Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden



Like dokumenter
Gjedde en viktig art i komplekse fiskesamfunn. Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitskap

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning

Hvorfor tynningsfiske i Østensjøvann? Thrond O. Haugen Institutt for Naturforvaltning 12. mars 2014

Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til?

Er spreiing av ørekyt i høgfjellet negativt?

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Fiskeribiologisk tilstandsvurdering av Sæbyvannet og Vestre Vansjø, Morsa, Østfold.

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag

Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv

Utmarksmelding nr

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen

Utfisking av lagesild og sik i Frøylandsvatnet 2010

Næringssalter en ressurs eller et problem?

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004

Prøvefiske og utfisking i Frøylandsvatnet 2012

Vi kan betra fiskekvaliteten i mange overbefolka aurebestandar, men løner det seg?

Erfaringer med tynningsfiske i innsjøbestander i Norge. Ola Ugedal Børre K. Dervo Jon Museth

Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007

Kantsonens betydning for fisk

Hvorfor frarådes å utfiske Østensjøvannet? Thomas Rohrlack, Institutt for Miljøvitenskap

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier. Brian Glover

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn

3.7. MESNAVASSDRAGET VASSDRAGSBESKRIVELSE

Rådgivende Biologer AS

Innlandsrøyeog sjørøyei Aunvatna, Nord-Trøndelag

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, Sarsgate 1, 0562 Oslo 5.

Gode råd ved fiskeutsettinger!!!

Predasjon på Tanalaksen

DAMTJERN OG ØKOLOGISKE PÅVIRKNINGER: FORANDRINGER I NEDSLAGSFELT OG I SELVE INNSJØEN:

Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret

Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise

Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?

Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i Hurdalssjøen

Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen

Fiskesamfunnet i Osensjøen, Trysil og Åmot kommuner, Hedmark

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014

Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

Fiskesymposiet, Bergen februar Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka

Klassifisering på grunnlag av fiskedata

Elvemuslingens forunderlige verden

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn Forsand og Hjelmeland kommuner

Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl

Utfisking i Frøylandsvatnet 2016

HydroFish Identifisere kritiske faktorer for produksjon av fisk og næringsdyr i magasin og innsjøer i fjellet.

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Ressursgrunnlaget tiltak og muligheter i Troms

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring

Fiskebestandenes betydning for interngjødsling i Frøylandsvatn. Foreløpig oppsummering

Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Tunevannet Tiltak for å bedre vannkvaliteten

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI)

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning

Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning

Konsekvenser for ørretstammen i Eikeren.

Utfisking og fiskeundersøkingar i Vangsvatnet i A P O R T. Rådgivende Biologer AS 448

Fiskebiologiske undersøkelser i Møkeren, Kongsvinger kommune

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Restaurering av Vanemfjorden

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum

Laksen i Sautso Hva er problemet og hva kan gjøres? Norwegian Institute for Nature Research

Årgang 2 * Nr 1 * April 2010 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap

Anbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden.

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Prøvefiske i seks kalkede vann i Vest-Agder 2011

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Tynningsfiske i røyebestander. - nye erfaringer fra regulerte innsjøer

Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004

HØSTING FRA LAVERE TROFISKE NIVÅ. Dr. Nils Tokle

Sak 19/2015. Orientering om fisket etter breiflabb

Fiskebiologiske undersøkelser i Dalsvatnet, Ångardsvatnet og Tovatna i Trollheimen, Trygve Hesthagen, Randi Saksgård, Odd Terje Sandlund

Dyrking av tare i IMTA

Evidence of trophic polymorphism in Lake Randsfjorden?

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.

Til sist vil jeg takke Fylkesmannen i Hedmark som bidro med økonomisk støtte som var til god hjelp og nytte.

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen November Ingar Aasestad. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold

Utfiske i Østensjøvann: Et aktuelt tiltak?

LAKS OG ØRRET I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2004 OG 2005 SVEIN JAKOB SALTVEIT

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Prøvefiske Lomnessjøen

Rapport Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

RAPPORT LNR NIVA. Milj gifter i fisk fra Randsfjorden, Kvikks lv og klororganiske forbindelser

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Transkript:

Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden Reidar Borgstrøm og Bjørn Olav Rosseland Institutt for naturforvaltning, UMB

Klar sammenheng mellom mengde fisk og intern frigjøring av fosfat Org.-P og CHLa (ug/l) 1 8 6 4 2 Org. P Chlorofyll A Forsøksdammer med mort og brasme 2 4 6 8 1 Fisketetthet (kg/ha) Både organisk fosfor og klorofyll A økte betydelig i vannmassen 28 dager etter at mort og brasme ble satt ut (etter Persson og Hamrin)

Biomanipulering er gjennomført i Helgetjern, en næringsrik innsjø ved Ørje med stor bestand av mort Foto: Å. Brabrand

Manipuleringen med fisken i Helgetjern førte til omfattende endringer i zooplanktonsamfunnet Gj. snittsstørrelse Daphnia/Bosmina (mm) 1.8.6.4.2 Mye fisk Mye fisk Uten fisk Lite fisk En del fisk Uten fisk Lite fisk Jun Jul Aug Jun 5 Jul Aug Jun Jul 1 Aug Jun Jul Aug 15 Jun Jul Aug 2 1983 1984 1985 1986 1987 Markert top-down regulering i Helgetjern Effektive algebeitere (Daphnia pulex og D. longispina) dukket opp i år med lite fiskepredasjon (etter Faafeng og Brabrand)

Primærproduksjon (gc/m2/dag Blågrønnbakterier (%) 1,6 1,2,8,4 6 4 2 2 1983 1984 1985 1986 1987 1988 Siktedyp Primærproduksjon Blågrønnbakterier 1983 1984 1985 1986 1987 1988? Ved reduksjon av mortebestanden, sank primærproduksjonen, blågrønnbakteriene forsvant, og siktedypet ble fordobla Mye fisk Lite fisk Moderat tetthet Siktedyp (m) 1 1983 1984 1985 1986 1987 1988

Biomanipuleringer er gjennomført i flere norske innsjøer, med positive resultat De fleste manipuleringer har ført til mer vannlopper, mindre algemengder, og større siktedyp (tallene i tabellen angir gjennomsnitt etter manipulering dividert med gjennomsnitt før) Planktonalger: Haugatj. Helgetj. Askelundv. Vikv. Gjersjøen Biomasse,22,9,4,16,64 Blågrønnbakt.,6,3,35 Primærprod.,45,11 - - 1, Siktedyp: 2,3 3,1 2,1 1,4,83

Predatorfisk kan brukes ved biomanipulering Mange fiskearter i norske innsjøer er fiskeetende når det er et tilbud av fôrfisk: Gjedde, gjørs, abbor, røye og aure er typiske eksempler på fiskeetende arter

Store endringer i fiskesamfunnet i Gjersjøen etter etablering av gjørs Mortebestanden kraftig redusert, mens mengden abbor øka sterkt Mort (blått) og abbor (rødt) i garnfangster i Gjersjøen

Mort har vært dominerende fiskeart i Årungen Fiskebiomassen i Årungen 1979: Biomasse (tonn) 7 6 5 4 3 2 1 Mort Abbor Gjedde Ål Mort er altetende, og lever av bunndyr, zooplankton, alger og dødt organisk materiale. Mort bidrar dermed til økt intern tilførsel av fosfat

Store gjedder eter mort, abbor, gjedde og andre fiskearter i Årungen Diett hos store gjedder: 8 Vekt av mageinnhold (%) 6 4 2 Mai 24 Mort Gjedde Abbor Vekt av mageinnhold (%) 8 6 4 2 Mai 26 Mort Gjedde Abbor Suter Økt overleving hos smågjedde og mellomstor abbor når store gjedder blir fjerna

Ås kommunes målsetting med manipulering av fiskeetende fisk i Årungen Redusert bestand av mort Redusert mengde blågrønnbakterier, dvs. bedre vannkvalitet Redusert kvikksølvinnhold i gjedde Forbedra miljøkvalitet for Årungen

Gjedde er en betydelig fiskeeter som tar både store og små byttefisk Kannibalisme og predasjon på abbor hos de store gjeddene er bakgrunnen for utfiskingen

Stort antall store gjedder ble fjerna i mai 24-26 Antall fjerna 4 3 2 1 45 5 55 6 65 7 75 8 85 9 95 1 15 Lengde (cm) 24 Antall fjerna 25 2 15 1 5 25 3 35 4 45 5 55 6 65 7 75 8 85 9 95 1 Lengde (cm) Antall fjerna 45 5 55 6 65 7 75 8 85 9 95 3 25 2 15 1 5 Lengde (cm) 26 1

Uttaket av gjedder over 65 cm var særlig stort 4 Antall i bestanden 24 Antall oppfiska 3 2 1 Antall gjedder 4-44,9 45-49,5 5-54,9 55-59,9 6-64,9 65-69,9 7-74,9 75-79,9 8-84,9 85-89,9 9-94,9 95-99,9 1-14,9 Lengde (cm)

Estimert antall gjedder i bestanden mye høyere i 25 og 26 enn tidligere år Antall gjedder > 45 cm 25 2 15 1 5 1979 1984 1989 1994 1999 24 Økt rekruttering i 25 og 26 skyldes mest sannsynlig fjerning av store gjedder i 24 og 25 og dermed redusert kannibalisme

antall/time/serie 4 3 2 1 Mort; settegarn 25 5 1 15 2 25 3 35 4 lengde (cm) 24 1982: n = 19,2 24: n = 57,5 25: n = 3,9 1982 Mortebestanden vesentlig redusert fra 1982 til 24, og ytterligere redusert fra 24 til 25 antall/time/serie 4 3 2 1 Mort, flytegarn 5 1 15 2 25 3 35 4 lengde (cm) 1982: n = 141,3, >15 cm: n = 35,1 24: n = 53,8, > 15 cm: n = 38, 25: n = 28,9, > 15 cm: n = 2,1 25 24 1982 Fangst av mort pr. innsatsenhet (pr. time pr. garnserie), både på settegarn langs land og på flytegarn gikk sterkt ned fra 24 til 25

Siktedypet mye større i perioden 1991-24 sammenlikna med perioden 1977-1982 Mean summer transparency (m) 1975 198 1985 199 1995 2 25 21.5 1 1.5 2 2.5 3 3.5 Kan skyldes en kombinasjon av lavere ekstern og intern tilførsel av fosfat Mål for Ås kommune innen 212 17

Viktig resultat av manipulering med gjeddebestanden: kvikksølvkonsentrasjonen i gjedde har minka etter fjerning av store gjedder.4.4 THg concentrations (mg kg -1, ww).3.2.1. 25 23 W = 823.5; n 1 = 34, n 2 = 55; p <.1 1 2 3 4 5 THg concentrations (mg kg -1, ww).35.3.25.2.15.1.5 (a) 25 23 W = 587; n 1 = 31, n 2 = 49; p <.1. 35 4 45 5 55 6 65 7 Age (years) Total body length (mm) (Etter Sharma et al. 28)

Redusert kvikksølvkonsentrasjon trolig på grunn av raskere gjeddevekst Average increment of L T (mm) of pike 6 5 4 3 2 1 15 7 14 3+ pike 2+ pike 1+ pike 7 14 39 1 31 59 31 59 18 2 9 12 21 22 23 24 25 Years (Etter Sharma et al. 28)

Konsentrasjonene av PCB og DDT øker med alderen i både gjedde og abbor i Årungen Log transformed concentrations of organochlorines (ng g -1 ) 1 1 1 PCB (Pike) 1 1 2 3 4 5 6 1 Age (years) 1 1 1 DDT (Pike) 25 1 1 2 3 4 5 6 Age (years) 25 1 1 PCB (Perch) 1 2 4 6 8 1 1 Age (years) DDT (Perch) 1 2 4 6 8 1 Age (years) 25 25 Konsentrasjonene av DDTs og PCBs ble om lag halvert fra 24 til 25 (Etter Sharma et al. in manus)

Konklusjon Gjeddebestanden kan økes ved å fjerne de store gjeddene Økt gjeddebestand betyr økt konsum av fôrfisk (særlig mort) Fjerning av store gjedder gir økt vekst hos yngre gjedder, og lavere miljøgiftkonsentrasjoner i fisken pga. biofortynning