Utfisking i Frøylandsvatnet 2016

Transkript

1 Utfisking i Frøylandsvatnet 2016 Skrudland, 10. november 2016

2 Timevegen BRYNE Utfisking i Frøylandsvatnet 2016 Tel.: E-post: harald.lura@fotlandsfossen.no Oppdragsgiver: Time kommune Forfatter: Harald Lura Prosjekt nr.: 105 Rapport nummer: Antall sider: 24 Distribusjon: Åpen Dato: 10. november 2016 Prosjektleder: Harald Lura Arbeid utført av: Harald Lura og personell fra Dobra Praca Sp. z o.o. Stikkord: Lagesild, sik, utfisking, tynningsfiske, flytegarn, bunngarn, vannkvalitet Sammendrag: I regi av Time kommune ble det gjennomført utfisking av lagesild og sik i Frøylandsvatnet i Time og Klepp kommuner i Utfiskingen pågikk i perioden fra 15. juli til 22. september. Formålet med fisket var å forbedre vannkvaliteten ved å tynne ut fiskebestandene med dyreplanktonspisende arter. Det kan øke dyreplanktonbestanden, og dermed også øke beitetrykket på algene, i kommende år. Det ble benyttet 6 m dype og 30 m lange flytegarn til utfiskingen. Disse ble satt fra ca. 2-9 meters dyp over de dypeste områdene i de tre bassengene ved Frøyland, Klepp Stasjon og Serigstad (Storavatnet). Det ble brukt opp til 18 garn per natt med maskevidder fra 16,5 til 21 mm for å fange lagesild og sik i vannsøylen. I tillegg ble det benyttet 3 tilsvarende garn med 16,5 mm maskevidde satt som bunngarn rett på sørsiden av Midgardsormen. Totalt ble det fisket ut kg fisk i løpet av 701 garnnetter. I all hovedsak bestod fangsten av lagesild, og denne arten utgjorde 97 % av fangsten i antall og 94 % av fangsten i vekt. Det ble fanget litt sik, enkelte aure og noen få sørv. Gjennomsnittsvekten på fisken var 52 g, og det ble beregnet at det totalt ble tatt opp fisk. Resultatene viste at lagesilda igjen dominerte bestanden og fangsten i de åpne vannmassene. Tettheten av fisk gitt som både biomasse (vekt) og antall fisk ved starten av utfiskingen i 2016 er vurdert til å ha vært omtrent halvparten ved Frøyland, og på samme nivå i Storavatnet, sammenlignet med den første utfiskingen i Vurdert i forhold til 2012 var tettheten i 2016 i biomasse % lavere. Størrelsen på fisken i 2016 var rimelig lik det som var tilfelle i 2006, men en del mindre enn i Tettheten i antall fisk i 2016 var derfor 28 % høyere enn i Det er sannsynlig at mer enn ¾ av fiskebestanden i de åpne vannmassen i de tre bassengene ble tatt ut. Etter tilsvarende utfisking i vatnet er det tidligere vist at dyreplanktonbestandene har tatt seg opp og at større arter vannlopper har blitt mer tallrike. Videre oppfølging av planktonbestanden vil vise om fisket i 2016 vil gi samme effekt. Forsidebilde: Deler av totalfangsten på 247 kg tatt på garn første natt ved Frøyland juli Hver stamp tar 60 liter. (Foto: Harald Lura). 2

3 INNHOLD 1 INNLEDNING 4 2 METODER Utfiskingen 7 3 RESULTATER Fangst første døgn Totalfangst og fangst over tid 11 4 DISKUSJON Bestandsstatus og bestandsreduksjon Mulige effekter på vannkvalitet Praktiske erfaringer med utfiskingen 20 5 TAKK 20 6 REFERANSER 21 7 VEDLEGG 1. DATA FRA UTFISKINGEN 22

4 1 INNLEDNING Frøylandsvatnet i Time og Klepp kommuner er en av innsjøene på Sørvestlandet med flest fiskearter. Vatnet er svært næringsrikt som følge av tilsig fra landbruksområder og bebyggelse i en årrekke. Vannkvaliteten er relativt dårlig. Det er høyt fosforinnhold og mye mikroalger i de åpne vannmassene, som igjen medfører lavt siktedyp (uklart vann). I forhold til mer næringsfattige, klare innsjøer oppfattes Frøylandsvatnet derfor som lite attraktivt for brukerne. Grunnen til det relativt høye næringsinnholdet er i hovedsak kontinuerlig avrenning fra landbruksarealene, som utgjør en relativ stor del av nedslagsfeltet (Ledje 2011). I tillegg finnes oppsamlede næringsmengder i bunnsedimentene fra tidligere landbruksaktivitet, industri og avrenning fra private avløp (Molversmyr & Andersen 2006). Disse næringsstoffene tilføres vannmassene, noe som kombinert med relativt lav gjennomstrømming av vann er negativt for vannkvaliteten. Det er gjennomført mange tiltak for å redusere næringstilførselen. Vannkvaliteten er forbedret ved at fosforinnholdet er betydelig redusert i forhold til årene da forholdene var på det verste (Molversmyr m. fl. 2012). Det gjennomføres ennå tiltak i regi av mange aktører styrt gjennom Jæren vannområde. Det blir registrert visse forbedringer i vannkvalitet, men målt mengde fosfor som i stor grad styrer algeproduksjonen, har variert en del i de senere år. Vatnet oppleves ennå som svært næringsrikt, med mye alger, spesielt på ettersommer og høst. Resultatene fra undersøkelser som blir utført i regi av Jæren vannområde viser at det fortsatt forekommer oppblomstringer av blågrønnalger. Folk flest observerer dette som belter av alger som kan opptre i strandsonen i innsjøen om høsten. Algemengdene i vatnet påvirkes imidlertid ikke bare av næringsinnhold. Biologiske faktorer som mengde og type dyreplankton som kan beite ned algene er også en viktig faktor. Dyreplanktonet er igjen påvirket av type og mengde av dyreplanktonspisende fisk. Det betyr at en og samme næringsmengde i vatnet kan gi ulik vannkvalitet i forhold til artssammensetning og bestandsstørrelse av fisk i vatnet. Den viktigste delen av fiskebestanden i denne sammenheng er fisken som befinner seg i de åpne vannmassene der alge- og dyreplanktonproduksjonen i hovedsak foregår. Biologisk kontroll av fiskebestanden i de åpne vannmassene kan derfor være et gunstig tiltak for å øke effekten av tidligere tiltak som er gjennomført for å redusere næringstilgangen. Fiskebestanden i de åpne vannmassene i Frøylandsvatnet er dominert av lagesild og liten sik. Begge artene beiter her i stor grad på dyreplankton, mens den største siken går langs bunnen og beiter mest på bunndyr. Lagesild er en art som er spesialist på dyreplankton, og som i liten grad beiter på andre grupper av næringsdyr etter at de når en størrelse på over cm. Sik beiter på flere typer næringsdyr, men dyreplankton er en svært viktig del av næringsvalget for fisk mellom 10 og 30 cm. Store forekomster av disse fiskeartene ute i de åpne vannmassene vil derfor virke negativt på vannkvaliteten i vatnet ved at beitetrykket på dyreplankton fra fisk er stort. Dermed reduseres beitetrykket på planktonalgene fra dyreplanktonet, algemengden øker og blågrønnalgene vil etter hvert dominere algebestandene utover høsten. Slik blir vatnet uklart på grunn av alger og vannkvaliteten oppleves som dårlig. Det er gjennomført flere fiskeundersøkelser og utfiskinger i Frøylandsvatnet de siste 12 årene (tabell 1). Prøvefiske i 2005 viste at det var svært høye tettheter av lagesild og noe sik ute i de åpne vannmassene i Frøylandsvatnet. Antallet fisk og den totale biomassen gjorde at det 4

5 ble anbefalt utfisking for å prøve å forbedre vannkvaliteten. I 2006 og 2007 ble de derfor fisket ut henholdsvis kg og 354 kg fisk (Lura 2007 a og b). Fra 2005 til 2007 ble det også observert nær en 4-dobling i maksimum antall dyreplankton (vannlopper), som er viktigst i forhold til å beite ned alger (Molversmyr 2009). Det ble også observert en forbedring i sikten i vatnet. På 1990-tallet ble det også gjennomført betydelige utfiskinger av sik og lagesild som gav samme effekter. Etter utfiskingen i 2007 ble det gjennomført prøvefiske i september i årene 2008 og Prøvefisket i 2009 viste at fiskebestandene i de åpne vannmassene hadde bygget seg noe opp igjen. Lagesildbestanden var ennå lav antallmessig, mens mengden sik hadde økt en del. Samtidig hadde fisken vokst seg større på grunn av redusert konkurranse, slik at den totale biomassen av fisk i de åpne vannmassen igjen hadde begynt å bli stor. Samtidig ble det observert en noe redusert vannkvalitet og en reduksjon i antall av gunstige dyreplankton. Det ble gjennomført en ny runde utfisking i 2010 rettet mot fisk i størrelsesgruppen over ca 18 cm, og som oppholdt seg i de åpne vannmassene. Utfisking bekreftet resultatene fra prøvefisket i årene før. Bestandstettheten hadde tatt seg opp og siken dominerte nå fiskebestanden ute i vatnet. Totalt ble det tatt opp kg fisk, og sik utgjorde 62 % av fangsten i antall. I 2012 ble det gjennomført et nytt prøvefiske og påfølgende utfisking (Lura 2012). Bestanden hadde tatt seg opp på nytt, men nå dominert igjen lagesild bestanden i de åpne vannmassene. Totalt ble det dette året fisket opp 5,5 tonn fordelt på kg på flytegarn og kg på bunngarn. Den øvrige overvåkningen har vist at fosforkonsentrasjonen nær doblet seg i perioden fra 2006 til Deretter avtok den igjen frem mot 2013 for deretter å øke noe igjen frem mot 2015 (Molversmyr, 2016). Samtidig har mengden av gunstige dyreplankton holdt seg på et relativt høyt nivå, med unntak av i 2009 og i Totalt sett kan dette tolkes som at vannkvaliteten er i en viss bedring, og at utfiskingen kan ha hatt en gunstig effekt på dette. I 2016 besluttet Jæren vannområde i samarbeid med Klepp og Time kommuner å gjennomføre en ny runde utfisking. ble satt til å gjøre dette etter mal fra arbeidet i tidligere år. Time kommune var oppdragsgiver for prosjektet. Selve utfiskingen ble gjennomført av mannskaper fra Dobra Praca Sp. z o.o. med som ansvarlig prosjektleder. Denne rapporten omhandler gjennomføringen av fisket og resultatene av utfiskingen i

6 Tabell 1. Gjennomførte fiskeundersøkelser og utfiskinger i Frøylandsvatnet etter 2005 År Prøvefiske sommer Prøvefiske høst Utfisking flytegarn Utfisking bunngarn juni september juni 7. august november 8. oktober august 15. september september september august 8. oktober juni 30. juli 1. oktober juni 22. september 30. juli 1. oktober 29. august 13. september 6

7 2 METODER 2.1 Utfiskingen Utfiskingen ble gjennomført i perioden 15. juli til 22. september Det ble benyttet opp til 18 stk. 30 m lange og 6 m dype flytegarn per natt. Garnene ble av praktiske årsaker koplet sammen i seksjoner á 3 garn (tabell 2). I tillegg ble 2 eller 3 garn satt som bunngarn rett nord for Midgardsormen i enkelte av fiskeomgangene. Flytegarnene ble satt i de åpne vannmassene nær de dypeste områdene i hvert av de 3 bassengene i Frøylandsvatnet (figur 2 og 3, tabell 3). Dypet ble målt med ekkolodd. Garnene ble plassert ved å sette ut 2 iler (anker) med flottør i hver ende på hver stasjon. Det ble så satt garnlenker mellom ilene. Garnlenkene ble holdt oppe i vannmassene med en flottør i hver ende og mellom hvert garn i lenken (figur 1). Mellom flottøren og flytegarnet ble det benyttet 2 m tau. Garnene synker da tilsvarende ned i vannmassene og oppsettet betyr at de blir stående fra ca 2-9 m meters dyp i de åpne vannmassene. Ilene ble stående permanent gjennom hele fiskeperioden i hvert basseng slik at det i hver omgang ble fisket på samme sted. Bunngarna ble satt på samme sted rett sør for Midgardsormen og dekket alltid det dypeste området i dette sundet mellom Laland og Njåskogen. Her er det ca 4 m vanndyp på det dypeste punktet ved lav vannstand. Fiskeoppsettet var basert på erfaringene fra fisket i 2006 som viste at fisken i de åpne vannmassene i hovedsak opphold seg i dybdeintervallet mellom 2 og 8 m (Lura 2007). Dette skyldes at det sommer og høst ofte er lave konsentrasjoner av oksygen i de dypere delene av vatnet (Molversmyr 2005 og 2007). Det gjør at fisken da står mer konsentrert øverst i vannmassene og at fangbarheten vil være stor. Prøvefiskene i slutten av september i 2005, 2008 og 2009 har vist at noe fisk i de åpne vannmassene står dypere enn 10 m litt utpå høsten, men fangsten er generelt likevel høyest mellom 5 og 9 m, og høyere mellom overflaten og ned til 4 m enn den er dypere enn 10 m (Lura 2010). Utfiskingen i 2016 startet i nordre basseng ved Frøyland hvor det ble fisket i 8 omganger på 3 stasjoner før garnene ble flyttet til Storavatnet ved Serigstad. Her ble det fisket i 4 omganger på 3 stasjoner og 1 omgang på 2 av stasjonene. Under den siste omgangen i Storavatnet ble den ene stasjonen flyttet til bassenget ved Klepp Stasjon og satt over det dypeste partiet utenfor Gunnarsberget. Deretter ble ytterligere en stasjon flyttet til dette bassenget og en stasjon flyttet tilbake til stasjon 1 ved Frøyland som også ble brukt i det første fisket der. Dette oppsettet pågikk så i ytterligere 7 omganger. I tillegg ble det satt 2 eller 3 garn i lenke som bunngarn rett sør for Midgardsormen i 5 av omgangene. Data fra de enkelte fiskeomgangene er gitt i vedlegg 1. Fisket ble i prinsippet gjennomført på samme måte i alle bassengene. I hver fiskeomgang ble det satt flytegarnseksjoner på 1-3 stasjoner. På hver stasjon ble det satt 2 lenker a 3 garn. Unntaket var at det første natten ved Frøyland og i en omgang i Storavatn ble benyttet en lenke på en av stasjonene. Fangsten i kg på hver lenke ble registrert separat for å få et visst mål på variasjonen i fangst mellom garna. Maskeviddene på flytegarna til utfiskingen ble bestemt ut fra resultatene fra tidligere fiskeprosjekter i vatnet, og valgt slik at lengdegruppene mellom 15 og 30 cm skulle fanges (tabell 2). Det ble i dette tilfellet valgt maskevidder mellom 16,5 mm og 21 mm. 7

8 Garnene ble satt om ettermiddagen, og stod i to netter før de ble trukket. Slik representerte en fiskeomgang fangst på flytegarndøgn (antall garn x antall døgn). Unntaket var det første fiskedøgnet i hvert basseng da det bare ble fisket en natt, noe som representerer en innsats på halvparten målt i garndøgn. Dette ble gjort for å få sammenlignbare data for fangst i løpet av en natt som kan vurderes opp mot tilsvarende garnsett fra tidligere år. Etter det første fiskedøgnet ved Frøyland og i Storavatnet ble all fangst på hvert enkelt garn gjennomgått separat. Antall fisk av hver art ble registrert, og totalvekt ble notert for den enkelte art. Slik ble det registrert fangst i antall og vekt for hvert garn, og gjennomsnittsvekter kunne beregnes for hver art. Fordelingen i vekt per art og gjennomsnittsvekten per art fra første døgn ble så brukt til å beregne artsfordelingen i hele fangstuttaket i det enkelte basseng. Fangsten i første fiskedøgn ved Klepp Stasjon ble bare registrert som total vekt, og fordeling i antall og vekt ble beregnet basert på resultatene fra første døgn ved Frøyland. Litt av fisken som ble tatt opp ble utnyttet som mat av fiskerne, men det aller meste ble levert til Rogaland Pelsdyrfôrlag SA der den ble benyttet til produksjon av fôr til pelsdyr. Figur 1. Skjematisk oppsett av garntyper benyttet i Frøylandsvatn Sorte garn viser flytegarn og røde garn viser bunngarn. Lengden på tauet fra flottør til garn bestemmer dypet flytegarna står på. Tabell 2. Maskevidder på garn benyttet under utfiskingen i Frøylandsvatn Garnlenke Flytegarn Bunngarn 1 19,5 mm 16,5 mm 19,5 mm 2 16,5 mm 16,5 mm 19,5 mm 3 16,5 mm 16,5 mm 16,5 mm 4 21 mm 16,5 mm 19,5 mm 5 16,5 mm 16,5 mm 19,5 mm 6 21 mm 16,5 mm 19,5 mm 7 16,5 mm 21 mm 19,5 mm Tabell 3. Vanndyp på stedet der stasjonene var plassert. Stasjonene er nummerert fra sør mot nord i det enkelte basseng som vist på figur 2 og 3. Basseng Stasjon Dybdeintervall Storavatn m Storavatn m Storavatn m Midgardsormen m Klepp Stasjon m Klepp Stasjon m Frøyland m Frøyland m Frøyland m 8

9 Frøyland Klepp Stasjon Storavatn Figur 2. Kart over Frøylandsvatn med garnfiskestasjonene benyttet i de 3 bassengene under utfiskingen sommer og høst Røde streker viser flytegarnstasjonene og blå ring viser område for fiske med bunngarn. Figur 3. Kart fra ekkolodd med plassering av garnstasjonene benyttet i de 3 bassengene under utfiskingen sommer og høst Bildene vises fra Storavatn (venstre) til Frøyland (høyre), med Midgardsormen som andre bilde. 9

10 3 RESULTATER 3.1 Fangst første døgn Under det første flytegarnsdøgnet, som ble gjennomført i slutten av juli ved Frøyland og i siste halvdel av august i Storavatn, ble det fanget henholdsvis 247 og 134 kg på en natt. Totalt ble det fanget fisk på 15 flytegarn ved Frøyland og fisk på 18 flytegarn i Storavatnet, med en gjennomsnittsvekt på henholdsvis 53 g og 52 g. Fangsten var dominert av lagesild både i antall og vekt (figur 4 og tabell 4), men det ble også fanget litt sik og noen få aure, og enkelte sørv i begge bassengene. Figur 4. Fordeling av arter basert på antall fisk i fangsten på flytegarn i årene 2005 til 2016 under prøvefiske ved Gunnarsberget ved Klepp Stasjon (P), første fangst under utfisking ved Frøyland (F) og første fangst under utfisking i Storavatn ved Serigstad (Serig.). Tabell 4. Gjennomsnittsvekt, totalt antall og fangst per garn under første fisket med flytegarn i Frøylandsvatn 2016, fordelt på de to bassengene Frøyland og Storavatn. Det ble benyttet 15 garn ved Frøyland og 18 garn i Storavatnet. Frøyland Storavatn Art Snittvekt (g) Antall fisk Fangst per garn (kg) Snittvekt (g) Antall fisk Fangst per garn (kg) Lagesild , ,9 Sik , ,4 Aure , ,1 Sørv , ,0 Alle , ,4 10

11 Figur 5. Gjennomsnittsfangst per flytegarn per natt (kg) ved første fiskedøgn under utfiskingene som har blitt gjennomført etter Fangsten per garn første døgn på flytegarn kan brukes som en indikator for tetthet av fisk ved starten av utfiskingen. Fangsten gitt som kg fisk per garn per natt var høy ved Frøyland, lav i Storavatn og mellom disse ved Klepp Stasjon (figur 5). Dette antyder at tettheten av fisk i de åpne vannmassene var mer enn dobbelt så høy ved Frøyland som i Storavatn, mens tettheten lå mellom disse ved Klepp Stasjon. Fangsten ved Frøyland var betydelig lavere enn det som har blitt fanget i de årene med høyest fangst, og var på nivå med fangsten i Fangsten ved Frøyland i 2016 utgjorde 56% av fangsten første døgn i 2006, 69 % av fangsten første døgn i I Storavatn var fangsten på flytegarn marginalt lavere enn fangsten som ble tatt første døgn i Fangsten i Storavatn var også lavere enn det som ble tatt i 2010 og i 2012, og fangsten i 2016 utgjorde henholdsvis 58 % og 66 % av fangsten i disse årene. Dersom en beregner gjennomsnittsfangsten for første døgn i de to bassengene samlet var fangsten per garn per natt det laveste som er fanget under utfiskingene fra 2006, med unntak av fangsten i 2007 som var svært lav. 3.2 Totalfangst og fangst over tid Totalt ble det fanget rett over 3,7 tonn fisk på 20 fiskeomganger (tabell 5, 6, 7 og figur 6). Fangsten i 2016 er den 3. høyeste som er gjort under utfiskingene fra Dette skyldes at fangsten og innsatsen med flytegarn var høy i bassenget ved Frøyland og at det ble fisket i bassenget ved Klepp Stasjon i tillegg til Storavatn. Det ble fisket totalt 675 garnnetter med flytegarn og 26 garnnetter med bunngarn i 2016 (tabell 7). Totalfangsten var høyest i bassenget ved Frøyland, og 62 % av fangsten ble tatt på flytegarn her etter 15 fiskeomganger. Fangsten med flytegarn i Storavatnet var lav og utgjorde 12 % av totalfangsten. På grunn av lav fangst i Storavatnet ble 2/3 av flytegarnene flyttet til 11

12 bassenget ved Klepp Stasjon og fangsten her utgjorde 22 % av totalfangsten. De resterende 4 % av fangsten ble tatt på bunngarn ved Midgardsormen. Dersom gjennomsnittsvekten fra det første fiskedøgnet er representativ for bestandene betyr det at det ble fanget fisk (tabell 7). Lagesilda dominerte flytegarnsfangsten både i vekt og antall, men det ble også fanget litt sik, noen få aurer, og enkelte sørv. Selv om fangsten på flytegarn første døgn var forskjelling i de 3 bassengene målt som fangst/ garnnatt så var den generelle utviklingen i fangst sammenlignbar. I alle bassengene avtok fangsten lineært med akkumulert fangst (figur 7) og med økende antall fiskeomganger. I alle bassengene var fangsten desidert høyest første døgn. Dersom en fremstiller resultatene som vist i figur 7 kan en estimere at null fangst/flytegarnsnatt ville inntrådt etter en fangst i på ca 3 tonn i Frøylandsbassenget, etter fangst av i underkant av 0,5 tonn i Storavatnet, og etter fangst av i overkant av 1 tonn ved Klepp Stasjon. Dersom en bruker dette til å anslå totalbestanden i vannmassene kan en legge til grunn at ca 82 % totalbestanden i de åpne vannmassene ble tatt ut (tabell 8), men uttaket varierte noe mellom bassengene og var trolig noe lavere ved Frøyland enn i de andre bassengene. Brukes fangst/garnnatt direkte for å sammenligne tetthet første og siste fiskedøgn så kan en også legge til grunn at uttaket var høyt, og trolig over 80 % for totalbestanden Bunngarnsfangsten det første fiskedøgn ved Midgardsormen var høy og avtok gradvis med økende antall fiskeomganger (figur 8). 12

13 Tabell 5. Beregnet totalfangst i antall og vekt av de ulike fiskeartene fanget på flytegarn under utfiskingen i Frøylandsvatn Frøyland Storavatnet Klepp Stasjon Art Antall Kg Antall Kg Antall Kg Lagesild Sik Aure Sørv Alle Tabell 6. Beregnet totalfangst i antall og vekt av de ulike fiskeartene fanget på bunngarn under utfiskingen i Frøylandsvatn Midgardsormen Art Antall Kg Lagesild Sik Aure 17 2 Sørv 1 0 Alle Tabell 7. Oppsummering av utfiskingen i Frøylandsvatn i Basseng Frøyland Storavatn Klepp Stasjon Alle Startdato 16-juli 27-aug 05-sep 16-juli Siste dato 22-sep 05-sep 22-sep 22-sep Antall fiskeomganger Antall garnnetter Flyt Antall garnnetter Bunn Antall garnnetter Totalt Fangst Flyt (kg) Fangst Bunn (kg) Fangst Totalt Antall Fisk Flyt Antall Fisk Bunn Antall Fisk Totalt

14 Figur 6. Totalfangst (kg) under utfiskingene som er gjennomført etter 2006, fordelt på basseng og garntype. Figur 7. Utvikling i fangst per garn per natt mot akkumulert fangst ved Frøyland (blå firkant), i Storavatn ved Serigstad (rød firkant), og ved Klepp Stasjon (grønn trekant) under utfiskingen med flytegarn i Frøylandsvatnet

15 Figur 8. Utvikling i fangst per garn per natt mot akkumulert fangst ved Midgardsormen under utfiskingen med bunngarn i Frøylandsvatnet Tabell 8. Beregnet uttak av bestand i de åpne vannmassene i 2016 basert på totalfangst og beregnet bestand, og sammenligning av fangst per garnnatt ved første og siste fiske Absolutt fangst Fangst per garnnatt Basseng Bestand Fangst Første fiske Siste fiske Uttak (kg) (kg) (kg) (kg) Uttak Frøyland % 16,5 2,8 83 % Klepp St % 13,0 3,5 73 % Storavatn % 7,4 1,1 85 % 15

16 4 DISKUSJON 4.1 Bestandsstatus og bestandsreduksjon Utfiskingen i 2016 viste at fiskebestanden i vatnet igjen hadde økt etter utfiskingen i 2012, men bestanden var ikke så stor som den var før fisket startet i 2012 eller ved den første utfiskingen i Resultatene viste også at det også nå var lagesilda som dominerte fiskebestanden i de åpne vannmassene. Det har variert noe mellom årene om det er lagesild eller sik som dominerer bestanden i vannmassene. Dette skyldes trolig både variasjon i styrken på årgangen som kommer inn i bestanden av den enkelte art og den utfiskingsinnsatsen som er blir gjennomført tidligere. Resultatene fra i år tyder på at 2014 årgangen av lagesild var relativt tallrik og 2013 og 2014 årgangen av sik var relativt fåtallige. Styrken på årgangene fra 2015 kan ikke vurderes fordi fiskene var for små om sommeren 2016 til være representert i fisket. Fisket i 2016 bekrefter resultatene fra tidligere år som antyder at det er en betydelig variasjon i årsklassestyrken av planktonspisende fisk i Frøylandsvatnet, uten at årsakene til dette kan forklares. Dette er i tråd med andre undersøkelser i vann med lagesild og sik der en også har observert en betydelig årsklassevariasjon (Linløkken & Sandlund 2003). Totalfangsten under utfiskingen med flytegarn i 2016 utgjorde 3,5 tonn. Totalfangsten med flytegarn var høyere enn i 2010 da det ble tatt 2,8 tonn, men noe lavere enn i 2012 da det ble tatt 4,4 tonn (Lura 2012). Fangsten var også lavere enn i 2006 da det ble fisket opp 4,9 tonn på flytegarn (Lura 2007a). Litt av fangsten i 2006 og i 2012 ble tatt på bunngarn. Dersom en vurderer uttaket som andel av totalbestanden er uttaket trolig også på nivå med, eller høyere, enn i 2006 og 2012, og en del høyere enn i Dette skyldes at fangstinnsatsen i 2016 gitt som antall flytegarnsnetter var det høyeste som er blitt gjennomført, og dette gjelder spesielt for fisket i ved Frøyland og ved Klepp Stasjon. Fangsten det første utfiskingsdøgnet med flytegarn i 2016, uttrykt i kg per garn, indikerte en tetthet (biomasse) i de åpne vannmassen i bassenget ved Frøyland som var lavere enn tettheten i 2006 og i 2012 og på nivå med tettheten i I Storavatnet indikerte fangsten i første døgn tilnærmet samme tetthet som i 2006, men lavere enn i 2010 og Tettheten av fisk i Storavatn var lavere enn ved Klepp stasjon og Frøyland. Dette er i tråd med det som har blitt observert ved alle tidligere utfiskinger som har vist at tettheten i Storavatn oftest har vært betydelig lavere enn ved Frøyland. Når en vurderer fangsten i Storavatnet opp mot fangsten ved Frøyland må en ta en viss høyde for at fisken kan endre fordeling vertikalt i vannsøylen mot slutten av sesongen i forhold til i juli august. Spesielt kan fangsten i Storavatn i september være litt påvirket av dette. Det samme ble observert ved Frøyland i 2006 (Lura 2007b) og i Storavatnet i 2010 (Lura 2010b). I 2016 ble det fisket i Storavatn helt i slutten av august og tidlig i september. Ved dette fisket må en derfor legge til grunn at denne sesongeffekten var liten og at forskjellen i fangst gjenspeiler reelle tetthetsforskjeller. Fisket ved Klepp Stasjon og senere på høsten ved Frøyland tyder på at fangstutviklingen i stor grad skyldes tetthetsreduksjon som følge av fisket og at nedgangen i fangst i liten grad skyldes at fisken endret vertikalfordeling om høsten. Alle data tyder på at fisken i de åpne vannmassene i august generelt står relativt konsentrert fra 8-10 m og oppover. Det skyldes trolig at det er mindre oksygen i vatnet nedover mot bunnen på denne tiden av året (Molversmyr 2002, 2005, 2006 og 2007). Utover i september øker oksygenmengdene igjen i bunnvatnet som følge av at vannmassen røres om 16

17 av vindenergi. Prøvefiskene har vist at fisken i slutten av september til en viss grad bruker de dypere områdene. I tillegg utnytter fisken også det grunneste volumet i større grad. Vannvolumet er noe begrenset på dypt vann slik at dette ikke nødvendigvis gir de store utslagene. Fenomenet gir likevel trolig et visst utslag på fangst per garn per natt. Siden fisket i Storavatn startet i siste halvdel av august kan dette bety at den reelle tettheten av fisk i 2016 var noe høyere enn fangsten første fiske døgn skulle tilsi. Likevel viser utviklingen i fangst over tid i alle gjennomførte utfiskinger at det blir fanget mindre fisk også i Storavatnet utover i fiskeperioden og dette skyldes mest sannsynlig hovedsakelig at bestanden fiskes ut. Fangst per flytegarnsnatt avtok med økende antall fiskeomganger, og med økende akkumulert fangst. Resultatene tyder på at anslagsvis minst 3 /4, og kanskje så mye som over 80 % av fiskebestanden i de åpne vannmassene ble tatt ut under årets fiske. Ettersom fisken trolig vil økte aktiviteten, og dermed fangbarheten, når tettheten reduseres kan en kanskje ikke forvente en helt rettlinjet sammenheng mellom disse parametrene. Da ville en imidlertid også fått en sterkere nedgang i fangsten helt mot slutten av et slikt fiske. Resultatene betyr likevel at fangstuttaket i de åpne vannmassene i 2016 reelt var høyt. Fangsten i de ulike bassengene i 2016 ble avsluttet ved en fangst per garn pr natt på tilnærmet samme nivå. Det tyder på at fordelingen av fiskeinnsats i de tre bassengene var rimelig optimalt fordelt i forhold til å oppnå maksimalt uttak med de tilgjengelige ressursene en hadde til dette fisket. Bunngarnsfisket som ble gjennomført ved Midgardsormen var motivert ut fra et forsøk på å undersøke om det var vandring av fisk mellom bassengene gjennom det relativt grunne og trange sundet mellom Lalandsholmen og Njåskogen. Garnlenken på 90 m lengde ble satt slik at de dekket mye av sundet, og alltid gikk over den dypeste delen. Garna var så høye at de fisket hele vannsøylen. Fangsten var relativt høy og avtok sakte med økende antall garnsett. Det tyder på at det flytte seg noe fisk inn mot garnene, men denne vandringen var mest sannsynlig ikke utrykk for en generell vandring av fisk mellom bassengene. Dette støttes av at det var høy tetthet av fisk i bassenget ved Klepp Stasjon på et tidspunkt da utfiskingen hadde fjernet mye fisk både i Storavatn og ved Frøyland. Det ble under bunngarnsfisket registrert at det var en betydelig strøm gjennom dette sundet ved noen tilfeller. Under fisket september og september hadde garna flytta seg sørover mot Storavatnet. I det siste tilfellet hadde garna drevet hele 700 m med strømmen mot sør. Garn med så små maskevidder som ble benyttet her kan bli utsatt for et sterkt drag ved strøm. I begge tilfellene var det vind fra sør og denne var spesielt sterk natt til 8. september. Den sterke strømmen er ikke satt opp av flomvannføring, men er mest sannsynlig en kompensasjonsstrøm som går langs bunnen mot sør som følge av vinddrevet oppstuving av vann i de nordre bassengene ved sterk vind fra sør. 4.2 Mulige effekter på vannkvalitet De viktigste biologiske faktorene som styrer mengden dyreplankton i et vann er hvilke planktonspisende (planktivore) fiskearter som er til stede, og i hvilken tetthet artene opptrer i antall og biomasse. I Orrevassdraget er det lagesild og sik som er de viktigste planktonspisende artene. På Vestlandet finnes lagesild kun i dette vassdraget, fra Frøylandsvatn og nedover. Sik er imidlertid en vanlig art på Jæren. Lagesilda er spesielt viktig for dyreplanktonsamfunnet fordi denne etter 8-10 måneders alder utelukkende oppholder seg i de åpne vannmassene og beiter på dyreplankton. Planktonspisende fisk vil alltid først beite ned de største artene i planktonet. Siken kan også i stor grad utnytte dyreplankton som føde, 17

18 men det gjelder i hovedsak mens fisken er mellom 10 og 30 cm. Når siken blir større oppholder de seg mer nær bunnen og beiter bunndyr. Uttynning av bestanden av planktonspisende lagesild og sik i de åpne vannmassene i Frøylandsvatnet kan derfor redusere beitetrykket på dyreplanktonet. Det fører så til at de største planktonartene, som er de mest effektive algespiserne, øker i antall og disse kan så redusere tettheten av alger. Ved utfisking av planktonspisende fisk i de åpne vannmassene kan en derfor oppnå en bedre vannkvalitet i form av redusert algemengde og økt sikt i vatnet. Dette vil skje selv om tilførselen av næringsstoffer holdes på et konstant nivå. Utfisking er derfor et tiltak som kan øke effekten av andre gjennomførte tiltak som har redusert næringstilsiget til vatnet. Det er imidlertid en utfordring å måle effekten av utfisking, fordi responsen oftest vil komme sesongen etter tiltaket. Utfiskingen vil også påvirke hele vatnet og det kan derfor ikke vises til en kontroll som kan indikere hvordan forholdene ville ha vært uten utfiskingstiltak. I tillegg vil svingninger i næringstilførsler og værforhold kunne påvirke algemengdene. Det har blitt gjennomført flere utfiskinger i Frøylandsvatnet. I perioden 1990 til 2001 ble det tatt ut store mengder sik og lagesild (Aksjon Jærvassdrag 2008). Det ble da fisket både på bestanden i de åpne vannmassene og på fisken som stod langs bunnen. De største mengdene ble tatt ut i 1990, 1991 og Bestanden av dyreplankton har blitt overvåket nærmest årlig siden tidlig på 1990-tallet. Overvåkningen har som regel blitt gjort på en i stasjon i Storavatn som ligger i det dypeste området av vatnet (Molversmyr 2016) der også fisket gjennomføres. Etter utfiskingen på 1990-tallet ble det generelt observert en økning i mengden av de store dyreplanktonartene i gruppen vannlopper (Daphnia spp.). Også etter den målrettede utfisking av lagesild i de åpne vannmassene i 2006 og 2007 (Lura 2007 a og b) ble det funnet en respons i form av økt mengde store vannlopper. I 2009 ble det observert en reduksjon i maksimalt antall store vannlopper, og dette er i samsvar med en økning i biomassen av fisk i de åpne vannmassene frem mot 2010 (Lura 2010). Deretter økte mengden dyreplankton igjen i 2010 da det ble observert et maks antall dyr i slutten av september mens utfiskingen pågikk (Molversmyr m. fl. 2011). I 2011 økte mengden dyreplankton ytterligere (Molversmyr m. fl. 2012). Resultatene fra overvåkningen i 2012 viste den laveste observerte tettheten av vannlopper etter Etter utfiskingen i 2012 økte mengden dyreplankton igjen fram mot Overvåkningen av dyreplanktonet tyder derfor på at utfiskingene har en gunstig effekt i form av økte bestand av vannlopper årene etter fisket er gjennomført, og at effekten ser ut til å vare 2-3 år. Erfaringen med utfisking fra 1990 og utover viser derfor at tiltaket gir effekter i form av oppbygning av den gunstigste delen dyreplanktonsamfunnet. Erfaringen viser også at det bør gjennomføres utfisking med jevne mellomrom, frem til en eventuelt får redusert næringsmengdene i vatnet til et nivå som i seg selv er lavt nok til at en oppnår den ønskede vannkvaliteten. Overvåkningen i Frøylandsvatnet viser også en viss sammenheng mellom økte mengder dyreplankton og økt siktedyp i vatnet, men her er sammenhengen ikke så klar. En må imidlertid ta høyde for at både tilførslene av næringsstoffer fra landområdene rundt vatnet og næringstilførselen fra bunnsedimentene i vatnet varierer mellom år og gjennom sesongen. Disse faktorene kan overstyre de observerbare effektene av utfiskingene. Det betyr likevel ikke at utfiskingene ikke har hatt effekt, og det må vurderes som svært sannsynlig at 18

19 vannkvaliteten i form av siktedyp hadde vært dårligere i Frøylandsvatnet dersom utfiskingene ikke hadde blitt gjennomført. Full effekt av årets fiske kan ikke forventes før neste sesong. Et redusert beittrykk på dyreplanktonet mot slutten av sesongen kan likevel gjøre at disse dyrene får en bedre start på neste års sesong, og at det derfor kan bygge seg sterkere bestander tidlig på sesongen. Det vil være gunstig i forhold til å holde algemengden lavest mulig gjennom neste sommer. Oppfølgingen 2017 vil kunne belyse disse effektene. Det er utfordrende å vurdere kost- og nytteverdien av utfisking i forhold til tiltak for å redusere næringstilførselen til vannmassene i Frøylandsvatnet ytterligere. Utfisking er relativt kostnadskrevende når det gjøres på denne måten. Dersom tiltaket skal være effektivt må imidlertid fisken som bruker de åpne vannmassene beskattes, og da er flytegarn den mest effektive fangstmetoden. Det vil også være svært kostnadskrevende å redusere fosformengden i innsjøen ned mot f. eks. 10 mg/l som er øvre grense for tilstandsklasse Svært God. Tilstandsklassen ut fra fosformengden har i første halvdel av 2000-tallet generelt vært Moderat, men forverret seg til Dårlig i perioden I 2012 til 2014 var tilstanden Moderat før den forverret seg på nytt til Dårlig i På tross av dette har en unngått de verste algeoppblomstringen og mengden gunstige dyreplankton har vært på høyt nivå med unntak av i 2009 og 2012 da fiskebestandene var i økning. Fram til nå har en gjennomført de mest kostnadseffektive tiltakene for fosforreduksjon, og videre reduksjoner kan bare oppnås gjennom relativt sett dyre prosjekter. I tillegg må en forvente at interngjødslingseffektene vil påvirke vatnet også i de kommende årene, uavhengig av ytterligere tiltak mot tilførsel av fosfor til vatnet (Molversmyr & Andersen 2006). Slik situasjonen er nå kan derfor utfisking være det mest kostnadseffektive tiltaket, og kanskje er dette det eneste tiltaket som kan hjelpe til med å holde den vannkvaliteten best mulig i et kortsiktig perspektiv. Molversmyr & Andersen (2006) som vurderte interngjødslingseffektene i Frøylandsvatn konkluderte med at algemengden i seg selv kan være med å påvirke den interne dynamikken. Store konsentrasjoner av alger vil gi økt ph i vatnet, noe som igjen kan føre til frigjøring av betydelige mengder fosfor i kortere perioder. Dette vil ikke nødvendigvis være styrende for den totale interngjødslingen. Vinddrevet resuspensjon av fosfor kan også gi bidrag, særlig i perioder med høy ph i vatnet. Omfanget vil altså avhenge sterkt av vær- og vindforhold. Generelt synes likevel interngjødsling å ha liten effekt på fosfornivået i Frøylandsvatnet (Molversmyr & Andersen 2006), men den kan likevel være av vesentlig betydning for framveksten av alger om sommeren. Indre tilførsler kan dermed styre både mengde og sammensetning av planteplanktonet, og kan gi grunnlag for oppblomstring av blågrønnlager. Dette betyr at stor algevekst kan være selvforsterkende, spesielt i enkelte år. Selv om Frøylandsvatnet nå etter hvert kanskje nærmer seg en bedre fosforbalanse kan en likevel få algeoppblomstringer på grunn av de interne effektene. I slike tilfeller kan en derfor tenke seg at en god bestand av dyreplankton, med gunstig artssammensetning, kan være avgjørende for å hemme større algeoppblomstringer og da spesielt masseforekomst av blågrønnalger. I tillegg kan det gi effekt ved å minimere en eventuell biologisk drevet interngjødsling. Dersom målet er å raskest mulig få vatnet i tilstandsklasse God, kan det derfor være kostnadseffektivt å drive med utfisking. 19

20 4.3 Praktiske erfaringer med utfiskingen Det praktiske oppsettet ved utfiskingen i 2016 var rimelig likt det en har gjort ved de siste fire utfiskingene. Opplegget fungerte generelt bra. Ved å la garna stå ute to netter per omgang kunne en oppnå flere garnnetter for hvert utsett. I fiskeperioden var det generelt brukbart vær, og en kunne sette og trekke stort sett på alle datoer en ønsket. Det ble fisket flere garndøgn enn det som var satt som målsetning ved starten av fisket. Ettersom Rogaland Pelsdyrfôrlag A/L også i 2016 kunne motta fisk utover normal arbeidstid var det få restriksjoner i forhold til setting av garn og levering av fisk. Det førte til at arbeidet kunne organiseres fortløpende i forhold til når mannskapene var tilgjengelige, og dette sikret en god fremdrift. Det vurderes som gunstig at fisket kunne startes i juli og slik også var fullført relativt tidlig selv ved mange fiskeomganger. Tidlig start berører imidlertid ferietiden, og planleggingen av et slikt fiske bør derfor starte så tidlig som mulig på året. En viss del av ressursene vil alltid gå med til oppstart, organisering og rapportering av prosjektet. Dette er relativt konstante kostnader uavhengig av hvor mange omganger som fiskes. Det betyr at eventuell ekstra ressurser går direkte til økt antall fiskedøgn. De som har drevet fisket noen år har nå erfaring som gjør at tiltaket kan gjøres rimelig effektivt. 5 TAKK Gjennomføringen av dette fiske hadde ikke vært mulig dersom ikke Rogaland Pelsdyrfôrlag SA hadde kunnet ta imot fangsten. Dette skyldes både mengden fisk som ble fanget og at denne var av relativt dårlig kvalitet siden garna stod i flere døgn ved hvert fiske. Det er ingen andre mulige mottakere og det vurderes som svært positivt at ressursen som tas ut kan benyttes. Rogaland Pelsdyrfôrlag SA har vist stor velvilje og organisert mottak av fangst på ugunstige tider. Rogaland Pelsdyrfôrlag SA takkes for dette avgjørende bidraget i prosjektet. Under fisket i Storavatn fikk vi, som ved tidligere anledninger, tilgang til vatnet på Serigstad ved å benytte veien og båtutsettingsplassen på eiendommen til Elen Marie Serigstad Ege. Dette er en optimal plassering i forhold til fiske i Storavatnet. Vi er svært takknemlige for at grunneier nok en gang gav oss mulighet til transport av personell, utstyr og fisk på privat veg gjennom tunet på Serigstad. 20

21 6 REFERANSER Aksjon Jærvassdrag Utfisking for å bedre vannkvaliteten i Frøylandsvatn. Faktaark utarbeidet av AMBIO Miljørådgivning AS. Linløkken, A. & Sandlund O. T Fisk og Fiske i Osensjøen. Sammendrag av 25 års undersøkelser. NINA Oppdragsmelding sider. Ledje, U. P Sammenstilling av tiltak og undersøkelser i Frøylandsvatnet. Rapport AMBIO Miljørådgivning AS. Nr sider Lura, H. 2007a. Oppsummering av prøvefiske og utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i Notat AMBIO Miljørådgivning AS sider. Lura, H. 2007b. Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i Notat AMBIO Miljørådgivning AS sider. Lura, H. 2010a. Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september Notat AMBIO Miljørådgivning AS sider. Lura, H. 2010b. Utfisking av lagesild og sik i Frøylandsvatnet Rapport AMBIO Miljørådgivning AS. Nr sider. Lura, H Prøvefiske og utfisking i Frøylandsvatnet Rapport AMBIO Miljørådgivning AS. Nr sider. Molversmyr, Å Frøylandsvatnet vurdering av tilstand og utvikling. Rogalandsforskning, rapport RF 2002/216. Molversmyr, Å Overvåking av Jærvassdrag Datarapport. Rogalandsforskning. Rapport RF 2005/031. Molversmyr, Å Overvåking av Jærvassdrag Datarapport. International Research Institute of Stavanger. Rapport IRIS 2007/035. Molversmyr, Å Overvåking av Jærvassdrag Datarapport. International Research Institute of Stavanger. Rapport IRIS 2007/035. Molversmyr, Å International Research Institute of Stavanger. Rapport IRIS /037. Molversmyr, Å. & T. Andersen, Kartlegging og vurdering av interngjødsling i Frøylandsvatnet. International Research Institute of Stavanger, rapport IRIS / Molversmyr, Å Overvåking av Jærvassdrag Datarapport. International Research Institute of Stavanger. Rapport IRIS 2016/025. Molversmyr, Å. & Bergan M. A Overvåking av Jærvassdrag Datarapport. International Research Institute of Stavanger. Rapport IRIS 2011/052. Molversmyr, Å., Schneider, S., Bergan, M. A., Edvardsen, H., & Mjelde, M Overvåking av Jærvassdrag Datarapport. International Research Institute of Stavanger. Rapport IRIS 2012/

22 7 VEDLEGG 1. DATA FRA UTFISKINGEN Tabell V1. Fangst per fiskeomgang, akkumulert fangst, fangst per garnnatt, antall garnnetter og akkumulert antall garnnetter under utfiskingen med flytegarn i de tre bassengene i Frøylandsvatn i Dato (Garn trukket) Basseng Fiskeomgang nr # netter Totalfangst (kg) Akkumulert fangst (kg) Fangst pr garnnatt Antall garnnetter Akkumulert antall garnnetter 16. juli Frøyland , juli Frøyland , juli Frøyland , juli Frøyland , aug Frøyland , aug Frøyland , aug Frøyland , aug Frøyland , sep Frøyland , sep Frøyland , sep Frøyland , sep Frøyland , sep Frøyland , sep Frøyland , sep Frøyland , Totalt Frøyland , sep Klepp St , sep Klepp St , sep Klepp St , sep Klepp St , sep Klepp St , sep Klepp St , sep Klepp St , sep Klepp St , Totalt Klepp St , aug Storavatn , juli Storavatn , sep Storavatn , sep Storavatn , sep Storavatn , Totalt Storavatn ,

23 Tabell V2. Beregnet fangst per fiskeomgang i vekt og antall (#) av lagesild, sik, aure og sørv under utfiskingen med flytegarn i de tre bassengene i Frøylandsvatn i Dato (Garn trukket) Basseng Fiskeomgang nr Totalfangst (kg) Lagesild kg Sik kg Aure kg Sørv kg Totalt antall Lagesild # 16. juli Frøyland ,5 13,4 2,4 0, juli Frøyland ,2 17,5 3,1 0, juli Frøyland ,2 15,8 2,8 0, juli Frøyland ,0 11,9 2,1 0, aug Frøyland ,8 17,1 3,1 0, aug Frøyland ,5 10,2 1,8 0, aug Frøyland ,8 9,5 1,7 0, aug Frøyland ,7 7,2 1,3 0, sep Frøyland ,0 4,5 0,8 0, sep Frøyland ,9 4,1 0,7 0, sep Frøyland ,4 2,6 0,5 0, sep Frøyland ,6 4,5 0,8 0, sep Frøyland ,4 2,7 0,5 0, sep Frøyland ,9 1,6 0,3 0, sep Frøyland ,6 1,8 0,3 0, Totalt Frøyland Sik # Aure # Sørv # 5. sep Klepp St ,8 4,2 0,8 0, sep Klepp St ,5 8,9 1,6 0, sep Klepp St ,9 6,6 1,2 0, sep Klepp St ,3 2,6 0,5 0, sep Klepp St ,8 7,3 1,3 0, sep Klepp St ,7 5,1 0,9 0, sep Klepp St ,4 5,3 1,0 0, sep Klepp St ,4 4,6 0,8 0, Totalt Klepp St aug Storavatn ,2 7,8 1,7 0, juli Storavatn ,0 9,4 2,0 0, sep Storavatn ,7 3,2 0,7 0, sep Storavatn ,0 3,9 0,8 0, sep Storavatn ,2 1,6 0,3 0, Totalt Storavatn

24 Tabell V3. Fangst per fiskeomgang, akkumulert fangst, fangst per garnnatt, antall garnnetter og akkumulert antall garnnetter under utfiskingen med bunngarn ved Midgardsormen i Dato (Garn trukket) Lokalitet Fiskeomgang nr # netter Totalfangst (kg) Akkumulert fangst (kg) Fangst pr garnnatt Antall garnnetter Akkumulert antall garnnetter 27. aug Midgardsormen , sep Midgardsormen , sep Midgardsormen , sep Midgardsormen , sep Midgardsormen , Totalt Midgardsormen , Tabell V4. Beregnet fangst per fiskeomgang i vekt og antall (#) av lagesild, sik, aure og sørv under utfiskingen med bunngarn ved Midgardsormen i Dato (Garn trukket) Lokalitet Fiskeomgang nr Totalfangst (kg) Lagesild kg Sik kg Aure kg Sørv kg Totalt antall Lagesild # 27. aug Midgardsormen ,9 1,0 0,2 0, sep Midgardsormen ,9 2,3 0,5 0, sep Midgardsormen ,2 2,7 0,6 0, sep Midgardsormen ,1 1,8 0,4 0, sep Midgardsormen ,5 2,1 0,4 0, Totalt Midgardsormen Sik # Aure # Sørv # 24