbiler på norske veier de siste årene. Tidlig i 2013 rundet antallet 10 000. Bruk av elbiler betyr økt effektbelastning selv om energiforbruket reduseres. Det bygges ut vanlige ladere, mellomraske ladere og hurtigladere. Effekten varierer fra 2,5 til 140 kw. Hurtiglading er en forutsetning for videre utbredelse av elbiler, men det vil kreve store investeringer i elektrisitetsnettet. OPPVARMING AV VARMTVANN Mens en vanlig varmtvannstank har et effektbehov på typisk 1,5 til 2 kw, kan de nye, moderne gjennomstrømningsvannvarmerne ha et effektbehov på det ti-dobbelte. I Europa benyttes normalt gass til oppvarming i slike vannvarmere, mens i det norske markedet er de beregnet for elektrisitet. Oppvarmingssystemet er energieffektivt fordi det blir mindre tap fra et varmelager, men det har derimot et høyere effektbehov som igjen vil kreve flere og større ledningsnett til boligene. INDUKSJONSKOMFYRER Induksjonsplatene på de populære induksjonsovnene har høyere effektbehov enn de tradisjonelle kokeplatene (også keramiske). Tradisjonelle kokeplater har en effekt på typisk 1-2 kw, mens induksjonsplater kan utnytte helt opp til 4 kw under boost-funksjon. Samtidig effektforbruk kan komme opp i hele 7 kw. KRAFTPRODUKSJON FRA IKKE-REGULERBARE FORNYBARE ENERGIKILDER Både privatpersoner og kommersielle aktører bidrar til økt produksjon av strøm fra sol, vind og vann. Dette bidrar til mer fornybar kraft på markedet, men samtidig er det viktig å være klar over at disse kildene sjelden vil produsere kraft når effektbehovet er størst på kalde vinterdager. 10

SLUTTBRUKERORDNINGER Vesentlige forsterkninger i elnettet for å imøtekomme kortvarige effekttopper vil ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Den eneste sikre metoden for å styre toppbelastningen i de kaldeste dagene er å redusere strømverdien på dagens overbelastningsvern (hovedsikring) hos kundene. En mer dynamisk løsning er prisinsentiver for å motivere kunden til endring. Det vil kreve effektmåling av strømforbruket i tillegg til dagens energi-måleravlesing. Dette vil de nye AMS-målerne legge til rette for. Kraftproduksjon i liten skala tilknyttet husholdninger er på forrige side nevnt som en utfordring for elnettet. Det er likevel sett på som positivt med lokal kraftproduksjon, og plusskundeordningen legger til rette for dette. AMS-MÅLERE Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har vedtatt at innen 1. januar 2019 skal alle strømkundene i Norge ha tatt i bruk AMS-målere. AMS står for avansert måle- og styresystem. Målerne er i seg selv nokså enkle, men åpner for en rekke smarte løsninger som gir kundene bedre styring med forbruket sitt og samfunnet bedre forsyningssikkerhet. På sikt vil vi også få klimagevinster fordi vi kommer til å bruke energi mer effektivt. De nye målerne registrerer automatisk strømforbruket slik at kunden slipper å lese av strømmåleren sin. Systemet melder målerverdiene inn hver time til nettselskapet, som sender informasjonen videre til kraftleverandøren. Kunden får en mer korrekt strømregning basert på hva strømmen faktisk koster når den brukes. Med enkelt tilleggsutstyr og automatisk styring av strømforbruket får kunden bedre mulighet til å følge med på og styre forbruket etter prisene. Dette vil bidra til å flate ut effekttopper. Fredrikstad Energi Nett har gått sammen med forskningsmiljøet NCE Smart Energy Markets og Hvaler kommune om forskningsprogrammet Smart Energi Hvaler. Hvaler er nå fremste pilot på AMS, og har hatt installert målere siden 2011. PLUSSKUNDER Smarte strømmålere vil legge bedre til rette for at såkalte plusskunder med eget sol-, vind- eller vannkraftanlegg kan mate sitt periodevise overskudd inn på nettet for salg. Stadig flere er interessert i egenproduksjon av elektrisitet i form av solceller eller små vindmøller tilknyttet private bygg eller boliger. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt en generell dispensasjon fra regelverket kraftprodusenter må forholde seg til, som gjør det enklere å bli såkalt plusskunde. Med plusskunde menes en enkelt sluttbruker av elektrisk energi som har en årsproduksjon som normalt ikke overstiger eget forbruk, men som unntaksvis kan levere effekt til nettet. Ordningen innebærer at det lokale nettselskapet kan kjøpe kraften. Denne ordningen er frivillig og det må oppnås enighet mellom nettselskapet og de enkelte plusskunder om hvordan overskuddskraften skal bli håndtert. Plusskunden selv må dekke alle kostnader i egen installasjon, herunder nødvendige kostnader til installatør. Det er kundens ansvar, i samarbeid med installatør, å sørge for at anlegget tilfredsstiller de tekniske krav som stilles for å kunne tilknytte produksjonsanlegg til distribusjonsnettet, herunder utstyr som sikrer at produksjonsanlegget kobles ut hvis det lokale nettet blir spenningsløst. 11

ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER Den lokale energiutredningen skal være et bidrag til samfunnsmessig rasjonell utvikling av energibruken i kommunen. Det er tre aspekt som er viktig: redusere energiforbruket redusere effekttoppene benytte fornybare energikilder I tillegg er det et poeng å redusere bruk av direktevirkende elektrisitet til oppvarming, av to grunner. For det første er elektrisitet energi med høyere kvalitet enn varmekilder som for eksempel biobrensel, og bør derfor prioriteres til annet formål enn oppvarming. For det andre kan man ved hjelp av varmepumper produsere 3-4 ganger mer varme per kwh elektrisitet enn man kan ved bruk av panelovner og varmekabler. Siden vi har rikelig med elektrisitet produsert fra vannkraft i Norge, kan det likevel i mange tilfeller forsvares å bruke direktevirkende elektrisitet til oppvarming, både ut fra et totalt energiregnskap og et miljøregnskap. Det er hovedsakelig lovkrav, støtteordninger, teknologi og pris som påvirker utviklingen i energibruk. Nedenfor nevnes noen faktorer som vil ha en stor påvirkning på utviklingen fremover. SKJERPEDE KRAV til isolasjon, tetthet, varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg, andel fornybar energi og redusert varmetap gjennom vinduer i TEK10, og ytterligere skjerping i TEK15. Det er satt krav til passivhusnivå allerede fra 2015. FORBUD MOT OLJE som grunnlast fra 2012 og spisslast fra 2020. For offentlige bygg gjelder totalforbudet allerede fra 2018. Forbudet resulterer i økt bruk av biobrensel. ENOVA-STØTTE til kartlegging, utredninger og konvertering-/sparetiltak, med spesielt fokus på bygging/renovering til passivhus-standard. LAVERE PRIS på solceller til produksjon av strøm. Kombinert med TEK10-krav om at en viss andel av energiforbruket må være fornybar energi, er solceller nå en mer aktuell løsning i flere tilfeller. ENERGIMERKEORDNINGEN som gir karakter på bygget ut fra energibehov og varmeløsning. Dette bidrar til å synliggjøre lavere driftskostnader og dermed øke verdien på energieffektive bygg. SMARTE STRØMMÅLERE som muliggjør effektprising og dermed kan bidra til økt bevissthet og fokus på effektbruk. FORBEDRET VARMEPUMPETEKNOLOGI som nå gjør at væske-vann eller luft-vann varmepumper konkurrerer ut mer tradisjonelle varmesentraler. I tillegg til at luft-luft varmepumper er blitt svært vanlig på eneboliger. Lokal energiutredning 2011 inneholder nyttig informasjon om energiøkonomisering, konvertering til andre energikilder og systemløsninger, og vurdering av hvordan dette påvirker effektbruk. I tillegg er det mye info om ulike energikilder i den generelle vedleggsdelen fra 2011 8. 12

KILDER 1 Statistikkbanken, http://www.ssb.no, Høst 2013 2 Basert på graddagstall sammenlignet med normal for 1971-2000, som forklart i Lokal energiutredning 2011. Kilde: Enova, http://www.enova.no, Vår 2013 3 Nyhetssak, 16/12-2012, http://www.f-b.no 4 Basert på mengde husholdningsavfall fra SSB og et energipotensial på 2,9 kwh/kg (Miljødirektoratet) 5 For årene 2003-2012 benyttes Fredrikstad Energi Nett sin årlige rapportering til NVE (e-rapp). For årene 2000-2002 er det benyttet tall fra LEU2007. Disse tallene er temperaturkorrigert av COWI, og temperaturkorrigerte tilbake av Rejlers. Forbruk i husholdningene er for 2000-2002 fordelt ut på husholdninger og fritidsboliger med lik fordeling som 2003. 6 Lokal energiutredning 2011, http://www.fen.no/default.asp?fid=1251 7 Statistisk sentralbyrå, http://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/petroleumsalg/aar/2013-04-05, Høst 2013 8 Vedlegg til Lokal energiutredning 2011, http://www.fen.no/default.asp?fid=1251 13

Fredrikstad Moss Aremark Sarpsborg Valer Halden Skiptvet Hobøl Eidsberg Marker Hvaler Rømskog Spydeberg Askim Fortum/FEN VEDLEGG: UTVALGTE TABELLER/GRAFER ELEKTRISITETSFORBRUK, HVALER KOMMUNE 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Husholdninger 21,4 24,5 26,7 25,9 26,8 28,6 29,5 30,9 32,0 32,8 33,9 36,9 36,6 Tjenesteyting 8,7 9,5 10,4 10,5 12,4 13,0 14,0 14,4 14,0 14,5 13,9 15,5 14,4 Landbruk 0,4 0,4 0,5 0,4 0,5 0,5 0,5 0,4 0,4 0,3 0,3 0,3 0,3 Fritidsboliger 12,5 13,6 14,9 14,5 16,3 17,5 18,0 18,4 19,6 19,0 19,5 23,3 21,7 Industri 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,3 0,3 0,3 Totalt 43,1 48,2 52,6 51,4 56,1 59,8 62,2 64,3 66,2 66,9 67,8 76,3 73,3 Verdier i GWh. Tallene er temperaturkorrigerte. FJERNVARMEPRODUKSJON PER INNBYGGER, 2012 ELEKTRISITETSFORBRUK PER INNBYGGER PER KOMMUNER I ØSTFOLD I KONSESJONSOMRÅDET FOR FREDRIKSTAD ENERGI NETT OG FORTUM DISTRIBUTION, 2012 Tallene er ikke temperaturkorrigerte.

AVBRUDDSSTATISTIKK PER KOMMUNER I KONSESJONSOMRÅDET FOR FREDRIKSTAD ENERGI NETT OG FORTUM DISTRIBUTION Kommune Antall avbrudd/rapporteringspunkt 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Halden 2,16 1,93 2,01 1,37 2,08 2,01 1,32 Moss 0,56 0,42 0,92 0,60 0,45 0,63 0,25 Sarpsborg 1,32 2,98 1,43 2,19 2,55 3,44 2,16 Fredrikstad (Onsøy) 2,53 1,73 1,58 1,31 0,41 2,03 0,45 Fredrikstad (unntatt Onsøy) 2,60 1,90 1,60 1,10 1,90 1,50 0,53 Hvaler 4,20 5,70 3,60 - - 5,9 1,1 Aremark 3,61 5,57 5,18 2,09 2,66 7,50 2,94 Marker 1,89 3,94 2,95 2,68 4,71 5,24 1,41 Rømskog 4,32 4,85 8,10 4,31 3,23 5,64 0,93 Spydeberg 1,27 1,80 1,12 1,49 0,88 1,64 1,95 Askim 0,60 0,77 1,19 1,86 0,81 2,44 0,52 Eidsberg 1,40 0,88 1,16 1,33 0,24 2,43 0,36 Skiptvet 1,63 2,50 2,08 3,87 0,36 3,61 3,05 Våler 2,78 3,16 3,45 3,64 3,54 7,85 2,21 Hobøl 2,78 3,16 3,45 3,64 2,09 6,28 4,37 Totalt Fortum Distribution 1,67 2,15 1,77 1,80 1,72 3,08 1,49 Totalt Fredrikstad Energi Nett 2,90 2,60 2,00 1,50 2,90 2,25 0,61 Norge 3,00 2,90 3,00 2,50 2,10 3,80 2,30 Kommune Varighet totalt timer/rapporteringspunkt 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Halden 2,79 2,80 1,26 1,04 2,47 1,48 1,06 Moss 0,67 0,46 1,33 0,54 0,33 0,85 0,21 Sarpsborg 1,76 4,05 1,75 2,38 2,21 3,55 2,19 Fredrikstad (Onsøy) 2,49 2,21 2,01 2,06 0,44 3,38 0,90 Fredrikstad (unntatt Onsøy) 1,00 1,50 1,30 0,50 1,30 1,83 0,70 Hvaler 4,80 8,20 3,40 - - 8,30 2,50 Aremark 4,57 7,13 5,99 3,19 3,53 5,51 2,39 Marker 1,26 3,11 2,06 1,60 2,20 4,52 1,97 Rømskog 10,76 8,53 7,56 1,54 2,02 9,42 1,25 Spydeberg 1,34 2,22 1,20 1,44 0,97 2,34 1,44 Askim 0,49 0,67 1,57 2,61 1,02 2,28 0,59 Eidsberg 1,52 0,74 2,47 1,29 0,27 2,43 0,81 Skiptvet 1,03 1,54 1,89 1,79 0,19 2,09 2,38 Våler 3,25 2,82 4,56 3,62 2,51 5,35 1,75 Hobøl 2,80 2,40 0,91 0,33 3,15 9,25 4,43 Totalt Fortum Distribution 1,99 2,55 1,96 1,74 1,60 3,07 1,48 Totalt Fredrikstad Energi Nett 1,70 2,80 1,70 1,60 2,60 2,92 1,01 Norge 4,1 3,8 3,9 3 2,5 6,9 2,8 Kommune Ikke levert energi/levert energi 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Halden 0,013 % 0,010 % 0,006 % 0,008 % 0,014 % 0,007 % 0,008 % Moss 0,006 % 0,003 % 0,008 % 0,007 % 0,004 % 0,005 % 0,001 % Sarpsborg 0,009 % 0,022 % 0,008 % 0,016 % 0,012 % 0,019 % 0,009 % Fredrikstad (Onsøy) 0,018 % 0,017 % 0,016 % 0,020 % 0,007 % 0,026 % 0,006 % Fredrikstad (unntatt Onsøy) 0,010 % 0,010 % 0,010 % 0,010 % 0,010 % 0,020 % 0,010 % Hvaler 0,044 % 0,074 % 0,034 % - - 0,109 % 0,017 % Aremark 0,042 % 0,060 % 0,043 % 0,020 % 0,028 % 0,086 % 0,027 % Marker 0,012 % 0,031 % 0,012 % 0,009 % 0,012 % 0,024 % 0,014 % Rømskog 0,152 % 0,098 % 0,066 % 0,016 % 0,026 % 0,068 % 0,007 % Spydeberg 0,009 % 0,014 % 0,009 % 0,017 % 0,010 % 0,018 % 0,008 % Askim 0,003 % 0,003 % 0,005 % 0,020 % 0,007 % 0,011 % 0,002 % Eidsberg 0,019 % 0,008 % 0,015 % 0,007 % 0,002 % 0,016 % 0,004 % Skiptvet 0,010 % 0,010 % 0,013 % 0,011 % 0,001 % 0,019 % 0,028 % Våler 0,066 % 0,020 % 0,045 % 0,038 % 0,028 % 0,038 % 0,012 % Hobøl 0,026 % 0,022 % 0,009 % 0,003 % 0,020 % 0,147 % 0,047 % Totalt Fortum Distribution 0,012 % 0,013 % 0,010 % 0,013 % 0,010 % 0,018 % 0,007 % Totalt Fredrikstad Energi Nett 0,010 % 0,010 % 0,010 % 0,010 % 0,020 % 0,020 % 0,010 % Norge 0,015 % 0,013 % 0,014 % 0,012 % 0,010 % 0,035 % 0,110 %

Utarbeidet av: Eirik Lundevold Gunn Spikkeland Hansen