Fremtidens rene energisystem Løft som lovet Forskning og utvikling på miljøvennlig energi får et kraftig løft i statsbudsjettet for 2009, i tråd med Klimaforliket på Stortinget. Budsjettet økes med 300 millioner kroner. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik i Forskningsrådet er glad for regjeringens oppfølging av klimaforliket. Tekst: Claude R. Olsen Av veksten går en tredel til de nye forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME). En annen tredel - 98 millioner kroner går til RENERGI-programmet. Veksten på 300 millioner kroner kommer fra flere departementer, der Olje- og energidepartementet bidrar med brorparten, 185 millioner kroner. Det er svært positivt at statsbudsjettet følger opp klimaforliket og at allokeringen av midler gjøres i henhold til de råd og innspill Forskningsrådet har kommet med. Prosessen med og konklusjonene fra Energi21 har gitt godt fundament for både å ta nye grep og videreføre etablerte program. Det er interessant at så mange ulike departement nå er med på å bygge opp volumet på forskning på fornybar energi. Det gir oss nye muligheter med hensyn til langsiktighet og verdiskaping når alt fra grunnforskning og forskningsinfrastruktur til senterdannelser med næringsaktører nå kan realiseres, sier divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik i Divisjon for store satsinger i Forskningsrådet. Hovedpunktene om miljøvennlig energiforskning i statsbudsjettet Karbonfangst- og lagring: Økning på 800 millioner kroner. Forskning på fornybar energi og karbonfangst- og lagring: Økning på 300 millioner kroner. Fornybar energi offshore: 150 millioner til langsiktig styrking av ordninger for demonstrasjon av nye fornybare energiteknologier offshore. Nr 6/2008 Transnova: Det settes av 50 millioner kroner til å etablere et prøveprosjekt for mer miljøvennlig transport. Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering blir tilført nye 10 milliarder kroner i 2009. Energifondet som forvaltes av Enova blir i 2009 tilført mer enn 1,4 milliarder kroner. Fordeling av økte bevilgninger til forskning på fornybar energi og karbonfangst og -lagring i 2009 Virkemiddel Departement Mill. kr. Sentersatsing (FME) Olje og energi 110 CLIMIT Olje og energi 20 Grunnforskning, rekruttering og infrastruktur Kunnskap 24 NANOMAT Næring og handel 18 RENERGI Olje og energi 55 Miljøvern 13 Landbruk og mat 10 Samferdsel 15 Næring og handel 5 BIA Næring og handel 10 Natur og næring Landbruk og mat 20 Pilotanlegg for produksjon av andre generasjon bioetanol bygges i Bergen. Les mer s2 Europas største FoU-prosjekt på bioenergi ledes fra Trondheim. Les mer s4 Miljøvennlig energi i fokus på Forskningsdagene. Les mer s4 Sum 300 SIDE 1
Snart klar for bioetanol i Bergen Et pilotanlegg for produksjon av andre generasjon bioetanol med ny norsk teknologi bygges nå ved Flesland flyplass. Hvis det fungerer bra, kan et fullskalaanlegg bli realisert allerede i 2010. Sivilingeniørene Knut Helland og Karl Ragnar Weydahl har utviklet teknologien. Begge kommer fra Høgskolen i Bergen. Foto: Weyland AS. Tekst: Hugo Ryvik Pilotanlegget skal være klart i første kvartal 2009, og får en kapasitet på to tonn råstoff per døgn. Det skal gi en døgnproduksjon på 500-600 liter ren bioetanol. Råvarene kan være trevirke, rester fra maisproduksjon, og annet avfall som inneholder cellulose. Så snart vi har dokumentert at pilotanlegget fungerer bra, er det en enkel sak med vår teknologi å gå direkte til fullskala-anlegg. Jeg regner med at vi får dokumentert dette mot utgangen av 2009. Da kan vi også begynne å diskutere kontrakter for fullskalanlegg, sier administrerende direktør Knut Helland i Weyland AS. Pilotanlegget installeres i en spesialtilpasset hall i et nytt næringsbygg mellom Fanafjorden og flystripa på Flesland. I en sidehall blir det plass til mindre forsøk, kontrollrom, og laboratorium. De fleste hovedmodulene er på plass. Kjernemodulen, som det sveitsiske selskapet Kühni er med å utvikle og skal levere, kommer i første kvartal 2009, noen måneder forsinket. Slik blir pilotanlegget når det står ferdig i mai/juni neste år. Illustrasjon: Weyland AS. Det var meningen at vi skulle ha alt ferdig i sommer. Men så oppdaget vi muligheter for store energibesparelse ved å endre litt på designet. Derfor er vi forsinket. Nå håper vi å få anlegget i gang i mai/juni neste år, opplyser Helland. Først i verden? Weyland er i ferd med å kommersialisere andre generasjon biodrivstoffteknologi basert på en patentert norsk sterksyreprosess. Målet er at teknologien skal brukes i verdens første produksjonsanlegg i industriell skala. Bak selskapet står sivilingeniørene Karl Ragnar Weydahl og Knut Helland fra Ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Bergen, hvor de utviklet teknologien. Ulempen med sterksyreprosesser er at syreforbruket er høyt, et problem de norske ingeniørene har overkommet. uuu SIDE 2
De fleste store anleggsenhetene er på plass i næringsbygget, som ligger like ved flystripa på Flesland. Flere av disse er laget i Sverige, mens kjernemodulen kommer fra Sveits. Foto: Weyland AS. uuu Deres sterksyreblanding består av to deler svovelsyre, en del fosforsyre, og en del vann. Syren løser opp cellulosen og hemicellulosen i råstoffet, som brytes ned til sukkermolekyler. Sukkeret gjæres til etanol før det destilleres til rent biodrivstoff. I råvarene fins også lignin, som ikke kan bli til etanol. I stedet benyttes det som brennstoff til destillasjonsprosessen. Anlegget er nesten selvforsynt med energi, og trenger kun litt elektrisk kraft til å drive pumper og maskiner. Avfall blir drivstoff Første generasjon biodrivstoff lages av sukkerrør, raps, hvetehalm og andre råvarer som også kan brukes til mat. Bergenserne har gjennomført forsøk med flere andre typer råvarer, blant annet rivningstrevirke og rent trevirke fra gran og furu. SINTEF er engasjert for å dokumentere de ulike råvarenes gjærbarhet gjennom forsøk. Pilotanlegget skal mates med sagmugg fra et sagbruk i Granvin. Avfall fra matproduksjon kan også benyttes. Maishalm og maisstammene som blir igjen når maiskornene er fjernet, er interessante alternativer Vi har også diskutert muligheten for et anlegg i Taiwan som mates med en rishalm som ikke kan brukes til mat. Det har fungert bra i forsøk, sier Helland. Presser ned kostnadene Andre generasjon biodrivstoff vil trolig få høyere kostnader enn biodrivstoff laget av brasilianske sukkerrør. Men den konkurrerer derimot ikke med matproduksjon. Hvis vi tar utgangspunkt i norsk lønnsnivå, vil produksjonskostnadene med vår teknologi ligge rundt en krone per liter drivstoff. I tillegg kommer råvarekostnadene, forteller Helland. Råvareprisene og mengden etanol anlegget klarer å hente ut per kubikkmeter råvare varierer. Med rent trevirke kan det presses ut 300 liter etanol per tonn råvare, ifølge Helland. Med en råvarepris på 1000 kroner per tonn, blir råvarekostnad tre kroner per liter. Rivningsvirke koster ingen ting, men oppmalingen koster penger. Det gir også mindre etanol per tonn råstoff fordi det består av forskjellig type materialer. Rishalm koster bare rundt 100 kroner per tonn, og gir trolig god totaløkonomi. Weyland AS har paner om å både selge komplette, nøkkelferdige produksjonsanlegg i samarbeid med et konsulentfirma, og å levere kjerneteknologi og anleggstegninger til kunder som ønsker å bygge anlegg selv. Weyland AS Bedriften ble etablert 15. juni 2001. Fana Stein og Gjenvinning (FSG) og det landsdekkende såkornfondet Sarsia Seed AS skjøt i august 2009 inn åtte millioner kroner i selskapet, og er nå to av hovedaksjonærene. Grunnleggerne Knut Helland og Karl Ragnar Weydahl har også store aksjeposter. Selskapet har seks heltidsansatte og en deltidsansatt. PROSJEKTET Prosjektnavn: Etanol fra cellulose og avfall Varighet: 01.01.2007-31.12.2008 Prosjektleder: Knut Helland, Weyland AS Kostnader hittil: Ca 17 millioner kroner RENERGI-støtte: 5,4 millioner kroner. SIDE 3
EUs største bioenergi-fou SINTEF leder EUs største forskningsprosjekt noen sinne innenfor bioenergi. Prosjektet er halvveis, og resultatene så langt er lovende. Seniorforsker Lars Sørum hos SINTEF Energiforskning leder EUs største forskningsprosjekt innenfor bioenergi noen sinne. Foto: Thor Nielsen Tekst: Atle Abelsen Prosjektet NextGenBioWaste startet i 2006 med 15 partnere fra sju land, antallet partnere er nå økt til 17. Disse partnerne omfatter så vel industribedrifter som forskningsinstitusjoner fra hele Europa. Foruten SINTEF er kun Trondheim Energi Fjernvarme fra Norge. Det har vært viktig for oss å involvere nyttige og verdifulle partnere fra flere europeiske nasjoner, sier prosjektleder Lars Sørum ved SINTEF Energiforskning AS, avdeling for energiprosesser. Prosjektet fokuserer i hovedsak selve forbrenningen av alt organisk materiale, fra alminnelig kommunalt avfall fra husholdninger og industri, til biomasse fra for eksempel skog- og landbruk. Det er delt inn i fire delprosjekter: Preparering og blanding av brensel Konverteringsteknologier Håndtering og bruk av aske Informasjon og resultatspredning De 17 deltakerne produserer fortløpende rapporter fra de mange utredningene og prosjektene som utføres i regi av prosjektet, og hittil har de produsert rundt 90 slike rapporter. Hensikten er å demonstrere ny teknologi, støttet av forskningsaktiviteter. EU har satt seg som mål å doble andelen energiproduksjon fra bioenergi i Europa til tolv prosent innen 2010. Samtidig skal den grønne andelen av elektrisitetsproduksjonen økes fra dagens 14 prosent, til 20 prosent innen samme tidsrom. Dette er svært ambisiøse mål. Men EU har med sine bevilgninger vist at de mener alvor, sier Sørum. Viktig for Norge For Norges del er det svært viktig at vi deltar i et slikt stort prosjekt som skal forbedre og effektivisere bruken av bioenergi, Gjennom prosjektet får vi jobbe sammen med kremen av europeiske forskningsmiljøer og industri på dette området, noe som er svært utfordrende. Som koordinator får vi et veldig godt inngrep med de øvrige partnerne, og vi får et veldig godt kontaktnett i Europa. At vi innehar koordinatorrollen bidrar til å synliggjøre så vel SINTEF som norsk industri og øvrige forskningsmiljøer også utenfor konsortiet, sier Sørum. Nettverksbyggingen er et av hovedmotivene også for Trondheim Energi Fjernvarme (TREF) når de har gått inn i prosjektet. Ansvarlig for forretningsutvikling, og prosjektansvarlig Morten Fossum i selskapet sier at de ellers er faste samarbeidspartnere med SINTEF innenfor de områdene som er viktig også for selskapet. Gjennom prosjektet får vi også kjennskap til hva slags metoder og hvilket fokus andre bioenergiprodusenter i Europa har, sier han. Selv om TREF er en av de minste partnerne i prosjektet i forhold til økonomisk innsats, mener Fossum likevel at det de bidrar med er viktig nok. Bedriften er med i fire prosjekter: Ett som skal se på brenselkvaliteten, ett som går på styring/regulering, og to som ser på håndtering av bunnaske. Når det gjelder brenselkvalitet, vil prosjektet utvikle metoder som kan bidra til effektiv forbrenning av lavkvalitetsbrensel. uuu SIDE 4
uuu Da kan man ta for eksempel skog- og landbruksavfall direkte inn i forbrenningen, uten fordyrende raffinering på forhånd. Prisen på brenselet er et av de mest kritiske parametrene i dag, i forhold til å øke produksjonen fra bioenergi, sier Fossum. Også bunnaske er en utfordring. Andre steder i verden er det flere som nyttiggjør seg bunnasken, men det krever en ren forbrenning med minimale utslipp. Fjernvarmeanlegget i Trondheim skal studere langtidseffekter av å brenne biomasse med ulik kvalitet i full skala. Anlegget skal også demonstrere nye styringssystemer og kartlegge ulike behandlingsmetoder for bunnaske. Mer el NextGenBioWaste skal bidra til at en større andel av bioenergien i Europa kan hentes ut som elektrisitet. Det betyr at vi må fokusere den elektriske virkningsgraden i anleggene, sier Sørum. Det er en betydelig utfordring, med tanke på alle de ulike kvalitetene på brenselet som bioenergiprodusentene står overfor. Samtidig skal de stilles overfor strenge miljøkrav. Derfor vil EU gjennom dette prosjektet kartlegge den mest oppdaterte kunnskapen i markedet når det gjelder forbrenning og elproduksjon fra så vidt forskjellige typer brensel, som kommunalt avfall og ren biomasse. Prosjektet har et budsjett på 250 millioner kroner fordelt over fire år, og EU-kommisjonen bidrar med ca 100 millioner av dette. De 17 partnerne sørger for resten av finansieringen. Forskningsrådet kanaliserer ca 5 millioner kroner til FoU-delen av SINTEFs bidrag, som er på totalt 21 millioner kroner, gjennom programmet RENERGI. SINTEF skal arrangere en stor bioenergikonferanse i Trondheim 22. januar, der blant annet dette prosjektet skal presenteres. FAKTA OM PROSJEKTET Prosjektet «NextGenBioWaste» kan deles inn i fire deler, relatert til et tradisjonelt forbrenningsanlegg: SP1 representerer «Preparering og blanding av brensel», SP2 representerer «Konverteringsteknologier» og SP3 representerer «Håndtering og bruk av aske». SP4, som omfatter helheten, representerer «Informasjon og resultatspredning. Navn: NextGenBioWaste Tidsrom: 2006 2010 Budsjett: 250 millioner kroner RENERGI bidrag: 5 millioner kroner til SINTEF Deltakere: SINTEF Energiforskning (prosjektleder), Trondheim Energi Fjernvarme og 15 europeiske partnere, se prosjektets hjemmesider Hjemmeside: www.nextgenbiowaste.com SIDE 5
Energi på forskningsdagene 2008 Miljøvennlig energi var hovedtema under årets Forskningsdagene og det preget mange av de tusen arrangementene landet rundt. Her noen glimt fra Forskningsrådets telt på Forskningstorget i Oslo. Forskningsrådet med omfangsrikt miljøvennlig energi-telt. Hytan-bussen i Bergen kjører på en balnding av 8 prosent hydrogen og resten naturgass. Petter Bernhard forklarer havvindenergi. Hytanstasjon åpnet i Bergen Busselskapet Tide er først i Norge med å kjøre rutebusser på en blanding av naturgass og hydrogen. Blandingen er et steg på vei mot hydrogensamfunnet. Bergensordføreren åpnet stasjonen under Hydrogenseminaret 2008 i Bergen. www.hydrogenplattformen.no Eline Skard i RENERGI-programmet veiledet potensielle søkere til Forskningsrådets programmer. Energiuka 2009 Energiuka 2009 blir arrangert 4.-5. februar 2009. HKH kronprins Haakon er invitert, og olje- og energiminister Terje Riis-Johansen vil offentliggjøre hvem som får blir Forskningssenter for miljøvennlig energi. www.energiuka.no www.forskningsradet.no/energisenter Kok vann med solenergi. Les mer Forskningsrådet på Scan- Ref 2008 RENERGI-programmet stilte ut sammen med Innovasjon Norge på den store konferansen og utstillingen for miljøvennlig energi Scan-Ref 2008 på Lillestrøm. Med over tusen deltagere, de fleste i finansbransjen, er det tydelikg at investering i miljøvennlig energi er i skuddet. Norges forskningsråd Stensbergata 26 Postboks 2700, St. Hanshaugen NO-0131 Oslo Telefon: +47 22 03 70 00 Telefaks: +47 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no Utgiver: Norges forskningsråd, RENERGI-programmet www.forskningsradet.no/renergi Koordinator Hans Otto Haaland, 22 03 72 97 hoh@forskningsradet.no Konsulent Astrid Kristensen, Telefon: 22 03 72 95 ak@forskningsradet.no Tekst og layout: Teknomedia AS, Endre Barstad Oslo, 10/2008 Fremtidens rene energisystem - RENERGI Norges forskningsråds store program RENERGI skal utvikle kunnskap og løsninger som grunnlag for miljøvennlig, økonomisk og rasjonell forvaltning av landes energiressurser, høy forsyningsikkerhet og internasjonal konkurransedyktig næringsutvikling tilknyttet energisektoren. Abonner på nyhetsbrevet på www.forskningsradet.no/renergi SIDE 6