Kan fjerne kaoset. Tromsø som lagspiller. Nisjebutikkenes betydning. Står på kravet

Et magasin for næringslivet i Tromsøregionen FEBRUAR 2007 Kan fjerne kaoset En tunnel til 300 millioner er lansert for å unngå bilkaoset og byggestoppen på Kvaløya. Men løsningen koster en brøkdel og kan gjennomføres over natten. SIDE 6-7 Tromsø som lagspiller Side 8-9 Nisjebutikkenes betydning Side 14-21 Står på kravet Side 24-25

LEDER Samskaping eller verdikapring? TROMSØ HAR EN VIKTIG ROLLE som motor i næringsutvikling og kunnskapsbygging i Nord-Norge. Vi er utpekt som byen for de store begivenheter, selve navet i nordområdesatsingen, storebror, regional motor og landsdelshovedstad. Men blir landsdelens største by oppfattet som en raus, inkluderende og samarbeidsorientert lagspiller? NEI, SIER MAJORITETEN av bedriftslederne i landsdelens største bedrifter Tromsø bidrar ikke til å skape felles vekst i nord! Dette nedslående resultatet bør vi ta som et viktig varsku fra næringslivets toppledere. Jeg finner svaret særlig ugunstig i disse tider hvor landsdelen bør drøfte funksjonelle, fremtidige regiongrenser. For de av oss som ikke vil begrave drømmen om èn region Nord-Norge er det ingen tid å miste! Alle som en bør stille seg spørsmålet: Kan jeg og min bedrift skape større felles- og egne verdier gjennom samarbeid med andre, gjerne i Alta, Harstad, Bodø eller Narvik? Tromsø må bli trodd på at vi ønsker samskaping ikke at vi bedriver rå verdikapring! NÆRINGSFORENINGEN ARBEIDER DAGLIG med koordinering og samarbeid også på lokalplanet. I dette Markant kan du lese om de mange nisjebedriftene som bidrar til å gjøre Tromsø spennende og mangfoldig. Dersom Tromsø skal være attraktiv må vi ha et levende og åpent sentrum som fungerer som trekkplaster for egne innbyggere og besøkende. Derfor må vi hele tiden tenke nytt når det gjelder service, tilgjengelighet og åpningstider. Vi vil med dette oppfordre alle butikkeiere i både sentra og nisjebutikker om å samarbeide med oss om å nå et felles mål om at sentrum bør være åpent for publikum til kl. 18:00 på hverdager. I andre byer klarer man dette ved å stå sammen om felles mål og aktivt sender kundene til hverandres butikker. På den måten skapes økte verdier for egen bedrift og for publikum! I VÅR FIKK VI MEDHOLD i at de næringsrettede utviklingsmidlene skulle havne i Tromsø. I mars skal fylkestinget vedta en handlingsplan for bruken av RDA-midlene og en beslutningsmodell som får det operative ansvaret. Næringsforeningen har stått sterkt på og foreslått en overordnet styringsmodell basert på utstrakt samarbeid i alle ledd. Det er svært gledelig at næringslivet så langt har fått gjennomslag for nær sagt alle forslag i denne saken. Ca 50 prosent av midlene vil gå til store, overordnede satsinger som skal skape positive ringvirkninger for hele næringslivet, inkludert reiselivet, kulturnæringene og handelsbyen Tromsø. Her har næringslivet, kommunen, fylkeskommunen med flere utvist gode evner til samarbeid om et felles målbilde. Men vi er bare i startgropa: I årene som kommer må vi bevise at vi evner å satse stort, langsiktig og nytt! Grete Kristoffersen Direktør Et magasin for næringslivet i Tromsøregionen Utgiver:................Næringsforeningen i Tromsøregionen Ansvarlig redaktør:...........................grete Kristoffersen Redaksjon:.............................................Krysspress as Grafisk produksjon:..................................krysspress as Trykk:...............................................Lundblad Media Opplag:...........................................................5.500 ANNONSEPRISER: 1/1 side........................................................15.000,- 1/2 side.........................................................8.000,- 1/4 side.........................................................5.000,- Annonsekontakt: Turid Pedersen/ Kjell Arvid Andreassen Telefon:...................................................77 66 52 32 Ønsker du eller andre i din bedrift å motta Markant? Send en mail til markant@krysspress.no Kontakt:..................Postboks 464, 9255 Tromsø Besøksadresse:.......................Grønnegata 83 Telefon: 77 66 52 30 Telefaks: 77 66 52 35 firmapost@nftr.no

AKTUELT Tunnelsyn i byutviklingen Byggestoppen på Kvaløya skaper panikk, og en tunnel under Sandnessundet er foreløpig bare en fjern drøm. Men det finnes et tiltak for å redusere trafikktettheten på brua i rushet. Det kan gjennomføres umiddelbart til relativt liten kostnad. SIDE 6-7 Ingen god lagspiller Toppledere i Nord-Norge synes ikke Tromsø er noen god lagspiller. Det inntrykket er kanskje noe urettferdig? SIDE 8-9 3.000 flere folk Fram til 2016 trenger Tromsø 3.000 nye høykompetente arbeidstakere. En gigantutfordring! SIDE 10-11 Tromsøs kulturelle nøtt KulturHuset i Tromsø sliter med store underskudd, og sabelraslingen foran årets valgkamp har begynt. Er kulturinnovasjon løsningen? SIDE 12-13 TEMA Rykende fersk inspirasjon Enkelte små bedrifter i Tromsø har fått en unik sjanse til å hente ny inspirasjon til byen. SIDE 20-21 INFORMASJON Kravliste under lupen I 2005 utfordret Næringsforeningen Tromsø kommune i ti punkter. Slik har det gått. SIDE 24-25 Omorganisering Næringsforeningen inkorporerer bransjeforeningene for å bli enda bedre og bredere. SIDE 26 MEDLEMSPRESENTASJONER SIDE 27-36 TEMA: Nisjebutikkene Ren og skjær inspirasjon 16 bedrifter i Tromsø har reist ut i verden for å komme tilbake med rykende fersk inspirasjon. Helmersen Delikatesser og de mange andre nisjebutikkene i sentrum av Tromsø, lever av å gi byen det lille ekstra. Sær og sammensatt Nisjebutikkene gjør Tromsø urban. Stadig flere får øynene opp for ildsjelene som har satset på sin gode idé. SIDE 14-19 Ord: Renate Alsén Øvergård Bilder: Rune Stoltz Bertinussen»» 14 15 3

TEMA HVA SKJER? Sjarmtur til ski-vm Troms reiseliv og representanter fra kommunen drar til Sapporo under ski- VM for å trekke til seg flere vinterturister. På bakgrunn av vårt mangeårige vennskapsforhold til Sapporo, har vi fått en invitasjon fra byen om å besøke dem under ski-vm i februar. I den sammenheng skal vi holde et reiselivsseminar i håp om å revitalisere vinterturismen til Tromsø, forteller daglig leder i Troms reiseliv, Arne Trengereid. Tromsø har hatt en nedgang i nordlysturistene siden 2000. Det ønsker Troms reiseliv å gjøre noe med. Derfor vil fokuset under besøket kun handle om vinterturisme. Vi er nødt til å styrke vinterturismen til landsdelen for å bli en komplett reiselivsdestinasjon. Derfor er vi nødt til å markedsføre mer enn midnattssola, forteller Arne Trengereid. Et stopp i Tokyo er også under planlegging. Målet der er å snakke med de største aktørene innen reiseliv. Varmer opp vinter-tromsø Latinfestivalen No Siesta Fiesta (1.-5. mars) tar sikte på å smelte frosne tromsøværinger med heftige og varme latinske strømningen fra musikk, dans, film og seminarer. Et gigantisk spleiselag med blant andre Kulturhuset, Tromsø Jazzklubb, Tromsø Storband, Tromsø Symfoniorkester, musikkonservatoriet, Tromsø Internasjonale Filmfestival og en rekke av byens ulike foreninger og musikere har gjort festivalen mulig. Byens dansemiljøer har gått sammen og arrangerer en rekke kurs i tango og salsa for barn og unge, og Latin-Amerikagruppen står for øyeåpnende seminarer om politikk og demokrati i Latin-Amerika. Tromsø Filmfestival skal vise filmer i tråd med festivalfokuset. På musikkscenene blir det også hett. Giganter innen verdensmusikken som perkusjonisten Alex Acuña and the Professors, Mambo Cumpañeros, bandeonisten Per-Arne Glorvigen med Tromsø Symfoniorkester står på scenen. Flyttesmell Luftfartstilsynets flytting til Bodø har blitt ca 60 millioner kroner dyrere enn planlagt. Ifølge direktør Heine Richardsen er årsaken til overskridelsene dobbeltbemanning i Oslo og Bodø på grunn av opplæring og rettledning. Det ble mye bråk og uro da Stortinget bestemte å flytte Luftfartstilsynet fra Oslo til Bodø i 2003. Den gangen jobbet 148 personer i tilsynet i Oslo, og bare 12 av disse ble med til Bodø. (NRK) DESTINASJON STORGATA Egenpleie er god business. Tegn på det er at frisøren Klipperiet flytter til større lokaler. Det samme gjør hudpleierne hos Alternativ Hudpleie. Destinasjon Tromsø flyttet ut fra de supersentrale sentrumslokalene på gatenivå i Storgata 61. Etter det har lokalene vært midlertidig tilholdssted for klesgrossister. Men snart tar Klipperiet saksene med seg og flytter inn. Dersom alt går etter planen, flytter vi inn etter påske. Ellers blir det etter, sier eier Anne Lise Eriksen på Klipperiet. Årsaken til at frisøren flytter, er at lokalene de har nå i Kirkegata 10 er blitt for små. Det blir nesten vemodig å flytte fra Kirkegata, jeg har tross alt vært der siden 1991. Og så synes jeg nærmest at Kirkegata har bedre beliggenhet enn Storgata, side vi har Kirkeparken rett utenfor, sier Eriksen. At lokalene er attraktive, merker lokalets eier Vertshuset Skarven på etterspørselen. En saga blott? I alle fall lokalene til Klipperiet. Etter 16 år i Kirkegata flytter de rett rundt hjørnet til Storgata 61. Lokalene er allerede leid ut. I utgangspunktet har vi en avtale med Alternativ Hudpleie som nå leier lokalene i andre etasje. De har ikke sagt opp disse lokalene, så det ser ut som om de utvider, sier Gunnar Andersen på Skarven. Etterspørselen etter lokalene på gateplan har vært stor. Alle mulige virksomheter har spurt etter lokalene, men spesielt bedrifter som driver med salg av klær og sko, sier Andersen. 4

Vekst i desemberhandelen Uten justering for sesongvariasjoner omsatte detaljhandelsbutikkene i volum for 5,4 prosent mer i desember 2006 enn i desember 2005. Butikkhandel med andre nye varer, slik som klær, sko, elektriske varer, møbler, byggevarer, hadde en vekst i omsetningsvolumet på 7,1 prosent i perioden. Butikker med næringsog nytelsesmidler i spesialforretninger hadde en volumvekst på 7,2 prosent og butikkhandel med bredt vareutvalg, som i hovedsak består av kolonialforretninger, en vekst på 3,7 prosent. I gjennomsnitt steg detaljhandelen totalt med 6,0 prosent i volum fra 2005 til 2006. (SSB) Doktorgrad i reiseliv Som det første lærested i Norge skal det nå tilbys reiselivsutdanning på doktorgradsnivå ved Universitetet i Tromsø (UiTø). Reiseliv er et naturlig satsingsområde i Nord-Norge. Også Nordområdestrategien har dette som en av sine pilarer, og et doktorgradstilbud i reiseliv er i så måte et konkret eksempel på at vi nå arbeider med omsette strategien i handling, sier rektor ved UiTø, Jarle Aarbakke. Høgskolen i Finnmark har i flere år utmerket seg ved høy kvalitet på sin reiselivutdanning, og er derfor en naturlig samarbeidspartner for UiTø når det nye tilbudet nå utvikles. Høgskolen tilbyr allerede mastergradsstudier i reiseliv, men blir nå ytterligere styrket gjennom samarbeidet med UiTø. Skal vi bli best på reiseliv må vi også være best på kunnskap om reiseliv. Så enkelt er det egentlig, sier Aarbakke. De første studentene vil etter planen være på plass fra høsten 08. Nettverk for økt cruisetrafikk Tromsø Cruise Network er navnet på et nettverk bestående av blant annet Tromsø Havn, Destinasjon Tromsø, Tromsbuss, NHO Reiseliv og opplevelsesbedrifter. Svein-Erik Setermo, daglig leder på Destinasjon Tromsø, er leder for dette nettverket som jobber med å utvikle produktet Tromsø som cruiseanløp. Vi ønsker å utvide tilbudet med flere ulike opplevelsespakker. Mange har vært her før og Ishavskatedralen er jo fin den, men kanskje ikke seks år på rad Vi jobber med å utvide sesongen og markedsføre Tromsø mot agenter, cruiseoperatører og etter hvert direkte mot skipene. Vi jobber også opp mot Barlindhaug i arbeidet med å etablere Tromsø som snuhavn, forklarer Setermo. Markant brakte nyheten om snuhavnprosjektet i nummer 1/06. Tromsø kan tjene store summer om cruiseselskapene velger å starte eller avslutter sine cruise her. Målet er jo å få flere båter hit og ikke minst flere passasjerer i land, men det forutsetter større havn og større kapasitet, sier Setermo. 5

AKTUELT I dag er det pappa Jøran Arctander som henter Viktoria (5) og Henriette (2) i barnehagen. Han har en avtale med arbeidsgiveren om å ta fri innimellom når han må hente eller bringe barna, fritid som han selvsagt må jobbe inn igjen. Må jobbe redusert for å rekke barnehagen For Jøran og Marianne Pleym Arctander var redusert stillingsprosent eneste utvei for å få hverdagen til å gå i hop. Ord: Oddny J. Johnsen Bilde: Ottar Johansen Jeg skulle liksom gjøre som anbefalt: Jobbe full stilling for å tjene maks pensjonspoeng, og ta buss til og fra jobb. Men med dagens åpningstider i barnehagen, og trafikkkaoset over brua, var det rett og slett umulig for oss at vi begge hadde full jobb, sier Marianne Pleym Arctander. Sammen med mann og tre barn har hun bosatt seg på Storelva på Kvaløya. Det eneste stedet hun fikk fulltidsplass til tre unger var i kommunale Storvollen barnehage. Kommunale barnehager åpner klokka 07.30 og stenger 16.30. Med buss bruker Marianne cirka en time til og fra jobb. I praksis betød det at hun tidligst kunne være på jobb 08.45 og senest kunne forlate den klokken 15.30. 20 prosent Nå har Marianne redusert stillingen med 20 prosent, mens Jøran har en muntlig avtale med arbeidsgiver om å komme for sent og jobbe det inn igjen. Slik får de nå både hentet og levert Viktoria (5) og Henriette (2) i barnehagen. William (6) har nå begynt på skolen og må hentes fra SFO før klokken 16.45. I tillegg til det øvrige stresset med tre små for å unngå forsinkelser på de knappe tidsfristene, kommer den ikke helt helsebringende stampingen i bilkø i tillegg, og gjør hverdagen rimelig krevende. Det er helt utrolig at vi i 2007 ikke har barnehager som er mer tilpasset dagens samfunn, mener foreldrene. Marianne er foreldrekontakt i barnehagen som nesten konstant har «utvidet åpningstid» på sakslista. Innenfor rammene Barnehagen har fått beskjed om at den gjerne kan utvide åpningstiden, men da innenfor eksisterende rammer. Vi foreldre kan altså få utvidet åpningstid, om vi godtar at det pedagogiske tilbudet til ungene blir dårligere. Med andre ord skal altså barnehagebarn på Kvaløya ha et dårligere tilbud enn andre steder i kommunen på grunn av Sandnessundbrua. Det går ikke! Hun vet av flere foreldre som både har byttet jobb og redusert stillingsprosent for å løse hverdagen sin. Vi er heldige som har muligheten til å klare oss på redusert stilling. Det er ikke alle som har det sånn. Mange er avhengige av at andre kan stille opp når det kniper: besteforeldre, tanter, onkler og venner. Vi er innflyttere og har ikke noe slikt nettverk. Men takket være forståelsesfulle arbeidsgivere, har vi altså fått det til. 6

Kan løse trafikkaoset Ved å spre morgenrushet over Sandnessundbrua over halvannen time istedenfor dagens hektiske halvtime, unngår Kvaløya byggestopp. Og løsningen er enkel: utvidet åpningstid i barnehagen. Ord: Hilde Sander Meling Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Dersom arbeidstakere som skal over Sandnessundbrua kan utøve en viss fleksibilitet i forhold til når de begynner og slutter på jobb, kan noe av rushproblemet løse seg. Utvidet åpningstid i barnehagen vil hjelpe en del foreldre. Tiltaket vil heller ikke koste særlig mer enn dagens barnehagedrift, og fortoner seg økonomisk som rusk i forhold til alternativet: Tunnelbygging under Sandnessundet som fort sluker både 250 og 300 millioner kroner. Alle monner drar. Sammen med økt kollektivbruk kan utvidet åpningstid i barnehagene bidra til at vi nærmer oss en løsning angående byggestopp på Kvaløya, sier leder av planutvalget, Jens Revold (SV). Jeg vet om folk som kommer for seint på jobben hver eneste dag fordi barnehagen ikke åpner før halv åtte. Når de har levert ungene fra seg, må de gjerne stå i kø over Sandnessundbrua i tillegg, sier førskolefaglig rådgiver i Tromsø kommune, Marit D. Karstad. Spre trafikken Trafikken har nådd grensen for hva brua kan ta unna. Den tåler 1800 biler i timen, men trafikken kan ikke overstige 85 prosent av kapasiteten. I dag ligger den på 86-87 prosent om morgenen. Øker trafikken ytterligere vil det bli full stopp i morgenrushet. Dersom man klarer å spre trafikken i rushtida over lengre tid enn man gjør i dag, vil vi på nytt vurdere om det er nødvendig med byggestopp på Kvaløya, sier veisjef Nils Arne Johnsen i Statens vegvesen. Kommer vi ned på rundt 80 prosent, vil vi nok kunne si ja til flere byggeprosjekter, opplyser han. Denne prosentandelen oppnås hvis man klarer å redusere antall biler over brua i rushtiden med omlag 1.000. Eventuelt hvis morgenrushet spres over halvannen time i stedet for dagens drøye halvtime. 460 nye boliger En undersjøisk tunnel til Kvaløya vil være et sikkelig løft, men koster mellom 250 og 300 millioner kroner og virker uoppnåelig med det første. Vegvesenet ønsker heller at flere lar bilen stå og kjøre kollektivt. De bruker derfor nå ni millioner kroner på to bussterminaler og vurderer å prioritere buss foran bil over brua. Byggestoppen på Kvaløya innebærer at det enda vil bli bygd nye hus, men det sies nei til nye store prosjekter. Det er allerede regulert inn 300 nye boliger på Kvaløya og kommunen kan regulere inn 460 til. Det betyr at vi bare kommer til å godkjenne det som er planlagt på Strand, sier veisjefen. Utvider åpningstida Rådmannen vil i nær fremtid drøfte det generelle behovet for utvidet åpningstid ved kommunens barnehager med de aktuelle enhetslederne. Løsningene vil kunne komme til å variere ut fra barnehagenes beliggenhet, forteller Marit D. Karstad. 9,5 til 10 timers åpningstid i barnehagene kan dermed være et faktum om ikke lenge, og den ekstra timen eller halvtimen med økt åpningstid vil ikke koste så mange kronene. Det er ikke god kvalitet i barnehagetilbudet dersom foreldre kommer for seint på jobben hver dag, mener Karstad. For de yngste klassetrinnene i skolen vil det også være aktuelt med utvidet åpningstid på SFO, men foreløpig er kun barnehagene tatt med i regnestykket. Halvtimes underverk Siden 2002 har Kvaløysletta studentbarnehage hatt åpent en halv time lengre hver dag. Hos oss fungerte det rett og slett ikke å ha åpent til halv fem. Studentforeldre slutter ofte forelesningene sine klokken 16.15, og da når de sjelden fram for å hente ungene sine ett kvarter etterpå. Den gang Sandnessundbrua skulle få nytt fortau, gjennomførte vi et prøveprosjekt og holdt barnehagen åpent til fem, forteller styrer Tove Birkelund i Kvaløysletta studentbarnehage. Prøveordningen fungerte godt for både barn, foreldre og ansatte. Vi kunne aldri gått tilbake til gamle åpningstider nå, sier Tove Birkelund. Barnehagen er den eneste studentbarnehagen som i dag har utvida åpningstid. Men her, som i de kommunale barnehagene, skal behovet for å forlenge åpningstida diskuteres. Det har kosta oss lite å holde lenger åpent. Vi har fått ei assistentstilling på 20 prosent for å få vaktplanen til å gå opp, opplyser Birkelund som legger til at de har organisert seg slik at bare ei avdeling har åpent til fem. Der kommer foreldrene og henter de ungene som har behov for å være i barnehagen til stengetid. Kvaløysletta studentbarnehage har 55 barn fordelt på fire avdelinger. 7

AKTUELT Mener Tromsø er dårlig storebror Hele 89 prosent av Nord-Norges toppledere mener Tromsø er en dårlig lagspiller for å skape felles vekst med andre byer i nord. Ord: Hilde Sander Meling Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Intervjuundersøkelsen er foretatt av Krysspress, 60 bedriftsledere i de største bedriftene i Nord-Norge er spurt. Alle bedriftene i undersøkelsen har en årsomsetning på over 50 millioner kroner. Dette svaret er både positivt og negativt. Positivt fordi det viser at bedriftsledere har forventninger til Tromsø som storebror. Negativt fordi mange ikke er fornøyd med rollen Tromsø har i forhold til landsdelen, sier tidligere regional utviklingssjef, Stein Ovesen. Lykkes med samarbeid Vi vet at regionene som lykkes med utvikling og vekst, har et godt samarbeid mellom arenaene kompetanse, næringsliv og politikk, forteller han. Ovesen mener man har mye å gå på for å skape et bedre samarbeid mellom de ulike arenaene i Tromsø. Vi begynner å bli god på samarbeid i vår region, men må drøfte og bli enige om felles, overordnede strategier og mer tydelige roller. Næringslivet kan bli flinkere til å formidle forventninger og behov, det offentlige kan være enda mer aktive tilretteleggere og kompetansemiljøet bør fortsette innsatsen med å næringsrette sine satsinger, sier direktør Grete Kristoffersen i næringsforeningen. Tidligere regional utviklingssjef, Stein Ovesen, oppfordrer til mer samarbeid mellom arenaene kompetanse, næringsliv og politikk både lokalt i Tromsø og i landsdelen. På den måten vil Nord-Norge utvikles og vokse. Tromsø må ta initiativ Hun legger til at næringsforeningen stadig blir kontaktet av byer og miljøer både i nord og sør for å komme og fortelle om samarbeidet de får til i regionen. Dette forteller meg at det begynner å bli synlig at vi gjør mye bra. For å skape utvikling og vekst regionalt, må alle være sine roller og særegne fortrinn bevisst. Det må være lov til å fremheve disse, også for Tromsø. Vi må ha en klar strategi og uttalte forventninger for hva vi ønsker, vi må tørre å by opp til dans og fortelle at vi vil samarbeide med andre aktører og regioner. Vår erfaring er at når vi samarbeider enten det gjelder innenfor ulike satsningsområder eller i konkrete saker blir kaka større og alle opplever økt verdiskaping, forklarer Kristoffersen. Utsatt for misunnelse Det var overraskende mange som syns Tromsø er en dårlig lagspiller. Jeg tror 8

Storebror Tromsø oppleves som en dårlig lagspiller blant topplederne i Nord-Norge. Bare 23 prosent av de spurte syns næringslivet i Tromsø investerer nok for å trekke attraktive aktiviteter til Tromsø og landsdelen. det er flere grunner til det. En av dem er at det er noen få byer i nord som opplever vekst for tiden, mens mange små steder ikke gjør det. Dessuten er nok Tromsø utsatt for en del misunnelse, sier styreleder i Petro Arctic, Arvid Jensen. Han mener Tromsø har mer å gå på for å bedre samarbeidet med andre nordnorske byer. Ved flere anledninger har Jensen opplevd å samarbeide med næringsliv, organisasjoner og det politiske miljøet i Tromsø. Hans personlige erfaring er utelukkende positiv. Ved å samarbeide om felles prosjekter vil vi løfte landsdelen. Det har vært gjort ved flere anledninger og Snøhvit er et eksempel på dette, sier Jensen som mener et slag for felles prosjekter vil føre til at vi får flere nasjonale institusjoner til FAKTA landsdelen og en bedre kommunikasjon og infrastruktur til Nord-Norge. Her er flere svar fra undersøkelsen blant topplederne i Nord- Norge. Mener du at næringslivet i Tromsø får mye gratis i kraft av byens størrelse og vekst? Ja: 74 % Nei: 21 % Vet ikke: 5 % Mener du at de store hjørnesteinsinstitusjonene UNN og UiTø har bidratt til å svekke næringslivets innovasjonsevne og kreativitet? Kanskje/Vet ikke: 29 % Nei: 65 % Ja: 6 % 9

AKTUELT Trenger 3.000 nye arbei Dersom fremtiden blir som historien, trenger Tromsø over 3.000 nye arbeidstakere før 2016. Ord: Hilde Sander Meling Illustrasjon: Skjalg Andreassen Det er allerede knapphet på arbeidskraft til de aller fleste yrkene i Nord-Norge. Tromsø er intet unntak. Med tanke på at det blir flere pensjonister enn nye potensielle arbeidstakere i årene som kommer, er utfordringen stor for næringslivet, sier seniorforsker Frank Olsen ved Norut Samfunnsforskning. Ifølge SSB sine prognoser, vil folketallet i landsdelen stige med 1,2 prosent frem til 2016 mot tre prosent for landet som helhet. Aldersgruppen 16 til 74 vil øke med 16.700 personer i samme periode. Noe som skaper liten vekst i arbeidsstyrken. Våre beregninger viser at Tromsø vil ha behov for 3.239 nye arbeidstakere om 10 år. Selv om dette er en prognose basert på utviklingen de fem siste årene, tror jeg det gir en god pekepinn på utviklingstrenden, sier Frank Olsen. Knapphet på tjenesteyting Ifølge Frank Olsen vil Tromsø ha et mye større behov for høykompetanse enn andre nordnorske kommuner. Denne arbeidskraften er mer mobil enn andre arbeidstakere. Dermed er det lettere å rekruttere, men også lettere å miste denne typen arbeidskraft. I Tromsøområdet vil det være størst behov for arbeidskraft i privat tjeneste og offentlig administrasjon. Vi tror det spesielt vil bli behov for folk innen såkalt kunnskapsintensive forretningsmessig tjenesteyting. Det vil 10

dstakere si de som yter profesjonelle tjenester og utviklingsbistand, tekniske tjenester og utviklingsbistand og operative tjenester og utviklingsbistand, forteller Olsen. Dette vil være jurister, revisorer, regnskapsførere, arkitekter, rådgivende ingeniører, konsulenter innen byggeteknikk, reklamekonsulenter, reinholdere og kontormedarbeidere. Tre løsninger Hvordan arbeidsmarkedet blir i fremtiden, er forutsigbart i forhold til befolkningsmengden, men det som er konjunkturstyrt er vanskelig å spå noe om. Det vi kan gjøre noe med for å ha nok folk i arbeid, er å sørge for at syke og uføre kommer seg fortere i jobb, få eldre til å stå lenger i jobb, vi kan trekke til oss arbeidskraft både fra inn- og utland og sist men ikke minst kan vi få de unge i landsdelen til å bli her, påpeker Frank Olsen. Han legger til at 12 prosent av de som utdannes ved høyskoler og universitet er fra Nord-Norge. Denne andelen er høyere enn forventet i forhold til folketallet. Derfor er det gode muligheter for arbeidskraft ved å få de unge til å bli i landsdelen, mener Olsen. Men selv om flere i Nord-Norge enn forventet tar utdannelse, er det få som velger naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag. Fortsetter trenden, vil det få konsekvenser. Derfor bør man også klare å gjøre noe med fordelingen på studieretningene som velges, sier Frank Olsen. 11

AKTUELT Tromsøs kulturelle nøtt Mens Kulturhuset tar jobben med å slippe til artister ingen har hørt om før som nesten ingen vil høre på, selger Rica Ishavshotell kultur i stadig flere innpakninger med stadig større suksess. Ord: Roy-Morten Østerbøl og Oddny J. Johnsen Bilder: Rune Stoltz Bertinussen Den 23 år gamle kulturinstitusjonen ved Stortorget ventes å bli en av høstens virkelig hete kampsaker. Snart to år etter at Hålogaland Teater (HT) flyttet inn i egne lokaler, strever KulturHuset fortsatt med å finne sin nye identitet og enda mer med å få nok kroner i kassa. Til sammen har tapet av HT som leietaker ført til tre-fire millioner mindre i inntekter for 2006, i forhold til 2002. På grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen har kommunestyret pålagt KulturHusets styre å komme med en utredning om husets framtid. Prosessen med denne evalueringen har nylig startet, og skal etter planen være ferdig innen 1. juni. KulturHotell Hotelldirektør Ulf Johansen har gjort suksess med å lage kulturhotell nede på kaikanten. Rica Ishavshotels gjester fristes med alt fra rock n rollaften inne i parkeringstunnelen til revyer og nå Humorfestival. Hotellet har inngått samarbeid med de fleste leverandører av kultur og opplevelser i byen, i tillegg til at de lager egne events. Hva har gått galt med KulturHuset? De har vært flinke til å omstille seg, men ikke fått til å drive med overskudd. Vi har vår egen nisje på dette markedet, og er glad for det tilbudet som Kultur- Huset gir til Tromsø. For oss er ikke KulturHuset en konkurrent, blant annet har vi en billettautomat hos oss hvor folk kan kjøpe billetter til KulturHuset, HT og Fokus Kino, kommenterer Ulf Johansen. Hva bør gjøres for å få KulturHuset til å gå bedre? Jeg tror KulturHuset jobber riktig på mange måter, men det kan være forutsetninger som gjør det vanskelig å få budsjettet til å gå i pluss. Jeg håper de lykkes bedre fremover. Byen har virkelig bruk for KulturHuset. Hvor mye bør kommunen bidra med? Det er viktig at det offentlige er med og bidrar til at driften går rundt. Kommunen bør finne en best mulig økonomisk modell for KulturHuset, sånn at de ikke sliter med underskudd hvert år. FAKTA KulturHuset: Byggeår: 1981-1984 Areal: 6000m2 Aktiviteter: Konserter, teater, revyer, film, konferanser, møter og øving Antall ansatte: 15 Scener: Storsalen (648 sittende/1250 stående), Verkstedet (Ca. 200-250 sittende/600 stående), Lillescenen (170 sittende/inntil 300 stående) og Teaterloftet (100-150) Samlet kapasitet: Cirka 2250 besøkende Kafedrift: Utleid til Kafé Sånn Underskudd (Netto driftsresultat): 2005: 1,2 millioner, 2006: 530.000,- Omsetning: Cirka 17 millioner Tilskudd fra kommunen: 6,7 millioner Må bli bedre Den innovative utfordringen KulturHuset nå har fått er kulturhusleder Nora Kiil glad for. Jeg håper folk kommer med flest mulig innspill. Vi sitter uansett på en verdi som antageligvis må synliggjøres bedre, innrømmer Kiil. I Norges cirka 100 kulturhus er variasjonen stor i forhold til størrelse og hva de tilbyr. En inntektskilde er utleie av lokaler til ulike formål. Men konkurransen er stor når det gjelder konserter, kurs, møter og konferanser. Vi opererer i et meget profesjonelt marked. Kravene til formidlingsbiten er høye. Jo høyere kvalitetskrav, desto høyere blir kostnadene. Og vi har en utfordring med at færre aktører vil leie seg 12

Daglig leder ved KulturHuset Nora Kiil. inn på huset. De fleste selger seg inn, og forlanger ofte store prosentandeler hvis det blir suksess. Dette gir mer økonomisk ansvar og risiko på KulturHuset. Største publikumssuksess etter HT? I 2006 hadde vi to fulle hus med Madrugada. Under Bylarm, Insomniafestivalen, og Filmfestivalen har huset vist seg som et fantastisk festivalhus. Hva har egentlig ikke gått bra? Noe taper vi litt på, men hvis vi skal kunne tilby et bredt tilbud, så må vi gi og ta. Ta for eksempel Ny Musikk Hålogaland, som er veldig smalt. Vi tjener ikke penger på deres arrangementer, men vi syns faktisk det er viktig å formidle ny musikk, og kunne tilby et variert tilbud til publikum. Poenget med KulturHuset er å speile kommunens kulturelle allsidighet, samtidig som vi er en ressurs for byens innbyggere og private næringsliv. Fleksible Er dere for dyre? Vi har fått et rykte på oss for å være veldig dyre. Men svært få som uttaler dette har kommet til oss og spurt konkret om priser. Vi er meget fleksible i forhold til det lokale kulturliv. Storsalen koster naturligvis, men vi tar hensyn til våre samarbeidspartnere. Kiil tror et grep for fremtiden kan være å få nye samarbeidspartnere inn i huset. For eksempel Tvibit, symfoniorkesteret eller Driv. Det som har forundret oss er at det virker som om «alle» i Tromsø ønsker seg et eget hus. Vi har prøvd å påpeke at vi kanskje heller bør utnytte bedre de husene vi allerede har i kommunen. Det er også viktig å ha i mente at KulturHuset ikke er det samme i dag som det var for tjue år siden. KulturHuset er ikke bare for såkalt «finkultur». Dessverre eksisterer det ennå mange seigliva myter om Kultur- Huset. Forhåpentligvis har vi snart tatt knekken på de fleste av disse, sier Kiil. Det er vanskelig å fylle setene på KulturHuset etter at HT fikk eget hus og Rica Ishavshotel satser sterkt på kulturformidling. 13

TEMA: Nisjebutikkene 14

Ren og skjær inspirasjon 16 bedrifter i Tromsø har reist ut i verden for å komme tilbake med rykende fersk inspirasjon. Helmersen Delikatesser og de mange andre nisjebutikkene i sentrum av Tromsø, lever av å gi byen det lille ekstra. Ord: Renate Alsén Øvergård og Lene Lundberg Bilder: Rune Stoltz Bertinussen»» 15

TEMA: Nisjebutikkene ««Sære sentrumss Mangfold og særegne ting. Det er svaret folk flest gir når man spør om hvorfor de uavhengige nisjebutikkene er viktige. Og mangfold og særegenhet er også det turistene er på jakt etter. Går du ned Oxford Street i London støter du tilslutt på en Hennes & Mauritz butikk. Men det er andre typer butikker som gjør byen spennende, både for turister og fastboende. Det samme gjelder utelivet. McDonald s finner du over hele verden, men det er bare i Tromsø du finner et Emmas Drømmekjøkken, sier Nils Opsahl, direktør i Nordic Management. Svein Erik Setermo, daglig leder ved Destinasjon Tromsø, betegner nisjebutikker som ekstra krydder. Dette krydderet må finnes i en urban by. Det er ikke alene disse som trekker folk, men koblet opp mot natur gir det et forsterket inntrykk av noe ekte, sier Setermo. Turistene etterspør butikker som kan gi dem noe man ikke får andre steder, noe nordnorsk. Vi får gode tilbakemeldinger på steder som Glasshytta Blåst. Samtidig må jo innbyggerne ha tilgang til kjeder, sier han. Politisk tema Nylig lanserte miljøvernminister Helen Bjørnøy handel og sentrumsutvikling som tema for Bymiljøprisen 2007. En pris som omhandler et bypolitisk tema og deles ut hvert år. Må tørre å tape Man må tørre å risikere å tape pengene. Hvis ikke bør man putte dem i banken istedenfor å åpne butikk, mener Ken-Birger Johnsen i Gatelangs. Man må vite om butikken for å komme hit, men da får jeg inn de menneskene som er ute etter dette konseptet. Da jeg bestemte meg for å starte opp, lette jeg etter et lokale som var bortgjemt, men tilgjengelig. Husleia er nemlig det som tar drepen på de fleste nyoppstartede bedrifter innen ett år, sier daglig leder ved Gatelangs, Ken-Birger Johnsen. I sørbyen selger han kule sko, t-skjorter og accessoirer. Her baserer han seg på verdensomspennende merker som ikke finnes i byen fra før. Johnsen har vært lenge i skobransjen, og så behovet. Men drømmen om å bli sin egen sjef har ikke vært noen dans på roser. For å få råd til å starte opp for et år siden, solgte han både hus og bil. Nå har han fått seg hus igjen, og et «framkomstmiddel», som han betegner det. Men glem rikdom, gull og grønne skoger. Slik er det bare ikke. Johnsen mener byen har forandret seg de senere år. Kjedene rår ikke i bybildet like mye som før. Det finnes flere nisjebutikker. Da jeg kom til Tromsø skjønte jeg ikke hvorfor det ble kalt Nordens Paris. I dag er det en bedre by både med kule uteplasser og nisjebutikker, sier finnmarkingen. Ken-Birger Johnsen driver Gatelangs sør i byen. 16

katter Store kjøpesentra utenfor byene svekker levende sentrum i byer og tettsteder, mener ministeren, som lanserte årets tema på Landskonferansen for stedsutvikling. Også Miljøverndepartementet er opptatt av at kjøpesenteretableringer kan svekke lokal kapitaldannelse som ofte er grunnlag for verdiskapning og ny næringsutvikling. Politikken bak kjøpesenterstoppen ligger fast. Gjennom årets Bymiljøpris ønsker jeg å sette søkelys på lokalisering av handelen, som er et viktig tema i mange norske kommuner, sier Bjørnøy i en pressemelding. Kontinentalisering Sentrene har en viktig misjon, men det ville aldri vært en by uten et sentrum. Og det ville aldri vært handelssentra hvis man ikke hadde en by å legge de rundt. Å ha en gågate er det viktigste for å ha en levende by. Det har noe med roen og atmosfæren det gir oss som bor her, mener Nils Opsahl. Han tror vi ser begynnelsen av en kontinentalisering. At det vil komme flere nisjebutikker og spesialforretninger med årene. Folk reiser mer, og ser hvordan det gjøres andre steder. I Sør-Europa ligger spesialforretningene side om side. Man kjøper brødet hos bakeren, kjøttet hos slakteren som ligger ved siden av, og dagens fangst fra fiskeren. Steike Godt og Helmersen er gode eksempler på slike steder her i byen. Opsahl mener det er blitt mer bevisstgjøring på kvalitet de senere årene, som et resultat av at folk har fått bedre råd. Vi er veldig bevisste på å ikke betale mer enn nødvendig for vaskepulver og annet grunnsortiment, og tar gjerne dagligvarehandelen på Rema. Men kjøttet og fisken handler vi gjerne andre steder. Vi er villig til å betale mer enn før for en vare med god kvalitet. Selv finner Opsahl det han trenger av spesialforretninger i byen, men mener byen ennå har mer å gå på.»» Vilde Ekrem ved familiebedriften Hampen. Inni Hampen I et rødt, gammelt bygg i Søndre Tollbodgate finner man et av byens nyeste tilskudd når det gjelder nisjebutikker. Butikken «Hampen» åpnet i august i fjor, og så langt har det gått bra å selge klær av hamp, økologisk bomull, bambus og soya til tromsøværinger. Det fantes ikke noe slikt i Tromsø, så vi tenkte det var marked for det. Andre steder er slike butikker «in». Folk er blitt veldig miljøbevisste, sier Vilde Ekrem. Hampen er en familiebedrift. De var uten jobb, og ville prøve noe nytt. Man må tørre å satse litt, og så var vi veldig heldig med husleia. Det hadde ikke gått med en slik butikk midt i Storgata, og de leieprisene som er der, tror hun. Men hun har tro på at det etter hvert vil komme flere nisjebutikker i byen. Nisjebutikker er veldig in for tiden. Man vil ha noe som ikke alle andre har, sier Ekrem. 17

TEMA: Nisjebutikkene»» Det er et tankekors at det er like stor detaljhandel på Finnsnes som i Tromsø, og enda større på Sortland, sier han. Nisje versus kjede Rasjonalisering og stordriftsfordeler representerer makt, men Eirik Arnesen, banksjef for bedriftsmarkedet Troms i Sparebank1 Nord-Norge mener småkremmerne likevel har mye å stille opp med. Han mener liten og stor faktisk kan ete ved samme bord. På 50-tallet var det mer enn 50 uavhengige matvarebutikker i sentrum av Tromsø. Etter en lang periode med mye kjededannelse og franchise ser vi at vi nå får flere nisjebedrifter, sier Arnesen. I USA regner en med at over 50 prosent av all varehandel skjer gjennom franchisesystemer. I Norge estimerer vi andelen til cirka 15-20 prosent, basert på en undersøkelse fra 2004. Men Arnesen tror forretninger som Helmersens delikatesser signaliserer en ny trend. I tillegg er det positivt med franchisetakere som Slettvoll og KA International. Disse bedriftene har en del ting som de store nasjonale kjedene ikke har. De er mer nisjeorienterte og har generelt sett et høyere prisnivå. Slike forretninger er helt klart viktige både for Tromsø som handelssenter i regionen og for Tromsø som turistby. Mer å hente Han tror handelsstanden har mye mer å gå på i forhold til nisjesegmentet. Spesielt er det nok mer å hente innenfor lokal mat, både kjøtt og fisk. For eksempel snakker ulike aktører nå om å få til et fisketorg i sentrum, og får de til det blir det fantastisk. Det ville bli en attraksjon både for fastboende og turister. I tillegg har lokale bedrifter muligheten til å lage sine egne franchiser, noe de i liten grad har forsøkt fram til nå. Stort sett all kjededrift her i nord har utgangspunkt i Oslo eller Trondheim. Men lokale aktører kan selv være med på å legge føringer for hva slags forretninger og konsepter vi får, sier Arnesen. Jan-Erik Stensgård er innehaver og eneste ansatte på Septentria. Selger hobbyen sin Jan-Erik Stensgård føler at han driver en kulturinstitusjon framfor en butikk. Han er innehaver og eneste ansatte ved Septentria Antikvariat. Her selger han gamle bøker. Ikke bare antikvariske, men også nyere som for lengst er ute av systemet i bokhandlene. Stensgård sitter her og slapper av, som han betegner det, og ekspederer kunder som er på jakt etter noe helt spesielt. Det være seg polarbøker, oppskrift på lapskaus på engelsk, eller bøker om pottemakeri. Det er jo ikke sikkert jeg har det, men her kan man i alle fall finne bøker man ikke finner andre steder, sier han. Kundene er gjerne tilreisende fra distriktene. Og ofte sørfra. Der er de mer vant til slike butikker som dette. Et antikvariat er nok litt uvanlig i Nord-Norge, men i landsdelen er nok Tromsø et av de bedre stedene å drive i. Stensgård tenkte det var behov for en slik bokhandel da han startet opp i 1999. Men noen markedsanalyse tok han ikke. Han bare begynte. Jeg har samlet mye selv, men var vel mer interessert i samling enn lesing. Dermed åpnet jeg heller butikk, med alle bøkene mine, forteller han. 18

Lever av stamkundene Bortgjemt i en bakgård ligger butikken de fleste tromsøværinger likevel kjenner til: Tromsø Bruktbokhandel. En slik butikk driver man ikke for å bli millionær, men for å for å bestemme selv og selge ting man bryr seg om, sier daglig leder Tom Aronsen. Han selger brukte bøker og et mangfold av all verdens tegneserier. Både på norsk og engelsk. Det er få som bare dropper innom. Når folk kommer hit vet de hva de vil ha. Det er stamkundene vi lever av. Men vi merket at salget tok seg opp etter at Nerstranda kom, sier Aronsen. Livet bak disken er drømmejobben. En jobb han aldri gruer seg til. En av grunnene er at han får være med på å forme butikken og bestemme varebeholdningen selv. Det er en kjede vi kunne valgt å gå Tom Aronsen, daglig leder ved Tromsø Bruktbokhandel. inn i, men det hadde ført til for mange omrokkeringer. Butikken teller cirka to årsverk. I tillegg til Aronsen og eieren av forretningen, er det også ansatt en ekstrahjelp. Tromsø er tjent med å ha unike butikker. Det gir et signal om et mangfold av mennesker, sier Aronsen Samarbeider med kjede Steike Godt går inn i et samarbeid med Bakehuset-kjeden for å få flere distribusjonskanaler. Samarbeidet betyr ikke at bedriften legger om driften. Man blir fortsatt å finne brød og andre godsaker her, stekt i vedfyrt ovn, slik det har vært gjort siden starten i 2003. Avtalen betyr at vi kan få andre distribusjonskanaler. Butikken vår ligger avsides til. Trenden er at folk drar til kjøpesentrene, og handler der. Dermed blir vi et helgebakeri, når folk virkelig skal kose seg, sier daglig leder og eier, Helene Karde. Hun tror likevel folks ønsker om nisjebutikker kommer til å bli sterkere. Folk ønsker noe annerledes. Noe unikt og med kvalitet. Helene Karde, daglig leder, ved bakeriet Steike Godt. Bare to andre bakerier i Norge baker kommersielt i vedfyrt ovn. Ideen fikk vi for lenge siden. Vi tenkte at Tromsø trengte et håndverksbakeri. Og når dette huset dukket opp, satte vi i gang. Men det er hardt arbeid. Dagene går med til jobb. Men jeg er stolt over å ha realisert drømmen. I tillegg har vi skapt flere arbeidsplasser, vi har klart å ta vare på disse gamle husene, og vist at det går an å skape noe her, sier Karde som også var med på å bygge opp Aune-gården. Steike Godt hadde en omsetning i overkant av 3,5 millioner kroner i 2005, med overskudd på 400.000 kroner. For 2006 ligger de foreløpige tallene på cirka 3,9 millioner kroner med ett overskudd på 500.000 kroner.»» 19

TEMA: Nisjebutikkene Reis & Ryk reis ut og få inspirasjon, kom hjem med ønsker og ideer til utvikling i din egen bedrift eller organisasjon. Konseptet ble startet i 1997 av Apriori AS på Andenes og har siden sendt ut over 90 ledere og arbeidstakere fra nordnorsk næringsliv, og fra en rekke bransjer. Konseptet gir muligheten til utplassering ved en selvvalgt bedrift i Europa og har et nettverk av partnere i 14 europeiske land som kan bidra til å lage gode praksisopphold for norske bedrifter. Fra Tromsø har disse deltatt i høst og vinter ved siden av de fire vi har intervjuet: Ida Elveland fra Albertine AS hospiterte hos Designerfirmaet Bitte Kay Rand i Danmark. Rita Nordahl fra Det Lille Ekstra hospiterte hos Clement Josceleyne utenfor London. Bjørnar Mikkelsen fra Mydland Vilt og Delikatesser hospiterte hos Erik Christensen og Søn AS og Slagteren Kultorget i Danmark. Tone Mack fra Lille Blomst hospiterte hos blomsterbutikken Peter Stokman i Nederland. Oda Kvaal-Tanguay fra Destinasjon Tromsø hospiterte hos turistinformasjonen Edinburgh & Lothian i Skottland. Trine Marita Kristiansen og Ken Inge Hoel fra Tromsø Asvo hospiterte hos Gureak i Spania og Kaarisilta i Finland. Roald Skogvik fra Optikk Spesialbutikken i Nord hospiterte hos optiker Wilfred Birk i Tyskland. Renate Porsanger fra Klipperiet AS hospiterte hos frisørskolen Vidal Sasson i London. Nina Soleng og Paul Bardal fra Krysspress AS hospiterte hos publiseringsbyrået Redactive Media Group i London. Inn i sjokoladefabrikken Sweetheart selger sjokolade fra Lily O Brien s i Irland. Gjennom «Reis og Ryk» la Helle Hansen derfor turen til denne sjokoladefabrikken. Knyttet kontakter For Lise Johnsen ved Bess Retro åpnet «Reis og Ryk»-prosjektet for nye kontakter, som hun kan kjøpe varer fra. I butikken selges second-hand fra hovedsakelig 50-60-70-tallet. Lise er avhengig av å pleie kontakter over hele Europa for å få inn skikkelige godbiter. Og må dermed reise en del. Vertsbedriften sin fant hun i Birmingham; en designer som driver second-handbutikk. Det er litt hemmeligholdelse i disse kretsene når det gjelder gode adresser. Men gjennom min vertinne fikk jeg knyttet nye kontakter. Jeg fant blant annet en i Dublin. Der hadde de et stort lager med masse flotte varer, hvor jeg kan handle inn i store kvanta. Markeder er for dyrt. Her har de også en internettjeneste slik at jeg I byen Newbridge i Irland ligger sjokoladefabrikken Lily O Brien, som forsyner mange tromsøværinger med deilige, søte fristelser. Helle Hansen fra Sweetheart har hospitert her, sammen med Hilde Sandeggen fra Taras. Begge er imponert over håndverket til sjokoladestøperne. Alt er laget for hånd. Fra sjokoladen som de støper, til eskene som de sitter og bretter. Jeg har også fått et innblikk i hvor mye arbeid som ligger bak, og hvor lite som skal til for at det blir feilskjæringer, forteller Helle. Jentene ble med en gang satt i hardt arbeid. Det var lange og tøffe dager. Vi pakket konfektesker og banket nedkjølte sjokoladebiter ut av formene til vi var helt ødelagte i armene. Det var samme arbeidsstilling gjennom hele dagen. De ansatte må jo få slitasjeskader, men det var ingen bønn. Du kan si vi også lærte hvor bra vi egentlig har det her, sier Hilde. Hjemme igjen synes kundene det er spennende å høre historiene bak sjokoladen, og Helle merker at salget av akkurat dette merket er gått opp etter at hun kom tilbake. 20